hits

oktober 2016

Uken som gikk

Okei, jeg har faktisk en blogg. En blogg som m oppdateres. Eller, som hvert fall burde oppdateres. Jeg vet ikke om noen stusser hvis den ikke blir oppdatert, og hvis det er det; da m jeg rlig innrmme at forrige uke var FULLSTENDIG kaos. Jeg har vel hatt det jeg kaller en ut av meg sjl opplevelse. Ordentlig morro, og sykt p samme tid.  

♥ Ukens craving: Nr dagene gr fortere enn det er fysisk mulig holde flge, s betyr det kald mat i bilen, havregryn og julebrus for opprettholde. Og den nye julebrusen som i utgangspunktet vel bde er sukkerfri og kalorifri, er ordentlig god. Noe som egentlig gjr at jeg tviler litt p hvor sunn den egentlig kan vre? Faktisk, s lot jeg meg nesten provosere, og ladet egentlig opp til et heidundranes blogginnlegg om at vi m gjre absolutt ALT sunnere. Men personlig syntes jeg nesten den sukkerfri er bedre....... 

♥ Ukens opptur: Det er garantert all den positive responsen jeg har ftt rundt temaet ensomhet. Det er helt vanvittig. Jeg hadde aldri forventet at responsen skulle vre s enorm, og noe sier meg at det faktisk er et tema som M snakkes mer om. Jeg var ogs i ett spennende mte og skal gjre noe kjempe spennende og interessant snart, s stay tuned. 

♥ Ukens tanke: Godt sprsml. At vi stresser oss i hjel undvendig? Nei. For jeg var sinnsykt stressa forrige uke, og de ordene hjalp ikke meg overhodet. Jeg har tenkt mye p alt vi ikke tr prate om, alt vi skyver til siden og alt vi faktisk er redde for prate om. Jeg har tenkt p alt som er med p sette skr i vr skalte fasade. Samtidig som jeg har stilt sprsml om det faktisk er verdt det? 

♥ Ukens yeblikk: Hmmmm.... Jeg kan svare alt som er "jobbrelatert", alts besk p TV og radio, intervjuer og mailer. Dette har p en mte vrt yeblikk, og selvflgelig fantastiske yeblikk. Men, det er p en mte ikke det som betyr noe. Det er rart, men sant. Blant alt stress, flying fra A-B og kaos, s hadde jeg et yeblikk der jeg satt i bilen, helt alene og tok meg selv i synge - hyt. Akkurat da slappet jeg av og var bare, sang bare, satt bare, kjrte bare. Det verste er at jeg ikke husker hvilken sang det var en gang, eller kanskje det er det beste?

♥ Ukens serie: Jeg vet ikke om dere fikk med dere mitt svar til Anders Danielsen Lie? Hvis ikke, s kan dere lese det HER. Uansett, han spiller jo i NRKserien NOBEL, og jeg DIIIGGER den serien. 

♥ Ukens sitat: "Alt gikk p skinner i feil spor" - @selvforvikling. Dette slr liksom aldri feil. 



 

- Marty

Hva faen er "generasjon prestasjon"?

Jeg har stor respekt for skuespiller Anders Danielsen Lie, og jeg nsker svare p hans uttalelse etter mitt innlegg om ensomhet. Han stiller nemlig sprsmlet:

"Sykeliggjringen av vanlige menneskelige problemer i ulike livsfaser er blitt kampanjejournalistikk i srlig VG og Aftenposten. N er det flere saker i uka, blant annet om unge friske personer som skal ha blitt syke av stress, prestasjonsjag osv. Jeg betviler ikke at de har det vanskelig i perioder av livet. Men nr er man egentlig "syk"? Er man syk hvis man besvimer? Er man syk hvis man overnatter p Rikshospitalet? Er man syk hvis man krysser av i rubrikken for mrkt tankegods i et sprreskjema?"



Jeg er enig, og jeg syntes faktisk det er viktig at disse sprsmlene blir stilt. Samtidig, s har jeg et brennende nske om svare. Jeg fler et behov for svare. Muligens fordi jeg er en av de som har svimt av, overnattet en natt p sykehus, og antakeligvis av og til er p kanten av hva som er bra nr det kommer til stress. 

Jeg er en av de som er helt "vanlig". Ikke det at jeg vet hva helt vanlig egentlig vil si. Jeg er blid, jeg er glad og jeg er generelt glad i livet. Jeg er glad i trene, jeg nsker i jobbe hardt og jeg prver alltid gjre mitt beste. Jeg er en av de som av og til har drlige perioder. Jeg er en av de som av og til fler at jeg er i nrheten av stange i veggen, miste all kontroll og f panikk. Eller, panikk har jeg egentlig ganske ofte. 

Heldigvis, s har jeg flere gode dager enn drlige. Jeg unner ingen ha flere drlige dager enn gode, samtidig som jeg tror og er avhengig av tro at det er helt normalt med dager som er litt tffe. Jeg har derimot aldri kategorisert meg selv som syk, faktisk s hadde jeg dessverre flt det som ett nederlag. Jeg forstr at "generasjon prestasjon" muligens er utydelig, vanskelig tolke, og ikke minst vanskelig sette seg inn i.

For hva faen er egentlig "generasjon prestasjon"? Hva er s spesielt med generasjonen min? Generasjonen som vokser opp etter dere voksne, som p en eller annen mte har tullet seg inn i en sykelig boble som er p randen til sprekke, min er hvert fall det. Jeg syntes det er synd at mange av oss bruker ordene angst og depresjoner om nedturene vi stter p, og om de fasene som ikke tilbyr champagne, men som kanskje setter oss inn i hva livet faktisk er. Samtidig s nsker jeg stille sprsml om hvorfor dette har blitt "vanlig"? Vel, jeg velger fortsatt sette vanlig med gseyne, rett og slett fordi jeg fremdeles ikke vet hva vanlig er. Tingen er vel enten det at det har blitt mer penhet rundt temaet psykisk helse eller s har noen ledet generasjonen min ut p ville veier, som kategoriserer fartsdumpene vi mter p veien med s mrke, og dype ord som blant annet angst og depresjon. Jeg vet ikke hva vanlig er, og dessverre s er vanlig i mange sine yne det perfekte. Alts; perfekte relasjoner, rd vin med gode venner, veltrente kropper, god utdannelse og god konomi. Jeg er fullstendig klar over at det ikke er snn selv, og det tror jeg de aller fleste er. Allikevel blir vi foret med drlig tabloid og retusjerte bilder som kanskje gir oss helt feil innblikk i hva "vanlig" egentlig er. Det er ingen hemmelighet at vi roser de som pner seg, de som forteller om psykiske lidelser og de som blottlegger noe vi personlig kanskje tenker p som svakheter. Mange av oss er flinke til klappe for de som stolt viser frem vekten sin og sine ekstra kilo, samtidig som vi drikker slankepulver blandet med lunket vann til middag. Allerede der mener jeg at vi har driti oss ut. 

Jeg har ingen psykiske lidelser eller noe annet "spennende" tilby. Det jeg kan tilby er penhet, rlighet og bevissthet.
Jeg tror faktisk det er ndvendig med slike sprsml som du stiller Anders, samtidig s tror jeg det er viktig vre pen for svar. Jeg vet ikke om vi faktisk har kommet til et punkt der vi er ndt til finne en balanse. For det skal ikke vre en skam slite, og det skal heller ikke vre en skam ikke slite. 

Jeg nsker vre en representant, bde for meg selv, min generasjon og kanskje din. Jeg nsker ndvendigvis ikke tilby innblikk i mine drlige dager, for de sitter fortsatt litt langt inne. Jeg nsker heller egentlig ikke at noen skal vite at jeg ikke har trent p en uke, at jeg har spist en boks med is i dag og heller ikke at jeg sov to timer i stedet for lese til eksamen i stad. Jeg nsker hvert fall ikke bli hyllet for at jeg her driver med en rar form for snikskryt, i hp om kanskje f en kommentar p at det er flott at jeg sov to timer i stedet for pugge. For i bunn og grunn s er det jo hplst. 
Jeg har pnet meg og fortalt at jeg ofte fler p ensomheten, jeg har ikke skt etter en diagnose. Det gjorde jeg heller ikke nr jeg svimte av sist. 

Jeg har etterlyst en som kan lre meg drikke kaffe og jeg mter deg gjerne over en kopp kaffe, hvis du har lyst til lre meg det. Jeg tror kanskje vi egentlig er enige. 

For du fler vel kanskje p ensomheten av og til du ogs? 

 

Flg meg gjerne p:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

GOD MORGEN NORGE

Heia! 

Jeg skal p God Morgen Norge i morgen tidlig en gang mellom 08.30-09.00, og hper alle som har mulighet vil tune in. Jeg gleder meg masse! Det vil bli snakk om ensomhet, fasade og prestasjon. Jeg er s takknemlig for at jeg fr vre med p sette s viktige temaer p agendaen, og ikke minst at noen nsker sette fokus p det. 

Disse dagene gr i ett, og jeg er spent, glad, takknemlig, sliten og surrete. Jeg har til og med latt noen blomster jeg fikk forrige uke d, lenge fr tiden. De som kjenner meg vet at snt i utgangspunktet ALDRI skjer, s jeg skal rlig innrmme at det er hektisk og at tankene er cirka en million forskjellige steder. Jeg trives med det, men hater nr jeg ikke har kontroll. Men det er vel kanskje derfor det er viktig med en ung stemme, som lever midt oppi kaoset? Jeg er bde sliten, stressa, frustrert, men ogs til tider sinnsykt glad! 

Jeg gleder meg til i morgen, og jeg hper du vil se! 


Marty.

I forbifarten

___________________________

Lue: Monki
Kpe: Vila
Bukse: Levis
Sko: Bianco
Genser: Line of Oslo

____________________
 

Ztreetz

 

______________________________
Jakke: H&M mann
Genser: BikBok
Singlet: H&M
Bukse: Acne
Sko: Bianco / Caroline Berg Eriksen
Veske: Gave
Lue: Monki

_____________________
 


Foto: Grunde Myhrer

Digge, ustabile hstdager. Temperaturene svinger, men jeg digger at det er langt innafor ta p seg bde lue og tjukkere jakker om dagen. Jeg har tidligere hyllet hettegenser-trenden, og jeg fortsetter. Alts, hvor digg er vel ikke det? Dagene flyr av grde, og jeg prver intenst holde flge. Jeg digger egentlig de hektiske tendensene, det eneste er at jeg m huske puste. Heldigvis har man aldri s drlig tid som blogger at man ikke rekker ta litt antrekksbilder. Joda. Jeg fr hvert fall det. Lrdag, jobb, skole, jobb. Jeg har ftt enormt mange fantastiske invitasjoner til i kveld og jeg er s takknemlig. N skal jeg lpe videre for enda litt mer jobb. Jeg skulle gjerne skrevet at jeg elsker de som leser bloggen min, og p en rar mte gjr jeg det, men p en veldigveldig rar mte. Jeg vet enkelte som klikker seg inn blar rett over disse innleggene, mens andre klikker seg inn p grunn av de. Uansett, takktakktakk. 
 

Marty. 





 

Red



________________________________

Jakke: Fretex <3
Genser: Fretex <3
Genser under hettegenser: Acne
Bukse: Zara
Veske: Lnt
Sko: DinSko

____________________

Rdt er alltid kult. Til tross for at dagene og ukene fremover n vil best av deilige kper, strikk og kanskje litt lunere farger, er det alltid deilig fle seg fresh i farger og kombinasjoner. Denne hettegenseren er jeg oppriktig forelsket i, og jeg bor omtrent i den! Den passer til absolutt alt bare man har riktig tilbehr til. Buksene p bildet er det lenge siden jeg har brukt. Jeg kjpte de i Barcelona i vres engang, da tanken var bruke de til litt mer pyntede antrekk. Men hallo; De funker jo perfekt til mer behagelige og avslappende antrekk ogs!

Ha en diiiiiigg dag.

Marty.

 

Det er p tide prate om klumpen i brystet.

De to siste dgnene har det tikket inn med meldinger. Det har tikket inn meldinger av mennesker som er ensomme, mennesker som kjenner seg igjen og mennesker som nsker stille opp. Jeg er rrt, jeg har en rar flelse av stolthet og jeg er takknemlig. Jeg er takknemlig for at det finnes s mange fantastiske mennesker der ute, s mange kloke, omsorgsfulle, og skremmende nok, ensomme mennesker.

For meg er det viktig prate, det er viktig dele. Jeg vil vre en av de som tr innrmme, en av de som tr vre rlig og en av de som tr vre meg selv. Jeg nekter la meg selv forsvinne i ett hull av verken ensomhet, prestasjon eller i en selvflelse som handler om ikke vre bra nok. Jeg nsker heller ikke at noen andre skal det. Jeg fikk et sprsml her om dagen, angende min egen Instagram. Jeg fikk sprsml om hvorfor den tilsynelatende fremstr perfekt. Dette fikk meg til tenke, og jeg er vanvittig glad for at jeg fikk sprsmlet. Jeg valgte stille et sprsml tilbake om hvorfor jeg ikke kunne tillate meg og uttrykke meg, uten at det skal vre dysset ned av dobbelthake, kviser og drlige vinkler. Personen nikket enig, og s kunne vi le litt av det. 

Jeg nsker bruke bloggen til forklare, og ikke minst vise livet bak den s kalte fasaden. Jeg nsker ikke begeistring for verken mine tanker eller meninger, det jeg nsker er aksept og forstelse. Muligens en bekreftelse? Jeg har de siste dagene lest historier og meninger, og jeg stiller sprsml om hvorfor vi ikke prater om ensomheten nr det er snakk om s vanvittig mange. Ensomhet er ingen lidelse, etter min mening er det en tilstand. Ensomheten er menneskelig, p lik linje som alt annet vi foretar oss og ikke minst fler p. Jeg skal ikke vise frem min ensomhet i stolthet, men jeg skal vise den frem bevisst. Jeg vil ikke bruke unnskyldninger for at jeg ikke deltar, og at jeg ikke fr delta. Jeg vil ikke late som, og jeg vil hvert fall ikke fremme noe som ikke er. 

Jeg er ofte ensom. Men ikke alltid. 

Jeg hater pne snaps fra helgens festligheter. Jeg nekter ingen ha det gy, det er bare vondt ikke vre en del av det. Min egen skyld, jeg vet ikke? Jeg hater stirre i veggen og lure p hvem jeg skal ringe. Jeg forventer ikke bli ringt ned, det er bare vondt ikke alltid kunne dele med noen jeg er glad i. 

Jeg syntes det er p tide at vi prater om ensomhet, for hva er egentlig problemet? Det er faktisk p tide.
Jeg forstr at det er enklere prate om sex, hvem vi ligger med og hvem vi mer enn gjerne skulle ligget med, men hva stopper oss i prate om klumpen i brystet, alle de forskjellige klumpene i brystet som vi gjemmer bort?

Les: Jeg nsker meg en venn 


Til dere som savner mer dobbelthake. 
 

Marty. 

Rrt til trer

Jeg er stum, jeg er stolt og jeg er helt sltt ut. For en fantastisk respons p grsdagens innlegg! Jeg hadde aldri forventet en s enorm respons, og jeg skal rlig innrmme at det ble felt en god del trer. Hvis ikke du fikk lest det, s les det gjerne HER. Jeg har ftt mange meldinger, og jeg skal virkelig forske svare p alle. Det tar bare litt tid, og jeg nsker svare ordentlig - For alle som tar seg tid til sende meg melding fortjener den samme tiden tilbake. 
Tusen takk. Takk for all positiv respons, meldinger og hyggelige tanker. 

N har jeg akkurat holdt et foredrag p Dnski videregende, noe som var super gy. Jeg fortalte om grsdagens innlegg, og det var s vanvittig kult og inspirerende! N er jeg p vei for jobbe litt, fr jeg er s heldig f delta p to arrangementer senere i kveld. S mye positiv energi! Jeg hper alle har en kanon bra dag, og at ingen fler seg ensomme. 


 

//Klem

Jeg nsker meg en venn

Det vre selvstendig er viktig i dagens samfunn og det vre vellykket er viktig. Det er enkelte rammer det er viktig ha, og vise at man har. Det er viktig med trygge mennesker rundt seg, det er viktig med en stabil konomi, det er viktig med selvdyrkelse. Gjerne i form av hva man gjr, fronting av hvem man tilbringer tid sammen med og alle de vellykkede faktorene, som de flotte barna, den gode tirsdagsmiddagen og gjennomfrte treningstimer. Det er tabu vise for mye flelser, samtidig som vi heier frem de som tr fortelle. Jeg nsker minst mulig tabu, men enda mer nsker jeg meg en venn. Jeg slr ofte av mobilen, fordi jeg ikke orker pminnelser om hvor ensom jeg fler med der jeg sitter alene, fordi jeg ikke orker ta del og fordi jeg faktisk ikke har noe dele. 

Jeg nsker meg en venn. 

Jeg nsker meg en venn som nsker stille opp, en venn jeg kan ringe nr som helst, en venn som gir meg oppmerksomhet, og en venn som inviterer meg i bursdagen sin. 

Jeg kan nemlig ikke huske sist jeg ble invitert i en bursdag. 

Jeg kjper ikke unnskyldningene om at jeg har s mye annet kult gjre og at jeg aldri kan uansett.

Jeg nsker meg en venn som er snill, en venn som ikke alltid er opptatt, og en venn som ikke alltid er sliten. Jeg nsker meg en venn som arrangerer jentekvelder, og som nsker invitere meg. Jeg sier gjerne takk til en kveld med kompiser ogs, det er like bra! 

Jeg kan nemlig ikke huske sist en venninne inviterte meg p jentekveld. 

Jeg fler ofte p klumpen i brystet, spesielt en sen lrdagskveld. Den klumpen som forteller meg at jeg ikke er bra nok, og at jeg antakeligvis skal d alene. Ironisk? Tja. Den klumpen som forteller meg at jeg igjen ikke strekker til, og at jeg igjen ikke er invitert. Samtidig s passer jeg p  fortelle de at de skal kose seg, uten helt vite om det oppfattes som bittert eller velment. Er jeg rar, snakker jeg for hyt, er jeg ikke kul nok? Jeg er ofte ensom, og jeg hater det. Jeg vet det er tabu, men jeg vil ikke vre en del av de som later som, der jeg gjemmer meg bak 50 000 instagramflgere, drlige unnskyldninger og en fasade. 

Jeg tror jeg vil trre pst at de fleste av oss har nok med oss selv, at vi har nok med komme oss gjennom dagene og opprettholde det vi har. Kanskje det er p tide at vi er rlige, enten om vi har en fantastisk dag, eller ei? At vi slutter love ut avtaler som at man m mtes neste uke og ta en kaffe. Kanskje det er grunnen til at jeg ikke liker kaffe? 

S jeg nsker meg en venn, som ikke kun mter meg p trikken og forslr et mte vi begge vet aldri kommer til skje, en venn som prioriterer meg og en venn jeg kan le sammen med. Jeg har ogs lyst til lre meg like kaffe, s hvis du har lyst til bruke tid p lre meg det, s blir jeg veldig glad. Men jeg m forberede deg p at det kommer til ta tid. 
Jeg hper ikke at det er forvente for mye, og at dette er grunnen til at jeg ofte er ensom. N vet du hvert fall at jeg er det, s hvis du ogs er det - Kanskje vi kan bli venner? 


 

Bli gjerne venn med meg: 

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

 

Tv-aksjonen

N er jeg p Nesodden, jeg har nemlig ftt vre med p ringe-dugnad for tv-aksjonen! Det er veldig hyggelig at det er lokalt, og ikke minst hyggelig f vre en del av noe som er s viktig. Ironisk nok er det nringslivets ringe dugnad, alts; Martine fra nringslivet?! 

Hvis du ikke helt vet hva TV-aksjonen er, s er det en rlig, riksdekkende innsamlingsaksjon til veldedige forml, som har blitt arrangert helt siden 1974. Den arrangeres av NRK i samarbeid med utvalgte organisasjoner. Innsamlingen foregr p flere mter. Det mest sentrale er rundt 100 000 bssebrere som gr fra dr til dr. Det gis ogs gaver fra bedrifter og privatpersoner direkte til innsamlingen, samt at det er tradisjon for ha en direktesendt auksjon i NRKs sendinger. Innsamlingen foregr ogs en tid etter selve aksjonsdagen. Formlet bestemmes av et innsamlingsrd i NRK. I r er det bestemt at innsamlingen skal g til Rde kors, og de "usynlige ofrene". 
Dette vil si arbeid med hjelpe mennesker i Syria, Sr-Sudan, Afghanistan, Somalia, Myanmar og Mellom-Amerika med blant annet helsetilbud og medisiner. 10 prosent av innsamlingsbelpet skal ogs brukes i Norge, p aktiviteter p asylmottakene, flyktningguider og helsesentra for papirlse flyktninger.

Jeg syntes det er veldig hyggelig hjelpe til, og det hper jeg du ogs gjr hvis du har muligheten! 
 



 

Marty. 

 

Back in business

Er det kanskje passende tidspunkt skrive; Hejjjjjjj bloggn? 
Vet ikke, og jeg lar det vre med det. Men ja, jeg lever. Jeg har det ganske fint og den siste uken har bare vrt hyt, lavt og fullstendig kaos. I positivt favr ogs, absolutt. Jeg har bestemt meg for at bloggen min skal komme fra hjertet, og at jeg verken vil skape klikk, lesere eller hva jeg n skaper hvis jeg skriver svada. Litt svada blir det av og til, men livet er jo litt svada en gang i blant, og det vil jeg gjerne dele. Men til de som tror at det har skjedd noe alvorlig, eller noe annet, s nei. Det som har skjedd er at jeg faktisk har holdt pusten, prvd ta hensyn og overlevd enda en uke - HURRA. 

Jeg har ikke tatt en frivillig litta pause, tvert i mot. Det har bare blitt snn, men n er jeg klar igjen. Jeg har mange ideer, som jeg gleder meg til f skrevet ned og etter hvert dele. Jeg har mine tanker om leppepomade, doping, ensomhet og annet, som vanlig. Det gledes! 

Er det klisje, eller provoserende skrive at jeg har gledet meg til denne dagen, til tross for at det er mandag? 

Slenger med et rimelig deilig bilde av meg selv, i sort hvitt. 


Marty.
 

Bildedryss

Jeg er s takknemlig for alle de fine menneskene jeg har i livet mitt, og spesielt takknemlig for at det finnes s sykt mye digg mat, og spesielt vafler med sjokolade og jordbr. 




Marty.



 

La oss sette det p sprytespissen

I dag er det endre p utseende for mange en lunsjbehandling, og en kort vei til lykke. Fristelsen til de unge er stor, og veien til endre p eget utseende for bde jenter og gutter er kort. Flere og flere tyr til midler som gjr overleppene deres litt strre, og flere nsker fremheve kinnbenene bare litt. 
Jeg er ikke i en posisjon der jeg kan svare p hva som verken er rett eller galt, men jeg har haugevis av sprsml jeg veldig gjerne nsker stille. 

Fornekter vi oss selv? I mine yne s er det endre p utseende er form for kortvarig lykke og en fornektelse av seg selv. I mine yne velger vi forandre p oss selv, fremfor g i oss selv og akseptere oss selv. Det handler ikke om bytte trekk p sofaen, men endre p seg selv, og personen man skal leve med resten av livet. Jeg har ikke svar p om det er verken bra eller drlig, men er det ikke en mte utad si at man ikke elsker seg selv?

Pvirker vi ikke? Jeg velger si vi, selv om jeg har tatt et standpunkt om at jeg ikke velger  endre p eget utseende. Jeg skriver velger, fordi jeg har alle muligheter i verden til gjre det, og fordi jeg velger la vre. Jeg nsker ofte sprre de som mener at for eksempel bloggere ikke har en pvirkning p at de nsker endre p eget utseende, om hva de mener. Fordi det endre p eget utseende er ikke et tabu lenger, det prates faktisk hylytt om - og altfor mange hyller det. Dere som mener at det ikke finnes en pvirkning annet enn at dere er misfornyde selv, mener dere at de som sliter med en psykisk lidelse hadde ropt det ut, hvis ikke man febrilsk prvde skape mer penhet? Og hvorfor skal man i utgangspunktet fortelle absolutt alle at man endrer p seg selv? 

Er vi ikke litt motsiende? Vi lres opp til ha en holdning om at vi skal akseptere oss selv, ikke at vi skal endre p oss selv. De fleste av oss er opptatt av bde alenetid, stearinlys og det akseptere oss selv, men hvorfor klarer vi det ikke? Hvorfor klarer vi ikke akseptere oss selv? 

Bidrar det ikke det skape kroppspress? Bidrar ikke plastiske operasjoner til styrke kroppspresset vi selv fler p? Vi normaliserer det vi kjemper mot, og jeg mener helt oppriktig at dere som velger endre p eget utseende m slutte grine over at dere er s misfornyde, for kan dere ikke endre p det? Jeg vet at det er krast, og at flere av mine venninner vil rynke p botox-nesen sin, neida, joda. Men stemmer det ikke litt? For det hjelper ikke at motivet er usikkerhet, for s lenge det er gjort, s velger dere, ene og alene  styrke bransjen, fokuset og aksepten. 

Velkommen til 2016, der restylane faktisk er helt normalt. Jeg tror egentlig ikke det. For det frste s lurer jeg hvorfor alt m skje i 2016? Er det en unnskyldning og kjpe seg lykkeligere fordi vi lever i 2016? Vi m slutte forsvare at det er normalt, fordi muligheten er der. Jeg vet personlig at fristelsen er stor, og at fristelsen til se seg selv i speilet og vre fornyd er stor - Men blir man egentlig noen gang fornyd?

Ring meg den dagen du sulter. Har vi kommet dit at vi n kan spise s mye vi vil, og bare operere oss til den strrelsen vi nsker? Jeg hper for all del ikke det. Jeg tror muligens at operasjoner er en kortere og mindre farligere vei enn sulte seg for bli fornyd. Jeg kjenner nemlig mennesker som har ddd av det, jeg kjenner heldigvis ikke noen som har ddd av en plastisk operasjon enda. 

Det er natrulige stoffer og det gr jo ut. Jeg kjper det ikke, og jeg kjper det ikke fordi vi alltid finner en unnskyldning for alt. Jeg har heller aldri kjpt argrumenter som at "Jeg ryker kun hasj p fest". Si hva du vil, men det er avhengighetsskapende. Kroppene bransjen i dag har by p er mer formfulle, og muligens sunnere. Vi hyller jo ofte heller tjukkasene enn strrelsene 0. Skal vi igjen fortelle at vi lever i 2016 og at det er grunnen, og bruke det av vi har kommet videre? Det hjelper ikke at vi hyller formfulle, sunne kropper, nr vi er med p hylle uekte rumper og implanter. 

Vi gir aldri slutt p det perfekte. Vi gir aldri slutt p det perfekte hvis vi fortsetter oppfordre til at det er greit endre p oss selv, og andre. Jeg har ikke et fasit svar, og nsker ikke slakte verken de som velger det eller la vre, men stille sprsml. Kanskje i hp om f noen svar? Men jeg kjper aldri argumentet om at det gir bedre selvflelse, samtidig som vi klager over press og det at det er slitsomt streve etter det perfekte. Hva er ellers mlet nr man velger endre p utseendet, hvis ikke det handler om det perfekte? 

Jeg setter det litt p spissen, og jeg lover at jeg ikke skal kdde med at jeg setter det p sprytespissen. 


Bilde: (illusjon) - http://somedayprods.com/talking/barbie/
 

Flg meg gjerne p:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

 

 

Slow The World DOWN



_____________________________ 

Jakke: VILA
Genser: Weekday
Singlet: H&M
Bukse: Floyd
Sko: H&M
Veske: Gave

___________________________________________




 



- Noe av det jeg liker aller best med hsten er det kunne bruke deilige, varme kper kombinert med gode sneakers, og automatisk ha et kult antrekk - 

 

Marty. 
 

Fordrag om psykisk helse!

I dag morges har jeg holdt foredrag for ca. 200 elever ved Blindern videregende! Hvor sykt er ikke det? Hvor sprtt er det ikke at s mange mennesker er villige til bruke tid p hre p meg, mine meninger og min historie? Jeg er s takknemlig, og det er s gy. I gr var verdens dagen for psykisk helse, og jeg var spurt om jeg kunne komme holde foredrag der i den forbindelse. Jeg syntes det er fantastisk at dette fr et fokus i skolen og at man er villig til bruke ressurser p noe som er s viktig. Det at jeg fr vre med, dele og bevisstgjre, er ogs stort. 

Vi har absolutt alle en psykisk helse, og det er klart den m prates om!

Marty. 

Dagen for alle jenter

Jeg omgs sterke kvinner hver eneste dag. Jeg velger omtale de som sterke, fordi jeg mener at hver eneste kvinne har en verdi, en stemme og en helt egen og unik styrke. Jeg mener at hver eneste kvinne har en styrke, uansett hvordan de velger, eller har mulighet til bruke den. 

Jeg er heldig som fr bruke min styrke til skrive, produsere og mene. Jeg er heldig som som kan bruke min styrke til drmme, oppleve og nyte. Jeg er heldig som fr haugevis av muligheter, fordi jeg fr bruke min styrke. Jeg tror p menneskeheten, og jeg tror at alle mennesker er like mye verdt. Kvinner som menn, voksne som barn, unge som gamle. 

Vi lever i et likestilt land. Vi lever hvert fall i et land der vi forsker, der vi tillater at det kjempes og der vil tillater at helt vanlige jenter som meg mener at vi har en lang vei g nr det kommer til likestilling. Vi kan godt diskutere sprsmlet om likestilling, og det kan godt hende at vi aldri blir enige. Men jeg syntes ikke sprsmlet skal vre om vi er likestilte eller ei, jeg syntes sprsmlet skal vre hvordan vi gjr det og hva vi gjr for bli det. I Norge idag har vi en gjensidig respekt, hvert fall de aller fleste. Mye av det vi gjr bygger p respekt for bde hverandre, og for andre. Det himles ikke fullt like ofte med ynene nr en dame inntrer ett mte rom og skal lede an. Det kommenteres ikke like ofte nr en dame leder an sportsnyhetene, og aksepten for at menn og kvinner er likestilt i hjemme er mye strre - Nesten er form for prestisje. Vi har godt en lang vei, vi har hatt bde kvinner og menn som har kjempet for like rettigheter og vi har tatt store skritt. Dessverre, s har vi enten glemt, eller ikke hatt mulighet til ta med oss resten av verden. For s vidt, s er det greit. For det er en start, men det er allikevel synd at store deler av verden verken klarer beundre vr form for likestilling, eller flge etter. 

For det er altfor mange land i verden, der det ikke er vanlig at kvinner deltar p lnningspilsen, at kvinner fr tale hyt og at kvinner for delta. De samme, sterke kvinnene, som har en verdi, som har en stemme og en styrke. Det er ikke det at det er en menneskerett og f delta p festligheter som drikke l, men det er en menneskerett f fle, ha verdi og f delta. Med deltakelse, s snakker jeg om oss mennesker, og vrt behov for omgs, oppleve og akkurat - delta. Uansett, om det er i form av mte kollegaer etter jobb, fr spille fotball p lkka, og f mene noe.
Det at det i dag str tusenvis av unge jenter p sidelinjen, uten f delta i verken lek, aktivitet eller f utfylle disse enkle formene for menneskerett, er trist. For kvinnekampen, og kampen for like rettigheter og ikke minst kunnskap - er langt i fra slutt. Hos noen, s har den ikke en gang startet. 

Det er fantastisk at vi har diskusjoner og pminnelser om at vre barn, ssken og venner, som blir tilbudt gratis skolegang m huske p refleksvester p skoleveien, at det burde tilbys gratis skolelunsj og at det forventes at vi skal vre p skolen og ikke skulke. For vi er heldige, og vi skal ikke se ned p vre egne standarer, som vi har vrt privilegerte  f bygget opp, jobbet for og ftt til. For verden har tatt store steg, og vi har vrt med p de. Uten oss, s hadde de fortsatt skyhye tallene, og prosent andelen av barn, og ikke minst jenter som som ikke fr rettigheter som kunnskap og lrdom vrt enda hyere. 

I dag, 11. oktober markeres International Day of the Girl Child. Jeg velger bruke denne dagen til minne meg selv, og de rundt meg p vre rettigheter og ikke minst vre muligheter. For snn det er i dag, str dessverre tusenvis av jenter og ser p at guttene leker og er i fysisk aktivitet. Det er ogs enda mer uvanlig at jenter og gutter integreres i de samme lekene og idrettsaktivitetene. Mange brer p negative holdninger som er relatert til jenters deltakelse, og det er mange som har liten kunnskap om den positive effekten dette har p kropp, sinn og ikke minst respekten for det motsatte kjnn. 

Lring foregr gjennom lek, og lek skal ikke begrenses, og hvert fall ikke p grunnlag av hvem du er. 

#DayOfTheGirl 
#GirlPower

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sammen med Johann Olav Koss som hver dag kjemper for barns muligheter gjennom lek og morro! 

 

 

Flg meg gjerne p:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

Uken som gikk

♥ Ukens craving: Tomatsuppe med egg! ALTS... Nam. Det er s vanvittig digg og passer perfekt til middag med tanke p rstiden. Nr jeg sier med egg s m jeg ppeke at det er kokte egg, haha. Digger det! 

♥ Ukens tanke: Som denne uken, akkurat som alle andre uker s tenker jeg mye. Jeg har tenkt mye p dette rundt "Mannegruppa Ottar" denne uken, diskutert det mye og prvd forst. Men; Det jeg egentlig ville skrive om var clikbait, eller hva det n kalles. Det er veldig sjeldent jeg lager overskrifter som ikke stemmer overens med innlegget, kun for at folk skal klikke seg inn. Alts, p en mte er det jo gull, men allikevel fler jeg at det ikke gir s mye tillit til leserne sine, eller kanskje troverdighet er et bedre ord? Det blir liksom helt hplst lage en overskrift der jeg skriver: JEG ER GRAVID, ogs handler teksten om at jeg har spist litt mye til middag og at jeg kan blse opp magen min liksom. Jeg syntes ALTFOR mange bloggere gjr det. Det m forresten vre sykt slitsomt finne p snt hele tiden....

♥ Ukens sang: "Movements (feat. Yung Fusion)"

♥ Ukens yeblikk: Ukens yeblikk m vre at jeg fikk mail om at jeg er nominert til Best i Tekst-prisene. Det er vanvittig kult i seg selv, men det som er s komisk med det er jeg akkurat hadde pratet med mamma, var super fortvila og flte at jeg ikke fikk til noe som helst i hele verden, kun to minutter fr jeg fikk mailen. 

♥ Ukens serie: NOBEL!!! Den fortjente store, tykke, rosa bokstaver. Har du sett den? Jeg ELSKER den. Jeg syntes NRK er veldig dyktige, og denne serien elsker jeg. Den er viktig, bra og ikke minst spennende! Anbefales. 

♥ Ukens instagrambilde: 



 

♥ Ukens sitat: "Just because it isnt happening right now doesnt mean it never will" Okei, litt klisje. Men hvorfor ikke? 

 

 

- Marty

Hvem bryr seg om at jeg spiser pizza til middag?

Det er lenge siden jeg har skrevet om hva jeg driver med p bloggen, mye fordi jeg selv ikke finner det s veldig interessant - og fordi jeg ikke helt klarer forst at andre gjr det. Dagene flyr av grde, og ofte i et vanvittig tempo. Det er mange lange dager, men det er dager fylt med glede, vilje og engasjement! Jeg trives. Tror jeg. Det er rart vre selvstendig, det er rart styre sin egen hverdag helt selv, og det er rart bli voksen. Men jeg tror jeg trives. Jeg har det hvert fall bra. 

S hva bruker jeg egentlig dagene p?

Vel, i gr spiste jeg pizza til middag. Og is til dessert. 


(Ja, det ble tatt en bit fr jeg husket ta bilde)

Fr p dagen var jeg p en jobb for TvNorge, om ett nytt spennende program som kommer, og det var veldig gy! 

I dag er jeg p reklameinnspilling, jeg sitter og jobber i bilen mellom slaga, leser litt skole og blogger litt. Det er vel egentlig snn dagene gr. 

Det hender jeg fr innfall at jeg har lyst til dele hva jeg skal akkurat idag, eller fortelle om noe kult jeg gjorde i gr. Men av en eller annen grunn er det ofte jeg ikke finner det interessant, givende og nyttig. Hvem bryr seg vel om hva jeg gjorde i gr? 

Mamma bryr seg. Hun snakker jeg mye med, og hun er jeg veldig glad i. Det er hyggelig ha en dele tankene som dukker opp i lpet av en dag med, det er hyggelig ha en prate med om hva jeg gjr, hva jeg har lyst til. Jada, jeg har fler. Og de er jeg vanvittig glad i. Jeg ler litt inne i meg, for de frreste orker jo bry seg. De fleste observerer og kommenterer det hvis man mtes p butikken, fr man traver videre i sin egen boble og hektiske hverdag. Jeg tror det er helt normalt, uansett hva en driver med, hva en holder p med og hva en skal. 

Men allikevel, selvom vi tilsynelatende ikke bryr oss om hva andre gjr, s gjr vi det allikevel. Helts i smug. Selvom vi har mer enn nok med oss selv, s klarer vi mene og syntes noe om hva andre rundt oss gjr. Vi er flinke p utrykke at vi ikke bryr oss, ikke fr det med oss - Men HALLO? Det er klart folk fr ting med seg, det er vel litt derfor vi ogs har et behov for snikskryte litt, eller noen av oss mye. 

Jeg hater bruke meg selv som eksempel, fordi jeg ogs finner det svrt uinteressant, og vil mye heller prate om en som gr andre ret p medisin og er vanvittig dyktig. Det er viktig det, det er spennende det. Men til poenget; Her om dagen mtte jeg en som ikke visste at jeg blogget, plutselig visste ikke personen at jeg drev med blogg. Vel, det er jo forsvidt HELT i orden. Men det ironiske er jo at personen betrodde seg i fylla for en tid tilbake at bloggen var lagret p favoritter og at min blogg ble sjekket hver eneste dag. Ironisk hva? 

S, folk bryr seg vel egentlig. Ikke alle, men en hel del. Uansett hva vi driver med, s syntes vi det er spennende. Jeg vet ikke om vi skal kalle det snoking? Hvert fall, s syntes jeg vi skal hylle Facebook, Instagram og ikke minst Snapchat. Halleluja. Hvordan skulle vi ellers ftt med oss hva gamle klassekamerater, kollegaer og venninner drev med? 

Flg meg gjerne p:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

 

Slutt kalle meg for flink pike.

Jeg tror ikke jeg har tall p hvor mange seksere jeg har ftt p skolen opp gjennom, hvor mange kilo jeg nsker g ned i vekt eller hvor mange selfies jeg m ta for bli fornyd. Jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har grtt i selvforakt, og jeg har heller ikke tall p hvor mange ganger jeg har flt meg verdils. Men jeg har tall p hvor mange treere jeg har ftt. Hvor mange ganger jeg har tatt den i mot, grtt og hatet meg selv. Nei, det er ikke tull - det er blodig alvor. For meg, har dette vrt blodig alvor. Jeg har ikke tall p hvor mange treningskter jeg har hatt, men jeg har tall p de treningsktene jeg ikke har tatt. 

Jeg er ikke deprimert. Jeg har ikke angst. Jeg har ikke selvmordstanker. Jeg har ikke spiseforstyrrelser. 

Jeg er kun flink pike. Jeg nsker kun prestere, og levere det beste - til alle dgnets tider. Jeg vet at det verken er ndvendig eller lett for meg f en sekser, g ned i vekt eller ta et bilde jeg blir fornyd med. Men allikevel, s er det noe som forteller meg at jeg burde. At jeg burde f en sekser, at jeg burde g ned i vekt og at jeg burde ta et fint bilde n. 

Jeg kan se meg selv i speilet, og se en refleksjon - av seksere, avokadoer og smale midjer. Noe som gir meg lyst til spy bare av tenke p det. Ikke fordi jeg ikke unner meg en avokado, mens jeg leser til eksamen - i hp om f smal midje av situpsene jeg tar innemellom sidene, men fordi det ikke er meg. Fordi jeg blir sint - fordi jeg egentlig nsker gi faen i bde seksere, vekt, avokado og smale midjer. 

Jeg nsker gi faen, men det hender at avokadoen og situpsene sluker meg og mine nsker, og jeg hater det. Fordi det gjr vondt, og fordi jeg innerst inne vet at det er s sinnsykt undvendig. Jeg vet at det er like undvendig som bildene jeg ser curlingforeldrene legger ut p Facebook, av de flotte ungene sine i det sinnsykt fine vret. 

Egentlig har ikke jeg et nske om vre s kalt "flink pike" heller, og jeg kan egentlig ikke forst at jeg er det - jeg som fler at jeg aldri fr til noen ting. Jeg tror kanskje heller ikke at jeg alltid er s flink, men at "flink pike" er akseptert vre, og jeg tror jeg nsker vre det fordi jeg trenger annerkjennelse - en annerkjennelse jeg ikke tler. Jeg liker ikke vre flink pike, for jeg strekker ikke til hvis jeg skal vre flink pike, og hvis folk skal kalle meg for flink pike. For i mine yne, er jeg faen ikke flink. 

Og nei, jeg er ikke deprimert, jeg har ikke angst, jeg har ikke selvmordstanker og jeg har ikke spiseforstyrrelser. Heldige meg. Jeg er bare en helt vanlig jente, som nsker prestere, og levere det beste - til alle dgnets tider. Og ja, det er jvelig slitsomt, men hadde det ikke hjulpet, hvis jeg sluttet forvente at jeg skulle vre flink pike? 


 

Flg meg gjerne p:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

Brown - autumn



 


__________________________

Jakke: Fake fur - VILA
Genser: TiMo
Bukse: H&M
Sko: Debbie
Vekse: Morena vesker & tilbehr (gave)
Solbriller: Urban Outfitters

_________________________________________




 

Jeg digger kombinere feminine, tffe jakker, med deilige, baggy bukser og hye heler. Dette antrekket er veldig behagelig, samtidig som det er stilig, feminint og tft! Jeg mener det passer perfekt p lrdager, som p hverdager. Bytter man ut de hye helene med et par tffe sneakers, har man plutselig et avslappet, men kult antrekk som er perfekt p for eksempel mandager! 

 

Marty.

Hva handler egentlig dden om?

Her om dagen fikk jeg sprsml om hva jeg tror skjer nr jeg dr, hvor jeg tror jeg kommer og hvordan jeg tror det fles. Jeg mtte le litt nr jeg fikk sprsmlet, litt fordi det var rett etter at jeg hadde trodd at jeg skulle d etter en lpetur. Sprsmlet kom selvflgelig fra et barn, da jeg tror de frreste voksne hadde turt stille sprsmlet. 

Til tross for at jeg tror de aller fleste av oss lurer. 

Vi lever i ett samfunn fylt av dietter, prestasjoner og botox. Vi lever i et samfunn der vi bleker tennene som en gang skal d, der vi farger bort alle gr hr, som veileder oss mot det bli gamle. Betyr dette at vi er redde for bli gamle, redde for d? De fleste av oss fornekter rynkene som kommer, at vi mister hret og at spagaten ikke er aktuell lenger. Jeg tenker egentlig sjeldent p dette med dden, men det hender det treffer meg. Jeg syntes det er s rart at noe som er s naturlig, kan vre s s skremmende, og ha en s stor innvirkning p oss. 

Jeg lurer p om jeg kommer til angre p alle de fle smoothiene jeg har drukket, om jeg kommer til angre p alle motivasjonstalene jeg har hatt med meg p sndager om at morgendagen er en ny start og om jeg kommer til angre p alle tankene jeg har tenkt om meg selv foran speilet. Jeg lurer p om jeg kommer til se dden i ynene og angre. Jeg er livredd for angre. Jeg er livredd for ha vrt mer redd, enn modig. Jeg er livredd for ha vrt mer skeptisk, enn tff. Jeg er livredd for angre p at jeg ikke har levd livet p mine premisser. Jeg er redd for ikke ha grepet muligheter, spist hva jeg har nsket selv og for ikke ha kastet alle ukeblader som har foret meg med undvendig informasjon, som at det holder trene 30 minutter om dagen for oppn sixpack, og at hvis du bare har litt spiseforsyrrelser s blir du tynn, les; 450 kalorier om dagen. Jeg syntes vi snakker for lite om dden. Jeg syntes det er synd at vi er s opptatt av poste bilder fra juleavslutningene til barna at vi glemmer virkelig oppleve de, jeg syntes det er synd at vi kjper dyre merkevesker for imponere andre og jeg syntes det er synd at vi er mer opptatt av krangle om hvem som skal kjre p fotballtrening enn dra p den fordmte fotballtreningen, se og oppleve. 

Jeg syntes det er rart at vi lever i et land der vi lever lengre enn noen gang, der det er prestisje eie kunnskap og der det er tabu prate om noe s naturlig som dden. Jeg sier ikke at dden skal romantiseres, for hvordan kan man egentlig romantisere noe som i utgangspunktet er s smertefullt og vondt for de rundt? Jeg sier bare at dden kanskje blir lettere hvis vi tr prate om den, hvis vi tr vre pne, og hvis vi tr vre rlige. 

Vi velger helt selv hvordan vi nsker mte dden, prate om dden og forst dden. Jeg nsker ikke at dden skal komme snikende inn p meg, s jeg velger prate om den. Jeg syntes ikke det er lett, og det siste jeg har lyst til er at jeg, eller noen jeg er glad i skal forlate livet. Men det er ingen unnskyldning, og jeg nsker hvert fall ikke surre dden inn i et falsk late-som-liv om at alt er s perfekt, fint, og vakkert, noe jeg allerede lenge fr dden har panikk for. Jeg tror ikke ndvendigvis at man trenger bli venn med dden, men jeg tror det er en stor fordel kjenne den. 

Vi m snakke om dden, for den er faktisk livsviktig! 
 



 

Flg meg gjerne p:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

Jeg er nominert til Best i Tekst-prisene!

Jeg er faktisk nominert til Best i Tekst-prisene, da jeg kanskje str bak rets beste digitale tekst! Jeg fikk mail her om dagen og er egentlig enda litt sjokkert. Alts, wow! BEST I TEKST-prisene krer de aller beste norske nettsidetekstene, der bde NRK ytring, forfattere og lille meg er nominert. Det er s stas, og helt vanvittig! Jeg har ikke peiling p hvem som har nominert meg, og det gjr det hele enda morsommere. 

Det f snne positive tilbakemeldinger p arbeidet man legger ned er vanvittig stort, og ikke minst en stor re. Det legges ned haugevis av timer med arbeid for produsere, og haugevis av tekster gr rett i spla, mens noen virkelig treffer. Jeg har ofte dratt meg i hret og vrt super frustrert, men med snne positive tilbakemeldinger skyter motivasjonen til topps! Jeg er beret og litt i sjokk. Og ca, S glad...


 

Tusen takk. 

Marty. 

//Sort & bltt


 

 

 
_________________

Genser: Munthe (Sponset) 
Skjrt: Vero Moda
Kpe: Vila
Veske: Hunkydory
Sko: Debbie 
_________________
 

Jeg har forresten fikset vippene hos Avemo Salong.
Jeg er super fornyd, og gleder meg til fortelle dere mer om det. Du finner facebooksiden HER.
Jeg skal tilbake om noen uker og oppdaterer dere med enda mer info da
_________________________________________


Sjekk denne fine genseren a! Den er i bl og sort, og jeg digger kombinasjonen. Det gjr at hele genseren blir mye kulere, og unngr bli kjedelig. Den er varm, og perfekt p en rstid som dette. Jeg er egentlig ikke noe fan av bli for st, og kombinerer ofte noe litt rffere med ste skjrt som dette jeg har p meg. Men stilig sort og et brytende skjrt slr vel aldri feil? 

 

Hstferietabu

Hstferien er i full gang for enkelte, mens andre ikke gjr annet enn glede seg til neste uke. Feriebilder tikker inn, Facebook kryr av stolte mdre, lange turer i fjellet og kyllingplser i fjellveggen. Det skrives og postes bilder av nybakte boller, solbrtoddy og fantastisk hstvr. Det diskuteres og skrives lange debattinnlegg om "Mannegruppa Ottar", som diskriminerer og sjikanerer jenter, og jeg undrer p om noen av fedrene som er med i denne gruppen er en av de som poster bilde fra solveggen p hytta. Jeg undrer p hvorfor det i utgangspunktet kun er sinte feminister og stolte mdre som angriper og skriver lange sinte Facebookstatuser, selvom de egentlig ikke har tid mellom slagene med kort p fjellet. Samtidig som jeg skjemmes over vennene mine som er medlem av gruppa, og kjenner et snev av ville vre slem. Mektige mennesker, med nystrkende skjorter kritiserer forrige helgs sensasjonelle boksekamp, der motstanderen til verdens beste bokser begynte bl. Jeg lurer jo litt p hva vi trodde boksing var nr vi satte oss ned med popcorn i fanget. Mange av oss gleder oss til sndagskveld da Nobel skal surre over TV skjermene igjen, der mange av oss er s naive at ikke skjnner at hendelsene p skjermen forekommer i virkeligheten. Avtaler utsettes grunnet #Feriemodus, barna skal OVERHODE ikke sendes p fotballtrening, da mor og far behver litt fri fra kjring denne uken. De som dessverre ikke har foreldre som har hstferie, de er det synd p. 

De deilige dagene med frisk luft, kvalitetstid og superunderty fra Kari Traa er fantastiske. Jeg hres kanskje ut som en bitter ungdom, som selv ikke har rd til 8 dagers tur til Dubai, eller som ikke har foreldre som har tatt seg hstferie, eller som rett og slett ikke er elsket hyt nok. Men, det gr egentlig ikke p slike ting. I det hele tatt. Jeg er en av de som skjemmes litt over vr naivitet, og selvopptatthet, hvis det er noe som heter det. 

Vi klager over at au-pairen ikke har brettet trusene vre riktig, og at pastaen (som bare ungene fr servert, da det blir litt mye karbohydrater p mor og far) er kokt litt for lenge. Jeg observerer bare, og lar meg fascinere. Jeg har i utgangspunktet mer enn nok med komme meg p treningstimen p Elixia, for f sendt en snapchat, huske sette p en vaskemaskin og ringe bestemor, som jeg er altfor drlig p. Men, jeg sender jo snappen om at jeg har vrt sinnsykt flink trent p Elixia, s jeg har jo hvert fall husket p henne, og de 2459 andre vennene mine. 

Jeg er ung, naiv, og sikkert litt dum. Jeg burde sikkert rette blikket mot russetiden, investere i sykkelbukse og bruke alle sparepengene mine p billetter til Stavanger, i stedet for klage. Selvom det egentlig ikke menes som klaging. Jeg er i bunn og grunn egentlig livredd, og har mest lyst til legge meg under dyna med ynene lukket - LENGE. For jeg fr smlig panikk nr jeg ser at mdre som dtre deler innlegg om botoxkonkurranser, i stedet for at barn sulter og blir sprengt i hjel p andre siden av jorden. Ikke det at en rynke, eller smale lepper er viktig, for all del, jeg blir bare litt flau. Eller veldig. Jeg undrer p hvordan "flink pike syndromet" har utviklet seg til den dagen jeg skal f barn. Jeg undrer p hvem som kommer til trke meg i rumpa og jeg lurer p hvem som kommer til hente barna mine i barnehagen. Jeg hper for guds skyld at jeg hvert fall lager mine egne barn. 

Jeg er muligens en hykler fordi jeg syntes det er stats vaske min egen leilighet, kjpe ferdigdeig fra Toro og er livredd for bli voksen. 

Men er det egentlig s veldig rart? 



 

Flg meg gjerne p:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 

 

Marty. 

 

 

Black/Pink



 - Skinnjakke: Freequent
- Genser: Line Of Oslo

- Skjrt: Selected Femme
- Veske: Hunkydory

- Sko: Debbie 

Deilige hstdager, sort og rosa. Perfekt kombinasjon! 

_______________________________________________________________________________________________________________

Marty.

 

Br nikab forbys?

Jeg er i utgangspunktet pen, jeg er for ulikhet, samtidig som jeg er for tilhrighet. Jeg er for at alle skal f tro p akkurat hva de vil, at alle skal g med akkurat hva de vil og nr de vil. I utgangspunktet. For i debatten om nikab skal forbys, s stiller jeg meg svrt skeptisk. Jeg stiller meg blant annet skeptisk, fordi jeg veldig sjeldent ser et argument som argumenterer for at det skal vre tillatt. Jeg er ikke i noen posisjon der jeg kan svare p hva som er rett og galt, men jeg kan alltids dele mine tanker, og mine erfaringer. Jeg mener at vi br, og skal ha et samfunn som unngr anonymitet. For min del, ser jeg det vanskelig nr jeg fler at jeg ikke kan kommunisere med de som brer dette plagget, nr jeg ikke kan se hvordan de reagerer, om de i det hele tatt har lyst til prate med meg, eller i det hele tatt hvem det er. 

Religion er farlig, og jeg syntes det oppriktig er skummelt. Jeg syntes det er skummelt fordi det gir en s vanvittig makt, og fordi flelsene i debatter om religion automatisk blir s sterke. Men n snakker ikke jeg ut i fra religion, jeg snakker ut i fra det jeg ser p som menneskerettigheter, og samfunnsrettigheter. Jeg snakker ut fra hva jeg ser p som viktig, og hva jeg ser p som skremmende. Hvis vi skal sette dette opp i en debatt mellom land og religion, s kan jeg godt be nordmennene skjerpe seg, for alle muslimer er ikke grusomme, alle muslimer dreper ikke og alle muslimer voldtar ikke, og de som har disse holdningene mener jeg allerede har tapt. De som har disse holdingene blir userise. Jeg tror nemlig at det er snakk om forskjeller her, og kultur - og selvflgelig religions overbevisning, og jeg tror i utgangspunktet ingen gruppe er s mye bedre eller verre enn noen annen. 

Men uansett hvilken kultur en kommer fra, hvilken religion noen tror p eller hvilke forskjeller som finnes, s klarer ikke jeg forsvare bruken av nikab. Jeg klarer forresten heller ikke forsvare at jenter blir utsatt p skalte jomfrusjekker. For det er disse faktorene som gjr at jeg tviler, og jeg tror det er disse faktorene som gjr at resten av vi som er i mot tviler. For min del s stritter begge deler i mot, og det stritter i mot den norske kulturen, som jeg ogs er livredd skal forsvinne. For jeg vil ikke legge skjul p at jeg hadde hatt vanskeligheter med  betro meg til en psykolog som bar nikab, tatt til meg lrdom fra en lrer eller hatt tillit til en lege. Mye fordi at for meg, s er penhet viktig. 

Jeg skal ogs vre dnn rlig og si at jeg ogs syntes dette svekker kvinnene som brer nikab sin posisjon. Jeg fler det svekker deres kvinnelige bilde, og at det er en feig mte gjemme bort s mange flotte kvinner p. Dessverre tror jeg ogs at serisiteten svekkes i et land som Norge.  

Jeg vet ikke om jeg stiller meg s kritisk som jeg gjr fordi jeg har for lite kunnskap, men igjen stusser jeg nr jeg ser s f som velger forsvare bruken, samtidig som jeg ser s mange som er i mot. Jeg dilter ikke etter, og vil gjerne ha et konstruktivt svar p hvorfor nikab burde vre tillat. Jeg er for forskjellige religioner og trosretninger, og jeg har venner jeg som velger bruke hijab og er flotte i det. Men disse ser jeg le, disse ser jeg grte, disse sminker jeg meg sammen med og de fleste er enig meg. 

Det er mulig feministen i meg skriker hyt, og at noe er feil. Men svar meg gjerne, selvom jeg har tilgode med f ett god svar p hvorfor nikab burde vre tillat. 

Og det er vel p tide at Norge sier klart i fra at vi ikke nsker nikab p verken skolen eller i det offentlig rom? Det er kanskje p tide at Norge str opp, str for sine verdier og ikke lar seg bli intigrert, fremfor integrere? 


 

Flg meg gjerne p:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

Uken som gikk

♥ Ukens craving: Hmm... Jeg vet faktisk ikke! Jeg har spist myeee digg mat denne uken, men jeg har ikke cravet etter noe. 

♥ Ukens tanke:  Jeg har tenkt mye etter at jeg postet dette innlegget: "Jeg er ingen fitte". Jeg fikk for det aller meste bare hyggelige tilbakemeldinger. Men det forundrer meg snn at nr noen egentlig pner seg og forteller om hvordan det fles bli utsatt for diskriminering og netthat, at enkelte tillater seg og "fortsette". Det skremmer meg ogs at det for det meste i mine kommentarfelt er de voksne menneskene som tillater seg og rakke ned, kommentere og diskutere. Jeg er alltid pen for debatt, men jeg lurer snn p hvorfor noen ser p meg, eller andre som deler sine meninger som hoggestabber. Jeg har tenkt mye p dette denne uken, og jeg syntes i bunn og grunn synd p de voksne menneskene som tillater rakke ned p meg. 

♥ Ukens sang: "Cant Help Falling in Love" - Haley Reinhart. 

♥ Ukens yeblikk: Det ha lillesster p overnatting! Det er alltid super hyggelig. Ukene gr s fort, og jeg syntes det er s viktig f tid til de jeg er s glad i. 

♥ Ukens instagrambilde: 



Jeg fant ut at det ogs var p tide og skifte profilbilde p Facebook, og det ble dette - S da m det nesten vre ukens instagrambilde. Men hallo! Jeg har over 50 000 flgere p Instagram n... Det er HELT vanvittig!

♥ Ukens sitat: "Enten gr det bra, eller s gr det over" - Ukjent. P en mte syntes jeg at det er en smule naivt, men p en annen s liker jeg det. Det er oppmuntrende, og det trengs! 

Uken som gikk har vrt fin. Den har bydd p alt som hrer hjemme! Jeg har kost meg mye, nytt det jeg har gjort og hatt det bra. Jeg hper denne uken blir like bra, og at det fantastiske hstvret holder seg. 

 

Marty.

 

 

50 000 flgere

Jeg kan ikke tro at jeg har over 50 000 flgere p Instagram n! Det er helt vanvittig, og s stort. Det er s mange mennesker at jeg egentlig ikke klarer ta stilling til det. WOW. Jeg elsker ta bilder, legge ut p instagram dele. Jeg syntes det er s inspirerende og kult! Det er ekstra morsomt at jeg nr ut til s vanvittig mange mennesker. Det som ogs er gy at jeg ikke bare har norske flgere, men at mennesker fra over hele verden flger meg n - blant annet mange fra USA! Hvor kult? Instagrammen min blir litt som et glansbilde, men mye fordi jeg er en stor moteklovn! Jeg syntes det er veldig gy, samtidig som jeg digger ta bilder. Jeg prver vre flink til skrive om fasaden og vise stemmen min mye mer p bloggen, fordi jeg tror det er veldig viktig!  
Tusen takk til alle som velger flge, og hvis ikke du gjr det, s flg meg gjerne her: Martinehalv

Marty. 

Oktober

1. oktober, sol og lrdag. Perfekt! Jeg syntes mnedene flyr av grde, og at tiden gr s vanvittig fort. Jeg elsker hsten. Jeg elsker de friske temperaturene, fargene som kommer og spesielt dager som i dag da solen skinner. Ulempen med oktober er at det plutselig kan bli super kaldt, grtt og at det til og med kan begynne sn! Men, jeg satser p at resten av oktober blir like fin som i dag. 

Denne mneden nsker jeg : 

♥ Jeg vil vre flink til nyte naturen. Jeg vil vre flink til komme meg ut i skogen, nyte temperaturene og den friske luften! I september har jeg gtt masse turer i skogen, og det er s deilig. 

♥ Jeg vil vre flink til vre strukturert. Jeg vil vre flink til planlegge, tilrettelegge og f ting til g opp!

♥ Jeg vil ha enda mer selvtillit. Jeg vil ha selvtillit i absolutt alt jeg gjr! Jeg nsker legge til side alt som handler om usikkerhet, og jeg nsker vre rak i ryggen og ha troen p meg selv. 

♥ Kle meg i farger! Jeg vil vre flink til ta p meg farger som kler hsten, strikk og deilige kvaliteter. 

♥ Vre positiv! Vel, det er jeg stort sett. Det er sjeldent jeg er negativ, men vi trenger vel vi alle en pminnelse en gang i blandt?

♥ NYTE. Jeg skal vre flink til nyte. Jeg skal vre flink til nyte opplevelser, yeblikk og ta til meg ting som blir sagt. Kjenne p gleden ved det nyte.

♥ Jeg vil vre flinkere til vre tilstede. Jeg nsker klare koble av, legge mobilen bort, nyte det jeg faktisk gjr og ikke vre s avhengig av den. Jeg vil sette klare rammer og vre flink p tilstedevrelse! 

 


 

Jeg tror denne mneden kan bli veldig bra, og gleder meg! 

Marty.