hits

november 2016

FAKE

___________________________

Jakke: VILA
Genser: Fretex
Bukse: 2NDDAY 
Sko: Bianco 
Belte: Selected Femme
Bag: Day Birger et Mikkelsen
______________________________________________


 

Happycow.

// Marty. 

Gonok

Jeg har jo blitt Gonok ambassadør og har så lyst til å dele intervjuet mitt med Gonok sammen med dere. Du kan se intervjuet HER. Det er en stor ære og få være ambassadør, få delta i et så viktig arbeid og ikke minst fremme følelsen av å være GOD NOK!

Jeg var så heldig å få gjeste Sunn Fornuft-prisen 2016 i går for å holde tale og det var helt fantastisk. Sunn Fornuft-plakaten ble startet opp i sommer og bygger på at influensere og bloggere skal bruke sunn fornuft. Det har vært helt valgfritt om man har ønsket å signere på plakaten eller ei, men jeg har selvfølgelig signert. 

Punktene lyder som følger: 

1. Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og liknende tall. Husk at du har unge lesere som sammenlikner seg med deg.

2. Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.   

3. Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.

4. Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll på hvem som leser det du poster på nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer har du også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.

5. Fokuser heller på treningsgleden fremfor hvor langt du selv løper og hvor mange repetisjoner du tar. Husk at du ikke trenger å skrive om hver eneste gang du selv trener for å dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, så presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.

6. Når du skriver om mat, ta gjerne bilde av matlagingen, bordet eller hele retten, men vær bevisst om du poster bilder som viser størrelsen på din egen porsjon. Vis særlig omtanke om din egen porsjon er liten. Presiser gjerne at du for eksempel forsynte deg flere ganger.

7. Skriv gjerne om klær, men unngå å skrive hvilken klesstørrelse du bruker. Husk at leserne ikke kjenner deg i virkeligheten, og bare gjetter på om deres kropper faktisk er like. Får du spørsmål om størrelsen du bruker i et plagg, svar heller på om du opplever at plagget er lite, stort eller normalt i størrelsen.

8. Vær bevisst på den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus. Kropp i biniki er naturlig på en strand, men tenk på omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden i blant og post realistiske bilder av deg selv.

9. Vær varsom om du deler informasjon om dine egne kosmetiske inngrep. Sett deg inn i hva loven sier om markedsføring av slike inngrep.

10. Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner. Mental Helse har en gratis, døgnåpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen å snakke med. Telefonnummer:  116 123 De som synes det er vanskelig å snakke med noen kan få skriftlig hjelp på Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no

 

Det er jo klart vi skal bruke sunn fornuft, og jeg er sikker på at det gjør at vi føler oss gode nok! 

// Marty. 

 

 

 

 

Når datteren din får penisbilder

Kjære du som sender bilder av penisen din til datteren min. 

Jeg som far har noen spørsmål til deg. Jeg har selvfølgelig noe annet å si også, og er vel som far pliktig til å fortelle deg korteste veien til helvete. Men jeg skal være seriøs. Jeg skjønner at du ikke er en av de betatte gutta, og jeg antar at hun da ikke hadde fortalt meg hvor ekkelt hun syntes det er. Jeg skjønner faktisk ikke verken lysten eller behovet ditt, men det er en helt annen sak. Det som betyr noe for meg er at det er datteren min som får disse bildene, og at du ikke gir deg. For hva kan jeg som far egentlig gjøre?

Jeg er, og håper egentlig at jeg er en generasjon eldre enn deg. Jeg forstår at mulighet for å blottlegge deg på måten du gjør er enklere i dag, enn det det var før. Til tross for at jeg syntes det er synd at sosiale medier har blitt et marked for sex. Men! Jeg har lyst til å gi deg noen råd - Oss menn i mellom. 

Det er ingen kvinner som tiltrekkes av en penis i første melding, heller ikke tredje, eller fjerde. Kvinner fortjener respekt, og de skal ha respekt. 

Du vinner ingen dame med å ikke oppføre deg. Du kommer desidert lengst med å være snill, høflig og veloppdratt. 

Vær en gentleman! Ingen gentleman kaster buksa etter første møte, og HVERT FALL ikke på Snapchat. Hold opp døra, gi hun jakka di, hent henne. 

Ikke la hun føle seg i veien. Sett pris på henne, ta vare på henne og følg henne til bussen. Aldri gi utrykk for at det er slitsomt eller plagsomt. Det som er plagsomt er å åpne meldinger på bussen og at din penis uanmeldt dukker opp. 

Se henne! La hun føle seg spesiell, unik og ivaretatt. 

For kjære du som sender disse bildene, jeg liker det ikke - Jeg liker det faktisk svært dårlig. Spørsmålet er jo hva jeg kan gjøre, annet enn å sette ned foten. Det å begå overgrep, trakassering og misbruk er lettere i dag enn det det var når jeg vokste opp, men det betyr ikke at det er noe mer greit. Det er nemlig å seksuelt trakassere noen når du presser ditt underliv uønsket på noen, og det er ikke greit. Vi trenger flere gentlemans, som setter pris på, ser og tar vare på damene på den måten de fortjener, det er hvert fall ingen som vil hilse på penisen din før de har hilst på deg. Kortene våre skal ikke blandes til tross for at vi ønsker å være likestilt. Vi må fortsette å være menn til tross for at kvinner burde stilles likt som oss i arbeid. Det kan hvert fall ikke gå på bekostning av gentlemanskulturen. 

Jeg vet ikke om det er oppmerksomhet du søker, aksept eller om du kun er pervers og i utgangspunktet så spiller det egentlig ingen rolle, for det er faktisk den lille jenta mi det er snakk om. 

- Pappa
 



 

Følg meg gjerne her:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 

 

// Marty.

Blue --- cut

Gamle, små trange bukser og en størrelse for stor herreskjorte funker utmerket når man ikke har noe å dra frem i skapet. Eller hvert fall når man tror man ikke har det. Denne buksen tok plass i skapet mitt for to år siden, og er brukt altfor lite. Jeg har derimot ønsket meg en bukse med bootcut som har vært oppklippet - og det hjalp kjøkkensaksen meg med! Denne bootcuten får dere dessverre ikke se da jeg var mer opptatt av det øvre enn det nedre i denne omgang, men lover at dere skal få se siden. Skjorten er en litt liten skjorte som C har hengende, og den er derfor midt i blinken for meg. 

// Marty

Ny veske på fire minutter


 

Blanding av panikk og ideer sent på sengekanten i går kveld blir surr som dette. Jeg skal på julebord i kveld og lette gjennom alle veskene mine, fant ingen som passet til antrekket mitt og begynte å søke etter ny veske. Ja, det er harry - Men så sykt meg. Denne oransje clutchen er en super gammel slitt sak, og stoffet er en gammel, ubrukelig kjole fra H&M. Båndet jeg brukte tror jeg faktisk kommer fra en gammel skoeske! 

Lurer du på hva i alle dager jeg gjorde? Vel, til C sin frustrasjon breiet jeg meg ut i sengen, bladde frem en liten tube lim og saks. Det behøves ikke akkurat en tryllekunst for å få til dette, men jeg som elsker litt rare, kule og unike ting syntes den ble sikkelig morsom. Jeg har lyst til å gjøre det enda litt mer avansert med en annen clutch og da uten tråd - Som i mitt hastverk og i denne omgang erstattet nål og tråd. 

Jeg elsker gjenbruk, og jeg er blitt veldig flink til å kun kjøpe ting jeg vet jeg kommer til å bruke. Jeg prøver stadig å friske opp tingene jeg har ved å klippe av gamle bukseben, sy på knapper og stæsje opp gammelt i stedet for å kjøpe nytt. Jeg vet ikke om det blir denne, eller en annen spennende sak i kveld, men den skal hvert fall brukes! Woho, stygg eller ei. 

// Marty. 






 

Ice baby

Okei. Fun fact. Nei, det er ikke funny. Det er så sykt langt fra funny som det kommer. Det er en svakhet, nærmest trist. Eller nei. Du kan avgjøre. Jeg er avhengig av is. Helt seriøst! Jeg har hostet, snufset og vært små syk hele uken, og her om dagen hentet mamma meg, dro meg vekk fra macen og ut for å spise is. Altså, thank yoooou sier bare jeg. 

Det finnes vel verre ting å være avhengig av, så det er jo ikke SÅ ille. Men det er såpass at jeg spiser is på julaften - he he. 

Det verste er at jeg er sykt kresen på hvordan is jeg spiser. SYKT kresen. Men nok om is og min avhengighet til is. 

 

Black Friday hææ? Det er jo ville tilstander. Jeg har jobbet i hele dag, og skal jobbe noen timer til, men jeg tenke meg en tur på storsenteret i kveld for å se om jeg finner meg noe, eller kanskje noen julegaver. Formen er ikke 110 %, men det funker. Jeg prøvde meg på en hjemmedag for noen dager siden, og jeg fikser det dårlig. Det endte opp med at jeg satt foran macen hele dagen (aka jobbet), trente, spiste pepperkaker og sutra. Nei, formen blir vel bedre med litt is tenker jeg. 



 

Håper alle har en fin dag!

 

// Marty

 

Lengsel



Grå, små kjølige og lange dager gjør at jeg lengter tilbake til dager som dette. Jeg fikk Barcelonatur i bursdagsgave fra Christian for en stund tilbake og jeg lengter tilbake til sol, is, kos og deilige dager. Jeg vet det kommer igjen, men det er vel lov å lengte litt? Jeg gleder meg enormt til jul, og jeg elsker julen her hjemme - Så tur får vente nå og jeg får lengte så mye jeg vil. Jeg kan uansett anbefale Barcelona på det varmeste. Vi dro ikke til Barcelona for å shoppe, og det tror jeg heller ikke at jeg ville gjort nå heller. Men! Byen har så mye fint å se på hvis man tar seg tid til det, fine restauranter i bakgater og en idyllisk stemning i utkanten av storbyen. Jeg er heldig!!

Christian har forresten blitt tatt ut til VM i desember så STOOORT grattis. 

 

// Marty.




 

Fyllik


 

Det er sjeldent jeg tipser om noe på bloggen. Det er sjeldent jeg informerer om hvilken hudkrem som er best, hvilken foundation som er best, julegavetips eller hvilket treningstøy som er best. Men i dag er jeg faktisk nødt. 

Jeg ønsker nemlig å anbefale årets julegave, en gave alle kan dra nytte av, en gave alle kan kjenne seg igjen i og som alle kan hente kunnskap fra. For vi har mye, samtidig som vi savner mye. Vi har alle en følelse av lengsel etter noe, eller noen. For hvordan er det å ha en mamma som er fyllik? Hvordan er det å ha en mamma som drikker? Som glemmer, surrer og som du kanskje ofte er sint på. Eller pappa, eller søster, eller bestefar? For vi kjenner alle en eller annen, på en eller annen måte. 

For slutter man noen gang å være alkoholiker? Slutter man noen gang å drikke? Er det mulig? 

Min kjære nabo, forbilde og mamma Julie har skrevet om dette. Hun har skrevet ned alt hun husker, men også de gangene det har vært helt svart. Helt svart. 

Jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen, til tross for at jeg ikke kan forstå det. 

"En livsreise som kan være til hjelp og advarsel for alle dem som kjenner noen som er rusmisbruker, det vil si så godt som alle"

Jeg anbefaler absolutt alle å lese boken til Julie. Du kan kjøpe boken til Julie HER

Tusen takk.

 

Innlegget er ikke sponset med annet en fantastisk innputt, kunnskap og kloke ord.

 

// Marty. 

22.11.2016

Jeg mimrer tilbake til i sommer, til lange støvletter, korte skjørt og vind i håret. Jeg sitter nå og snufser i tøflene mine, ullgenser og drikker noen ekle greier jeg hørte skulle hjelpe. Jeg har spist opp alle pepperkakene og kjenner at jeg gleder meg til jul samtidig som jeg sutrer over forkjølelsen som nå har kapret både stemmen, hørselen og kroppsvarmen min. 

// Marty. 

Medmenneskelighet eller selvdyrkelse?

Jeg sitter på sidelinjen, og jeg er i utgangspunktet veldig lite delaktig i hva som skjer. Både hva som skjer i verden og i mitt eget land. Jeg skal innrømme at jeg er mer opptatt av hva jeg selv skal lage til middag enn at statsbudsjettet diskuteres. Jeg er mer opptatt av å sove nok, fremfor å bry meg om sjakk VM. Jeg er mer opptatt av å fremme meg selv, tenke på meg selv og glemme andre i en hektisk hverdag. Kall meg gjerne for et dårlig menneske, men det handler ikke om at jeg i utgangspunktet ikke bryr meg, men at jeg, som mange andre er mer opptatt av hudkremtips enn at barn blir bombet i hjel. Litt spøk, og litt alvor. 

Jeg er overbevist om at det skjer mer i Norge enn jeg aner. Jeg er overbevist om at informasjonen på innsiden er langt større enn det som når meg på utsiden. For jeg bestemmer når jeg vil legge meg, hva jeg vil spise til middag og om jeg skal sove med vinduet åpent eller lukket - Men jeg bestemmer vel svært lite av det rundt. Dessverre, eller heldigvis, så føler jeg det hvert fall sånn. Jeg glemmer ofte at jeg har en stemme jeg kan bruke, på lik linje som alle andre. Jeg var flink til å si ifra når det ble begått urettferdigheter og urett når jeg var yngre, men jeg blir bare dårligere og dårligere på det nå. Jeg lurer på hvorfor det var lettere å si ifra at han slo henne, at hun lugga henne og at det var de som tegnet på veggen. Jeg tror og håper at vi fremdeles kan skille rett fra galt, og at vi fremdeles vet hva som er urettferdig og hva som er urett. Jeg ønsker ikke å sette meg inn i et argument om at "livet er urettferdig", for det vet jeg, og det forsøker jeg å akseptere. Men dette er ikke en unnskyldning for å ikke si ifra. 
For vi skal, og vi må si i fra når vi ser andre bli slått av urettferdighet, når vi ser andre blir lugga av urett og når vi ser våre egne tegne en vegg av hatefulle ytringer.

Samtidig så syntes jeg det splittede Norge kanskje møter seg selv litt i døren. Jeg syntes vi av og til blir umoralske, barnslige og muligens litt dumme. For vi blir vel splittet? Enkelte av oss mener jo at Farmen-Ali burde bli kastet ut av landet mens andre mener det er fantastisk at det var med en som heter Ali. Og i denne splittelsen så faller det oss inn at det er greit å legge alt som handler om folkeskikk, respekt og moral til side. Jeg er uenig, men det gir meg ikke større rett til å hate, snakke dritt eller skrive dritt. Samtidig er det flott at noen tar tak, på en seriøs måte. For vi skal jo fortsatt si ifra om urett og det er urettferdig når barn ikke får en sjanse i Norge og blir sendt til områdene vi helst ikke vil vite at eksisterer. 

For politikken er tøff, tiltakene er tøffe og tilstandene er tøffe. De er brutale, og jeg lar meg skremme. 

Hat og vold har ikke dukket opp fra ingenting - Og jeg tror det er viktig å huske på. Samtidig vil jeg stille et spørsmål som jeg selv ikke har svaret på. For dreier dette seg alltid om medmenneskelighet, noe det burde - Eller dreier det seg om en grusom form for selvskryt og selvdyrkelse? 

Hvor mange av oss hadde egentlig ønsket å gi fra oss det vi har, åpnet det vi har og dele det vi har - Med noen andre enn oss selv? 
 

Følg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

// Marty. 

 

Go´nok


Jeg har fått æren av å bli Go´nok-ambassadør og jeg er super stolt! 

"Go´nok prosjektet er et holdningsskapende arbeide som er initiert av Diameta. Diameta ser på dette som sitt bidrag til sin sosiale bunnlinje og ønsker også at flere andre firmaer vil se verdien av å satse på den sosiale bunnlinjen. Go´nok skal fremme en holdningsskapende endring hos barn og ungdom ved å sette fokus på følelsen av å være Go´nok som den du er. Dette er forebyggende psykisk helsearbeid for barn og unge. Vi ønsker at alle skal kjenne på følelsen av å være Go´nok ? å tenke, føle og være Go´nok som den du er gir næring til god selvfølelse" 

«Tørre å være seg sjøl»
«Tørre å ha egne meninger»
«Tørre å tro på egne egenskaper og talenter»
«TØR Å VÆR GO`NOK»
«Go´nok som den du er»

Jeg setter enormt stor pris på å bli spurt, få delta og ikke minst få kjempe for følelsen av å faktisk være Go´nok! Jeg skriver mye om disse følelsene og for meg er det viktig at følelsene rundt det å ikke føle at man strekker til, når opp eller mestrer blir snakket om - Rett og slett fordi vi ALLE av og til har det sånn. 

Det å føle seg Go´nok er ingen selvfølge, men jeg har troen på at man kan bedre følelsen med riktig arbeid. 

// Marty. 

Purple

Jakke: H&M - Belte: La redoute - Veske: Lindex - Bukse: BikBok by Lene Orvik - Lue: Weekday - Sko: Ukjent

Det er glade dager, dype farger og lørdag. Blir det egentlig bedre? Været er kjipt, men jeg lar meg ærligtalt ikke påvirke. Jeg har lagt min elsk på denne fargen, og syntes den er så kul! Jeg har aldri brukt den før, og nå vil jeg helst matche alt med denne dype lilla miksen. Været er så ustabilt, og jeg bor i denne jakken. Den støter fra seg sluddet, er lett å bære med seg og er super god. Jeg har den siste tiden fått øynene opp for belter og bruker det hver eneste dag nå! Det gjør SÅ mye med et antrekk. Et stort, bredt et slik som dette er en perfekt erstatter med beltet i kåpen, til å ta rundt jakker som dette eller for å holde sammen en blazer. 

Snakkes´ happytiiiimes. 

// Marty. 

Skjelettbransjen

I går surret siste episode av årets sesong av Top Model. Årets sesong har ønsket å sette fokus på kropp, fremme alle farger og fasonger og bidra til å skape et sunt fokus i bransjen. Jeg var så heldig å få være med i årets sesong, og jeg har vært heldig som har fått være med på å ytre meg om temaet og stå opp for at alle kvinner i alle former og fasonger skal aksepteres. Top Model, og ikke minst jeg har ønsket å endre "skjelettbransjen". Jeg vet ikke om vi har klart det, om det kanskje har sviktet litt eller om vi faktisk ikke er klare til å ta i mot det. Jeg vet ikke om de bommet på størrelsene sine, og om konseptet sviktet. Det er hvert fall gjort et forsøk, og utover det så er det opp til hver og enkel hvordan vi oppfatter, fremstiller og tenker om både oss selv og om kropp. I bunn og grunn så er det jo forferdelig at man i det hele tatt må skrive hvilke størrelser man søker. 

Dagens samfunn byr på yoghurter uten kalorier, tips til hvordan du kan gå ned i vekt på tre uker og piller i posten til deg som vil bli kvitt ett par eller ti kilo. Samtidig som det av og til dukker opp en artikkel om at sjokolade er sunt, noe de fleste av oss jubler over i og med at vi i ett lite øyeblikk kan legge bort den dårlige samvittigheten vi ofte bærer på. Problemet er ikke sjokoladebitene, den utgåtte treningstimen eller burgeren, men hvorfor vi får dårlig samvittighet.
Det er som at vi av og til glemmer at mat er mer enn det som ligger på tallerkenen vår. For de færreste av oss kjenner på samvittigheten på grunnlag av vår egen helse, og fordi vi er redd for å dø før hvis vi skeier ut. De fleste tilfeller av dårlig samvittighet kommer på grunn av egen vekt og utseende. For når ble vi så fanatisk opptatt av vårt eget ytre? 

Kvinner har gjennom alle tider pint seg selv for skjønnhet, og på en måte så er det greit. Det er greit hvis det gjør oss lykkelige. Men jeg kjøper ikke at sinnsyke rutiner, selvpining og spy gjør oss lykkeligere. Jeg tror vi skjønner at skjønnhetsidealene som fremstilles i reklame ofte er urealistiske, men vi blir allikevel påvirket - også av modellene som viser frem klærne vi ønsker å kjøpe. Av en eller annen grunn klarer nemlig bransjen å vise tynne, perfekte individer selv i store, klumpete vinterjakker. For i bransjen så er det ingen store vinterjakker å gjemme seg under, og på internett er det bikinisesong året rundt. 

Vi lever mer på sosiale medier enn noen andre steder. Det er ingen steder vi uttrykker oss, deler og kommuniserer på samme måte som vi tillater oss å gjøre der. Vi velger hvordan vi fremstiller oss selv, og higer etter det optimale og det perfekte. Av og til er jeg redd for at vi glemmer at det finnes en ekte kvinne, med en helt ekte kropp bak retusjeringen vi blir vitne til. Og kjøper. Jeg har apper på telefonen min som gjør meg penere med et tastetrykk, og hvorfor skulle ikke jeg ønske å gjøre det tastetrykket - kun for å bli litt penere? Vi lar oss selge av dårlige blogginnlegg og vi elsker det! Er det ikke skremmende at så mange av oss tiltales av 20 % på blodfjes, dårlige grønnsaksdrikker og en frokost bestående av en gulrot? 

Jeg vil tørre å påstå at det er en trend å vise det uperfekte, det å vise strekkmerker og komplekser. Det er fantastisk, for det gjør at noen ikke føler seg så alene som man i utgangspunktet gjør. MEN! Det er nemlig et stort men; Hvorfor heier vi på de som tør, samtidig som vi gjemmer oss bak fire forskjellige filtere og ett par apper selv?  I bunn og grunn blir det feil å legge skylden på noen, og vi ville alle sett at menneskene foran oss på bussen ikke gjenspeiler bildene som popper opp på Instagram hvis vi tok oss tid til å se opp. Men vi påvirkes, uansett hva de som påvirker mener. Temaet er livsfarlig, men det hjelper ikke å ikke prate om det. Det som hjelper er bevissthet og aksept.
Det hjelper ikke å elske idealer uten å elske seg selv først. Og det hjelper heller ikke å hate idealer, hvis man hater seg selv.

Størrelsene burde ikke bety noe. 

Skjørtet er i str L.
Genseren er i str. XL
Skoa er i str. 42 


 

Følg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

Når mamma drikker

Jeg vet at om mange som gleder seg til jul, mange som gleder seg til å spise pepperkaker, pynte juletre og mange som gleder seg til romjulsturneringene med idrettslaget. Jeg er en av de. Jeg har allerede satt frem pepperkaker, funnet frem røde lys og hører på julesanger i smug. Jeg gleder meg, og jeg vet at mange av oss gleder oss, men jeg vet også at det er vanvittig mange som gruer seg. Jeg vet at enkelte lyver om at de ikke har lyst til å delta på romjulsturneringen med fotballlaget grunnet juletrefesten som blir arrangert etterpå, festen som hvert år blir arrangert uansett hvordan turneringen går. 

Juletrefesten mamma alltid drikker på. 

Problemet er i utgangspunktet ikke at mamma drikker, selvom jeg ikke kan forstå lysten til å nyte alkohol under premieutdelingen. Problemet er at mamma ikke slutter etter juletrefesten. Hun fortsetter etter at alle andre har dratt hjem, og begynner ofte til frokost. Mamma har faktisk drukket siden bittebittelille julaften, for tre år siden. Hun har drukket siden da, fordi hun bare skulle ta et lite glass fordi hun gledet seg sånn til jul. Jeg gleder meg ikke. Ikke i år heller.  
Mamma elsker sammenkomster der hun slipper og blande alkoholen sammen med kaffen. Selvom det er lenge siden hun har gjort det. Hun blandet i starten, men nå er det aldri kaffe i kaffekoppen, bare på jobb. Eller jeg vet egentlig ikke. Jeg bryr meg egentlig ikke, for det jeg bryr meg om er at mamma drikker når hun er med meg. 
Sammenkomster der alkohol er akseptabelt er de verste. Unnskyldningene for å drikke, der aksepten for å bare ta seg et lite glass er akseptabelt. For hvem drikker egentlig bare et glass? 

1 av 4 foreldre mener at det er akseptabelt å drikke alkohol på idrettsfestene til barna. Men når begynte alkohol og idrett å høre sammen? Og når begynte alkohol og barn å høre sammen? Hvorfor skal det tillates?  

Mamma kommer nemlig aldri hjem etter juletrefestene med laget. Hun glemmer til og med igjen premien min ett eller annet sted. Mamma blir lei seg når sånt skjer. Jeg blir også lei meg. Ikke fordi jeg bryr meg om den dumme premien, men fordi mamma glemmer den. Fordi mamma glemmer meg. Mamma drikker sjeldent når det bare er hun og meg, for de gangene det bare er mamma og meg så blir det bare meg, fordi mamma vil drikke. For da drar hun. 
Alle vet at mamma drikker. Jeg vet at de snakker om det, og at de syntes synd på meg. Men ingen snakker høyt om det. Det forblir liksom som en liten hemmelighet, som alle vet om. Jeg kunne bare ønske at mamma sluttet, eller at noen stoppet henne når det allerede var litt for mye. 

Ca. 90 000 barn i Norge lever med alkoholmisbrukere. Det er 90 000 barn som aldri er trygge. Det er 90 000 barn som må klare seg selv. Det er 90 000 barn som   lettere vil utvikle sitt eget misbruk. Det er 90 000 barn for mye. Det kan være barn på fotballlaget til barna, det kan være barn i klassen til barna, det kan være venner, det kan være naboen og det kan være ditt eget. Jeg tror ikke personen som drikker kan hjelpes hvis ikke det vil hjelpes, men barnet må, og burde hjelpes. Barnet skal ikke vite at alle andre vet, barnet skal ikke tie og det skal ikke være noen hemmelighet. 

Mamma sier alltid at hun er glad i meg, men jeg er ikke glad i mamma når hun drikker. Da blir hun høylytt, sint og ekkel. 



 

Følg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 

 

Marty. 

 

 

SoxyBox

Fotograf: Philipp Berndt


ALTSÅÅÅÅ! Jeg er bare nødt til å dele disse bildene med dere. Hvor kule er ikke de? Bildene er tatt i forbindelse med en lansering av sokkene på bildet som heter SoxyBox. Jeg anbefaler dere og sjekke de ut på Facebook HER. SoxyBox har et mål om å bli den råeste inntektspartneren for idrettslag, skoleklasser, russ og andre organisasjoner. 

IIIIIIK.

Marty. 

Brown BABY

___________________________

Kåpe: Zara
Bukse: Levis
Sko: Bianco
Skjerf: Ralph Lauren
Vekse: Lånt
Genser: TiMo
Belte: Fretex

_________________________




Digge høstfarger, kåpe og regn. 

Jeg har forresten vært og fikset vippene mine hos @vipperbybella. Jeg kommer til å fortelle mer om henne senere, men anbefaler dere virkelig å sjekke henne ut på instagram under samme navn. Jeg har med hånda på hjertet aldri vært så fornøyd før! Wohoooo



Marty.
 

En vri av uken

Ofte så deler jeg uken som gikk innlegg, der jeg både deler tanker, oppturer, nedturer, hva som er det beste jeg har spist den uken og hvilken sang som har vært mest hørt. Men hva når behovet for å dele ikke er så stort? Jeg vet ikke. Jeg er glad, jeg har det bra og jeg trives stort om dagen. Det er lenge siden kroppen har slappet av på samme måte som nå, hatt det bra og klart å nyte på den måten den gjør nå. Trykket av stress som i utgangspunktet konstant trykker på i brystet er borte. Eller nei, ikke borte - Men den gjør ikke vondt. Jeg finner meg mer og mer til rette, vel vitende om at det selvfølgelig vil komme perioder, dager og tidspunkt som kommer til å dra følelser som jeg nå ikke kjenner på opp igjen. Men akkurat nå så er det liksom helt greit, for aksepten for at det er sånn livet er, er på nåværende tidspunkt ok. Veldig ok. 

Så hva jeg gjorde forrige uke? Jeg løp rundt, fikk blogget litt lite, jobbet masse, koste meg, og tok blå-shampoo i håret. YES! Sykt glad for at jeg gjorde akkurat det, fordi jeg har fått så mange komplimenter for hårfargen. Spiste ikke middag hjemme én gang, sov lite og snakket såvidt med C. Men det går helt fint, fordi livet er fint! 

Jeg har begynt i ny jobb, det er kanskje derfor ting er fint? Jeg har begynt å jobbe for DAY Birger Et Mikkelsen, og jeg elsker det. Her har jeg fått masse spennende oppgaver og det er midt i blinken for meg. 

Jeg gleder meg til denne uken! Jeg har noen spennende innlegg på lager, skal jobbe en del og opprettholde følelsen. Jeg ønsker dere en kanon bra mandag!

Xoxo. 




 

- Marty

Rutete rosa

_______________________________________________

Kåpen: DAY Birger Et Mikkelsen
Genser: Fretex
Bukse: H&M
Hansker: DAY Birger Et Mikkelsen
Vekse: Day Birger Et Mikkelsen
Sko: Fretex

______________________________



Kjølige dager kombinert med deilige plagg. Jeg har lagt min elsk på denne kåpen og syntes den er lekker både til hverdag og fest. Den rosa vesken bryter mønsteret elegant og jeg digger det! Antrekket er avslappet men allikevel stilig. Med et par høye heler til så er antrekket like perfekt til å svinge seg på byen som det er med sneakers når man lufter hunden eller traver rundt på jobb. 

God lørdag!

 

Marty. 

 

Livet i stikkord

Enkelte dager byr på mer skrivesperre enn lysten er på sjokolade. Og du skulle bare visst hvor høyt jeg elsker sjokolade! Jeg vil egentlig ikke kalle det skrivesperre heller, for det er mer behovet for å stå opp om morgningen, trave gjennom dagen og lande sent en gang når kvelden kommer helt alene, som frister. Om det er skrivesperre, eller frykten for å dele som stopper meg vet jeg ikke. Dagen i dag er fin, og det er klart den er - for fredag starter jo på samme bokstav som fin. Æsj, bare vas. Det er jo ingen garanti for at fredagene er fine fordi fin og fredag begynner på F. Men uansett så har det vært en fin dag. Jeg jobber, har jobbet i hele dag. Bortsett fra tre kvarter på Elixia, som jeg er sykt stolt over. Jeg skal spise med Maria i natt en gang, etter jobb. Jeg gleder meg, og livet er ganske fint, akkurat som denne fredagen. Jeg har forresten navnedag! 

Haha. 

Marty. 

det som betyr noe

Jeg er ny i gamet, og jeg stortrives. Jeg har ikke blogget ett år en gang, men det har skjedd mye på den tiden jeg har holdt på. Er det lov å si at jeg er bitt av basillen? Jeg vet ikke. Det føles hvert fall sånn. Det å ha muligheten til å skrive, dele og kanskje av og til inspirere er fantastisk. Jeg elsker det å kunne produsere og mene akkurat hva jeg vil! Jeg vet ikke hva jeg vil med bloggen min, hva som er målet eller hva det i det hele tatt kan bli ut av bloggen min. Men det jeg vet er at jeg liker det jeg holder på med, jeg liker å mene og jeg liker å kunne skrive. 

De siste årene har det blitt arrangert VIXEN Blog Awards, der de beste bloggerne blir kåret. Kategoriene er forskjellige, og jeg har spisset meg inn på "Årets Sterke Mening". Jeg føler den passer perfekt til meg, og med beskrivelsen: 

"Årets sterke mening går til bloggeren som har utpekt seg med én eller flere ytringer som bidratt til å skape økt bevissthet, engasjerte mange til å mene noe og/eller som har ført til en konkret endring politisk eller samfunnsmessig"

Jeg har dette året som såkalt blogger vært med på å bedre helsesøstertjenesten, tatt opp en rekke tabubelagte temaer og ikke minst fått mange tilbakemeldinger på at jeg har gjort en forskjell. Jeg har skapt debatter om alkoholbruk, jeg har skapt debatter om psykisk helse, og ikke minst lært vanvittig mye selv. Jeg er egentlig livredd, men samtidig stolt. Jeg er liten i en stor og mektig bransje, men jeg velger å kicke ass og gjøre en innsats for denne prisen! 
Jeg håper du har lyst til å ta deg noen sekunder til å stemme på med som "årets sterke mening". Det hadde betydd enormt! Tusen takk på forhånd. 

Du kan stemme HER



 

Marty. 

Avhengig av cola, uten å like vin

Det er mange som etterlyser det å bli bedre kjent med meg, og jeg er en av de som ikke forstår hva som er så interessant! Men hallo, her har dere ti ting dere muligens ikke visste om meg: 

  • Jeg begynte med sminke i 5.klasse. Jeg begynte rett og slett fordi jeg på et tidspunkt var nødt til å føle meg fin, og det å sminke meg gjorde at masken jeg forsøkte å opprettholde ble enda sterkere. Det er rart å tenke på hvor ung jeg faktisk var, men der og da var det helt riktig.
     
  • Jeg har knekt nesen min fem ganger. Yes, og jeg har fått hjernerystelse hver gang den har knekt?.
     
  • Jeg var avhengig av cola når jeg begynte å drikke det. Jeg har aldri vært så begeistret for cola, men av en eller annen grunn begynte jeg å kjøpe meg det hver eneste dag når jeg begynte på videregående. Jeg ble super avhengig og skjønte at jeg måtte slutte!
     
  • Jeg har aldri prøvd å verken snuse eller røyke. Jeg sier ikke dette for å få et type ?good girl? stempel, men allikevel! Det har aldri tiltalt meg, og det har aldri fristet. Jeg har hørt flere ganger at jeg er en typisk snuser, selv om jeg ikke aner hva det vil si (?)
     
  • Jeg har flyttet hjemmefra og har bodd i egen leilighet i snart et halvt år sammen med kjæresten min. No hard feelings, det bare ble sånn ? og jeg stortrives!
     
  • Jeg har støv på hjernen. Aka, panikk hvis det er rotete og skittent. Spesielt hjemme hos meg selv!
     
  • Jeg sang i kor når jeg var liten, og skjønner nesten ikke at jeg fikk lov. Jeg var, og er altså SÅ dårlig til å synge. Men det stopper meg ikke, ikke på privaten hvert fall.
     
  • Jeg har danset freestyle i mange år, og faktisk konkurrert i NM.
     
  • Jeg har ALDRI smakt ordentlig sushi. Jeg hater events som varter opp med sushi. For noen uker siden ble jeg tvunget til å smake på vegetar sushi, og det var helt ok. Men! Jeg skjønner virkelig ikke at folk elsker det?. I mine øyne så smaker det kun sunt, og det er ålreit det, men der stopper det liksom.
     
  • Jeg liker ikke vin.
     

Jeg høres antakeligvis ut som verdens kjedeligste, og det er jeg nok på ganske mange punkter. Men tro meg at man kan ha det veldig gøy selv om man ikke kaster innpå med vin, eller er nødt til å ta seg en partysigg. Jeg kan jo trossalt danse, selvom jeg ikke er så flink til å synge....
 


<---- Grunde// 
 

Følg meg gjerne på snapchat for å bli enda bedre kjent - Martinehalvs

Instagram HER

Facebook HER 

Marty. 

 

 

Bildene dere ikke har fått se

 


 

Tro det eller ei. Men jeg har ett visst filter, og det er mye jeg ikke tør å dele.
Disse bildene betyr kanskje ingenting. Men allikevel mye. 

MYE

Jeg tror faktisk ikke jeg har delt bilde av pappa på bloggen før? Mamma har dere sett, og dere har vel
faktisk sett begge to i Sykt Perfekt. Det nederste bilde er fra eksamen forrige uke. Heheee, jeg turte
ikke skrive det på bloggen fordi jeg var livredd for å stryke. Men det gjorde jeg ikke. Selvom jeg var ca.
SÅ REDD. 

YES. 

 

Marty.





 

Kjære verden

Kjære verden. 

Og kjære president. 

I dag har jeg vondt i magen, jeg er redd og jeg sitter inne med ufattlelig mange spørsmål. Jeg er tom, jeg er fortvilet og jeg er faktisk ganske sint. Jeg kjenner på alle disse følelsene, og jeg gjør det fordi jeg er redd verden har gitt makten til helt feil mann. Jeg er nå redd for at makt, ondskap og undertrykkelse vil vinne over alt som heter kjærlighet, fornuft og frihet. 

Jeg hører presidentens ord som generøst takker, og som forteller at vi må stå sammen. Jeg stiller spørsmål om hvem det faktisk siktes til. For vi er en verden i forskjellige farger, med forskjellige legninger, forskjellige trosretninger og veldig tydelig forskjellige meninger. Jeg har ikke tro på at én mann kan redde verden, og verden har vært utsatt for det før. Verden skal heller ikke reddes, og den kan hvert fall ikke reddes av makt. Verden er satt sammen av forskjeller, og ulikheter - Makten skal ikke gjøre disse forskjellene og ulikhetene enda større. Det er nemlig plass til hvite, til mørke, til lesbiske, homofile, høye, lave, tykke, kvinner som menn i vår verden og det er trist at verden ikke var klar for å ta i mot en kvinne, og at makten seiret. Vi kan godt le og vi kan godt tulle, men jeg ønsker at vi skal bygge godhet, raushet og trygghet, ikke murer. 

Jeg vet ikke om valget er katastrofe, og jeg er nødt til å velge å tro at det ikke er det. Men hva om det faktisk er det? 
 



 

 

Følg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat Martinehalvs

 

Marty. 

White ' Coffe



___________________________________

Jakke: H&M 
Bukse: Floyd
Sko: UGG
Votter: Manzini
Veske: Beck Söndergaard
Lue: Monki
_______________________
___

 

Lekte litt fjellgeit i helgen da jeg surret meg opp til Lillehammer. Jeg har kapret meg
denne jakken fra H&M og jeg er totalt forelsket. Det er veldig mange som har
spurt hvor den er fra, og det er alltid gøy å løpe rundt med plagg du hører at noen andre digger! 
Jeg syntes den er enkel, småretro og ikke minst DIIIGG. 

Jeg prøver meg litt her og der på å lære meg å drikke kaffe. Jeg skal ærlig innrømme at det
ikke er kaffe som er i koppen, men et sted må jeg starte.... 
Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i å fryse, og selvom de siste dagene har vært kjølige har jeg kost
meg ordentlig! Solen har skint og det har vært deilig, spesielt med en digg jakke å krype inn i. 
Ha en fin dag! 

 

Marty.

 

Eksluderene å ha en bestevenn


 

Jeg mimrer tilbake til 2008. Jeg og bestevennene mine satt i en sirkel. Vi lo, vi hadde det gøy. Sirkelen vår var hellig. Som en sekt. For å komme inn i sirkelen måtte du kunne kodeordet. Vi var de eneste som kunne kodeordet, noe som betydde at ingen andre fikk være med. Men det gjorde ikke noe. Det var selvfølgelig ingen som klarte å gjette "rabarbra", selvom det var mange som gjorde ett tappert forsøk.  

En gang skulle vi bli blodsøstre. Vi skulle stikke hull på tommelen vår med en nål for å blande blodet vårt, noe som skulle symbolisere at vi skulle være sammen for alltid. Jeg turte ikke å stikke hull på fingeren min med en nål. Jeg var faktisk vettskremt! Tanken på å blande blod skremte meg ikke, det virket der og da som det mest naturlige i hele verden, men det å skulle stikke hull på fingeren var totalt uaktuelt. Jeg fikk en straff, og de endret kodeordet. Plutselig var jeg en av de som ikke fikk komme inn i sirkelen fordi jeg ikke kunne det hemmelige kodeordet, og jeg ble stående på utsiden. Det slo meg ikke da at den sirkelen jeg hadde vært med på å danne var som gift, for det eneste som betydde noe var å komme inn igjen, uansett hvor mange ganger jeg gjettet feil kodeord. 

Jeg undrer ofte på hvor egoistisk det er å ha en bestevenn. For ofte så oppfattes det at man ikke være bestevenner og ha en egen bestevenn ved siden av der igjen. Nettopp fordi man da ikke deler alt. Gjengen min fra 2008 ønsket å likne Karsten og Petra, figurene på TV som delte absolutt alt bortsett fra kjæreste og ikke minst Miley og Lilly i Hannah Montana. Men vi klarte det aldri, til tross for at vi delte blod, matpakker og dro på ferier sammen. For hva skal til å få seg en bestevenn? 

Og er ikke det å ha en bestevenn utestengende, og eksluderende? 

Jeg aner ikke, og det er derfor jeg stiller spørsmål. Jeg kan godt innrømme for meg selv at jeg driver en evig jakt etter en bestevenn, men jeg vet ikke hva jeg jakter etter. For jeg jakter ikke etter den som sitter i en sirkel og ikke tillater andre å komme inn. Jeg ber ikke om et forbud mot å ha en bestevenn, jeg kan bare ikke forstå hvordan de to bestevennene kan ha andre bestevenner.
Jeg leste en artikkel for noen år siden om en skole som gjorde ett tiltak mot mobbing, nemlig å nekte barna på skolen å kalle hverandre for bestevenner. Jeg klarer heller ikke å forstå det, rett og slett fordi jeg vet at noen har mer enn nok med å ha en venn. Men noe sier meg bare at de som faller inn i den kategorien ikke har et kodeord på vennskapet sitt.

Jeg er overbevist om at min generasjon og at de fleste i dagens samfunn har nok med seg selv. Jeg sier de fleste, fordi det alltid finnes noen som nekter, og noen som forsøker å overbevise det motsatte. Men jeg er villig til å tro at jakten på en bestevenn er med på å skape et press, som er vanvittig unødvendig. For er ikke våre fasader bygd opp av relasjoner, prestasjoner og kvaliteter? Samtidig som at behovet for en såkalt bestevenn er lagt på grunnlag av at man behøver trygghet. 

Men jeg vet ikke. 

Jeg vet hvert fall at sirkelen min med bestevenner ble oppløst, og at stikket i fingeren ikke hjalp noen ting. Kanskje det derfor er greit å si heldigvis? Og unnskyld til alle som ikke gjettet riktig passord. 

 

Følg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat Martinehalvs

 

Marty. 
 

Currently in:

LILLEHAMMER! 

Vel, kanskje ikke så spennende, men jeg kan love deg at det er deilig. Jeg sitter nå i hotellsengen, har kastet inn på med sjokoladecroissanter og stortrives. Det er masse snø her, og jeg skal innrømme at jeg nesten fikk litt julefølelse i går. Jeg må alltid le litt av alle snapper og statuser om at det snør. Jeg skal ha for at jeg postet en snap av snøen i går jeg også, men det var litt på grunn av omgivelsene og at jeg syntes det var vakker. Men det lille hjerteinfarktet som kaster seg over alle nordmenn når det plutselig snør er litt ironisk, og fortvilelsen om at man enda ikke har byttet dekk på bilen... Jaja.
Jeg så, som sikkert flere gjorde at politiet kjørte ut i grøften i går etter å ha uttalt seg om at alle som kjørte uten vinterdekk ville miste lappen. Jeg la også merke til kommentarfeltene, og er det lov å si at jeg syntes litt synd på politiet? Jeg syntes det er så altfor mange som mangler respekt. Altså, de er jo BARE mennesker de også? Men men. Jeg ønsker ikke å være en del av moralpolitiet, ikke nå hvert fall. Nesten godt å se at de kan drite seg ut de også! Jeg gjør jo hvert fall det hele tiden :-) 

C er på samling her, og vi slo da to fluer i en smekk. Litt jentetur og kos, og ikke minst hockey! Elsker disse turene. 

Jeg var på Ekko på NRK P2 i går, og hvis du gikk glipp av det må du gjerne høre det HER
Nå skal vi ture ut i gaten her, før vi skal se Norge-Tyskland! 



 

NYYYYT.

Marty. 

Jacket

 SAMARBEID

__________________________________

Jakken: La Redoute - HER 
Bukse: Floyd
Belte: Selected Femme
Sko: Debbie
Veske: Gave

______________________

Denne jakken her er min absolutt favoritt i øyeblikket! Den er digg, fargen er kul og veldig behagelig. Den passer perfekt til været som herjer ute nå. Den er fra en fransk nettbutikk som heter La Redoute, som har lansert sitt eget plus size konsept. Det sitter litt langt inne hos meg at det omtales som plus size, men det positive er at du leverer fantastiske klær til kvinner i alle former og fasonger! Størrelsen på denne jakken går opp til str. 56, og det gjør resten av varene deres også. Jeg har en del andre ting derfra som jeg gleder meg til å vise dere - Mote har ingen størrelse! 

Marty. 



 



 

Deilig kaos

Det har vært hektisk, gøy og vanvittig morro de siste ukene. Jeg har lært mye, utfordret meg selv og ikke minst hatt litt dårlig samvittighet for bloggen som har rent mellom fingrene mine. Jeg har fått et kjempe spennende oppdrag som jeg gleder meg til å fortelle MASSE om senere, og ikke minst besøkt God Morgen Norge, forskjellige radioer, hatt masse intvervjuer og masse annet gøy! Utrolig nok har jeg til og med fått mitt første frierbrev denne uken, haha.

Jeg legger under linker til noe av det under her hvis du har lyst til å lese. Jeg spilte blant annet inn en podkast med Aftenposten forrige uke, og det er alltid veldig stas. 

Podkast med Aftenposten - Anbefales!! - HER

God Morgen Norge - HER 

Intervju med VG - HER

Intervjuet med VG ble det jo litt diskusjon rundt, og det var veldig inspirerende og gøy. Du kan lese litt om det HER

Det blir litt rotete, men det er sånn disse dagene har vært. Så velkommen inn i mitt deilige kaos! Nå er jeg fyllt opp med masse motivasjon, tanker og ideer. YES! Hvis du har lyst til å følge enda litt mer med på kaoset mitt så følg meg gjerne på snapchat: Martinehalvs. 


Maria som alltid holder ut med stressaMarty. 


Ukene har vært ca. så skurrete og gått så fort som bildet av meg her. Jeg har fått klemt inn en del boklanseringer da både Sophie, Espen og ikke minst Julie Winge (nabo) har lansert bøker de siste ukene. Så rååå folk! Alle bøkene har sitt særpreg, og jeg digger det. Stor inspirasjon. Litt komisk når jeg skulle på lanseringsfesten til Sophie E, og ikke kom inn fordi ingen hadde tenkt på at jeg ikke var gammel nok, hahaha.... NEDTUR! Menmen. Både Espen og Julie sin kom jeg meg inn på. Bildet over er fra lanseringen til Julie og boken hennes "Fyllik". Jeg skal begynne å lese den i helgen og gleder meg stort. Kan da også påpeke at glasset foran meg en en eller annen alkoholfridrink. Æsj. 

 

Marty. 

 

Skamfullt og homo

Jeg er som mange imponert over årets sesong av Skam. Vi er fascinert, vi heier og vi lukker øynene på samme måte gjorde når voksne kysset på TV før i tiden. Det er fantastisk. Skam er skamfullt, helt på ekte. Skam fronter homofili på en måte ingen har gjort før, og får tonnevis av gratis reklame fra bloggere, små jenter, og tabloidaviser. Serien har på en rar måte satt spor hos mange, inkludert meg. Skam viser gutter som kliner, hvem har egentlig gjort det før? På en ikke klein måte? 

Jeg er en av de kristiske, og det var jeg også i forrige sesong. Hvorfor jeg er kritisk vet jeg ikke. Muligens er jeg kritisk, eller livredd for at Skam skal kjøre seg så hardt fast i homofila at vi glemmer at Sana er muslim, og at hijabdebatten er heit. Eller at gutta røyker hasj, og at det er helt ok. Skam helbreder oss, informerer oss og skremmer oss. Det viser sider av samfunnet som vi unngår å prate om, det viser temaer som er tabu og gir oss ett innblikk i et ungdomsliv uten like. Jeg syntes gjengen bak Skam er tøffe, og at syntes det er flott at kritikerne, altså, de ekte kritikerne er stille. Heldigvis. 

Allikevel føler jeg at vi stadig overraskes når ungdommen forteller. Sånn helt på ekte. Uten Skam. Uten Noora. Uten geniale regissører. For gjør Skam at vi tør å prate om homofili, eller bli det en sånn holdning til alt at vi spør noen: "Ja, har du fått dame nå eller? Ja, eller mann da, eller gutt. Eller ja, what ever. Det er greit å være homo altså.". Jeg føler muligens de voksne spiller en mye større rolle i Skam en det noen av oss ser, eller skjønner. Det er nesten synd at vi ikke diskuterer de også. Det er synd vi ikke diskuterte moren til Eva enda tydeligere i første sesong. Moren som aldri var hjemme, og som kun jobbet. Som lot datteren være hjemme med penger på kjøkkenbenken, samtidig som hun ble skuffet over dårlige karakterer. Vi hadde egentlig ikke trengt å diskutere henne, men hvor mange det var som Eva, hvor mange der er. 

Vi lar oss ikke overraske av at ungdommen røyker hasj på fest. Muligens burde jeg slutte å skrive vi, og heller skrive jeg. For det er ikke overrraskende. Det skjer jo, Skam forsøker bare å fortelle det, og er heldigvis, eller uheldigvis mye mer troverdig enn det jeg er. Det kommer ikke som en overraskelse at ting skjer, at de viser at ungdommen drikker seg dritings, ligger sammen og driter seg ut. Kombinert med 10 % fraværsgrense. Dette er ikke noe nytt, forskjellen er bare at det er så sinnsykt mye mer tydelig. Jeg stiller meg selv spørsmålet om det rett og slett er deiligere, for blant annet foreldre, å se Skam, enn å åpne fyllesnapsene fra ungdommen sin en lørdagskveld, å plukke opp ungdommen eller gå bak soveromdøren det står "drit i å komme inn" på. Jeg er jo av den oppfatningen av at det av og til er viktig å tråkke over den grensen aka. dørstokken. Nemlig for å bli kjent, for å forstå og ikke minst akseptere. 

Jeg antar, og forventer egentlig at du som leser vet hva Skam er. For hvis ikke så har du faktisk gått glipp av noe. Jeg kjøper ikke unnskyldningen om at du ikke orker sånn TV, at du ikke er i målgruppen. Hvert fall, så ber jeg deg pent om å trekke deg tilbake når jeg forteller at jeg er fortvilet over dagens samfunn, fraværsgrenser og stress.

Jeg vet ikke hvor bra Skam egentlig er, men hvis Skam er med på å dra usikre sjeler ut av skapet, og ikke minst holde de fordomsfulle langt inne i det, så gjør Skam noe bra. Og det tror jeg det gjør. 




 

Følg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

Jeg kan ikke redde verden

I går vokste klumpen i brystet seg litt større for hvert skritt jeg tok. Jeg var flau, forlegen og ville helst ikke bli sett. Jeg stirret stadig ned i bakken og kjente at samvittigheten knøt seg i magen, uten at jeg helt visste hvordan jeg skulle håndtere den. I går ble det arrangert Oprasjons Dagsverk til inntekt for barn i Colombia. Fantastisk! Problemet er bare det at TV-aksjonen på NRK akkurat ble arrangert, at den gamle skolen min hadde sin egen del form veldedighetsinnsamling og at fadderbarnet mitt er sulten. 

Misforstå meg rett. Problemet er ikke alle innsamlingene, og alle de gode gjerningene. Men alle pengene. Jeg har ikke råd til å redde verden, og uansett hvilken innsats jeg gjør, så griper den dårlig samvittigheten meg når barna utkledd som tigere spør om jeg ikke bare kan kjøpe en eneste bolle til 20,- og jeg svarer nei, er tvunget til å svare nei. Jeg regnet ut etter å ha løpt gjennom Oslo sentrum i går at jeg hadde måtte gi 1840,- kr. for å tilfredstille alle de beende blikkende, alle de fantastiske opptredende og alle de sultne barna. 
Jeg vil tro enkelte mener at jeg da burde droppe brusen jeg kjøper noen ganger i uken, eller at andre burde droppe den daglige kaffen - Men redder det verden?

Jeg ønsker, og jeg vil - Men jeg får det ikke til. Jeg får ikke til å tømme sparekontoen for å mette fremmede munner når jeg på den andre siden får beskjed om at jeg må kjappe meg inn på boligmarkedet, når lillesøster er invitert i utallige bursdager og skal kjøpe gaver til alle og når det må fylles disel på bilen.
Igjen, ikke misforstå meg, jeg skal skryte såpass og si at jeg støtter det jeg kan. Men jeg kveles av alle innsamlingene, forventningene og beende blikk. Hvis jeg skal være helt ærlig, så hater jeg det, like mye som jeg hater tanken på at andre ikke er like privilegerte som meg. 

For jeg panter mine egne flasker, jeg kaster ikke maten i kjøleskapet og jeg forsøker tappert å ikke bruke mer enn nødvendig. Jeg vil ikke kalle det fattig, for menneskene det gis penger til gjennom innsamlinger som ikke har noen flasker å pante, noen mat å kaste eller noe å bruke, det er de som er fattige. Det er forferdelig. Men forventingene om å bruke, kjøpe og ha, det gjør at klumpen og kvalmen sprer seg utover hele kroppen. Forventingene om at det kun er 20,- kr. 

Jeg vet at mange skyr det, trekker seg unna og melder seg syke, akkurat som på sommerfestene til barna, på håndballkampene på søndager og innsamling til leirskolen. Jeg føler heldigvis at det er en form for aksept å skylde på studentilværelsen ovenfor andre, men studenttilværelsen er ingen unnskyldning for de sultne barna og det gjør at jeg gruer meg til å bli voksen. 


 

Følg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty.