hits

oktober 2017

Meg for 5 år siden!

HAHAHA, jeg måtte bare titte innom å dele dette bildet. Det er tatt på Halloween for 5 år siden og er av meg og min "storesøster". I dag er djevelhornene byttet ut med en dott på hodet, kjolen er byttet ut med joggebuksa og halloweengodiset er byttet ut med kanelboller. YES!

xx

// Marty

Jeg må skjerpe meg

Nå har jeg akkurat satt meg ned etter å ha shinet fort over hele leiligheten. C og jeg får besøk av noen venner av oss om en times tid, kun for å spise kanelboller og skravle. Dagen i dag har gått så fort og jeg har egentlig litt dårlig samvittighet for at jeg føler at jeg ikke har fått gjort absolutt alt jeg har hatt lyst til å rekke i dag, men sånn er det. Jeg fikk klemt inn en liten treningsøkt og en liten lunsjdate mellom jobb og andre plikter, så det har kanskje ikke vært så ille. Sånn egentlig.

C står på kjøkkenet og lager middag, mens jeg fullfører siste bit av jobb for idag. Jeg fikk akkurat litt kjeft for å ha endret innstillingene på stekeovnen siden det faktisk var han som lagde mat, hehe. Han fikk vilja si til slutt, si. 

Men til poenget mitt! 

Det skjer mye spennende om dagen, og på mange måter skjer det mer enn noen gang (det er et par ting jeg nesten ikke kan vente med å fortelle!!!). Allikevel sliter jeg sånn med å nyte, og med å være fornøyd. Er det bare meg, eller? Egentlig er det utrolig irriterende, for på mange måter går ting bedre enn noen gang. Æsj. Jeg tror faktisk jeg må ta meg sammen litt og være litt fornøyd med livet, hverdagen og med hva jeg får til. Kanskje det er bra at jeg aldri blir fornøyd? Og at det er derfor jeg aldri gir meg?

Hmm. Vet ikke. Jeg skal forsøke å skjerpe meg litt. Rett og slett. 

Uansett, nå skal jeg hive i meg litt middag før vi får besøk! Håper alle får en amazing kveld. 
 

Forresten! Nominer meg gjerne til Vixen i kategoriene ÅRETS STERKEMENING eller ÅRETS STJERNESKUDD HER <3

// Marty

 

 

Denne bloggeren er så dum!

Hei superstars!

Jeg tenkte at det var et passende tidspunkt å svare på både litt påstander og kommentarer i dag. Jeg får jo spørsmål om mye rart, og om mye som ikke stemmer (og en del som faktisk stemmer). Jeg tenkte derfor å svare på noe av det jeg blir spurt om og som jeg ser blir skrevet om meg. 

H A V E  F U N ! 

Syntes ikke du at det er litt dobbeltmoralsk at du er så i mot plastisk kirurgi også henger du med masse folk som har det?

Altså, jeg er jo ikke i mot mennesker som har det? Det er ikke sånn at jeg sletter de som fikser på seg selv fra Facebook eller vennelista mi. Folk gjør som de vil, på lik linje som jeg kan si at jeg syntes det er en trist utvikling blant unge mennesker. 

Kan ikke du forklare hvorfor du har snoket i skattelistene til flere av bloggerne?

Først og fremst så må jeg si: haha. For et sjokk for bloggere at folk sjekker skattelistene;) Men uansett, så ble dette gjort sammen med to andre bloggere og en journalist, så veldig kriminell er jeg ikke altså. Mange bloggere lager jo et stort nummer ut av skattelistene, og sånn er det faktisk bare :-) 

Martinehalvs er så dum. 

HELT enig. Ah, både mamma og Christian sier det flere ganger daglig. Vet du hva jeg klarte å gjøre i stad? Jeg glemte å skru av vasken på badet fordi jeg var så stressa (og dum). 

Hva tror hun Martinehalvs at hun er egentlig?

Hun Martinehalvs tror faktisk at hun er både sterk, smart og dyktig. 

Hvorfor tror hun Martine at hun er noe?

Hun Martine tror faktisk at hun er ekstremt lite. Faktisk så lite at hun aller helst vil gjemme seg under dyna med en gang det står på litt. 

Er Anne Brith og Martine kun venner for "FAME" eller?

Der tok dere oss! Nei vet du hva. Anne Brith og jeg går veldig godt overens, og jeg setter STOR pris på henne. Hun hjelper meg, pusher meg og er en veldig god samtalepartner. 

Hvorfor prøver Martinehalvs så hardt på å bli kjendis? 

Hehe, artig at du skulle spørre. Nei altså... Fun fact: Jeg har faktisk takket nei til alle bortsett fra én "kjendisfest" det siste året. Jeg føler at jeg prøver VELDIG lite på å bli kjendis. Jeg blogger, gjør greia mi og that's it. 

Martine tok betalt for å ha sex med en fyr en gang (mvh Kvinneguiden)

Kommentarene under er verdt å få med seg btw:

- Ja, jeg vet det. Sjukt kvalmt.

- Jeg kjenner hun godt og det er faktisk sant:):) 

Det er utrolig festlig når folk kjenner deg GODT og bekrefter ting som dette. Det har dessverre aldri skjedd, selvom det hørtes relativt juicy ut. 

Syntes du ikke at det er litt teit av deg å være så positiv til at kropp er topp samtidig som du slanker deg?

Kroppen skal tas vare på, den skal settes pris på og den skal ha det best mulig. Det at jeg forsøker å spise et godt, sunt og variert kosthold og trene betyr ikke at jeg er verken teit eller at jeg slanker meg. Jeg tar vare på meg selv og først og fremst psyken min! :-) Man må da ha lov til å trene, bevege seg og spise god og sunn mat, selvom man er positivt til kropp! 

Så at Martinehalvs fikk over 200 følgere på en dag forrige uke, litt mystisk kanskje?

Nei, overhode ikke faktisk! Denne dagen hadde jeg hele tre TV-opptredener som gikk på mine sosiale medier, så kjempe mystisk er det ikke altså. Men takk for oppmerksomheten og for etterforskningen :-) 

Det blir ikke mer morro enn folk lager for deg si.

Håper dere nyter dagen!

xx

// Marty 

 

 

 

Dette bildet har gjort meg til en hore:

I dag er det åtte dager siden et nakenbilde av meg ble spredt på nettet. Det har bugnet av tilbakemeldinger den siste uken og selv vet jeg egentlig ikke hva jeg skal føle. Nakenbildet ble spredt på appen Jodel og siden da har jeg fått hundrevis av eksemplarer av bildet selv. Både fra kjente og ukjente.

Bildet ble tatt utenfor min kontroll i garderoben på Elixia, og likevel blir jeg som offer stemplet som både løs, horete og tåpelig av enkelte mennesker. 

Jeg blir stemplet som løs fordi jeg sto lettkledd i garderoben.

Jeg blir stemplet som horete fordi jeg viser meg frem.

Jeg blir stemplet som tåpelig fordi jeg lot meg avbilde. 

Akkurat som at de skulle vært min egen skyld at en annen kvinne i garderoben har tatt bilde av meg mens jeg skifter etter en treningsøkt. 

Jeg blir forbanna, og jeg blir forbanna fordi jeg er så lei av at man som offer får skylden for noe man ikke kan noen ting for. Jeg blir forbanna fordi jeg får beskjed av enkelte at det er JEG som skal passe meg. Jeg blir forbanna fordi jeg blir stemplet som horete, fordi jeg gjør noe helt hverdagslig og ufarlig som å skifte i en garderobe. 

Jeg fikk tidligere i dag tilsendt dette bildet fra en fremmed mann, og jeg har bare en ting å si:

Jeg er ikke en hore fordi jeg står og skifter i garderoben.

Jeg er ikke en hore fordi jeg er lettkledd.

Jeg er ikke en hore fordi noen tar bilde av meg uten at jeg vet det (Ei heller om jeg hadde visst det).

Jeg er ikke en hore fordi noen har delt dette bildet til resten av omverden. 

Jeg er ikke en hore fordi jeg viser meg frem.

Jeg er ikke en hore fordi det er et ord du slenger rundt deg til alle kvinner som ikke lever opp til dine standarer.

Jeg er ikke en hore, og jeg er drittlei av at vi stempler kvinner som horer. Jeg er nemlig ikke et objekt som kan kalles hore fordi du ser kroppen min. 

Men mest av alt er jeg lei av at man som offer skal få skylda. At man som kvinne får skylda. Det er faktisk nok nå:

Slutt å undertrykke oss kvinner og vår seksualitet. Det hadde vært tragisk å ofre likestillingen vi er på vei mot og har oppnådd - bare fordi du skal kalle oss for horer. For noe vi ikke kan noe for. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Lurer du på hvorfor vi trenger feminisme?

Etter helgens Halloween-feiringer har jeg tenkt mye på kostymer og hva vi egentlig ønsker når vi kler oss ut. Det virker som om noen av oss har et mål om å benytte muligheten til å ha på seg minst klær, mens andre benytter muligheten til å være hysterisk festlige. Jeg har tidligere nevnt at jeg nærmest ga opp min egen kostymejakt etter å ha kun funnet kostymer som "Sexy Nurse" og "Dirty Witch". 

Samtidig har jeg latt meg fascinere av forskjellen på kostymer mellom mann og kvinne, og hvis du lurer på hvorfor vi fortsatt trenger feminisme så ønsker jeg å gi deg et par eksempler: 

Fordi det er helt naturlig at politidamer går med bar ben, høye heler og korte shorts. Altså. HVORFOR?!

Ai, ai kaptein? Eller... Hva skal man egentlig si? 

Fordi en mannlig "fange" er påkledd og relativt normal, mens en kvinnelig fange er "skyldig", har på seg høye heler og minst mulig klær. Og, prater hun i telefon eller klær hun seg i øret? 

Hey doctor? Jeg er ikke i tvil hvem jeg hadde valgt. Uansett, det blir jo nesten et hån av seriøse leger. Når ble egentlig leger sexy? Med røde nettingstrømper? Og rødt overhode? 

 

Beklager dårlig kvalitet på dette bildet, men alt i bildet (minus barna) var av dårlig kvalitet så det bare ble sånn. Uansett: Hvorfor kan ikke djevel-jenta til høyre ha på seg det samme som djevel-gutten? Hmm...

For ikke å snakke om dette. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

 

 

Slik er du en drittsekk på Halloween!

I helgen var det duket for de voksenes Halloween-feiring, og i kveld (31.oktober) skal flere av landets barn kle på seg tiger-kostymene sine, djevel-kostymene sine og male på spøkelsesøyne og ta på seg et gammelt laken. Når de har gjort dette skal noen av de samles, mens noen av de skal gå alene rundt i nabolaget, ringe på naboenes dører, smile søtt og spørre "KNASK ELLER KNEP". 

Hvis og når dette skjer, så har du noen alternativer til hvem du kan være: 

1. Du kan være en av de 124 692 menneskene som er medlem av Facebook-gruppa "Ut med Knask eller knep, inn med julebukk". Hvis du er en av de som er mest sinna, kan du da lukke opp døra, si til de små barna at det er håpløst det de driver med og be de komme tilbake når de er utkledd som nisser i stedet. 

2. Du kan være en av de som nylig skrev under en av mine venner på Facebook sin status at du håpte det skulle regne så du kunne kjøre forbi alle de små barna og sprute på dem. 

3. Du kan være en av de som skriver en lapp på døra at det bare er å gå sin vei. 

4. Du kan være en av de som ber de utkledde, små barna synge en sang for at de skal få godteri. 

5. Du kan være en av de som kaster egg på den lille djevelen som kommer på trappa di og blir like glad for en brusflaske som for en melkesjokolade. 

6. Du kan være en av de som faktisk kjøper inn litt godteri når du allikevel er på butikken samme dag. 

7. Du kan være en av de som slukker alle lysene i huset ditt, sitter inne i stua (med gardiner som er dratt foran vinduet) og banner stille for deg selv hvis det mot formodning skulle ringe på døra di. 

8. Du kan være en av de som tenner lykten på trappa, og deler ut en kjærlighet til kidsa, samtidig som du minner de på å gå pent på veien. 

Vi voksne kan godt diskutere hvor håpløst det er med Halloween, den dumme, importerte tradisjon fra selveste USA.

Vi kan godt diskutere hvor håpløst det er med alt kjøpepresset, selv om det bare er å gå rett forbi Nille når de har årets skumleste tilbud.

Vi kan godt diskutere hvor irriterende det er at små barn ringer på døra di, og forstyrrer deg under en reprisen av helgens God Kveld-Norge episode, eller reprise av helgens Skal Vi Danse-episode (som var SÅÅÅ håpløs fordi de kledde seg ut som Dracula og zombier. Er ikke voksne litt for gamle for den slags liksom?).

Vi kan godt diskutere at nisser er søtere enn ekle, små, djevel-unger som tigger etter godteri, selvom de aller fleste tar et nei for et nei. 

Poenget mitt er at flere av disse barna er sprekkeferdige for å få gå Halloween. Flere av disse barna har gledet seg i flere dager til å få kle seg ut som AKKURAT hva de vil! Flere av disse barna har skjært ut gresskar med mamma og pappa i helgen. Flere av disse barna aner ikke hva vi sinte, irriterte voksene diskuterer i landets kommentarfelt. 

Vi trenger ikke å digge Halloween, vi trenger ikke å digge barna som ringer på og vi trenger ikke å digge livet. Men vi kan for guds skyld lukke opp døren, si hei, velge om vi vil gi godis eller ikke, og si pent hadet! 

Jeg kan hvert fall love at jeg har godis hjemme, at jeg lukker opp døren og kjører pent forbi både tiger-unger, djevel-unger og utkledde spøkelser. For det er ikke kult å være en dritt, selvom det er Halloween. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

Four young friends on Halloween in costumes eating donuts hangin
Licensed from: MonkeyBusiness / yayimages.com

Faen for noen drittunger. 


 

// Marty

 

Jeg skal ikke ta silikon

I helgen har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett at både store og små bloggere har skrevet innlegg der de svarer på spørsmål rundt restylane, botox og liknende. Jeg har blitt eksponert for til sammen åtte reklamer på sosiale medier og på gaten som omhandler det samme. Og fire relativt store influencere i Norge har postet hvor de fikser leppene sine på Insta-story (kun fordi så mange spør #ad). 

Jeg skal ikke ta noen idag, men jeg har fortsatt et ønske om å si ifra. Jeg skal heller ikke holde en tale om hvor dårlige mennesker de som endrer på utseende sitt er, men jeg har lyst til å sette foten i bakken. Jeg skal ikke komme med en pekefinger på hva som er rett eller galt, men jeg har fortsatt lyst til å dele hva jeg tenker. Rett og slett fordi jeg flere ganger i uken får spørsmål om mitt eget utseende, om jeg har forandret på noe og om jeg skal forandre på noe. Nærmest som at det er en forventing og en selvfølge.

Men nei. Jeg skal ikke forstørre leppene. Jeg skal ikke bli kvitt smilerynkene mine. Jeg skal ikke fjerne noen ribben for å få smalere midje. Jeg skal ikke legge implanter i rumpa. Jeg skal ikke fremheve haka mi. Og lurer du på hvorfor? 

Fordi jeg er som jeg er, og det får faktisk være godt nok. Til tross for at jeg på mange måter er alt annet enn standaren i samfunnet. Eller, idealet. 

Jeg syntes at det er trist at det foregår en enorm normalisering av både enkle og større inngrep, og jeg føler meg nærmest alene i verden når jeg sier at jeg syntes det er feil. Jeg syntes det er trist fordi ingen kan si noe på at det handler om en fornektelse av hvordan man egentlig ser ut. Jeg syntes det er trist fordi pupper blir viktigere enn sult. Jeg syntes det er trist fordi jeg oppfatter at det blir en forventing og at det bare blir enklere og enklere å gjøre det. Aka, det blir enklere og enklere å forandre på seg selv. Jeg syntes det er trist fordi idealet er å likne på hverandre, og fordi jeg savner at det er kult å være seg sjæl. 

Du må ikke misforstå meg. Jeg har haugevis av venninner som har forstørret leppene sine, fjernet smilehullene sine og fjernet resten av gemikken i fjeset sitt. Disse venninne er på ingen måte dårlige mennesker, for mangel på smilehull måler ikke verdien deres som menneske. Men, jeg er ærlig på at jeg syntes det er synd at oppvasken foregår på utsiden, i stedet for på innsiden. 

Hvis jeg skal være helt ærlig så er jeg lei av å svare på spørsmål knyttet til plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep. Vi har SÅ mye viktigere ting å snakke om enn hvor mange ml man burde putte i leppene sine. Jeg syntes faktisk at det er mye viktigere at generasjonen under meg lærer om hvordan de kan forandre verden, fremfor seg sjæl. 

Egentlig sitter jeg med et eneste stort spørsmål: Er det foreldre-generasjonen, min generasjon eller den neste generasjonen som tar botox-regninga? Eller, "Jeg er ikke god nok-regninga"? 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

Ukens spørsmål og svar

Ukens spørsmål og svar: 

Hvordan har du det?

Akkurat nå går det helt greit. Jeg befinner meg endelig i Norrköping igjen, og jeg håper at jeg snart klarer å puste ut litt etter alt som har skjedd. Livet er egentlig ganske så fint, og det forsøker jeg å fokusere på! Samtidig så går det veldig opp og ned, men stor sett går det veldig fint :-)

Hva syntes du om at de fleste på topplisten opererer seg/har operert seg? Tenker da også på botox etc. 

Ah, det er så mye jeg kan si om akkurat dette. Jeg syntes selvfølgelig at det er synd, og jeg lurer egentlig litt på hvorfor. Jeg syntes det er synd at det er så normalt som det virker og at mange av de som faktisk ligger på topplista har et ønske og et behov for å endre på sitt eget utseende. Men det jeg kanskje syntes er mest synd er hvor akseptert jeg føler at det faktisk er!

Har politiet i Sverige tatt han som overfalt deg?

Nei, dessverre. Men saken er fortsatt oppe og går. 

Hva syntes du om at saken til Sophie Elise er tatt opp igjen? Med tanke på hevnporno og spredning av nakenbilder?

Det er både riktig og viktig. I mine øyne skulle det bare mangle! Jeg håper virkelig det blir gjort en grundig jobb og at de skyldige blir tatt.

Hvorfor er du ikke venn med Sofie Nilsen?

Ehm... Hvor kommer dette fra? Jeg har faktisk fått flere spørsmål den siste uken. Sofie og jeg er bloggkollegaer og bekjente, og jeg syntes jenta er både kul, hyggelig og morsom. Egentlig syntes jeg det er synd at mange fisker etter svar på spørsmål som dette, for det er egentlig veldig lite drama i "BloggNorge" og hvert fall mellom meg og Sofie. Herregud, hvorfor skulle jeg ikke likte henne? Haha.

Hva syntes du om at Grunde har kommet så langt i Skal Vi Danse?

Det er HELT fantastisk. Og ikke overraskende!

Hvorfor har du tatt restylane?

Kan vi PLIS slutte å snakke om restylane? Botox? Silikon? Ah. Jeg har ikke gjort det og jeg har heller ingen planer om det. 

Hva syntes du om at Isabel Raad hang ut deg på Snapchat på fredag?

Gjorde hun det? Haha. Det vet jeg ingenting om. Jeg hilste på henne for første gang på en bloggsamling vi var på nå på fredag, men har ikke fått med meg hvis hun har gjort det. (Og da var det antakeligvis ikke så ille)

Liker du røde eller hvite roser best?

Haha, det kommer helt an på! Jeg blir glad bare noen tenker på å kjøpe blomster til meg, hehe.

Hvor høy er du?

1.80. Eller 1.79:) 

Hva syntes du om at Sophie Elise har innrømmet å ha operert rumpa?

Det har jeg ikke fått med meg at hun har gjort? 

Btw: La oss snakke om noe annet enn alle de andre bloggerne! 

Hvor lenge skal du være i Sverige nå?

I en ukes tid. C skal hjem for å være med på landslagssamling da og da drar jeg også hjem. Mamma og jeg skal ned til Østerrike for å se han spille faktisk! Jeg gleder meg SÅ mye. 

Hvor fikser du vippene dine?

De fikser jeg hos @Neglhuset. 

 

Nå skal jeg sette meg i sofaen, drikke Pepsi Max og se en digg film. Jeg ELSKER dager som idag. 

// Marty

Dette er Norges dårligste blogger

Når folk omtaler meg som blogger hender det at jeg må le. Det er nemlig så sinnsykt fjernt og surrealistisk. Jeg elsker å blogge, men det hender litt for ofte at jeg lurer på hva jeg egentlig driver med. Det å blogge ser ofte så glamorøst og flott ut. Det ser ut som det er eventer, mingling og gratis klær. Det er det for så vidt også, i hvert fall til en viss grad. Jeg bare føler meg så annerledes og utilpass. Jeg er dårlig til å leve opp til bloggforventingene og jeg er dårlig til å være en typisk blogger. I dag har jeg min andre dag uten sminke og i treningstøy, jeg klarer ikke å rense huden min hver kveld og jeg fikser ikke å legge ut bilde på Instagram hvis jeg ikke føler at jeg kan gjenspeile meg med personen som gliser og er perfekt på bildene. 

Jeg glemmer til og med å ta bilde av maten min. 

Jeg tuller litt, men det er faktisk aller mest sant.  

Det jeg liker med å blogge er at jeg har min helt egen verden der jeg kan skrive, dele og mene når jeg vil. En egen liten plattform som kun jeg eier, og en plattform der hvem som helst (som gidder) kan klikke seg inn å lese. Ofte er det sånn at jeg skriver et innlegg, klapper igjen macen og må ut og gå en tur i skogen for å ikke få panikk. 

Uansett. Jeg har bestemt meg for å kapre tittelen som Norges dårligste blogger. Altså, noen må jo ha det tittelen også og jeg tilbyr meg faktisk å ta den. Finnes det forresten er slik kategori på Vixen Influencer Awards? Det er nesten så jeg håper å ikke bli invitert på sånne ting, for da dør jeg. Av flauhet. Høye heler. Mingling. Sosial omgang. Smiling. Og gnagsår. 

Uansett. Bare ved å lese dette innlegget forstår dere hvordan jeg har det i dag. Og hvordan jeg føler meg. Haha. Jeg håper andre føler seg mislykka, utilpass og håpløse i sine jobber av og til også. Hvis dere gjør det må dere hvert fall vite at dere ikke er aleine. 

Hilsen Norges dårligste blogger

Martinehalvs. 

HAHAHAHA:) Jeg håper dere nyter dagen! 

xx

Alene, i år igjen

Jeg fikk akkurat et bilde tilsendt på Snapchat fra en fremmed ung jente. På bildet sto det: "Alene, i år igjen". Jenta viste til kveldens festligheter knyttet til Halloween, og jeg kjente at det stakk i hjertet mitt. Det stakk først og fremst fordi jenta er alene i kveld, i år også, men også fordi noen antakeligvis kanskje har glemt å invitere henne eller at hun ikke har noen som ønsker å inviterer henne. 

Jeg spurte jenta om hva planen hennes var i kveld og hva de i klassen hennes gjør. Jeg fikk til svar at de fleste i klassen var på Halloween-fest men at hun ikke var invitert. 

Det gjør vondt at det sitter enormt mange barn og unge som ikke er invitert til kveldens festligheter. Det gjør vondt at det sitter enormt mange barn og unge som må la kostymet ligge i skuffen. Det gjør vondt at det sitter enormt mange barn og unge som ikke får gå knask eller knep. Men ikke kun fordi det er Halloween, men fordi de kanskje er utestengt, eller glemt. For det gjør faktisk like vondt å ikke bli invitert til Halloween-fest som det er å ikke bli invitert i en bursdag. 

Og som voksen er det kanskje vanskelig å forstå hvordan det føles, men jeg vet at det kjennes både vondt og sårt. 

Jeg vil derfor si en ting: Jeg er heller ikke invitert på en eneste Halloween-fest i år. 

Jeg skal også ærlig innrømme at det gjør litt vondt å se alle bildene folk poster på sosiale medier der de pynter seg, viser seg frem og tydelig har det gøy, men: Det betyr ikke at jeg ikke kan ha det fint.

Så til jenta på Snapchat: Logg av! Sett på en film (Jeg anbefaler en som er litt morsom og kanskje litt klissete), stikk på butikken og kjøp deg ditt eget Halloween-godis, tenn stearinlys og len deg tilbake. Antakeligvis sitter det også noen andre på vennelista di på Snapchat som også er alene på Halloween, så det er fullt mulig de har lyst til å komme over. 

Og til landets foreldre: Sett ned vinglasset eller kom deg hjem fra spinning - Finn barnet eller ungdommen din. Sjekk at de har det bra, sjekk at de ikke er alene og gi de en klem. Dere har faktisk også et ansvar. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Bruker du disse kostymene?

I disse dager er det like trendy å skrive noe om krenkelse i landets kommentarfelt som det er å ha glutenallergi. Vi har perioder der vi lar oss rive med av diverse ting, og akkurat nå er den tingen at vi krenkes. Eller, at vi lar oss krenke av alt for mye. Er det en sak som omhandler noe som noen syntes er feil eller teit innhenter flere av oss haugevis av likes i kommentarfeltene hvis vi fleiper med krenkelser. Med kommentarer som #Krenkefest

Men, til tross for at det er trendy å ikke være krenket, og samtidig som det er trendy å le av alle som føler seg krenket er det noen ting vi faktisk både burde, skal og må føle oss krenket av. For det er noen ting som må få oss til å reagere, som faktisk er feil. 

I kveld skal mange feire Halloween, kle seg opp i sexy kostymer og ha en unnskyldning til å drikke seg full. 

Jeg har vært på leting etter kostymer en god stund og har plukket ut noen som rett og slett har gjort så jeg har fått vondt i magen. For nei, det er faktisk ikke alt vi kan og skal kle oss ut som. 

Dette kostymet ble trukket tilbake relativt kjapt for noen år siden. Kostymer som dette forteller om hvor mye man har å lære av sykdommer som anoreksi og andre psykiske lidelser. En psykisk lidelse er ikke noe vi skal kle oss ut som. 

 

Det er greit at det er kult å kle seg ut som kjendiser, gjøre narr av kjendiser og le av kjendiser. Men, det å kle seg ut som Kim Kardashian når hun ble ranet syntes jeg faktisk ikke er greit. Kjendis eller ei, så syntes jeg faktisk ikke det er innafor å kle seg ut som noen eller fra en situasjon der noen har blitt utsatt for noe kriminelt og tøft. 

 

Dette sier seg vel selv. Du blir muligens konge blant gutta, men ærlig talt. Det verste er faktisk at dukken ser ut til å være et lite barn. 

 

Altså, tilstander og utseende syntes jeg ikke er et kostyme. Er det et kostyme å være blind? Eller tjukk? 

 

Dette kostymet er et symbol på en av de aller tristeste historiene som har nådd oss fra jødeutryddelsen. Det er et kostyme av Anne Frank.
13 åringen skrev en dagbok fra da hun gjemte seg i familiens sin leilighet i Amsterdam. Etter to år i skjul på loftet var det hele over 4. august 1944. Siden utgivelsen i 1947, er dagboken om hennes liv og drømmer solgt i 30 millioner eksemplarer. Et så trist kapittel i historien er ikke er kostyme. 
 

Hva syntes dere? 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Hva tjener jeg egentlig på bloggen?


Foto: Annie Hyrefeldt
 

Er det et spørsmål jeg får nesten daglig så er det hvor mye jeg tjener. Jeg får spørsmål om hva jeg tjener penger på, hvordan jeg gjør det og aller mest om hvor mye.

Når jeg startet å blogge hadde jeg ingen ide om at jeg verken kunne eller skulle tjene en eneste krone på det å blogge. For meg startet det som en hobby, en interesse og som noe jeg brant for. Og sånn er det fortsatt, heldigvis. Den eneste forskjellen er at jeg nå kan leve av noe av det jeg syntes er kulest i hele verden og av en av mine største interesser, nemlig det å skrive. 

Mange bloggere er ekstremt åpne om hva de tjener, mange deler hvor mye de bruker på diverse ting og mange er flinke til å vise frem hvor mye penger de har på kontoene sine. I mine øyne finnes det ikke relevant, fordi det har faktisk ingenting med din verdi som verken blogger eller menneske å gjøre. 

Jeg tror ekstremt mange har et glorifisert bilde av det å blogge, og jeg tror mange tror at det automatisk ligger ekstremt mye penger i det - Men det gjør det ikke. Men, hvis man får det til kan man fint leve av det. Og hvis ikke så er det en fantastisk hobby!

Jeg lyver hvis jeg ikke sier at det økonomiske har en betydning, for situasjonen nå er jo at bloggen er levebrødet mitt. Det betyr at det automatisk har en hel del å si. Samtidig så ser jeg ingen grunn til at jeg skal snakke om min økonomi noe mer enn hva foreldrene mine trenger, enn det den gamle læreren min trenger eller enn det broren min trenger. 

For min del har det skjedd mye økonomisk, spesielt den siste tiden. Det er ikke bare på grunn av bloggen, men fordi jeg har gått fra å være skoleelev til å jobbe 100 % og vel så det. Jeg klarer meg godt, betaler regningene mine selv og stortrives med det jeg driver med. 

Så hvis du lurer på om jeg blir rik av å blogge så kan jeg nevne noen av tingene jeg blir rik på:

- Jeg blir rik på opplevelser.

- Jeg blir rik på kunnskap og lærdom.

- Jeg blir rik på vennskap, kontakter og gode stunder.

- Jeg blir rik på latterkuler og tårer.

- Jeg blir rik på oppturer og nedturer.

- Jeg blir rik på erfaring.

- Jeg blir rik på en hverdag, et liv og en bransje jeg er evig takknemlig for å ta del i. 

På mange måter kan jeg si at jeg tjener en halv million i måneden, for på mange måter kjennes det sånn ut. I form av opplevelser, kunnskap og minner. 

Faen, så heldig jeg er. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

ENDELIG!

Endelig. Akkurat nå er jeg så lettet at jeg kunne begynt å grine. Nå har jeg akkurat satt meg på toget retning Sverige, C, sovemorgen og joggebukse. For en vanvittig uke det har vært! Det er så mye følelser i kroppen min og til tross for at det har vært både en spesiell og tøff uke har denne uken lært meg enormt mye. På mange måter har det kanskje vært den mest innholdsrike uken i livet mitt. Noen gang! 

Idag har jeg vært på møte med Nettavisen/Egmont med alle bloggerne i Side2-stallen og teamet rundt. Møtet handlet om tiden fremover, ettersom Egmont har kjøpt opp blant annet meg og min plattform, og resten av blogg.no. Etter det har jeg farta litt rundt med Anne-Brith både på innspilling til Bloggerne og på kontorene til Nettavisen. Men, det beste av alt hittil i dag: Pastaen jeg spiste på Olivia for noen timer siden. Helt alene. Det er nødt til å være ukens måltid. Når livet og hverdagen er både kaotisk og hektisk blir det dessverre lite tid til sunn og nok mat. Egentlig mat overhode. Derfor var det sykt deilig med et ordentlig og halvveis rolig måltid. 

Nå burde jeg antakeligvis jobbet litt til, men jeg skal faktisk lene meg bakover og sette på en eller annen serie. Endelig.

God fredag og GOD helg!

// Marty

Er datteren din en kjerring?

Gjesteinnlegg fra pappa
 

Kjære du som er pappa og som dukker opp i kommentarfeltet til datteren min fra tid til annen, jeg har noen spørsmål til deg: 

Hvis datteren din kommer til deg og sier at hun er sliten etter en lang dag på skolen, etter en hard treningsøkt eller etter å ha vært på jobb en hel dag...

- Kaller du henne en sutrefitte fordi hun forteller at hun er sliten? 

Hvis datteren din kommer til deg og sier at noen av gutta på skolen har kalt henne for en hore fordi hun hadde på seg en kort topp i gymmen...

- Forteller du henne at hun fortjener det da? At hun ba om det selv?

Hvis datteren din kommer til deg og sier at hun har mensensmerter og ikke orker å dra på skolen...

- Sier du at hun er en kjerring som må ta seg sammen da? At hun skylder på alt hun kan bare fordi hun er jente?

Hvis datteren din kommer til deg og sier at noen har lagt ut et nakenbilde av henne på nettet... 

- Sier du da at hun er dum og at hun fortjener å få det spredt av noen andre? 

Hvis datteren din kommer til deg og sier at hun har lyst på is til dessert...

- Sier du da at hun er så tjukk at hun ikke burde? At ingen vil ha henne når hun er så himla tjukk?

Hvis datteren din kommer til deg og sier at noen mobber henne...

- Sier du da at hun er så stygg at det er en selvfølge at hun blir mobba? 

Hvis datteren din kommer til deg og sier at hun er ensom...

- Forteller du henne da at hun fortjener å være venneløs fordi hun forteller deg det? 

Hvis datteren din kommer til deg og forteller at hun har kjærlighetssorg...

- Sier du da til henne at det finnes bedre knull og at hun skal slutte å grine? 

Jeg spør kun fordi jeg tror du svarer nei på de fleste av disse spørsmålene. Jeg lurer derfor på hvorfor du sier ting som dette i kommentarfeltene til datteren min, eller til andre sine døtre? Hvorfor tillater du deg og skrive disse tingene til fremmede, unge jenter på nettet? Hvordan kan du som pappa tillate deg det? 

Jeg er pappa selv, og jeg ville svart nei på alle disse spørsmålene. Jeg skriver heller ikke disse tingene til andre sine døtre på sosiale medier, så hvorfor gjør du det? 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Pappaen til Martine 

 

Må du være naken for å blogge?

Det har vært mye nakenhet i blogg-Norge den siste tiden og til tider har nettet kokt over av nakne blogg-kropper, pupper og likestillingsstunt knyttet til kropp. Jeg har ikke tall på hvor mange bloggere som til tider har kastet klærne, og enkelte bloggere gjør dette ofte. Noen av oss fordi vi reiser og legger ut bilde fra en strand, andre fordi de vil vise frem hvor deilige de er når de lager mat i trusa.

Også har man sånne som meg, som forsøker å fleipe og tulle med at jeg har en helt normal kropp. 

Nå som det svirrer et nakenbilde av meg rundt på nettet opplever jeg at noen syntes det er helt greit fordi jeg blogger. Jeg opplever at noen tror det kun er for å få klikk. Jeg opplever at noen tar det som en selvfølge fordi jeg blogger. 

Fordi vi bloggere alltid er så nakne. 

Men vi bloggere er ikke alltid så nakne, til tross for at noen av oss til tider (eller ofte) er det. 

Nakenbildet av meg har nemlig ingen verdens ting med min blogg å gjøre, det har noe med meg som privatperson å gjøre, det har noe med familien min å gjøre og det har noe med fremtiden min å gjøre. Det har noe med at det ikke var frivillig å gjøre. 

Hvis jeg skal svare på spørsmålet om man må være naken for å blogge så er svaret selvfølgelig NEI. Men til tider kan det gi deg den oppmerksomheten du ønsker. Eller klikkene du vil ha. Ikke det at det er disse klikkene som gjør deg mett i magen eller betaler husleia di (bare så alle som tror det får det avkreftet).

Sexy poseringer på kjøkkenbordet eller når du pusser opp gir deg oppmerksomhet, men det gir deg ikke oppmerksomhet fordi du har sterke, viktige og gode meninger, men for at du viser frem kroppen din. Noe som for så vidt er helt greit. 

Min generasjon vokser opp i et overseksualisert samfunn der kropp gir oss større bekreftelse enn sunne og gode meninger. Man søker ikke nødvendigvis oppmerksomhet med å dra ut på byen, sjekke opp noen og muligens bli med de hjem. For ofte er disse personene allerede hjemme hos deg, og bekreftelsen er noen få tastetrykk unna. Og bekreftelsen du får er unik. 

Så tilbake til spørsmålet: 

Nei, man må ikke være naken for å blogge, men folk elsker nakne kropper, naken-stunt og silikonpupper. Og det er kanskje litt av problemet. Om du er blogger eller ei. 
 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

Naked thin woman
Licensed from: Nobilior / yayimages.com


 

// Marty

 

 

Hva skjer nå?

Foto: Heidi Kristine Jørgensen Goodreid // Krigsropet

Akkurat nå er jeg på farta. Den siste uken har jeg så vidt rukket å tenke, puste eller ta inn over meg noe av det som har skjedd. Kroppen går litt på sparebluss, men har det etter omstendighetene bra. Egentlig er det irriterende at det skal dukke opp ting som ødelegger, for egentlig er livet ganske så fint. Alt annet er mer eller mindre på stell, annet enn at det florerer et nakenbilde rundt og at alle skal mene noe. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har lest kommentarfeltet mitt siden søndag. Jeg orker rett og slett ikke å dykke inn i det, selv om jeg vet at det også er mange hyggelige kommentarer der. Det har vært ekstremt mange hyggelige kommentarer og meldinger den siste tiden og det setter jeg enormt stor pris på. Dessverre er det lettere å lytte til de som ikke er det, og spesielt når ting er som de er nå. Jeg skal svare på noen spørsmål senere, men nå ville jeg først og fremst si hei, fortelle at det går greit og blogge litt. 

Mange lurer på hva som skjer nå, og jeg kan si at det skjer ekstremt mye. På jobbfronten skjer det ekstremt mye hele tiden, men de fleste lurer nok på hva jeg vil gjøre fremover med tanke på alt som har skjedd.

Politiet har fått beskjed om hendelsen, men saken er ikke anmeldt som en egen sak. Foreløpig venter jeg på svar fra kontaktpersonen min i politiet som holder på å jobbe med alt det andre som har skjedd denne høsten. Hvis de ønsker så anmelder jeg det som en egen sak, men jeg håper og tror at det beste er å levere det direkte til dem, noe de for så vidt har sagt selv også. Jeg må ærlig innrømme at jeg har mange blandene følelser knyttet til hvordan politiet håndterer dette, men frem til det motsatte er bevist får jeg bare tro at de gjør det de kan. 

Jeg har kontaktet slettmeg.no, men mest av alt for å hente råd og tips til hva jeg kan gjøre. De har vært og er ekstremt dyktige. Det har vært ekstremt vanskelig å komme i kontakt med Jodel, appen der bildet ble spredt, men jeg har fått et tips om en kontaktperson der som jeg skal kontakte i løpet av de nærmeste dagene. Elixia, der bildet er tatt har tatt saken veldig seriøst, heldigvis. 

Men, i bunn og grunn har skaden skjedd og de eneste som egentlig kan gjøre noe er politiet, men da er de nødt til å ønske og gjøre en innsats selv. Jeg kommer til å være tydelig mot Jodel, for det burde ikke være mulig at slikt skal skje og det burde heller ikke være mulig at det skal skje på Elixia.

Men, til syvende og sist så handler det om å forebygge at det ikke skjer med noen andre i fremtiden. Det handler om å snakke om det, gjøre folk bevisste og at folk faktisk husker på å oppføre seg, ikke ta bilder av andre eller ikke være en dritt. 

Hadde alle tenkt seg om og vært et medmenneske hadde det jo aldri skjedd. 

Jeg henger i stroppen, takket være fantastiske mennesker rundt meg. 

Takk til alle som støtter, heier og er med på laget om en bedre og snillere verden. Jeg oppdaterer dere mer snart. 

Klem fra meg

// Marty

Vær så god, her er nakenbildet!

På søndag ble det spredt et eller flere bilder av meg på appen Jodel. Bilde(ne) er tatt fra garderoben på treningssenteret jeg har trent på frem til i sommer. De siste dagene har bildene blitt spredt landet over og jeg har fått hundrevis av eksemplarer selv. Jeg vet det sitter mange som føler at det er ekslusivt å sitte på dette og som syntes det er kult å vise det frem i klassen, til damene på jobben og sende til bestekompisen. 

Men hør her folkens. 

På bildet over ser du mye. 

Du ser en kropp som er 19 år og som akkurat har fullført en treningsøkt og står og skifter. 

Du ser en kropp som akkurat har løpt noen kilometer på tredemølla med Tina Turner på øra. 

Du ser en kropp som fungerer akkurat slik den skal. 

Du ser en kropp som elsker å danse, en kropp som elsker å spille ball og en kropp som er ekspert på å løpe til bussen.

Du ser en kropp som elsker pizza og en kropp som elsker å trene.

Du ser en kropp som elsker å få gode klemmer og en kropp som elsker å se serier til langt på natt. 

Du ser en kropp som har vokst seg til å bli dame og du ser en kropp som har vært sårbar.

Du ser en kropp som har vært hatet og du ser en kropp som jeg skal leve resten av livet mitt med.

Du ser en kropp som mamma og pappa har laget.

Du ser en kropp med to pupper, der den ene er litt større enn den andre. 

Du ser en kropp med litt valker når den bøyer seg fremover.

Du ser en kropp som kjæresten min er glad i. 

Du ser en kropp som er glad, en kropp som trives og en kropp som behandles godt.

Du ser en kropp, og den kroppen er ikke noe spesiell. 

Kroppen min er bare en kropp. Min kropp er ikke under noen omstendigheter ekslusiv, for min kropp har en tiss, pupper, rumpe, hud og hår. Akkurat som alle andre kropper. 

Det er min kropp og jeg velger faktisk å være stolt av hvordan den ser ut. Kroppen min er akkurat som din, og det er faen ikke noe underholdning. Det kunne like godt vært deg på bildet, og jeg er så mye mer enn den kroppen du ser. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Noen har spredt nakenbilder av meg

I dag våknet jeg opp i senga hjemme hos mamma og pappa. Etter få minutter fikk jeg en melding fra en fremmed person på Snapchat med en bilde av meg selv der jeg står i en garderobe og kler på meg. På bildet har jeg nesten ikke på meg klær og bildet er publisert på appen Jodel der man kan publisere bilder og tekster anonymt. Bildet er tatt i garderoben på Elixia etter en treningsøkt og jeg kan faktisk ikke fatte at noen har fått det for seg å ta dette bildet. 

Akkurat nå sitter jeg med haugevis av spørsmål. 

HVORFOR ER VI MENNESKER SÅ FORBANNA SLEMME MOT HVERANDRE?

Hva får oss til å ville ødelegge så mye for et annet menneske? 

Hvorfor vil noen andre så vondt?

Hvorfor er synker vi så lavt at vi ønsker å utsette noen for noe sånt? 

Akkurat nå er jeg sint, lei meg og jeg føler meg ekstremt naken. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre, men! 

Hvis du mottar dette bildet vær så snill og bruk hodet. Vær så snill og ikke spre dette videre. Vær så snill og ikke vær en dritt. Vær så snill og tenk lenger enn nesetippen. Vær så snill og slett det fra telefonen din. 

Vær så snill og vær et medmenneske. 

Og til du som har tatt og spredd dette bildet: Jeg håper virkelig du har det godt med deg selv. 

Del gjerne. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Takk Cecilia Brækhus!

Boxing Gloves
Licensed from: Adulsak Srithilah / yayimages.com

Cecilia Brækhus har akkurat forsvart VM-beltene etter å ha vunnet på teknisk knockout mot svenske Mikaela Laurén for andre gang. Brækhus hadde lovet knockout mot Laurén og hun holdt ord. Hun sendte Laurén i bakken i sjette runde. Én runde tidligere enn da de møttes for første gang i 2010. 

Boksing har tradisjonelt vært tett tilknyttet både menn og maskulinitet. I Norge har det endret seg de siste årene. Hovedårsaken kan i stor grad sies å skyldes Cecilia Brækhus og hennes suverenitet som verdens beste profesjonelle bokser. Det at hun forsvarer tittelen sin gjør det bare enda bedre. Enda litt kulere. 

Cecilia Brækhus representerer mye. Hun representerer det å være (en av) Norges største idrettsutøvere, hun forsvarer det å være sterk, selvstendig og viktig. Men mest av alt stiller hun opp for kvinner, og det er kanskje ubevisst, men for meg er det noe av det kuleste. For Brækhus symboliserer en enorm styrke og hun er et forbilde for enormt mange. Inkludert meg. 

Det er kult at man har et forbilde som henne der karrieren, sporten og livet er viktigere enn fylte lepper, lettkledde bilder og rynkefri panner. Det er kult at vi jenter og damer har et forbilde som representerer styrke og muligheter. Det er kult at vi jenter og damer har et forbilde som viser at det er mulig å komme seg opp og frem så lenge man jobber hardt nok. Det er kult at vi jenter og damer har et forbilde som viser at det går an å gjøre en forskjell. Det er kult at vi jenter og damer har et forbilde som viser at det er lov til å vise seg frem. Det er kult at en dame som Brækhus også fungerer som et forbilde for unge gutter og menn. Det er faktisk så kult at jeg har lyst til å skrive det over alt. For Brækhus representerer så mye bra og du kan si hva du vil, men for ei dame. For en utøver. For et forbilde. 

I forbindelse med kampen har det vært mulig å gå inn på de aller fleste nettavisene i landet for å oppdatere seg på kampen, det har også i flere uker vært oppdateringer inn mot kampen og som en ung kvinne er det kult å se at kvinner som Cecilia Brækhus både tør å ta plass og får lov til å ta plass. 

Jeg er mektig imponert, og jeg er takknemlig for at det finnes forbilder som Cecilia Brækhus. Jeg er takknemlig fordi den kampen Brækhus tar i ringen symboliserer så mye mer enn en tittel og en seier. For min del gir det motivasjon og styrke til å fortsette med mitt arbeid, ha tro på meg selv og det gir en enorm motivasjon. 

Tusen takk! 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

Takk for omtalen, Jodel!

Akkurat nå sitter jeg hjemme hos mamma og pappa. For en tid siden slettet jeg appen Jodel, rett og slett fordi jeg ikke orket kanalene der inne der folk skrev dritt om andre, bloggere og kjendiser. Der inne kan man være så anonym man bare vil, og til tross for at det i utgangspunktet ikke er lov til å omtale personer så skjer det (og det tillates av Jodel selv siden de lar kanalene være oppe å gå). 

Jeg kunne blitt fly forbanna over alt som blir skrevet på Jodel både om meg selv og om andre. Jeg kunne blitt sint, lei meg og jeg kunne tatt et sikkelig oppgjør. Men jeg tror faktisk ikke at det er måten å håndtere det på. Jeg ser flere dager i uka bloggere og kjendiser som kommenterer at de tar seg nær av det som blir skrevet om dem, at de er sinte og at de ikke kan forstå at folk skriver dritt om dem i forumer som dette. 

Men, hør nå her!

Med en gang man velger å ta en plass i det offentlige rom enten som blogger, artist, TV-deltaker eller skuespiller, så velger man faktisk også de baksidene det medfører, og en av de tingene er at det er veldig mange som gjør seg opp en mening om deg. Man setter seg i en posisjon der det er lett å ta deg og der det er lett å mene noe, men på mange måter er ikke det bare dumt. For mange av oss lever nemlig av at folk har lyst til å lese om oss og omtale oss! 

Det er ikke noe nytt at folk snakker, og folk elsker å snakke om mennesker de tror at de kjenner, folk elsker å snakke om ting de tror at de vet noe om og folk elsker å mene noe om mennesker de overhode ikke kjenner. Det har alltid blitt gjort, og det kommer det heller ikke til å bli slutt på. Men hey! Jeg forsøker faktisk å ta det som en ære at noen har lyst til å bruke sekunder og minutter av sin dag til å skrive ting som:

"Er Martine H gravid?

"Så Martinehalvs gå gjennom Karl Johan i treningstights i stad. HAHAHAHAH"

"Hvem tror hun Martine Halvs at hun er egentlig?

"Er det slutt mellom Martine Halvorsen og typen?"

"Hvem tjener mest av Sofie Nilsen og Martinehalvs?" 

"Fyfaen så stygg Martinehalvs er?!"

Det er en stor forskjell på omtale og hat, og stort sett handler det meste om nysgjerrighet og spørsmål fra de som følger deg og finner deg interessant. Netthat er aldri greit, men at noen ønsker å bruke tid på å spekulere om noen er gravid eller at noen ser merkelig ut i treningstights er ikke annet enn underholdene og festlig. 

Hver gang noen omtaler deg blir du litt mer eksklusiv og spennende,  så jeg blir nesten nødt til å takke de som bruker tid på å omtale meg. 

Thank you!

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Dette har jeg aldri fortalt før

For ca 1 år og 10 måneder siden satt jeg på gutterommet til Christian. Det var 1. januar 2016 og jeg lurte på hva i alle dager jeg skulle finne på. Noen måneder i forveien hadde jeg tråkket over og ødelagt ankelen min på fotballtrening. Kort tid etter at det skjedde forsto jeg at mine drømmer om og lykkes med fotballen fort måtte legges på hylla. Rett etter at jeg tråkket over fantes det lite håp om at jeg noen gang skulle klare å komme tilbake, og hverdagen ble brutalt snudd på hodet. Plutselig skulle jeg ikke bruke ettermiddagene på å trene, spille fotball og gjøre det jeg likte aller best. Plutselig var jeg hjemme rett etter skolen og stirra i veggen, og all tiden ble plutselig min verste fiende.  

Hver ettermiddag i tre måneder kom jeg hjem til leiligheten til Christian og vaska den. Hver eneste dag. Det siste jeg skulle gjøre var å gå på foten, men når jeg vaska så var jeg alene og det var et passende tidspunkt å ha vondt på. Når leiligheten var vaska, kastet jeg opp. Hver eneste gang. Jeg tror at det i etter tid var en form for blanding av smerte, mye følelser og en konstant kvalme om at noe var alvorlig feil. 

Samtidig som alt dette skjedde var jeg aktuell med TV 2 programmet Sykt Perfekt. De siste klippene fra fotballbanen måtte mine lagvenninner og min lillesøster gjøre for meg, fordi jeg så vidt kunne stå oppreist. Dagene, ukene og månedene gikk og 1.januar kom. Denne dagen satt jeg på gutterommet til Christian og gråt. Jeg var sint, fortvila og redd. Jeg var sint fordi noen av mine venninner hadde latt være å invitere meg på nyttårsaften, jeg var fortvila fordi alt var så mørkt og jeg var redd fordi jeg ikke visste hva jeg i alle dager skulle foreta meg.

Og det var her bloggen kom til. På en time 1.januar 2016 ble bloggen opprettet, og jeg husker så vidt at jeg gjorde det. Hensikten var å skrive til alle som satt og følte det som meg akkurat der og da, og innlegget tok av. Jeg husker at jeg sendte en melding til mamma og pappa der jeg skrev: "Jeg laga meg en blogg jeg", og de sa tilbake "Jøss, hva betyr det?". 

Jeg blogga litt når det passa meg, og jeg hadde noen innlegg som tok av. Innlegg der jeg skrev rett fra hjertet. Sykt Perfekt kom så på TV, og mens jeg sakte men sikkert vendte meg til noe annet enn å være fotball-Martine eller vaske-Martine ble jeg innhenta, noe så innmarri. Plutselig skulle alle ha en del av fotball-Martine som ikke egentlig fantes lenger, eller. Hun var hvert fall gravd ned. Jeg hadde ikke klart å være på en eneste fotballtrening eller se en eneste fotballkamp etter skaden, verken profesjonelt eller når lillesøster spilte, fordi det ble for vondt. Så plutselig skulle jeg representere det som da var noe av det aller vondeste og såreste. 

Det gikk i noen uker, så svimte jeg av og ble lagt inn på sykehuset. Kroppen fiksa ikke mer. 

På mange måter hadde jeg det fint, men jeg hadde antakeligvis lokket så mye inne at det var altfor fullt.

Dagene gikk og jeg ble sakte men sikkert bedre, så bestemte jeg meg for å takke ja til Top Model og dro. Jeg dro fra eksamen, vennene mine og alt det trygge. På mange måter burde jeg sikkert aldri gjort det, for det ble på en måte en fiasko. Ankelen min ville ikke samarbeide og hodet var ikke tilstede, så etter kort tid dro jeg hjem. Tok eksamen og fikk min dårligste karakter noen sinne. 

Så kom sommeren og den var fin, og når skolen skulle begynne igjen og jeg skulle ta fatt på 3.klasse var jeg på en helt annen planet. Det var da vi, jeg og mine nærmeste fant ut at jeg skulle slutte på skolen. Noe som var helt fjernt for pliktoppfyllende Martine.  

Vi ble enige om noen ting, og det var at jeg skulle fylle hverdagen min med noe, finne glede og ta vare på meg selv. Bloggen ble løsningen. Jeg blogga, blogga og blogga. Jeg fikk også jobb hos Day Birger et Mikkelsen og plutselig jobbet jeg 24/7. 

Nå, et år etter på sitter jeg her med bloggen min. Den har vokst seg til å bli en av Norges største, jeg er min egen sjef og jeg lever av bloggen min. Jeg må ærlig innrømme at jeg sitter og griner nå, for jeg har egentlig aldri fortalt dette til noen. Og innerst inne så er jeg så stolt av at jeg faktisk fant en løsning på problemet mitt og fordi jeg faktisk har turt. 

I går ble nominasjonene til Vixen Influencer Awards 2017 åpnet. I fjor ble jeg ikke invitert, og i år klinker jeg til og spør om noen vil stemme på meg til enten "Årets sterke mening" eller til "Årets stjerneskudd". Jeg forventer ingenting, men er det noe jeg har lært de siste årene er det at jeg må satse, jeg må av og til hoppe med begge bena og ha litt tro på meg selv. Det er ikke alltid det fungerer, men det er forbanna kjedelig hvis man skal angre på at min ikke prøvde. 

Du kan stemme på meg HER.  

Tusen takk for at du leser. 

 

// Marty

 

ALDRI gjør dette når du dater

Jeg sitter ofte og diskuterer meg kjæresten min og kompisene hans. Eller. Kjæresten min trekker seg ofte unna, mens vi andre diskuterer. Grunnen til at han trekker seg unna er ofte så enkelt som at han ikke tør å blande seg inn. Spesielt ikke når vi snakker om forhold. Jeg tror han rett og slett skjønner at det er best å holde seg unna... Hmm, lurer på hvorfor.

En av kompisene hans har akkurat truffet en dame på Tinder, og de har møttes en gang. I utgangspunktet har det vært problemfritt, helt frem til hun begynte å mase, og mase og mase. Vi begynte å diskutere hva som er innafor og ikke, og det endte opp med at jeg som jente kom med noen påstander som han svarte på. 

Kan man kalle det en selvhjelpsliste? 

1. Vi jenter spiller ofte "hardt to get". Er det lurt eller ikke? 

Han: Hvis en dame først har fått meg på, så kan det være spennende. Men noen damer er sikkelig dårlige til å være "hard to get" og blir bare sure og rare, så jeg vil anbefale å bare la vær. For relasjonen sitt beste. Hvorfor skal det egentlig være en "hvem er minst keen"-konkurranse? 

2. Noen jenter tror at det er lurt å fokusere mest på gutten i forholdet, og dropper derfor ofte sine egne interesser. Lurt eller ikke? 

Han: Noen ganger må jeg bare le av dere jenter. Seriøst? Altså. Damer skal da være selvstendige og oppegående individer. Det finnes jo ikke noe mindre sexy enn en dame som bare dilter etter og ikke har noe "eget".

Kommentar: Jeg har venninner som bevisst gjør dette... (LES jenter) 

3. Stemmer reglen "svarer han ikke på første melding, må du for all del ikke sende flere?"

Han: Helt korrekt. IKKE mas. 

4. Noen jenter bruker litt "skitne triks" for å få drømmetypen på kroken. Altså, jeg snakker da om litt frekke bilder og hint. Hot or not?

Han: Hehe, er ikke det bare et kompliment egentlig? Nei, altså. Jeg tror ingen gutter liker damer som legger alt på bordet med en gang. Men sånn er det vel egentlig andre veien også? Hvis det er snakk om kjærlighet så føler jeg at det er ganske mye man må finne ut av, annet enn sex. 

5. Føler dere, dere mandig når dama spør om råd? Sånn som når lyspæra på badet har gått, og hun absolutt trenger hjelp med å fikse den? 

Han: Det er alltid digg å føle at man kan imponere og bidra! Men en lyspære? Det er jo ganske sexy hvis dama får til noen ting selv også, haha. Men jeg bidrar gjerne. 

6. Tilbake til punkt nummer 3. Hvis dere ikke svarer på flere dager, er det for å være kostbare eller fordi dere er uinteresserte?

Han: Er du en ordentlig fyr så syntes jeg faktisk du skal klare å gi beskjed om at du er uinteressert, uten å gi falske forhåpninger. Er en fyr på knærne etter deg, så lar han det ikke gå flere dager. Så, har du ikke fått svar på noen dager... Det er ikke deg, det er han, haha. Men back off. 

7. Liker dere at vi inkluderer dere i alle planene våre eller er det digg å ikke være med på alt?

Han: For guds skyld. Ha litt egne planer! Vis at du har noe annet viktig i livet ditt og ikke bli for desperat til å være sammen hele tiden. Ikke gjør ting så forbanna komplisert. Det er hyggelig å være med på ting til daten, men nyt livet og lev, med eller uten forelskelsen. 

8. Turn off med jenter som stalker?

Han: Hehehe... På en måte er jo det et godt tegn. Samtidig er det ikke sexy når hun har vært tilbake til bildene av meg og eksen for 4 år siden og presterer å fortelle det! 

9. Er humor viktig?

Han: Le, vær deg selv og dra en vits (hvis du kan). En gang datet jeg en jente som kun turte å le med hånden foran munnen fordi hun hatet leppene sine når hun lo... Jeg skjønner at man har komplekser, men hallo? 

10. Viktig å prate om eksene eller ikke? 

Han: Hmm... Det er naturlig å stille noen spørsmål kanskje, men ofte er det en grunn til at det er en eks. Noen blir helt opphengt i det, og det er ikke særlig kult. 

Yes.
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 
 

// Marty

 

 

 

Jeg skal på Nyhetskanalen!

#METOO

Denne uken har #MeToo-kampanjen herjet i sosiale medier. Tusenvis av kvinner har satt hashtaggen i sin status, publisert innlegg på Instagram og kastet seg på debatten. Poenget er å vise hvor mange kvinner som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller seksuell trakassering. Kampanjen har gjort så det har blitt satt et enormt fokus på blant annet overgrep og seksuell trakassering, og i morgen er jeg invitert til TV 2 for å snakke om tematikken og kampanjen. Det er en stor ære og få bruke stemmen min til å snakke for meg selv, og for alle andre kvinner som behøver det. For ikke å snakke om at jeg ønsker å snakke i hjel tematikken sånn at vi faktisk kan minske alle vonde og ubehagelige statistikker. Jeg er å se på TV 2 Nyhetskanalen 10.00 og jeg håper du vil se på!

Les gjerne mitt innlegg om #MeToo-kampanjen HER

xx

// Marty

What to do?

Altså. I dag tror jeg faktisk ikke at jeg har gjort noe konstruktivt. Det kjennes ut som at jeg har levd i en boble i hele dag og at jeg bare har surra. Jeg vet at jeg har fått gjort både det ene og det andre, men hodet er HELT avskrudd. Jeg tror kanskje det er klart for helg, til tross for at jeg ikke akkurat er en sikkelig frihelg foran meg.

Jeg sov litt lenge i dag, og grunnen er at jeg og C skal kjøre hjem etter kampen hans i kveld. Altså hjem, hjem. Det betyr at vi antakeligvis ikke er hjemme før i 04-tiden i natt, og jeg skal være hos TV 2 i morgen tidlig klokken 09.30. Kanskje det er derfor hele meg føles avkobla og rar? C skal hjem i helgen fordi han har fri og benytter muligheten til å se litt kompiser og sånt. Han har ikke vært hjemme siden vi flyttet ned hit, så han gleder seg veldig! 

For min del kunne jeg egentlig vært her veldig mye lenger, haha. Men, pliktene kaller! Neste uke er fullbooket (som vanlig når jeg er hjemme), og det er fullt kjør. Jeg liker det, for det betyr vel at jeg gjør noe riktig. Samtidig så kjenner jeg at jeg må koble på kroppen litt for å få det til å gå rundt. 

Uansett, nå skal jeg komme meg avgårde til kampen til C og forberede meg på å kjøre 6 timer i natt. 

Har du forresten lest innlegget jeg publiserte tidligere idag? Jeg tror faktisk det er det sterkeste jeg har publisert på bloggen noen gang. Les det gjerne HER

Jeg håper dere har hatt en fin arbeidsuke og at helgen blir digg ♥

// Marty

Velkommen gutter!

Ine Eriksen Søreide er Norges første kvinnelige utenriksminister og skriver i dag historie. Hun overtar plassen til tidligere utenriksminister Børge Brende. Lillehammer Byavis velger å presentere det følgende: 

Jeg stiller meg selv spørsmål om hvorfor Lillehammer Byavis i alle dager presenterer Ina Marie Søreide på knærne, i ført en svart minikjole i høyde med underlivet til disse utenlandske soldatene, samtidig som hun holder dem på rumpa? 

Jeg vil tro at tegningen forsøker å få frem at Norges nye forsvarsminister har ønsket amerikanske styrker utstasjonert på norsk jord. Tanken er nok også på mange måter et forsøk på å illustrere Norges forhold til USA, som muligens underdanig. Tanken kan godt være festlig, men fremstillingen vil jeg tørre å påstå at de bommer totalt med. Jeg stiller meg selv spørsmål om Lillehammer Byavis hadde presentert tidligere forsvarsminister Børge Brende sittende på knærne, holdene rundt soldatenes rumper på denne måten? Jeg tviler. 

I mine øyne blir tegningen ikke annet enn pinlig og ganske så klein. Det er fantastisk (uten å ta stilling til parti) at Norge har fått en kvinnelig utenriksminister, men Lillehammer Byavis kunne spart seg for dette forsøket på å være festlige. 

Hvis jeg skal være helt ærlig så sliter jeg faktisk med å tolke denne. Ine Eriksen Søreide er faktisk en av regjeringens viktigste medlemmer og jeg lurer: Blir hun her fremstilt som en sexdukke eller rett og slett underlagt disse karene? Som forøvrig ikke er noe bedre. 

Uansett så syntes jeg at bildet/karkaturen er et slag i trynet på #Metoo kampanjen som foregår i disse dager. 

Karikatur og humor er viktig, men klarer man det ikke uten å seksualisere? Jeg føler liksom at det kun er lite oppfinnsomt og relativt gammeldags og fremstille damer sånn her. 

Ei litta bom kanskje?
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Jeg er mann og jeg har blitt voldtatt

Gjesteinnlegg fra anonym aka. Stian
 

Hei. Jeg heter Stian, jeg er 24 år gammel og jeg har blitt voldtatt.

Jeg kommer fra en fantastisk familie og har alltid vært høyt elsket. Jeg bor alene i Bergen og er utdannet elektriker. Jeg har en hund og jeg har gode kompiser. Når jeg var liten elsket jeg å bygge, skru og røre alt jeg egentlig ikke fikk lov til å røre. En gang satt jeg en skrutrekker som jeg hadde fått i bursdagsgave i stikkontakten på gutterommet, og den dagen bestemte jeg meg for å bli elektriker. Jeg har aldri kjent et så støkk i kroppen før, og det kjentes ut som om den lille kroppen min var elektrisk i flere dager etterpå. Mamma ble forbanna, eller kanskje aller mest redd - Men hun har heller aldri tvilt på hva det skulle bli av meg. 

Hvem skulle trodd at Stian var et voldtektsoffer? Hvem skulle trodd at Stian på to meter ikke klarte å forsvare seg? Hvem skulle trodd at Stian ble voldtatt av en dame? 

Når jeg var 19 år gammel var jeg på guttetur. Jeg var den yngste, og jeg ble alltid fullest. Jeg ropte alltid høyest og jeg kom alltid sist hjem. Når jeg introduserte mamma for gutteturen ble hun bekymret, men det var for at jeg skulle drikke for mye, for at jeg skulle bli solbrent og for at jeg ikke skulle spise nok. Hun var aldri redd for at sønnen hennes skulle bli voldtatt.

Men der tok hun feil. 

Jeg husker kvelden godt. Det var kveld nummer tre. Kvelden startet med å shotte gratis drinker i hotellbaren, og det endte opp med at jeg lå naken, voldtatt og misbrukt på et fremmed hotellrom. Jeg har enda ikke klart å forstå hvor det gikk galt, men antakeligvis gikk det galt når jeg takket ja til å motta en drink fra en fremmed, eldre, pen dame. Hun var noen år eldre, snakket et spennende språk og var blendene vakker. Jeg husker at jeg ble med henne til hotellet der hun bodde, og jeg husker at vi ikke var alene der. Resten klarer jeg selv ikke etter 5 år å huske. Misforstå meg rett, jeg husker mye. Spesielt smerten jeg hadde nedentil da jeg våknet, hodepinen og den jævla skammen. 

Og det er den skammen som gjør at jeg skriver dette. For resten av ferien skyldte jeg på omgangssyken, noe som var enkelt. Jeg kastet jo opp titalls ganger. Men jeg fortalte aldri noen av de andre gutta hva som hadde skjedd. 

Når jeg kom hjem fra turen bestemte jeg meg for å late som at ingenting hadde skjedd. Jeg hadde jo vært både full og rusa, og det føltes derfor ut som en unnskyldning. Litt som at "fylla har skylda". Den eneste kjønnssykdommen jeg hadde fått var klamydia, og gutta hadde jo hele tiden sagt at man ikke kunne være på guttetur uten å komme hjem med klamydia. Jeg var den eneste som gjorde det, men det fikk jo ingen av de vite om.
Jeg flyttet inn i egen leilighet og klarte akkurat å fullføre skolen. Det var da jeg gikk å ventet på å få meg jobb at det begynte å gå ordentlig galt. 

For kroppen begynte sakte men sikkert å si ifra, psyken min begynte sakte men sikkert å gi meg juling fra innsiden og jeg mistet kontakten med de fleste. Plutselig gikk jeg fra å være Stian, han som var sosial, kjekk og utdanna, til å være Stian som satt inne, hadde angst og spiseforstyrrelser. Kun fordi jeg hadde takket ja til en drink fra en pen dame, kun fordi jeg ikke klarte å forsvare meg og kun fordi jeg lot noen voldta meg. Trodde jeg. 

Det å være mann og være voldtatt er tabu. Det er ingen som snakker om det, og det skremmer meg. Det skremmer meg fordi jeg etter 5 år enda sliter med å jobbe, enda ikke har fortalt noen at jeg har blitt voldtatt og fordi jeg enda ikke har ligget med noen siden det skjedde. Jeg har klandret meg selv, fordi jeg alltid har vært stempla som tøff. Jeg har trodd at det har vært min skyld fordi jeg ikke klarte å stå i mot. Jeg har trodd at jeg har vært homofil, fordi jeg har lært at det kun går med analsex hvis du homo. Jeg har trodd at jeg ikke har fortjent å leve, og har derfor forsøkt å ta livet av meg to ganger. 

I dag har jeg bestemt meg for å snakke med bestekompisen min, han som var med på turen og jeg har bestemt meg for å snakke med mamma. Jeg skal sende de dette, og jeg tror det vil gi dem mange svar. 

Jeg vet at det sitter menn som har opplevd det samme eller noe liknende som meg. Jeg håper dette gjør så de slipper å føle seg så alene. Jeg håper også dette gjør at gutter i skolegården kan slutte å fortelle hverandre at:

"Jeg hadde likt å bli voldtatt av en dame"

"Slutt å grin da, det er jo bare digg hvis en dame voldtar deg"

"Man blir da ikke voldtatt når man er mann"

Jeg er mann og jeg har blitt voldtatt. Og for første gang på 5 år kan jeg si at det ikke var min skyld. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

Shade of horror
Licensed from: Novic / yayimages.com


 

// Marty

Det hender jeg tar feil

Nå ligger jeg i sengen og jobber. C sitter ute i stua og ser på ishockeykamp, og jeg skal snart subbe ut til han for å finne ut av hva vi skal spise til middag.

De siste dagene har jeg tenkt mye på rett og galt, på hvor mange forskjellige meninger det finnes og på hvor forskjellig vi mennesker er. Uansett hva jeg skriver så finnes det alltid noen som er uenig, og sånn er det med absolutt alt. På mange måter er det noe jeg kan irritere meg over, men noe som egentlig ikke er vits. For på en måte så er jeg jo ikke noe bedre selv! 

 

Det finnes liksom alltid noen som syntes at man er litt dum. Og det er en del av pakka. 

 

Uansett hva som diskuteres og tas opp kan man se saken fra to forskjellige sider. C er faktisk ganske flink til å stille meg spørsmål fra helt andre synsvinkler enn jeg selv klarer og det er jeg egentlig ganske glad for. 

Min blogg er samfunnsengasjert. Den er oppdatert og det er et sted man stort sett kan klikke seg inn for å finne ut hva som skjer, hva som diskuterer og et sted man kan klikke seg inn for å lese innhold. Det er hvert fall sånn jeg ønsker at det skal være. Av og til stiller jeg store spørsmål her inne og av og til er jeg faktisk uenig med meg selv når jeg skriver. Det hender til og med også at jeg tar feil. 

For meg er det viktig å av og til ha et glimt i øyet, tulle litt og være litt morsom. Men aller mest er det viktig å ha en seriøst, god og interessant plattform! Jeg har derfor tro på en blanding av humor og blodig alvor. 

Av og til skriver jeg ting som er feil, som blir oppfattet feil og som jeg til og med ikke er enig i selv. Men alt jeg skriver kommer rett fra hjertet, rett fra kverna i hodet og rett fra fingerspissene, og det er sånn jeg ønsker at det skal være. 

Bloggen min er ekstremt uperfekt, men den er ekte! 

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg hadde et behov for å si dette, men jeg følte på en måte at det var litt viktig og relevant. Hm. 

// Marty

 

MÅ du ha sex i solariumet?

I dag behøvde jeg å føle meg litt fresh. Jeg dro derfor bort til nærmeste solstudio. Jeg kan ikke huske sist jeg tok solarium, og jeg tenkte at både kropp og sinn burde ha godt av noen solminutter. Spesielt den bleike kroppen som går i ett med lakenet i senga.

Jeg betalte og la meg inn i solsengen som så ut til å være den beste, men du vil ikke tro hva som skjedde få minutter etter at soltiden min hadde begynt. Det var et par som hadde åpenlys og høylytt sex i rommet ved siden av mitt. De holdt faktisk på hele soltiden min og jeg var så klein når jeg gikk ut derfra. Altså, HVA ER GREIA?

For kan du ikke vær så snill å ha sex et annet sted enn i solariumet? 

Kan du ikke vær så snill å være utro et annet sted enn i solariumet? 

Kan du ikke vær så snill og flørte et annet sted enn i solariumet? 

Kan du ikke være så snill å onanere et annet sted enn i solariumet? 

Kan du ikke være så snill og bruke solariumet til det som det er ment til, og oppføre deg som et sivilisert og oppegående menneske som ikke presser sine kroppsvæsker og hete stunder på andre? 

Jeg kjenner flere som har hatt sex i solarium og jeg har tre spørsmål til de menneskene som har et behov for å utfolde seg på den måten:

1. Tenker dere ikke på at det kommer andre som skal legge seg i dritten deres?

2. Tenker dere ikke på at det kan oppfattes litt små flaut og ekkelt for alle andre som tar solarium samtidig?

3. Hvordan i alle dager får dere egentlig plass? 

Jeg vil faktisk heller ha en bleik kropp, enn halvporno i solariumssenga. 

Seriøst folkens. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

Er Halloween anledningen der menn kler seg ut, mens damer kler av seg?

I går gikk jeg inn for å søke etter kostymer til Halloween. Jeg kan ikke huske sist jeg gikk utkledd ordentlig, men i år har jeg en plan om å gå "all in". Ingen av mine gamle kostymer passer og jeg har bestemt meg for å gjøre en innsats. Men til tross for min vilje og innsats skal jeg ærlig innrømme at jeg egentlig kun sitter igjen som et eneste stort spørsmålstegn. 

Er Halloween en anledning der det forventes at jenter skal kle seg horete? Sexy? Lettkledd? 

For jeg sliter med å finne et kostyme der ikke puppene mine detter ut, et kostyme der skjørtet ikke viser frem rumpa mi eller et kostyme med ironi, som er festlig. Eller forøvrig skummelt. Siden det tross alt er det Halloween handler om (trodde jeg).

På mange måter syntes jeg at poenget med Halloween forsvinner, og jeg undrer på hvem som egentlig har bestemt at Halloween er en anledning der vi damer både kan og skal kle oss opp for å kun spille på sex. For å være deilige. For å vise oss frem. På en måte er det greit at de som vil vise seg frem og være sexy gjør det, men hva er alternativet for meg som helst vil være skummel og morsom? 

Er Halloween anledningen der menn kler seg ut, mens damer kler av seg? 

For hvis jeg ønsker å kle meg ut som en sersjant er dette stort sett alternativet: 

Foto: yandy.com

Eller så er dette alternativet hvis jeg ønsker å kle meg ut som en minion. 

Foto: yandy.com

Eller dette hvis jeg ønsker å kle meg ut som en regnbue. 

Foto: 

Eller Pikachu. 

Foto: yandy.com

Eller spøkelsesjeger (Siden det tross alt er Halloween)

Foto: Partyking.no

Eller det klassiske sykepleier kostymet. 

Foto: Halloweenkostymer.com

På mange måter kan du for min del kle deg ut som akkurat hva du ønsker, men jeg syntes det er dumt at "horete" er et ord som går igjen i flere beskrivelser. Jeg syntes det er dumt at det er en forventing til at man skal kle seg sexy og at alternativene er så få. Jeg syntes det er dumt at vi har en happening som er så forbanna seksualisert.

Men noe av det jeg syntes er dummest er at det starter i en så tidlig alder at enkelte produsenter forklarer kostymer for barn med "horete heks" og "ulydig hundjevel". 

Foto: funidelia.se

Halloween er nok på mange måter festlig, men etter min kostymejakt sitter jeg med enormt mange spørsmål. Blant annet: Når ble døden sexy? 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

 

Første gang alene

Akkurat nå har jeg spist litt. Leiligheten er tom, Rihanna synger i bakgrunnen og jeg er egentlig ganske så fornøyd. I dag er det faktisk første gangen siden jeg ble overfalt at jeg er alene hjemme. Jeg har vært alene noen timer her og der, men i dag er jeg på mange måter ordentlig alene. C er og spiller kamp i Malmø og han er ikke hjemme før i natt en gang. Akkurat nå er det ikke noe problem, men jeg må ærlig innrømme at jeg gruer meg litt til jeg skal legge meg. Alt blir liksom så mye større og farligere da. 

Etter at jeg ble overfalt har jeg vært fast bestemt på å ikke bli redd. Jeg har forsøkt å spise opp frykten før den i det hele tatt har tatt grep om meg. På mange måter så har jeg klart det, men det er noen ting jeg ikke tror jeg kommer foruten. For meg er nesten det rareste og tyngste at noen faktisk har tatt fra meg den følelsen av å være 110 % trygg, og spesielt i mitt eget hjem. Akkurat nå virker det faktisk som om det er noe av det verste noen kan gjøre mot noen andre. For følelsen av å ikke føle seg trygg er vond, skummelt og forvirrende.

Samtidig så er jeg ikke interessert i å la noen vinne over meg, og spesielt ikke frykten eller en fremmed person som har gjort meg vondt. Jeg kan faktisk ikke la det skje. 

Så i kveld heier jeg faktisk litt på meg selv og på at jeg faktisk facer det. 

Jeg håper dere har en amazing og trygg kveld ♥

// Marty

En prat om ensomheten

I dag er det faktisk et helt år siden jeg søkte etter en venn, og åpenheten har lært meg mye. Den har lært meg at jeg ikke er alene, og at mye er opp til meg selv. Jeg har fått tusenvis av meldinger, og det rører meg hvor mange varme og fine mennesker det finnes. Samtidig gjør det vondt å vite at det finnes så mange som føler på ensomheten. Jeg har valgt å være åpen, og har dermed fått mange spørsmål om hva man kan gjøre når man føler seg ensom, og om jeg har noen tips og triks.

Først og fremst så tror jeg ikke det finnes noe fasitsvar på det å være ensom, og jeg tror man selv må finne frem til en måte å håndtere det på. Jeg har snakket om ensomheten, noe som har gjort at jeg har blitt mye mer bevisst. Jeg har stilt spørsmål om hvorfor jeg føler som jeg gjør, og jeg har også stilt meg selv spørsmålet om jeg fortjener å være ensom. 

Huskeliste til meg selv:

- Ta kontakt! Det kan ofte være vanskelig å ta det første steget, men du kan ikke alltid sitte å vente på å bli inkludert og invitert. Du har også et ansvar for å bli sosialisert og ikke minst inkludere andre!

- Lær deg å håndtere et nei. Det å få et nei er vanskelig, men det er en del av pakka. Spør du ikke får du ikke, og man kan ikke alltid få - Du må håndtere det å få et nei.

- Lær deg og trives med deg selv! Sett pris på deg selv og ditt eget selskap. Det må ikke alltid skje noe.

- Slutt å sammenlikne deg. Det er din oppgave å like deg selv, ikke få alle andre til å gjøre det.

- Ikke ha for høye forventinger! Bursdager, feiringer og pålagte sammenkomster er ofte veldig glorifisert, og gjør noe med forventingene dine. Du trenger ikke gjøre som alle andre og måle deg med alle andre. 

- Ikke skyld på deg selv. Det er lett å føle at man ikke er fin nok, bra nok eller god nok hvis man ikke er invitert eller inkludert. Det handler aldri om det, og hvis det gjør det - Så er det faktisk ikke du som er problemet. 

- Akseptere at det er mennskelig å av og til føle seg ensom. 

- Se din egen verdi. Du er som du er, og du skal ikke tilpasse deg etter alle andre. Verdifull er det ingen andre som gjør deg, enn deg selv. 

Jeg har prøvd og jeg har feilet. Det gjør jeg fortsatt. Jeg jobber stadig med disse punktene, og prøver å fortelle meg selv at det ikke finnes én perfekt måte å feire bursdagen sin på, arrangere en venninnekveld på eller feire nyttårsaften på. Jeg er elendig til å akseptere akkurat det, og jeg tror ofte at det ødelegger ting som kunne vært veldig fint. Det er ikke meningen at jeg skal sitte på bursdagen min å gråte, fordi jeg tror at alle andre er omgitt av kjærlighet og mennesker hele tiden og fordi jeg har et glansbilde av hvordan det skal være.

Jeg tror faktisk det er min oppgave å dyrke den kjærligheten jeg behøver og akseptere situasjonen. Samtidig som jeg må omgi med med mennesker som gjør meg godt, ikke nødvendigvis de jeg forsøker å strekke meg etter.

Du må gjerne låne huskelisten min hvis du behøver det. 

Lykke til!

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

Processed with VSCO with a6 preset
Foto: Siri Granheim

// Marty

Ingen kjenner en voldtektsmann

Akkurat nå spres kampanjen #MeToo over hele verden. Tusenvis av kvinner har satt hashtaggen i sin status, publisert innlegg på Instagram og kastet seg på debatten. Poenget er å vise hvor mange kvinner som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller seksuell trakassering. De aller fleste kvinner kan kjenne seg igjen, men de færreste mannfolka kan det. 

Hvorfor er det sånn at de fleste kvinner kan kjenne seg igjen, mens de færreste menn kan det? Det sier seg jo selv at det er umulig at så mange kvinner kan oppleve seksuell trakassering, uten at noen menn tar ansvar. 

I går spurte jeg min egen pappa om han noen gang hadde tråkket over streken. Jeg spurte også kjæresten min. 

Pappa fortalte at han hadde tenkt mye på det de siste dagene. Han fortalte at han angrer på at han ikke gikk mellom en dame og mann, der dama åpenlyst ikke hadde det bra når han gikk hjem fra byen en gang for mange år siden. Han fortalte at han en gang hadde tulla med en kollega og dratt vitser som var langt utenfor det som er greit. Han fortalte at han angrer på at han ikke sa i fra til kompisen sin som tok åpenlyst på en fremmed dame når de var på konsert en gang. 

 

"Alle kjenner en kvinne som har opplevd seksuell trakassering, overgrep eller voldtekt. Men ingen kjenner en voldtektsmann."

 

Kjæresten min ristet på hodet og sa først nei. Men så begynte han å tenke. Han tenkte tilbake på den gangen gutta i klassen hang opp trusa til den ene jenta i klassen på tavla i klasserommet. Han kom på den gangen gutta videresendte et nakenbilde av en jente. Han kom på den gangen han ikke sa i fra når kompisen maste på en jenta for å få seg et ligg. 

I forbindelse med #MeToo syntes jeg det er overraskende og skremmende hvor få menn som ønsker å ta på seg et ansvar. Jeg syntes også det er skremmende hvor mange menn som ønsker å forsvare seg. Mange menn har nemlig et behov for å forsvare at de er menn. Problemet er nemlig ikke at de er menn, men at de tråkker over grensa. Den grensa hver kvinne selv bestemmer hvor går. Problemet her er at seksuell trakassering er så utbredt som det viser seg å være, og det at noen ønsker å unnskylde det er for meg helt fjernt. Seksuell trakassering er ikke noe som kun er forbeholdt kvinner, for det stemmer at menn også kan oppleve seksuell trakassering. 

Det som skjer nå er at tusenvis av kvinner stiller seg opp på rekke. Disse kvinnene holder hender, de roper sammen og de står opp for hverandre. Disse kvinnene sier at det er nok nå. Og det burde de fleste menn forstå. 

Alle kjenner en kvinne som har opplevd seksuell trakassering, overgrep eller voldtekt. Men ingen kjenner en voldtektsmann. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

Fordi #MeToo

Hey dere! Jeg ville bare stikke innom å dele DENNE artikkelen med dere. Jeg og 16 andre sterke, tøffe og flotte damer har delt litt tanker, historier og meninger. Jeg anbefaler også alle som ønsker å lese saken å sjekke ut videoen øverst!

Det eneste som er synd er at VG la den inne hos MinMote. Det er synd fordi jeg føler at de signaliserer at dette kun gjelder kvinner. Seksuelle overgrep og trakassering er ikke under noen omstendigheter en kvinnesak. Faktisk tvert i mot. 

Men les og del den gjerne. 

xx

// Marty

 

Bytte bloggplattform?

Hvordan skal jeg begynne dette innlegget?

På mange måter er det uviktig, men viktig. Alt på en gang! Uansett så vil jeg svare de som lurer: 

De spesielt interesserte har fått med seg at blogg.no, Side2 og Side3 har blitt kjøpt opp av Egmont. Med andre ord betyr det at også min blogg er kjøpt opp! Det spekuleres mye rundt om hva dette har å si for bloggerne i Nettavisen/Side2 og om hvilke bloggere som kommer til å gå og hvem som kommer til å komme. Dagens Næringsliv har spekulert rundt jakten på toppbloggere, og om noen kommer til å gå fra "oss" etter dette. 

Jeg kan kun snakke for min egen del, og svare på spørsmål rundt min fremtid! 

Når jeg startet min blogg visste jeg egentlig ikke hva jeg gjorde. Jeg hadde aldri tenkt på å lage meg en blogg eller på at blogg var noe jeg verken kunne eller ville drive med. På mange måter hadde jeg ikke noe forhold til verken hva blogg var eller hvordan det fungerte. Jeg ble kastet inn i et bloggunivers fordi jeg kjapt knakk noen koder og fordi jeg elsket å skrive, men også for jeg la og alltid legger sjelen min i det. 

I løpet av åtte måneder fikk jeg kontrakt med Nettavisen/Side2 noe som var ekstremt stort for min del. Jeg har vært der over ett år nå, og jeg stortrives. For meg og min blogg er det helt riktig sted å være. Min blogg er i utvikling hver eneste dag og det samme er jeg! På mange måter er jeg fortsatt ny i blogguniverset og jeg suger til meg all lærdom jeg kan få. Jeg er min egen redaktør og jeg har skapt min egen arbeidsplass, noe jeg er vanvittig stolt over. 

Det er så mange dyktige, inspirerende og fine mennesker i teamet rundt Nettavisen/Side2 og jeg har tenkt til å fortsette å være her jeg er idag. Jeg tenker at det ikke er noen grunn til spekulering overhode, for ting kommer til å fortsette å være som vanlig. Hvert fall her inne hos meg:) 

Forandring fryder og jeg gleder meg til tiden fremover.

xx

// Marty

Hva har jeg på meg denne høsten?

Akkurat nå sitter jeg og hører på Tina Turner. Jeg burde dusjet for lengst og vurderer om jeg skal grine eller le av bildene av meg og lillesøster. Herregud for en fin liten (stor) frøken! 

Jeg har fått en del spørsmål om jeg kan tips om hva som er et must i garderoben min denne høsten, og det kan jeg selvfølgelig gjøre. Til tross for at jeg er relativt laidback, forsøker å gi litt beng og stortrives i joggis, så finnes det ikke noe bedre å stelle seg og føle seg fresh. 

Denne høsten finner du dette i klesskapet mitt:

Blazer: Jeg har tre-fire blazere som jeg bruker til absolutt alt. De er kule kombinert med en jeans, skjørt (som på bildene), matchende dressbukse eller en tøybukse. Blazer er praktisk og kledelig! Jeg pendler mye mellom Norge og Sverige og for meg er det veldig praktisk å pakke med meg et par av mine favorittblazere, rett og slett fordi jeg da alltid har noe å ha på meg. Denne høsten er kanskje blazeren på bildene min soleklare favoritt! 

 

Jeans: Jeg har ENDELIG funnet min drømmejeans. Den er fra Lager 157, og det er en butikk jeg ikke tror at vi har i Norge en gang. Den er laidback og kul, samtidig som den passer utmerket både til pumps og sneakers. 

Bukse: Da snakker jeg egentlig om en slik bukse lillesøster har på seg, gjerne i et sort eller grått stoff. Den er kul, behagelig og veldig praktisk. Jeg har kjøpt meg en helt ny i grå og funnet frem en gammel favoritt fra noen sesonger tilbake. Denne buksen er passende til en dag på kontoret, på reise eller på en småkjølig tirsdag. Jeg liker å style den med en blazer for å få et mer feminint og seriøst utrykk, eller med en strikkegenser! 

T-skjorte: Med et statement! For min del er det et must. Ha en kul t-skjorte, og den kan være så enkel som den jeg har på meg på bildene, inne i en blazer kombinert til enten en kul bukse eller til favorittjeansene. Det er like kult på fest som til hverdags. 


Søs: Jakke: Bik Bok - Skjorte + bukse: Bik Bok By Lene Orvik - Sko: DNA - Øredobber - Dyberg Kern
Meg: Blazer: H&M - T-skjorte: Miinto - Skjørt: Bik Bok - Vekse: Vintage Chanel - Sko: DNA

Sko: Noen kule høye heler med mønster eller farge er et must i garderoben min egentlig året rundt. Samtidig er det veldig praktisk med et par sorte, helt enkle sko som passer til alt. Et par kule sneakers slår heller aldri feil. Et godt tips i forbindelse med sneakers er å sjekke nettbutikkene for salg når sesongene går mot slutten, da kan man ofte få superfete sko til en veldig fin pris. I mine øyne gjør det ikke noe at det er fjorårets modell, for stort sett går det samme igjen!

Øredobber: Helt enkle, runde øredobber et det du ser i ørene mine denne høsten!

Strikk: Gensere i strikk er et must. Alltid. 

 

Hva er ditt must i garderoben denne høsten?
 

// Marty

 

 

 

"Har du ikke fått morgenknullet ditt?"

I går skrev jeg "Me Too" på Facebook-veggen min etter en oppfordring fra Skuespiller Alyssa Milano. På søndag startet hun en ny hashtag på Twitter med et forslag fra en venn. Budskapet har siden spredd seg til forskjellige medier. Oppfordringen lød som følger: «Hvis alle kvinner som er blitt utsatt for overgrep eller opplevd seksuell trakassering skriver MeToo i statusen sin, så ser kanskje folk omfanget av problemet».

Første gangen jeg opplevde seksuell trakassering var på barneskolen. En av de eldre gutta hadde fått det for seg at det var helt i orden å ta meg som jente på brystet og på rumpa. Han gjorde dette når vi spilte fotball, hadde gym og felles timer. Når jeg sa i fra fikk jeg beskjed fra en lærer om at "han er bare forelsket i deg, og han mener ikke noe vondt med det". 

Siden den gangen har jeg opplevd liknende situasjoner flere ganger, som den gangen jeg var på jobb og fikk en kommentar på at jeg var så fraværende fra en mann. Han lurte på om jeg ikke hadde fått "morgenknullet mitt", og om han kunne være med å løse problemet. 

Eller den gangen jeg ble tatt i skrittet på et utested, med en hviskende stemme i øret om at skjørtet mitt var så kort at han ikke bare kunne la være. Når jeg konfronterte han sa han det ga klare signaler hva jeg ville når jeg gikk kledd som jeg gjorde. 

 

"Når jeg sa i fra fikk jeg beskjed fra en lærer om at "han er bare forelsket i deg, og han mener ikke noe vondt med det"

 

Bakgrunnen for å belyse problemet, er avsløringene rundt Hollywood-regissør Harvey Weinstein. For en drøy uke siden publiserte New York Times en artikkel om Harvey, der det kommer fram at flere kvinner er blitt utsatt for seksuell trakassering av regissøren. I ettertid har flere skuespillere åpnet seg og også stått frem, og det har kommet frem beskyldninger mot Harvet Weinstein om både voldtekt og seksuelle overgrep.

Jeg skrev "Me Too" på Facebook-statusen min fordi jeg er sint, fordi jeg er lei og fordi det er på tide at vi sier ifra. Og fordi det er et heiarop for alle det gjelder. 

Flere menn har stilt spørsmål om hva de kan gjøre, og jeg kan oppfordre til følgende: 

1. Som mann kan du si ifra når du blir vitne til hendelser som de jeg beskriver over. Du kan oppdra barna dine på en måte der de skjønner at dette ikke er greit og du kan slutte å le når gutta spøker med vitser som "Hun begynte å grine når vi hadde sex, kun fordi jeg er så svær". 

2. Hei på kvinner som tør å bruke stemmen sin, fremfor å legge frem at de plager deg. Du behøver ikke å være enig med det som blir skrevet, men du kan fortsatt være med på å fremme kvinner som tør å ta plass og si ifra. 

3. Vær litt kul når det oppstår situasjoner der damer blir kjørt over. Vær litt kul å lytt, støtt og påminn de andre rundt deg om det samme. Jeg sier ikke at vi ønsker forskjellsbehandling på noen som helst måte, men si ifra når den ene dama i møtet ikke blir lyttet til fordi de tretten andre mennene har rett. 

4. Vent på et ja før du tar deg til rette. Selv når du er på byen og du er byens konge. Korte skjørt, høye heler eller bare mager er ikke signaler på at du kan ta deg fritt frem.

5. Slutt å kall damer for fitter, horer og kjerringer. Det er ikke annet enn patetisk og smålig. 

6. Tør å si ifra på julebordet med gutta at de faktisk skal skjerpe seg når de harsellerer og trakasserer åpenlyst. 

7. Ta ansvar for datteren din, søsteren din, kjæresten din eller bestemoren din, som antakeligvis har opplevd seksuell trakassering i en eller annen form. Ta ansvar gjennom å stå opp for dem, hei på dem og støtt dem. 

8. Ikke vær en dritt. Vær en mann. 

Jeg er fullstendig klar over at dette ikke gjelder alle menn, men det gjelder ekstremt mange damer. 

#Metoo 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Er ikke rumpa mi fin nok, Cubus?

Side2.no publiserte akkurat en artikkel om at Cubus har kommet med truser. Med innlegg. For å få større rumpe. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, for hva i alle dager er greia? Snart er jo INGENTING bra nok. 

Presseansvarlig i Cubus sier at dette har vært etterlengtet og forspurt på markedet, og at fokuset på en rundere og større bakdel har eksistert en stund, og flere ønsker å fylle litt mer ut under kjoler og bukser. 

Jeg tenkte derfor å ramse opp noen grunner til å ikke bruke disse trusene. 

8 grunner til å IKKE bruke truser som gjør rumpa di større: 

1. Fordi skuffelsen kan bli fryktelig stor hvis du sprader rundt med en "falsk" rumpe på byen og plutselig får med deg noen hjem. Det blir litt som å åpne opp en potetgullpose, og se at bare halve posen er fylt med potetgull. 

2. Fordi stor rumpe faktisk ikke har noen ting å si for hvem du er som menneske. 

3. Fordi hvis dette hysteriet og kroppsfokuset fortsetter betyr det at alle på et tidspunkt kommer til å ende opp med like rumper, noe som er veldig lite kult.

4. Fordi en fin rumpe ikke kommer av seg selv eller av produkter. Skal du stramme opp rumpa må du nok dra på treningssenteret, hvis ikke er det faktisk juks (og teit). Du kan jo for så vidt operere den også, men da vil jeg heller anbefale deg å gi penger til noen som trenger det. Det er viktigere med mette mager enn stor rumpe. 


Foto: Skjermdump / Cubus

5. Fordi det er helt sinnsykt at vi i det hele tatt bruker tid og energi på å tenke på at vi skal fylle opp rumpene våre og gjøre de finere i kjoler og jeans. 

6. Fordi stor rumpe ikke under noen omstendigheter er status. 

7. Fordi noen faktisk må syntes at det er kult å være seg selv og se ut som seg selv, og ikke ha et ønske om å se ut som alle andre. 

8. Fordi rumpa di er diggest uten truse. 

Poenget mitt er egentlig at alt skal endres på og forandres, og at ingenting lenger kan få være i fred. Leppene kan endres, puppene kan endres, ribbena dine kan fjernes, rumpa di kan forstørres, rynkene dine kan forsvinne og haka di kan spisses. Hvem er det samfunnet egentlig prøver å lure, og hvem er det vi egentlig ønsker å se ut som? 

Misforstå meg rett, bruk gjerne trusa fra Cubus, men husk spesielt på punkt nummer 1. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

Hvor seriøse skal vi være?

Jeg var en av de første til å reagere på Siv Jensen sitt Halloween-kostyme. Når jeg reagerte skjønte folk først ikke hvorfor jeg reagerte, og etter en stund begynte jeg å tenke. 

For hva gjorde egentlig Siv Jensen feil? Og er det ikke lov til å ha det gøy lenger, uten at noen skal bli krenket? 

 

 

Høstfest i Finansdepartementet 😁

Et innlegg delt av Siv Jensen (@sivjensen)

Jeg har år etter år kledd meg ut som indianer når jeg har gått Halloween og vært på kostyme-fester. En gang arrangerte jeg selv et selskap der alle skulle kle seg ut som Disney-figurer, der jeg selv kledde meg ut som Pocahontas. Den gangen kledde jeg meg ut som Pocahontas fordi hun i mitt hode var en av prinsessene. Hun var en av de kule og tøffe. 

Jeg er ikke oppdratt med at det å kle seg ut som indianer eller som Pocahontas er feil, og det er fullt mulig at mine foreldre har gjort en dårlig historisk jobb. Men til syvende og sist så har det alltid vært spennende å tre inn i andre verdener, og det har de latt meg gjøre. Ikke fordi jeg som 9 åring har ønsket å fremstå rasistisk. 

Etter å ha sett Siv Jensen sitt kostyme bestemte jeg meg for å tenke meg om og stille meg selv spørsmål om hvor hysteriske vi egentlig skal bli. For vi kan fort gjøre det sånn at alt blir feil og da tror jeg det blir fryktelig lite morro. 

Hvis dette hysteriet skal få slå rot, så betyr det at vi på mange måter ikke kan kle oss ut som noe, eller noen. For da kan jeg bli krenket hvis noen går med en maske med litt stor nese, med litt store sko og en hårfarge som ikke er deres egen. Jeg forstår at disse punktene jeg ramser opp ikke har noen ting med kultur og historie å gjøre, men vi er nødt til å sette dette litt på spissen.

For hvor seriøse ønsker vi å være? 

Hva skal vi gjøre med barna som stiller opp i indianer-kostyme i barnehagene de neste ukene? Skal de bli sendt hjem for å være rasistiske? Skal de få beskjed om hvor grusomme de er? Skal de skilles fra de andre barna? Eller skal de få danse, leke og ha det gøy?  

Siv Jensen var en fin indianer, og hvis jeg skal være ærlig så har vi større problemer i Norge enn at Finansministeren kler seg ut på fest.

Vi kan jo også for så vidt være glad for at hun ikke kledde seg opp i dette:

Selvfølgelig for å ikke krenke sykepleiere. 

Jeg håper festen på Finansdepartementet var morsom og at de hadde det dødskult.  

Og... Er det Siv Jensen eller kostymet folk flest er imot? 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Uken som gikk

Akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet og jobber litt. Jeg drikker min faste morgensmoothie og vil aller helst ha treet på utsiden av vinduet inn i stua. Haha! Det er så fint og det er så fantastiske høstfarger på det.

Jeg satt nettopp og førte inn datoer og stæsj i den berømte "boka mi", og det slo meg hvor kort det er igjen til jul. Dagene FLYR avgårde! Jeg har ikke rukket og reflektere over at det er oktober en gang. 

Forrige uke var en fin uke, og helgen har vært spesielt fin. Det er hyggelig at det er flest gode, fine og trygge dager om dagen!

Ukens måltid: Jeg spiser litt for ofte på Olivia. Av en eller annen grunn har jeg sikkelig dilla. Det er litt flaut, for jeg er der egentlig litt for ofte. Det er så enkelt å treffe folk der, ta møter der og bare slå seg ned der. Poenget er at den ene pastaen der er så SJUKT god. Jeg har spist på Olivia flere ganger enn jeg tør å innrømme, og jeg har alltid spist det samme. Det er en sånn rett jeg kan gå å glede meg til å spise i flere dager. Jeg skulle gjerne skrevet hva den heter, men det blir nok feil uansett hva jeg skriver, haha. Penne al pollo ubriaco? Ja, noe i den duren.

➥ Ukens høydepunkt: Hele søndagen var egentlig et høydepunkt. Det skjedde ikke noe spesielt, men dagen var bare fin. Det var en fin flyt gjennom hele dagen og jeg fikk gjort mye av det jeg ville. Det var også utdeling av Jenteprisen på onsdag, der jeg var nominert. Jeg syntes det var kult at JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) vant! De tilbyr gratis, tilpasset hjelp til selvhjelp for alle som definerer seg som kvinner. De tilbyr rettshjelp i hele Norge gjennom rettighetsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker. 

➥ Ukens tanke: At det lønner seg å stå på! Veldig ofte føler jeg selv at ting kan være veldig tungt, spesielt når man står midt oppe i det. Men, stor sett lønner ALT hardt arbeid seg. Heldigvis.

➥ Ukens irritasjon: Folk som ikke holder hva de lover. En ting er hvis en venninne lover å sende over noen bilder men glemmer det, en annen ting er når det gjelder jobb. Stor sett så er man avhengig av andre for å få til ting, på den ene eller andre måten. Derfor er det faktisk ganske irriterende når man må gå å vente med å gjøre sin jobb fordi noen andre ikke klarer å gjøre det de skal. Haha, skjønner?

➥ Ukens serie: Hvis ikke du har sett "Gåsmamman" på TV 2 Sumo/Cmore, så MÅ du det. Det er tre sesonger, og det er så ufattelig spennende. Jeg tror faktisk det er den beste serien jeg noen gang har sett. ALT er spennende, og det skjer noe hele tiden. Jeg går og tripper, for det kommer to nye episoder på torsdag!

➥ Ukens kjøp:

Jeg kjøpte disse skoa på bildet. Jeg har ønsket meg et par røde, høye heler lenge nå og endelig fant jeg et par som var midt i blinken. 

➥ Ukens sang: "I'm gonna show you crazy" - Bebe Rexha. Den er gammel, men jeg tror først jeg har forstått den nå. Haha

Jeg håper dere har en finfin mandag!

xx

// Marty

 

Hvorfor ser dere aldri Christian på bloggen lenger?

"Hvorfor har du ikke fortalt at det er slutt mellom deg og Christian?"

"Hvorfor legger du aldri ut noe med Christian lenger, er det slutt?"

"Er det slutt mellom deg og C?"

"Har du flytta hjem til Norge igjen?

Dette er spørsmål jeg har fått bare idag, og jeg føler et behov for å både svare og forklare. 

Akkurat nå sitter jeg og skriver rundt kjøkkenbordet vårt her nede i Norrköping. Jeg skal snart hive meg i bilen og komme meg avgårde for å se Christian spille kamp mot en gammel lagkompis. Ting begynner sakte men sikkert å bli bedre for min del, og alt er fint mellom meg og C. Det har aldri vært slutt, og jeg håper heller at det aldri kommer til å bli det.

Grunnen til at jeg er så mye hjemme i Norge er ikke fordi det ikke er bra mellom meg og C eller fordi det er slutt, den eneste grunnen er på grunn av jobb. Hvis jeg kunne valgt ville jeg aller helst vært med han hele tiden, men det går ikke. På mange måter er jeg takknemlig for at det er sånn, for da blir hverdagen når vi er sammen ekstra hyggelig. 

Jeg forstår at mange lurer på hvorfor Christian ikke er så mye og se på bloggen, eller i mine andre medier. Grunnen er så enkel at vi har hver vår arena, og sånn skal det være. Det jeg gjør skal ikke under noen omstendigheter påvirke C, i verken hans hverdag eller i hans karriere.
Han heier, deler og støtter meg i alt jeg gjør, på lik linje som jeg gjør det samme med han. Vi har hver vår arena, og disse arenaene er ekstremt forskjellige. Samtidig får vi det til å fungere ekstremt godt! 

Mange tuller og sier at det kanskje er på tide og kalle bloggen min for "hockeyfrue", og jeg svarer stort sett at den dagen skal jeg være gift og ha tre barn. For jeg er Martine, jeg er selvstendig og jeg verken vil eller behøver å være avhengig av C på noen som helst måte, noe han heller ikke behøver av meg. Jeg er min egen merkevare, og han har sin! 

Per dags dato spiller han for Vita Hästen og vi bor i Norrköping. Jeg reiser mye mellom her og Oslo, og vi har funnet en hverdag som fungerer best mulig for begge to. Vi stortrives her nede, og ting er mye bedre enn vi begge to hadde turt å håpe på. 

Vi satser med begge bena begge to, og det er veldig godt og trygt å ha hverandre. Jeg tror på mange måter at det er derfor det fungerer også. 

Nå skal jeg hive meg rundt og komme meg på kampen hans for å heie! 

Heia Christian:)

By the way: Vi har faktisk vært kjærester i 2 år og 7 måneder idag, det hadde jeg helt glemt. Så det var fint at noen minte meg på det ;-) 

// Marty

To uker uten BH

For to uker siden bestemte jeg meg for at jeg hver eneste dag i oktober skulle gå uten BH, både på jobb, trening og i alt jeg skulle foreta meg. Bakgrunnen for min BH-fri måned er å vise solidaritet til brystkreftrammede, spre informasjon og økte kunnskapen om brystkreft. For ikke å snakke om å få mine kvinnelige følgere til å sjekke seg! Jeg har vært fullt klar over at det at jeg ikke bruker BH, ikke under noen omstendigheter hjelper en med brystkreft. Men, jeg har hatt, og har tro på at det er en måte å bevisstgjøre og bidra. 

I innlegget jeg presentere min BH-fri måned skrev jeg som følger:

For ett år siden mistet en god venninne av meg moren sin av brystkreft. 

For to uker siden fikk en venninne av meg diagnosen brystkreft.

For tre år siden overlevde læreren min brystkreft. 

Vi kjenner alle noen som på en eller annen måte er rammet av brystkreft. I år er fokuset senskader av brystkreft og at én av tre kvinner som overlever brystkreft får senskader av behandlingen, og for mange av dem blir ikke livet det samme som før. 

I år har jeg bestemt meg for å la BH-en bli liggende i skuffen gjennom hele oktober. Jeg velger å la være å bruke BH fordi jeg hver eneste dag kommer til å skrive om hvordan dagen min har vært uten BH både på trening, jobb og i sosiale settinger, og fordi jeg i oktober kommer til å skrive om brystkreft, gang på gang.  

Men hvordan har egentlig de to første ukene gått?

For min del har det vært befriende. På trening har det til tider vært slitsomt, og ikke minst uvant. Men stort sett så har det vært problemfritt! Det at jeg ikke har brukt BH har enkelte dager gjort at jeg har reservert meg for å bruke noen plagg der det blir ekstra synlig, rett og slett fordi jeg har følt meg naken uten. Men, det jeg har bemerket desidert mest er hvor interessant pupper er, og spesielt for menn. Jeg postet et helt normalt bilde av meg selv på sosiale medier der man så at jeg ikke brukte BH, og jeg har ikke tall på hvor mange meldinger jeg fikk der folk bemerket det. Noen skrev: Så befriende å ikke bruke BH, mens folk (menn) stort sett skrev: 

"Ååååh, stive nipler"

"Olala"

"Jøss, her var det noen fine pupper"

Akkurat som at pupper er noe nytt og det mest pirrende man kan vise (Under en alminnelig genser). For min del har det ikke under noen omstendigheter vært et forsøk på å fremstille pupper som noe sexy og spesielt, men som noe helt alminnelig og normalt. Samtidig lar jeg meg imponere over de som uansett er nødt til å påpeke hvor "spesielt pupper er". 

Uansett, jeg ser frem til de neste to ukene. 

#Sjekkdeg 

Du kan støtte Rosa Sløyfe-aksjonen HER

// Marty

Hva skjer, søndag?

I dag er det en sånn søndag der alt skal ordnes her hjemme. Ah, det var så godt å bo hjemme hos mamma og pappa der det automatisk kom rene truser i skuffen og der kjøleskapet alltid var rent (og fullt). Det er så mye man ikke tenker over før man bor alene, men jeg klager ikke. Jeg sov lenge i dag, trente og nå subber jeg rundt i svett treningstøy med vaskekluten i den ene hånda mens jeg forsøker å oppdatere bloggen. 

For en tid tilbake lo jo alle av at alle Norges bloggere la parkett, eller hva det var, med puppene ute. Jeg postet jo et innlegg om at det var helt normalt å lage mat, gå i søpla og posten toppløs også, og det er faktisk mer sant enn folk aner. Jeg kan faktisk ikke være den eneste som kler av meg for å ta en dusj før jeg skal legge meg, for også finne ut at jeg skal vaske badet? I dag er jeg relativt påkledd altså, så jeg skal ikke sette i gang en ny "nakentrend" i bloggnorge. 

Dagens outfit. 

Uansett, nå skal jeg gjøre meg ferdig også komme meg i dusjen. C har kamp i kveld og han skal spille mot en gammel lagkamerat, så kjæresten hans kommer også på kampen! Det er sjeldent det er noen nordmenn her nede, så det skal bli super hyggelig ♥

GOOOD søndag videre, om du vasker, spiser vafler, trener, sover eller ser serier.

// Marty

Hva er det Grunde driver med?

For et år siden satt jeg og Grunde på en restaurant i Oslo. Jeg satt og skrev og Grunde skravla. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har sittet sånn, jobba litt, skravla litt og bare vært. Vi satt og snakka om damer, maten som Grunde ikke syntes var sterk nok og så kom vi inn på fremtiden. Om hva vi ville. For hva vil man egentlig når man er 19 år, eller for så vidt 21 år? Grunde hadde akkurat begynt å studere, mens jeg akkurat hadde slutta på videregående. Grunde lurte på hva han skulle gjøre det neste året, mens jeg selv var livredd for hva jeg i alle dager skulle gjøre. For Grunde sin del butta det litt, ikke i den forstand at det ikke gikk fint, for det gjorde det. Det har på mange måter alltid gått fint med Grunde, for han klarer seg alltid. Uansett. 

Jeg sa på den tiden her i fjor at jeg skulle melde Grunde på Paradise Hotel, mest på gøy, helt frem tid søknadsskjemaet dukket opp på Facebook-feeden min. Jeg slang inn en søknad og smurte tykt på, og etter en uke ringte han meg og sa: "Vet du hva?". Og jeg visste selvfølgelig hva det gjaldt. Han gikk lenge og vurderte om han skulle dra eller ikke, mest fordi han var redd for sitt eget rykte. Men, etter mye om og men dro han. Heldigvis. 

Hvis du lurer på hvorfor jeg skriver dette, så er det fordi jeg sitter og griner. Igjen. Jeg har gjort det hver lørdag de siste ukene. For hadde noen sagt til meg og Grunde at han skulle på Skal Vi Danse for et år siden hadde vi ledd oss ihjel begge to. Ikke fordi det er teit, men fordi det på det tidspunktet hadde kjent helt surrealistisk ut. 

Det siste året har vært turbulent, det har skjedd mye og vi har opplevd ekstremt mye på hver vår kant. Allikevel er vi der alltid for hverandre, og det er så digg. 

Egentlig lurer jeg litt på hva Grunde driver med, for han er jo helt RÅ og han begynner endelig å finne seg til rette. 

Jeg er SÅ stolt av deg Grunde, og jeg heier ALLTID på deg. 

#Starboy

// Marty

 

Den norske gentlemannen er ikke død

"Ah, jeg savner en sikkelig gentleman jeg", sier den ene venninnen min som er opphengt av Tinder-universet. 

"Jaha, en som åpner dører for deg? Gir deg setet sitt på bussen? Og spanderer middag på deg?", sier jeg. 

"Ja, akkurat sånn. Hvor har det blitt av de?", sier hun i det hun lukker appen. 

Til tross for at vi er så unge at vi antakeligvis aldri har opplevd en "ordentlig" gentleman. 

Det er ikke første gang jeg hører noen etterlyse gentleman i 2017. Jeg kan til og med lese om det på Facebook, blogger og i kronikker. Noen påstår at gentlemannen er helt forsvunnet, men at vi finner han over dammen. Men den norske gentlemannen er ikke forsvunnet, han er heller ikke død. Vi har bare latt han modernisere seg. Heldigvis.

Norge er et av verdens mest likestilte land i følge rapporten fra World Economic Forum, som forøvrig også sier at vi minst er 170 år unna global likestilling. 

Jeg kan jo stille et motspørsmål og spørre om hvor husmoren har blitt av. Hun som lager mat, vasker huset hver torsdag og ordner. For hun og gentlemannen har modernisert seg samtidig.

For hvis jeg, eller min venninne ønsker oss en gentleman, kan denne gentlemannen på mange måter forlange det motsatte fra oss, og det er jeg må veldig mange måter ikke interessert i. For jeg er ikke interessert i at gentlemannen skal spandere middag på meg, fordi det er en betaling for alt husarbeidet det forventes at jeg skal gjøre hjemme. 

Venninnen min har bodd flere år i utlandet, rettere sagt Frankrike og et utvekslingsår i USA, og begynner å snakke om likestilling. Og ja, hun har helt rett i at gentlemannen på mange måter har forandret seg på grunn av likestillingen, og ja. For meg er det helt i orden å stå på bussen, gå sist inn døra og betale min egen middag, hvis det gjør at jeg har de samme rettighetene som menn. 

Hvis venninnen min leter etter en fyr som alltid skal spandere, lukke opp dører og som vil komme hjem til kjøttkaker og ferdig middag tror jeg at hun er nødt til å lete lenge. Og jeg tror ikke hun finner de med Oslo-radiusen på Tinder. 

Men hvis hun vil ha en nå-tids gentleman, så finner hun han. Men han lager enten middag, støvsuger stua, henger opp klesvasken, er på jobb eller på byen med gutta. 

Mine foreldre har vært sammen i 28 år i dag, og i følge dem er oppskriften å trives i hverdagen, ha tillit til hverandre og være rause. På mange måter betyr det at pappa henter på skolen, fordi mamma er på jobb. At mamma har tillit til pappa når han er på reise. At de aldri har diskutert hvem som har fortjent hva, men at de har funnet løsninger som er best for begge.

Moderne form for kjærlighet er likestilt, og det er enda godt. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

Den norske gentlemannen er ikke død, og jeg får låne både skjorta og jakka hans. 

 

// Marty

Det er på tide

God lørdags morgen ♥

Nå våknet jeg akkurat! C er på trening, men kommer snart hjem. Det er faktisk første lørdagen på veldig lenge der det bare er han og meg, så det skal bli veldig digg. Jeg spurte han hva han ville gjøre i går kveld etter at vi kom hjem etter kampen hans, og det første han svarte var at han gjerne ville dra å se en hockeykamp i nabobyen. Hurra! Så i dag er egentlig det planen, pluss at vi skal sitte benka foran Skal Vi Danse i kveld. Det er faktisk 4 nordmenn som skal spille den kampen, og da er det jo faktisk litt moro. 

I går trente jeg, jobba og jobba. Pluss at jeg så kampen til C! Jeg rakk ikke så mye annet, men det er veldig digg å være tilbake her. Det er på mange måter ikke så mye å forholde seg til her nede, og det liker jeg veldig godt. Det passer meg egentlig utmerket, haha. 

Nå skal jeg snart komme meg opp og spise litt sen frokost. Vi hørs!

// Marty

Det er helt greit å være utro!

"Jeg matcher bare menn som allerede er i et forhold" sukker venninnen min tungt etter å ha sveipet gjennom hele Tinder. Jeg skyter inn fra siden og forteller at jeg flere ganger i uken får meldinger fra menn som gjerne vil slå av en prat. De vil gjerne prate på dagtid, men på kveldstid er jeg fjernet fra telefonene deres. Jeg er selv i et forhold og har ingen intensjon av å prate med noen i smug, og svarer derfor sjeldent.
Venninnen min forteller om den gangen hun møtte en mann, spiste middag og overnattet for å så finne ut at han var forlova. Jeg rister på hodet, og spør venninnen min oppgitt: Hva faen er det som skjer med folk? 

Visste du at 4 av 10 brukere på Tinder ikke er single

Jeg har en venninne som er helt ærlig på at hun dater en mann som er gift i smug. Det er hemmelig, men hun er sjeldent flau for å vise frem gavene hun får hver eneste fredag. Enten i posten, inn på vipps-kontoen sin eller når de møtes til en "ettermiddags-økt". De har møttes i over et år, og aldersforskjellen er mange år. Venninnen min setter pris på at det er en ordentlig mann som passer på henne, og for henne er det behagelig å slippe og forholde seg til noe seriøst. Mannen hun ligger med syntes også det er deilig å ha et friskt pust inn i livet, ettersom kona alltid jobber. 

Jeg har en annen venninne som ligger med typen til en felles venninne. Men, bare når de begge har drukket. Vår felles venninne bor på andre siden av jordkloden, så hun mener at hun bare passer på kjæresten hennes mens venninnen vår er borte. En gang forsøkte jeg å fortelle venninnen på andre siden av jorda at kjæresten hennes er utro, men hun ville ikke høre på meg, og reagerte med å bli sint på meg. Han ville jo aldri gjort noe sånt. Han sender jo tross alt blomster på døren annen hver onsdag! 

Jeg må ikke glemme å nevne venninnen min som har som mål å kline med gutter som allerede er i et forhold når hun er ute på byen. Er de forlovet er det enda bedre, og hvis de er gift er ofte hele kvelden redda. 

"Kort fortalt er det svært vanlig å være utro, men utbredelsen av utroskapen vil variere kraftig avhengig av hvordan du stiller spørsmålet, og til hvem." Sa Sosialpsykolog Justin J. Lehmiller i 2015. 

Er det sånn at det å være utro har blitt normalt og noe vi anser som greit? 

For nei, det er faktisk ikke greit å ligge med noen på siden fordi kona di jobber mye.

Det er heller ikke greit å ligge med noen når du er i et forhold for også skyld på at "fylla har skylda". Du lar ikke noen dette inn i deg med et uhell. 

Selv syntes jeg det er vanskelig å være vitne til et utroskap eller å få det slengt i fanget. For hvordan reagerer man egentlig? Før ble jeg sjokkert, mens nå blir jeg mer oppgitt. For omfanget er så stort, og det gjelder så mange. Det gjelder mennesker man er glad i, vennepar man bryr seg om og mennesker man trodde var trofaste. Skal man si ifra eller ikke? 

Det er ikke greit å være utro mot en som har tillit, kjærlighet og tiltro til deg. Og hvis tanken faller deg inn burde du hvert fall ha baller nok til å være ærlig mot partneren din først, eller så får du faktisk la være. 

Gresset er nok sjeldent grønnere på den andre siden. Og ikke vær en dritt. Ikke vær en dritt. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

 

 

 

Er John Arne Riise for stor for Norge?

Tirsdag ga John Arne Riise ut sin selvbiografi «Fordeler og ulemper ved å være John Arne Riise». Boken presenterer en fantastisk fotballkarriere, men også en god dose private dramaer. Man kan lese om farens død, skilsmisser, luksusliv, mobbing, kjendisfester og milliongjelden. Noen vil antakeligvis kalle disse stikkordene ingredienser i Riises liv. 

Foto: Pilar Forlag
 

Jeg er ung, og husker John Arne Riise best som "fotballspilleren". Yrket hans er og forblir fotballspiller. Det er jo tross alt de færreste norske fotballspillere som kan skryte av 110 landskamper og seier i Champions League-finalen med selveste Liverpool i 2005. Det er vel kanskje ikke så altfor mange fotballspillere som også kan skryte av å ha gitt alt for Norge og alle storklubbene de har spilt for heller, på lik linje som det Riise har gjort. 

I boka forteller Riise om hvordan det har vært å føle at bare Ole-Gunnar Solskjær har vært elsket i Norge. Og han sier også at han ikke føler at han har fått den oppmerksomheten han fortjener. Riise har også uttalt at han har omtrent det samme forholdet til Solskjær som han har til ekskonene sine, og i kommentarfeltene ber folk han trekke seg ut av rampelyset og holde munn, og fascinert som jeg er lurer jeg på hvorfor.

I boken kan man også lese om den mye omtalte «SMS-saken» der Riise sendte en likelydende tekstmelding til et tosifret antall kjente damer, noe pressen valgte å trykke. Riise forteller at han vurderte å trekke seg tilbake på landslaget når ting sto på som verst. 

Har det seg sånn at John Arne Riise er for stor for Norge? 

Eller fortjener ikke en av være største idrettsprofiler tid i rampelyset? Har vi fått nok? 

John Arne Riise er ikke kjent for å holde munn, og han har en tydelig karakter. Mange har stilt spørsmål rundt Riise sin lojalitet blant annet i forbindelse med hans ønske om å avslutte sin karriere i daværende Tippeligaen samtidig som han var ambassadør for spilleselskapet Betsson. Dette var i utgangspunktet ikke noe som var mulig med tanke på Norsk Tipping sin enerett inn mot Tippeligaen og Norges Fotballforbund. Diskusjonene endte opp med at Riise sa opp avtalen sin med Betsson og fikk lov til å avslutte i Aalesund, noe som ikke ble annet enn et trist opphold. Riise sa opp på flekken etter mangel på motivasjon og mye hets fra publikum, til mange sin store fortvilelse. Det viste seg fort at han ikke la opp fullt allikevel da han har spilt profesjonelt for Chennaiyin og på gøy for Sportsklubben Rollon i ettertid. 

John Arne Riise bestemte seg som 13 åring at han skulle bli Norges beste fotballspiller. Han har på mange måter klart det, og det er til syvende og sist det han vil huskes for. Ekstremt mange er kritiske, og om det er på grunnlag av at han har tatt noen dårlige valg, avgjørelser og til tider stanget litt i veggen vet jeg ikke. 

Jeg tror muligens Riise sine holdninger, utfordringer og valg har blitt for store, og for sære for Norge, et land der janteloven regjerer høyt.

Har vi ikke tålt at John Arne Riise har turt å si at han har skulle bli best? 

By the way: Norsk presse skriver at Nicklas Bendtner kanskje er den største profilen i Eliteserien noen sinne. Dette er feil, alle statistikker tilsier at det er John Arne Riise. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

MÅ du dele hva du tjener?

Nå sitter jeg på toget, jeg skroller meg gjennom alt av sosiale medier, spiser pastiller og hører på musikk. Når jeg sitter på toget sånn som nå benytter jeg ofte muligheten til å lese blogger. Jeg leser jo blogger ellers også, men jeg tror egentlig jeg veldig ofte får "bloggdosa" mi etter å ha vært på min egen blogg en hel dag. For meg er det å blogge noe jeg digger å drive med. Jeg elsker å skrive, mene og dele. Alt annet enn det kommer som en bonus. Med det mener jeg egentlig at fokuset mitt ikke er på goder, fortjenester eller penger knyttet til bloggen. 

Så, en liiiiten utblåsning...

Jeg har aldri, og kommer nok aldri til å forstå hvorfor noen bloggere har et behov for å dele hvor mye penger de har på kontoen. Jeg kommer nok heller aldri til å forstå hvorfor noen har et behov for å fortelle hvor mye penger de har brukt på spesifikke ting eller diskutere hvor mye man fortjener pengene man har på konto. Altså, ærlig talt. HVILKEN rolle spiller det egentlig? Når folk deler hva de tjener føler jeg nærmest at det er et behov for å vise seg frem, og at de tror at deres verdi måles i penger. 

Jeg forstår at det er kult å tjene penger, og jeg forstår at folk reagerer når disse personene skriver hva de tjener. Det jeg ikke forstår er når disse som deler hva de tjener blir sinte fordi folk blir oppgitt. Jeg diskuterer ikke nå hva som er fortjent eller ei, men jeg må ærlig innrømme at jeg vet at det finnes enormt mange sultne mager, ubetalte regninger og kalde hjem. Jeg forstår derfor at det for noen virker kvalmt og tåpelig når noen bretter ut om kontoene sine. 

Det er kult at man tjener sine egne penger og at man klarer seg bra. Men må man brette ut om det til resten av verden? 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

Gjør de seg til?

Nå satt jeg meg akkurat på toget mot Norrköping. I hele dag har jeg vært rastløs og telt minutter. De siste ukene har vært hektiske, morsomme, spennende, tunge og innholdsrike. Jeg har pendlet litt mer enn ønsket, og det kjennes på kroppen. Kronisk rastløs. Haha. Det morsomme er jo at jeg er rastløs ufrivillig... Uansett, nå gleder jeg meg ekstremt til å komme ned til C, senga mi der nede og forhåpentligvis lande litt. Jeg kan ikke huske sist jeg og C har hatt en hel dag alene bare han og jeg, så det er relativt etterlengtet. 

I følge kalenderen får jeg vært der nede i 2,5 uke før jeg må hjem, men det er lengre enn på veldig lenge. Så det skal bli godt! C snakker nærmest svensk (selvom han nekter for det selv), og det er komisk hvor påvirket man blir. Jeg legger om en del der nede jeg også, men mest enkelt ord fordi det er SÅ mye de svenske ikke forstår, haha. De skjønner ikke hva spise er en gang. Eller vindu. Eller "vil du sitte på hjem". Eller alene. 

Jeg har alltid gjort litt narr av de som har vært på utveksling eller bodd i et annet land, for når de kommer hjem så er de så språkforvirra at fy! Jeg har alltid tenkt at man kun gjør det for å gjøre seg til, men det er faktisk et faktum. Men det skal sies at man henter seg inn relativt fort, så de som fortsatt gjør det etter et år........ De gjør seg til, haha. 

Nå skal jeg stirre ut av vinduet, høre på musikk og surre. 

Nyt torsdagen ♥

// Marty 

 

Hvorfor har du sex på TV, Anna?

I går satt jeg og bladde i et gammel fotoalbum hjemme hos mamma og pappa. Lillesøster hadde funnet det frem i forbindelse med et skoleprosjekt, og jeg benyttet muligheten til å se på gamle bilder. På bildene var både min og mine søsken sine fødsler dokumentert, mamma sin gravidmage også. Det var dokumentert når jeg hadde vannkopper når mamma og pappa giftet seg, og det var bilder fra når jeg lå på brystet til pappa i badekaret.

Når jeg var ferdig å se på bildene lukket jeg igjen albumet. Når jeg gjorde dette var jeg fullstendig klar over at bildene kom til å være der. For jeg er evig takknemlig for at det ikke ligger bilder fra fødselen til mamma ute på nettet, jeg er også takknemlig for at det ikke ligger bilder fra da jeg hadde vannkopper ute på nettet. 


// Skjermdump TV 2 SUMO

I går publiserte tidligere mammablogger Mariann Johansen en interessant kronikk hos NRK. Hun viste til hendelsen der Anna Rasmussen angivelig hadde sex på TV med sin forlovede i TV 2 programmet Bloggerne. Anna publiserte også klippet på bloggen sin i går kveld. I kronikken stilte Mariann Johansen spørsmål om noen kunne se for seg sin mamma og pappa ha sex på TV, og etter å ha lest kronikken satt jeg igjen med en tanke. Nemlig at jeg er takknemlig for at hele mitt liv som barn ikke er brettet ut på TV, jeg er takknemlig for at mamma og pappa ikke har hatt sex på TV og jeg er takknemlig for at fødselen til mamma aldri noen gang ble filmet og publisert. 

 

"For hvis mamma og pappa hadde filmet at de hadde hatt sex på TV hadde det for så vidt vært deres valg, men vi, jeg og mine søsken hadde tatt støyten."

 

Men mest av alt fordi det handler om privatliv, og retten til å ta egne valg. Fordi jeg ikke kunne ta en beslutning om hva som skulle deles eller ikke når jeg var barn. 

For hvis mamma og pappa hadde filmet at de hadde hatt sex på TV hadde det for så vidt vært deres valg, men vi, jeg og mine søsken hadde tatt støyten. Vi hadde tatt i mot kommentarene i skolegården. Vi hadde tatt i mot kommentarene på fotballbanen. Vi hadde tatt i mot videoklippene på Snapchat. Vi hadde tatt i mot bemerkninger om hvor MILF (Mother I Like To Fuck) mamma hadde vært. Vi hadde tatt i mot spørsmål om vi ble lagd på TV vi også. Vi barna hadde tatt støyten, og det er jeg glad vi har sluppet. 

Jeg tror ikke nødvendigvis at barn skal totalskjermes fra sosiale medier og offentligheten. Men jeg tror det går en grense, og barn skal ikke være reklameplakater eller agn for klikk. Delingskulturen på sosiale medier utvikles stadig vekk og barna er ofrene. For det er barna som må stille seg opp når man er på tur i fjellet, med påklistra smil. Det er barna som må le falskt når mamma skal forsøke å ta (bare) et bra bilde til. 

For min del ser det ut som at mange barn eksponeres for at foreldrene skal få kjenne tilfredsstillelse og få anerkjennelse gjennom «likes» og kommentarer. For når stadig flere deler bilder, «liker» og kommenterer andres bilder positivt, blir det vanskeligere og vanskeligere for dem som ser bildene, å unnlate å gjøre nettopp dette. Det forventes av en å dele og «like» tilbake. Og barna er de som betaler for prisen for foreldres behov for aksept og anerkjennelse.

For nei. Det er ikke kult at mamma og pappa har sex på TV, og det sier seg selv. Det er heller ikke kult at mamma poster et bilde og skriver "god bedring" når man ligger med 40 grader i feber. På en måte vil jeg si at det er et overgrep når du ikke gir barna dine rom for de samme rettigheter som voksne har.

Det er antakeligvis mange som er uenig, og det er nok mange som unnskylder seg med at "Vi lever jo i 2017" og at "Sånn har det blitt". Men vi kan ikke alltid skylde på hvor langt (eller kort) vi har kommet, og vi kan ikke skylde på at "sånn har det blitt", og at det dermed er helt naturlig for oss å bli med på trenden. 

Barna betaler prisen, og det er ikke annet enn forbanna synd. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

20 grunner til å markere Jentedagen

I forbindelse med FN's internasjonale Jentedag har jeg sett at flere stiller spørsmål om det er nødvendig med en egen dag for jenter, ettersom man både har "Barnas dag" og "Kvinnedagen". Jeg tenkte derfor at jeg skulle ramse opp en rekke grunner som forteller om hvorfor vi må markere Jentedagen! 

20 grunner til å markere Jentedagen og til hvorfor Jentedagen er VIKTIG:

1. Fordi 1 av 5 av verdens jenter ikke går på skole.

2. Fordi komplikasjoner under graviditet og fødsel er den vanligste dødsårsaken blant jenter mellom 15 og 19 år i utviklingsland.

3. Fordi det hvert år dør rundt 50.000 kvinner som følge av usikre aborter.

4. Fordi menn truer kvinner med å voldta dem fordi de bruker stemmen sin. 

5. Fordi rundt 20.000 kvinner i Norge er kjønnslemlestet. På verdensbasis blir hele tre millioner jenter utsatt for kjønnslemlestelse årlig. 

6. Fordi hore og fitte fortsatt er skjellsord.

7. Fordi ekstremt mange jenter i verden ikke har produkter å anvende når de har mensen, og fordi de blir hindret i å gå på skole som følge av dette.

8. Fordi det annen hvert sekund giftes bort en jente. Nå. Nå. Nå. Nå. Nå.

9. Fordi det foregår en enorm objektivisering av kvinner, spesielt i reklame. 

10. Fordi nesten 70 % av jenter svarer at de er misfornøyd med sitt eget utseende. 

11. Fordi én av ti norske kvinner oppgir at de har blitt voldtatt

12. Fordi kvinner i Zimbabwe frem til 2015 kunne bli arrestert for å gå ut på kvelden. Grunnen var at de da kunne mistenkes for å være "sexarbeidere".  Før loven ble fjernet ble opptil 153 kvinner arrestert på en eneste natt, i følge organisasjonen Zimbabwe Lawyers for Human Rights. Ingen menn skal ha blitt arrestert for liknende forhold. 

13. Fordi det antas at det er i underkant av 30 millioner slaver i verden i dag, og mange av dem er kvinner. 

14. Fordi gutter og jenter ikke kan lese de samme bøkene.

15. Fordi jenter helt ned i 11 års alderen selges til bordeller i Midtøsten der de blir utsatt for overgrep i årevis. 

16. Fordi ca. 16 millioner jenter under 18 år gravide og føder barn. 

17. Fordi hver fjerde jente i Forsvaret oppga i 2014 å ha blitt seksuelt trakkasert. 

18. Fordi jenter i 2017 blir oppfordret til å se ut som Disney-prinsesser.

19. Fordi jenter blir brukt i reklame som skal selge biler.

20. Fordi jeg er nødt til å skrive dette fordi noen mener at det ikke er nødvendig. Noe det absolutt er. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

På bildet er jeg 16 år og jeg vil ikke gifte meg

Dette er meg. 

På dette bildet er jeg 16 år gammel. 

Jeg elsker å spille fotball, jeg elsker gymtimene på skolen og jeg spiller alltid ball med gutta i friminuttet. Hjemme bor vi meg, lillesøster, storebror, mamma og pappa. I kveld skal vi ha taco til middag, selv om det bare er onsdag. I kveld skal jeg også på fotballtrening, da har pappa lovet meg å være med og se på. Hvis jeg skal være helt ærlig så kan jeg fortelle at jeg fortsatt har en kasse med barbiedukker stående på rommet. Den står under sengen, men det hender jeg tar den frem på dager jeg har fri, eller dager jeg er litt sliten. 

Hvordan hadde du reagert hvis jeg fortalte deg at jeg var gift? At jeg hadde vært gift i 3 år? At jeg hadde en sønn? 


(foto: Plan)

Dette er et bilde av Sonhita og hun er 13 år gammel. 

Hun elsker å hekle. Hun går ikke på skole, og dagene hennes går stort sett til å passe på de andre i familien. Hun giftet seg for tre år siden. Nå bor hun sammen med mannen sin, hans søsken, foreldrene hans, sønnen sin og sin bestemor. I kveld vet de ikke hva de skal ha til middag. Det kommer helt an på hva mannen hennes kommer hjem med, hvis han kommer hjem med noe. Hun har aldri eid en dukke i hele sitt liv. Jeg vet ikke om dette er historien til Sonhita, men jeg vet at hun giftet seg når hun var 10 år gammel med fetteren sin på 16 år. 

Hvorfor tillater vi dette? 

Se for deg en 13 åring. Enten datteren din, søsteren din, kusina di, barnebarnet ditt eller nabojenta. Se for deg henne. Kanskje har hun fortsatt barbiedukker på rommet sitt. Kanskje må hun fortsatt ligge på armen til pappaen sin for å sovne. Kanskje må hun sove med lyset på. Kanskje ser hun fortsatt på barne-TV. Kanskje setter hun seg fortsatt på fanget til mamma. Kanskje kryper hun fortsatt opp mellom mamma og pappa om natta. 

Jeg vet ikke. Men det er en ting jeg vet, og det er at hun er et barn. Og barn skal ikke giftes bort. 

I dag er det FN's internasjonale jentedag. I løpet av et år blir over 15 millioner jenter giftet bort, noe som betyr at det i gjennomsnitt i løpet av dagen i dag er én jente annen hvert sekund som står barnebrud. 

Altså. Nå. Nå. Nå. 

Nå.               Nå. 

Det kunne vært jeg som skulle stå brud på bildet ovenfor. På bildet er jeg nemlig 16 år gammel. Lillesøster er 10 år, altså like gammel som det Sonhita var når hun giftet seg. I flere land i verden kunne vi begge to vært giftet bort. Hadde fylkesmannen godkjent det, kunne jeg altså vært barnebrud som 16 åring. Også i Norge.

Kampen mot barneekteskap er blitt en av vår tids viktigste kvinnesaker og blant annet fordi det er en viktig bremsekloss mot utdanning, likestilling og økonomisk vekst i verden.

For visste du at: Hver femte jente i verden går ikke på skolen? At kvinner er overrepresentert som ofre for menneskehandel? At bare 22 prosent av representantene i nasjonale forsamlinger i verden er kvinner? At 40 prosent av alle barneekteskap inngås i Afrika og 70000 tenåringsjenter dør årlig som følge av komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel? At de fleste jenter som giftes bort som barn blir voldtatt? At komplikasjoner under graviditet og fødsel er den vanligste dødsårsaken blant jenter mellom 15 og 19 år i utviklingsland?

Visste du at det er lov med barneekteskap i Norge? 

Den dominikanske republikk, Honduras, El Salvador, Guatemala og Danmark har innført absolutt 18-årsgrense for å gifte seg, og de har dermed et forbud mot barneekteskap. Og hvorfor klarer ikke Norge å følge etter? I mine øyne er ikke det annet enn grusomt og trist. Vi kan ikke kjempe kampen for barn som Sonhita, eller jenter som meg selv, hvis vi skal være et land som tillater barneekteskap. 

Barn skal ikke behøve å ta stilling til å ha sex.

Barn skal ikke behøve å gi opp fremtiden sin.

Barn skal ikke behøve å få barn.

Barn skal ikke behøve å slutte og leke. 

Barn skal ikke behøve å stifte familie. 

Det kunne vært din datter, din søster, ditt barnebarn, ditt oldebarn det var snakk om. Ville du tolerert det?

Del gjerne. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Spørsmål & svar

Helloo!

Nå har jeg akkurat kommet inn etter å ha gått en tur i skogen med lillesøster. Hun hadde for en gang skyld ikke trening eller noen andre planer, så det var digg og få luftet hodet litt sammen med henne. I dag sov jeg litt lengre enn vanlig, trente, jobba litt og hadde en shoot med en fotograf. Jeg tenkte at det passer bra å svare på noen spørsmål som har kommet den siste uken! 

❀ Hvorfor dro du ikke i bursdagen til Andrea og Martine? Jeg så at du var invitert til arrangementet men at du ikke kom.

- Hva folk får med seg! (Til dere som ikke vet hvem det er snakk om så er det Andrea og Martine fra årets sesong av Paradise Hotel). For min del fristet det sykt lite med masse mennesker og fest nå. Kroppen og hodet er ikke helt der, og bare tanken på å dra hjem i mørket alene var grunn nok til å ikke dra. Andrea, som er grunnen til at jeg var invitert forsto det veldig godt.

❀ Hvordan syntes du Anne Brith fremstår i Bloggerne?

- FYFADER for en rå dame. Har så stor respekt for henne.

❀ Hadde du takket ja til å være med i Kjendis Farmen hvis du fikk mulighet?

- Absolutt! Jeg digger Farmen.

❀ Hvorfor er du av og til helt av på Instagram?

- Jeg poster ikke bilder på Instagram hvis jeg ikke har det topp og hvis jeg ikke føler at jeg kan gjenspeile bilde jeg publiserer. Det forklarer vel også hvorfor jeg har vært litt av den siste måneden.

❀ Hva er ditt beste tips til å lykkes med bloggen?

- Det er sikkert en del bloggere som er uenig med meg, men: For min del kunne jeg aldri forestilt meg at bloggen min skulle bli et levebrød. Altså, WHAT. Jeg visste jo egentlig ikke hva jeg drev med når jeg lagde bloggen. Det vet jeg fortsatt ikke, haha. Jeg tror man må begynne å blogge fordi man har en lidenskap og fordi man har et ønske om å dele. Jeg tror ikke intensjonen burde være og lykkes. Først og fremst skal det faktisk være gøy!

❀ Hvorfor liker du ikke Isabel Raad?

- Det er kanskje på tide og svare på dette? Jeg har INGEN grunn til å ikke like Isabel. Jeg har faktisk aldri møtt henne. Jeg har vært ekstremt uenig hvordan hun har brettet ut om sine operasjoner på bloggen (noe hun vet selv), men utover det kan jeg ikke si noe vondt om henne. Man kan da ikke gå rundt og ikke like folk uten å kjenne de? Eller? Jeg vet ikke, haha.

❀ Har du kontakt med noen av jentene i Sykt Perfekt?

- Dessverre har vi nesten ikke kontakt. Men, vi har skrevet et stort og viktig kapittel sammen, noe som gjør at vi har et spesielt bånd. Jeg blir alltid glad når jeg møter de og jeg følger med på hva alle gjør!

❀ Hva syntes du egentlig om Anna Rasmussen?

- Jeg kjenner ikke Anna privat, men jeg er oppegående nok til å skjønne at Anna trenger en pause og at hun trenger litt tid og rom. Jeg beundrer hva hun har fått til, og det kan ingen ta henne på!

❀ Hva heter kjæresten til Grunde?

- Det er IKKE mitt bord og ikke noe jeg kommer til å snakke om med mindre Grunde vil!

Hvorfor er det slutt med deg og Christian?

- Det er ikke slutt.

Det er utrolig hva som fyller seg opp i innboksen si! Nå har jeg hvert fall svart på noe av det som har kommet. Egentlig vil jeg bare sitte og blogge, for jeg skal snart sette meg ned med regnskap, og det er SÅ kjipt. Haha. Det er mest kjipt fordi jeg ikke kan det. Jaja, wish me luck!

Jeg håper dere har hatt en fin tirsdag, xx

// Marty

 
 

Jeg er lei disse bloggerne:

"Jeg er ikke så fan av blogg jeg altså"

"Det å blogge er lame"

"Bloggere er så oppmerksomhetssyke"

Dette er kommentarer jeg ofte både hører og leser. Det virker som ekstremt mange har et elskhat-forhold til blogg og bloggere. Og hvorfor er det egentlig sånn? Er det fordi noen stikker frem nesa si og snakker høyt? Fordi noen viser seg frem? Fordi man er uenig? Fordi man er sjalu? Eller fordi man rett og slett skriver på en blogg, og fordi man bare syntes blogg er teit? 

Det er noen påstander og kommentarer om blogg jeg hører oftere enn andre, og jeg tenkte derfor å svare på noen av dem. 

"Jeg er så lei bloggere"

- Hvordan da? Bloggere er ikke en egen gruppe mennesker som alle har en intensjon om å plage noen mest mulig. Hvis man er lei en blogger er det enkleste bare å slutte og lese, kommentere og bry seg. Det er litt som å bytte kanal hvis ikke programmet på TV tiltaler deg akkurat der og da. 

"Slutt å være så oppmerksomhetssyk"

- Man skriver en blogg fordi man har et ønske om å dele, vise seg frem og man ønsker SELVFØLGELIG oppmerksomhet for det man gjør. Hvis man som blogger sier noe annet, så lyver man. Man skriver en blogg fordi man ønsker mest mulig oppmerksomhet. Utover det så er det opp til publikum om de ønsker å gi bloggeren oppmerksomhet eller ikke. Man trenger hvert fall ikke å kommentere at bloggere er oppmerksomhetssøkende, for det kommer vel ikke som et sjokk.

"Jeg vil begynne å blogge for å bli rik, jeg også"

- Den dagen intensjonen din med bloggen din er å kun tjene penger vil jeg anbefale at man slutter. Jeg mener også at det er håpløst å starte en blogg med et ønske om å bli rik. Intensjonen bak en blogg burde og må være at man har noe på hjertet og at man ønsker å dele. Hvis ikke så tror jeg ikke at det går. 

"Jeg er ikke så fan av blogg jeg altså"

- Hvordan kan man ikke være fan av blogg? Misforstå meg rett, det er en helt ærlig sak hvis man ikke er fan av spesifikke bloggere. Men blogg-universet er så enormt, og jeg vil tørre å påstå at man er ganske trangøyd hvis man bare har bestemt seg for at blogg er teit. Visste du at Jonas Gahr Støre har en blogg? 

"Blogg er så teit, det handler jo bare om en selv" 

- Jeg personlig vil egentlig at min blogg skal handle minst mulig om meg selv. Noen har veldig personlig blogger, mens andre ikke skriver om seg selv i det hele tatt! Blogg er en form for selvrealisering, og er det egentlig feil? 

"Slutt å dele bloggen din, det er så irriterende"

- En gang hadde jeg samme kronikk publisert i Aftenposten som jeg hadde på bloggen. Folk syntes det var helt i orden om det ble spredning på kronikken i Aftenposten, men ikke direkte fra bloggen. Jeg tror det henger sammen med at man ikke ønsker å gi bloggerne klikk og cred, til tross for at det står AKKURAT det samme. En blogg er en bitteliten plattform med en redaktør!

"Ikke klikk deg inn på bloggen hennes, det gir henne PR"

- Ærlig talt. Det er ikke sånn at kronene automatisk tikker inn fordi mange er inne og leser! Er man livredde for at noen skal få det til? At noen skal tjene penger? At noen skal få oppmerksomhet? 


 

Jeg syntes, uten og ta stilling til min egen blogg at det er forbanna kult at noen faktisk satser litt, at noen tør å by på seg selv og snakke høyt. Janteloven regjerer så det griner etter, og det er kult at noen klarer å se bort fra den. For det er så mange som ikke vil at noen skal være noe, og som mener at man ikke skal tro at man er noe. Personlig tror jeg det er enormt mye sjalusi ute og går, selv om de færreste ønsker å innrømme det. 

Jeg hadde syntes at det hadde vært så kult om folk kunne heia på hverandre, fremfor å tråkke ned hverandre. For hvorfor gjør det så vondt hos oss når noen andre får det til? Samme hva det er? 

Bloggere er selvopptatte og vi ønsker å få det til. Vi ønsker at folk skal se og ta del i det vi gjør, men det er vel ikke et sjokk? 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Uken som gikk


Gjengen min ass! 

 

♡ Ukens høydepunkt: Hmm... Jeg tror det var å se Grunde STRÅLE etter å ha fullført dansen sin på Skal Vi Danse på lørdag. Jeg grein og grein, og ikke spør meg hvorfor. Jeg blir så rørt av det han gjør og sier, og ja.

♡ Ukens tanke: At jeg er nødt til å komme inn i rutiner igjen. Forrige uke bar hverdagen preg av at mange av de rundt meg hadde høstferie, og det er for så vidt greit. Samtidig er jeg nødt til å komme i gang litt igjen. Det blir både slitsomt og tungvindt å ikke være det.

♡ Ukens måltid: Det var faktisk når jeg satt meg på Olivia og spiste helt alene. Begynner jeg å bli voksen når jeg kan sette meg på restaurant helt alene, uten å ofre det en tanke?

♡ Ukens øyeblikk: I går (søndag) var en sikkelig fin dag. Jeg tror faktisk at det er en av årets fineste dager. Solen skinte, det var sikkelig høsttempraturer, jeg var med familien, vi kobla av med en tur, vi spiste god mat og skuldrene var senket. Når jeg la meg ned på fjellet der vi stoppet for å grille var det et øyeblikk der jeg ikke tenkte, og jeg kan faktisk ikke huske sist det har skjedd.

♡ Ukens sang: Jeg går ikke lei "Vi er perfekt men verden er ikke det" av Astrid S. Jeg fikk faktisk snap av en venninne som bor i Texas for øyeblikket at Astrid ble spilt på radioen der nede. FYSØREN så kult det er at noen får det til! Tommel opp.

♡ Ukens tåre: Jeg var på besøk hos bestemor og bestefar i går ettermiddag, og det er sikkelig rart. Det er sikkelig rart fordi det nå kun er bestefar. Det suger at livet skjer og at man er nødt til å miste mennesker man er glad i. Æsj. Kan man noen gang vende seg til det?

♡ Ukens klem: Jeg klarer ikke å vende meg til at det faktisk finnes mennesker som syntes det er hyggelig å møte meg, fordi de leser bloggen min. Altså, lille (gigantiske) meg. Ukens klem går til de jentene som gjorde det her om dagen.

♡ Ukens irritasjon: Les DETTE, så skjønner du. AAAAH!!!

♡ Ukens sitat: "Livet er faktisk ganske fint. Sånn når vi er sammen". Lillesøs ass. Klok hu.

Nå sitter jeg og ser C spille kamp på TV. Jeg kan ikke vente med å ture nedover til Norrköping igjen om noen dager! Jeg skal klappe igjen macen nå, drikke Pepsi Max og spise toast. Yes.

Takk for at du leser!

// Marty

Jeg tør ikke å sjekke kommentarene

God mandag! Dagene og ukene går så fort, og jeg har allerede begynt å tenke frem mot jul. Jeg er IKKE klar for å begynne med julekjaset allerede. Det ser heldigvis ut som at vi skal ha noen deilige høstdager før den tid kommer. Nå sitter jeg og skal snart inn og fikse vippene mine hos @Neglhuset. Jeg reiser tilbake til Norrköping på torsdag, så da er det greit at det er på stell. Jeg skal også på litt greier både i ettermiddag, i morgen og onsdag så da er det digg å føle seg fresh! 

Jeg sov nesten ikke et eneste sekund i natt. Etter at jeg postet DETTE innlegget var det så mye adrenalin i kroppen at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Det er ironisk hvordan jeg kan få adrenalin av å skrive, men sånn er det alltid når jeg legger hele hjertet og sjelen i det jeg skriver. Når ting interesserer meg og får meg litt forbanna er det liksom så greit å skrive og det går så fort, og med en gang det er publisert og reaksjonene begynner å komme vil jeg aller helst gå gjennom bakken. Det er så skummelt å være så ærlig, rett på sak og legge så mye følelser i en sak! Jeg både ser og skjønner at det er enormt mange delte meninger om det var rasistisk eller ei, så jeg tørr faktisk ikke å sjekke mitt eget private kommentarfelt på Facebook en gang. Jeg må nok la det synke litt inn før jeg gjør det hvert fall. 

Tenk å føle seg så naken etter å ha ment noe a. Herregud. 

Etter at jeg har fått orden på vippene mine skal jeg tilbake til Nesodden der jeg har et møte på helsestasjonen med samme helsesøster som jeg hadde på barneskolen. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva agendaen er, men jeg tror hvert fall at det blir både spennende og interessant. 

Vi hørs. 

// Marty

Er dere rasister, Dove?

Akkurat nå bobler det over hos meg. Dove postet nylig et bilde på sin Facebookside av en mørkhudet dame som drar av seg t-skjorten sin. Resultatet av at hun drar av seg t-skjorten er at hun blir hvit, og ren. Fordi hun har vasket seg med såpen til "Dove". Neste trekk i reklamen skal være at en asiatisk dame gjør det samme. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, for det er ikke annet enn flaut, respektløst og trist.

Jeg må ærlig innrømme at jeg først trodde at dette var en spøk, rett og slett fordi jeg ikke trodde at det var mulig. Dove reklamerer for 60 år med ekte skjønnhet, og hvis de definerer skjønnhet ut ifra hudfarge blir jeg ikke annet en kvalm. 

Dove slettet fort bildet og unnskyldte seg følgende på Twitter:

 

Dove burde ikke annet enn å skamme seg for symbolisere at folk er skitne på grunnlag av hudfargen sin.

- Hudfarge symboliserer ikke at du er skitten Dove, og hufarge kan ikke vaskes bort. Selv med produktene deres. Her mislykkes dere totalt, og jeg skjemmes på deres vegne. Jeg vet ikke om dere forsøker å si at deres produkter kan vaske av hudfargen til fargede damer eller at produktene deres kan gjøre de hvite, og rene. Ei heller om dere forsøker å si at den nederste hvite damen er det som er standaren av skjønnhet. 

Forsøker dere å si at min nabo sin hudfarge er feil?

Forsøker dere å si at venninnen min sin hudfarge er feil?

Forsøker dere å si at tanten min sin hudfarge er feil?

Forsøker dere å si at kollegaen min sin hudfarge er feil? 

At de ikke er riktig? Eller vakre? 

 


Skjermdump fra Twitter

Noen unnskylder Dove med at dette kun er en skivebom og at det var lite gjennomtenkt. Men i mine øyne føyer det seg kun inn i rekkene. Bildet over er fra en reklame Dove hadde i 2015

Ikke kom her å fortell meg av hverdagsrasismen er over. Det hjelper ikke å bare trekke tilbake reklamen, for signalene er sendt og skaden har skjedd. Jeg håper for deres del at de som står bak denne reklamen hos dere går av på flekken, for dette er ikke annet en skam. 

Fy faen. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

 

 

Hæ, nakenbader du?

Nå har jeg akkurat kommet inn etter en fantastisk høstdag. Denne dagen trengte jeg! Sol, frisk luft og familien. Blir det egentlig bedre? I dag har jeg faktisk hatt en sånn dag som jeg kan sitte og drømme om på hektiske, tunge og grå dager. Jeg er oppvokst med frisk luft, turer i skogen og bål, så når både jeg og resten av familien hadde en ledig søndag var det nærmest en selvfølge for meg og lillesøster å komme oss ut på tur! 

Her i huset er det bading året rundt. Vi konkurrerer også om alt, så alle veddemål ender som regel opp i sjøen på ett eller annet vis. Hvis en drar opp ideen om å bade, så er det alltid en konkurranse om å komme seg uti først, uansett hva gradestokken viser. Dumt? Barnslig? Ja, mye mulig. Men, vi har det også sinnsykt moro! Som dere ser vant jeg konkurransen idag... Vi gikk ned en fin tur langs vannet og fant oss en liten og lun bugt der vi slo oss ned. Pappa fikk stå med ryggen til mens mamma og lillesøs lo seg ihjel. Det blir ikke mer moro enn man lager sjæl si! 

Nå skal vi snart spise middag før jeg tenkte å få med meg Farmen. Jeg vet egentlig ikke hva jeg syntes om årets sesong enda, men god underholdning er det hvert fall. 

Tommel opp for den beste (og mest nødvendige) dagen på veldig lenge.
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Er det sexy med hårete legger?

Den svenske modellen, kunstneren og fotografen Arvida Byström la nylig ut et bilde fra en kampanje hun var med i for Adidas. På bildet har hun blant annet hårete legger som har skapt reaksjoner, og hovedpersonen selv forteller at hun blant annet har fått meldinger i innboksen om at hun burde voldtas. I bunn og grunn handler det om at folk syntes det er ekkelt at jenta har hårete legger, og mest av alt fordi det bryter med det typiske skjønnshetsidealet. Det skjønnhetsidealet som handler om at jenter skal være yndige, nybarbert og ha hårfrikropper på samme måte som barnehagebarn.

Kvinner har jo i alle år måtte tåle å få kropp vurdert, diskutert og utskjelt i offentligheten, og jeg må innrømme at det er festlig at de aller fleste hatefulle, tåpelige og ekle kommentarene i Byström sitt kommentarfelt kommer fra menn. For er det mannfolka som bestemmer at det er usexy å ha med en hårete dame hjem fra byen? Er det mannfolka som bestemmer at det er tiltrekkende med en glattbarbert kvinne, som kan sammenliknes med en 10-åring? Er det mannfolka som bestemmer at det er greit at de har hårete legger, mens vi damer ikke kan?

For min del har jeg alltid barbert meg, og jeg kommer antakeligvis til å fortsette med det. Hvis du spør meg hvorfor jeg gjør det så har jeg ikke noe godt svar. For sannheten er at jeg er opplært til at det er det eneste riktige. Jeg er opplært til at kvinner barberer leggene sine, armhulene sine og tissen sin. Og at hår er ekkelt. Ikke på hodet da. I forbindelse med disse kampanjebildene til Adidas finnes det også de som klapper i hendene og sier at Byström tar opp en viktig feministisk kamp, og på mange måter så gjør hun det. Men mest av alt så gjør hun som hun vil, upåvirkelig fra resten av verden. Og der har veldig mange noe å lære! For hun viker fra alle forventinger (krav) til hvordan hun skal se ut, og der har både kvinner og menn noe å lære. For stort sett gjør vi ting med utseende og kroppen vår fordi vi har sett andre gjøre det og fordi det er en forventing til at det er rett.

Jeg tror ikke nødvendigvis hårete legger eller armhuler tar oss et steg videre i den feministiske kampen som blant annet omhandler likelønn, men jeg tror det gjør at vi kvinner kanskje kan lene oss litt tilbake og revurdere hvorfor vi tar det valgene vi tar. 

For hvorfor barberer vi oss sånn egentlig? 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

Jeg feller noen tårer

Nå har jeg akkurat gjort meg ferdig på badet. Jeg skal snart ture innover til Oslo meg gjengen min (aka familien). Vi skal spise litt i byen før vi skal se Grundis på Skal Vi Danse i kveld. Jeg gleder meg SÅ masse! Jeg tror kveldens dans blir sterk, kul og rå. Grunde forteller en sterk historie, og når jeg skjønte at han skulle snakke om både det ene og det andre så felte jeg faktisk noen tårer. Herregud, jeg har blitt så emosjonell den siste tiden. Jeg griner til og med av The Voice. HVEM GJØR DET? Jaja. 

I dag har jeg egentlig gjort minimalt. Hvert fall frem til nå! Jeg våknet i ti-tiden, men brukte en stund på å krangle med Telenor på telefonen. Eller, de gjorde vel sitt beste. Nettverket på telefonen min ville plutselig ikke fungere, og for meg var det katastrofe. Haha. Det var noen feilkoder og surr, men det ordnet seg heldigvis! Etter litt klabb og babb med nettet mitt jobbet jeg litt. 

Jeg tenkte jeg skulle dele noen bilder fra telefonen min fra de siste dagene, så here you go!

Følger du meg på Snapchat? Jeg heter MARTINEHALVS, legg meg gjerne til!

Nå skal jeg kle på meg og komme meg av gårde:):) Jeg har lommetørkle i veska og er klar for en digg lørdag. 

NYT lørdagen. Klem fra meg ♥

// Marty 

 

Har det norske folk mistet all sans for humor?

Av og til lurer jeg på om vi har mistet all sans for humor. Skal vi reagere og bli sinte for alt, eller skal vi posisjonere sinne vårt ut der det trengs? Skal det ikke lenger være lov å dra en spøk, uten at det blir oppfattet feil eller vondt ment? 

Forrige uke skrev jeg innlegget «når kjæresten skal på lønningspils». Innlegget var ment som et festlig innslag en fredag ettermiddag og det lå enormt mye humor i det. Og jeg må ærlig innrømme at jeg lar meg fascinere over at folk er nødt til å blande feminisme, kjønnsdiskriminering og kvinnesyn med en gang man setter noe på spissen. KUN for å være festlig.

Har det norske folk mistet ALL sans for humor?

For en tid tilbake måtte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen legge seg flat etter at han i et privat bursdagsselskap hadde tullet med at man skulle kalle det ene laget i quizkonkurransen for "Hvit makt". De fikk poeng for å lage lagnavn først og de fikk utdelt hvite bånd. Flere var enige at dette var rasistisk, mens mange var enige i at vi muligens har blitt litt for hårsåre. 

På fredagskvelden satt jeg i sofaen med familien og ble plutselig parodiert på TV 2. Det var en scene fra dokumentarserien «Sykt Perfekt» jeg var med i for en tid tilbake, og det var hysterisk morsomt. Jeg kunne antakeligvis slått i bordet og blitt forbanna på at «Sølvrekka» gjorde narr av noe jeg hadde sagt og gjort, men jeg valgte heller å la det være morsomt. For vi kan ikke være så hårsåre at vi er redde for å gå fremover. 

Det er mye vi ikke skal tulle med, og det finnes en balansegang. Men samtidig er humor med på å håndtere mye. Både stress, dårlige opplevelser og dårlig stemning. For ikke å snakke om for å sette i gang latteren i en bursdagsfeiring. Humor kan være giftig, men vi må ikke bli så seriøse at vi lar det bli for giftig for oss. Vi kan ikke la humor bli så farlig at vi ikke kan dra en fleip, sette noe på spissen eller tulle med kollegaene. 

Det virker som vi har fått et samfunn der folk står opp hver morgen og tenker på: «Av hva, eller på vegne av hvem, kan jeg bli krenket i dag?». Det finnes mange voktere, og disse har i oppgave å ta de som ler, fleiper og tuller med ting de mener at ikke skal tulles med. Men blir disse aldri slitne? 

Jeg blir hvert fall det. Jeg blir sliten hvis ikke vi skal kunne tulle med kulturforskjeller, festlige utsagn på TV eller såre hendelser. Jeg blir sliten hvis man hele tiden skal være redd for å si noe feil! 

Generasjonen min må passe seg så vi ikke blir generasjon alvor. Generasjon "det er ikke lov å kødde». Humor er fantastisk, og en god latter forlenger livet. 

Det er mye vi kan bruke sinnet vårt på. Vi kan blant annet bruke sinnet vårt på at 1 av 10 norske kvinner er voldtatt, at 59 mennesker ble skutt og drept i Las Vegas nylig og at små barn blir drept i Nigeria fordi de er annerledes. I stedet for å ødelegge en god latter. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Jeg blir så inspirert

Solen skinner, det er fredag og jeg føler meg fin. Er det egentlig lov å si at jeg føler meg fin? Hmm. Egentlig spiller det ingen rolle, for jeg gjør det uansett. Akkurat nå er jeg på vei fra kontoret hos Nettavisen. Jeg har hengt der med Anne-Brith i dag, og det er alltid inspirerende og lærerikt. De som følger enten hun eller meg har antakeligvis fått med seg at vi har møttes en del den siste tiden! Vi samarbeider rett og slett veldig godt, og hun har så mye kunnskap. Det er så godt å treffe mennesker som kan gi meg litt innputt og ikke minst lære meg noe. 


Throwback til Barcelona

Når jeg er i Sverige blir det ofte litt lengre morgninger, mye jobbing ved kjøkkenbordet og litt humpete dager. Det er helt fantastisk, for jeg slapper av på en helt annen måte når jeg er der. Samtidig er det veldig godt og ha litt struktur på livet mitt når jeg er hjemme i Oslo. Jeg tror faktisk jeg hadde flydd på veggen hvis jeg kun skulle gått hjemme og kun hatt kjøkkenbordet som kontor. Jeg tror jeg er ganske flink til å ha hjemmekontor, og jeg tror det handler om at man faktisk må stålsette seg litt. Men til tross for at jeg tror at jeg er ganske strukturert, så er det veldig lett å henge opp en klesvask, lage ekstra god lunsj og surre. Spesielt når C ofte er hjemme på dagtid! 

Nå er planen å spise litt med Grunde på Aker Brygge før jeg skal hjemme for og henge med familien hjemme. Lillesøster og pappa kommer hjem fra Barcelona idag, og jeg er så misunnelig på dem! Hvor digg hadde det ikke vært med en tur til selveste Barcelona nå? Strender, sol og varme. Aaaah. Jaja, det er heldigvis ikke så verst her hjemme heller. 

Jeg håper dere har en helt fantastisk fredag!

xx

// Marty

Jeg er på Tinder!

For en ukes tid siden fikk jeg en melding fra en kompis som hadde truffet meg på Tinder. Eller, navnet mitt og bildene mine. Jeg er ikke på Tinder, men lot meg imponere over at noen hadde brukt så lang tid på å lage en falsk profil av meg der inne. Altså, går det an å ha så lite liv?

Profilen forteller kort om meg, og listet opp en rekke punkter over ting jeg liker. Blant annet at:

1. Jeg elsker analsex

Noe som ikke er annet en useriøst og kvalmt å skrive. "Hei, jeg heter Martine, og jeg ELSKER analsex". Nei, spar meg. 

2. Jeg trives best på kjøkkenet

Dette er jo ikke annet enn ironisk. Jeg elsker nemlig alt annet enn å være på kjøkkenet (ja, dårlig konemateriale). Jeg lager den maten jeg må, men ikke noe mer enn det. 

3. Jeg elsker å i massasje

Nei. Jeg elsker derimot å få massasje. 

4. Jeg hater fotball (men går gjerne rundt i en sexy fotballdrakt)

Jeg vet ikke om personen har gjort en dårlig bakgrunnssjekk av meg, for jeg er jo egentlig fotballjente så dette er jo ikke annet enn ekstremt festlig. Jeg går gjerne rundt i en fotballdrakt, men ikke for å være sexy. 

Uansett, tusen takk for oppmerksomheten og til alle som har likt meg på Tinder. 

Men fra spøk til alvor. Det er faktisk ikke kult å opprette falske profiler av folk på nett. Det er faktisk sikkelig lavmål. Jeg håper ingen tror at de verken skal møte meg eller at personen bak denne profilen har møtt noen. Hvis du skal ut på markedet må du hvert fall ha baller nok til å være deg selv. 


 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 
 

// Marty

Dette hadde du ikke trodd!

1. Jeg elsker Paprika Potetgull! Maarud så klart. 

2. Jeg er redd for hunder. Jeg har full forståelse for at folk digger hunder, men personlig blir jeg ofte ordentlig redd! Ikke alle så klart, men hvis jeg møter en hund når jeg er ute og trener så liker jeg det sikkelig dårlig hvis den bjeffer eller kommer bort. 

3. Jeg hater å legge meg. Det beste jeg vet er å sitte oppe til langt på natt. Gjerne alene, eller med noen jeg er glad i å bare skravle. Sitter jeg alene er det super digg å se en film, surre på macen, spise digg eller høre på musikk. 

4. Litt motsiende til forrige punkt kanskje... Men jeg elsker å få mest mulig ut av dagen, som gjør at jeg liker å stå opp tidlig. 

5. Jeg digger ishockey! Jeg syntes det er sikkelig kult. Mange tror jo at dette er på grunn av Christian, men jeg har sett på hockey lenge før jeg møtte han. Jeg anbefaler alle som ikke har sett en hockeykamp om å se det med en eneste gang, det er super gøy! Si i fra hvis du vil være med en dag ;);)

6. Jeg har alltid likt å henge med gutta, og har ofte valgt det fremfor å være med jenter. Jeg har alltid syntes at det har blitt så mye drama og krangling. 

7. Jeg har vært med på å gi ut en CD! Haha, tenk på det. Jeg er totalt tonedøv, så jeg har ikke sunget, spilt eller vært medvirkende sånn. Men jeg har skrevet teksten til en av sangene på CDen. 

8. Jeg trodde ALDRI at jeg skulle klare å få førerkortet. Jeg har vært redd for teoriprøven siden 8.klasse. Det er ikke det at det er noe problem å kjøre bil, det digger jeg, men i mitt hode var det umulig for meg å klare, haha! 

9. Jeg har ridd store deler av livet mitt og omtrent vokst opp i stallen! Jeg savner det sikkelig til tider. 

10. Lillesøsteren min er kanskje min største inspirasjon. Jeg tenker alltid på henne når jeg er deppa, for hun er seriøst ALLTID positiv og glad. Samtidig så kjører hun alltid hardt og tar alt med ett smil. Kul jente! 

xx

 

// Marty

Et lite vink

Et lite vink i ettermiddagsrushet

For av digg høstdag. Mamma og jeg er på vei hjem fra Norrköping. Igjen. Herregud så mye pendling det har vært de siste ukene. Jeg kjenner på kroppen at det har vært litt vel mye de to sist månedene, men allikevel så trives jeg så godt med hverdagen min og ikke minst jobben min. Hvis ikke jeg hadde gjort det hadde det nesten vært umulig å reise så mye mellom Norge og Sverige som jeg har gjort i det siste. Jeg skal hjem for å ha en del møter, heie på Grunde i Skal Vi Danse på lørdag og være tilstede under tildelingen av Jenteprisen 2017 (som jeg er SÅÅ himla stolt av å være nominert i). 

Når jeg var yngre klarte jeg så vidt å se ned på gulvet i når vi kjørte uten at jeg kastet opp. Jeg kjenner at jeg er rimelig glad for at jeg ikke blir like fort bilsyk nå lenger, spesielt nå som jeg jobber mye fra bil! Nå skal jeg svare på noen mail, fortsette å høre på Tina Turner, også blogges vi (måtte bare prøve å si det) senere idag. 

// Marty

 

 

Barn skal ikke bruke hijab

I går kjørte jeg forbi den lokale barnehagen i nabolaget der jeg bor i Sverige. Barnehagen bugnet av lekne barn, men jeg bet meg ekstra merke i noen av de. Eller, jentene. De aller fleste jentene hadde nemlig på seg hijab, og jeg har aldri tidligere tatt stilling til om barn burde bruke hijab eller ei. Men i går knøt det seg i magen, og jeg har ikke klart å slutte og tenke på det. Når jeg gikk i barnehagen lånte jeg BH-en til mamma, jeg tok på meg leppestiften til bestemor og jeg hadde huskekonkurranser med gutta. Men mest av alt så var jeg fri. 

For hvorfor skal barn ned i barnehagealder dekke seg til? For å ikke være tiltrekkende? For å representere religionen sin på en god måte? Fordi de er opplært til det? 

For noen dager siden oppfordret Mina Ghabel Lunde feministene til å bli sinte. Hun var selv forbanna og sa blant annet:

"Hvorfor forteller jeg alt dette nå? Fordi jeg er forbanna. Ikke på de som lager rosa ting til jenter. Nei, jeg er dirrende forbanna på de som fyller blogger og aviser med harme over alt fra rosa skolesekker til rosa Lego-brikker, men som aldri sier ett ord om hijaben mange barn bærer. Når jenter som går på barneskolen er tullet inn i et tøystykke som er til for å dekke til en kvinnes skjønnhet og beskytte det fra menns blikk, bør det opprøre alle som er opptatt av jenters likestilling. Alle! Om en rosa matboks eller sparkesykkel prakker kjønnsstereotypier på en seksåring, tør jeg ikke tenke på hva en sømmelig slør gjør.

Men barna med stramme tøystykker på hodet har ikke engasjerte bloggere og feminister som passer på dem og deres framtidsutsikter. De som raser mot rosa prinsessekjoler, raser ikke mot rosa hijab. Selv om hijab, i motsetning til rosa klær, kan hindre fritt valg i alt fra fritidsaktiviteter når man er liten, til livsledsager og karriere når man blir stor."

Og i dag raser jeg. Faktisk mer enn når jenter blir kledd opp i rosa fordi det er en forventing knyttet til det å være jente. I dag raser jeg, og ikke på grunnlag av fargen på hijaben til jentene i barnehagen. Jeg raser fordi barn ikke skal dekke seg til. På skolen lærte jeg at hijab brukes for å dekke kvinner skjønnhet, sånn at menn ikke skal føle begjær for henne. I mine øyne er hijaben dermed med på å seksualisere barn helt ned i 3 års alderen. 

Jeg er i mot at små jenter skal kles opp i små bikinier og andre «sexy voksenantrekk». I mine øyne hører det rett og slett ikke hjemme. Alle barn skal og burde være invitert til likestillingsfesten, for ved å kle små jenter opp i hijab begrenser man både lek og frihet. 

For et par uker siden uttalte Terje Andersen ved Tøyen skole at «barnehijab er ikke noe problem» og at det er «mest et moteplagg». Men hvis hijab er en motesak, og hvis vi aksepterer at hijab brukes mest fordi det er trendy (av barnehagebarn) så skal jeg herved melde meg direkte ut av mote-Norge, for da vil jeg ikke være med på leken lenger. 

For min del handler ikke dette nødvendigvis om religion. Det handler mest om at barn skal få være barn. De skal ikke være en gjenstand for voksnes begjær, uansett hva slags religion de tilhører.

For barn skal ikke bruke hijab. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

Little girl muffled in a shawl
Licensed from: AndreyKr / yayimages.com



// Marty

Alle hockeygutter er voldtektsmenn

Det er sjeldent jeg skriver innlegg i affekt, men nå så må jeg det.

Nylig ble det publisert et innlegg på en blogg der en jente forteller om en voldtekt som har funnet sted for en tid tilbake. I innlegget anklager hun alle hockeygutter for å være dårlig oppdratt og for å være voldtektsmenn. Jenta henviser seg til mødrene til hockeyspillerne, og spesielt i Lørenskog-området. Jenta skriver om både omsorgssvikt, dårlig oppdragelse og dårlige mødre. Bloggeren skriver også at gutter ikke bryr seg om hvor fulle vi jenter er så lenge de får seg noe, etterfulgt av en historie om hva som skjedde. Hun forteller om det hun beskriver som en gruppevoldtekt, der det også ble tatt filmopptak som fortsatt ligger ute på nettet. 

Jeg kjenner til historien, og jeg vet at saken ikke kom lengre enn inn på politistasjonen. Hva som er sant og hva som ikke er sant kan jeg ikke uttale meg om, men jeg klarer ikke å holde munn når denne saken blir snakket om på landets hockeytribuner, hockeyhaller og rundt middagsbordene etter trening. Spesielt ikke når det handler om at alle hockeygutter er voldtektsmenn, for det er ikke annet enn tåpelig og feil. Jeg tviler ikke på at det regjerer mye dårlig holdninger og at det skjer mye rart, men dette handler ikke om hva du driver med på fritiden. Du har nemlig ikke rett til å gjøre hva du vil fordi du spiller hockey! 

Det kan godt hende det er en del hockeyspillere som må ta seg sammen, men det gjelder fotballspillere, ryttere, håndballspillere, studenter, lærere, mammaer og pappaer også. 

Jeg blir ikke annet enn lei meg, for kjæresten min er ingen voldtektsmann. Kompisene hans er ingen voldtektsmenn. Brødrene hans er ingen voldtektsmenn. 

En jobb eller hobby gjør deg ikke til en voldtektsmann. Rævva holdninger og dårlig oppdragelse gjør det. Ikke bland hockey og dritt. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

Jeg er ikke uinteressert, jeg har vondt

For noen uker siden var fjeset mitt fullt av blåmerker og sår etter at jeg ble overfalt. I dag er det bare noen arr igjen. I dag ser ingen at jeg har det vondt. 

For til tross for at sårene i fjeset har leget er det fortsatt store og åpne sår innvendig. 

Jeg hører ofte folk stille spørsmål om hvorfor andre er så slitne. Jeg har alltid hørt klassevenninner baksnakke andre klassevenninner som har vært mye borte fra skolen. Jeg har alltid hørt gutta i klassen snakke om hvorfor en av de andre gutta ikke deltar i gymtimene. Jeg har alltid hørt folk snakke stygt til en person som opptar et sete på bussen, fremfor å gi det fra seg.

For nei. Det ser ikke ut som jeg har det vondt. Det ser ikke ut som at jeg kriger time for time. Det virker ikke som om at jeg kjemper en kamp. 

På lik linje som man nødvendigvis ikke ser at jenta i klassen har spiseforstyrrelser. Som at man ikke ser at kollegaen går gjennom en skilsmisse. Som at man ikke ser at kompisen blir slått hjemme. 

Her om dagen måtte jeg avlyse en avtale jeg hadde med noen venner av meg, og når hun ene venninnen min skrev at det var så kjedelig at jeg ikke orket å være med om dagen, så stakk det så langt inn i brystet at jeg ikke visste hvordan jeg skulle reagere.

For nei, jeg er ikke lat. Jeg har bare vondt.

For nei, jeg er ikke uinteressert. Hodet vil bare ikke.

For nei, jeg er ikke sur. Kroppen fikser det bare ikke. 

Det er nemlig sant at det er en vanlig påstand å si:

«Å være på kafé og gå turer har hun krefter til, men ikke å jobbe» «Han må bare ta seg sammen, ikke være så lat»

Og det er også sant at vi må slutte å stille spørsmålstegn til hvorfor. Vi må forsøke å vise respekt, forståelse og gi en klem fremfor en kald skulder. Alle mennesker vi møter kjemper en kamp vi ikke vet om. Alle disse kampene er inviduelle og kamper vi som utenomforstående ikke klarer å sette oss inn. 

For når du ser meg så ser du hvordan jeg smiler, hvordan jeg ler og hvordan jeg oppfører meg. Du ser ikke meg når tårene renner i senga om kvelden og når kroppen verker.   

Jeg vet at ting kommer til å bli bedre, men av og til skulle jeg heller ønske at jeg hadde brekt benet fremfor psyken. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

 

Litt finere lepper kan jo gjøre susen!

Jeg fikk nylig denne mailen i innboksen min, og jeg vet ikke om jeg skal le eller om jeg skal gråte. 

Kjære du DAGLIGE LEDER som sendte meg denne.

Jeg har noen ting å si:

Jeg liker julebordsesongen og jeg liker å føle meg fin. Jeg liker også å ta meg godt ut, men det jeg ikke liker er kjipe, hensynsløse bedrifter som oppfordrer meg til å endre på mitt eget utseende, totalt uoppfordra. I mine øyne er dette er ekstremt dårlig form for markedsføring og jeg stiller meg selv spørsmål om dere kun er desperate eller dumme. Dere vet ALDRI hvem som blir mottaker av et slik tilbud, og dere vet heller ikke hvordan jeg håndterer det. Jeg oppfatter det som uetisk og trist at dere ønsker å gå etter unge, sårbare mennesker på denne måten. 

Jeg kan jo også spille dum og spørre hvilke lepper du mener, for jeg er ganske så fornøyd med alle leppene mine. Ingen av disse leppene definerer selvfølelsen min. Ekstremt mange unge jenter er sårbare i et møte meg slik reklame og det eksisterer faktisk et stort nok utseendepress i dagens samfunn. Jeg vil på ingen måte være en fanebærer til at unge jenter skal oppfordres til å endre på sitt eget utseende, ei heller legge muligheter i hendene på dem. 

La oss slippe hensynsløse reklamer i innboksene våre og la oss slippe reklamer for hvordan vi kan forandre utseende vårt i feeden på Instagram (Som jeg har sett at dere gjør).

I mine øyne blir det like dumt som at jeg skulle sendt dere en mail der jeg hadde skrevet: 

"Hei, jeg har nettopp utviklet en ekstremt effektiv penispumpe, vil du prøve den ut gratis mot at du reklamerer for den?
Vi vet jo hvor underlegen dere mannfolk føler dere når tissen er for liten."

Skam dere og la folk få feire julebord AKKURAT slik de er. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Kjære Ikea...

Gjesteinnlegg fra Christian

Kjære Ikea. Dama mi har klikka! I dag har vi gått i timesvis rundt hos dere, og hun føler seg litt vel hjemme... HVORFOR må dere har så interessante og levende utstillinger? Hun skal jo ha absolutt alt, og alt må testes... 

HVA gjør jeg?

Først startet hun med å dusje hos dere. Den var hun ekstremt fornøyd med, til tross for at hun ikke helt likte dusjforhenget. 

Deretter inviterte hun meg med...

Hun var også nødt til å teste et av toalettene deres... Hun syntes forresten at badet hadde en fin størrelse, så det er skrevet opp på ønskelista. 

Hun likte kontorene deres veldig godt og benyttet muligheten til å svare på noen mail...

Hun har også begynt å forberede middagen, og hun har funnet ut at dette ikke var drømmekjøkkenet allikevel. (Beklager at hun ikke tok av seg skoa når hun var på kjøkkenet)

Og nå har hun funnet seg så godt til rette i senga at hun nekter å dra hjem. 

HVA GJØR JEG? 

Jeg har nemlig veldig lyst til å rekke en kamp på TV som begynner snart, og jeg er møkklei for lengst. 

Hvis du er mann og har opplevd at dama blir til et IKEA-monster tar jeg gledelig i mot tips.

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Kan jeg kjøpe stringtrusa di?

 

"Trusemannen" er dømt for flere hundre tilfeller av seksualiserte, plagsomme meldinger til unge jenter - men politiet klarer ikke stoppe ham. Det er politiet i Buskerud som er ansvarlig for å stoppe mannens kriminelle adferd, men de er maktesløse. Cirka annenhvert år blir mannen dømt, soner, og kommer ut, for så umiddelbart gå igang igjen. 

Og nå er i han i gang igjen. 

Jeg skrev om "Trusemannen" tidligere i år, og jeg ga da tydelig uttrykk for at jeg syntes svært lite om å få slike meldinger. Skremmende nok var det mange som forsvarte mannen, og skrev at man aldri måtte svare når man fikk disse meldingene, at man bare skulle sende han noen truser, at det bare er å bytte telefonnummer og at det var synd på mannen. Men jeg kan ikke fatte og begripe at man som ung jente og kvinne må finne seg i at noen gjentatte ganger sender plagsomme og trakasserende meldinger? 

Det er faktisk ikke min skyld at mannen sender meg meldinger. 

Man kan heller ikke oppfordre unge jenter og kvinner til å sende truser for å hjelpe en lett psykisk utvikletshemmet mann.

Det er vel heller ikke vi som blir utsatt for disse meldingene som skal tvinges til å bytte telefonnummer. Mange av de utsatte har faktisk gjort dette uten hell. 

Det er fullt mulig at det er synd på mannen, men betyr det at han skal få lov til å holde på fritt? Kun fordi han sliter og fordi det er synd på han?
 


(Noen av meldingene "Trusemannen" har sendt til diverse damer den siste tiden)

"Trusemannen" har holdt på i mange år, og han har kontaktet meg i nesten alle former for sosiale medier de siste årene. Det er ikke annet enn skremmende at politiet lar han fortsette å kontakte både mindreårige og voksne kvinner. Jeg kan faktisk ikke forstå at det er så tungvindt og vanskelig å ta en person som utøver denne typen atferd. 

I mine øyne forteller dette indirekte at det egentlig er lov å oppføre seg akkurat som man vil på internett, også ovenfor mindreårige jenter. Og det er ikke annet enn trist og skremmende. 

Kanskje støtter han Kreftforeningen, kanskje ikke. Politiet har uansett en jobb å gjøre. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

BLÅMANDAG

For en BLÅ (grå) mandag. Eller, den har egentlig vært ganske så ålreit. Det eneste er at formen ikke har spilt på lag og at jeg har subba rundt i joggebuksa i hele dag. Æsj, jaja. Jeg får så dårlig samvittighet når jeg subber rundt i joggebuksa og legger meg for å sove midt på dagen, men det er vel lov når man er litt slækk. Jeg vet egentlig ikke helt hva det er, men jeg har vondt i hodet og hele kroppen verker. Jeg håper hvert fall at det blir bedre til i morgen! Jeg har ikke lyst til å være sengeliggende nå, så jeg krysser fingrene for at det ikke er noe som har tenkt til å sitte i lenge. 

Mamma er på besøk, og til tross for litt dårlig form kom vi oss ut på en tur i dag morges. Jeg hadde egentlig gledet meg sikkelig til boksing i kveld, men jeg måtte kaste inn håndklet. De treningene er så harde at jeg ikke hadde fått noen ting ut av å være der i dag. Men, sånn er det vel av og til!

Uansett. Jeg tenkte jeg skulle oppsummere september litt. Det har jo skjedd mer enn mye den siste måneden, og det kjennes godt å ha ønsket en ny måned velkommen!

☛ Septembers nedtur: Det er uten tvil at jeg ble overfalt. Det var en sikkelig nedtur både fysisk og psykisk. Det ble lagd flere dype sår den kvelden enn jeg tror jeg har skjønt. Jeg håper det slipper tak snart. 

☛ Septembers opptur: At jeg har fått enormt mye kjærlighet både fra kjente og fra ukjente. Det har betydd ENORMT mye! 

☛ Septembers antrekk: Jeg har vært dårlig til å ta bilder i september, og mye av grunnen har vært at jeg ikke har vært så bildevennlig med tanke på fjeset mitt. Det har heller ikke vært så viktig for kroppen og hodet, men jeg håper det blir bedre nå i oktober!

☛ Septembers morsomste opplevelse: Hmmm... Det var veldig gøy å se Grunde live på Skal Vi Danse! Jeg hadde hjertet i halsen når han var en av de med færrest stemmer forrige lørdag...

☛ Septembers flaueste: Det skjedde forrige uke når jeg hadde vært ute og spist middag. Jeg var på vei til bilen på kvelden en gang, og jeg gikk rett på rumpa midt på fortauet. Jeg trodde jeg skulle gå gjennom bakken, for jeg var så flau! Ja, det hadde vært en lang dag, jeg gikk med høye heler og hodet var ikke på, men å tryne på gata? Nei og nei. Heldigvis gikk det helt fint og det var veldig godt at noen kom bort når det skjedde. Herregud. JAJA! 

☛ Septembers beste serie: ENDELIG er Farmen tilbake, haha. Det er så lættis! Men hvis jeg skal være seriøs så er vel kanskje "Jævla Homo" septembers mest givende serie. Jeg har ikke fått sett alt enda, men gleder meg til jeg får gjort det. 

☛ Septembers tanke: At det er enormt viktig å stå opp for seg selv. Det er så viktig å si ifra om rett og galt, og ikke minst å tørre og ha tro på det man vil! Jeg har også lært at det faktisk er litt viktig å være tøff denne måneden. 

Nå håper jeg formen blir litt bedre og at oktober blir en AMAZING måned.

xx

// Marty

 

USA må snakke om våpenkontroll nå

USA må snakke om våpenkontroll nå. Ikke i morgen. 

For meg er maskingevær en fjern virkelighet. Det hører hjemme på TV, film og på TV-spill. I Las Vegas kan du leke med det til en billig penge, flere steder. 

Natt til mandag ble det avfyrt nok skudd til minst 58 mennesker omkom og over 500 mennesker ble skadet fra Mandalay Bay-hotell i Las Vegas. Gjerningsmannen skal være 64 år gamle Stephen Paddock.

Det har vært forbudt å kjøpe og selge helautomatiske våpen siden 1986 i USA, men til tross for dette er de tunge våpnene fortsatt å finne. Det finnes en rekke skytebaner kun i Las Vegas, og for mange er det en hobby å hamre løs med tunge skytevåpen. Det viser seg at det kun tar seks minutter å kjøre fra Mandalay Bay-hotell til de nærmeste skytebanene i området. Det er altså 6 minutter kjøring fra der hvor gjerningsmannen Stephen Paddock avfyrte sine skudd, til man er på en skytebane der man kan få skyte med maskingevær. 

I følge våpenlobbygruppen NRA finnes det ingen krav om at våpeneiere behøver lisens, ei eller at man behøver å registrere skytevåpene sine. Dette betyr at det er fullt lovlig å bære synlige våpen på gata i Las Vegas. For meg virker dette både sykt og fjernt, men for millioner av mennesker er det et faktum. 

Etter skoleskytingen i Oregon i 2015 sa daværende president i USA Barack Obama at:

- "Tanker og bønn er ikke nok, vi er nødt til å gjøre noe".

Spørsmålet om en strengere våpenkontroll dukket opp fra tid til annen mens Obama var president. Han viste tydelig at han ønsket strengere regler for både våpenkjøp og salg. 

Samtidig så syntes jeg egentlig kun at denne hendelsen er tragisk og forferdelig. Jeg tror heller ikke at man kan legge skylden på våpen denne gangen heller, for til syvende og sist er det kun personen som avfyrer skuddene som har skylden. Men jeg tror det er høyst på tide og ta praten om våpenkontroll nå. For det finnes kanskje ikke noe bedre tidspunkt å snakke om det enn nå. Ei heller å gjøre tiltak. 

Et av problemene i USA er at det allerede er altfor mange våpen ute på markedet. Dette betyr at om det blir innført strenge våpenlovgivning i morgen, så vil det fortsatt være en enorm omsetning av våpen de neste årene. Forbud har heller aldri løst et problem. USA trenger muligens bedre sosiale tjenester, noe som på sikt vil redusere kriminalitet og ikke minst folkets syn på kriminalitet. Kanskje vil behovet for våpen og lett tilgjengelige våpen sakte men sikkert forsvinne hvis kriminaliteten går ned. 

Dette er ikke annet er forferdelig trist og grusomt. Samtidig kan ikke hendelser som dette skje, og derfor må man på ett eller annet sted ta tak. Spørsmålet er kanskje bare hvor. 

Alle mine tanker går til ofrene og deres pårørende. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

Las Vegas
Licensed from: friday / yayimages.com


 

// Marty

 

Det er ikke synd på barna!

Nå som høstferien er godt i gang flere steder i landet ser jeg også at feriebildene begynner å tikke inn. Jeg ser bilder fra Gran Canaria, bilder fra hytta i Hemsedal, bilder med unger og nystekte vafler. Bilder med nytt superundertøy fra Kari Traa og en haug av rødvinsglass. Samtidig ser jeg at det igjen også diskuteres at man skal skåne barna, for hvor er egentlig bildene av barna som må være hjemme på rommet sitt fordi mamma og pappa ikke har råd? Hvor er bildene av barna som må være i barnehagen fordi mamma og pappa må jobbe? Hvorfor ser vi ikke disse bildene? Hvor er bildene av disse vi syntes så synd på? For vi syntes vel synd på de? Vi syntes vel synd på de fordi mamma og pappa må jobbe, fordi de ikke er på hyttetur eller fordi de ikke har råd til å reise til Gran Canaria? Gjør vi ikke?

Jo. Stakkars barn.

Altså folkens. 

Danner vi et klasseskillet fordi vi ser bilder på Facebook, fordi vi klager ovenfor barna og fordi vi er livredde for at vi ikke skal klare å curle de? Er vi redde for at våre småsøsken og barn skal dra på skolen og fortelle om den sykt kjipe ferien de har hatt? Eller er det kanskje greit å lære barna om at det faktisk er forskjell på folk, at mamma og pappa valgte å ha fri i vinterferien i stedet, eller at det faktisk er ganske ålreit å drikke kakao med krem hjemme også? 

Nei, det er ikke synd på oss som sitter hjemme og drikker kakao. Jeg vet at barna og vi unge snakker mer om hvor vi har vært, enn hva vi har gjort, men kanskje vi skal begynne å sette pris på at vi er ulike og forskjellige - når vi ellers er så opptatte av at vi skal akseptere alle som de er? Jeg syntes vi skal lære oss selv, og ikke minst barna å sette pris på ulikhetene og at vi må akspetere at det er forskjeller blant oss. Det er ikke nødvendigvis noe kulere å sitte på Gran Canaria å se mamma og pappa drikke rødvin, enn det er å sitte hjemme hos tante og spille kort. Eller å faktisk sitte på rommet sitt og leke.

Vi er jo forskjellige, og vi skånes jo for alt. Vi klager så fælt på hverdagen, på presset og slitet som er, så kanskje vi kan se det positive i feriene? Livet er urettferdig og vi er forskjellige. Det er jo opp til oss selv hva vi gjør ut av mulighetene vi har. Og nei, jeg tror egentlig barna driter i hvor de har vært, for jeg tror og vet egentlig at det betyr mye mer å være sammen, om man er på hytta eller ei.

For hva skal man egentlig gjøre? Skal man be barna slutte å snakke om ferien? Foreldrene har jo allerede reklamert for hvem som har gjort hva, så jeg tror de fleste allerede har fått det med seg.

Det er nemlig ikke synd på barna som sitter igjen hjemme. Jeg tror nemlig kakaoen er like god der, at filmen på TV ses like godt derfra og at #familiekosen ikke defineres av hvor man befinner seg.

Jeg vet og forstår at det kan være kjedelig å gå hjemme når mamma og pappa er på jobb, men resten av verden er ikke bortreist og det er ingen straff å måtte klare seg selv i noen timer! Man kan jo også slå seg sammen med de andre som er hjemme, møtes på fotballbanen, gå tur i skogen og lage kakao hjemme, sammen. Det lønner seg hvert fall å legge iPaden i en skuff. 

Først og fremst kan man skape sin egen lykke, med de midlende som er. For det er ikke synd på oss, fordi vi ikke er som "alle andre". Eller fordi vi ikke gjør som "alle andre". 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg må innrømme noe

Annonse

Jeg har aldri drukket mye kaffe. Hvis jeg skal være helt ærlig så har jeg ikke hatt et stort behov for å lære meg det heller. Samtidig har jeg alltid kaffe stående i skapet hjemme. Mye fordi Christian, kjæresten min drikker (mye) kaffe og fordi alle gjester omtrent drikker kaffe med begge hendene. Hver gang jeg er på kafé med venninner har jeg endt opp med å bestille meg noe annet enn kaffe.

Christian blir alltid fortvila når han trakter kaffe om morgningen og jeg takker nei. Han har lenge drukket en kaffe som heter Coffe Zero som skal hindre søtsuget, være bra for kroppen og som allikevel smaker kaffe. For en gang skyld har jeg faktisk prøvd den etter mye overtalelse fra både han og pappa. Og gjett hva... Selv om det sårer stoltheten min litt å si det, så tror jeg sannelig jeg har falt pladask. 

Vi nordmenn er veldig glad i kaffe, og faktisk så er vi nordmenn noen av de som drikker mest kaffe. Hver nordmann drikker i snitt 160 liter kaffe i løpet av et år - Noe som betyr i gjennomsnitt 3 kopper kaffe hver eneste dag. Coffe Zero er en norsk utviklet kaffe som inneholder et ekstrakt utvunnet fra ubrente, grønne kaffebønner. Denne kaffen inneholder også krom som bidrar til normal omsetning av makronæringsstoffer (karbohydrater, fett og proteiner). 

Coffe Zero er altså sunn, god og har flere helsebringende egenskaper! Denne kaffen har et høyt innhold av antioksidanter og bidrar til å holde kroppen vedlike. Når vi først skal hive innpå med kopp etter kopp er det jo kanon at det faktisk kan være bra for oss i tillegg. 

Slik fungerer det: 

☕  Kok opp varmt vann

☕  Ta en pose

☕  Hell i en kopp

☕  NYT kaffen din, som både er bra for helsen, kroppen og sjelen

"Morgenkaffen har aldri smakt bedre, verken for ganen eller for samvittigheten" 

Man får nå GRATIS kaffe og du kan bestille det HER

Det er faktisk sant at kaffe er sosialt, og jeg gleder meg til å servere Coffe Zero neste gang vi får besøk. 

Gratulerer med et godt valg av kaffe! (Og til C og pappa som endelig kan drikke kaffe med meg).... 

// Marty

Botox, Sophie Elise, økonomi, abort

Hey partypeople. Her har dere svar på noen av ukens spørsmål!

✓ Har du tatt botox? Leste det på Jodel. 

- Jodel har ALLTID rett! Det visste du vel? Nei, jeg har ikke tatt botox, og det har jeg heller ingen planer om. Jeg skjønner faktisk ikke poenget med å ta botox i en alder av 19 år?!

✓ Så du hang med Sophie Elise her en dag. Hva syntes du om hun? Hva gjorde dere?

- Sophie Elise er en sikkelig spennende, interessant og bra dame! Vi spiste litt på Sudøst på Løkka og skravla. Det kleineste skjedde etter at vi hadde sagt hadet. Jeg gikk på gata på vei til bilen og klarte å gå på tryne. MIDT på gata og helt ut av det blå! Herregud så flau jeg var. Det gikk heldigvis bra, og det kom en dame bort å hjalp meg. Jeg tror hodet er litt slitent og at det kanskje er en måte å si ifra om at det er viktig å puste litt. Denne uken skal brukes på det! 

✓ Skal du reise med utenlands dette året?

- Jeg har hatt både litt ønsker og planer om å reise en uke på sydenferie. Jeg håper og tror at jeg skal en tur til Østerrike i løpet av året, men vi får se. Jeg har også lyst til å besøke en venninne i Tsjekkia, men det tror jeg først blir på nyåret.

✓ Hva syntes du om at noen av gutta fra Paradise Hotel har kjøpt kampfisker og poster masse videoer om det?

- Det syntes jeg HELT forkastelig. Snakk om dyremishandling a! Jeg tror faktisk ikke de skjønner hva de driver med selv.

✓ Hva syntes du om Sofie Nilsen? 

- Jeg snakker litt med Sofie om dagen, og var i et møte med hun her om dagen. Jeg kjenner hun ikke godt, men syntes hun er veldig ålreit :) 

✓ Lever du av bloggen?

- Ja! Er så stolt. 

✓ Har du noen gang vurdert å slutte med blogging?

- Altfor ofte. Neida... Men, jeg har tenkt tanken at jeg ikke fikser det. Når jeg fikk en drapstrussel på grunn av bloggen må jeg ærlig innrømme at jeg tenkte at det ikke var verdt det. Men jeg har rett og slett forelsket meg i det å ha muligheten til å blogge, og ELSKER det jeg driver med. 

✓ Har du lest boka til Anna Rasmussen? Hvis ikke, skal du gjøre det?

- Nei, det har jeg ikke gjort. Da hadde jeg lest superfort i og med at den kom på fredag. Jeg tror faktisk at jeg blir nødt til å lese den! 

✓ Har du vurdert å skrive bok selv?

- Yes. 

✓ Hvor kjøper du klærne dine?

- Jeg kjøper klærne mine der jeg finner noe fint! Jeg har selvfølgelig butikker jeg liker bedre enn andre, men det er så mye variert og rart i klesskapet mitt at dere ikke aner. Jeg elsker å blande gjenbruk med noe nytt og fresht! Merker er på ingen måte viktig for meg, selv om det er stas med noe trendy og kult av og til. 

✓ Har du noen søsken? 

- Jepp. Jeg har en lillesøster som heter Pernille og en storebror som heter Trond Marius! Pørni er 14 og TM er 22 :-) 

✓ Har du noen dyr?

- Ikke her jeg bor i Sverige. C har veldig lyst på hund, men det er ikke aktuelt nå. Men, jeg har to katter hjemme hos mamma og pappa som heter Pondus og Beate. De er oppkalt etter to av karakterene i tegneserien Pondus (Ja, det var mitt påfunn, hehe...) 

✓ Skal du ta abort?

- Ehm, hehe. Nå er ikke jeg gravid, men tenkte fortsatt at det var greit å svare på dette spørsmålet. Jeg skal være helt ærlig og si at jeg ikke ANER hva jeg hadde gjort hvis jeg ble gravid på nåværende tidspunkt. Det tror jeg egentlig at man ikke klarer å sette seg inni før det faktisk skjer. Jeg håper jeg slipper å ta stilling til det spørsmålet før jeg er klar til å få barn. 

✓ Har du kontakt med noen fra videregående?

- Veldig få dessverre. Men noen! 

Nå tenkte jeg at jeg skulle ta en powernap, før vi skal ut og feire Elin som fyller 22 år idag! Vi skal på en restaurant som ligger midt i sentrum her i Norrköping. Den heter Pinchos og de har SÅÅÅÅ mye digg mat. Ah, gleder meg sykt. 

xxx

// Marty

Hurra for demokratiet liksom

Pappa, lillesøster og resten av fotballaget deres satt seg på flyet til Barcelona i dag tidlig. De skal oppholde seg i Barcelona den neste uken, og planen var å se Barcelona - Las Palmas nå i ettermiddag. Men grunnet det politiske kaoset rundt valget som i dag skal bli avgjort blir kampen nå spilt, men uten publikum. Over 90.000 mennesker, blant annet hele lillesøster sitt fotballag blir stående utenfor av sikkerhetsmessige årsaker. 

Fotballaget til lillesøster har spart til turen i over 2 år. Det er et luksusproblem i forhold til at mennesker blir skadet på åpen gate og at situasjonen rundt valget er så kritisk som den er. Men det er også 24 skuffa jenter, og Barcelona-fans. 


Pappa og lillesøster

Utenfor Camp Nou

Hurra for demokratiet liksom. Det er et spørsmål om uavhengighet og vi får jo bare krysse fingrene for at både menneskerettigheter og demokratiske verdier blir opprettholdt. 

// Marty

 

Hva er egentlig greia med Anna Rasmussen?

"Hva er greia med Anna Rasmussen", har jeg lest flere ganger enn jeg kan huske. Senest i en nyoppstartet tråd på Kvinneguiden. 

For hva er egentlig greia med Anna Rasmussen?

"Hun har skapt en verden fylt med VELDIG mye mer enn ingenting". 
 

Hun har bygget opp noe stort, og hun har bygget opp noe stort på deg og på meg. Hun har ikke bare truffet småjenter, unge mødre og betatte menn. Hun har truffet akademikere, leger, advokater og lærere. Hun har truffet alle. For du kan ikke komme her å si at du ikke vet hvem Anna Rasmussen er. 

Anna har fått til et kunststykke, og hun har fått til det kunststykke av å kunne leve av å være mamma, dele hverdagen sin og sine innerste tanker. Noe folket har elsket. For uansett hvor mye hat og kritikk Anna har fått, så har folk klikket. Klikket. Og klikket. De har lest. Lest. Og lest. 

Greia til Anna er at hun er en ung dame, som er mamma til 3 barn i en alder av 21 år. Greia til Anna er at hun har delt alt. Greia til Anna er at hun har truffet en mann som har vært villig til å bygge bloggen hennes. Greia til Anna er at hun har blitt besatt av bekreftelsen. Greia til Anna er at hun ikke kanskje ikke har hatt de menneskene hun har behøvd rundt seg. Greia til Anna er at hun har hatt en turbulent barndom. Greia til Anna er at hun har vært helt spesiell. Er spesiell. 

Jeg er ikke enig alt Anna verken har gjort eller sagt, men jeg må som kollega og som et oppegående menneske forstå at det er på tide å være litt voksen, og la hun ligge. Ikke i den form at jeg ikke skal bry meg, men jeg må forstå at kritikken kanskje kan legges i en skuff. For til syvende sist så er Anna Rasmussen alt annet enn en blogger. Hun er nemlig mamma og forlovede, noe hun også må huske på selv.

For det er ikke annet enn barnslig og tåpelig når voksne mennesker som kunne vært foreldrene hennes deler dårlige bokanmeldelser fra Aftenposten og fryder seg. Det er ikke noe annet enn barnslig og tåpelig når voksne mennesker anklager Anna for å dikte opp en voldtekt hun forteller om i boken hennes "Naken". Det er ikke noe annet enn barnslig og tåpelig at voksne mennesker er Anna sine største fans. Uten å ta stilling om de liker henne eller ei. 

Jeg er ingen tilhenger av at man bruker barna sine som reklameplakater, heller ikke som levebrød. Men jeg er heller ikke tilhenger av at man klapper i hendene og jubler når noen tydelig gir tegn på at de har truffet veggen. 

For greia til Anna Rasmussen er at hun har fått til noe. Greia til Anna Rasmussen er at hun har engasjert velutdannede menn, på lik linje som hun har engasjert døtrene deres. Og det er rimelig festlig. 

Og, det går nazister i våre gater. Ungdom sprer nakenbilder av hverandre og USA og Nord-Koreas største ledere oppfører seg som to barnehagebarn. Vi har faktisk viktigere ting å bry oss om. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty