hits

november 2017

Takk for nå!

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset
Foto: Siri Granheim

Jeg tror egentlig ikke det har gått opp for meg at det er 1.desember i morgen. Denne høsten har gått så fort, og det har skjedd så mye. Det kjennes nesten ut som at jeg ikke helt har klart å holde følge med alt som har skjedd, samtidig som det på mange måter kjennes bra ut at høsten er over nå. Det er ingen hemmelighet at det har vært en tøff høst på veldig mange måter, samtidig så har det vært en innholdsrik, lærerik og nyttig høst. For ikke å snakke om bra! Og fin. 

For til tross for at denne høsten kanskje ikke har spilt helt på lag har den vært fin, det har også vært oppturer og jeg har lært enormt mye. Jeg har lært enormt mye om livet, og jeg har lært mye om meg selv. Jeg har måtte dra meg opp fra gjørma en par ganger mer enn ønsket og jeg har måtte være en god del tøffere enn det jeg egentlig har trodd at jeg skulle klare. 

For til tross for at jeg har blitt overfalt denne høsten, så har jeg klart å stå på beina, fortsette og ikke latt meg knekke, mye takket bra mennesker rundt meg.

For til tross for at jeg har blitt drapstruet denne høsten, så har jeg ikke latt meg skremme og jeg har fortsatt uten å nøle (nesten).

For til tross for at jeg har fått et ufrivillig nakenbilde spredd, så har jeg bitt tenna sammen og tatt kampen. 

Hvert fall så godt som jeg har klart. For jeg kjenner også på en enorm takknemlighet ovenfor alle som har, og fortsatt står sammen med meg, heier og er der når det trengs. 

Og ironisk nok så har jeg egentlig ikke hatt en dag borte fra bloggen, livet og hverdagen, kun fordi det har vært viktig for meg og fortsette som aldri før - Og vise hva jeg faktisk er laget av og at jeg ikke lar meg skremme. 

Det har vært fler tårer enn ønsket, flere slag i fjeset enn tenkelig og flere våkne netter enn det som er bra, men det har også vært latter, varme klemmer og fine stunder. Og, det er vel egentlig det som betyr mest, sånn når alt kommer til alt! 

Jeg kjenner hvert fall at jeg er veldig klar for desember, forhåpentligvis litt lavere skuldre og jula. Det skal faktisk bli skikkelig godt!

Tusen takk høsten, selv om du tidvis har vært en dritt.

// Marty

Nå er det nok av #MeToo

Den siste tiden har det bugnet av historier og fortellinger om kvinner som har blitt utsatt for overgrep og seksuell trakassering. Alt startet da overgrepsavsløringene mot Hollywoodprodusent Harvey Weinstein kom. Etter det har kvinner verden over stått frem og fortalt sin historie. Her hjemme har skuespillere stått frem, musikere har stått frem, kjendiser har stått frem, nedgravdehistorier har kommet frem i lyset og vi har diskutert seksuell trakassering opp og ned. 

Men når er det egentlig nok? 

Flere går nå ut og sier at det er nok av #Metoo. Det lages festlige historier fra menn som latterliggjør hele kampanjen, damer fleiper på Facebook med at de fikk klem av en mannlig kollega i dag og at hun føler seg seksuelt trakassert og kjente profiler tuller med alt alvoret. 

Og mange ber oss kvinner skjerpe oss. 

For ja, det er nok nå. Det er så veldig nok. 

Det er nok av mørke historier som kommer frem i lyset. Det er nok av overgrep og det er nok av seksuell trakassering. Men ikke i den form av at vi skal slutte å snakke om det. Det er nok av at det eksisterer så mange historier. At folk er med på å lage sånne historier. 

Det er nemlig nok av overgrep og seksuell trakassering. 

Og vi kan ikke slutte å snakke om dette før folk slutter å ta andre på rumpa under skjørtene, før andre slutter å voldta eller før andre slutter å mene at de har rett til å seksuelt trakassere. 

Først da er det nok.

Jeg har nemlig sett meg lei av hele kampanjen selv, men det er ikke fordi jeg føler et behov for å forsvare meg selv, kjæresten min eller kompisene mine. Fordi denne kampanjen er ikke et hat mot menn, det er et opprop mot noe som overhode ikke er greit. Jeg har sett meg lei på kampanjen fordi jeg får vondt i magen hver gang jeg leser en ny historie, men, det betyr ikke at jeg ikke tåler det. 

28.november skrev Joacim Lund i Aftenposten at "Skal svinepelsenes holdninger endres, hjelper det fint lite å fremstille alle menn som overgripere." Men alle menn blir ikke fremstilt som overgripere. Menn velger helt selv om de er det eller ikke, og jeg syntes ikke at det er annet enn stusselig at menn er nødt til å forsvare menn i noe som er så alvorlig. For ja, i denne kampanjen har det handlet om hva menn har gjort mot kvinner, men ingen har sagt at menn ikke får være med. 

#MeToo er ikke over før mannfolka klarer å holde fingra fra fatet. #MeToo er ikke over før vi slutter å latterliggjøre historier i kommentarfeltene. #MeToo er ikke over før kvinnene selv mener at det er nok. 

De som latterliggjør dette kan umulig ha en datter, en søster, en kone, en mor, en bestemor, en tante eller en venninne. For latterliggjør man det da hvis datteren din kommer hjem og forteller at hun har blitt voldtatt eller hvis kona di forteller at hun fikk spørsmål om hun skulle knulles blid på jobben? 
Er det også morsomt? 

Dette er ingen kamp mot menn. Det er en kamp mot overgripere. 

Og #Metoo er langt i fra over. Dessverre. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

10 ting jeg er lei av å høre når jeg ikke drikker

Jeg er hun som ikke drikker på julebordet, hun som ofte er tilgjengelig til å kjøre i helgene og hun som aldri er fyllesyk. 

Samtidig drar jeg som regel alltid på fest når jeg er invitert og i andre sammenkomster. Men er det en ting jeg er lei av, så er det å forsvare hvorfor jeg ikke drikker alkohol. Fordi det for mange oppleves som den største selvfølgen at man skal gjøre det. 

For jeg har blitt lei av å bortforklare meg, og late som jeg drikker med en glass vann, med sitron i hånda. 

Men jeg er enda leiere av at folk kaster seg over meg og spør:

1. Er du kristen? Nei, det er overhode ingen religiøs overbevisning som gjør at jeg ikke takker ja til den ølen du presser opp i fjeset på meg. 

2. Er du allergisk mot alkohol? Nei, jeg får ingen annen reaksjon når jeg drikker alkohol enn at jeg begynner å synge, får vondt i hodet og får en rimelig dårlig morgendag. Og nei, at du har en allergi-pille i veska hjelper ingen verdens ting, og jeg tar ikke en slurk av glasset ditt på grunn av det. 

3. Men, hva gjør du når alle andre drikker alkohol? Nei, da sitter jeg på en stol i et hjørne og sutrer for meg selv. For det er nemlig umulig å ha det gøy, uten alkohol... Hva gjør jeg egentlig på fest når jeg er edru? 

4. Litt kan vel ikke skade! Nei, det kan vel kanskje ikke det, men skal jeg drikke av den grunn? Selv om jeg ikke har lyst? 

5. Du er gravid du! Nei. Nei. Nei. Nei.

6. Da kan kanskje du hjelpe til å rydde opp her etterpå da? Ja, for siden jeg er edru kan jeg jo tilby meg å være vaskekjerring! Jeg kan gjerne hjelpe til, men det er ingen selvfølge at jeg skal passe på eller rydde opp, fordi de andre menneskene som er tilstede ikke klarer å passe på seg selv. 

7. Kan ikke du kjøre oss hjem da, siden du ikke drikker? Joda, det er en mulighet, men det er ingen selvfølge at jeg kan gjøre det - Fordi jeg ikke drikker alkohol. 

8. Er du syk? Nei, men jeg er sykt lei av at folk tror det.

9. Det er så kjedelig med folk som ikke drikker alkohol, ta bare litt da! Jeg behøver ikke å drikke på meg selvtillit og kan gjerne danse natten lang uten alkohol, jeg kan til og med prate, synge karaoke og flørte! Og, hvorfor skal jeg ta bare litt? For å tilfredstille deg? 

10. Stakkars deg, det må suge å være edru. Det er jo mitt valg, så nei, det suger ikke. Langt ifra! 

Det er ikke alle som vil drikke under festlighetene som kommer den neste måneden, og la de være i fred. Det er ikke historisk at noen velger burs, fremfor vin. Og tenk, hvis jeg som edru hadde stilt deg motspørsmål til hvorfor du faktisk velger å drikke alkohol. Det viktigste i juleselskapet, på julebordet, på nyttårsaften eller på middagen med venner, er faktisk ikke alkoholen.

Og drikk gjerne, men la meg få slippe. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Trenger du julegavetips?

Annonse

Hei folkens! I dag tenkte jeg at jeg skulle tipse dere om en av de perfekte gavene du kan gi til hele familien i julegave! Decrusto er en hudpleieserie alle blir glad i, og den passer utmerket til både kvinner og til menn. 

Jeg tenkte jeg skulle tipse dere om fire forskjellige produkter som gjør godt for huden din eller til en du er glad i! 

Kort om Decrusto: Decrusto er en selvstendig, norsk nettbutikk. Teamet til Decrusto består av mennesker som har god erfaring innen helse og velværeprodukter. De har valgt å spesialisere seg på noen unike produkter, og jeg er så heldig å få presentere de for dere og ikke minst tipse dere om noen produkter jeg selv liker veldig godt!

Alle produktene til Decrusto er veganske og inneholder ikke parabener. De er heller ikke testet på dyr, verken ingrediensene eller produktene! Noe som er ekstra fint. 

Jeg har oppsummert produktene i rekkefølge i forhold til hvordan man kan velge å bruke de, men du kan også bruke de om hverandre og alt ettersom hva du behøver og liker selv: 

Tips 1: Første steg er Clear Spot Micellar Cleansing Foam! Dette er et skånsomt og delikat renseskum som løser opp forurensing, urenheter og overflødige oljer i ansiktet, samtidig som det løser opp sminken din! Noe av det som er fint med dette produktet er at det er et dyptrengjørende renseskum og toner i ett! Når man har brukt produktet etterlater det huden ren og klar og det er også bra for porene i fjeset da det har en sammentrekkende effekt på disse. Jeg har fått C til å bruke det flere ganger, og han er like fornøyd hver eneste gang, så dette renseskummet fungerer like godt for menn som det gjør for kvinner:) 

Slik påfører du produktet: Clear Spot Micellar Cleansing Foam masseres inn i ansiktet og området rundt, blant annet halsen. Rens huden nøye og skyll deretter godt av med lunket vann. 

Micellar kan forklares som skummets evne til å feste til seg skitt og smuss, akkurat som en magnet! Noen av de viktige ingrediensene i produktet er blant annet kokosnøtt olje, Allantion og Phantenol. Kokosnøttoljen har mykgjørende og pleiende egenskaper, mens de to andre er kraftige og aktive ingredienser som renser og mykgjør huden din. Produktet er mildt og fungerer for alle hudtyper! 

Et hot tips: Det funker veldig godt som sminkefjerner! Du kan få tak i produktet til deg selv, skrive den opp på ønske lista eller kjøpe til noen du er glad i HER. Jeg har denne stående i dusjen, for da blir det en fast del av dusjrutinene mine! 

Tips 2: Steg nummer to er Beauty Ghost! Denne masken inneholder blant annet Stabilisert Oxygen og Beta Glukaner (som jeg selv måtte google, hehe). Disse ingrediensene holder cellefornyelsen og immunforsvaret til huden optimalt, noe som bidrar til å gi huden et ungt og fresht resultat. Masken har en rekke kraftige, og ikke minst aktive ingredienser som virker oppstrammende og fuktighetsgivende. Denne er genial å bruke når huden er sliten og trøtt, eller før man skal noe spesielt! Den gir nemlig resultater med en gang, i form av at den strammer opp huden og gir deg mer glød. 

Slik påfører du produktet: Rist godt før du bruker den i ca. 30 sekunder. Klem ut en sjenerøs menge av produktet og maser et jevnt lag av masken i hele ansiktet! Grunnen til at du skal massere er at det bidrar til at masken trekker dypere inn i porene. Forsøk å unngå og få masken i håret og på øyenbrynene og la masken virke i 25-30 minutter til den er helt tørr. Når den er helt tørr drar du masken forsiktig av, og hvis det skulle være igjen noe rester skyller du disse av med litt lunket vann. 

Et hot tips: Husk at masken skal være hvit, og ikke gjennomsiktig! Bruk denne en gang i uken for et optimalt resultat. Du kan få tak i produktet HER

Tips 3: Tips nummer tre er The Original Black Peel Off Mask! Er jeg den eneste som kan irritere meg over de sorte prikkene som kan komme på nesa? Denne gjør hvert fall underverker mot det. Denne masken fjerner hudormer og urenheter. Den binder seg effektivt til tette porer, døde hudceller og andre urenheter som forsiktig trekkes opp fra hudens overflate. Masken forebygger kviser og urenheter og den fjerner overflødige oljer i fjeset. Det viktigste er vel at masken er med på å forebygge kviser og urenheter i tillegg til at den fjerner overflødige oljer. 

Slik påfører du produktet: Dette produktet skal også ristes ca. 30 sekunder før bruk. Påfør et jevnt lag i t-sonen (sånn som meg på bildet). Unngå også her å få produktet i hårfestet og øyenbryn, men også øynene. La masken virke i 25-30 minutter til den er helt tørr. Deretter drar du den forsiktig av, og skylder av eventuelle rester i fjeset med lunket vann. 

Et hot tips: Det anbefales å bruke masken 1-2 ganger i uken for å oppnå et optimalt og varig resultat! Få tak i masken HER

Tips 4: Det siste produktet er Liposome Facial Cream som er en fuktighetsgivende ansiktskrem med dypt virkende ingredienser. Denne ansiktskremen bevarer en glatt og frisk hud, samtidig som den beskytter fine linjer, og til de som vil vente bittelitt til med å få rynker. Masken virker nærende og gjenoppbyggende, mye på grunn av betaglukaner og stabilisert oxygen som forsterker effekten av maskene. Disse to ingrediensene bidrar til å styrke hudens immunforsvar og gir en optimal og langtidsvirkende effekt på hudens fuktighet, spenst og elastisitet.

Flott, hæ?

Når du bruker denne vil huden både se og føles friskere og glattere ut!

Slik påfører du produktet: Kremen påføres som en vanlig krem, og påføres et rent ansikt morgen og kveld, men også når det er et behov for litt ekstra velvære. 

Et hot tips: Husk å bruke denne hver dag for et optimalt resultat, og husk at denne heller ikke inneholder parabener eller at den er testet på dyr! Kjøp den til deg selv eller noen du er glad i HER.

Jeg håper du dro nytte av noen av disse produktene, og at det hjalp deg litt på vei i julestria.

Du kan kjøpe den ultimate pakken der 4 produkter nå er på tilbud med over 35 % avslag HER.

Du får også 30 % avslag på alle ordinære priser med rabattkoden MARTINE30, ved å klikke deg inn på Decrusto HER!

Lykke til og GOOOD jul(ehandling) fra meg ♥

// Marty

 

Jeg kommer til å ta abort

Abort ble tillatt i Norge i 1964 og den 30. mai 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt. Men fortsatt møter jeg kritiske holdinger når jeg sier at jeg hadde valgt å ta abort hvis jeg ble gravid nå. 

Jeg er 19 år gammel, og jeg er på ingen måte i en situasjon der jeg ønsker å få barn nå. Samtidig er en av mine største drømmer å ha mulighet til å stifte en familie en gang i fremtiden. Jeg har lenge drømt om hvordan det vil være, og kjenner at det kribler i kroppen bare av tanken. 

Samtidig så vet jeg at jeg ikke er rustet til det nå. 

Jeg vet at det er vanskelig å ta stilling til abort når man ikke har stått i situasjonen selv, men når jeg sier høyt til folk at jeg hadde valgt å ta abort hvis jeg hadde blitt gravid på nåværende tidspunkt, så opplever jeg tidvis et enormt sinne. Et så stort sinne at jeg blir sammenliknet med å være en morder. Men i mine øyne handler det kun om at jeg ikke nå hadde vært den moren jeg ønsker å være. 

Hvis jeg hadde blitt gravid på nåværende tidspunkt er det fullt mulig at situasjonen hadde blitt løst godt, men den er ikke under noen omstendigheter ideell. Jeg føler heller ikke at jeg nå er i stand til å være den moren jeg håper jeg en gang i fremtiden kan være. 

For noen dager siden fikk jeg spørsmål fra en bekjent om jeg og kjæresten min ikke hadde vurdert å få barn snart, og jeg svarte helt ærlig at det ikke er aktuelt nå. Hun spurte deretter hva jeg hadde gjort hvis jeg ble gravid, og det sa jeg at ikke var et tema i mine øyne. 

Ingen ønsker å ta abort. Det er ikke sånn at noen tar abort, fordi det er moro eller fordi man ønsker å være et dårlig menneske. Noen har ufrivillig sex, noen glemmer å beskytte seg i fylla, noen glemmer seg og noen ombestemmer seg. Noen ganger fungerer ikke p-pillene slik de skal. Og i mine øyne er ikke grunnen så viktig, for det viktigste er at man har muligheten til å ta det rette valget for seg selv. 

For til alle som blir sinte, fordi jeg sier at jeg hadde tatt abort hvis jeg ble gravid nå:

Det er faktisk min kropp, og det er mitt liv. Det å ta abort er ikke, og skal ikke brukes som et prevensjonsmiddel. Men det er en mulighet alle kvinner burde ha rett til å ha. Det handler nemlig ikke i mine øyne om å være egoistisk, faktisk tvert i mot. I mine øyne handler det faktisk om å være så realistisk at jeg skjønner at jeg ikke er godt nok rustet, og at min livssituasjon nå ikke er god nok for et barn. 

Det finnes mange viktigere liv å redde, enn et liv som enda ikke har startet. 

I mine øyne er det å sette et barn til verden noe av det største man kan gjøre, men ikke til en hver pris. Jeg stiller med fullt og helt bak at alle kvinner skal få lov til å bestemme selv hva de ønsker å gjøre med sin egen kropp og om de selv ønsker å sette et barn til livet. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

 

 

Hvorfor er vi så himla opptatt av store rumper?

Jeg har tidligere fleipa litt med de nye trusene til Cubus. De trusene som du tar på deg, også får du større rumpe. Noen sammenlikner dette med en push up-BH, og jeg ser sammenlikningen. Men jeg klarer ikke under noen omstendigheter se hvorfor vi er så himla opptatt av store rumper? 

Er det fordi det er trendy? Fordi det er digg å ta på? Fordi kjendisene forteller oss at det er det som er det nye? Fordi vi damer tror at det er det viktigste gutta ser på? Fordi det må til for å ha "drømmekroppen"? 

For jeg ser faktisk svært sjeldent rumpa mi, og den har også svært lite for meg å si for meg i hverdagen. Annet enn at den fungerer til det den skal. 

Det er ingen hemmelighet at rumper er det som et hot om dagen, noe det har vært en god stund. Det tas knebøy til den store gullmedaljen på treningssenteret, og nesten like ofte som man tar bilder av rumpa si. Rundt sommeren, og for så vidt før julebordsesongen publiseres det artikler om hvordan man får "drømmerumpa", hvordan man kan trene seg til stor rumpe (VELDIG) fort og om hvordan man kan gå fra flat til stor rumpe. 

Denne "rumpetrusa" har kommet i butikkene nå for å være tilgjengelig til julebordet og vinterens festligheter. I følge presseansvarlig i Cubus, Julie Bragli Eckhardt har dette var et ønske fra kundene som de har fulgt opp. Ekstremt mange ønsker nemlig å ha denne trusa under kjolen, for å få en mer fyldig bakdel i festsesongen. Du må ikke misforstå meg, for rumper kan være fint det, men er det faktisk så fint at vi må jukse oss til det? 

For det å ta på seg en truse som gjør rumpa di større er jo juks, og jeg sier ikke at det nødvendigvis er feil - Men det er juks. Og igjen, kanskje litt kleint hvis du får med deg en hjem på grunn av rumpa di? Jeg vet ikke. 

For hvis man trener seg til strammere og større rumpe gjør man jo hvert fall et godt og sunt forsøk, men hvis man flyr rundt med en truse som gjør rumpa di større, eller enda verre operer rumpa di for å leve opp til dette idealet - Så konkluderer jeg med juks. Ikke det at det er feil, men juks, det er det. 

Jeg fleiper litt, for du gjør akkurat hva du vil med din egen rumpe. Og rumper kan være fint det. Personlig klarer jeg bare ikke å forstå hvorfor vi er SÅ HIMLA opptatt av rumpa vår? 

Og det er jo kanskje litt kjedelig hvis alle skal gå rundt med den samme rumpa? Eller?
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

 

Hvordan gikk det hos politiet?

For en dag det har vært. Denne dagen har bydd på ekstremt mange følelser, og først nå kjennes det ut som at jeg sakte men sikkert begynner å lande litt.

Jeg bestemte meg for å anmelde delingen av nakenbildet mitt forrige uke, og fikk tid til å komme idag morges. Jeg har lenge vært usikker på om jeg rett og slett kom til å fikse det, men nå som jeg har vært der og levert forklaringen min føles det helt riktig. Men, jeg lyver hvis jeg sier noe annet enn at det er og har vært en enorm påkjenning! Jeg var inne hos politiet nærmere i tre timer, og jeg var ganske så ferdig når jeg dro derfra. 

Mamma ble med meg og satt og ventet mens jeg leverte forklaringen min. I dag ble jeg tatt godt i mot, og politiet var godt kjent med saken min før jeg kom. De sa også gjentatte ganger at saken kommer til å få prioritering hos dem, noe jeg virkelig håper at stemmer. Mest fordi at slike saker er nødt til å bli prioritert, fordi det skjer med så mange fler enn meg. 

Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg har det nå, for alt føles så tomt og rart. Igjen må jeg bare sitte og vente, på enda en ny sak. Hvis du i sommer hadde fortalt meg at jeg kom til å 3!!!!! saker gående hos politiet denne høsten hadde jeg bare ledd av deg, og trodd at du var helt gal. For det er jo galskap med alt som har skjedd, og spesielt at alt har skjedd samtidig. Hvordan er det mulig egentlig? 

På en måte vil jeg si at det umulig kan skje noe mer fremover, men jeg vet ikke om jeg tør. Akkurat nå kjennes det nemlig ut som at det ikke kan skje noe som helst mer. Jeg krysser hvert fall fingrene og håper at jeg kan få litt ro fremover! 

Jeg må forresten takke de som sender hyggelige meldinger og oppmuntrende snapper (jeg heter Martinehalvs på snap). Det er utrolig hvordan det hjelper!

TAKK!

// Marty

Slutt å spør meg om størrelsen min!

Jeg får flere ganger uka forskjellige spørsmål knyttet til min egen kropp. Jeg får spørsmål om min egen vekt og om hvilken størrelse jeg bruker, og jeg vet at det de spør ofte spørres for at som spør skal kunne sammenlikne seg. Men jeg ønsker ærlig talt om å be folk slutte å spørre, for jeg har ingen behov for å fortelle om min egen vekt eller om hvilken størrelse jeg bruker. Det er verken relevant for min egen blogg eller for de som leser. 

Hvis jeg har på meg en genser får jeg ofte spørsmål om hvilken størrelse jeg har, og jeg forstår interessen for det - Men kan ikke folk heller ta utgangspunkt ut ifra sin egen størrelse, i stedet for min? 

Jeg skjønner faktisk ikke hvem eller hva det er godt for at man hele tiden har et behov for å poengtere hvor mye man veier eller hvilken størrelse man har, for i mine øyne handler det faktisk om at man skal være fornøyd med seg sjæl. 

Jeg har jobbet mye med egen utvikling og eget selvbilde. Jeg har aldri vært fornøyd, og jeg lurer stadig på om jeg kommer til å bli det. Men jeg jobber med tanken med at jeg er bra nok, og at bra nok er det som er riktig for meg. For jeg jobber med å slutte og ta meg nær av kommentarer og forventinger når det kommer til kropp.

Jeg har kommet et langt steg, og jeg har en indre drøm om at resten av samfunnet en dag skal akseptere "bra nok", og at vi skal slippe og diskutere kropp konstant.

Jeg heier på kropp, og jeg heier på alle slags kropper. Jeg ønsker og akseptere meg selv, og jeg ønsker å vise at alt er mulig, og jeg ønsker å vise at yrker, drømmer og håp ikke kan begrenses på grunnlag av utseende og hvilken størrelse en bruker. Jeg er lei av at det kommenteres når en idrettsutøver er større enn normalen, og jeg er lei av at vi henger oss opp i en som er litt større på gaten og at vi ler av at noen ser litt annerledes ut en oss.

Jeg har ingen grunn til å gjøre narr av andre, og jeg har faktisk mer enn nok med å slutte og gjøre narr av meg selv - for kroppen er noe jeg har, og den definerer ikke hvem jeg er. 

Jeg velger å ikke dele den typen informasjonen fordi den størrelsen eller vekta er riktig for meg, og det betyr ikke at den trenger å være riktig for noen andre.

Hvor mye jeg veier eller hvilken størrelse jeg har har INGENTING å si for noen andre enn meg selv, for jeg har min fasit - Og du har din. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Kjære voksne i kommentarfeltet

Bilde: Kjersti Westeng // Nettavisen

Kjære voksne mennesker i kommentarfeltet.

Når skal dere gi opp? Nå skal dere forstå at dere blir sett?

Det er mulig at kommentarfeltene kom brått på foreldre-generasjonen, og kanskje generasjonen over dem også. Det er mulig at dere er ekstremt uenig i politikken til Miljøpartiet De Grønne, det er mulig at dere syntes at en Farmen-deltaker er dum og det er mulig at dere er uenige i hvem som gikk ut av The Voice forrige fredag, men ærlig talt. 

Hvorfor klarer dere ikke å oppføre dere? 

Det viser seg i en ny rapport at 200 av 2000 kommentarer hos NRK og TV 2 var hatefulle utsagn, og jeg klarer oppriktig ikke å forstå hvordan voksne mennesker får til dette. Hvordan voksne mennesker får seg til å mene at Sophie Elise sin rase burde vært utrydningstruet, at jeg ble overfalt for oppmerksomhet eller at Erna Solberg er for tjukk til å bli seksuelt trakassert, fordi ingen vil trakassere noen som ikke er deilig.

Hallo? Forstår dere hvor dumt det høres ut? Forstår dere at ALLE kan lese dette? 

Barn, barnebarn, kollegaer, naboer, søstre, venner, bekjente, kassedama eller eksen?

Er ikke det bare fryktelig flaut? 

Min generasjon vokser opp med et kommentarfelt som ikke likner grisen, og et kommentarfelt som inneholder mobbing, sjikane og hatefulle utsagn. Og min generasjon ler, vi ler fordi det er underholdning av Vigdis (61 år og sykepleier) syntes at en Farmen-deltaker aldri burde vært født. Fordi det virker som om Vigdis ikke forstår hva hun driver med. Til tross for at det egentlig bare er skikkelig trist. 

Samtidig er det foreldre-generasjonen som oppdrar oss, og det er ikke annet enn ekstremt dobbeltmoralsk og si at mobbing er feil, når vi daglig ser voksne mennesker harsellerer og mobbe i kommentarfeltene på Internett. 

Mange definerer nettroll som de som har falt utenfor. De som sitter i kjelleren sin, hater og spekulerer. De som verken eier nåla i veggen eller respekt for andre, men den definisjonen er vi ferdig med. For lengst. For det er ikke kun en spesiell gruppe mennesker som oppfører seg totalt rævva på internett, det er også bestemødrene, små gutta, mannen i livskrise og den sjalu dama. 

Det er mennesker man tydelig ser hvor jobber, som sitter med ungene på fanget på hytta og som nylig sjekket inn på en restaurant med kona. 

Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor vi har mistet kommentarfeltene, men jeg mistenker at vi mistet dem når vi hang oss alt for mye opp i ytringsfriheten. For jeg tror mange glemmer at det å si at jeg burde voldtas ikke er ytringsfrihet, men en straffbar handling. For ikke å snakke om totalt uvesentlig og usaklig. 

Det er faktisk et problem at alle kan si hva de mener i kommentarfeltene, det er et problem av 200 av 2000 mennesker i et kommentarfelt ikke klarer å oppføre seg. 

Jeg skal ærlig innrømme si at jeg ønsker meg en endring, og jeg tror det er nødvendig med en endring. Jeg mener ikke at man skal slutte å mene, eller at man skal slutte å diskutere, men på en eller annen måte er vi nødt til å røske tak i kommentarfeltet, ta tak i de som sitter bak og slå hardt ned på det som ikke er greit. 

For hvis ikke er jeg redd vi dreper den gode debatten. 

Og hvor vanskelig er det egentlig å oppføre seg? 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Hvorfor vil du ikke ha sex?

- Fordi jeg ikke er keen.

- Fordi jeg er sliten.

- Fordi hodet tenker på alt mulig annet.

- Fordi kroppen stritter i mot. 

- Fordi humøret ikke er på topp. 

- Fordi jeg er trøtt.

- Fordi jeg er stressa. 

- Fordi jeg rett og slett ikke har lyst! 

"Er det unormalt å ikke ha sex" spurte en venninne meg om for noen uker siden. Hun fortalte om at hun og kjæresten hennes ikke hadde hatt sex på mange måneder og lurte på om det var unormalt. Hun lurte også på om jeg trodde at det var unormalt at kjæresten hennes ikke hadde lyst hele tiden, og om det var henne det var noe feil med når han ikke hadde lyst. Jeg fortalte å at jeg ikke visste, men kunne fint bekrefte at det for mitt vedkommende ikke er så unormalt, og at jeg heller tror det er en forventing at man skulle ha lyst hele tiden, og kanskje spesielt som gutt.

Og vi var begge enige om at det kanskje ikke var så rart som vi trodde, og jeg var egentlig ganske takknemlig for at hun i det hele tatt turte å ta det opp. 

Nylig skrev Sofie Nilsen om at hun ikke har et behov for å ha sex og at hun klarer seg fint uten. Sofie skrev også at hun følte seg ganske alene om å føle det sånn, men det er hun ikke på noen som helst måte. Faktisk er jeg ganske glad for at jeg ikke er den eneste som har det sånn og den eneste som har tenkt disse tankene. Det samme er venninnen min. For ja, det føles ensomt å kjenne seg så alene rundt et tema det stadig er så mye fokus på. 

For det handler ikke om at noe er rett eller galt, det handler bare om en forventing til hvordan hvert fall jeg tror ting skal og burde være. 

Jeg husker for en tid tilbake at det i en Facebook-gruppe ble stilt spørsmål om hvor ofte medlemmene i gruppa hadde sex. Mange svarte hver dag, og flere svarte flere ganger daglig. Jeg husker at jeg måtte google hva som var vanlig etter å ha lest hva andre skrev, fordi jeg selv følte meg så uvanlig og rar. Fordi jeg ikke var en av de som kunne skrive at "jeg ELSKER sex og vil egentlig ha det hele tiden". 

Vi blir stadig vekk eksponert for sex på den ene eller andre måten. Om det i reklamer, på nett eller i filmer. Vi hører om hva ting vi selv anser som normalt og vi lager oss ett bilde av hvordan ting er. Vi skaper et bilde av hva som forventes av oss og om hva som er rett og galt. Vi hører om andre som er ekstremt aktive og tror automatisk at det er sånn det skal være. Det gjør hvert fall jeg. 

Men jeg klarer ikke under noen omstendigheter å leve opp til det jeg tror er normalt, og ja, det gjør at jeg føler meg unormal. Det gjør faktisk at jeg føler meg ganske så feil! 

Jeg tror personlig at mye av det handler om at man skal leve opp etter denne standaren og at sex også er en av de tingene som forventes at skal være perfekt, noe det svært sjeldent er. 

Sex er fint, men jeg har ikke lyst på det hele tiden - Og nei, de andre som føler det sånn er faktisk ikke alene. Ikke i det hele tatt. Verken menn eller damer. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

 

I morgen skal jeg anmelde

Jeg har endelig kvinna meg opp, og tatt mot til meg og gå gjennom enda en anmeldelse. Jeg skal anmelde spredningen av nakenbildet av meg i morgen, og jeg er faktisk ganske stolt av meg selv som faktisk orker å ta kampen. Jeg vet egentlig ikke hvor jeg henter motivasjonen fra, for i utgangspunktet finnes den ikke. 

Den finnes ikke siden saken med drapstruslene står stille fordi politiet ikke får spora ip-adressen gjennom Google og fordi overfallssaken kommer til å ta opp mot et år å få svar på, ettersom politiet i Sverige har så store utfordringer med bemanning. De jobber enda med DNA-prøver fra mai, og tror derfor det blir vanskelig å matche DNA-et mitt og DNA-et til mannen som ble pågrepet samme kveld. Jeg har levert inn sminka mi i håp om å få en match på en flekk på den mistenkte sin jakke, men dette kommer til å ta votter og vinter. Noe som i seg selv er sinnsykt tøft! 

Jeg har hatt dialog med politiet hele veien i forbindelse med spredningen av bildet og jeg har blitt fortalt av alle jeg har pratet om at det kommer til å bli vanskelig å ta den skyldige, og at jeg ikke må forvente for mye. Det er en av grunnene til at det har tatt så mange uker å kvinne meg opp, rett og slett fordi jeg allerede egentlig har fått beskjed om at muligheten for å ta den skyldige som startet alt dette er ekstremt liten. 

Samtidig har jeg bestemt meg for å gjøre det, og jeg har bestemt meg for å gjøre det fordi det ikke lenger kan være så lett å være en drittsekk på internett. Fordi det er nødt til å skje noe og fordi politiet og politikerne er nødt til å forstå alvoret og omfanget av slike saker. 

Jeg nekter nemlig å gi meg. 

// Marty

Uken som gikk

Hey og hå! Nå kom jeg akkurat inn døra hjemme hos mamma og pappa etter en dag på farta. Jeg har vært hos Nettavisen en tur i dag og en tur hos Egmont. Mellom slaga har jeg jobba, spist og surra. Resten av dagen skjer det ikke så mye enn at jeg må jobbe en del, og se en ny episode av serien jeg ser på....

Men, jeg tenkte som vanlig på mandager at jeg skulle oppsummere forrige uke for dere, og meg sjæl. 

♥ Ukens måltid: Hehheehe, pepperkaker. Er det lov å svare? Mamma, lillesøster og jeg bakte pepperkaker forrige uke og det var himmelsk! Det er rart hvordan pepperkaker liksom alltid er godt, og spesielt med masse glasur og pynt...

♥ Ukens tanke: At man faktisk er nødt til å være litt tøff! Jeg tror man er nødt til å tørre å si ifra om ting, pushe på ting og si ifra om hva man liker og om hva man ikke liker! Jeg tenker ofte at jeg ikke skal være til bry og plage noen andre, til tross for at jeg kanskje ikke er enig eller komfortabel med ting. La oss si det sånn... Jeg jobber med saken. 

♥ Ukens film: "Hjemsøkt" - Den anbefales på det sterkeste! Jeg er egentlig litt for pysete til å se skrekkfilmer, men den var faktisk skikkelig bra.

♥ Ukens serie: Modus!!! AAAH. Hvis du aldri har sett det før kan jeg glede deg med at du har hele to sesonger foran deg. Jeg har faktisk bare sett første episode i sesong to, og jeg kan faktisk ikke vente med å se en til. LOVE IT!

♥ Ukens irritasjon: Folk som løper over veien når det er glatt, mørkt og dårlig sikt. Jeg får hjertet i halsen hver eneste gang jeg kjører, og jeg reagerer egentlig med å bli sint. Grunnen er så enkel som at jeg ikke er interessert i å kjøre på noen, og at jeg derfor ikke syntes det noe særlig når folk løper over veien sånn at jeg enten ikke ser dem godt nok eller har sjans til å stoppe. 

♥ Ukens høydepunkt: Har man et WOOOW-øyeblikk hver eneste uke? Eller? Haha. Jeg hadde en surrete, rar men også fin uke forrige uke, men det skjedde ikke noe super spesielt. Det var veldig hyggelig å være ute og spise middag med storebror på onsdagen, det er veldig lenge siden det har vært han og meg (+pappa). Så jeg tror nesten det må bli forrige ukes høydepunkt! 

♥ Ukens sang: Nå som jula endelig er rett rundt hjørnet har julemusikken gått på repeat! ELLLLSSSKEERRR julemusikk. Alt. Mulig. Rart. 

♥ Ukens dårlige samvittighet: Hmm... Jeg skulle hatt eksamen forrige uke, men den har jeg utsatt fordi jeg rett og slett ikke har hatt kapasitet eller mulighet til å forberede meg så godt som ønsket. Men, jeg orker egentlig ikke ha dårlig samvittighet for det - For det kommer nye muligheter, og jeg har ikke akkurat sittet på rumpa og ikke gjort noen ting! 

♥ Ukens sitat: "Ikke vær redd for å falle. Det er mye lettere å holde balansen liggende." - YEEEES. 

 

// Marty

Kan du knulle meg frisk?

Akkurat nå behøver jeg en utblåsning. 

I dag morges kom jeg over en artikkel som handlet om et lesbisk par som hadde gått fra hverandre, og i det jeg hadde lest saken dukket det opp ikke bare en, men tre kommentarer fra forskjellige menn som skrev ting som:

"Haha, jeg kan gjøre deg frisk med en ekte mann jeg".

"Skal gi deg en omgang jeg, så skal vi se at du begynner å like det mannlige kjønnsorganet igjen, ja!". 

Og jeg må ærlig innrømme at jeg satt med dette fjeset når jeg leste kommentarene:

Jeg leste også noen timer senere at det var en mann som tilbød seg å hjelpe en kollega med å ha sex siden hun ikke hadde hatt det på lenge, og hadde fått et anbefalt sexforbud av legen av diverse grunner. 

Og da satt jeg med dette fjeset:

For ikke å snakke om de mennene som tilbyr meg en liten omgang med ekte mann når jeg snakker om at jeg syntes det er håpløst at kvinner tjener dårligere enn menn, sånn kun for å gjøre humøret mitt litt bedre. 

Altså jeg vet ikke, men jeg lurer inderlig på hvorfor noen menn har et behov for å manne seg sånn til i kommentarfeltene? Det sier seg jo selv at du ikke kan knulle noen "friske" fra en legning, sykdom eller fra dårlig humør (som ofte handler om at man er uenige) . Det kan jo umulig være noe annet enn et markeringsbehov som gjør at noen får seg til å skrive ting som det heller. 

Hvis det hadde vært et faktum hadde vi antakeligvis sluppet unna er del verdensproblemer. Ikke det at det å være lesbisk, ha underlivsplager eller å være sur er verdensproblemer. Disse tingene har jo ironisk nok ikke noe å si for noen som helst mann på jorda heller. 

Festlig det der altså. 

Jeg er forresten veldig nysgjerrig på hvordan de som sier det oppriktig mener at det fungerer... 

Konklusjonen er at noen menn tror tydeligvis at tissen deres kan redde et hvert problem, og at deres mannelige fakter kan redde verden. Men ærlig talt. 

HAHAHAHAHA. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Farmen er jo skikkelig drittsekk-TV!

Jeg kan ikke skryte på meg og være en skikkelig Farmen-fan. Jeg forsøker å se litt nå og da, og henger med på det aller viktigste. Altså, den dramatikken som dukker opp på God Kveld Norge, romanseryktene som popper opp på Facebook og renvaskingen som foregår etter at man har røket ut. Og appropo det å ryke ut: Har noen av de som har røket ut i år tatt hånda i været og innrømmet at de ikke holdt mål, eller uten å rakke ned på noen andre på vei ut?

Hvert fall ikke som jeg har fått med meg. 

Jeg setter meg ikke ned og ser alle episodene, til tross for at det sikkert hadde vært berikende og ikke minst underholdende. I år har jeg faktisk sett flere episoder enn noen gang, og jeg lurer på en liten ting: MÅÅÅ det være så himla mye "mobbing", dritt og surr inne på Farmen? 

Altså, er det ikke fantastisk å få muligheten til å leve på en gård, treffe nye mennesker og lære seg helt nye ting? MÅÅÅ man da liksom igle, kjase og krangle? Når man er voksne folk i sin beste alder? 

Det virker jo som om det er uthenging, baksnakking og rabalder hele tiden, og det meste blir jeg faktisk ganske så flau over. De aller fleste som er med på programmet, både i år og tidligere er jo helt fantastiske folk, men jeg klarer oppriktig ikke å skjønne hvorfor man MÅÅÅ henge ut noen eller rakke ned på noen, etter hver eneste episode. 

Ikke vet jeg, men Farmen er jaggu ikke et trivelig, lystig og folkelig familieprogram hvert fall, men sjukt interessant for de som digger sladder, intriger og kjas. 

Jeg vet ikke hvem jeg heier på, men jeg heier på den som er blidest, rausest, morsomt og som snakker minst dritt om andre der inne. 

Hvis det finnes. 

Forresten: Det morsomste er jo at det engasjerer folk så vanvittig i kommentarfeltene! DET syntes jeg er underholdene. 

#FarmenOut 

// Marty

 

Takk bloggen <3

Nå har jeg snart blogget i to år, og det har vært vanvittig. Det har vært en reise uten like, det har vært oppturer, nedturer, gode dager og dårlige dager. Det har vært en berikelse uten like og jeg bærer på en enorm takknemlighet for alt jeg har fått lov til å gjøre. En takknemlighet knyttet til det at jeg har fått til noe av meg selv og for at jeg har fått lov til å gjøre noe jeg syntes er SKIKKELIG gøy. 

Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle lage med en blogg når jeg gjorde det. Som jeg har fortalt før så skjedde det bare, noe jeg er evig takknemlig for. Jeg har nemlig lært mye, utviklet meg mye og jeg har haugevis av ganger tråkket utenfor min egen komfortsone. Jeg har truffet mennesker som daglig beriker livet mitt, jeg har lært å kjenne meg selv på en ny måte og jeg har lært at det er viktig å ha troa på meg selv. 

Jeg har flere ganger tenkt på hvor lenge bloggen min skal vare, og jeg har ikke noe godt svar. Senest for noen få dager siden sto jeg å hylte til mamma om at jeg skulle slutte å blogge fordi livet slo meg litt i ansiktet, noe det har gjort mange ganger denne høsten. Så kom dagen etter og da hadde jeg plutselig motivasjon som aldri før. For sammen med nedturene og de tunge dagene som har blitt kastet over meg denne høsten så har det også vært så mye fint. Så innmarri mye fint. 

For min del handler ikke det å blogge om å vise meg frem og stikke frem nesa, det handler om å kunne mene, påvirke og dele . Det har vært mitt sted der jeg har kunne mene og tenke akkurat hva jeg vil, til tross for at det til tider er ekstremt skummelt.  

For meg har det vært viktig å forsøke og være jordnær og ekte. Det å holde beina godt planta på jorda har aldri vært noe problem, for jeg har flere dager under jorda enn over jorda - Noe som ikke var en forklaring på gode og dårlige dager. Poenget mitt er bare at jeg aller helst kunne tenke meg å sitte på en hytte i gokk og blogge. Alt det staset og kjaset som følger med er på mange måter ikke noe viktig. 

Siden jeg lagde bloggen min har jeg mistet venner og jeg har fått venner, og jeg er takknemlig for alle som har blitt værende og for alle som heier. Hadde det ikke stått noen på sidelinja hadde jeg ikke turt å skrike ut, mene og produsere - For sannheten er at jeg veldig ofte er livredd. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men i dag føler jeg for å si takk. Takk for at folk leser, for at jeg kan gjøre noe jeg digger og takke de som heier. 

Jeg er SÅ sjukt takknemlig ♥

// Marty

Skal Grunde være med i neste sesong av PH? Hvor mye tjener jeg i måneden? Hvem liker jeg ikke fra BloggNorge?

HAHAHA, for en vanvittig lang tittel. Jeg har sett at noen av de andre bloggerne kjører på med titler som dette, men for min del tror jeg kanskje at det ble litt heavy? Jeg vet ikke enda, men det blir litt rotete og rart for min del tror jeg. Kanskje, vi får se! Uansett, GOD søndag. Jeg har akkurat våknet, skal snart komme meg ut for å trimme litt før jeg har litt jobb som må gjøres. 

Jeg har ikke svart på spørsmål på en liten stund, men jeg tenkte at jeg skulle svare på noen av de jeg har fått denne uken: 

Skal Grunde være med i neste sesong av Paradise Hotel?

- Nei:)

Har du noen dyr?

- Ja! Jeg har to katter hjemme hos mamma og pappa. C maser om hund, men det er helt uaktuelt med tanke på hvordan livssituasjonen vår er akkurat nå!

Var det du som var på God Kveld Norge i går på rød løper? 

- Yes. Jeg gruet meg litt faktisk, for jeg fikk spørsmål om jeg kunne skrike sånn jeg gjør hvis jeg skvetter skikkelig, men det ble heldigvis ikke vist. Haha! Det hadde sikkert vært dødsmorsomt, sånn egentlig. Jeg anbefaler forresten "Hjemsøkt" for de som liker skrekkfilmer :) 

Hvor høy er du?

- Jeg er 1.79

Skal du være med på Bloggerne?

- Nei, det skal jeg ikke. Kanskje en gang, men ikke nå!

Hvor mye tjener du ca. i måneden?

- Hvor mye tjener du i måneden?

Det er jo noen kontoer på Instagram som gjør litt narr av bloggere og sånt, hva syntes du om det?

- Vet du, jeg syntes faktisk det er litt respektløst. Jeg forstår at jeg må utype det, men jeg lar meg irritere av de "bedreviterne" som skal informere og dele ting om bloggere, for å liksom "svartmale" bloggere. Jeg føler selv ikke at jeg er i den kategorien som blir "svartmalt", men blir fortsatt litt irritert over det. Uff, det er vanskelig å svare på dette spørsmålet uten å virke gretten, for det er jeg overhode ikke! Jeg syntes bare det er teit å lage seg fame og følgere på å rakke ned på andre, kanskje? Hmm... Hvis du har noe i mot noe eller noen er det faktisk bedre å si det enn at man hinter og kjaser så mye. 

Du reiser veldig mye mellom Norge og Sverige, blir det ikke slitsomt?

- Det er klart det er slitsomt, haha. Men, det er også så verdt det. Det har kanskje vært litt mye dette halvåret, men sånn er det når jeg lever det livet jeg lever. Det skjer ting hele tiden og ofte må jeg hive meg rundt, så da blir det egentlig bare sånn. Men, jeg er evig takknemlig for at jeg kan digge hverdagen sånn som jeg gjør!!

Er du fortsatt venn med noen fra ungdomsskolen?

- Jeg har ikke daglig kontakt med noen nei, men det er alltid hyggelig å møte noen derfra. Jeg møtte en gammel kompis senest i går, og det er alltid hyggelig. Jeg mistet dessverre kontakt med mange når jeg begynte på videregående, men det er no hard feelings fra min side - Det er bare livet som skjer egentlig, haha.

Liker du alle bloggere i Norge, hvis nei, hvem liker du ikke?

- Jeg hadde digga hvis noen hadde spurt hvem jeg faktisk liker skikkelig godt jeg! Det er ofte så negativt fokus og jeg føler det kun er for sladderet sin del. Det er selvfølgelig bloggere jeg ikke digger like mye som andre, men det er ingen jeg ikke liker. Og det er faktisk helt sant. 

Hva syntes du om Jodel?

- Jeg syntes i utgangspunktet Jodel er hysterisk morsomt! Det eneste er disse anonyme kanalene jeg syntes de burde holdt seg for gode til. Det sprer sjeldent noe god energi og stort sett bare dritt og det er faktisk ikke noe det er vits å dyrke. 

Vi blåggæs! Nyt søndagen så lenge:):):) xx

// Marty

Fordi det skjer

Siden 1981 har 25.november vært FNs internasjonale dag for eliminering av vold mot kvinner. 

Det er viktig fordi vold aldri er greit. 

Fordi vold dreper, og det dreper ikke bare liv og mennesker.

Det dreper meninger, selvtillit, ord, handlinger og livsglede. 

Det dreper kjærlighet, tro, respekt og mot. 

Vold er aldri greit. 

Aldri. 

// Marty

Kjære politi, gjelder ikke fartsgrensa for dere?

På ettermiddagen i dag kjørte jeg og pappaen min forbi Dal Skole i Frogn på vei innover. Foran meg kjørte det to politibiler som verken så ut til å være på utrykning eller ha noen grunn til å kjøre for fort. Dette også fordi de senere hentet inn både en buss, og flere biler de ble værende bak.

Det var først ved Dal Skole jeg faktisk la merke til at det var to politibiler, og jeg la først merke til det når de kjørte i noe som må ha vært nærmere 90 km/t forbi barneskolen, en strekning det er 60 km/t. Flere barn var å lekte på skolen. 

Vi kjører i fartsgrensa, og på flere steder ser det ut til at politibilen kjører i fra oss, noe som betyr at de flere steder har kjørt det som jeg som vanlig sjåfør hadde blitt bøtelagt for i både 60 og 70-sona. 

Etter litt kommer etter noen kilometer vi til noe som kalles Eklundsletta på Nesodden. Her har bilene foran politibilene observert at det kjører politi bak dem, og de kjører derfor saktere enn de har gjort tidligere. Allikevel kjører politibilen over 80 km/t i 70-sona, noe den også fortsetter med godt inn i 60-sona. Den samme 60-sona som ble endret for noen år siden fordi det foregikk så mye stygg kjøring der og fordi det ferdes så mange barn langs veien. På samme strekning der jeg mistet en venninne i bilulykke for ca. 8 år siden. 

Etter enda noen meter kjører vi forbi enda en skole, og denne skolen kjører også politiet for fort forbi i forhold til fartsgrensa. 

Jeg forstår at det kun sitter mennesker bak rattene i disse politibilene også, men når disse menneskene sitter bak rattet og representerer loven, så sender det ekstremt feil signaler når de velger å kjøre for fort. Flere ganger. Faktisk er det ganske skuffende, og ikke minst ganske irriterende at det kjennes ut som at loven ikke gjelder for dem. 

Jeg forstår at situasjonen hadde vært noe annet hvis politiet hadde en situasjon de var nødt til å komme raskt til. Men politibilene ga på ingen måte utrykk for at de hastet noe sted. De kjørte for fort på et sted der jeg aldri, i de får årene jeg har hatt førekort har turt å kjøre for fort. Fordi jeg har opplevd å miste en jeg er glad i der, noe som kanskje gjør det ekstra vondt. Mye også fordi jeg vet at det er et sted det daglig kjøres for fort og et sted det daglig oppstår skremmende situasjoner. 

Jeg har respekt når jeg ferdes i trafikken, både for de andre som ferdes der, for omgivelsene rundt, for fartsgrenser og for utrykning. Jeg ser INGEN grunn til at politiet i situasjoner som ikke er kritiske ikke gjør det samme. 

For fartsgrensa gjelder faktisk også for dem. 

Jeg håper egentlig at situasjonen var kritisk eller at de hadde dårlig tid med tanke på kjøringen, for hvis ikke er det faktisk ingenting som forsvarer en slik kjøring. 

Del gjerne. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

Dette er grunnen til at jeg reiser hjem igjen!

LØRDAGSUPDATE: Jeg håper dagen deres er finfinfin.

Hvis du hadde sagt til meg at jeg skulle reise hjem igjen fra Norrköping i dag for noen dager siden hadde jeg nesten begynt å grine tror jeg, haha. Men, nå er jeg altså på vei hjem IGJEN. Jeg dro hjem til Nesodden for en uke siden, tilbake til Norrköping på onsdag, hjem igjen til Nesodden idag og jeg skal tilbake til Norrköping igjen på tirsdag. La oss si det sånn... Det er jaggu ikke kjedelig!

Egentlig er det helt greit, fordi hverdagen er så spennende og variert, så jeg skal faktisk ikke klage til tross for at det blir en god del timer pendling. Jeg tror jeg kaller både Norrköping og Nesodden for hjem, så hvis det blir litt surr og vanskelig å forstå så skjønner jeg faktisk det. Jeg har jo to hjem nå, så sånn blir det egentlig bare. Eller, egentlig har jeg tre hjem, for jeg bor desidert mest i en bag! Lucky me. 

Grunnen til at jeg skal hjem nå er faktisk litt hemmelig, men jeg håper og tror at jeg kan dele det allerede til uka. Det er hvert fall noe jeg selv syntes er viktig og bra, samtidig som jeg blir nødt til å konfrontere meg selv en hel del. Jeg gleder meg hvert fall til å dele hva det er, samtidig som jeg faktisk syntes det er litt skummelt... Eller veldig skummelt faktisk. Men, igjen... Jeg tror det er verdt det og at det blir VELDIG bra. Jeg forteller så fort jeg har kvinnet meg opp og det føles rett. 

Nå skal jeg lene meg tilbake, sutre over kvisa i panna og nyte lørdagen! Vi blågges. Hehe

// Marty

Hvorfor lurer dere oss, Coop?

Jeg kan umulig være den eneste som lar meg begeistre over tilbud. Ofte slår tilbudslappene oss rett i ansiktet, og vi blir relativt fort overbevist over hvor gunstig dette tilbudet er. Jeg er av typen som fort tar med meg 2 for 1, uten å blunke fordi jeg automatisk tenker at det er et gunstig tilbud, eller en fin samlepris. Det gjør jeg nærmest alltid på  både klær og matvarer. Grunnen er så enkel at jeg stoler blindt på leverandøren og på de så kalte tilbudene. 

I går leste jeg om Rune Nicolaisen som hadde lagt ut et tilbud fra en Coop-butikk på Gjerrigknark.com på Facebook. Tilbudet han viste frem gjaldt et tilbud på 10 øre på forskjellig sjokolade. 

I går befant jeg meg i Sverige og jeg tenkte derfor at jeg på min godterijakt i går kveld for en gangs skyld skulle lese tilbudslappene ordentlig. Jeg gikk inn på nærbutikken som tilfeldigvis også var en Coop og jeg må nesten le - For NÅR ble 1 krone TILBUD? Joda, det er 1 krone billigere, men å få oss til å tro at vi gjør et kupp er ikke annet enn ekstremt komisk. 

Det alvorlige er jo faktisk at butikkene fremstiller disse tilbudene som veldig gode, når de egentlig er alt annet. Og at det tjener mer på å lure oss forbrukere trillrundt. For jeg vil tørre å påstå at det er det de gjør når de byr på tilbud på 60 øre. 

Jeg kan umulig være den eneste som går rett på, men nå har jeg faktisk lært og skjønt at det er en fordel å lese ordinærprisen fremfor tilbudsprisen. 

Egentlig er dette ikke annet enn tragisk, og ganske så komisk. Snakk om en krone her, og en krone der a. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

Hvorfor er du en rasist?

Rasistene finnes. De finnes overalt. De finnes i skolegården, på jobben, på Facebook, på fotballkampen, på butikken, i familieselskapet. Ja. De finnes egentlig overalt.

Men. Jeg lurer ofte på hvor grensa går, fra å være rasist, til å ikke være rasist. 

Jeg fikk nemlig for en liten stund siden en beskjed om at jeg var rasist fordi jeg ikke ville at Islam skulle blandes inn i de norske julesangene. Og stilte derimot motspørsmålet: Rasist på grunn av hva? 

Rasist fordi ikke alle og alt ikke alltid kan inkluderes? Eller, vil inkluderes? 

Jeg skal være helt ærlig og si at jeg er redd for å bli kalt rasist. For er jeg rasist er jeg et dårlig menneske som ikke vil andre mennesker godt. Da mener jeg ikke at alle mennesker er like mye verdt og jeg mener da at det ikke er et behov for andre mennesker. Jeg er dermed livredd for å bli assosisert med noen av de punktene. For hvem vil vel egentlig være rasist? 

Hvert fall ikke jeg.

Samtidig så syntes jeg ikke alt er riktig. Men jeg merker at jeg sensurerer meg selv fordi jeg er redd for å bli kalt rasistisk.

For jeg mener ikke at Norge skal endre på sine tradisjoner fordi man skal inkludere flere. Misforstå meg rett, jeg er for at Norge stadig vekk endres (fordi det trengs), men jeg er ikke for at Norge for eksempel skal gi slipp på juletrefestene fordi det er støtende mot noen andre.
Jeg er heller ikke for at man skal lage egne muslimske skoler, og grunnen er ikke at jeg hater muslimer eller syntes at alle er dårlige mennesker. Jeg er ikke for at barn skal gå med hijab, og jeg er ikke rasist på grunn av det.  

Jeg hører ofte at alle mennesker er like mye verdt, og jeg skal være helt ærlig og si at jeg syntes at det er feil. For jeg syntes ikke de som bomber uskyldige mennesker er like mye verdt som oss andre. Jeg syntes ikke de som voldtar er like mye verdt som oss andre. Jeg syntes ikke de som seksuelt misbruker barn er like mye verdt som oss andre. Er det feil, og rasistisk å si? 

Det er stor forskjell på å være kritisk og rasistisk. Noen er åpenlyst rasistiske, og det er ikke greit. Men jeg er ikke rasistisk fordi jeg ytrer meg om fremmedfrykt, spørsmål eller tanker knyttet til religion, så lenge jeg oppfører meg på en god og riktig måte. 

Vi må passe oss så vi ikke blir så redd for rasismen at vi ikke lenger kan ta grep, diskutere og skape gode forandringer sammen. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

Barna tåler å se seksuell trakassering!

Sarah Hall/Twitter

Den britiske tobarnsmoren Sarah Hall har fått stor oppmerksomhet i mediene de siste dagene etter at hun tok til orde for å få fjernet eventyret om Tornerose fra skoleundervisningen for de yngste barna. Hun mener at eventyret promoterer uakseptabel oppførsel, som ikke burde leses for små barn.

Hun skrev blant annet: - Vet dere hva. Mens vi fortsatt har fortellinger som dette i skolen, kommer vi aldri til å forandre inngrodde holdninger om seksuell adferd. #MeToopå twitter nylig. Moren viser blant annet til da prinsen kysser Tornerose når hun våkner, og at hun ikke samtykker til dette. 

Tornerose har alltid vært en av mine favoritt-prinsesser. Jeg eide den samme kjolen som Tornerose har i Disney-eventyret når jeg var liten, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg dro i barnehagen utkledd som Tornerose. Jeg dro i barnehagen utkledd som Tornerose fordi hun var sterk, vakker og inspirerende. 

Disneys-versjonen av Tornerose er kanskje den mest kjente, men opprinnelig var historien en ganske annen. Disney laget historien om Tornerose som sover i hundre år etter å ga stukket seg på en tein. 

I den originale versjonen forelsker prinsen seg i den sovende prinsessen, og voldtar henne mens hun sover. Hun blir gravid og føder tvillinger i søvne. Et av barna suger på fingeren hennes, noe som fjerner giften som fikk henne til å sove, og dermed våkner hun.

Men. 

Vi kan ikke fjerne alt som er ubehagelig, og på mange måter syntes jeg vi skal gjøre alt annet enn å fjerne eventyret. Jeg tror ikke det er bra at foreldre ønsker å reservere barna sine for verken sex, ubehagelige opplevelser, vold eller kriminelle handlinger, og på en måte finnes det vel egentlig ingen bedre måte å lære det bort enn i eventyrene og bøkene! Jeg ser egentlig på det som en unik mulighet til å fortelle barna om hva som burde skjedd, hva som er feil eller hva de selv burde gjøre i liknende situasjoner. 

Jeg tror hvert fall ikke at det rette er å fjerne det. 

Det er mye ubehagelig i både historien vår og i eventyrene, men å fjerne det fordi det er ubehagelig eller feil hjelper ikke. Seksuelle overgrep eller trakassering forsvinner ikke fordi vi fjerner et eventyr. 

Barna tåler å lære om seksuell trakassering, og det er de voksne sitt ansvar å gjøre det. Ikke fjerne det. Tornerose skal ikke fjernes, fordi det er et av de få heltinneeventyrene vi har og fordi vi ikke kan fjerne alt som er ubehagelig. Dessuten tar Tornerose opp flere viktige temaer som menstrasjon og aggresjonen som kan oppstå mellom mor og datter, når datteren blir kjønnsmoden. 

Vi kan faktisk ikke forby alt. Verden kan være et farlig sted, men å lese om den er ikke det (James La. Rose).

Barn, eller ei. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Takk for at du ikke skriver om sexlivet vårt, Martine!

På mange måter betyr det å blogge at man deler ting fra livet sitt, meninger og hva som skjer. På mange måter må man ha et brennende ønske om å dele av seg selv, og ikke minst by på seg selv. Noen kaller til og med det å blogge for en utleveringskonkurranse, og på noen måter er jeg enig og på andre måter er jeg uenig. 

Jeg er uenig i den formen at blogg stort sett handler om personen som skriver den, samtidig som jeg lurer på hvor grensa går. 

For jeg er glad for at jeg slipper å google min egen mamma, og finne ut hva hun liker i senga, hvem hun har ligget med og når hun hadde sex for første gang. 

Noen bloggere kan man nemlig google, man kan finne ut hvem de ligger med, hva de liker i senga og når de hadde sex sist. Og det gjelder ikke bare meg, det gjelder foreldre, ekskjærester og for ikke å snakke om fremtidige kjærester! Og hvor kult er det egentlig å google sin fremtidige kjæreste og finne ut av hvor mange ganger hun har hatt klamydia, den gangen hun ikke klarte å oppnå orgasme og hvem som var hennes beste ligg? 

I går kom kjæresten min til meg etter å ha lest et innlegg på en blogg der en blogger fortalte hva er gutt måtte gjøre for å få henne til sengs, og han sa rett ut: "Takk for at du ikke skriver om sexlivet vårt, Martine". Og grunnen til at jeg ikke gjør det er fordi jeg er opptatt av disse grensene, for det omhandler flere enn meg selv. Og, fordi det rett og slett ikke er alt folk har noe med! For ingen har noe med når jeg hadde sex sist, når jeg krangla med venninne mine sist eller hvor mye jeg har på kontoen. Verken naboen min eller en fremtidig arbeidsgiver. Det handler heller ikke om at det er flaut å si det, det handler bare om privatliv. 

 

For jeg kan godt skrive om temaene, men jeg trenger ikke alltid å bruke med selv som eksempel. 

 

En venninne av meg sa det så godt: "Sannheten er at mange vet hvem dere er og hva dere utleverer om både dere selv, og om andre. Hadde jeg vært mann hadde jeg vært livredd for å bli hengt ut i et blogginnlegg dersom jeg sa noe feil på den første dagen, klønet det til i senga eller for guds skyld hadde liten penis."

"For ikke å snakke om hvor få spørsmål jeg hadde hatt dersom vi faktisk skulle satt oss ned å spist en middag sammen. Jeg vet jo hvem vennene dine er, hvem du krangler med, navnet på alle eksene dine og hva de har gjort med deg og hva du har gått igjennom i barndommen og ungdomstiden. Jeg vet jo til og med hvordan puppene dine ser ut uten BH, for du har jo lagt ut bilder av de på bloggen! Du har jo skrevet så mange lister om hva du liker og ikke liker i senga og i et forhold, så jeg slipper å prøve meg frem. Du er ikke singel fordi det nødvendigvis er noe galt med deg, men mysteriet og romantikken er rett og slett fraværende."

Jeg mener på ingen måte og si at noe er feil. Jeg mener bare at det finnes grenser, også når man blogger. Jeg mener det at alt ikke skal deles, og at alt ikke trengs og deles. For det å blogge er faktisk ingen utleveringskonkurranse. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

I dag er jeg på salg!

I dag er verden på tilbud. Er det ikke flott, hæ? 

Kjæresten min er hvert fall fornøyd, for jeg bestemte rett og slett for å sette hele meg på salg i dag. 

Jeg satt til og med morgenkosen ned på salg idag. Det oppsto litt misnøye når taklyset ble skrudd på før vekkerklokka i dag, men er det Black Friday så er det Black Friday. Da er det jo rett og slett om å gjøre å komme seg fortest mulig ut døra (ringe seg inn syk hvis man ikke har "hjemmekontor"), komme seg inn på handlesenteret og dra med seg det man finner på salg. Ting man SELVFØLGELIG får bruk for en eller annen gang. 

Jeg bød forresten på morgensmilet i dag også, både til meg selv...

Og til naboen! 

Jeg lurte egentlig litt på hvorfor billetten på trikken idag ikke var på salg? For ikke å snakke om genseren som vanligvis er litt trang. Hvorfor kunne ikke den bydd på å vært litt raus idag, sånn når resten av verden er det? 

Og det er merkelig det der at klesbutikkene nesten kun har plagg på salg som ikke passer meg. Når jeg spør de som jobber i butikken om hvorfor, så trøster de meg med at jeg har en så vanvittig normal størrelse at den rett og slett går først. Ikke det at det hjelper meg og mitt salgsglade humør. Jeg lurte jo rett og slett et øyeblikk på om jeg var for tjukk for hele Black Friday. Men så fant jeg er jeans som passer utmerket, men som ikke var på salg... Rart det der altså. 

Jeg vurderer forresten å kjøpe ny TV, og tenkte at jeg skulle drøye det til idag. Men det var før jeg fant ut av at den TV-en jeg egentlig ønsker meg var satt opp med en tusenlapp til dagens spesielle anledning. Altså, den var billigere i går enn idag. Hmm... 

Jeg tror rett og slett at jeg venter med å handle til i morgen. Eller til neste helg når det verken er Black Week, Black Friday, Black Weekend eller Cyber Monday. 

Til tross for at jeg har satt meg selv på salg i dag. 

Hurra for Black Friday! Og sjukt gode tilbud og tomme lommebøker. Og fulle klesskap. Unødvendige plagg. Forurensing. Ugunstige avtaler. Svette prøverom. Fulle rulletrapper. Brunkrem flekker. Små størrelser. Kald kaffe. Stressa ansatte. Null bytterett. Dårlige valg. 

La oss feire! 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Innvandrerene betaler halvparten på julefesten

Tidligere i dag kom jeg over denne lappen på bildet over. Lappen er en invitasjon til en julefest 9.desember der det skal servers julemat og utføres tradisjoner i forbindelse med julen i Radøy kommune i Hordaland. Dette er et arrangement som har blitt arrangert flere ganger tidligere. Invitasjonen er delt ut på en internasjonal café, og er delt ut til spesielt inviterte. Og det er på mange måter flott at man tydelig viser at alle er invitert, men jeg sitter allikevel med en god del spørsmål: 

- Er man nødt til å "spesielt" invitere innvandrere til å feire jul?

Er det ikke mer folkelig og greit å skrive at absolutt alle som ønsker å være med å feire er invitert? Jeg syntes det er ufint å kategorisere gjestene, uansett hvor man er fra. 

- Er det ikke meget spesielt at det opereres med to forskjellige priser? 

Jeg oppfatter det faktisk nærmest som ufint, mot begge gruppene det siktes mot. For det første er det ikke en nødvendighet at man har dårligere økonomi fordi man er innvandrer. Det økonomiske har på mange måter ingenting å gjøre med hvor du kommer fra, hvordan du ser ut eller hvem du tror på. Derfor opplever jeg det ikke annet enn ganske uvitende og lite gjennomtenkt. For hva med enslige, pensjonister, studenter, arbeidsledige, de som er uføretrygdet eller de som rett og slett ikke har god nok økonomi? Hvorfor legges det opp til at man automatisk har bedre økonomi når man er en såkalt "norsk venn"? 

Samtidig så lurer jeg på hvor grensa går for hvem som egentlig er innvandrer og hvem som ikke er det? Og hva er egentlig forskjellen? 

- Er ikke dette diskriminering? 

Jeg spør, fordi jeg sliter med å finne svaret selv. Men er det ikke diskriminering og rasisme og gi en gruppe mennesker særfordeler fremfor andre grupper, basert på etnisk opprinnelse, hudfarge eller religion? 

Jeg er en av de som mener at vi skal inkludere alle, at alle skal være med og at vi skal holde på våre tradisjoner. Det er flott at alle inkluderes og inviteres, uten å ta stilling til hvem man er.

Jeg forstår at det er ment for å integrere de som kommer fra helt andre kulturer og tradisjoner. Jeg forstår også at det er godt forsøk på å la innvandrere ta del i vår kultur og våre tradisjoner, for ikke å snakke om å gjøre avstanden mindre. 

Men, ser det ikke utad veldig spesielt ut at det dannes forskjeller som dette? Uansett hvilken vei det går? 

Hva syntes du? 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Husk på dette på Black Friday!

Black Friday tilbudene trekker i morgen haugevis av kunder til butikkene, og det er lett å la seg friste! Flere butikker og nettsider har fristet med tilbud hele uken, før det smeller ordentlig i morgen.

Personlig har jeg jobbet lenge med å ta meg sammen, tenke nøye gjennom hva jeg kjøper, og ikke minst hva jeg faktisk trenger. Det er lett å la seg friste av rabattene, og det er da kanskje ekstra viktig å ha noen regler å følge. 

1. Tenk deg om to ganger - Det er lett å bli revet med, men ta deg to sekunder ekstra til å tenke over om det faktisk er verdt det. 

2. Ikke kjøp bare for å kjøpe - Hva er vitsen med det? Har du hatt lyst på det? Behøver du det virkelig? Hvis ja, go for it. Det er ikke vits å kjøpe bare for å kjøpe. Spør deg selv spørsmålet om du faktisk hadde kjøpt den sammen tingen hvis det var til fullpris!

3. Tenk langsiktig - Vi trenger alle noen basisting av og til. Det kan være lurt å investere i t-shirts, undertøy og sokker når det er ekstra gode priser.

4. Er det verdt maset? - Det er mye mer behagelig å handle på nett enn å trave rundt i fullstappede butikker. Et godt tips er å lage deg en ønskeliste på forhånd, eller i løpet av dagen for å så klinke til!

6. Det er ikke barebare - Pengene går fort når det er salg, så ikke gå i fellen med å kjøpe noe som er på salg fordi det bare koster det det gjør. Det er veldig verdt det å ofre en tanke til miljøet også. Mange av oss en ekstremt opptatt av miljøet ellers i året, og det er ikke noen mindre grunn til å være det på Black Friday! 

7. Planlegg og vit hva du skal ha - Planlegging er alltid lurt. Det er ikke sikkert du har mulighet til å prøve og spørre etter størrelser, så det er alltid en fordel å være forbredt. Og hold deg til planen... Det dyreste du kan gjøre er å kjøpe noe som ikke var på planen.

8. Hvor bra er egentlig tilbudet? - Det er ikke nødvendigvis et godt kjøp fordi det har en rød lapp på seg som lyser salg. Mange butikker er sleipe, så det kan også være lurt å sjekke hva det faktisk koster ordinært. Oftes er elektronikkjedene verst på akkurat dette!  

9. Har du råd? - Salg er fantastisk, men det skal ikke gå på bekostning av noe. Det er lett å bli fristet til å kjøpe noe dyrere, kun fordi det er avslag. 

10. Returrett - Det kan skje at men ender opp med å gjøre et bomkjøp. Da er det godt å vite hvilke returbetingelser butikkene opererer med. Dette kan du sjekke på forhånd! I nettbutikkene står vilkårene som regel i handelsvilkårene, og i fysiske butikker kan du rett og slett spørre de som står i kassen. Uansett er det viktig at du tar vare på kvitteringen. Om du har gjort et bomkjøp, eller produktet viser seg å ha en feil er dette det du kan bruke som garantibevis - Uansett hvor mye du gir!

Lykke til ♥ Og handle med måte (For miljøet sitt beste
 

// Marty

Denne SMS'en skulle IKKE til deg!

Jeg har aldri vært spesiell god til å flørte over Snapchat eller meldinger. Jeg forsøker å overbevise meg selv om at jeg er god i virkeligheten, men er ganske klar over hvor elendig jeg er på å dra sjekketriks og imponere over for eksempel meldinger. 

Kjæresten min og jeg bor sammen, men jeg reiser mye så det blir mye tid borte fra hverandre. Vi har vært sammen en stund, og jeg personlig tror at vi kommer til å være sammen for alltid. Men ja, nok kliss. Jeg kom på noe som skjedde for en tid tilbake som jeg bare er nødt til å fortelle. Det er faktisk så kleint at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det er faktisk så flaut at jeg egentlig aldri har fortalt det til noen før.

Dere kan jo faktisk få se samtalen selv... 

Jeg skulle nemlig forsøke å flørte litt med min kjære, og var ganske stressa og egentlig på farta. Kjæresten min hadde hatt lånetelefon uken før, og det var visst en ny som hadde fått den........ Bom av de som lånte ut telefonen og en sjukt bom av meg. 

Jeg vet ikke om "Tormod" snakket sant eller om han tulla, men jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har vært SÅ flau noen, noen gang før. Dette er faktisk en av grunnene til at jeg verken flørter eller er sexy over telefon lenger. Hva om det plutselig er en Tormod i andre enden da. Nei og nei... 

Er det egentlig mulig??????? 

Kjæresten min var strålende fornøyd hvert fall, og hvis du har klart å sende en feil SMS eller noe liknende før så kan jeg si at jeg føler med deg, på det sterkeste. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Er det så vanskelig å holde tissen i buksa?

zzx

Er det så vanskelig å holde tissen sin i buksa? Siden det er så ekstremt mange menn som har et stort behov for å forsvare seg i forbindelse med alle sakene som kommer frem til lyset bak #MeToo

La meg gi deg noen eksempler.

For en ukes tid siden sto jeg og en venninne i dokø på en hockeykamp. Foran oss sto det en mann som kunne vært faren min. I det det ble ledig på doen snudde han seg, tok et godt grep rundt meg og spurte om jeg ikke ville ha en omgang på do. En omgang der han skulle lære meg litt om hva en ekte mann var. Når jeg avviste han fikk jeg en grinete kommentar om at jeg hadde hatt godt av å bli pult glad. 

For noen måneder siden danset jeg på et utested. Jeg hadde på meg et skjørt, og hadde det skikkelig gøy. Før jeg visste ordet av det hadde jeg en hånd under skjørtet som tok for seg, sammen med en hviskende stemme i øret mitt som sa at det så ut som at det var det jeg ville.

For to dager siden fikk jeg tilsendt et bilde av en erigert penis på Snapchat. Når jeg spurte hvorfor han gjorde det sa han at jeg var så deilig at jeg bare måtte regne med det. Og at "du ser ut som en jente som liker sånt". 

Hvis jeg skal være helt ærlig så er jeg ikke annet enn forbanna, og jeg er forbanna på de som latterliggjør og gjør narr av sakene som kommer frem i lyset. Jeg blir forbanna på de som tråkker på de som står frem. Jeg er forbanna på de som harsellerer med tematikken. 

Mange snakker om tiltak, og det eneste som må gjøres er at man holder tissen i buksa og pornovitsene for seg sjæl. For det finnes nemlig ingen god grunn til å gjøre noe annet.

Jeg oppfatter at mange ikke ønsker å forstå, og jeg oppfatter at mange har et behov for å forsvare seg. 

For SELVFØLGELIG kan du gi kollegaen din en klem, uten at hun/han kan melde deg for seksuell trakassering. Men, du kan ikke gi hun/han er klem samtidig som du hvisker at du gjør det fordi du ikke klarte å holde fingrene fra fatet. 

For SELVFØLGELIG kan du gi et kompliment til en fremmed, uten at hun/han kan melde deg for seksuell trakassering. Men hvis du sier "wow, så store pupper du fikk i den blusen der. Skal du imponere noen i dag eller", så er det ugreit. 

For SELVFØLGELIG kan du fleipe og tulle, uten at noen kan melde deg for seksuell trakassering. Men det er ikke humor å tulle med voldtekt eller overgrep. Det er ikke humor å si at noen blir voldtatt fordi de går kledd som de gjør. 

Jeg klarer ikke å forstå at det er så forbanna vanskelig å forstå hva #MeToo handler om, og jeg klarer ikke å forstå at noen har lyst til å latterliggjøre noe som er så viktig. 

Vi damer tåler fomlete flørting, vi tåler sjekketriks og vi tåler en spøk. Men det går en grense, og det er denne grensa vi snakker om nå. Vi snakker om den grensa som handler om at det ikke er greit å stikke hånda under et skjørt du ikke har fått tillatelse til, den grensa om å ikke ta noen på puppene som du ikke har fått lov til og den grensa som handler om at du ikke skal legge en sekk med sex i fanget på noen som ikke ønsker det. 

Og til dere som er lei av temaet. Bidra, og bidra på den måten at dere holder tissen i buksa og oppfører dere. Jeg er nemlig drittlei sjæl, men vi kan ikke slutte å snakke om det før det blir slutt på dårlig oppførsel og seksuell trakassering. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Har det rabla for dere, Tine?

Faksimile// Tine.no

Som vanlig og i tradisjonens tro kommer Tine med sine unike melkekartonger i forbindelse med desember og jula. Som vanlig er det å se nisser og snø, og andre folkekjære elementer. Men i år også ulv. Noe som har skapt enorme reaksjoner spesielt hos landets bønder. 

Flere bønder har skrevet at de skal boikotte årets melkekartong og skrevet at de krever at den fjernes. Årsaken er hvordan ulven utgjør en trussel til dyra deres og deres hverdagslige drift av gårdene. 

En skriver blant annet: 

Er det tilfelle at dette bilde er å finne på melkekartongene til Tine? Hvis det i så fall er tilfelle så forlanger jeg som produsent at det fjernes! Dette er direkte en hån mot oss som driver med husdyr og utmarksbeite i distrikts-Norge!

Jeg forstår frustrasjonen fra landets bønder, og jeg forstår at dette på mange måter kan virke som et politisk innspill fra Tine sin side. Men ærlig talt. Ulven er og har alltid vært en del av våre eventyr og fortellinger, og jeg må ærlig innrømme at jeg syntes vi nordmenn har det ekstremt godt når vi er nødt til å la oss provosere av en ulv på "julekartongen" til Tine.

Skal ulven i rødhette også fjernes fra landets barnebøker fordi det å fronte ulv er urimelig og feil? 

Tine skriver selv følgende om kartongen:

"Illustrasjonene understøttes av små historier som setter fjøsnissene inn i en eventyrkontekst. Hver kartong har sin egen historie som fortelles både i billedlig og tekstlig form, og handlingene utspiller seg på en TINE-gård. Illustrasjonene er detaljrike som gjør at du kan oppdage nye elementer jo mer du ser på designet.

? Noen av fortellingene kan være brutale, andre er morsomme, noen har til og med en moral. Felles for dem alleer at de er en del av vår felles julehistorie fra norske gårder ? som handler om mye mer enn bare et fat med grøt på låven" 

Jeg skal ha såpass selvinnsikt at jeg skal innrømme at jeg ikke er i en posisjon der jeg kan uttale meg om ulvedebatten. Jeg har, og kommer antakeligvis aldri til å være i en situasjon der ulv påvirker meg på noen som helst måte og syntes bøndene skal fortsette å kjempe kampen mot ulv hvis det er det de selv ønsker. Men i mine øyne handler ikke dette om noen debatt. Det handler om en melkekartong, og at ulv er en del av våre eventyr og fortellinger og at Tine har valgt å ta med ulv som en del av pakka si. 

Verre er det faktisk ikke. 

Det er jaggu godt at jula ikke varer så lenge, og at vi snart kan drikke fra melkekartonger som er fri fra ulv. 

Det er godt det er melka som skal drikkes og ikke ulven som skal spises. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

Hvorfor styrer jeg ikke mine egne kommentarer?

Jeg har fått flere spørsmål om hvorfor jeg ikke styrer mitt eget kommentarfelt. Hvorfor jeg ikke godkjenner kommentarer selv. Hvorfor jeg ikke alltid svarer selv. Hvorfor det ikke alltid er svar å få. 

For meg er det viktig å ha kommentarfelt. For meg ville det på mange måter føltes helt feil å stenge det, til tross for at det til tider er mye ugang i det. Jeg er opptatt av at folk skal kunne diskutere, kommentere og mene, så lenge det er på et saklig plan. Dessverre er det sånn at en del av mine innlegg gjør at folk responderer ekstremt useriøst og ugreit. 

Grunnen til at jeg ikke styrer mitt eget kommentarfelt er at jeg rett og slett ikke alltid klarer det. Av og til er det en ekstrem pågang, og av og til tåler jeg rett og slett ikke å høre hvor ubrukelig, stygg og håpløs jeg er. De siste månedene har det vært spesielt mye. Av og til passer det seg heller ikke å ta en tur nedom kjelleren for å konfrontere mine egne følelser. 

Samtidig så er jeg alltid åpen for konstruktiv kritikk, og også at folk er uenige! 

Pappa har nå hovedjobben for å godkjenne kommentarene på bloggen min. Det har han faktisk hatt lenge! Jeg går inn hvis det er noe som skal eller burde svares på, og ellers så lar jeg det ligge. I forbindelse med at jeg fikk en drapstrussel tidligere i år, og ekstremt stygge meldinger i kommentarfeltet mitt fant vi ut at pappa skulle svare på det han kunne svare på. Noe som faktisk har vist seg å være ekstremt effektiv og bra! Per dags dato fungerer det veldig fint for meg. 

Han svarer kun på det han selv oppfatter som usaklig og ugreit, utover det så forsøker jeg å svare selv så langt det lar seg gjøre. 

Jeg er alltid tilgjengelig til å svare på Instagram, Snapchat og Facebook, og det tror jeg at de fleste følgerne mine vet. For de som virkelig har noe på hjertet eller vil dele noe, tar det gjerne der. Og med fullt navn. 

Kommentarer om at kvinner er de dummeste vesen på jorda, at jeg er det verste mennesket som finnes og at jeg ikke burde ha rett til å mene er bare usaklig og teit, og er noen til stede og besvarer det i kommentarfeltet så slutter folk ofte.

Jeg tror ofte noen av de som kommenterer glemmer at noen mottar det i andre enden. At noen faktisk leser og tar det til seg! 

Men, for all del: Kommenter, diskuter og engasjer dere i kommentarfeltet. Men bruk huet! 

Stort sett er det hyggelige kommentarer, og det finnes jo ikke noe hyggeligere ♥

// Marty

Jeg har INGENTING å ha på meg!

Lurer dere på hvordan situasjonen er akkurat nå?

La oss si det sånn..........

Jeg har en krisesituasjon.

Æsj. Jeg skal snart avgårde på en premierefest og hver eneste gang jeg skal noe oppstår det en helt merkelig panikk.

For hva skal jeg ha på meg?

Den? Den? Eller den?

Disse?

Nei, æsj.

Det mest tåpelige er at jeg alltid presterer å rive ut hele klesskapet, slik at straffen når jeg kommer hjem blir ekstra hard. For hvordan er det egentlig mulig?

Jeg planlegger alltid hva jeg skal ha på meg, leter og finner frem, men av en eller annen rar grunn er det totalt feil når dagen kommer. Som regel ser det så bra ut i hodet mitt, men på kroppen ser jeg ut som en potetsekk. Eller, det tror jeg egentlig ikke. Men jeg føler meg som en.

Jeg skulle så gjerne ønske at jeg var mann, sånn at jeg bare kunne tatt på meg dressen.

Og ikke en truse (som jeg ikke får trusekant i), et par vonde sko, tonnevis med sminke, tunge øredobber, sviende hårspray, en solariumstime, neglelakk, push-up BH, leppestift... Ja, you name it.

Nei, ikke veit jeg.

De færreste bryr seg vel ikke, så det får bli som det blir. Morro blir det uansett!

Wish me luck.

Xxx

// Marty

«Penisen din er helt perfekt»

Jeg snakker relativt åpent med mine kompiser. På noen områder snakker jeg faktisk mer åpent med dem, enn med mine egne venninner. Sex er at av teamene vi kan snakke om. Det skal sies at kjæresten min og jeg har mange av de samme kompisene, og at han trekker seg ganske så fort unna når temaet kommer på banen. Ironisk nok tror jeg det henger sammen med at han er livredd for å si noe feil... Underlig det der. 

Uansett, kompisene mine har tidligere fortalt meg om at vi damer må tørre å si hva vi vil og bli litt mer selvsikre på oss selv når det kommer til sex. Og nå har de fortalt meg om hva de overhode IKKE vil høre. Og de har svart... Fra sofaen på bildet under. 

1.  «Jeg vil gjerne ha lyset av jeg», er en typisk førstegangskommentar. 

- Dette er alltid spennende. For hva om jeg som gutt liker å ha det på? Hvem av oss skal egentlig føye oss da? Altså. Det er for veldig mange menn halve greia å faktisk se dama naken, og vi menn er mye mer opptatt av det visuelle enn det mange jenter er. Mørkesex er sikkert fint av og til det, men ikke hele tiden altså. Som regel henger det jo sammen med at dama har komplekser for sin egen kropp og at hun gjerne vil skjule seg, men tror de helt seriøst at vi bryr oss? Jeg har ALDRI brydd meg om den ene puppen er litt større enn den andre, at det er et merke der eller litt valker der. Mitt råd til de som vil skjule seg: DU er digg, og derfor har vi i det hele tatt valgt å ligge med deg. 

2. «Ehm. Er det det noe galt eller?»

"Neida, jeg bare ligger her jeg og klarer **** ikke å få den opp. Så om det er noe galt? Neinei. Ikke tenk på det. 

Jo. Men det har ingenting med DEG å gjøre at jeg ikke får'n opp. Og jeg vil overhode ikke prate om det. Jeg vil egentlig aller helst gå langt under jorda. Plis bare fortell meg at du fortsatt liker meg og at den sexen vil komme senere. Det er faktisk det eneste som hjelper. Og igjen, jeg er stressa, sliten og har litt mye i hodet: Det er ikke du som er ekkel. 

3. «Tenner du på DET? Seriøst?»

Ikke kom her og "seriøst" meg. Da trekker jeg det tilbake fort som fy og angrer som en gris på at jeg sa hva jeg likte. Det er ikke alltid logisk hva vi tenner på, og hvis jeg har tatt det steget at jeg faktisk har fortalt det, er det faktisk sykt lite kult å få "Hæ, seriøst?" tilbake. Det er greit om du ikke vil være med på det, men ja. Ikke drep min fantasi om nisseluer. Eller hva det nå måtte være. 

4. «Hva holder du på med egentlig?»

"Tja, noe jeg trodde var deilig for oss begge?". Avvisning er vondt. 

5. «Det gjør ingenting»

Det gjør faktisk alt i verden. Samme hva det er, så må jenter slutte og juge om at det ikke gjør noen ting. Om det handler om at jeg som mann ikke får det til, at jeg kommer for tidlig eller dabber av underveis, så ikke sleng litt falsk sympati i fanget på meg. 

6. «En gang hadde jeg sex med en fyr som...»

Det er ikke sånn at vi får noe mindre prestasjonsangst enn dere. Jeg vil heller ikke høre om andre du har ligget med, og om hva han gjorde bra, sa eller hva dere i det hele tatt gjorde. JEG VIL IKKE HØRE. Tro meg, drar du det kortet kan jeg love deg at jeg drar et tilbake. Som for eksempel da jeg nesten lå med hun skuespilleren, vet du! 

7. «Penisen din er helt perfekt»... Neineinei. 

Ehm... Er den? Jeg hater når en jente kommenterer penisen min. For mange er det faktisk det de er mest usikre på. Er den liten, rar, bøyd, teit, stygg, ekkel? Haha, ja. For meg så oppfatter jeg det nesten som det motsatte når du sier det, og for meg er det faktisk krise. Misforstå meg rett, jeg bryr meg ikke så mye, men bare la være å kommentere den. 

Jeg vet ikke med dere (damer), men jeg ble ganske flau etter denne fortryllende samtalen. Det er ganske underlig det også, gitt.... 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

.... På tide

GOD MORGEN! Ohoi, nå trengs det jaggu litt positiv energi her inne. La oss si det sånn... Bildene er IKKE fra idag. HAHA! Dagen i går ble ganske tung og spesiell, men samtidig viktig og bra for min del.  Det bar preg av mye tungt stoff inne på bloggen, så nå trengs det er real hverdagsoppdatering. Jeg tror egentlig ikke at jeg gidder å oppsummere gårsdagen en gang, for nå er det en ny dag og det er jeg skikkelig glad for faktisk.

Det kom ekstremt mange reaksjoner etter gårsdagens innlegg om navnene, og jeg tror jeg må summe meg litt før jeg i det hele tatt skriver noen ting om det. 

Jeg skal tilbake til Sverige i kveld, og det blir veldig godt. Jeg er ikke fremme før i natt en gang for før den tid har jeg en del jobb å få gjort. Jeg skal også på premiere til den nye norske skrekkfilmen «Hjemsøkt» i kveld, sammen med pappa og storebror! Så det blir superstas. 

Men, jeg lurer. Jeg har SÅÅ lyst til å pynte til jul, og når er det egentlig innafor? Haha. Jeg forstår at november ikke har noen ting med jula å gjøre, men jeg er SÅ keen. Ah. C sier at jeg antakeligvis kommer til å bli lei hvis jeg pynter nå, men jeg tror ikke det er mulig å bli lei av jula før julaften. Haha. Det kjennes hvert fall ikke sånn ut! Jeg har aldri pyntet til jul selv før, fordi vi nesten aldri har vært hjemme i leiligheten jeg og C under julen, men i år så skal jeg sannelig pynte leiligheten både opp og ned. 

C er ikke klar for julepynt enda, så jeg får begynne å smiske litt....

Nå skal jeg gjøre unna litt oppgaver, fortelle meg sjæl at jeg er god nok og gripe dagen. Jeg håper alle dere får en amazing dag!

Blåggitiblogg. 

// Marty

Navnene som delte:

Ikke vær en dritt. Tenk deg om og tenk hvis det hadde vært deg sjæl.

Bare, ikke vær en dritt. 



Dette er et utvalg av de som har delt nakenbildet. 

Del gjerne. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Dritings på julebordet?

Jeg er en av de som ikke drikker alkohol. Jeg velger heller å kjøre til fest, enn å bruke hundrevis av kroner på taxi. Jeg velger heller en god morgendag, fremfor fylleangst. Jeg velger heller en time mindre på dansegulvet, enn å aldri komme meg hjem. Jeg velger heller å te meg, enn å miste alle hemninger. Sannheten er egentlig at jeg ikke får noen ting ut av det å drikke alkohol. Jeg liker ikke vin, eller øl, og syntes genrelt ikke at alkohol er noe for meg.

Samtidig har jeg venner og bekjente som ELSKER alkohol, og jeg har flere som gjerne tar seg et glass vin hver eneste kveld hvis muligheten byr seg. Jeg har også de vennene som er ute og fester hver eneste helg og de som ikke vet hva de skulle gjort uten. 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt sliten av presset om å drikke alkohol. Den skjulte forventingen til at jeg skal drikke, som kommer fra både mine jevnaldrende og voksne. For ikke å snakke om alle spørsmålene jeg får når jeg takker pent nei. For jeg er ikke gravid, syk eller kristen fordi jeg ikke drikker alkohol. 

Jeg elsker å danse og slå ut håret, og jeg blir derfor gjerne med ut. Samtidig så foretrekker jeg pizzakvelder, sofakos og stearinlys fremfor enda et navn på en liggelista, grøftefyll og fortrolige fyllasamtaler. 

For noen kvelder siden gikk jeg og noen venninner hjem fra en treningsøkt. Vi støtte på en gjeng med mannfolk som forsøkte å sjekke oss opp. De kommenterte hvor svette, fine og deilige vi var. For ikke å snakke om hvor bra rumper vi fikk i treningstights. De fortalte at de var lærere, og at de kunne lære oss noen triks hvis vi ville, men vi takket pent nei. Vi kom oss ikke unna før etter at en av mennene hadde klasket den ene venninna mi på rumpa, og vi hadde bedt de drite og dra. 

I disse julebord-tider kjenner jeg at jeg syntes mye av det det er mer et herk enn moro. Jeg føler at alt er lov så lenge det heter julebord og det er alkohol innblandet. Jeg føler at det er en forventing til at man skal drikke, ha hæla i taket og glemme alle hemninger. At det er lov til å glemme hvordan man egentlig skal oppføre seg. Og at man har noen som venter på deg hjemme. 

Jeg har ingenting i mot alkohol. Du må gjerne drikke til du danser, spyr eller havner i samme seng som kollegaen din. Bare la meg slippe. Og oppfør deg, for det kommer en dag i morgen. 

 

AV-OG-TILs 10 alkovettråd på julebord

1. Dropp lange vorspiel

Det blir som regel nok av drikke utover kvelden. Lange vorspiel kan føre til at man starter feiringen med for høy promille.

2. Ikke drikk på tom mage

Mange sparer på kaloriene ved ikke å spise så mye hvis de vet de skal drikke øl eller vin som har et høyt kaloriinnhold. Dette er en dårlig strategi.

3. Drikk vann

Dersom man husker å drikke vann i løpet av kvelden blir både festen bedre og man får en hyggeligere dagen derpå.

4. Gi beng i bong

Det er faktisk lov å ikke bruke opp drikkebonger dersom man føler man har fått nok. Eller kjøpe noe som ikke inneholder alkohol.

5. Unngå å ta opp konflikter

Julebordet er verken tid eller sted for å løse jobbkonflikter. Miksen av alkohol og vanskelige følelser kan være nokså eksplosiv.

6. Vær helt sjef

Dersom du er leder har du et spesielt ansvar for å sette standarden når det kommer til hva som er akseptabelt på julebord. God alkoholkultur starter på toppen.

7. Ta vare på hverandre

Gode kolleger forteller hverandre på en hyggelig måte når man bør roe ned tempoet på drikkingen.

8. Husk at dere blir sett av andre

Hvis dere har julebordet på et offentlig sted representerer dere bedriften. Det kan skade omdømmet dersom man fester vilt.

9. Det er ingen skam å snu

Gå hjem mens kvelden er på topp og før du er blitt for sliten.

10. Vis respekt

Flørting på jobb kan være gøy og mange treffer partneren sin i arbeidslivet. Seksuell trakassering eller ubehageligheter er aldri greit. Samme om du er full eller ei.

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

Menneskene som delte nakenbildet av meg:


                                                                                                                                                                                                                                                                                                            Foto: Annie Hyrefeldt

En lærer. Flere studenter. En politistudent. En venninne. Noen pappaer. En frisør. En personlig trener. En skoleelev. En barndomsvenn. En datter. En sønn. En eiendomsmegler. En selger. En barnehageansatt. En kompis. 

For noen uker siden ble det spredt et nakenbilde av meg på nett. Bildet ble tatt i garderoben på Elixia og spredd på appen Jodel. Bildet ble spredd fort, og jeg mottok haugevis av eksemplarer selv. 

#Metoo-debatten startet med sexskandalene rundt den mektige Hollywood-produsenten Harvey Weinstein. Debatten ruller også i Norge. Viktige saker og hendelser har kommet frem i lyset, og tilfeller som burde vært tak i for lengst blir nå endelig snakket om. Rett etter at debatten satt i gang ble bildene av meg spredd, og for få dager siden gikk det private bilder av Nora Mørk rundt. 

I forbindelse med dette har det vært snakket mye om man skal fortelle hvem som gjør dette. Hvem som er så onde at de utfører overgrep, trakasserer og deler private bilder av andre. Svaret er at man egentlig ikke kan dele hvem som gjør dette, til tross for at man egentlig har beviser. I mitt tilfelle er det egentlig større sannsynlighet for at jeg blir dømt for å fortelle hvem som har delt bildene av meg, enn at de som har gjort det blir dømt. Faktisk ble lederen av "Barnas Trygghet" dømt til 75 dagers fengsel for å krenke privatlivet nå nylig. Altså, krenket privatlivet til voldektsmenn. Overgrepsmenn. Menn som har har hatt lyst til å møte mindreårige. Og kommunisert med disse over nett. 

I mine øyne er det festlig. Nærmest utrolig. For skal man egentlig le eller gråte? 

Jeg sitter på en liste med navn, og på denne listen står det navn som jeg både kjenner og ikke kjenner. Det står navnene til mennesker i alle forskjellige aldre og arbeidsgrupper. Det står venner og bekjente. Det yngste navnet er 14 år. Det eldste er 47 år. 

Jeg har de siste dagene kontaktet foreldrene til de mindreårige på denne listen. Jeg har også kontaktet flere av de jeg kjenner som har står på den. Det er ironisk hvordan alle beklager seg og ikke har en god forklaring på hvorfor. 

For hvordan kan man egentlig forklare at man ønsker å blottlegge en annen? At man har tatt kontroll over en annen sin kropp? At man har ønsket en annen vondt? At man har ønsket å drite ut en annen? 

Ingen klarer det, men samtidig har alle valgt på listen valgt å gjøre det. 

Jeg deler dette fordi jeg ønsker å poengtere at det skjer, og at det ikke er en spesiell gruppe mennesker som trakasserer, utfører overgrep eller sprer private bilder av andre. 

Og for å fortelle hvor vondt det gjør. 

Hvis du får et nakenbilde, så vær så snill å:

1. Slett det med en gang. Ikke lagre det på telefonen din "bare for å ha det".

2. Send melding til dem/den som har sendt det til deg og be de skjerpe seg. Spør om de faktisk er klar over hva de gjør (du kan også anmelde dem).

3. Ikke send bildet videre til personen som er avbildet. Antakeligvis er denne personen fullt klar over situasjonen, og trenger ikke å vite at du også sitter på bildet (noe som er like ille). 

4. Det du derimot skal gjøre er å fortelle personen hvem som sendte deg det/sprer det videre. 

5. Ikke ta screenshot. Vil du ikke ha det, be personen slutte/blokk den. Vil du ha det, se, og legg det vekk. 

6. Ikke vis det videre til kompiser fordi du vil være kul. Ei eller til venninner for å le. 

7. Ikke gjør narr av personen på bildet og ikke stemple den. 

8. Personen på bildet sitter antakeligvis på en skikkelig skamfølelse og har det antakeligvis fryktelig vondt. Forsøk å sette deg inn i situasjonen, fremfor å heve deg over den. Det kunne faktisk vært deg eller noen du var glad i. 

Nå skal jeg fortsette å kontakte de jeg vet hvem er. Fordi det er viktig. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

 

Denne kan du ikke gå glipp av!

Annonse

Jeg er av typen som ikke får sove etter å ha sett skumle filmer. Aller mest fordi jeg ligger og funderer, tenker og kverner over alle inntrykkene og historien som blir fortalt. Jeg er også den typen som kan skvette av hver minste lyd, sånn som at C snur seg i sengen... Eller av at det blåser ute. 

Uansett, jeg vet ikke om du har hørt om filmen «Hjemsøkt»? Det er en norsk grøsser som kommer på kino nå på fredag (24.november).

(Jeg tror forresten ikke at det finnes noen som er større fan av norske filmer enn det jeg er heller, og jeg har sett alt. Yes.)

Jeg har vært så heldig å få se filmen før den kommer på kino, og den anbefales på det sterkeste! C og jeg satt oss ned i sofaen for å se filmen for noen dager siden, og jeg har ikke noe annet å si enn: WOW. For en fortelling og overbevisning! Jeg elsker å se filmer som får meg hekta fra første sekund, og filmer som gjør at jeg glemmer å sette på pause for å tisse... 

Filmen er både fengende og intens, og det var et øyeblikk under filmen at jeg måtte sette på lyset i taket... Filmen dro meg med inn i en historie som både var dyster, spennende og igjen, sjukt intens. 

«Hjemsøkt» er årets norske skrekkfilm. Filmen handler om Cathrine, som har hovedrollen. Hun spilles forresten av en av mine favorittskuespillere, Synnøve Macody Lund og som blant annet har spilt i Frikjent! 
Når faren til Cathrine dør arver Cathrine det gamle familiegodset. Hun reiser alene tilbake til barndomshjemmet for å selge eiendommen og for å komme seg videre. Det tar ikke lang tid før det viser seg at huset bærer på flere mørke hemmeligheter, og at Cathrine ikke er alene. Og, det som venter bak dørene kan hun ikke flykte fra. Cathrine blir nødt til å konfrontere familien sin mystiske fortid, og det blir fortalt en historie man som seer føler at man er nødt til å få svar på. 

«Hjemsøkt» er faktisk verdt hvert eneste sekund. Jeg anbefaler deg å ta med deg kjæresten, kompisene eller jentegjengen på kino, eller hvert fall en hånd å holde i. Jeg lover at det er verdt det! Noen filmer kan man faktisk ikke gå glipp av. 

Se traileren ved å trykke på bildet, og la deg fenge!  

gi1agJCBHPw
 
// Marty


 

Uken som gikk

God mandag, fra kalde, frosne og snødekte Nesodden. Det er flere minus uten for, og det ligger noen centimeter med snø. Det beste av alt er egentlig alt sola skinner, for da blir jeg glad og alt blir så mye finere. Det er faktisk ganske rart, for nede i Norrköping blir det ikke vinter på samme måte som her hjemme. Flere av de som bor der har faktisk aldri gått på ski før!! 

I dag har jeg egentlig en ganske rolig dag. Eller, jeg skal ikke farte så mye, men jeg har allikevel en god del jobb å gjøre. Jeg tenkte hvert fall at jeg skulle oppsummere forrige uke for dere! (Og meg selv)

♥ Ukens måltid: Ååååh. Skinkesteken vi spiste til middag i går. Poteter, grønnsaker, brun saus og skinkestek slår faktisk ALDRI feil. 

♥ Ukens opptur: Hmm... Hehe. Jeg skal faktisk ikke gå inn på det en gang, for det er noe jeg ikke har lyst til å dele før om en stund. Men det har vært en opptur at jeg føler meg bedre enn på lenge, på de fleste måter. Det har jeg lengtet etter lenge, så det føles skikkelig bra. 

♥ Ukens nedtur: Besøket hos politiet i Norrköping på tirsdagen. Det var både et slag i magen og i ansiktet. Saken min er fortsatt oppe og går, men politiet har dårlig med resurser og det kommer til å ta opp mot et år og få svar på DNA-prøvene. ET ÅR!!!!!! Fordi politiet er overarbeidet. Er det mulig. 

♥ Ukens mest leste innlegg: DETTE om bildene til Nora Mørk. 

♥ Ukens tanke: Haha. Det er kanskje litt teit, men... Jeg følger jo en del mennesker på Instagram, Facebook og diverse. Noen av disse er selvutnevnte motivatorer, og det er for så vidt helt greit. Det bugner da av quotes, motivasjon og selvdyrkelse (selvskryt). Det er for så vidt også greit, men jeg lar meg oppriktig irritere av at disse menneskene ALDRI viser at de har en dårlig dag. For meg blir det helt uaktuelt å motivere av noen som faktisk lever et perfekt liv, og aldri får en kvise en gang. Rett og slett fordi det blir så urealistisk og tåpelig. Det er dødsfett at folk har motivasjon og glede i livet, og det er helt innafor å dele det videre med andre. Men altså. Det finnes ingen som syntes det er helt forbanna nydelig å stå opp før klokken seks hver bidige morgen veit du. Haha. Takk. 

♥ Ukens sang: ENDELIG tør jeg å si en julesang, hehehehe. Eller sanger. Jeg har ingen spesifikk favoritt akkurat nå, for jeg elsker egentlig alle sanger som har med julen å gjøre. Det er så fint og koselig. Gleder meg så innmarri til jula. 

♥ Ukens beskjed til meg selv: At som den bloggeren jeg er må jeg faktisk bli bittelitt flinkere til å ta bilder av meg selv. Jeg er rett og slett for dårlig. Beklager. Haha.

♥ Ukens sitat: "Smil til verden, og du får en støvel i trynet. Smil igjen, og du har et nytt par!" Haha, denne fikk meg til å le etter besøket hos politiet tidligere i uka. Amazing. 

Jeg håper dere har hatt en fin start på uka! 

xx

// Marty

Så noen av gutta at jeg blødde gjennom?

Annonse

Hei dere!

I dag tenkte jeg å fortelle noe som skjedde på trening for noen dager siden... 

Jeg har gjort det en gang før, og jeg klarte det sannelig igjen (og det er sikkert ikke siste gang det skjer). Jeg blødde rett gjennom på trening, og jeg fant ikke ut av det før en av de andre jentene på treningssenteret klappet meg på skulderen og ga meg beskjed. 

Hun unnskylde seg og sa det rett ut at: 

"Ehm, unnskyld meg. Jeg tror du har blødd gjennom, ville bare si ifra". 

Jeg vet ikke hva jeg tenkte i det hun sa det, men jeg svarte hvert fall "Jaja, skitt au! Sånt skjer". 

Jeg hadde ikke peiling på at jeg skulle få mensen den dagen eller på hvor lenge jeg hadde gått rundt med en flekk på rumpa, og ble egentlig mest takknemlig for at noen faktisk sa i fra! 

Samtidig skal jeg innrømme at jeg tenkte en rekke tanker, som blant annet: 

Hvor mange av gutta hadde sett det? 

Hadde noen ledd av meg?

Hvorfor sa ingen i fra før? 

For også bli litt irritert på meg selv fordi jeg tenkte disse tankene, for det er faktisk BARE mensen. Det er faktisk ikke så stress. Det er bare blod, og det er helt normalt. Jeg er faktisk ikke interessert i å la det begrense meg, og om det skjer - det er faktisk skitt au! 

Det spiller faktisk ingen rolle om noen av gutta hadde sett det. Hadde det ikke vært for mensen hadde de faktisk ikke vært til!

Det spiller faktisk ingen rolle om noen hadde ledd av meg! Herregud, for det første ba jeg i så fall på en god latter - For det andre så er det antakeligvis bare uvitenhet som gjør at folk ler. 

Det verste er at det antakeligvis er flere som har sett det uten å si ifra. Og hvorfor syntes vi sånt er så flaut? Vi velger jo selv hvordan vi vil håndtere situasjoner, og det blir sjeldent verre enn vi gjør det til selv! 

Mensen er ikke noe unormalt, og vi både må og skal snakke om det. Om det så er på trening, på skolen, på jobben eller i vennegjengen!

Jeg kan velge å skjemme meg for det som skjer, eller jeg kan ta det med et smil! Halvparten av jordas befolkning har tross alt mensen, så det er ikke så veldig spesielt. Vi har så mange produkter å ta av, så mange hjelpemidler og med en god dose selvironi og selvtillit er det faktisk ikke et eneste problem. 

Jenta som sa ifra hadde en tampong i treningsbaggen, så verre var det ikke. 

#BloodNormal #BloodNormal #Sterkmedmensen

zilmoTCT8NA

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Hvorfor vil du ikke være sammen med Christian lenger?

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått spørsmål om hvorfor bloggen min ikke heter "Hockeyfrue", og spesielt når jeg har vært på reiser som jeg var på forrige uke. 

For en uke siden kom jeg hjem etter å ha tilbragt noen dager nede i Innsbruck i Østerrike. Grunnen til at jeg var der var hovedsakelig fordi C spilte landskamper, men også fordi at jeg benyttet muligheten til å reise litt, jobbe litt og oppleve litt. 

De fleste som spør hvorfor jeg ikke heter "Hockeyfrue", henviser til det at det hadde vært festlig og at det finnes så mange bloggere som har tatt navn etter mannen sin eller kjæresten sin. De fleste spør da på nytt: "Jamen, er det fordi du ikke vil være sammen med Christian lenger, eller fordi du ikke ser for deg at dere har en fremtid?". "Er du ikke stolt?". 

Men grunnen min er så enkel at jeg er 19 år og at C er 20 år. Vi er to selvstendige mennesker som lever hvert vårt liv, samtidig som vi har det veldig ålreit sammen. Som jeg har sagt flere ganger før så har jeg min jobb og han har sin jobb. For meg ville det ikke vært annet en rart og veldig lite gjennomtenkt å bygge meg opp et navn på en annen enn meg selv! For til tross for at jeg er veldig glad i C og for at vi har det veldig fint sammen, så verken skal eller burde jeg lene meg på det han driver med. 

Og hvis han hadde vært søppelkjører, skulle jeg kalt meg søppelfrue da? (Som forøvrig kanskje hadde passet godt) 

Eller hvis han var lege, skulle jeg kalt meg legefrue?

Eller hvis han jobba i barnehage, skulle jeg kalt meg barnehagefrue?

Altså, jeg er jo ikke frue en gang, og det håper jeg ikke jeg blir på mange år heller. 

Jeg syntes faktisk det skal være litt kult å være selvstendig og satse litt på seg selv. 

For til tross for at jeg er sammen med en hockeyspiller, så er jeg veldig mye mer. På lik linje som han er veldig mye mer enn det han driver med. Hvem vet hvor lenge morro'a varer uansett? 

Jeg skriver om vanvittig mye mer enn meg og mitt, og bloggen min handler ikke på noen måte om verken hockey eller C, så derfor heter ikke bloggen min "Hockeyfrue", og det kommer den heller antakeligvis aldri til å gjøre. Han skal også slippe å relatere seg og ta stilling til alt jeg skriver og sier, for det er min greie og ikke hans. Og hallo. Jeg er 19 år. 19 år. 

Jeg er ikke en del av ryggsekken hans som han tar med seg rundt når han vil. 

Men jeg heier på han, både som hockeyspiller og som den fine fyren han er! 

Og jo, jeg er stolt. Sjukt stolt. 

// Marty 

 

En uke uten

GOOOD søndag!

Jeg har alltid lekt meg med sminke. Samtidig har jeg aldri forelsket meg totalt i det å sitte i timesvis foran speilet og utforske alle slags mulige produkter. Men jeg har forelsket meg i følelsen av å føle meg sikkelig fin. Følelsen når masken sitter perfekt, og når du ser deg i speilet og tenker at - Idag er jeg sikkelig fin.

Jeg har tidligere hatt et personlig prosjekt i form av "Prosjekt sminkefri". Der prøvde jeg meg uten sminke i forskjellige settinger som jeg vanligvis aldri hadde turt ellers. For én uke siden bestemte jeg meg for å prøve en hel uke uten sminke. Mest av alt fordi jeg så en kommentar på Facebook der noen kommenterte under en jente sitt bilde at: Åh, du hadde vært så fin hvis.... Altså, HVIS HVA DA, tenkte bare jeg. Samme dagen ble det lagt ut en tråd i en av Facebook-gruppene jeg er en del av, der man utfordret hverandre til å poste naturlige, sminkefri bilder. Det slo meg først at det var kult at så mange hev seg på trenden, men så det slo meg også hvor synlig det ble når noen fikk 50 likes på sitt naturlige utseende, mens andre ikke fikk noen. 

Dag 1: Mandag og hjemmekontor

- Jeg sto opp, dro rett ut på løpetur, og skal innrømme at jeg følte meg ganske så fresh. Når jeg kom hjem hoppet jeg i dusjen, skrubbet fjeset og var ganske fornøyd med de røde rosene jeg hadde tatt med meg fra løpeturen. Jeg følte meg faktisk så fresh at jeg tok på meg det fineste treningstøyet mitt og beholdt det på hele dagen. Håret var jo tross alt nyvasket, huden var renset og jeg følte meg veldig sporty. Nå skal det sies at jeg var hjemme store deler av dagen, i og med at jeg jobbet hjemmefra.

Dag 2: Tirsdag og lunsjdate

- Jeg skulle gjerne stått opp og kommet meg i treningstøyet og i joggeskoa denne morgningen også, men jeg våknet med en dundrende migrene som gjorde at jeg tillot meg å sove 1 time lengre enn planlagt. Når jeg sto opp var alt vondt og jeg hadde fått tidenes kvise på haka. Etter litt jobb hadde jeg avtale om å dra ut å spise lunsj. Jeg fikk nesten panikk av det bleke fjeset mitt, så jeg hastet ned til solariumet på hjørnet og tok 20 minutters sol (svak). Det hjalp INGENTING. Capsen ble rett og slett min siste løsning. 

Dag 3: Onsdag og tur med en venninne

- Migrenen dunka fortsatt på, men jeg kom meg opp for en liten tur med en venninne. Hun kommenterte faktisk at huden min gløda, og jeg skyldte på mensen. Mest fordi jeg tror at man blir litt glødende av å ha mensen (muligens en unnskyldning ovenfor meg selv). Komplimentet fra venninnen min fikk meg gjennom dagen, men når jeg senere på kvelden stakk en tur til det lokale handlesenteret følte jeg at jeg ble nødt til å ha på meg treningstøy for å ha en unnskyldning. "En unnskyldning for å se ufresh ut". Jeg avlyste til og med vippetimen der planen var å fylle på vippeextensionet mitt. 

Dag 4: Torsdag og intervju

- Jeg startet dagen med et intervju, og dette intervjuet var jeg IKKE klar over. Da skal jeg faktisk ærlig innrømme at jeg muligens hadde skjøvet prosjektet en hel uke fremover. Joggeskoa ble stående på hylla denne morgenen også, og etter jobb dro jeg rett for å kjøpe farge til øyenbrynene. I det jeg skulle ty til mitt svake øyeblikk, sto jeg faktisk over og la fargen ned i skuffen igjen. For ikke søren om jeg skulle gi etter! Den lille soltiden fra tidligere i uken fikk være nok. Jeg smurte heller inn ansiktet med en god krem, og tenkte at huden min hvert fall har godt av det. 

Dag 5: Fredag og filmkveld

- I jobbsetting har det gått overraskende fint uten sminke, litt skypemøter, Facetimedater og surr går liksom helt fint. Samtidig føltes det litt tryggere med en rolig fredagskveld hjemme, enn en tur på byen Jeg snakket nesten en time med mamma på Facetime også, og hun kommenterte sannelig at jeg så sikkelig fresh ut. YES, tenkte jeg med en gang. 

Dag 6: Lørdag og godt selskap

- Jeg satt meg på toget for å dra hjem til Oslo/Nesodden. Jeg følte meg ikke akkurat kjempe fresh med to skikkelig blå ringer under øyene, så jeg tenkte at: Bittelitt foundattion får vel være greit? Men, så dukket tanken om at: NÅR SKAL JEG BLI FORNØYD?! opp. Jeg vasket fjeset, smurte det inn med en god krem, satt opp håret og tenkte at de blå ringene under øyene hvert fall skapte litt liv i det bleke ansiktet. Jeg fikk jo tross alt sovet 15 minutter ekstra fordi jeg lot være å sminke meg... Jeg kom hjem til familien, og alle kommenterte at jeg så SÅÅÅ godt ut. KATSJING! 

Dag 7: Søndag og pysj

- Altså, hvis jeg skal være helt ærlig så syntes jeg det er rarere å sminke meg på en søndag, enn å ikke gjøre det. Dagen i dag har blitt brukt i en håndballhall, foran macen og jeg skal snart se C spille kamp på TV-en. Det betyr at jeg altså ikke har brukt et sekund på å tenke at jeg burde hatt litt farge her eller der. 

Konklusjon

Etter en hel uke uten sminke vet jeg egentlig ikke hvordan jeg føler meg. Huden min har det veldig fint, og jeg tror den har hatt veldig godt av det. Samtidig så gleder jeg meg til å sminke meg i morgen og føle meg sikkelig fresh. 

Livet er for kort til å ikke være fornøyd, og om det er med eller uten sminke er opp til den enkelte. Men jeg tenker at det er kult å klare og være litt fornøyd med det man faktisk klistrer sminke på hver bidige dag. Jeg merker som sagt at huden min har hatt godt av det, men jeg tror jeg er litt for glad i den gløden foundationen min gir meg til å la den bli liggende for alltid. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

Jeg vil dele navnene til de som spredde nakenbildet mitt

Akkurat nå er jeg nødt til å kvinne meg opp.

Det er i disse dager er stort fokus på spredning av private bilder, seksuell trakassering og overgrep, takk og lov. Nora Mørk publiserte for noen dager siden bilder av noen av de som har spredt hennes private bilder videre, og sammen med dette har det blitt satt et stort fokus på tematikken. 

Jeg opplevde jo for noen uker siden å få et bilde spredd av meg, og jeg vet at dette ble spredd videre, da jeg selv fikk haugevis av eksemplarer selv og fordi jeg har snakket med folk. Jeg har vært i kontakt med politiet, som sitter på mine andre saker og de ønsker at jeg skal anmelde det i en egen sak. Hvis jeg skal være helt ærlig så kjennes det litt for tøft ut akkurat nå. Det kjennes tøft fordi jeg personlig har nok med å håndtere smellene, følelsene og trykket som er i forbindelse med de andre sakene. Samtidig så kjennes det feil å ikke anmelde, mest fordi det er et omfang av det og fordi det er nødt til å bli brukt ressurser på saker som min. Og fordi noen faktisk har utsatt meg for et overgrep, og slipper unna med det. Jeg lover at jeg jobber med å finne både guts, motivasjon og energi til å gå gjennom enda en anmeldelse, og håper at jeg klarer det. 

Uansett. 

Jeg sitter på en liste med noen navn som jeg ønsker å publisere. På denne listen står det noen kjente navn, og noen totalt ukjente navn, det står alder og hva disse navnene jobber med. Dette er navn som med stor sannsynlighet har vært med på å spre bildet mitt. Jeg kommer ikke til å publisere den idag, mest fordi jeg ønsker å gjøre ting på rett måte. Men det er stor sannsynlighet for at det gjøres en av de neste dagene. 

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi: Hvis du er en av de som tror du står på listen setter jeg pris på at du er tøff nok til å sende meg en melding med en forklaring. Jeg er ikke ute etter å ødelegge for noen, men jeg vil gjerne ha et svar på hvorfor du mente jeg fortjente det. I og med at du spredde det videre. 

For dette får ikke gå over, uten konsekvenser. Det kan det faktisk ikke. 

Del gjerne. 

Takk. 

// Marty 

Nå er jeg på vei

GOOOD lørdag! Nå sitter jeg på toget hjem fra Norrköping. Jeg var oppe før syv i dag morges, noe som var ganske hardt på en lørdag. Samtidig har denne togturen vært så behagelig at jeg egentlig ikke kan klage. Jeg tok meg selv i å ha stirret ut av vinduet en hel time uten å sjekke telefonen en eneste gang i stad, og det må jo være første gang fra min side. 

Det er ikke så altfor lenge til jeg er fremme i Oslo, og planen min var egentlig å dra rett til Anne Brith sammen med Sofie og Andrea for å bake, men jeg tror faktisk jeg har feber så jeg står over idag. Lillesøster og mamma henter meg i byen, så det blir hvert fall veldig hyggelig. Det er alltid godt å komme hjem, selvom jeg aller helst skulle vært igjen nede i Sverige nå. Men, pliktene kaller! Hovedårsaken til at jeg skal hjem er at jeg skal delta på et foredrag hos Tone Lise Akademiet på tirsdag, sammen med Go nok, som jeg er frivillig ambassadør for. Jeg skal også ha litt andre møter og styr, og det passer for så vidt greit når C allikevel skulle være borte hele helgen. Planen er å dra tilbake på onsdag, så det er egentlig null stress! 

Vet dere, i går satt jeg og tenkte på en ting. Jeg tror faktisk ikke C og jeg har hatt én eneste fredagskveld alene siden vi flyttet ned til Sverige. I går hadde vi det, og det var jo nesten rart at det ikke skjedde noe. Vi spiste pizza, pepperkaker og så på The Voice, og det var så fint! Jeg kan ikke huske sist jeg satt og fikk med meg de programmene jeg egentlig digger, haha. Det er vel kanskje et luksusproblem at det skjer mye, men jeg kan love at jeg setter ordentlig pris på de kveldene man da får alene. 

I og med at formen ikke er helt på topp har jeg ingen andre planer enn å fikse opp i det. Hvis ikke lillesøster og mamma lurer meg med på noe, haha! 

Jeg tenkte å dele noe viktig, tungt og spesielt senere idag, jeg må bare kvinne meg opp litt først.

Ha en amazing lørdag!!

// Marty

Hør da, røyking dreper

Jeg bor i en blokk, eller leilighetskompleks i Sverige. Alt ettersom. Uansett. Her, i blokka mi bor det alle slags mulige mennesker. Det bor familier, single, kjærstepar, vennepar, ungdommer, barn, katter, hamstre og hunder. I leiligheten min bor det bare meg og kjæresten min, og vi bor i den øverste etasjen. Problemet er at vi ikke akkurat bor i en røykfri blokk. Det vil si, at det røykes hele tiden. Naboene til venstre røyker, naboene til høyre røyker og naboene i etasjen under røyker. Det ikke ikke under noen omstendigheter ulovlig å røyke, men, jeg må ærlig innrømme at det er forbanna irriterende. 

For sengetøyet mitt lukter røyk etter å ha hatt vinduet oppe en natt. 

Sofaen min lukter røyk hvis de sitter på balkongen og jeg har vinduet oppe.

Klærne mine lukter røyk hvis de har hengt til tørk på balkongen. 

Teppene mine lukter røyk hvis de har hengt på lufting.

Du (som røyker) syntes sikkert at det er noe jeg burde finne meg i og at det ikke er min sak, men jeg som ikke røyker syntes egentlig at det er skikkelig ugreit. 

Jeg forsøkte en gang å si ifra til den ene naboen om at det hadde vært fint om de gikk UT, for å røyke. Altså, lenger enn balkongen, men det ble ikke tatt så godt i mot. 

Tidligere i år mistet jeg bestemoren min i lungekreft, og bestemor var en storrøyker i mange år. Det er kanskje en av grunnene til at jeg syntes det er uvitende, teit og lite smart og faktisk røyke, og det er kanskje derfor jeg selv også vil ta avstand.

Etter å ha skiftet sengetøy TRE ganger denne uken fant jeg ut at jeg var nødt til å gjøre noe, så jeg gikk ned på butikken og kjøpte en pakke røyk. Jeg la den på døra til to av naboene (der hun ene er gravid) med følgende hilsen:

Hei! Jeg vet ikke om du har sett bildet på pakka du røyker?

Jeg vil ikke oppleve det. Vil du? Jeg vet hvor vondt det er å miste noen av lungekreft. Gjør du?

Du må gjerne røyke, men la meg, mine, barnet i magen din og kidsa i 2. etasje få slippe.

- Hilsen en som bryr seg

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

 

Dette vil jeg klare!


Fra desember i fjor... 

Før jul...

Jeg lengter så etter julen at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg gleder meg så til å pynte leiligheten, høre på julemusikk (selvom jeg har tjuvstartet litt) og bare kose meg. Jeg er veldig klar over at desember stort sett flyr unna før man omtrent rekker å blunke, men, litt kos rekker man for det. Jeg tenkte jeg skulle dele med dere hvilke mål jeg har før jul og ikke minst hva jeg har lyst til å klare!

★ Jeg vil være i fysisk aktivitet HVER dag! Om det så er en en gåtur på 20 minutter, så vil jeg klare å bevege meg hver dag. Kroppen, hodet og sjela har så godt av det.

★ Jeg vil bli ferdig med julegaver i god tid, og kose meg med det! Jeg elsker å gi bort julegaver, og er en av de som faktisk koser meg når jeg kjøper julegaver og pakker inn.

★ Jeg vil rekke å bake pepperkaker, gjerne flere ganger. Jeg EEELSKER pepperkaker, og spesielt de jeg har laget selv, haha.

★ Jeg vil sende en melding til noen det er lenge siden jeg har pratet med og ønske de god jul, og si at jeg tenker på dem.
 

Hei, jeg håper alt er bra med deg <3 
Jeg ville bare sende en melding og ønske deg en riktig god jul! Tenker på deg. 
Stor klem fra meg

 

★ Jeg har lyst til å ha noen dager der jeg bare er, nyter og senker skuldrene før jul. Jeg føler ofte at det er så himla mye stress før julaften, og jeg kjenner at jeg rett og slett ikke er så veldig interessert i det, haha.

★ Jeg vil skrive noen SKIKKELIG gode blogginnlegg. Jeg har så mye på hjertet, og jeg har noen ting jeg gleder meg til å skrive og dele.

★ Jeg vil huske på å spise god og riktig mat, innimellom all kosen. Det er vel ikke akkurat en hemmelighet at desember er en "kosemåned". Samtidig så vet jeg hvor viktig det er at jeg spiser riktig og næringsrik mat, selv om det er en såkalt "kosemåned". Dette gjelder egentlig året rundt, men akkurat nå er jeg inne i en god periode der jeg er flink til å ta vare på kroppen og helsa, og sånn vil jeg at det skal fortsette å være!

★ Jeg vil dra i stallen en dag. Jeg er faktisk ikke sikker på at jeg rekker det, men jeg har lyst til å få det til. Jeg er jo tidligere hestejente, og jeg tilbragte alltid jula i stallen før. Jeg savner det faktisk veldig! Så, jeg håper jeg får noen timer og hvert fall et kjapt besøk i stallen (på Nesodden) før jul.

★ Jeg vil lage kjøttkaker, brun saus og poteter.

★ Jeg vil besøke julemarkedet i Oslo, bare for å ha gjort det og fordi jeg gjør det hvert år.

★ Jeg vil tenne lys på grava til bestemoren min.

★ Jeg vil (overhode ikke) rydde i klesskapet mitt. Det er så kaos i klesskapet her i Norrköping at det rett og slett fortjener en opprydning. Det er ikke det at jeg ikke bruker tingene som er i det, det er heller ikke det at jeg ikke er glad i det... Det bare blir kaos, uansett.

Det ble jaggu en del punkter det her altså. Det er nesten så jeg tror jeg må tjuvstarte litt på noen av de. 

xx

// Marty

 

Jeg er kvinne, og jeg har mensen

I går ettermiddag satt jeg bak to yngre gutter på bussen. Den ene gutten fortalte at kjæresten hans hadde fått mensen, og at det var så himla ekkelt når hun hadde skiftet bind og kastet det i søpla. Han fortalte at det både luktet og var ekkelt når han selv skulle kaste noe. For ikke å snakke om det dårlige humøret hun ble i når hun hadde mensen. Kompisen var enig. 

Det fikk meg egentlig til å tenke, og jeg googlet i ren nysgjerrighet mensen. Ironisk nok dukket det ikke opp et eneste bilde av mensen. Det dukket kun opp synonymer, ord og mennesker, men ikke et eneste bilde av ordentlig blod før jeg hadde bladd til fingrene mine ikke orket mer. 

Jeg fikk meg derfor til å poste bildet under på Instagram.

Grunnen til at jeg gjorde det er fordi vi aldri ser mensen i en naturlig sammenheng. For jeg lurer på hvorfor vi ikke kan google mensen å få et naturlig inntrykk? Fordi jeg lurer på hvorfor vi aldri kan se mensen på film. Fordi jeg lurer på hvorfor vi aldri kan se mensen i magasiner. Fordi jeg lurer på hvorfor vi aldri ser mensen på TV. Fordi jeg lurer på hvorfor mensen sensureres. 

Jeg lurer på hvorfor mensen, som er så normalt og vanlig blir sensurert fra virkeligheten. 

I mine øyne sensureres kvinnekroppen, det som skjer med den og våre rettigheter. Det sender signaler om at mensen er noe vi aller helst ikke vil se, noe som er flaut og noe vi ikke snakker om. 

For hvorfor i ALLE dager så vi aldri at en av jentene i Gossip Girl hadde mensen? 

Jeg sier ikke at vi skal ha mensen over alt, jeg sier heller ikke at vi skal snakke om det hele tiden eller bli eksponert for bilder hele tiden, men jeg sier at det ikke er annet enn trist at mensen fortsatt anses som noe så hemmelig, tabu og flaut at vi ikke tåler å se det. 

I mine øyne viser denne muligens ubevisste sensureringen hvor viktig det er å fortsette og normalisere mensen og andre tabubelagte temaer.

Bildet av meg viser en helt vanlig kvinne, med mensen. Noe alle kvinner i verden har. Og ja, jeg har dårlige dager på grunn av mensen. Jeg blør gjennom, jeg blir grinete, jeg sutrer mer og jeg klager. Men samtidig så begrenser det meg ikke. For jeg kan danse, jeg kan reise, jeg kan le, jeg kan trene, jeg kan hoppe, jeg kan ha sex, jeg kan jobbe og jeg kan leve. 

Instagramfeeden min består stort sett av nytraktet kaffe, reisemål og lykkelige mennesker. Jeg forstår at et snev av virkeligheten kanskje forstyrrer det perfekte livet. Men noe som er så vanlig fortjener å bli prata om. Faktisk sensurerte Instagram for to år siden bildet til Rupi Kaur når hun la ut en bildeserie om mensen. 

Jeg la ut bildet fordi det skjer. Fordi det er helt normalt. Fordi halvparten av oss opplever det. Fordi det ikke behøver å være flaut. Fordi det ikke burde være tabu. Fordi det er en del av pakka. Fordi det er sånn det er å være kvinne.  

Hvis vi tåler å se bæsjebleier, snørr, fyllespy og fødsler på sosiale medier, tåler vi faktisk å se noe så normalt som mensen også. 

Fordi er er 100 % ekte. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Jeg reiser snart hjem

Hei alle i hopa! Jeg håper dere har det fint. Høst(vinter)mørket har akkurat lagt seg over Norrköping. Hockeyspilleren ligger og sover, mens jeg sitter med livets ullgenser, spiser wok (med bare wokgrønnsaker og eggerøre =SJUUUUKT digg) og oppdaterer dere på mitt skikkelig spennende liv. Altså, jeg elsker dagene her nede i Sverige. De er så harmoniske og normale, på en rar måte. Jeg kan liksom stå opp om morgningen, ta med en treningsøkt, for også sette meg å jobbe uten at jeg skal fly hit og dit, har avtaler og møter 24/7 og haugevis av plikter. Plikter er det her nede også, men ikke på samme nivå som hjemme i Oslo. 

I dag morges gikk jeg inn til byen som tar en halvtimes tid og dro på spinning med noen av de andre jentene. Det er jo en fest og ikke minst super-motiverende at noen av de andre jentene også liker å trene! Det blir så mye lettere og få rumpa si ut av senga om morgningen og komme seg ut. For det første blir det lettere og for andre så blir treningen i seg selv mye morsommere! 

Jeg reiser forresten hjem til Oslo/Nesodden på lørdag allerede. C skal til ingenmannsland og spille kamp, så han reiser lørdag formiddag og blir omtrent borte til mandagsmorgen. Jeg har møter og styr i Oslo både mandag og tirsdag, så jeg tenkte det var like greit å dra hjem noen dager før når han allikevel ikke skulle være her. Planen er å dra tilbake på onsdagen igjen, og være her så lenge som mulig...

Kåpe: VILA - Singlet: H&M - Genser: Monki - Nett: Gave - Bukse: Floyd - Sko: Din Sko

Nå skal jeg gjøre noen kjedelige "dette må du gjøre når du har eget firma-greier". Nyt torsdagen videre.

Vi blåggææs.

// Marty

Mørk er ikke viktigere enn tissen til Conradi


Bilde: Skjermdump fra Facebook // George K. Gooding
 

George K. Gooding lurer på hvorfor folk ikke reagerte like kraftig etter å ha sett tissen til Kåre Condradi for 11 år siden som nå når Nora Mørk sine private bilder har blitt spredd. 

Men hvorfor får Nora Mørk større oppmerksomhet enn Conradi? 

Nei. Det er ikke fordi tissen til Kåre er mindre viktig enn bildene til Nora Mørk. 

Nei. Det er ikke fordi Nora er dame, og fordi Kåre er mann. 

Nei. Det er ikke fordi det var noe bedre å videresende nakenbilder for 11 år siden enn det er nå. 

Det er fordi det nå er et reelt samfunnsproblem og fordi Nora Mørk har valgt å stå frem. Som er en ekstremt tung belastning. Og fordi det den gangen ikke var så utbredt som nå. Ikke det at det var noe bedre å spre det da, enn nå. 

Gooding skriver blant annet at: 

"Mørk har ikke vært gjenstand for kritiske bemerkninger fra pressen". Og jeg blir nødt til å spørre: Hvorfor skal pressen, folket eller noen andre være kritiske mot Nora Mørk? Fordi hun har hatt private bilder liggende på telefonen sin? Fordi hun har et privatliv som ikke skal eller er ment for allmenheten? 

Uff. 

Men. Det mest interessante spørsmålet i innlegget til Gooding mener jeg kanskje er dette:

"Er det slik at vi ikke skal snakke om hvorvidt folk tar slike bilder/videoer, eller oppbevarer dem på mobilen sin?"

For jo. Vi kan godt være kritiske, vi kan snakke om hva man ikke burde gjort - Men er ikke det å klandre Nora Mørk for disse bildene litt feil? Blir det ikke litt som å si at det er noe hun burde forventet når hun tar slike bilder? Eller? 

Jeg syntes det er så feil at det nesten bobler over. Jeg lar meg provosere, og jeg gjør det ikke fordi saken til Nora Mørk er viktigere enn saken til Conradi, eller saken til jente (14) eller saken til mann (38). Vi har faktisk kommet lenger enn at de fleste fryder seg over å få en naken Conradi i innboksen eller et privat bilde av Nora Mørk. Tingen har forandret seg, og det er jaggu godt. 

Samtidig som det fortsatt er et reelt og stort problem. Og problemet er ikke at folk tar nakenbilder eller har private bilder på telefonen sin. Problemet er interessen andre har for å sende de videre. 

Gooding sammenlikner spredning av private bilder som å gi bort Facebook-passordet sitt, noe han sier at alle vet. Jeg kan da med en gang si at kjæresten min kan mitt Facebook-passord, selv om det sikkert ikke er anbefalt. Fordi det plutselig kan bli slutt og fordi han plutselig kan bli en drittsekk. 

Det er ikke offeret som skal passe seg, og fokuset skal IKKE ligge på hva som burde vært gjort annerledes. Fokuset burde og skal ligge på de som er så smålig at de sender det videre. 

Vi kan være enige om at det kanskje ikke er lurt å ha nakenbilder liggende på telefonen...

Men jeg lurer: Gjelder det bildene fra jeg nakenbadet tidligere i høst også? Når nevøen min badet (naken selvfølgelig) og vi såpet han til så han liket på julenissen? Gjelder det venninnen min sine bilder der hun hadde melkespreng? Det er nemlig bilder som ikke er ment for allmenheten, men som ikke er nakenbilder/private bilder i den forstand at det er pornografisk eller noe som har med sex å gjøre. 

Mørk har ikke gitt bildene fra seg. Noen har utsatt henne for et overgrep og stjålet dem. Og det er faen ikke hennes feil. 

Helt seriøst. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Hun har trekant med seg selv, og er heit!

Fra @Papermagazine - Foto: Skjermdump / Instagram

Oh, boy. 

Nicki Minaj har trekant med seg selv på forsiden av Paper Magazine, og hun byr på. Målet hennes har antakeligvis vært å få nettet til å koke, og det har hun klart. Men god grunn.

En rekke kjendiser, profiler og fans har kommentert forsiden, og jeg må le litt av de som alltid skal være kritiske. For blant kommentarer om hvor kul dama er, hvor tøff hun er og hvor himla deilig hun er så er det alltid noen som må vise en streng pekefinger. 

For noen profiler på blant annet Instagram kommentarer at bildene hennes er porno, at det er synd at kvinner selger på sex, at hun skaper kroppspress og at hun er så himla oppmerksomhetssyk. 

Og jeg lurer - For det første så ser jeg ikke porno i disse bildene, joda, vi kan antakeligvis trekke noen synergier, men er det noe poeng? Jeg ser en dame som digger seg sjæl og som kler å digge seg sjæl, også som sexy. 

For det andre så kan vi godt diskutere om det er synd at kvinner selger på sex, og i enkelte situasjoner er det faktisk det. Men Nicki Minaj har en seksualitet som alle andre, og hvordan hun velger å bruke den er helt opp til henne selv. Hvorfor skal det alltid være dumt å være sexy? Dette er et valg hun har tatt helt selv, og da er det i mine øyne HELT greit. 

For det tredje så må jeg, som stadig kjemper mot kroppspress stoppe de som kaller dette kroppspress. Noen burde ikke la vær å vise seg frem, fordi noen andre kan føle et press. Nicki kan vise frem kroppen sin så mye hun vil, og vi må slutte å si at det er feil. Det som eventuelt skaper kroppspress er retusjeringen og redigeringen på bildene. Hun skal ikke skjule kroppen sin for å skåne andre. 

For det fjerde så er det da ikke feil å ville ha oppmerksomhet? Se på dama! Jeg skulle gjerne vært så kul, tøff og digg. Det er ingen som tar slike bilder fordi de ikke vil ha oppmerksomhet, men er det feil å ville vise seg frem og ville ha oppmerksomhet? 

I mine øyne signaliserer Nicki Minaj styrke, hun tør å vise seg frem og hun er stolt av det hun har - Og det er det ingenting feil med. 

Jeg er så lei av at det ikke er greit å være sexy, fin og ville vise seg frem. 

Dama spiller på sex, hun viser seg frem og ja - Hun er sjukt heit. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Ikke del meg videre, vær så snill

En gang sendte jeg dette bildet til en fyr på Snapchat. Jeg følte meg skikkelig fin, ville imponere litt og få bekreftelse. Jeg la meg i en posisjon hvor jeg følte meg fin, slang på et fint smil og unnskyldte meg med trøtt.no. 

Jeg satt en liten stund og ventet på at han skulle åpne snappen. I det han åpnet tok han screenshot, og plutselig hadde jeg panikk. Panikk for at det ikke lenger var en greie mellom han og meg. Panikk for at kroppen min skulle latterliggjøres. Panikk for at livet mitt var ødelagt. Panikk for at jeg ikke eide det selv lenger. 

Panikk for at noen skulle tenke at jeg var løs. 

Jeg hørte aldri noe mer om bildet. Jeg vet heller ikke om det fortsatt ligger på telefonen hans. Og jeg kan ikke annet enn å stå inne for at jeg sendte det. Jeg har i ettertid sett på det og trøstet meg med at det kanskje ikke var så himla spesielt, eller spesielt sexy. 

Samtidig har jeg tenkt mye på det. Mest fordi jeg var livredd for å bli "hun som tror hun er noe", "hun som viser seg frem" eller "hun løse". Kun på grunn av et bilde til en kjekk fyr på Snapchat. Fordi jeg hadde vist meg frem. Og fordi han hadde valgt å ta screenshot. 

Etter at Nora Mørk gikk ut og fortalte om de private bilde av henne som er spredd på nett har jeg sett at det har vært diskutert kraftig, og til tross for at de fleste (heldigvis) har valgt å støtte Nora har enkelte valgte å latterliggjøre hele situasjonen. Til og med å spre bildene videre. 

Grunnen til at jeg deler dette bildet nå er at jeg er lei av alle som sier "hvorfor tar man i det hele tatt nakenbilder?" Fremfor å spørre "hvorfor i HELVETTE sender folk dem videre?". 

Jeg er lei av tekster som tipser om hvorfor du ikke skal ta nakenbilder, fremfor hvorfor du ikke skal dele dem videre. 

Joda, det beste er kanskje å la vær å ta dem. Men det er personen som sprer de videre som er problemet, ærlig talt. 

Hvis du får et nakenbilde:

1. Slett det med en gang. Ikke lagre det på telefonen din "bare for å ha det".

2. Send melding til dem/den som har sendt det til deg og be de skjerpe seg. Spør om de faktisk er klar over hva de gjør (du kan også anmelde dem).

3. Ikke send bildet videre til personen som er avbildet. Antakeligvis er denne personen fullt klar over situasjonen, og trenger ikke å vite at du også sitter på bildet (noe som er like ille). 

4. Det du derimot skal gjøre er å fortelle personen hvem som sendte deg det/sprer det videre. 

5. Ikke ta screenshot. Vil du ikke ha det, be personen slutte/blokk den. Vil du ha det, se, og legg det vekk. 

6. Ikke vis det videre til kompiser fordi du vil være kul. Ei eller til venninner for å le. 

7. Ikke gjør narr av personen på bildet og ikke stemple den. 

8. Personen på bildet sitter antakeligvis på en skikkelig skamfølelse og har det antakeligvis fryktelig vondt. Forsøk å sette deg inn i situasjonen, fremfor å heve deg over den. Det kunne faktisk vært deg eller noen du var glad i. 

#SharingIsNotCaring

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

 

Hva er det jeg holder på med?

Halla. 

Akkurat nå har jeg tidenes luksusproblem. Hvert fall dagens. Jeg har stirret inn i skjermen i over en time og ikke klart å skrive et eneste fornuftig ord. Jeg har SÅ mye på hjertet og ting som jeg gjerne vil ut med, jeg klarer bare ikke å sortere tankene.

Jeg har klart å svare på noen mailer og laget en annonse jeg selv diiiigger, men ikke gjort noe mer enn det. Av og til kortslutter på en måte tankene, samtidig som det jobber på høygir. Haha, det var kanskje litt vanskelig å forstå. Skittsamme. 

Nå sitter jeg rundt kjøkkenbordet (som er fullt av tamponger, kamera, tekniske greier og ark) i leiligheten i Norrköping, jeg skal snart stelle meg og venter på at C snart skal våkne fra en powernap. Han har kamp i kveld, og jeg gleder meg faktisk skikkelig. Det er ikke så ofte jeg kjenner at det kribler i magen når han skal spille kamp, men i dag er jeg faktisk spent - Uten å ane hvorfor.

Hvis dere lurer på hva jeg har gjort idag så har jeg trent, spist litt for sunt, dusja og jobba. En ganske digg onsdag faktisk. Jeg har tenkt litt på innlegg som dette, for ekstremt mange bloggere er så HIMLA opptatt av at de aldri skal publisere et innlegg som de ikke er fornøyd med og som er sånn de liker det, men jeg gjør det hele tiden jeg. Faktisk flere ganger i uka. Jeg bare liker å oppdatere litt uten at jeg spiser salatblader, har fått nye negler eller har et antrekk on fleek, eller on point (vet ikke hva man egentlig siter). Ja, skittsamme til det også. Livet mitt består svært sjeldent av bloggvennligmateriale sånn egentlig, så ja. Sånn får det faktisk bare bli! 

Uansett, jeg håper dere har en fiiiin onsdag! Vi blååågges når hodet spiller på lag igjen.

// Marty 

 

 

Jeg kan ikke ta stilling til sex når jeg er 14 år

Når jeg var 14 år spilte jeg fotball. Jeg spilte da med jenter som var flere år eldre meg. Noen av dem var til og med ferdig utdannet, lykkelig forelsket og i full jobb. Mens jeg, var 14 år, gikk på ungdomsskolen og hadde akkurat satt Barbiedukkene på et annet rom enn mitt eget. 

Jeg vet ikke om du har hørt om #MeAt14? Du tenker kanskje nå at det er enda en dum kampanje, eller en håpløs, oppmerksomhetssyk hashtag. For er ikke vi damer og jenter litt oppmerksomhetssyke og hysteriske når vi hashtagger og snakker høyt om seksuelle overgrep og om hva som ikke er greit?

Er det ikke ubehagelig?

Jeg håper faktisk det. 

Titusenvis av kvinner og menn har til nå delt hashtaggen som er startet som kritikk mot Fox News' radiovert Sean Hannity og senatskandidaten Roy Moore. Hashtaggen er startet opp for å sette fokus på seksuell omgang i nedre lavalder etter at det lørdag ble krise i det republikanske partiet etter at Washington Post publiserte en stor artikkel hvor det ble rettet flere grove påstander mot senetatskandidaten Roy Moore. Det ble blant beskrevet i detalj hvordan Moore skal ha forsøkt å innlede seksuelle forhold med opptil fire jenter da de var mellom 14 og 18 år. 

Én av kvinnene hevder også at Moore utsatte henne for overgrep, noe han selv nekter for. 

Nylig twitrer journalist og tidligere TV 2-ansatt Alexander Schau om en rekke hendelser der kvinner opplevde å bli seksuelt trakassert av mannlige kolleger i TV 2. Over 560 000 har bare på Instagram delt #MeToo. For få dager siden fortalte Nora Mørk om at det er spredd private bilder av henne på nett. For noen uker siden spredde noen et nakenbilde av meg. 27.juni i år skrev Haugesund Avis om tre syriske menn som var tiltalt og dømt for å ha voldtatt en 13 år gammel jente ble frifunnet av lagmannsretten.

Lurer du på hvordan alt dette henger sammen?

Det hanger sammen fordi sex, kropp og seksualitet blir misbrukt, tråkket på og gjort narr av. Det henger sammen med at vi har en ekstremt lang vei å gå når det kommer til tiltaler og dom. Det henger sammen med at det skjer seksuell trakassering på norske arbeidsplasser hver eneste dag. Det henger sammen med at det er jenter som ligger med fotballtreneren sin for å få plass på fotballlaget. Det henger sammen med at man kan bli frifunnet for å ha voldtatt en 13 år gammel jente (I Norge). Det henger sammen med at det nakenhet og andres private bilder blir brukt som underholdning. Det henger sammen med at ca. én av ti norske kvinner er voldtatt.

Det henger sammen med at det oppfattes at ting som dette ikke er viktig nok. 

Når jeg var 14 år og jeg spilte fotball ble det av og til tullet med av de eldre jentene når de ikke fikk spilletid at de skulle ta seg en runde meg treneren. Når jeg ble 15 år hadde jeg en håndballvenninne som gjorde akkurat det. 

Jeg hashtagger i dag #MeAt14, på lik linje som jeg hashtaggen #MeToo for noen uker siden. Jeg gjorde det da fordi jeg har opplevd seksuell trakassering, og jeg gjør det nå fordi vi er nødt til å slå et slag. Vi er nødt til å fortsette å ta kampen mot overgrep, seksuell trakassering og diskriminering. 

Ingen 14 åring kan ta stilling til sex. 

Ikke i Norge. Ikke noe annet sted. 

(Og vet du hva? Dette handler ikke om oppmerksomhet eller om hysteri. Dette handler om grenser, rettferdighet og rettigheter. Har du en 14 åring selv kanskje?

#MeAt14

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Jeg har vært hos politiet idag

Hei fra Norrköping. Akkurat nå bugner det av forskjellige følelser i kroppen min. Jeg er sint, lei meg og fortvila. Det er som om jeg aller mest har lyst til å gråte, samtidig som jeg har lyst til å hyle og skrike.

Æsj. 

Jeg har egentlig lyst til å oppdatere dere litt, men jeg må summe meg litt før jeg oppdaterer dere ordentlig. Rett og slett fordi hodet tenker haugevis av tanker, og fordi jeg har lyst til å gjøre ting rett. 

Politiet i Norrköping ringte meg forrige uke og spurte om jeg kunne komme inn til de idag morges, noe jeg selvfølgelig sa ja til. Jeg har vært der i dag, og blitt oppdatert på voldssaken der jeg ble overfalt for noen måneder siden. Jeg gikk egentlig ganske tom derfra og når jeg gikk ringte politiet fra Follo, som har trusselsaken. Den telefonsamtalen ga meg egentlig en enda større klump i brystet. Og siden da har jeg egentlig vært ganske fortvila. 

Poenget er at ting er vanskelig, og jeg kjenner meg egentlig helt tom. For hver gang jeg snakker om det, og for hver gang jeg må tilbake til hendelsene blir jeg automatisk dratt ned i kjelleren. Og det er kanskje det som irriterer meg mest. Nemlig at det er jeg som offer som går rundt og har det vondt. Og som gang på gang får et slag i trynet. 

Jeg skal forsøke å få skrevet et innlegg om situasjonen i morgen, men nå skal jeg logge av, legge meg i badekaret, grine de tårene som trengs og gi C en klem. Og kanskje ha det litt gøy!

Take care. 

// Marty 

 

Er det riktig at Barbie har hijab?

I dag har jeg fått haugevis av snapper og meldinger fra forskjellige folk som jubler over at Barbie nå får hijab. Dukken ble lansert på mandag men kommer ikke i salg før neste år. Dukken er inspirert av den amerikanske fekteren Ibtihaj Muhammad, som vant OL-bronse i Rio i fjor, og grunnen er at hun inspirer kvinner og jenter over hele verden til å bryte grenser. 

Tidligere i år kunne vi lese om modellen Halima Aden (19) som har inntatt den internasjonale motescenen, i ført hijab, riktig tildekket fra topp til tå. Vi kunne også se Iman Meskini på forsiden av motebladet Costume, i ført en hijab. 

Jeg lekte med Barbiedukker til jeg begynte på ungdomsskolen, og jeg elsket å sitte på rommet mitt og leve meg inn i en verden bestående av dukker, fine kjoler, perfekte sko og kule frisyrer. 

For meg var Barbie på mange måter et forbilde, fordi hun var høy, tynn, blond og smellvakker. Jeg elsket å gå inn i den verdenen der alt var perfekt, der alt hadde rene linjer og der jeg selv styrte historien. 

Jeg har fått spørsmål om hva jeg syntes om den nye dukken, og jeg har tenkt mye på det. For jeg syntes det er fantastisk at alle jenter har noe de kan sammenlikne seg med og jeg ser ingen grunn til at man skal være negativ til et slikt produkt, nettopp fordi det sitter barn verden over som leker med disse lekene. 

For meg så ser jeg egentlig på det som et skritt i riktig retning for både mangfoldet og for muslimske jenter og kvinner. 

Det er flere som mener at det ikke er en god idé å vise frem hijaben på den måten, mye fordi de mener at det ikke er riktig måte å vise frem en konservativ ideologi på, og spesielt ovenfor barn. Men skal vi virkelig holde muslimske, troende jenter og kvinner utenfor - Med å ikke la Barbie bære hijab? Eller skal vi heie frem alle slags mulige behov, ytringer og religioner, på lik linje som vi heier fra alle salgs kropper, fasonger og hudfarger? 

Vi er til stadighet opptatt av et mangfold, og jeg syntes det er på tide at muslimske jenter også kan bla opp magasiner eller kjøpe dukker og finne kvinner de kan sammenlikne seg med. For ikke å snakke om at de kan skape seg forbilder og gode idealer. For den Barbie jeg kjenner, er nødvendigvis ikke et ideal og forbilde for alle andre jenter, og er det ikke da helt fantastisk at alle kan ha noen og noe å sammenlikne seg med? 

For meg symboliserer det på mange måter at skjønnhet kommer i alle varianter, og det er på tide. For skjønnhetsidealet er ikke bare en tynn, høy og blond dukke. Noe jeg selv trodde i mange år. 

I mine øyne så handler det om at alle barn som leker med disse dukkene skal kunne relatere seg på en eller annen måte. Ikke at man presser hijaben enda mer på barn som ikke skal bruke hijab. 

Og til syvende og sist så er det bare en dukke. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Bildene av Nora Mørk

Dette bildet er av meg for to uker siden. Jeg grein, var forbanna og fortvila fordi noen hadde valgt å spre ett nakenbilde av meg tatt i treningsgarderoben på Elixia. Det er jeg fortsatt. For når det skjer er man ikke bare naken på Internett. Man tømmes for selvtillit og for hver gang man ser bildene blir man slått hardt i magen. Så hardt at man har lyst til å spy. Mest fordi noen andre har tatt eierskap over kroppen din. 

Nå har håndballspiller Nora Mørk stått frem med at noen har hacket telefonen hennes og spredd private bilder av henne på nett. Nora fortalte om hvor mye det har gått inn på henne og hvor tøft det har vært, og er. 

Reaksjonene har vært mange, og jeg blir så forbanna. Jeg blir så trist. Og jeg blir så fortvila. 

For det er faen ikke Nora sin skyld at disse bildene er spredd. 

Det er ikke Nora sin skyld at hun har private bilder på telefonen sin og at noen valgte å dele de. 

Det er ikke noe Nora må forvente fordi hun er kjent.

Nora er ikke løs eller dum som viser seg frem. 

Nora er heller ingen hore fordi noen har spredd disse bildene av henne. 

Jeg er så lei av at vi legger skylden på offeret. Jeg er så lei av at vi klandrer den som sitter og har det aller verst. Jeg er så lei av at vi stempler offeret. 

Men mest av alt er jeg er så lei av at vi som har opplevd dette ikke blir trodd og at vi ikke blir tatt nok på alvor. 

Det er ingen andre enn den og de som har spredd disse bildene som er håpløse, tåpelige og umenneskelige. Så vi må slutte. Vi må slutte å slutshame, vi må slutte å le og vi må slutte å legge skylden på den som har det vondt. 

Og så er vi nødt til å ta tak. 

Så kjære politikere og politi. 

Vær så snill å ta tak. Få opp øya og slå hardt ned på dette. Det skjer, og det kommer ikke til å ta slutt før det blir for vanskelig og strengt å gjøre det. Vi trenger retningslinjer, regler og straff. Vi trenger at dere våkner opp og tar tak. Vi trenger fokus på det og vi trenger tiltak. 

Vi trenger at det er viktig nok for dere. 

Bildene er nok for mange kanskje bare en kropp eller fra en privat situasjon, men det innholdet er privat. Dere er alle enige om at jeg eier min egen kropp og mine rettigheter, så slå ned på det som at noen skulle stjålet den. 

Sett ned foten. Vær så snill. Tro på oss og ta tak. Nå. 

Sitter du på et bilde av Nora, meg eller noen andre, som vi ikke har postet selv. Slett det og slutt å vær en dritt. 

Del gjerne. 

// Marty

Svar på spørsmålene

Hola alle i hopa! Jeg har kjørt spørsmålsrunde på Snapchat i kveld, og tenkte å svare på noen av spørsmålene som har kommet. 

Enjoy. 
 

♡ Har du dårlig selvtillit/selvbilde?

Nei, det vil jeg ikke si. Altså, jeg har mine greier og jeg jobber stadigvekk med meg selv. Samtidig har jeg både situasjoner og tilfeller der begge deler er på bånn. Det var nok verre før, men nå vil jeg si at jeg har god selvtillit og selvbilde i den forstand at jeg faktisk har troa på meg selv. Av og til hvert fall. Haha.

♡ Hva syntes du om at Grunde røk ut av Skal Vi Danse på lørdag?

- Det var selvfølgelig kjipt, og jeg skulle gjerne sett han i finalen. Men, når alt kommer til alt så har Grunde gjort det forbanna bra! Han tapte på ingen måte noen ting, selv om han kanskje føler det selv. Han har all grunn til å være stolt av seg selv. Jeg er hvert fall superstolt!

♡ Foredeler/ulemper med å være sammen med en ishockeyspiller/toppidrettsutøver generelt?

- Godt spørsmål! Altså, livet med C er en fest. På alle mulig måter. Noen dager er det livets beste fest, mens andre dager er det en halvdårlig rølpefest. Neida. For meg er han veldig mye mer enn en hockeyspiller og toppidrettsutøver, men for han sin del så handler egentlig alt om jobben hans. Alt som gjøres handler stort sett om hockeyen, og det merkes. Den største ulempen er kanskje at det er lite fri, og at det stort sett er treninger hver eneste dag, og at han overhode ikke er tilgjengelig når han er borte. Fordelene er at han er mye hjemme når han først er hjemme, at jeg lærer ekstremt mye og at det aldri blir kjedelig! 

♡ Hva er dine favorittsanger?

- Hmm... Jeg vet faktisk ikke. "Stjerner" av Karpe Diem er den fineste sangen jeg vet, men jeg har nesten ikke hørt den på 8 år, fordi jeg alltid begynner å grine. 

♡ Hva syntes du om årets sesong av "Iskrigerne"?

- Hehe. Ingen kommentar.

♡ Beste antrekstips?

- Kle deg comfy! Jeg digger å kle meg opp, men har sluttet å gå med ubehagelige bukser og sko. Det finnes så mye kult som er behagelig! Jeg digger et par støvletter (eventuelt kule sneakers), en kul jeans, en t-skjorte og en delikat blazer. Gjerne med et par enkle øredobber og litt krøller i håret! 

♡ Hvor stor er leiligheten til deg og C?

- Man burde kanskje vite sånt, haha? 80 kvm. kanskje?

Kunne du blitt med i bloggerne? Hadde digga å sett deg der:)

- Absolutt! Haha, jeg tror faktisk folk hadde fått sett en HEEELT nye side av meg. Så hyggelig:)

Hva liker du å spise på brødskiva?

- Haha, dette var et godt spørsmål. Jeg drikker stort sett en smoothie eller spise havregrøt til frokost, så når jeg spiser brød er det stort sett med typ skinke og ost. Eller med egg! 

Jeg føler at du og Christian har det skikkelig morsomt sammen. Sånn at dere tuller mye og sånn. Stemmer det? :D

- Omg, ja. Av og til tror jeg at vi glemmer at vi er kjærester, haha. Han er bestekompisen min og vi surrer, tuller og ler så mye. Av og til nesten så mye at jeg tror vi nesten glemmer å være romantiske, haha.

♡ Trives du hos Side2/Nettavisen?

- Jeg stortrives! Nå blir jo vi en del av Egmont etter jul, og det er jeg veldig spent på.

Hvordan tør du å skrive så åpent om mensen, tanker og følelser og sånt? :)

- Fordi det ikke er flaut. Jeg har valgt å eie ting selv, og ikke være flau. Det blir jo ikke værre enn jeg gjør det til selv! For det andre så er det temaer som fortjener å bli snakka om. Sånn som mensen, det er noe faktisk 50 % av jordas befolkning har - HVORFOR er det egentlig flaut? Haha.

♡ Ditt beste tips til å få flere lesere til bloggen?<3

- Vær deg sjæl og ikke vær så himla opptatt av tall! Gjør greia di, tro på deg selv og stå inne for det du gjør. 

♡ Blir du skuffa hvis ikke du blir nominert til Vixen??

- OVERHODE ikke. I fjor ble jeg ikke invitert, så jeg satser ikke så stort i år heller. Samtidig så lyver jeg hvis jeg sier at det er uviktig, for det hadde selvfølgelig vært helt rått! Men, det i så fall en stor bonus. 

Skal du reise noe mer i år?

- Det tror jeg ikke. Hvert fall ikke til utlandet!

♡ Hvor mye silikon har du i hver pupp?

- 300 gram i hver pupp.

♡ Hvilken skostørrelse har du? Hva er din favoritt skobutikk?:D

- Jeg har 41, av og til 42. Hmm, nei egentlig ikke! Jeg handler sko jeg syntes er behagelige og fine, men har ikke en spesiell favorittbutikk :-) Jeg handlet faktisk fire par på Primark her om dagen, hahaha. 

♡ Takker du ja til alle annonser og samarbeid på bloggen din? Syntes egentlig du har en del bra annonser faktisk.

- Nei, det gjør jeg ikke! Jeg forsøker alltid å sjekke grundig og har aldri reklamert for noe jeg ikke kan stå for. 

Forresten: Ja, det med silikonen var veldig tull. Er det et sånn standarspørsmål alle bloggere får eller? Jesus. Jeg har null og niks, og den ene er større enn den andre. 

Håper dere har det bra!!

// Marty

 

Uken som gikk

I dag er en god, litt rar og bra dag. Jeg har fått trent, krysset av noen punkter på to do-lista og generelt bare hatt en fin dag! Altså, det var over 115 000 mennesker inne på bloggen min i går. HVOR vanvittig er ikke det? Jeg er nesten litt uvel i dag, haha. Rett og slett fordi det er helt uvirkelig. Men, TUSEN TAKK til alle som har lest og delt. Det er faktisk ganske kult hvordan det hjelper å si ifra, og hvor mange man kan nå hvis man tør å bruke stemmen sin! YES. 

C og jeg ble nødt til å kjøre tilbake til Norrköping i går kveld, så akkurat nå befinner jeg meg her. Det var egentlig ganske deilig. Vaskemaskinen har gått siden jeg sto opp i dag og det er litt som må gjøres. Sånn blir det alltid når man har vært borte en ukes tid, men det er ikke noe stress! Det er helt fint å være tilbake til litt hverdag igjen, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg fint hadde klart noen til dager på tur altså. 

Jeg tenkte å oppsummere forrige uke, for de som vil! 

Ukens måltid: Som dere vet har jeg selv kåret meg selv til Norges dårligste blogger. Jeg tar derfor VELDIG sjeldent bilde av maten jeg spiser, sånn som jeg burde. Men, jeg var jo i Østerrike forrige uke og jeg spiste på noen skikkelig bra restauranter. Vi forsøkte for det meste å gå på litt lokale, koselige kneiper (som de kalte det) og jeg spiste så mye god mat. Østerrike er et land der det omtrent drikkes alkohol til både frokost, lunsj og middag, så akkurat der stilte jeg dårlig ettersom jeg egentlig ikke drikker overhode. Jeg testet forresten gulasj suppe, og det anbefales på det sterkeste!

★ Ukens sang: HAHAHA. Det er neste flaut, men "Womanizer" av Britney Spears har gått på repeat. Altså?!

★ Ukens serie: Jeg så lite på TV forrige uke, ettersom jeg var på reise. Men, jeg fikk sett den episoden jeg manglet på "Grenseland" i går kveld, og jeg er faktisk litt skuffet jeg altså. Jeg DIGGER norske serier, og egentlig generelt krim og dramaserier fra Skandinavia, men jeg syntes faktisk "Grenseland" er litt kjedelig. Det er fullt mulig den tar seg opp litt, og jeg kommer til å se den ferdig - Men den går nok ikke inn på topplista altså. Dessverre!

Ukens mest leste innlegg: DETTE om jula, desidert! Det har virkelig engasjert folk, og det er veldig gøy. Spesielt siden jeg skrev rett fra hjertet og nesten av litt redd for å publisere det. Men, det gikk sannelig hjem det altså.

Ukens WOW: Det kunne vært så mye. Jeg syntes det er skikkelig kult og viktig det journalist Aleksander Schau postet lørdagkveld. Han postet en rekke innlegg på Twitter, hvor han skriver at «vinteren kommer» for en rekke personer i Norges TV-bransje. Han tar opp seksuell trakassering i bransjen og ramser opp en rekke situasjoner. TAKK! Du kan se det HER

Noe mindre viktig er at jeg for første gang var på Primark. Jeg har jo aldri vært i London, men butikken dukket plutselig opp i Innsbruck forrige uke og jeg tok turen innom. Jeg måtte faktisk kjøpe med meg en ny koffert, for jeg gikk en smule berserk. Men, fikk sinnsykt mye fint!! 

Appopo fint: INNSBRUCK ASS. 

★ Ukens tanke: Altså, jeg har tenkt på alt mulig. Haha, neida. Det som kanskje har engasjert meg mest denne uken er nok temaet jeg tar opp i ukens mest leste innlegg. Det ble fort sånn at de fleste diskusjoner handlet om det gitt.

★ Ukens sitat: "Det er ikke bare bare å se mørkt på alt. Plutselig får du en lys idé og ødelegger hele greia." Det er søren meg sant.

Nå skal jeg gjøre litt jobb før jeg skal ut å gå tur med en venninne! Jeg håper mandagen deres er like fin som været her i Norrköping:):)

// Marty

En pappa i alle fasonger


 

Pappaen min er stor, sterk og kul. Av og til er han også sikkelig dum, barnslig og teit. Men stort sett er han ganske ålreit. Vi har det alltid gøy sammen, og vi kan diskutere, le og leke. Vi kan danse, tulle og synge. Vi kan krangle, bråke og gråte. 

I dag er det farsdag og jeg har sett haugevis av Facebookstatuser der folk skriver om farsdagen og om pappaene sine. Noen skriver at de savner pappaen sin, noen hyller pappaen sin, mange poster bilder av pappaen sin og noen skriver at farsdagen er den aller teiteste dagen i året. 

På mange måter er farsdagen som en helt vanlig søndag, og man velger faktisk selv om man vil ta del i det eller ikke. Man kan logge av, finne på noe annet og nyte en vanlig søndag fremfor en dag fylt av pappaer. 

For til tross for at vi har en helt egen "pappadag" er nok faktumet at mange av oss nok er bedre til å feire og hylle pappaene våre på Facebook enn vi er på å feire pappaene våre i virkeligheten. 

En pappa kommer i alle farger og fasonger. En pappa kan være en hverdagshelt. En pappa kan være en alkoholiker. En pappa kan være en lærer. En pappa kan være en trener. En pappa kan være fraværende. En pappa kan være verdens beste. En pappa kan være lege. En pappa kan være en dust. 

Til alle som skal feire pappaen sin idag, feir han i virkeligheten fremfor å Instagramme hvor fin og flott han er. Du kan selvfølgelig gjøre begge deler, men husk at det faktisk er hverdagen som er viktigst. 

Og til alle som ikke har en pappa å feire idag, så vil jeg dele ut en klem fra pappaen min. Og ser du han på gata er det faktisk lov til å gå bort å ta en klem, for han gir innmarri gode koser. 

Og til deg som ikke vil ferie farsdag, god søndag! 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Hvor befinner jeg meg nå?

Jeg tror faktisk Innsbruck er et av de fineste stedene jeg noen gang har vært. 

God morgen fra Frankfurt! Jeg og mamma mellomlandet akkurat her, og vi skal vente en liten stund før vi skal sette oss på neste fly retning Oslo. Vi sto opp før vi omtrent hadde rukket å sove i dag, og det kjennes på kroppen. Samtidig kjennes det også godt på kroppen at jeg har ladet opp batteriene litt de siste dagene, så det er litt mer å ta av en vanligvis. Men, jeg kan love at jeg lengter fælt etter senga mi uansett. 

Jeg har hatt noen skikkelig fine dager i Innsbruck og på en måte skulle jeg ønske at jeg kunne være der enda lenger. Mest fordi det er så deilig å bare være, surre, nyte og oppleve. Og kanskje litt fordi det i utgangspunktet ikke eksisterer rutiner når man er på reise, og at det er så ufattelig godt med et avbrekk fra alt av plikter og gjøremål. 

Uansett så skal det blir godt å komme hjem. Det er det egentlig alltid. Det blir ikke feil å komme inn i litt rutiner igjen, og jeg blir alltid motivert til å bli en bedre utgave av meg selv etter at jeg har vært på reise, uten at jeg helt vet hvorfor. Heldigvis kommer jeg fort til meg selv, haha. Eller, uheldigvis. Alt ettersom. Jeg savner smoothien min som jeg drikker hver bidige morgen, så litt rutinemenneske er jeg altså. Kanskje litt for mye til tider. 

Jeg vet faktisk ikke hva som skjer når jeg kommer hjem. C lander med et annet fly noen timer etter meg, og om vi må tilbake til Sverige i dag eller i morgen vet vi ikke før i kveld. Jeg bestemmer for så vidt hva jeg selv vil, men han må tilbake til klubben og det er jo helt supert for meg å kjøre med han! Uansett hva det blir til skal det jaggu bli godt å se han nå. 

Kysseforbudet er opphevet by the way;) 

Håper dere får en finfinfin søndag!

// Marty 

 

Jeg er mer verdt enn broren min

Nettavisen publiserte tidligere i dag en artikkel der de fortalte om Anne Brith som har lønnet barna sine med over 10 000 kroner for gode karakterer på skolen.

18 prosent av foreldre med barn som er mellom ni og elleve år gir barna penger som belønning for gode resultater eller karakterer og 24 prosent av foreldre til barn mellom 12 og 14 år gjør det samme.

Det viser en undersøkelse gjort av YouGov, på oppdrag fra Nordea.

Selv har jo to søsken. Storebror er ferdig på skolen, mens jeg og lillesøster fortsatt holder på. Vi har alle forskjellige forutsetninger, kvaliteter og egenskaper. Vi er alle gode på forskjellige ting, og vi har alle forskjellige fag der vi har vært, og er best.

Til tross for at mine søsken alltid har vært mer ivrig når det kommer til skolen har jeg alltid fått bedre karakterer jevnt over enn begge to, og jeg lurer derfor på: Burde mamma og pappa betalt mer for mine prestasjoner enn deres?

For mens jeg fikk en 6?er i samfunnsfag kunne broren min få en 4?er. Med samme innsats. Er det da sånn at jeg da burde hatt mer penger å dra på kino for enn han? Eller mer penger å sette på sparekontoen enn han? Eller å shoppe for enn han?

Det er flott å motivere barna sine til å gjøre det godt på skolen. Det er flott å engasjere seg i at de gjør sitt beste. Men jeg er ikke sikker på at en belønning i form av en karakterskala er det rette, faktisk tvert om.

Jeg syntes det er feil å betale for gode karakterer, og grunnen er at presset er stort nok, at motivasjonen burde komme på en annen måte og at verdien og arbeidet verken skal eller burde måles i penger. Ikke før det må.

Jeg er nemlig ikke mer verdt enn broren min fordi jeg har fått bedre karakterer enn han, og vi har faktisk jobbet like hardt.

Kanskje foreldrene heller burde fokusere på å sette seg ned med kidsa sine å snakke om skolen, hjelpe de og bidra, enn å betale for prestasjonene?

Er ikke prosessen viktigere enn resultatet?

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Slutt å ødelegg jula!

Først og fremst må jeg meddele at Gud, engler og Jesus er nevnt i denne teksten, så hvis du blir støtt av ord som det anbefaler jeg deg å lukke den og se bort.  

Det er sjeldent jeg skriver et innlegg uten å tenke meg om, og et innlegg som kun går på min egne følelser. Men akkurat nå kjenner jeg et intenst behov for å si ifra, for når det kommer til debatten om julesangene må vi ærlig talt skjerpe oss. 

Samfunnet vårt består i en økende grad av mennesker med ulik kulturell bakgrunn, noe som er berikende og fint for oss alle. De fleste av oss er positive til mangfold, ulikheter og forskjeller, fordi det er en god kilde til å skape nye bånd, utveksle ideer, skape fornyelse og kreativitet. Men vi kan faktisk ikke la det gå på bekostning av jula, som er en stor og viktig plattform for vårt fellesskap. For selvfølgelig skal vi synge julesanger og utføre andre tradisjoner som hører julen til, og vi skal gjøre det fordi vi alltid har gjort det og fordi det ikke finnes én eneste god grunn til å la vær - Og fordi det er en del av julen. 

Vi styrker på ingen måte integrasjonen eller respekten for andre kulturer og religioner ved å underkjenne at julen ikke er så viktig for oss, og gjøre om på våre egne tradisjoner i respekt. 

Julen handler om juletrær, nisser, julemat, julesanger, kirkebesøk og gaver, og for meg er dette hellig. 

Vi skal ikke fjerne ord som nisser og engler i sangene våre, fordi vi faktisk blir opplært fra vi er barn at nissen sitter på låven og at engler daler ned i skjul. 

Vi skal ikke fjerne ord som Gud og Jesus, fordi dette er hovedgrunnen til at vi feirer jul.

Vi skal ikke fjerne sanger som "Deilig er jorden" fordi det er kultur og fordi den handler om så mye mer enn hvilken gud du tror på. 

Vi skal ikke fjerne skolegudstjenestene på skolen, fordi de som ikke ønsker å delta kan få slippe. Vi skal ikke besøke andre steder enn kirken, fordi noen ikke ønsker å gå inn i en kirke. Vi skal ikke slutte å få besøk av julenissen på siste skoledag, fordi noen støtes av dette. Vi skal ikke nekte barna å ha på seg nisseluer i barnehagen, fordi noen ikke ønsker å bruke det. 

Julen handler om så ufattelig mye mer enn om Jesus, Gud og religion. Det handler om samhold, tilhørighet, håp og kjærlighet. Det handler om at vi er sammen, at vi tar vare på hverandre, gir varme og lys. Det handler om at vi deler og at vi klemmer. Det handler om at vi smiler, ler og synger. Det handler om at vi samles, at vi holder hender og at vi står sammen. Det handler om empati og om ettertanke, og det ligger mer bak sanger som "Deilig er Jorden", enn at Gud finnes og at Jesus gikk på vannet. 

Jeg syntes faktisk ikke det er greit at vi endrer på våre tradisjoner fordi noen føler seg støtt eller fordi vi skal inkludere flere. Alle som vil er hjertelig velkomne til å feire jul, ta del i julens tradisjoner og la seg selv berike. Jeg melder meg faktisk frivillig til å gi kunnskap og leie noen rundt juletreet, men slutt å ødelegg jula og tradisjonene som hører med.

Det blir faktisk for dumt. 

Del gjerne. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs
 

// Marty

Hallo, hvorfor liker du ikke bildet mitt?

Litt Instaprat. 

@Martinehalv 

Jeg legger stadig vekk ut et bilde på Instagram, og jeg sjekker Instagram opp til flere ganger om dagen. Hvis du spør meg hvorfor jeg er så opptatt av Instagram så har jeg egentlig ikke noe godt svar. Grunnen er jo nødt til å være så enkel at jeg får vist seg frem, søkt etter bekreftelse og anerkjennelse, samtidig som jeg kan oppdatere seg på alle andre sine perfekte Insta-liv. 

Etter at jeg hadde bladd meg gjennom Instagram tidligere idag begynte jeg å tenke på hvorfor jeg ikke liker alle bildene til de jeg følger? Eller til de jeg er venn med på Facebook. 

Personlig vet jeg egentlig ikke hvorfor. For grunnen er overhode ikke at det er stress, men den er kanskje så enkel som at det ikke er alt jeg vil like. Som bilder av barn som jeg mener ikke burde være der, bilder der man driter ut andre eller seksualiserte bilder jeg ikke skjønner hvorfor i det hele tatt dukker opp i min feed. Eller skjønnhetsbehandlinger. 

For hvorfor liker vi ikke alltid bildet til vennene våre på Instagram? Er det fordi det er kleint? Fordi vi skal være så himla kostbare med likinga vår? Fordi vi ikke unner personen å få flere likes? Eller fordi vi kun liker å snoke? 

For jeg klarer faktisk ikke å forstå grunnen. Personlig kan jeg ærlig innrømme at jeg følger mennesker kun for å følge de, og for å følge med på hva de gjør. Men jeg klarer faktisk ikke å forstå hvorfor vi gjør det. Hvorfor jeg gjør det!

I bekreftelsesverden der Instagram og likes regjerer, så koster det så forbanna lite å trykke LIKE - Samtidig er vi så himla gjerrige. 

Og hvorfor liker ikke du bildet mitt? Statusen min? Teksten min? Jeg klarer faktisk ikke å forstå hvorfor. 

Er vi rett og slett for kule? 

 

// Marty

Seriøst, har du liten rumpe?

Jeg forstår at jeg henger etter på en del. Kanskje spesielt når det kommer til samfunnets idealer og forventinger. På mange måter klarer jeg rett og slett ikke å holde følge! For jeg skal være tynn nok, jeg skal være brun nok, jeg skal ha hvite nok tenner, jeg skal ha fine nok pupper, jeg skal ha fine negler og jeg skal i tillegg har en stor rumpe. Og da snakker vi STOR rumpe. 

Hvis jeg skal være helt ærlig så føler jeg personlig at jeg svikter på de fleste punktene, men jeg har perioder der jeg virkelig forsøker å være smashing. Resten forsøker jeg faktisk kun å ha det godt med meg selv. 

For en tid tilbake lanserte Cubus "innleggstrusene" eller "rumpetrusene" som noen kanskje heller vil kalle det, der du får stor rumpe av å bruke de. Eller, under kjoler og bukser.

Trusa er på mange måter effektiv, for du får en større rumpe, den blir myk, men det er jo til syvende og sist juks.

Jeg har tidligere skrevet om det og skrev om grunner til å IKKE bruke disse trusene og skrev blant annet: 

"Fordi skuffelsen kan bli fryktelig stor hvis du sprader rundt med en "falsk" rumpe på byen og plutselig får med deg noen hjem. Det blir litt som å åpne opp en potetgullpose, og se at bare halve posen er fylt med potetgull."

Personlig klarer jeg ikke å forstå at det er SÅ ufattelig viktig med en stor rumpe, og tenker forøvrig at vi har viktigere ting å jobbe med en rumpa vår, men. 

Hvis du har liten rumpe, en litt lang rumpe, en litt bred rumpe, eller en annen helt vanlig rumpe kan du for eksempel gjøre dette for å få det litt bedre:

- Ta på deg trusa fra Cubus (noe som er helt greit), men som jeg ærlig må innrømme etter å ha testen det kjennes ut som en bleie. Men noen lider jo for skjønnheten, som også er helt greit. 

- Du kan gå inn for å faktisk trene rumpa di, selv om det muligens er vanskelig å få drømmerumpa på kort tid. Men, det er mulig! Men det er vel lurt å ha en annen motivasjon til å trene enn at kun rumpa skal bli fin. 

- Du kan betale tusenvis av kroner for å operere en ny rumpe, siden det er idealet akkurat nå. 

- Du kan legge deg ned å grine, være misfornøyd med rumpa du har fått utdelt og google hvordan du kan få en fin rumpe. Der er interessen stor og du finner vanvittig mange tips og triks. (Jeg har gjort dette mange ganger selv, og det er lite givende) 

- Eller du kan rett og slett akseptere at du ser ut som du er, trene hvis du har lyst til det og være fornøyd med den rumpa du har fått og heller tenke at du er glad for at den fungerer sånn som den skal! 

Jeg tøyser litt, for du må gjerne bruke "rumpetruser" hvis du vil, du kan godt google så mye rumpetriks du vil og du kan gjøre akkurat hva du vil med rumpa di. Poenget mitt er bare at det ikke er så himla viktig. Det er faktisk så lite viktig på mange måter.

Du ser den jo faktisk ikke selv en gang. 

Takk og lov.

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Bli venn med meg!

Fredag, god frokost & ro i sjela. Denne dagen har starta sikkelig digg. 

Jeg sov litt lenge, jobba litt, subba ned og spiste frokost og subba opp på hotellrommet igjen. Og det er her jeg ligger nå. Det er så deilig å reise, nyte og oppleve. Jeg tror faktisk at jeg må bli litt flinkere til det altså. 

Planen er å snart stelle meg, komme meg ut døra og oppleve enda litt til av denne innbydende, vakre og inspirerende byen før vi skal ture bort i hallen for å se Norge spille mot Danmark. Festlig at man må dra så langt for å spille mot Danmark, haha. Kult for meg da hvert fall. 

Uansett, jeg tenkte å dele snappen min for de som ikke har den. Så kan de som vil ta enda større del i mitt superspennende liv! Jeg er helt gjennomsnittlig på Snap, snapper litt av det jeg syntes er kult/fint, skravler litt nå og da, deler litt nå og da og er kanskje ikke så veldig høytidelig akkurat på Snapchat. Ikke det at jeg tror jeg er det så mange andre steder heller. 

Jeg heter Martinehalvs, så det er ikke så veldig hokuspokus. Jeg har åpen snap, så jeg snapper litt med alle som gidder å snappe meg - Og det er veldig hyggelig faktisk. Spesielt når man har snappet med noen flere ganger og begynner å få litt oversikt over hvem folk er! 

Men, en ting: Det er en del menn som har lagt meg til, og det er SELVFØLGELIG veldig greit og hyggelig. Men, det er ikke veldig greit og hyggelig med penisbilder og andre ting jeg overhode ikke har noen interesse for. Det betyr at de som ønsker å sende det kan gjøre det til noen andre som syntes det er spennende. Yes. Fyllabilder fra vennegjengen er heller ikke så veldig spennende, mest fordi det interesserer meg sjukt lite. 

Jeg tror faktisk noen mennesker kun er på fylla for å legge ut bilder av det. Hehe. 

Nå skal jeg opp og hoppe, å komme meg ut. Vi snakkes litt senere i dag! Og snappes kanskje? 

// Marty

 

 

 

En talentløs blogger

Lurer du på hvilken talentløs blogger jeg snakker om? Vel... 

Gjett hvilken blogger som drar på reise uten kamera? 

Eller, uten lader til kameraet. Det er jaggu meg gitt. Altså, er det mulig?

Uansett, Innsbruck er en FANTASTISK by, så det er synd for dere som vil se bilder herfra at dere nå slipper det, haha. Neida, jeg skal få tatt en del med telefonen. Det blir ikke like bra, men sånn er det. Er det ikke verre enn det så skal jeg virkelig ikke klage! Jeg har fått munnsår by the way, men jeg skal ikke klage over det heller. Mer enn nødvendig. 

Det er fjell rundt hele den sjarmerende byen og den er rett og slett sikkelig fin. Takk til C som fikk meg til å dra hit! Det er haugevis av gamle, flotte bygninger og stemningen her er rett og slett skikkelig god. Jeg slapper av, på en måte. Eller, nyter. Kroppen er hvert fall ikke på høygir, og jeg kjenner at jeg smiler, ler og tuller og det er veldig godt etter alt alvoret som har vært de siste månedene. 

Akkurat nå ligger jeg på senga på hotellrommet, jobber litt og spiser noen veldig gode karameller jeg tilfeldigvis kom over - Flaks for meg. Tidligere i dag har mamma og jeg fartet rundt, gått i butikker og sett på alt det fine Innsbruck har å by på. Mammaen til C og hans besteforeldre kom ned tidligere i dag, og vi møttes på en lokal, kul restaurant. De ligger på samme hotell som oss, og vi skal snart ut å spise litt middag, før det er duket for Østerrike - Norge i kveld. 

Herregud, jeg er så takknemlig for at jeg får reise og oppleve livet! Jeg håper torsdagen deres har vært, og er amazing. 

Vi snakkes. 

// Marty

 

 

Ah, Sophie Elise er jo bare dum!

For noen dager siden oppfordret Sophie Elise sine følgere til å boikotte Haribo-godteriet på bloggen sin, og skrev blant annet:

«Hvor mange av dere spiser godteri fra Haribo? Jeg gjør. Eller, det vil si gjorde. Jeg elsket jo gummigodteriet derfra». 

Hun skriver videre at hun aldri skal røre godteriet derfra igjen og at hun anbefaler alle å gjøre det samme. Grunnen er at godterigiganten Haribo nylig ble avslørt i en ny tysk dokumentarserie som fortalte om både dårlige arbeidsforhold og dyrevelferd. Dokumentarserien avslører blant annet at gelatinen som Haribo bruker har grumsete opphav. Animalsk gelatin lages av hud og bein fra dyr (stort sett griser) og brukes mye i legemiddel- og godteriindustrien. Dokumentaren viser blant annet griser presset sammen i trange båser, der noen er dekket av sin egen avføring, noen med åpne sår. 

Sophie Elise informerte blant annet følgerne sine med å skrive følgende:

"Karnaubavoks blir utvinnet i Brasil, og på plantasjene er det flere mindreårige som lever i elendige arbeidsforhold, med en lønn på under 100 kr dagen, flere sover rett utenfor fabrikkene og de mangler tilgang til rent vann og toaletter. Haribo sier selv at de etterlyser beviser for at dette faktisk er fabrikker de selv er tilknyttet (noe jeg mener dokumentaren belyser veldig tydelig at det er), men de benekter heller ikke det som blir vist frem." 

Hun har skapt et voldsomt engasjement blant sine følgere, og flere har hengt seg på det at de skal boikotte godteriet. 

Samfunnsdebattant Gunnar Roland Tjomlid svarte nylig på Sophie Elise sine påstander på sine Facebook-profil og skrev blant annet:

"I morgen: Sophie Elise lanserer Haribo-ansiktsmaske.

Neste uke: Sophie Elise anbefaler eyeliner laget av oppkvernede tigerunger.

Om to uker: Sophie Elises pressetalskvinne sier at bloggeren er dypt såret av de grove personangrepene fra de som peker ut hennes dobbeltmoral. Men hun skal passe på at det aldri skjer igjen.

Sophie Elises julekampanje: Haribo-leppestift med palmeoljesmak."

Gunnar Roland Tjomlid gjør narr av påstandene til Sophie Elise fordi hun tidligere har uttalt som om palmeolje i Freia sine påskeegg, samtidig som hun presterte å bruke sminke som inneholdt palmeolje, noe flere i hans kommentarfelt er enig at er helt håpløst, der folk blant annet sammenlikner Sophie Elise med en tømmerstokk, som tankeløs og blind. 

Men jeg lurer:

Hvorfor er det ikke fantastisk at Sophie Elise engasjerer seg, og tar med seg sine følgere?

Hvorfor kan vi ikke fokusere på at noen faktisk forsøker å gjøre en forskjell og at noen faktisk forsøker å informere? 

Hvorfor kan vi ikke heie på unge mennesker som bruker stemmen sin og ønsker å oppnå noe? 

Hvorfor kan vi ikke fokusere på påstandene om Haribo-godteriet, som åpenbart er sanne, i stedet for å fokusere på Sophie Elise (som menneske)?

Hvorfor har ikke Gunnar Roland Tjomlid noe bedre å gjøre enn å gjøre narr av Sophie Elise sine meninger?

Du kan si akkurat hva du vil, men Sophie Elise forsøker hvert fall å gjøre en forskjell. Hun står på verdiene sine og hun bruker stemmen sin, og jeg syntes det er ganske så mye kulere å applaudere for det - Enn å le av det. 

Ærlig talt. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Hvor reiser jeg?

Nå sitter jeg på Gardermoen. Det var som om jeg nesten hadde glemt at jeg skulle reise idag, for jeg hadde ikke pakket noen ting i dag morges. Misforstå meg rett, jeg har gledet meg og lengtet, men det har liksom ikke vært så mye tid og plass til å planlegge og egentlig glede meg.

Jeg har akkurat kastet inn på en skolebolle som jeg faktisk tror er noe av det diggeste jeg har spist noen gang. Jeg og mamma bestilte tur for noen uker siden, og vi skal til Østerrike. Eller, Innsbruck heter det! Jeg vet egentlig ingenting om byen, men på en måte er det helt greit. Jeg så at noen av gutta på alpintlandslaget tagget (på Instagram) at de var der nede for en stund siden, og utover det vet jeg ingenting. Mamma og jeg skal være til søndag, så jeg tror det blir noen veldig fine dager. 

C er på landslagssamling der nede og vi benyttet muligheten til å få oss en tur. Jeg er så takknemlig for at han tupper meg bak og egentlig gir meg muligheter til å reise gang etter gang, til både nye steder og land. Jeg elsker jo å flytte på meg, oppleve nye steder og berike hverdagen, men på mange måter tar jeg meg aldri tid til det ellers. Men nå, nå er vi sikkelig klare for tur. 

C sin mamma og hans besteforeldre kommer nedover i morgen, så det blir helt fantastisk. Han har kamp både torsdag, fredag og lørdag, så det blir mye hockey og mye kos. Jeg skal selvfølgelig jobbe litt der nede, og jeg skal faktisk begynne på et prosjekt for 2018, som enda er veldig hemmelig. Men, jeg tror det kan bli helt rått hvis jeg faktisk får det til! 

Vi snakkes fra Østerrike. 

xx

// Marty 

 

 

Rumpa di er falsk, ikke trent

I dag er vi nødt til å ha en prat om rumper. Store, falske og betalte rumper.

Jeg er en av de som mener at det er synd hvordan plastisk kirurgi og enklere inngrep stadig vekk blir normalisert, og kanskje spesielt ovenfor de unge. Mest fordi det eksisterer et ekstremt kroppress og utseendepress i dagens samfunn, og fordi det alltid eksisterer en forventing til hvordan man skal se ut. 

Samtidig er jeg også en av de som til syvende og sist er mest opptatt av at folk skal være fornøyd med seg selv, ha det bra med seg selv og like hvem man er. Jeg er også en av de som mener at man er nødt til å være ærlig med hva man har gjort med kroppen sin, så man ikke sender signaler om at man kan få en kropp helt naturlig, som åpenbart er operert. 

Forrige uke skrev treningsekspert Cornelis Elander om den nye rumpetrenden, der man opererer inn implanter i rumpa for å få en større og fyldigere bakdel. Han går hardt ut og sier at folk gjerne må operere rumpa om det er det de vil, men at de må slutte å legge det frem som at det er et resultat av trening. 

Han skriver blant annet:

"For om du har silikon implantater både her og der så har du IKKE trent for det, og du fører dine følgere like mye bak lyset som de som bruker doping og skriver 💪 ..."

Og jeg er helt enig. For rumpa di er ikke under noen omstendigheter en inspirasjon, verken i form av hardt arbeid eller trening når du har lagt deg under kniven for å oppnå drømmerumpa. Og når du hashtagger #Squatinspo #training, blir ikke det annet enn merkelig og feil. 

For det er ikke annet enn forvirrende og feil å fronte kroppen sin som et produkt av trening, hvis den er alt annet. Til tross for at man poserer i treningstights. Jeg er fullstendig klar over at man kan trene og være i god fysisk form til tross for at man er operert, men er rumpa di operert blir den aldri et resultat av trening. 

Rumpa er på mange måter det nye som skal være perfekt på kvinnekroppen. Cubus har til og med lansert "innleggstruser" som du tar på deg for å få en større rumpe under bukser og kjoler. Tidligere var om å gjøre å ha en liten og spretten rumpe, men med Kardashian-søstrene i spissen, har rumpetrenden tatt helt av. Du skal aller helst ha veltrente former og en stor rumpe.

Det hashtagges voldsomt på med blant annet tags som #squats #ass #squatsinspo på Instagram, og det finnes en egen konto på Instagram som heter @Squats med hele 2,5 millioner følgere og også en som heter @Squatspo med 2,7 millioner følgere, der det bugner av store, (trente?) rumper. Selv må jeg ærlig innrømme at jeg sluttet å følge den, rett og slett fordi jeg aldri klarte å få en sånn rumpe - Men all applaus til dem. 

Det er så kult med folk som trener, setter seg mål og oppnår resultater. Og operer gjerne rumpa di, men stå inne for det og vær ærlig og ikke skyld på trening. Det er faktisk utrolig kjipt for oss som trener og forsøker å få resultater uten haugevis av tusenlapper i minus. 

For ja, du skal være stolt over kroppen din, du skal leve, danse og være glad i deg selv, men slutt å lag urealistiske bilder av hva som er "ekte". 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Hvorfor er jeg så nervøs?

Akkurat nå er det en eneste stor føleseskarusell inne i meg. Jeg skal snart ture inn til Oslo for å holde et foredrag, og jeg er veldig spent. Jeg skal holde et foredrag for Unge Høyre (nei, det er ikke noe med mitt politiskeståsted å gjøre) om generelt samfunnspress, og jeg er så nervøs. 

I dag har jeg egentlig brukt dagen på å forberede meg, jobbe og surre. Når jeg skal holde foredrag sånn som i kveld går hodet mitt i et helt rart modus. Tankene ligger konstant i kvern og jeg blir vel egentlig helt fjern. Men, det er sikkelig moro! Det er gøy å gjøre noe annet enn å skrive, men samtidig fortsette å få lov til å påvirke, mene og dele. Jeg er SÅ takknemlig for at jeg får drive med det jeg driver med. Det er faktisk en del som har spurt hvordan hverdagen min egentlig ser ut, og hva jeg egentlig jobber med, så jeg tenkte jeg skulle lage et innlegg om det litt senere i uken! 

Men! Jeg tenkte egentlig jeg skulle titte innom å si at hvis noen vil må dere gjerne stemme på meg til Vixen Influencer Awards, enten som Årets Stjerneskudd eller som Årets Sterke mening, og hvis dere ikke vil stemme på meg så anbefaler jeg dere å stemme på noen andre dere føler at fortjener det. Du kan i så fall stemme HER.
Det er så mange dyktige bloggere, skribenter og influencere som virkelig fortjener en utmerkelse! Jeg må jo egentlig le litt, for jeg ser jo nesten ikke på meg selv som en blogger en gang, til tross for at det faktisk er jobben min. 

Jeg måtte faktisk le litt i går også, for det er en person i kommentarfeltet mitt som stadig vekk kommenterer en skrivefeil jeg har hatt gjentatte ganger. Jeg kan nemlig finne på å skrive sikkelig, i stedet for skikkelig. Herregud, jeg er så vanvittig håpløs. Haha. Jeg tror det bare har festet seg i hodet mitt og at jeg gjør det automatisk, så håpløs som jeg er. Lover at jeg skal slutte med den feilen! Pronto. 

Nei, nå skal jeg hive meg rundt, begynne å bli litt mer nervøs også høres vi!

I morgen skal jeg ut å reise...

// Marty 

Selvfølgelig skal barna gå på ski!

Children skiing
Licensed from: kavring / yayimages.com

I går skrev Nettavisen om psykiater Anne Kristine Bergem som oppfordrer skolene til å droppe skøyter og ski på skolen i vinter. 

Hun stiller nemlig spørsmålet: - Hva skjer med de elevene som vet at mamma og pappa ikke har råd til ski eller skøyter? 

Og jeg tenkte jeg skulle svare. For når jeg gikk på barneskolen var det årets høydepunkt de gangene i året det var aktivitetsdager der jeg fikk lov til å gå på ski eller skøyter.

Jeg var alltid i ekstase, og dro frem de arvede skiene etter kusinene mine og fant frem det jeg hadde av varme turklær. Mamma hjalp meg og smøre matpakke, og til tross for at jeg kanskje var dårligst på skøyter hadde jeg det alltid vanvittig kult! 

Jeg har ikke tall på hvor mange skøyte-par mamma og pappa har lånt bort til andre i klassen min fordi de enten ikke hadde utstyr selv eller fordi de ikke hadde økonomi til å kjøpe. Jeg har heller ikke tall på hvor mange ekstra pølser jeg har hatt med meg på aktivitetsdager fordi noen alltid glemte, eller ikke hadde. 

For det økonomiske spørsmålet knyttet til utsyr og aktiviteter er ikke noe nytt, men løsningen er ikke så langt unna. 

Etter et kjapt søk på "kjøp og salg" på Facebook kommer det opp titalls-grupper landet over og jeg bruker ikke lang tid på å finne både gratis skøyter og skøyter til under hundrelappen. Det samme gjelder langrennski. Jeg opplever det samme når jeg søker på flere gjenbrukssider på nett.

For jeg forstår at det for mange er trangt økonomisk, men jeg klarer ikke å forstå hvorfor det skal gå utover lek, moro og aktiviteter! Jeg klarer heller ikke å forstå hvorfor vi er nødt til å problematisere det å være i aktivitet, leke og ha det gøy. For man har det faktisk like kult om skiene dine har vært brukt i fire sesonger som om de er nye. 

Vi behøver barn og unge i lek og aktivitet, og jeg tror helt ærlig at verken noen barn eller voksne har vondt av å høre rundt i klassen, i nabolaget eller med noen på jobben om de har et par skøyter å låne ut eller et par skisko for den sakens skyld. 

Jeg har aldri i etterkant tenkt på at de jeg lånte ut utstyr til var dårligere enn meg, fattigere enn meg eller mindre verdt enn meg. Jeg tenkte mye mer på hvor gøy det var å gå om kapp på ski, hvor kult det var å spille hockey og hvor morsomt vi hadde det mens vi sang på tur. 

Hvis noen behøver et par danseskøyter i størrelse 39 til vinteren kan du sende meg en mail på martinehalvs@gmail.com, for jeg heier på lek og moro og det kan vi ikke droppe! 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Uken som gikk

Hei folkens. Nå sitter jeg på kjøkkenet hjemme hos mamma og pappa. Vi har akkurat spist middag, og jeg har litt jobb jeg må gjøre. Jeg tenkte å summere opp litt tanker og følelser under uken som gikk, så here you go! 

♥ Ukens måltid: Poteter. Haha. Det er så lenge siden jeg har spist ordentlige poteter, som ikke har vært fra frossen poser eller liknende. Potetene utgjør ikke akkurat et helt måltid, men det var ordentlig digg med poteter. HAHA! 

♥ Ukens serie: Har dere sett Side om Side på NRK? C introduserte det for meg forrige uke, og jeg elsker det. Altså, det er så morsomt at jeg nesten ikke klarer å holde meg seriøst etter å ha sett det. Jeg anbefaler det faktisk på det sterkeste. Det er så digg å se litt god (dårlig) norsk humor av og til. 

Et litta thowback. Ja, det er teit. Men digg. 

♥ Ukens tanke: Det er ingen hemmelighet at mange bloggere sniker seg unna med en del sponsede produkter og liknende. For min del forsøker jeg iherdig å merke riktig, selvom det av og til faktisk er ganske vanskelig. (Ser du jeg bommer en gang må du faktisk si ifra). Jeg tenkte en del på dette forrige uke, og mest fordi jeg reagerer på hvordan folk er ute etter å ta hverandre. Jeg vet ikke, men jeg føler at enkelte følgere og for så vidt andre bloggere er ute etter å kritisere andre som gjør feil, og at noen nærmest leter etter feil. Jeg vet ikke, jeg tror kanskje jeg skal skrive et eget innlegg om dette da denne kommentaren kun ble rotete. 

♥ Ukens økt: Denne har jeg aldri hatt med før, men den må med nå. I Norrköping er det boksing, det er det vel for så vidt sikkert de fleste steder hvor jeg er, men jeg har som noen kanskje vet begynt å bokse én gang i uka når jeg er der nede. Det er så gøy, slitsomt og kult! Jeg svetter og banner aldri så mye som når jeg er der, men det fenger meg på en måte jeg nesten aldri tror at en treningsform har gjort før. Har du ikke prøvd anbefaler jeg deg å prøve:)

♥ Ukens antrekk: 

♥ Ukens ønske: Det er mye jeg ønsker meg, og ikke i form av ting eller tang, men i livet og kanskje aller mest i verden. Men jeg har tenkt en del på hva vi unner andre og ikke. Hvorfor har noen så vanskelig med å unne andre noe godt? Suksess? Eller rett og slett det å ha det bra? Får vi det bedre med oss selv hvis vi ikke unner noen det de får til eller sånn de har det? Eller hva er egentlig greia? Jeg skulle bare ønske at vi kunne heie på hverandre og unne hverandre alt. 

♥ Ukens lykke: Jeg er lykkelig over at jeg har blitt tatt så godt i mot nede i Norrköping. Jeg elsker å være der, jeg elsker stedet og jeg elsker menneskene som er der. Jeg føler meg sikkelig heldig som på en rar måte har fått meg en bitteliten hockeyfamilie der nede. Tenk at det finnes fine mennesker over alt a. Det er jaggu bra!

♥ Ukens sitat: "Hun tok en dag om gangen. Men når ingen så henne, hendte det hun tok to" - Kjerstin Aune. Dette sitatet er litt rart, men jeg føler det passer meg ganske så godt. 

♥ Ukens mest leste innlegg: Det er DETTE

Nå skal jeg sette meg og jobbe med et foredrag(!!!!!!) jeg skal holde i morgen. Wish me luck.

Jeg håper mandagen deres har vært finfinfin, og at dere har hatt en bra start på uka.

// Marty

Ja, jeg vil ha sex...

Men jeg vil ha sex med kondom. 

For noen uker siden ble en venninne av meg med en fyr hjem fra byen. Hun teksta meg rundt klokken to om natten om at livet var fint og at hun var stormende forelsket i mannen hun nettopp hadde møtt, noe hun ofte er etter et par Tequila shots for mye. Åtte timer senere ringte hun meg fly forbanna fordi hun hadde fortalt mannen hun ikke lenger var så forelsket i, at hun ikke gikk på prevensjon, og at de ble nødt til å bruke kondom. I det hun hadde gått ut døren hadde han sendt melding om at:

"Tror du burde kjøpe en angrepille, ble litt vanskelig å huske på kondom, sorry"

Og jeg dro meg i håret sammen med venninnen min.

For det er ikke sånn at man som mann bare kan la ansvaret ligge på dama sine skuldre, enten vi snakker om når man er i et forhold eller om vi snakker om et one-night-stand. Det er jo ikke sånn at sex kun er en festlig greie der du selv velger om du vil bruke kondom eller ei, og kan unnskylde deg med "sorry" hvis det skulle gå "gærent". Man har faktisk et ansvar, også som mann, og hver gang tissen din velger å være nær noen andre skal det også være på den andre sine premisser. Alltid. 

Jeg vet om mange menn som unnskylder seg og fraskriver seg ansvaret med å si at:

"Neimen, jeg har for stor kølle, så det passer ikke med kondom".

"Det er jo ikke digg å ha en presenning over da".

Eller, "det blir jo ikke like digg for meg om vi bruker kondom".

Akkurat som at det er digg 9 måneder senere når en fremmed dame står på døra di og viser frem ungen du lagde fordi tissen din var for stor til å bruke kondom. 

Hver gang vi velger å ligge med noen samtykker vi, og hvis ikke begge parter har samtykket er det faktisk ikke greit å ha sex. Og blir dere enige om kondom, så er det kondom. Ferdig snakka. 

For det er nemlig ikke bare mitt ansvar som kvinne at ikke jeg blir gravid og det er ikke bare min oppgave å sikre meg. 

#DetErIkkeBareMinOppgave
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Kan jeg få en tampong?

Annonse

Forrige helg var jeg i en bursdag. Litt utpå kvelden kom en av jentene jeg ikke kjente bort til meg og spurte om jeg ikke tilfeldigvis hadde en tampong på meg. Jeg bet meg merke i at jenta hvisket og at hun nærmest unnskyldte seg for å spørre. Jeg hadde en tampong, og jenta ble glad. Men hvorfor syntes så mange at det er så kleint å spørre om en tampong eller et bind? Hvorfor syntes SÅ mange at det er kleint å kjøpe produkter på butikken? Og hvorfor hvisker vi når vi skal spørre enten kjente eller ukjente om en tampong eller et bind? Er det fordi mensen er kleint, tabu og flaut? Eller er det fordi vi ikke vil bry noen med at vi faktisk har mensen? 

For det er ikke kleint å spørre en lagvenninne om hun har et bind. 

- Det er nemlig stor sannsynlighet for at en av lagvenninnene har mensen på samme tidspunkt og at noen har et bind å gi deg! 

Det er ikke kleint å spørre om venninnen din har et bind når dere har filmkveld. Enten så har hun eller så har hun ikke.

Hvis du er hjemme hos venninnen din er det antakeligvis stor sannsynlighet for at hun har noe liggende, uansett om hun har mensen eller ei! 

Det er ikke kleint å spørre en venninne, sidekameraten eller en dame på bussen, trikken eller båten om hun har et bind. Uhellet kan være ute hvor som helst!

- Det kunne jo like godt vært henne. 
 

Det er ikke kleint å spørre en jente om en tampong på et utested.



- Det verste svaret du får en jo antakeligvis at hun ikke har verken bind eller tampong på seg, og da er antakeligvis grunnen at hun ikke har mensen akkurat da selv. 
 

Det er hvert fall ikke kleint når en venninne spør deg om du har et bind i timen eller under forelesningen. 

- Eller hva? Det blir jo ikke noe større nummer ut av det enn man lager selv. 
 

Det er heller ikke kleint å spørre om et bind i garderoben på treningssenteret. 



- For de aller fleste damene som er der har jo mensen! Hvis du får mensen på vei til trening og ikke får kjøpt produkter eller har med deg, så er det mye bedre å spørre noen, enn å avlyse økta. 
 

Det er ikke kleint å spørre en venninne om hun har et bind når dere er på konsert, hockeykamp eller restaurant sammen.



- For venninnen din har antakeligvis mensen hun også, og hun vil nok ikke se dumt på deg hvis du spør. 

 

Det er ikke kleint å spørre kjæresten om å kjøpe bind på butikken. 



- Er kjæresten din en jente, vil jeg tro at det er null problem. Men er kjæresten din en gutt, så burde det bare mangle. Det er faktisk opp til han om han vil gjøre det kleint eller ikke!

Det er heller ikke kleint å spørre kjæresten om han kan slenge over en tampong når dere er på badet samtidig.

Disse tingene er ikke kleint, fordi mensen er HELT vanlig, og noe halvparten av oss har.

"Ved å få blod fram i lyset, vise det på skjermen og sette i gang samtalen om det, gjør vi livet lettere for kvinner i fremtiden. Når alt kommer til alt - bør ikke det å snakke om mensen være like naturlig som å ha mensen?"

Ikke hvisk når du snakker om mensen, for det er så vanlig at det fortjener å bli snakka om. 

#BloodNormal

 


 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Meg for mange år siden!

God søndag! Jeg og C har kjørt hjem fra Norrköping idag og ble sittende å bla gjennom gamle Facebook-bilder. Det er sikkelig koselig å bla tilbake i albumene på Facebook og se alt hva jeg har vært med på og alt jeg har gjort. Ikke minst hvordan jeg faktisk forandrer meg! Det er faktisk noe av det jeg syntes er litt gøy med både bloggen, Instagrammen og Facebook, nettopp det å kunne bla tilbake også er faktisk det meste dokumentert. På en måte. Uansett, her har du noen bilder fra noen år tilbake, som jeg husker sååå godt selv! 

Meg og "storesøsteren" min for haugevis av år siden. Jeg digger dette bildet! 

Det er HELT sinnsykt hvor lik jeg er lillesøsteren min på dette bildet. Altså, SKIIIIITT. Denne kjolen elsket jeg, og jeg hadde en i rød og en i hvit og brukte de hele tiden. Bildet er tatt på Kypros, som kanskje er mitt favorittreisemål per dags dato. 

Her også faktisk. 

Ååååh, visste dere at jeg har drevet med hest i MANGE år? Dette bildet er av Marrock, og han har vært min favoritt gjennom tidene. Dessverre så lever han ikke fortsatt. 

Jeg husker at jeg syntes jeg var så ufattelig kul på dette bildet. Herregud. 

Den gangen jeg trente med mascara. Alltid.

Før poserte jeg ALLTID med tunga halvveis ute av munn. Jeg vet ikke om jeg trodde at jeg var søtere når jeg gjorde det, eller hva greia var? 

En av de kuleste feriene jeg har vært på noen gang. Hele familien var i Egypt, og det var helt rått. Jeg har veldig lyst til å dra tilbake!
Denne t-skjorta husker jeg forresten at jeg syntes var så UFATTELIG kul... 

Den gang da. 

Tro meg at det ikke er siste gangen jeg kommer til å dele gamle bilder. Det er jo SÅ gøy. 

Håper dere nyter søndagen. 

// Marty

Vi har fått kysseforbud

Det er fullt mulig du har hatt en romantisk søndagsmorgen med din samboer, at dere satt i armkroken til hverandre i går kveld og at det var et romantisk kyss før den andre gikk ut av døra i dag. Vel, slik har det absolutt ikke vært hjemme hos meg de siste dagene. 

La oss si det sånn: Hvis noen tror at det alltid er veldig attraktivt og spennende å bo med en idrettsutøver kan jeg med en eneste gang avkrefte det. Av og til kan det rett og slett være mer frustrerende enn kult. Sånn som nå. For en tid tilbake ble det stor florere når Emil Hegle Svendsen sa at han ikke hadde kysset forloveden på flere måneder, og jeg må ærlig innrømme at jeg er rammet av den samme (syke) greia nå. Til tross for at det nesten er flaut å fortelle. For litt sykt er det. Hvert fall bittelitt. 

C og jeg har ikke fått lov til å kysse de siste dagene. Rett og slett fordi jeg har vært i halvdårlig form, fordi lillesøster min har hatt kyssesyken for noen uker siden og fordi han skal på landslagssamling neste uke. Vi har derfor måtte kaste tannbørstene våre, fordi de har stått i samme kopp, kastet alle vannflasker i kjøleskapet og vi har nesten ikke hatt nærkontakt i det hele tatt.  

Romantisk, hæ?

Jeg vet ikke, det er vel verdt det og en del av pakka når man lever av kroppen sin, av det å være i god form og at man hele tiden er avhengig av å prestere. Noen ting er man rett og slett nødt til å innfinne seg i, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde hatt særlig god samvittighet hvis jeg hadde smittet han så han ikke kunne deltatt eller levert.

Stort sett er det jo kun morro, til tross for litt lite klining. 

Så, hvis noen er interessert i å kline er det bare å melde seg... Neida, tulla. 

Nå skal jeg vinke til kjæresten min på andre siden av bordet.

// Marty

 

Dette er vinneren av Skal Vi Danse!

Akkurat nå sitter jeg benket foran TV-en og følger spent med på kveldens episode av Skal Vi Danse. Grunde leverer (som alltid i mine øyne) og jeg storkoser meg. Grunde er utkledd som både en "beach boy" i kveld og tja, en tyrefekter(?). Uansett, det er nesten festlig hvordan han kler det å være sprayet brun, haha. 

Det er en del som har spurt meg hvem som vinner Skal Vi Danse, og det må sies at Skal Vi Danse er direkte, og at man derfor ikke vet det før finalen. Men! For meg er Grunde vinner av Skal Vi Danse uansett hvor langt han kommer. Han har jobbet så knallhardt og virkelig gjort alt han kan, og det fortjener en enorm applaus i seg selv. Det gjelder for så vidt alle deltakerne, for det de gjør er helt SJUKT imponerende. 

Uansett. Jeg tenkte å fortelle dere noen juicy fakta om Grunde (og meg), som dere antakeligvis ikke vet fra før av. 

Første gangen jeg snakket med Grunde var på Tinder. Det er litt flaut, for jeg har egentlig aldri vært på Tinder ordentlig og hvem treffer bestekompisen sin på Tinder liksom? Det var aldri noe særlig flørting eller hett mellom oss, faktisk ikke i det hele tatt. Vi møttes litt senere på et felles arrangement, og da kan vi si at vi matchet SIKKELIG. Altså, vi har vel egentlig pratet sammen hver dag siden da, haha.

Appropo før jeg møtte Grunde første gang... Jeg hadde en venninne som viste meg han på Instagram og fortalte hvor sjukt digg hun syntes at han var, og jeg husker så godt at jeg sa: "Herregud, for en klysete type. Hvem tror han at han er liksom?" HAHAHAHA.

✯ Jeg har alltid med meg Grunde når jeg skal i sosiale settinger der jeg vet at jeg er dårlig. Hvis jeg skal mingle eller vise meg frem så er alltid Grunde ved min side, rett og slett fordi han er knallgod!

✯ Grunde er veldig opptatt av å kle seg rett og trendy, men han er ikke opphengt i merker og den slags. Han er ekstremt opptatt av kvalitet, men utover det går med det han selv liker og finner komfortabelt, og det digger jeg! Kjæresten min blir lykkelig hver gang han slipper å bli med på shopping, for Grunde stiller alltid med glede når han selv kan.

✯ Mens Grunde var på innspilling av Paradise Hotel hadde jeg kun turt å legge bort telefonen ordentlig i 20 minutter, og det var selvfølgelig samme dag som han var ferdig med innspillingen. Etter 20 minutter hadde han ringt 7 ganger, og jeg begynte å hylgrine når jeg så at jeg ikke hadde fått tatt den. Han svarte heldigvis når jeg ringte opp og det første han sa var: Hvordan går det med ****** (som nå er kjæresten hans).

✯ Grunde har bodd et år i hjembyen til kjæresten min, så de kjente hverandre før meg og Grunde!

Nå skal jeg lene meg tilbake og nyte freden, grine litt videre av Skal Vi Danse og stemme på Grunde. Du kan stemme gratis på www.TV2.no eller med å sende 9 til 26400.

// Marty

 

// Marty

Psst... Hva skjer egentlig?

God lørdagskveld, jeg håper dagen deres har vært fin! Jeg har egentlig sikkelig søndagsfølelse i dag. Jeg tror kanskje det henger sammen med at jeg lå lenge i sengen i dag og subbet lenge rundt i morgenkåpen, som jeg egentlig pleier å gjøre på søndager. Haha.

I dag har jeg jobbet litt, fiksa litt i leiligheten og sittet en del timer på kafe med 'gjengen' her nede i Norrköping. Jeg har liksom ikke gjort noe annet enn å surre, kose meg og vært. Det er faktisk sikkelig digg. Altså, når tar jeg meg egentlig tid til å dra på en kafe, sette meg ned (uten macen eller jobb) for og bare skravle? Det anbefales... 

Jeg har som sagt fikset litt i leiligheten i dag og det er fordi C og jeg kjører hjem til Norge i morgen formiddag etter at han har trent. Han skal på landslagssamling på mandag og jeg skal jobbe to dager i Oslo før jeg også skal ut å farte. Jeg og mamma skal ned til Østerrike for å se C spille landskamper på onsdag, og jeg gleder meg SÅÅÅ enormt. Det skal bli så godt å bare dra bort noen dager, jobbe derfra og forhåpentligvis hente masse energi og gode minner! 

Akkurat nå sitter jeg og jobber bittelitt, vi har tent stearinlys i hele leiligheten og hører på selveste Michael Bublé (og noen av hans julesanger, hehe). C spiller FIFA og vi venter på å få besøk om en liten stund. Vi får besøk av den sammen gjengen som vi var på kafe med, og vi skal se Skal Vi Danse og heie på Grunde! 

Yes.

Takk for en fin lørdag ♥ NYT. 

// Marty

Ærlig talt folkens, vi er nødt til å redde Thea (2)


Foto: Privat

Nå skal jeg be deg se opp fra helgekaffen, serien på TV og alt annet som er uviktig. 

I dag gråter nemlig hjertet mitt. Jeg har brukt hele formiddagen til å gråte, lese og sette meg inn i sykdommen SMA (spinal muskelatrofi). SMA har forskjellige alvorlighetsgrader: Type 1 og 2 er mest alvorlig og betyr at man har kort levetid. Ved type 3 lever man lenger, men med store plager. Det er ca. 85 pasienter i Norge med SMA. Studier som ligger til grunn for godkjenning av medisinen viser at noen barn med SMA får effekt når medisinen gis på et tidlig tidspunkt. Medisinen virker ikke like mye på alle tilfeller av SMA. (Kilde: Beslutningsforum for nye metoder)

Medisinen gjør ikke pasientene friske, men kan forsinke sykdomsforløpet. 

Thea (2) er en av de som er rammet av sykdommen som er en svært alvorlig, arvelig nevrologisk sykdom. Barn som fødes med den alvorligste typen av sykdommen, dør tidlig. 

Thea kan verken gå eller løpe, og det er ting hun kanskje aldri heller vil klare. For andre barn klarer mer og mer for hver dag som går, mens Thea klarer mindre og mindre. 

Norske myndigheter besluttet for litt over en uke siden at de ikke skal ta i bruk legemiddelet Spinraza til behandling av den alvorlige sykdommen. De mener nemlig at medisinen er for dyr. Og det er jeg helt enig, og det er for meg utenkelig at de som sitter på denne medisinen gjør dette på bekosting av Thea, og så mange andre sitt liv. Og ikke bare Thea og de som er rammet av sykdommen, men familiene og vennene til de rammede. 

Noe i meg sier at vi er nødt til å si ifra, og vi er nødt til å gjøre det nå. Vi kan ikke sitte å se på at Thea og andre mister livet fordi noen har satt prisen på et legemiddel så høyt at mennesker dør. Vi er også nødt til å kreve at norske myndigheter gjør alt som står i sin makt for å hjelpe. 

Thea er 2 år. Og Thea skal og kan faktisk ikke dø nå, ikke når det finnes noe som kan gjøre at hun og andre rammede kan leve videre. 

Du kan selv hjelpe Thea HER hvis du har mulighet. 

Del og spre ordet: Og til dere som "aldri" deler noe. Thea er verdt det.

Det kunne faktisk vært deg. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Dette er alt en kvinne behøver!

I går begynte kjæresten min og jeg å diskutere. Jeg vil begynne å handle inn litt nytt til jula, mens han syntes det er totalt unødvendig. På lik linje som han syntes det er totalt unødvendig å kjøpe nye puter til sofaen. Og vaske kjøleskapet hver uke. I kampens hete der diskusjonen handlet om vi skulle ha koteletter eller kyllingfilet til middag fikk han et utbrudd jeg aldri har sett maken til. Han holdt faktisk en tale, som jeg først nå tør å innrømme at egentlig var ganske festlig. For han sa:

Men kjære jenta mi, 

Du forventer jo at jeg skal være ALT på en gang, at jeg ALLTID skal svare rett og at jeg ALLTID skal gjøre ting rett. 

Du forventer at jeg skal være: 

- En venn, som alltid forstår deg og aksepterer deg

- En elsker, som alltid setter pris på deg

- En kokk, som alltid lager god mat (helst hver dag)

- En far, en gang i fremtiden

- En snekker, som fikser listene i gangen

- En psykolog, som hører på alle livets problemer

- En stylist, som alltid svarer riktig når du spør om det du har på deg er fint

- En rørlegger, som alltid vet hva som er i veien med doen

- En som lytter, til både venninneproblemer og til spørsmål om hvilken farge vi skal ha på veggen

- En elektriker, som alltid vet hva som er i veien med sikringene

- En arrangør, som alltid er begeistret for middagsselskap og kjas

- En taxisjåfør, som alltid er tilgjengelig

For ikke å snakke om at jeg alltid skal være:

- Snill

- Ren

- Tiltrekkende

- Ryddig

- Pålitelig

- Oppmerksom

- Modig

- Tøff

- Omtenksom

- Sterk

- Morsom

- Sympatisk

- Rolig

- Kul

- Flink

Samtidig som jeg ikke må finne på å glemme alt som er viktig. Som at det er akkurat 750 dager siden vi ble sammen, eller som at du hadde hintet til at du ønsket deg blomster før du dro på jobb. Eller å aldri stresse deg når du først er stressa. Eller å gi deg tid. Eller å aldri mase. Eller å aldri spørre om ting jeg burde visst at du ikke orker å svare på. Eller som at jeg burde visst at du ville ha potetmos i stedet for potetbåter. 

Jeg er faktisk bare en mann, som gjør så godt jeg kan.

Takk for talen. Vi venter med å handle inn til jul. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Ikke perfekt, ikke stygg

 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt kalt tjukk, hore, ubrukelig, dum og tragisk. Jeg har heller ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt og sett at andre har blitt kalt det. Og idag ønsker jeg å si ifra. For på disse bildene er jeg naken, mer naken enn noen gang. 

For se på meg på disse bildene. Jeg håper du ser hvor dumt det ser ut når jeg tar det til meg og setter det på kroppen min. Jeg håper du ser hvor nakent det blir og hvor sårt det blir. 

For hver gang vi kaller en annen for stygg så fester det seg, uansett hvor useriøst det menes. 

 Hver gang vi kaller noen for dum så begynner man sakte men sikkert å tro på det selv. 

Hver gang vi kaller en annen for feit uansett hvordan personen ser ut så legger vi personens verdi i hvordan den ser ut, samtidig som vi gjør utseende til et problem.

Hver gang vi kaller en annen for ubrukelig sier vi at vi selv er bedre, og at den andre personen er feil. Og på hvilket grunnlag gjør vi egentlig det? 

Hver gang vi kaller en annen for verdiløs tråkker vi på verdien til personen og ikke minst stoltheten.

Hver gang vi kaller en annen for hore tråkker vi på både en yrkesgruppe og identiteten til personen. Og hva gjør at vi får oss til å kalle noen for en hore?

Hver gang vi kaller en annen for tragisk så gjør det vondt. Uansett om vi ikke mener det.

Poenget mitt er at vi må kutte ut. Vi må kutte ut å sette disse ordene på andre andre og at vi må kutte ut å la disse ordene definere andre. 

For hva får noen egentlig ut av å kalle meg, eller andre for feit? Stygg? Dum? Verdiløs? Tragisk?

Bare fordi vi ikke er perfekte betyr det ikke at vi er stygge. 

Og det koster så lite å være ålreit. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

"Det er en nasjonal plikt å voldta kvinner"

- Er dere glade for å se en kvinne gå på gaten med halvparten av rumpa synlig? Når en kvinne går rundt på den måten, er det en patriotisk plikt å sjikanere henne seksuelt og det er en nasjonal plikt å voldta henne, uttalte den kontroversielle advokaten Nahib al-Wahsh fra Egypt i et direktesendt debatt-program på TV for noen dager siden. 

Offentlig sextrakassering har lenge vært et problem i Egypt, men det ble for alvor kjent etter flere stygge massevoldtekter på Tahrir-plassen i blant annet 2011 og 2013. Ifølge et studie utført av FN fra 2013 har 99,3 % av egyptiske kvinner opplevd muntlig eller fysisk trakassering og over 80 prosent føler seg utrygge på gata. At holdinger som al-Wahsh sine i det hele tatt får kommet frem i lyset i 2017 er i mine øyne ikke annet enn en skam. 

Jeg blir nemlig sint, og jeg blir sint fordi flere har stilt spørsmålstegn til hvorfor man behøver kampanjer som #MeToo, som har vist at det har vært et enormt omfang av seksuelle overgrep og seksuell trakassering. 

Jeg blir sint fordi jeg, og egyptiske kvinner burde og skal få gå med akkurat det vi selv ønsker å gå med. Om vi ønsker å gå med halvparten av rumpa synlig på gaten, er det opp til oss selv. Og det er på ingen måte en grunn til å voldta. Det er faktisk aldri en grunn til å voldta. 

Jeg blir sint fordi mitt, eller andre kvinners antrekk ikke gir rettigheter til noen å forgripe seg på oss. 

Jeg blir sint fordi al-Wahsh sin uttalelse støttes av haugevis av menn, og jeg er redd for at folk tar det til seg og tror at det oppriktig er deres nasjonale plikt å voldta kvinner. 

Hvis vi skal snakke om nasjonal plikt på tross av landegrenser, så ønsker jeg gjerne å si at jeg ønsker at det skal bli en nasjonal plikt å la folk gå kledd som de vil. Jeg ønsker at det skal bli en nasjonal plikt å si ifra når vi blir vitne til seksuell trakassering eller overgrep. Jeg ønsker at det skal bli en nasjonal plikt å fordømme voldtekt. 

En som velger å voldta, voldtar mennesker. Ikke antrekk. Så kjære Nahib al-Wahsh:

Her går jeg med hullete jeans, og du får faen ikke voldta meg - Eller noen andre kvinner. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

#NoToRape #MeToo

// Marty

 

 

 

Ja, jeg postet nakenbildet selv

Okei, folkens.

Postet jeg nakenbildet av meg selv, kun for oppmerksomhet? Jeg føler selv et behov for å avklare dette en gang for alle (selv om det overhode ikke burde være nødvendig), i og med at det sitter mange nysgjerrige sjeler inne på Kvinneguiden og Jodel, som diskuterer dette opp og ned. 

For hva gjør ikke en blogger for klikk liksom? 

Så til alle som vet bedre enn meg på Kvinneguiden og på Jodel: 

Jeg satt søndag for en liten stund siden og spiste lunsj med familien min hjemme hos mamma og pappa. Når vi satt og spiste søndagsbaconet og drakk kaffe fant vi ut at: "Ah, det å dele et nakenbilde av seg selv er ALLTID en god ide. Da får du PLUTSELIG masse klikk på bloggen i et par dager, også havner du tilbake på gamle veier og må leve med et nakenbilde i bagasjen resten av livet. LA OSS GJØRE DET. Det er en god ide". 

Nei, jeg må dessverre skuffe dere. Det er ikke annet enn sjukt lavmål og stusselig av de som sitter og funderer rundt dette. 

Selv om man er blogger betyr det faktisk ikke at man gjør alt for klikk og oppmerksomhet. Man skal faktisk leve med hvert eneste ord og bilde man publiserer resten av livet. 

Så jeg lurer på et par ting tilbake: 

- Dere som sitter og skriver ting som dette... Har dere virkelig ikke noe bedre og mer spennende å gjøre enn å diskutere MEG? Altså. MEG? 

- Forsvarer dere helt seriøst at noen poster et nakenbilde av en annen fordi jeg er blogger?

- Syntes dere oppriktig at noen fortjener det? Fordi de hever stemmen sin og stikker frem nesa? Det er i så fall litt av en måte å gjennomføre janteloven på. 

- Har dere tenkt på at det teoretisk sett kunne skjedd med dere selv? 

- Har dere i det hele tatt tenkt lengre enn nesetippen deres?

Altså, jeg bare lurer. 

// Marty

 

Puppesnakk etter en måned uten BH

Okei. I dag er det en måned siden jeg bestemte meg for å la være å bruke BH i hele oktober. Bakgrunnen for mitt påfunn har vært å markere "Rosa Sløyfe-aksjonen" som holdes i oktober hvert år, på min egen måte. Målet med "Rosa Sløyfe-askjonen" er å vise solidaritet til brystkreftrammede, spre informasjon og økte kunnskapen om brystkreft, og jeg ville bidra med å ikke bruke BH, kun for å gjøre min lesere bevisste. Og meg selv. 

Jeg har tidligere nevnt at jeg er fullstendig klar over at en BH-fri måned for min del ikke redder liv eller samler inn penger, men jeg har allikevel hatt tro på at er positivt og gjennomtenkt fokus kan være med på å hjelpe. 

Når jeg skrev om dette for en måned siden publiserte jeg en liste med 9 grunner til å droppe BH, og den lød som følger: 

1. Forbedrer brystenes form

En forutinntatt mening vi ofte får høre er at brystene blir hengete om vi ikke bruker BH - men i virkeligheten er det tvert om!
En fransk studie har nemlig bevist det motsatte. Studien peker på at kvinner som alltid bruker BH til hverdags fikk svekkede brystmuskler, ettersom brystene alltid hadde støtte og behøvde derfor ikke å utvikle sin egen.

2. Sov bedre

Å sove i en BH er ikke særlig komfortabelt og kan over tid forstyrre søvnrytmen din. Denne studien påpeker at til og med pyjamasen din kan påvirke hvorvidt du får en god natts søvn eller ikke, og forskerne oppfordrer alle til å sove nakne.

3. Øk sirkulasjonen din

Samme studie som vi nevnte ovenfor beviser også at stramme klær som BH-er kan påvirke blodsirkulasjonen. Om plagget sitter for tett mot kroppen i lengre tid kan det forårsake at større blodkar komprimeres.

Dette kan i sin tur innebære alvorlige kardiovaskulære problemer senere i livet - og det er ikke noen som helst fine push-up BH-er i verden verdt, eller hva?

4. Forbedrer brystenes helse

Den franske studien har også bevist at brystenes helse blir påvirket.

Nei, det kommer ikke til å forårsake brystkreft eller lignende problemer. Men det kan påvirke om skitt eller svette setter seg inne i BH-en som kan lede til infeksjoner, utslag eller kviser på brystene.

Den har rettet seg spesielt mot BH-er som ikke har rett passform. En BH med en kopp som gjør vondt kan forårsake at vi får vansker med å puste, brystsmerter eller andre ubekvemmeligheter.

5. Spare penger

Et sterkt argument for å være uten BH er den økonomiske biten. En god BH koster fort mange hundre kroner, så hvorfor ikke skippe den og legge pengene på noe morsommere i stedet? Eller bruke de til å støtte Rosa Sløyfe-aksjonen

Bra
Licensed from: gemenacom / yayimages.com


 

6. Styrker brystene dine

Når brystene tvinges til å kjempe mot gravitasjonen blir de sterkere, og vi vet alle at sterkere muskler er større enn svakere muskler.

Vi refererer igjen til den franske studien når vi sier at brystene kan vokse en hel del i størrelse om de får henge fritt!

7. Forbedrer brystvevet

Et 15 år langt studie beviser at om du har på deg BH til daglig så forhindres brystene dine fra å skape friskt vev. Friskt vev er viktig av mange grunner, men den viktigste er nok at friskt vev kommer til å minske (men ikke eliminere) risikoen for ulike typer brystkreft.

8. Pustingen forbedres

Denne er ganske lett å forstå. Når noe sitter tett rundt brystkassen din i mange timer per dag, 365 dager i året, da blir pusten begrenset.

Selvsagt kommer ikke en BH til å avgjøre om du kan puste eller ikke, men tenk etter: Det stemmer vel ganske godt at BH-en strammer rundt brystkassen?

9. Komfort

For mange kvinner er komforten den absolutt største grunne til at de velger bort BH-en. Tenk etter: finnes det en større lettelse enn å få ta av seg BH-en etter en lang dag?

Det redder ingen liv at jeg velger å ikke bruke BH gjennom hele oktober, men det er med på å sette et viktig fokus. 

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner og 3415 kvinner fikk brystkreft i 2015. En dag kan jeg være en av disse, og da ønsker jeg å ha bidratt med det jeg kan i forkant. 
 

Så, hvordan har egentlig dette hjulpet?

- Jeg har snakket om brystkreft på Snapchat (Martinehalvs) og forsøkt å minne mine lesere på å støtte med det de kan og har hatt lyst til. Noe jeg vet at folk har gjort! 

- Jeg har selv støttet med et beløp. 

- Puppene mine har det ekstremt bra, og jeg tror faktisk at det har vært fint å ikke bruke BH en helt måned. 

- Jeg tror faktisk at jeg har sovet bedre!

- Jeg har ikke vært like stiv i nakken som jeg pleier. Om det skyldes mangel på BH vet jeg ikke, men jeg velger å tro det!

- Jeg har hvert fall selv gjort en bitteliten innsats, og hver krone hjelper, så takk til alle som har bidratt!

 

// Marty

 

Til Kristine Ullebø

De ivrigste bloggleserne har fått med seg at Kristine Ullebø publiserte en kommentar fra en bloggleser på bloggen sin sammen med en IP-adresse for noen dager siden. Kristine fjernet IP-adressen etter massiv kritikk, men har latt kommentaren stå. 

"Det er så spennende at du har hatt sex med en jente! Det er sånn ting som gjør deg så utrolig unik og sykt spesiell.​ Du er et forbilde og alle kan se opp til deg fordi du går helt dine egne veier. Digger at du tegner, skriver, spiller pioano og er opptatt av poesi. Det er det nesten ingen på vår alder som er. Tror ikke folk skjønner hvor kul og unik du er som går helt egne veier. Kan du lage flere innlegg hvor du skriver tanker om hvordan det er å være skapende?"

Det har haglet med kritikk i kommentarfeltet, og jeg klarer ikke å dy meg og blir derfor nødt til å si et par ting:

Det er fullt mulig at Kristine bommet. Det er fullt mulig at Kristine aldri burde postet IP-adressen. Det er fullt mulig at kommentaren KUN var ment hyggelig. Men jeg forstår frustrasjonen til Kristine ekstremt godt. Jeg forstår at det er vanskelig å skille mellom hva som er ment hyggelig og hva som ikke er ment det. Jeg forstår at det er vanskelig å stå i kritikk fra at du har på deg feil sko til at du går feil. Jeg forstår at det er vanskelig å få kritikk for hvordan du snakker og for hvordan kjæresten din oppfører seg. Jeg forstår at det er vanskelig å få kritikk for at du gjør noe annerledes enn andre og for at du ser annerledes ut enn andre. 

Jeg forstår det, og derfor backer jeg Kristine. Ingen av oss burde egentlig ha noen grunn til å gjøre noe annet. For hva skulle egentlig grunnen vår vært? 

At vi er uenige?

At vi ikke liker henne?

At hun er annerledes enn oss?

At hun ser annerledes ut enn oss?

At hun snakker annerledes enn oss?

Det gir oss INGEN større grunn til å kritisere eller mene noe på bekostning av hvem Kristine er som menneske. Vi kan godt syntes noen valg er merkelige, rare eller helt feil, men vi må hvert fall ha baller nok til å tre ut fra "anonym" i kommentarfeltet og stå i det. 

Vi snakker ikke om verdens problemer, men om en helt vanlig, ung jente som forsøker å få til noe og som jobber knallhardt. Vi kan mene og si akkurat hva vi vil, men vi kan da for all del tenke oss om to ganger først:)

Tenk om det hadde vært deg vi hadde diskutert, hadde du vært plettfri? 

Samfunnet: Vær deg selv. Men ikke sånn. 

// Marty

Snakkes oktober!

Enda en måned over, og vi er enda en måned nærmere jul. I går bestemte hodet mitt seg for at den skulle begynne å glede seg til jul, så jeg har jul på hjernen. Jeg måtte til og med høre på en julesang i går kveld. Haha. Håper det er litt innafor, selv om jeg skal vente med det verste en god stund til! 

Oktober har vært en innholdsrik og spesiell måned. Jeg tenkte derfor å oppsummere måneden for dere, og litt for meg selv!

Månedens øyeblikk: Hmm... Det er vanskelig å velge ett, for det har vært så mange øyeblikk den siste måneden. Hvis jeg skal velge ett som jeg har levd litt på så må det være når solen sto på og jeg og familien var ute å gikk tur en søndag i oktober. Det var HELT amazing. Kvelden i går ga meg faktisk også masse energi, men det er kanskje litt juks siden det er så friskt i minne? Uansett, vi hadde to vennepar her, og vi satt å sang, spiste boller og hygga. Elsker det. 

Månedens mest leste innlegg: Dette. 

Månedens sang: "Dear Future Husband" av Megan Trainor har gått på repeat. Den er kul å både trene til og vaske til, hehe. Den er gammel, men jeg henger ikke så godt med så da blir det sånn. 

Månedens irritasjon: At folk faen ikke bruker refleks. Jeg la ut en film på Facebook som du kan se HER. Jeg blir oppriktig både sint, irritert og redd, for jeg er faktisk ikke keen på å kjøre på noen. BRUK REFLEKS. 

Månedens YOU GO GIRL: At jeg har vært på TV hele 3 ganger denne måneden og at 2 av gangene har vært direktesendt. Alle innslagene har gjeldt viktige temaer og det er ekstra kult å få være med å være en stemme som faktisk taler både viktige og nødvendige saker! 

Månedens måltid: Oi... Er det lov å svare når jeg hadde jobbet 24/7 forrige uke og på vei hjem sent en av kveldene kjøpte paprika potetgull med mamsen og begynte å spise i bilen? HAHA. Det var hvert fall sjukt digg. 

Månedens mest ærlige innlegg: Det må være DETTE der jeg forteller om hvorfor jeg begynte å blogge og litt av historien rundt. 

Månedens hjertesukk: De fleste har vel fått med seg nakenbildet av meg som ble delt fra garderoben på Elixia. Hvis jeg skal være helt ærlig så kjenner jeg selv at jeg ikke orker å ta noe mer stilling til det. På en måte er nok det fint, på en annen måte er det nok dumt. Jeg er bare oppgitt og sliten, og egentlig ganske forbanna. Hvis jeg kunne hatt et ønske nå er det at folk som opplever det samme skal få slippe unna. Da mener jeg i den form av at de skal slippe dritt og møkk fra andre, fordi noen velger å være så slemme mot en. Det er ingen som får spredt et nakenbilde som verken skal få kjeft eller skyld. Tro meg at man har nok med sine egne følelser og kjenner nok på skammen. 

Månedens savn: Ah, lillesøster!!!! Haha. Jeg vet ikke, men jeg har spesielt den siste uken kjent sikkelig på at jeg savner henne. Jeg har nesten begynt å gråte når jeg har sett hvilke søte ting hun har likt på Facebook liksom. Heldigvis kommer hun og pappa ned til Sverige i kveld og jeg kan nesten ikke vente ♥

Månedens serie: Gåsmamman er HELT rå. Det finnes tre sesonger så hvis du ikke har sett den kan jeg love at du har litt av et spenningsshow foran deg. Ah, nesten litt sjalu. Tror det er den beste serien jeg noen gang har sett:) 

Månedens antrekk: Det fra bildet under, lett.

Nå er jeg klar for å kicke ass en ny måned, og kan fortelle at jeg har begynt å sove med ullsokker igjen. Sånn er det aaaalltid når november inntreffer! Jeg håper måneden og dagen deres har vært fin. 

Takk for at du leser ♥

// Marty

 

Jeg fikk klage på sexlyder - Ikke svar dette nummeret!

I dag ringte telefonen min og i andre enden var det en hysterisk dame som påsto at jeg hadde plaget henne med sexlyder og at jeg derfor skulle betale henne penger. Damen snakket i et kjør og jeg fikk aldri muligheten til å svare henne. Jeg forsto fort at det var tull og la på, men mest fordi jeg hadde vært alene hjemme når damen påsto at dette hadde skjedd og at det derfor var høyst usannsynlig. 

Etter litt ringte det samme nummeret og en annen dame var like hysterisk i andre enden og sa at jeg hadde kjørt på bilen hennes og at jeg måtte betale henne, og selv må jeg innrømme at jeg ble litt svettere andre gangen. 

I følge politiet i Agder skal det være en app som tulleringer folk og kommer på påstander. Denne appen ringer opp folk og beskylder de for å ha gjort forskjellige ting, og politiet sier at de ikke kan gjøre noe med saken. 

Det er nok uskyldig morro, men det er lite kult å tro at man har krasjet bilen til noen uten å vite det ;-) Ei heller å ha laget haugevis av sexlyder når man har vært alene hjemme. Haha!

Det kan vel for så vidt være greit å la være å svare hvis man snakker i handsfree når man henter unga på skolen også... 

Del gjerne og spre ordet videre. 

Forresten - Kan jeg begynne å fakturere naboen for det samme? 

// Marty

Kjære Tinder-mann, er det rart du er singel?

Jeg har en svensk venninne som nylig begynte å snakke med en norsk fyr på Tinder. De bestemte seg fort for at det var bedre å snakke på Facebook og Snapchat, enn det var å snakke sammen på Tinder. De har snakket litt frem og tilbake og hun hintet i går ettermiddag om en middagsdate i nærmeste fremtid. 

Han tok hintet hennes på følgende måte og svarte dette:

Rihanna ble tidligere i år bodyshamet fordi folk mente hun hadde blitt tjukk

Pink ble kritisert for å ha lagt på seg, da hun stilte på rød løper i en helt normal svart kjole for noen år tilbake.

Kelly Clarkson fikk høre dette fra en bruker på Twitter: "Jesus, hva skjedde med Kelly Clarkson? Har hun spist koristene sine? Heldigvis har jeg widescreen-TV" og har over tid blitt hetset for å være "for tjukk"...

Lady Gaga fikk under Super Bowl tidligere i år høre at hun var for tjukk og Twitter kokte etter opptreden hennes der folk reagerte på kroppen hennes. 

Og dette er bare noen få eksempler på bodyshamingen som foregår. Og jeg må ærlig innrømme at jeg er møkkalei. Har virkelig ikke folk noe bedre å finne på? 

Altså: HVILKEN MANN SKRIVER SLIK TIL EN DAME?! Eller for så vidt noen i det hele tatt? 

Jeg må ærlig innrømme at jeg lot meg tenne en smule da venninnen min sendte meg denne samtalen og jeg fikk etter mye om og men lov til å svare Mr. Nice Guy: 

KAN FOLK BARE SLUTTE Å HENGE SEG OPP I KROPPENE TIL HVERANDRE?
 

Og kjære Tinder-mann: Ærlig talt. Er det rart du er singel? 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty