september 2017

I Norge ser vi hverandre i øynene

For noen dager siden stilte lillesøster meg et spørsmål om hva jeg egentlig syntes om niqab. Hun hadde gått forbi en kvinne på bussholdeplassen som var heldekket, og hun klarte ikke helt å si hva hun syntes. Jeg oppfattet nesten at hun ikke helt skjønte hva greia var. Spørsmålet hennes fikk meg til å tenke, men aller mest på hvor redd jeg egentlig er for å si hva jeg mener. Innerst inne er jeg redd for å bli stempla som rasist. Jeg er redd for å bli stempla som rasist fordi jeg er så forbanna norsk og opphengt i norske tradisjoner og verdier. Fordi jeg ikke syntes noe om at jeg ikke kan møte blikket til alle mennesker jeg møter. 

Det diskuteres kraftig rundt bruken av heldekkende plagg og det diskuteres hvorvidt det skal være tillat på skolen og på barn. Mange av de som deltar i debatten er useriøse, sinte og frustrerte, men det ønsker jeg ikke å være. For jeg er ikke sint. Jeg er bare norsk. 

Faktumet er at vi i Norge ser hverandre i øynene. I vårt samfunn viser vi ansikt, vi smiler til hverandre og vi får øyekontakt. Det handler nødvendigvis ikke om religion heller, for i bunn og grunn handler det om folkeskikk. Hvert fall for min del. 

 

"I Norge ser vi hverandre i øynene" 

 

Det handler om respekt, fordi samfunnet vårt går rundt fordi vi viser respekt for hverandre. 

Det handler om nestekjærlighet, fordi samfunnet vårt tilbyr klemmer fra kollegaer, smil fra fremmede på trikken og noen trygge blikk av læreren på eksamen. 

Det handler om folkeskikk, fordi samfunnet vårt er bygd slik at vi ser hverandre i øynene når vi prater sammen og at vi tar hverandre i hånden når vi hilser på hverandre. 

Det handler om å være folkelig, fordi samfunnet vårt består av ledere som er folkelige, fordi vi er opptatt av å kjenne hos igjen, skape en kjemi og kjenne hverandre. 

Det handler om likestilling, fordi samfunnet vårt har jobbet så hardt for at kvinner og menn skal være likestilt. Nei, jeg drar ikke kortet om at alle som bruker hijab eller niqab er undertrykt. Jeg sier bare at samfunnet vårt til en stor del er likestilt, og at kvinner ikke har oppgaver, fordi de er kvinner. 

Det handler om tillit, fordi samfunnet vårt er bygd på tillit og åpenhet. Og fordi disse faktorene henger sammen! 

Vi lever i et sammensatt samfunn, og det er takket være punktene over. Men for at samfunnet vårt skal fortsette å være sammensatt er vi nødt til å være enige om noen grunnleggende verdier. Verdier som omhandler at vi viser ansikt og at vi ønsker hverandre godt. Norge er tross alt et av de landene der folk stoler mest på hverandre! Dette er nøkkelen til et demokratisk velferdssamfunn. Nøkkelen til suksess. 

Tro på hva du vil, så lenge jeg kan møte blikket ditt og vite at du ser meg. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 


Fra 2012

 

 

// Marty

 

Selvfølgelig skal barn se porno!

Gro Dahle sin nyeste bok «Sesam, sesam» ankommer butikkhyllene denne uken. Boken er rettet mot barn og har som hensikt å lære barn, helt ned i barnehagealder om porno. 

Flere foreldre drar seg i håret, og flere foreldre understreker at deres barn aldri skal røre en slik bok. Noen roper til og med at Dahle har pedofile tendenser fordi hun ønsker å gi kunnskap til barn om porno, kropp og sex. Men mens noen slår hardt i bordet og sier at dette er håpløst, klapper jeg i hendene og jubler. For kjære foreldre, ta av dere de rosa brillene og se hvilken verden vi lever i! Hvis du tror at barnet ditt gjennomfører barneskolen uten å ha sett porno eller blitt eksponert for sex, vil jeg aller helst hyle høyt og be deg ta hodet opp av sanda. 

Det er nemlig nødvendig med en bok som lærer barn om både sex, porno og pupper i fleisen. Du lurer kanskje på hvorfor? Fordi barna vokser opp med Internett, og på Internett finnes det porno. Denne porno blir sett, og den er muligens forbeholdt voksne, slitne pappaer og våryre tenåringer, men den er også tilgjengelig for barna. Og barna ser, de undrer og ser enda litt mer. 


Fra boka «Sesam, sesam». Illustrasjon: Kaia Dahle Nyhus

Alt for mange foreldre verger seg for å snakke om sex med barna, mye fordi ekstremt mange tror at det ikke gjelder sitt eget barn og fordi de aller helst vil skåne de fra alt som er større en prinsesser og troll. Men sannheten er at alle er født med en seksualitet og vi er alle seksuelle vesener helt fra den dagen vi unnfanges. Barn er nysgjerrige og da er det både viktig og fint å gi dem svar på det de lurer på. Det er jo egentlig så enkelt at de som har et godt forhold til seg selv og kroppen sin får et trygt og godt forhold til andre mennesker. 
 

"Det handler om å gi barna et språk om sex"
 

For mange er porno flaut, og det knyttet til tabu. Men porno er faktisk per dags dato den enkleste måten å lære om sex på, også for barn. Mye fordi dagens seksualundervisning er for dårlig, både fra skolen og fra foreldrene. Jeg sier ikke at porno er skapt for barn, for ingen barn har et behov for å være vitne til "black dick in tight pussy 596". Men alle barn fortjener å vite hva som skjer, hvorfor det er godt å ta seg selv på tissen og hvorfor det kiler litt ekstra i magen av den søte jenta i klassen. 

Jo raskere vi kan tillate oss å snakke med barn om sex, jo bedre er det. Det handler om å gi barna et språk om sex. Om å gi dem ord, om å la dem lære seg en kontekst og la de forstå forskjellen.
Barn har ikke kunnskap eller evner til å forstå helheten med fenomenet, men det er heller ikke hensikten til boken. Realiteten vi lever i gjør porno veldig tilgjengelig, og alle som bruker nettet vil komme over slike referanser før eller siden. Ved hjelp av en slik bok vil man gjøre barn oppmerksomme og man vil gi dem et språk som gjør det enklere å prate. Både i form av hva sex er, grenser, hva som er godt, hva som er trygt, hvem som har sex, prevensjon og kjønnssykdommer. 

Det er trygt å la være å snakke om sex, for man slipper da som forelder å trå ut av komfortsonen. Man må faktisk som voksen erkjenne at også barn er seksuelle vesner - HELE barndommen gjennom. For min del så ser jeg på dette som en god måte til å utvikle en god seksuell helse hos barn. Alternativet er nemlig så mye verre, i form av skam, uvitenhet, dårlig prevensjon eller kjønnssykdommer. Det er lov å bli litt flau når man snakker om sex, for det er jo flaut. Men det er ikke så flaut at det ikke er verdt å ta praten. Jeg tror hvert fall noe av det dummeste man gjør er å skape ting flauere enn det er, eller å få det til å bli så fjernt at det blir tabu. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Dette SKAL jeg klare

Jeg er en av få bloggere som ikke skriver at jeg elsker mandager, og at det er favorittdagen min i uka. Sannheten er jo at jeg aller helst skulle hatt enda en søndag på meg, men jeg tror sannelig denne mandagen skal bli ganske så bra, så jeg skal derfor ikke klage! Det er sant at en ny uke, gir nye muligheter. Jeg tenkte derfor jeg skulle lage en liste på målene mine for uken. Når jeg gjør sånne ting, er det egentlig mest for min egen del. Det er jo noe med det at det blir litt mer alvor med en gang det er sagt høyt! 

☑ Jeg skal bevege meg hver dag. Det er kanskje typisk å si at man skal trene hver eneste dag når det er mandag, for og så innse på torsdag at slaget er tapt. Vel, denne uken skal jeg sette meg mål å faktisk gjøre det. Den enkle grunnen er rett og slett fordi jeg vet hvor godt jeg har av det og fordi jeg akkurat nå sitter inne med så mange følelser. Det hjelper derfor ekstremt mye både på humøret og tankene å bevege seg, hvert fall litt, hver eneste dag!

☑ Spise ofte nok! Når hverdagen er hektisk er jeg ekstremt flink til å skyve på måltidene. Det gjør at migrenen fort melder seg på, for ikke å snakke om et elendig humør. 

☑ Ikke kjefte på alle andre. Som nevnt er det mye følelser i kroppen om dagen, noe som betyr at jeg veldig lett både kjefter og smeller på de rundt meg. Egentlig er jeg jo sint på alt annet enn de, men det går fort utover de. 

☑ Gå med høye heler! De siste ukene har jeg følt meg sikkelig ekkel, ubrukelig og stygg. Haha, så denne uken skal jeg jobbe litt for å føle meg litt fin, og da er ALLTID høye heler et godt triks. 

☑ Treffe en venninne jeg ikke har sett på lenge. Det hjelper jo alltid! 

☑ Kle meg i farger!

Hvis jeg klarer alt dette tror jeg jaggu jeg skal si meg fornøyd. 

Akkurat nå er jeg på vei inn til et møte, der jeg blant annet skal møte Anne-Brith! Jeg gleder meg sjukt til å fortelle hva vi holder på med... 

// Marty 

Jeg setter mer pris på det

Jeg merker at jeg setter mer og mer pris på søndager. Jeg føler at det er lov å bare være på søndager. Hvile, sove, le, løpe, spise og sove enda litt til. Livet er søndager. Neida, jeg skal ikke være så ivrig, for søndager er digg. Men det slår ikke pusing på ryggen, sjokolade og varme boller med brunost. Heller ikke sol og varme. Eller gode klemmer. Uansett. Denne søndagen har vært fin, og litt kjedelig. Akkurat slik jeg liker det. Jeg hadde på alarm i dag morges for at jeg skulle rekke å trene før jeg hadde lovet å se lillesøster spille håndballkamp. Jeg vet ikke om dere fikk med dere de festlige kommentarene jeg fikk på snap idag? Du kan i så fall lese det HER (noen folk altså). Når jeg kom hjem fra håndballkamp jobbet jeg noen timer fra verdens beste hjemmekontor, nemlig senga. 

Jeg jobber hardt for å forsøke å komme inn i en god rytme om dagen. Jeg kjenner at det er vanskelig etter alt som har skjedd, for jeg sliter litt med å planlegge, forberede meg og holde ut. Det høres muligens rart ut, men jeg har liksom nok med å ta time for time. Samtidig så tenker jeg at det er helt greit! Hvert fall nå. I morgen skal jeg inn til Oslo for første gang alene siden alt skjedde, og det føles egentlig ganske godt. Det føles godt fordi jeg ikke orker å være redd mer. Eller, det er på en måte feil, for jeg er redd. Jeg er bare takknemlig for at jeg har styrke til å bære meg selv videre! 

Nå er det full middagslaging på kjøkkenet, så jeg tenkte å komme meg opp fra sengen for å både bidra litt, henge litt med familien og spise. 

// Marty

 

 

Fra den feite rævva mi

I dag morges hadde jeg et snev av treningsmotivasjon. Jeg hev derfor på meg joggeskoa og bega meg ut på en løpetur. Jeg må ærlig innrømme at jeg følte meg både ganske så flink og fin, men etter en vel endt treningsøkt tikket det inn to klare beskjeder fra en jeg ikke aner hvem er. 

Beskjedene lød som følger:

"Jeg så deg løpe i stad. Du syntes ikke at du er litt for tjukk til å drive og løpe i offentligheten eller? Folk kan bli kvalme"

"Tenker på den feite rævva di"

Jeg aner ikke hvem denne personen er, men jeg gjorde meg opp noen tanker. For jeg lurer på hvordan denne personen ser ut selv. Jeg lurer på hvordan foreldrene, besteforeldrene, kusinene, kjæresten, søsknene eller barna til denne personen ser ut. Er de så velskapte og perfekte at de har rett til å klage på utseende til noen andre? Har de rumper tatt ut fra de beste redigeringsappene eller har du kropper tatt rett ut fra magasinforsidene? Eller er de litt som meg, og litt som de fleste andre? 

For min del ble disse meldingene kun oppfattet festlig, mest fordi det er så usaklig. Men jeg lar meg irritere over at noe av det styggeste vi kan si til noen er at de er tjukke. Litt som at er du stygg, så er du tjukk. Og er du tjukk, så er du stygg. 

For vi lever i et samfunn der folk blir kalt pene, til å være tjukke.

Der folk blir tipset til å ikke gå i kjole fordi de er tjukke.

Der folk tagger vennene sine i videoer på Facebook av tjukke mennesker (fordi det er så ille).

Der folk oppdrar barna sine til at det å være tjukk er noe av det verste man kan være. 

Der folk tar opp telefonen sin og sender en beskjed til en person på gata at den er tjukk. Kun for å være en drittsekk. 

Der det er verre å være tjukk enn slem. 

Hvis faktumet er at denne personen syntes at jeg er tjukk, så syntes jeg rett og slett synd på denne personen. Jeg tenker for så vidt også at denne personen da burde være glad for at jeg faktisk var ute å bevegde meg. 

Og til deg som sendte dette. Her har du et bilde av den "feite" rævva mi :-) 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

Hvorfor skal han gå videre?



Jeg håper alle som har muligheten vil stemme på Grunde etter hans forrykende, rørende og fantastiske dans i Skal Vi Danse i kveld. Du kan stemme gratis tre ganger HER

Grunnen til at Grunde fortjener å gå videre er fordi han er så folkelig. Fordi han gir alt, og fordi han lever og ånder for alt han gjør. 
Jeg er SÅ stolt av deg Grunde.

❤❤❤

// Marty

Grunde, prevensjon, bloggerne, Anna Rasmussen, DNA-prøve, abort +

Hei finekulegodeogspennende mennesker. Det er lenge siden jeg har svart på spørsmål her inne på bloggen, og nå den siste tiden har det kommet ekstremt mange. Jeg tenkte derfor jeg skulle forsøke å svare på noen av de! 

✗ Hvor bor du egentlig nå?

Jeg bor i Norrköping, men er ekstremt mye hjemme i Oslo. Egentlig litt for mye. Alt av møter, jobb og annet styr foregår i Oslo, noe som betyr at det er myemye pendling. 

✗ Hvordan bil kjører du?

En audi :-) 

✗ Har politiet kommet noe videre i etterforskningen i forbindelse med overfallet ditt?

Det nyeste nå er at vi venter på svar på noen DNA-prøver. Utover det er det vel bare å vente, noe som er sikkelig slitsomt. 

✗ Er du ikke venn med Grunde lenger?

Jojojojojo. Grunde er min bestevenn. Det er noe av det som suger mest med å ikke bo så nærme han lenger. MEN, sånn er det. What's meant to be will always find its way. Guri, så klisje. 

✗ Ser du på bloggerne, og hvem av profilene liker du best?

Ja, jeg føler nesten at jeg må, haha. Alle gir så sinnsykt av seg selv, og flere av de er jo vennene mine, så det blir litt rart å utnevne en favoritt, haha. 

✗ Hva syntes du om at Anna Rasmussen har sluttet å blogge?

Jeg er HELT sikker på at Anna kommer tilbake. Den dama er for rå i bloggverden til å gi seg. Altså... Jeg tror neppe at hun ikke har en plan med alt hun gjør, samtidig som jeg tror kanskje det er fint for hun å ha en pause akkurat nå. 

✗ Hvor mye penger bruker du i måneden?

Hvis jeg skal være helt ærlig så har jeg ikke helt oversikt akkurat nå. Etter at jeg flyttet har ting flytt litt, og jeg har aldri helt rukket å komme inn i de gode rutinene. 

✗ Har du tatt abort? Flere som snakker om det.

Nei, jeg har aldri vært gravid. 

✗ Har du et management? 

Ja, det har jeg! 

✗ Kan du fortelle litt om hvordan det har vært å flytte til en helt ny by, i et nytt land?

Så klart! For min del har det gått over all forventing. Jeg tror mye handler om innstilling og at man faktisk er nødt til å by litt på seg selv. Jeg har vært veldig heldig som har kommet inn i et godt miljø veldig fort. Det har vært super spennende, men jeg har reist så mye frem og tilbake. Jeg føler derfor at jeg ikke helt har slått med til ro der enda. Sverige er jo kanskje ikke så veldig eksklusivt, men jeg merker fortsatt forskjeller fra Norge. Faktisk flere enn jeg hadde trodd! Hvis du vurderer å gjøre det har jeg bare en ting å si... DO IT. 

✗ Hvem heier du på i Skal Vi danse?

GRUNDE SÅ KLART. 

✗ Hva er greia med deg og Lasselom? Ser flere diskuterer det forskjellige steder.

Lasse er en sjukt bra fyr og jeg digger å være med han:)

✗ Har du fått noen varige skader etter overfallet?

Nei, heldigvis ikke. Jeg får nok to arr i ansiktet, men legene trodde først at jeg hadde knekt kinnbenet, så jeg er evig takknemlig for at det gikk så bra det gjorde. Heldigvis. 

✗ Hvordan prevensjon går du på? Jeg sliter sånn med å finne en som passer meg. Føler det er så mye rart, og jeg er livredd for at det ikke funker ordentlig.

Jeg bruker p-stav! Det er det jeg har vært mest fornøyd med selv, og det som har fungert best for meg :-) Ta en prat med legen din eller en helsesøster, så kan dere helt sikkert finne ut av det. Det er viktig å finne noe man selv er komfortabel med. De kan også svare deg på alle spørsmålene du måtte ha! Lykke til :):)

✗ Har du sett svenske Paradise Hotel? Hva syntes du i så fall om Pierre der?

Jeg har faktisk bare sett første episode, og det var Paradise i god ånd. Jeg har ikke noe forhold til Pierre, men han passer utmerket der inne. Jeg vet ikke om han fortsatt er med en gang (?)

______________________________________

Nå sitter jeg i bilen på vei hjem fra Norrköping, og har sikkelig søndagsfølelse. Jeg tror det er fordi jeg som regel pleier å reise hjem til Oslo på søndager. Akkurat nå skal jeg innrømme at det fristet mest å bli igjen der nede, men har man plikter som kaller, så har man det. Uansett, jeg håper dere nyter lørdaan.

// Marty

Spark de som ligger nede

En liten alvorsprat.

Onsdag denne uken ble det kjent at Moods of Norway er slått konkurs. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble sikkelig lei meg. Ikke bare fordi jeg har digga konseptet, men også fordi menneskene bak er så ekte og kreative. Jeg har alltid latt med fascinere av Moods of Norway. Jeg har latt meg fascinere av veksten, produktene og arbeidet bak. For ikke å snakke om hvordan de klarte å sette Norge på kartet! Til tross for at grunnleggerne muligens ikke var så fornøyd med at det hang falske Moods of Norway t-skjorter i bodene på Mallorca, vil jeg tørre å påstå at man har oppnådd noe når det gjør det. Rett og slett fordi man har fått merkevaren sin så ettertraktet og stor. 

Innlegget er egentlig ikke en hyllest til Moods of Norway. Eller jo, på en måte. For jeg sitter på en takknemlighet for at de fargela mote-Norge og for at de alltid sprutet energi, stil og glede. Innlegget handler egentlig om alle kommentarene som har kommet i etterkant av at konkursen ble offisiell. For jeg klarer faktisk ikke å forstå at folk kan klappe i hendene og juble for at noen går gjennom tøffe tider, får et slag i fjeset og må krype til korset. 

Det er jo snakk om så forbanna dårlig folkeskikk. 

Egentlig er jeg mest flau. Jeg er flau over at folk fryder seg over at andre plutselig ikke får det til. Jeg lurer på om det handler om at vi da føler at vi er mer vellykket selv, og at vi er mer komplette mennesker hvis andre går på tryne. Jeg savner så inderlig de egenskapene som omhandler å kunne glede seg på andre sine vegne. Hvor er engasjementet? Takknemligheten? Klappet på skulderen? 

Jeg vil egentlig ikke kalle konkursen til Moods of Norway gutta for å gå på tryne. De har nemlig hatt 14 fantastiske år, der de har kledd opp Norge i kule dresser, kult superundertøy og stekt vafler i rosa vaffeljern. 

Gutta bak Moods of Norway har skapt millioner av skattekroner, hundrevis av arbeidsplasser og design som har gått rett i hjerte på haugevis av mennesker. De har fargelagt Norge på kartet, og jeg håper de fortsetter å skape. Noe sier meg at enormt mange sitter på en sjalusi over at andre får det til. 

Nå skal jeg komme meg ut av døren, dra på meg favorittbuksa mi fra Moods-gutta og nyte resten av freddan. 

 

// Marty

Når han spør om nakenbilder

I går kveld fikk jeg disse meldingene på telefonen. Noen mener antakeligvis at man burde la være å svare, men altså. Hvorfor skuffe noen som har behov for litt prat og noen bilder? 

Nei, altså. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, for forespørselen i seg selv er så tragisk og trist. Jeg lurer samtidig på om noen rett og slett blir opplært til at det er greit å spørre andre om å spre beina, knipse et bilde og sende. Fyren som sendte meldingene var nemlig 21 år gammel, og burde vel ha noe litt kulere å gjøre enn å være kåt på meldinger til en fremmed. Det tenker hvert fall jeg da. I min øyne handler egentlig alt dette om selvrespekt og verdighet, noe denne personen umulig kan ha. 

Det er faktisk sikkelig turn off å spørre om. 

Sønner, brødre, fedre, bestefedre, onkler og ekskjærester. Plis. Finn på noe bedre å gjøre. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Anna Rasmussen er en fiasko

Jeg er en av de nyeste i bloggverden. Jeg har holdt på litt over et og et halvt år, og elsker det. Det er mye som har fascinert meg, og jeg har lært vanvittig mye den tiden jeg har holdt på. På en rar måte lærer man noe hver eneste dag, og jeg føler at min forståelse for bloggverden og for menneskene som ferdes i bloggverden blir bedre for hver eneste dag som går. 

Den siste timen har det tikket inn med meldinger fra folk som lurer på hva jeg syntes om uttalelsene til Anna Rasmussen etter Vixen Blog Awards i fjor. TV 2 slapp akkurat et klipp der Anna tydelig er forbanna for at Komikerfrue stakk av med prisen "Folkets Favoritt" i stedet for henne. I samme klipp kaller hun også Espen Hilton for en fiasko. Egentlig bestemte jeg meg for å ikke si noe, for hva skal jeg egentlig si? Jeg kan nemlig ikke svare at Anna Rasmussen er en fiasko, for er det en ting jeg har lært i bloggverdenen så er det at man ikke tjener noen ting på å snakke nedlatende om andre. Jeg vet også at det er fort gjort å si noe man ikke mener når man er frustrert og forbanna. 

Vi som blogger opplever alt fra trusler, til stalkere. Vi opplever hat, vi opplever kjærlighet, vi opplever klemmer, vi opplever oppturer og vi opplever nedturer. I mitt hode burde vi derfor bedre enn noen andre vite at det ikke under noen omstendigheter hjelper å snakke ned andre. Vi burde da også vite at det ikke hjelper å ta igjen med samme mynt. Vi burde vite at alt har en forklaring, og at det eneste vi kan gjøre er å fortsette og jobbe. For bloggbransjen og livet generelt er forbanna urettferdig. Faktisk forbanna urettferdig. 

Det er flere av oss som en uenige fra tid til annen. Det er også flere av oss som egentlig ikke har noe til overs for noen andre, men stor sett når man møtes så er det ganske hyggelig. For de aller fleste er ganske hyggelige, og oppegående. For til syvende og sist hadde det ikke eksistert et BloggNorge hvis alle var enige, og alle var like. Det er jo ulikhetene til alle Norges bloggere som er så fascinerende, og det er det som gjør at hvert fall jeg ELSKER bransjen. 

Vi bloggere skal tåle mye, og vi kan ikke være så fine på det. Faktisk så kan vi ikke ta oss selv så høytidelige, og vi kan ikke være så nøye på det. Vi må tåle at folk er uenige, at folk tuller med oss og at folk ikke liker oss. Det vi derimot ikke skal tåle er når folk truer oss, hater på oss og ønsker oss vondt. 

Det jeg savner i BloggNorge er at vi er enda mer sammensveiset, og at vi heier enda mer på hverandre. Det er sant at det er en stor konkurranse, men ingen vinner ved å tro at man kan stå alene. 

Ingen av Norges bloggere er en fiasko, for jeg vet hvor mye arbeid det legges ned og hvor dyktige disse menneskene er. Uansett om jeg liker dem eller ei. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 
 

// Marty

Ikke likestill meg på bekostning av landet mitt

Når jeg var yngre var en av mine store drømmer å forsvare landet. For meg var det en drøm at jeg, som jente kunne ta plass i det norske Forsvaret hvis det var det jeg ønsket. I flere år var det et mål, en drøm og en fremtidsplan. På et tidspunkt endret de drømmene, målene og planene seg, og jeg valgte en helt annen vei. Ikke fordi at jeg nødvendigvis ikke ville i Forsvaret, men fordi det var noe annet som fristet mer. 

For to dager siden skrev Aftenposten om at Hæren senker sine fysiske krav, fordi de ønsker flere kvinnelige soldater. Aftenposten skrev også at de gjør det, til tross for at Hæren selv syntes det er prinsipielt galt å gjøre det. Og til tross for at jeg kjemper for likestilling og for at jeg er feminist, stikker det i magen at disse kravene senkes for at det skal bli flere kvinnelige soldater. For i akkurat dette tilfelle må jeg legge bort alle mine meninger om likelønn og at kvinner er like viktige som menn. For jeg vil ikke at jeg skal bli likestilt på bekostning av landet mitt. 

Likestilling redder oss nemlig ikke i krig, men gode soldater gjør det. Og hvis vi først skal snakke om likestilling betyr det at alle har muligheten til å prøve seg. Både kvinner og menn. Ikke at det tilpasses fordi man har innovertiss, i stedet for utovertiss. 

Flere har diskutert at disse kravene det er snakk om har vært for høye både for menn og for kvinner, og hvis det er tilfelle er det ikke annet en tåpelig å legge det frem på en måte at de endres, for å få plass til oss kvinner.

I mine øyne har Hæren viktigere feministiske oppgaver å ta hånd om. Som blant annet at Forsvaret i fjor opplevde en markant økning i antall varsler om seksuelle lovbrudd, deriblant trakassering. Ikke det at seksuelle lovbrudd egentlig er en feministisk oppgave. Det er vel heller en oppvask av bedritne holdninger hos dårlig oppdratte gutter. 

Vi er avhengige av å ha et forsvar som fungerer. Vi er også avhengig av at det er kvinner som tjenestegjør i Forsvaret og som jobber rundt og i Forsvaret. Men i dette tilfelle er det i mine øyne ikke hvilken kjønn man er som er det viktige, men hvordan man fungerer som soldat. De fysiske kravene er derfor ekstremt viktige, for det handler om Forsvaret vårt, og hvordan vi er i stand til å møte andre land og kriser. Jeg syntes det er fantastisk at vi som kvinner både ønsker og har mulighet til å ta plass i Hæren, men vi kan ikke senke standaren fordi vi er kvinner. 

Det er faktisk ikke snakk om en gymtime i 9. klasse. Det kan på et tidspunkt være snakk om liv og død, og om man da har pupper eller ikke, har ingenting å si så lenge man er rusta og forberedt. 

Det handler jo faktisk om landet vårt. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 


Foto: Kjersti Westeng // Nettavisen

// Marty

D R E A M I N G

Annonse(lenker)

God formiddag! Det er lenge siden jeg har postet et innlegg før 12. Jeg har som regel jobbet flere timer før dagens første innlegg kommer, men det blir bare sjeldnere og sjeldnere at jeg poster noe før 12. Uansett, jeg har helt glemt å vise dere disse to plaggene. Husker dere den røde, lange kjolen jeg hadde på meg i sommer? Hvis ikke, så legger jeg ved bilde nederst i innlegget. Uansett, den ble tatt i mot suuupergodt, så jeg skaffet meg jaggu en i en annen farge også! Noen tenker nok at den kanskje ikke passer nå utover høsten, men hvor digg er det ikke med denne kjolen kombinert med en strikkagenser? Du får den HER

Me like. 

AD // Kjole HER 

AD // Bluse HER

Jeg har sett topper som dette regjere på catwalken i flere sesonger nå, og nå har jeg endelig fått min egen! Den er leken, fin og passer året rundt! Jeg må faktisk innrømme at lillesøster allerede har lånt den... Akkurat nå er jeg på leting etter noen røde, kule skoletter. Tenk hvor kult det hadde vært sammen med en jeans og denne toppen? Yes. 

Nå skal jeg svare på et intervju som ligger og venter i mailboksen. Så skal jeg på lunsjspinning klokken 12 faktisk! Lunsj + trimmings er jo helt amazing.

Vi blogges.

xx

// Marty

Det er bare et PR-stunt

Akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet. Mamma står på kjøkkenet og lager taco, C ligger i sofaen og spiller NHL og Madonna synger av full hals ut av høytalerne fra den lille spilleren på kjøkkenet. Egentlig irriterer jeg meg over at C ikke tar ned klærne som henger på tørkestativet i stua, men jeg har egentlig ikke ork til å bry meg. Drit i klærne.
Dagen i dag har vært fin. Jeg fikk sove i natt, det har regnet i dag, jeg har gått en fin tur, jeg har fått jobbet litt og jeg har kjøpt stearinlys. Det er rart hvordan hverdagen fortsetter, til tross for at jeg føler at kroppen, hodet og følelsene mine henger igjen. 

I disse dager venter vi, eller jeg, på svar på en DNA-prøve. Jeg er spent, for hvis det matcher har politiet pågrepet rett person. Hvis det ikke matcher, vet jeg egentlig ikke hva jeg gjør. For å være helt ærlig så orker jeg ikke en gang å tenke på det. Kroppen er så sliten og sår at det nesten kjennes ut som at det ikke betyr noe som helst. Sårene begynner å bli fine, skorpene på sårene har falt av og blåveisen forsvinner sakte men sikkert. Humøret er faktisk ikke så ille heller. 

Allerede få timer etter at jeg fortalte at jeg hadde blitt overfalt tikket det inn kommentarer og meldinger på at alt sammen er et PR-stunt. Det har jo faktisk eskalert såpass at jeg er drapstruet fordi noen påstår at det aldri har hendt. For min del er jeg nesten så sliten at jeg ikke orker å bry meg, for det føles så uviktig og uvirkelig. Det føles så forbanna håpløst. Jeg tror egentlig at det er menneskene rundt meg som syntes det er verst. Det er de som tørker tårer, de som har lyst til å ta hevn, de som klemmer meg når jeg har mareritt og de som følger meg rundt i mørket. For det jeg, og mine nærmeste har opplevd er vondt, så ufattelig vondt. 

Noen ting kødder man rett og slett ikke med, og jeg skal ærlig innrømme at jeg føles ut som at noen spytter meg i fjeset hver gang noen stiller spørsmålstegn med hva som har hendt. 

Jeg lærer mye av dette også, og en av tingene jeg lærer er at det er forbanna mye man skal finne seg i. 

Nå skal jeg benke meg foran The Voice og spise taco. Onsdag ass.

// Marty

Sånn får du flere likes:

Støtt og stadig dukker det opp en eller annen liste med hvordan du får flere likes, følgere og mer oppmerksomhet på sosiale medier. Kanskje aller mest Instagram. Listene inneholder stort sett ti punkter og omhandler ofte vinkler, lys og motiver som ofte selger godt. 

Vi kan jo stille oss selv spørsmålet om "likes" er en overfladisk lykkefølelse, eller om det er helt greit å la seg selv evaluere i from av antall likes. Sannheten er jo at en tommel opp eller et hjerte er et virituelt klapp på skulderen. Og HVEM vil vel ikke ha det?...

Her er hvert fall mine beste tips:

1. Det er ingen hemmelighet at kropp selger. Ta derfor gjerne litt pirrende bilder av deg selv, der du pakker pupper og andre seksualiserte kroppsdeler inn (ved å for eksempel gjemme det bak pizzategn). Skyld gjerne på noen fine tøfler eller en plante i bilde! På denne måten unnskylder du at du har lyst til å vise deg frem, samtidig som du får flere likes. 

2. Selfies er veldig lurt. Gjerne selfies der du er litt småsur og gretten (og redigert)

3. Bruk gjerne #nofilter, kun fordi det er en godt brukt hashtag. Det trenger ikke å være HELT no filter da. 

4. Vinkler er viktig. Ekstremt viktig. Få frem de beste sidene av deg selv!

5. Stå litt tilfeldig foran kule malerier, bygninger og stæsj. På denne måten ser du både kreativ ut og ikke minst inspirerende ut. 

6. I og med at kropp alltid selger er det lurt å kaste singleten før du tar skryteselfies i speilet på trening. 

7. Det samme gjelder egentlig når du skal legge ut et bilde av hangoveren på søndager. For all del, dropp klærne og sats på undertøyet. (Ikke smil her heller. Du kan egentlig himle litt meg øynene, og lage trutmunn. 

8. Reisebilder er alltid en slager. Post gjerne throwbacks. Etter throwbacks. Etter throwbacks. (tilbakeblikk på norsk) #tb. Men post helst ikke bilder av når du spiser middag med familien. Ta heller et der du tilfeldigvis sitter og ler på et fjell. 

9. Send gjerne melding til en av de mange venninnene dine å spør om de kan kommentere det siste bildet ditt. Har du kun to kommentarer blir folk ofte veldig gjerrige på kommentarfronten. 

10. For all del! Ikke vær deg selv. Det er viktig å skille mellom Instagram og virkeligheten. 

Have fun, og ha et fint Instaliv. (Men behold verdigheten. Sånn for din egen del) 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Hva skjer?

Genser: Hjemmestrikk - Bukse: Lager 157 - Sko: Zara - Veske: Maria By Valentino 

Akkurat nå kjennes det ut som jeg kunne lagt meg, og sovet i hele morgen. Det er helt sprøtt hvor kjørt kroppen faktisk er, og hvor sliten jeg blir av de minste ting. Men, i dag var jeg ute alene for første gang siden overfallet og det føles godt. Det tyder vel på at ting går rett vei, til tross for at det føles ut som det tar litt tid. Jeg merker at det er vanskelig å blogge om hverdagen akkurat nå. Misforstå meg rett, jeg føler kanskje ikke at det er noe å skryte av at jeg spiser is til frokost, kun fordi det er det eneste jeg får i meg, eller at jeg sover mens andre er på jobb. Jeg hører at det er normalt når man har det sånn som jeg har det, men det føles egentlig ikke ut som at det hjelper noe særlig. MEN! Shit samme. Eller, sånn er det. 

Egentlig ville jeg bare titte innom å si hei, fortelle at det går greit og si at jeg håper at alle som har klikket seg inn har det fint. Nå skal jeg lage litt tomatsuppe og se litt nyheter. Eller Jævla Homo. Eller Bloggerne. Who knows. 

xx

// Marty

 

 

Hjelper det at Sophie Elise kliner til?

Mandag hadde serien «Jævla homo» premiere. I serien skal NRK-journalist Gisle Gjevestad, utforske hvorfor det fortsatt kan være vanskelig å være skeiv i 2017 og bryte barrierer. I forbindelse med premieren postet hovedpersonen selv et bilde på Instagram der han kysset sin egen kjæreste. Senere postet titalls av andre kjendiser bilder der de kysset hverandre etter en oppfordring fra Gisle selv. Alle med samme oppfordring. "Du kan elske hvem du vil". 

Jeg satt benket foran TV-en når programmet hadde premiere, og jeg lot meg fenge. Jeg gleder meg allerede til jeg får tid til å se enda en episode i kveld, mest av alt fordi programleder Gisle i første episode satt ord på mange av mine egne tanker, og spørsmål. Selv som heterofil. Men hvis jeg hadde vært homofil og slitt med å komme ut av skapet, hadde det ikke hjulpet noen ting at heterofile kjendiser kysset for likes på Instagram. Joda, jeg vet at de kysset for kjærligheten og for at alle er like mye verdt. Men dette skjedde på Instagram, der flere satte likesrekord. I mitt hode hjelper det ikke at Sophie Elise kliner til med Sandra Lyng på en fest, der det kommer kommentarer om at det er sexy. Dette hjelper nemlig ikke på hverdagskampen og rasismen som homofile opplever. 


Skjermdump fra Instagram

For kampen handler om så mye mer enn et kyss på Instagram. Det handler om at det automatisk tikker inn kommentarer om at det er sexy at to jenter kysser, at homofili blir ansett som et kostyme og at homofili drar likes på Instagram. Det er problematisk fordi et kyss mellom to jenter kan bety kjærlighet, en fremtid og en familie. Det er problematisk fordi det hvert eneste år er noen som kler seg ut som homofil på Halloween. Det er problematisk fordi homofili enda er så annerledes at det tiltrekker seg likes. 

For det er sant at kjærlighet kommer i alle farger og fasonger. Det er sant at man skal få elske akkurat hvem man vil. Det er sant at det er ufarlig å kysse en av det samme kjønn, selv om man er heterofil. Men jeg tror det hjelper minimalt at norske heterofile kjendiser kliner til på Instagram. 

Jeg gleder meg til serien videre, og tror serien rett og slett er jævlig nødvendig. Jeg oppfordrer for så vidt alle til å få søsken, foreldre og besteforeldre til å se sammen med seg. Homofili er ikke en generasjon, det er kjærlighet. Det er heller ikke trendy, det er lov. Det er heller ikke sexy, men kjærlighet. 

Alt er LOVE. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

En personlig seier

Vet dere hva? Til tross for at den siste uken og de siste dagene har vært kanskje mitt livs tøffeste, vondeste og såreste, kom jeg meg jaggu på boksetrening idag. For noen høres det kanskje ikke ut som en milepæl, men akkurat i dag og med tanke på omstendighetene er det er sikkelig personlig seier. For min del symboliserer det egentlig alt. Det symboliserer vilje, mot og respekt. Vilje fordi jeg faktisk har bestemt meg for å komme over dette, uansett hvor lang tid det tar. Mot til å faktisk se livet litt i øya selvom jeg møter mye motgang og respekt til å faktisk ikke sette meg selv til side.

Det er enkelt å grave seg ned, mest fordi det kanskje er behagelig... Men også fordi det føles ut som det eneste rette. Hvert fall for min del! Men, det var godt med en opptur i kveld og jeg er stolt over at jeg faktisk kom meg opp fra søla i noen timer. For ikke å snakke om at det var godt å kjenne litt på hvor jeg faktisk hører hjemme. For det er nemlig ikke nede i kjelleren! 

Nå skal jeg hoppe i dusjen, spise litt og benke meg foran TV og få med meg premieren av bloggerne og Jævla Homo. Jeg håper mandagen deres har vært finfinfin. 

// Marty

 

Sylvi, hva gjør jeg?

Kjære Sylvi Listhaug. For noen måneder siden fikk jeg høre at norske jenter fortjener å bli voldtatt fordi jeg gikk i bikini. Du oppfordret meg da til å anmelde trakkasering, slik at man fikk høre omfanget av slike saker. Den gangen gjorde jeg det ikke, men nå som er jeg truet på livet har jeg anmeldt. 

Jeg oppfatter at jeg verken blir tatt i mot seriøst eller profesjonelt. Faktisk er det mer krevende å anmelde, enn å ta egne forhåndsregler. Er det virkelig sånn vi vil ha det? 

For fem dager siden ble både jeg og pappa truet på livet av en som skjuler seg bak en falsk profil. Grunnen til dette skal være at personen påstår at overfallet jeg ble utsatt for 7.september aldri har skjedd. Politiet ble fort kontaktet og både pappa og jeg ble oppfordret til å anmelde saken. Det gjorde jeg, til tross for at det tok noen dager før politiet hadde mulighet til å ta i mot en anmeldelse. I forbindelse med dette fikk jeg klar beskjed på at jeg ikke burde oppholde meg i mitt eget hjem, kun for min egen sikkerhet. 

Saken min er enda ikke ferdig anmeldt. Den er ikke ferdig anmeldt fordi jeg ikke hadde mulighet til å oppholde meg lenger en 2,5 time på politistasjonen. Rett og slett fordi min lillesøster også er oppfordret til å alltid være sammen med noen, og fordi pappa ikke kunne la hun stå alene å vente på oss. Avtalen var at vi skulle lese gjennom anmeldelsen over telefon idag, men dette kunne ikke gjøres allikevel. Dermed må min anmeldelse vente i enda en uke, i og med at jeg nå ikke befinner meg i nærheten, kun for min egen sikkerhet. 
 

Det finnes en ip-adresse. Det finnes en mistenkt. Det finnes to halvveis klare anmeldelser. Det finnes beviser. Allikevel har jeg en ekstremt dårlig magefølelse på at saken min i løpet av kort tid blir henlagt. Muligens fordi studenten som tok i mot min sak da er tilbake på skolebenken, og fordi resursene ikke strekker til. 

Er det sånn at noe må dø før politiet har mulighet til å hjelpe til? Eller skal man bare tro at truslene ikke er reelle? Ekte? Fortrolige? 

For jeg har faktisk ikke mulighet til å gamble på at det ikke er noe hold i det som blir sagt.

Jeg forstår at det finnes viktigere saker enn min. Det har jeg faktisk full forståelse for. Men hvis det er så enkelt å skrive, hate og true fra falske, anonyme plattformer, vil jeg påstå at vi har et alvorlig problem. Og hva skal man gjøre for å bli tatt seriøst nok? For at man skal ta de som tillater seg å true andre? Forfølge andre? Hate andre? 

Jeg forstår at dette ikke er ditt bord, men du oppfordret meg til å anmelde sist jeg opplevde noe ubehagelig. Men sannheten er at det høres så mye enklere ut å anmelde enn det faktisk er. 

Jeg vet ikke hvordan henleggelsesstatistikken ser ut, verken i en sak som min, eller på genrelt basis. Men, jeg er sliten av at jeg må passe meg, være redd og utilpass, når det går en person fritt, som tydelig ønsker meg og mine vondt. 

Det er ikke bare å anmelde. Du må faktisk bli trodd og noen må faktisk ta saken. Og noen må faktisk bli tatt. 

Løsningen burde faktisk ikke være å ha et balltre under senga.

Så Sylvi, hva gjør jeg? 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs


Foto: Astrid-Helen Holm / Mediehuset Nettavisen

 

// Marty

 

 

 

Hvem var gjerningsmannen?

Etter at jeg ble overfalt var det noen enkle ting jeg fort bestemte meg for. Det første var at jeg skulle prate om det, uansett. Det andre var at jeg ikke under noen omstendigheter ville prate om gjerningsmannen og det tredje var at jeg skulle reise meg, uansett hvor lang tid det kom til å ta. 

Veldig mange har stilt spørsmål i forbindelse med hvem gjerningsmannen var, og sannheten er at det i mine øyne er uviktig. Misforstå meg rett. Gjerningsmannen er nemlig etter min oppfatning kun relevant for meg og politiet. Så lenge politiet gjør det de kan for å ta den rette, behøver ingen andre enn de nødvendige å vite. Et menneske som befinner seg hundrevis av kilometer unna får heller ingen nytte av å vite hvordan min gjerningsmann så ut. Jeg har nemlig oppfattet spørsmål som "var han muslim", "han var vel utlending" og "hvilken pakkis var det denne gangen", som useriøse og nærmest respektløse. 

Gjerningsmannen er nemlig ikke grunnen til at jeg har valgt å prate om det som har hendt med meg. For grunnen til at jeg har valgt å prate om det er fordi jeg syntes temaet er viktig, og fordi vold, uansett omstendigheter er feil. Det er feil om gjerningsmannen er bred, smal, høy, lav, blond, brunette, mørk, lys, norsk, spansk, mann eller kvinne. For det finnes ingen fasit på hvem som tyr til vold, og hvem som ikke gjør det. Kultur og bakgrunn forsvarer heller aldri at noen tyr til vold. 

I mitt tilfelle har jeg aldri møtt gjerningsmannen, men i ekstremt mange tilfeller blir vold begått av noen man kjenner godt eller noen man er glad i. Mange voldsofre tier, både fordi de ikke orker påkjenningen det krever å prate om det, men også fordi de kjenner den som utøver volden. Men sannheten er at vold ikke er en privatsak, men et samfunnsproblem. Et samfunnsproblem som både skal og må prates om. 

Etter at jeg åpnet meg om mitt tilfelle, har jeg fått ekstremt mange henvendelser fra andre ofre i både liknende saker og i andre voldssaker. Jeg er overveldet og sjokkert over hvor mange jeg kjenner som har blitt utsatt for en form for vold, og for min del vitner det bare enda mer om hvor viktig det er å snakke om det. 

Ulike former for vold (i følge politiet):

  • Fysisk 
    (slag, spark, dytting, innesperring, isolering, angrep med ulike gjenstander, kvelertak etc.)
  • Seksuell 
    (seksuelle overgrep eller trusler om seksuelle overgrep)
  • Materiell 
    (knusing, ødeleggelse og kasting av gjenstander, slag i vegger og dører etc.)
  • Psykisk 
    (bruk av ord og stemme som kontrollerer, skader eller krenker etc.)
  • Økonomisk 
    (den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi)
  • Sosial
    (sosial isolasjon, ekskludering, begrenset bevegelsesfrihet)
  • Latent 
    (vold som «ligger i lufta», en spesiell stemning før eller etter en voldsepisode)
  • Vold i oppdragelsesøyemed
    (fysisk og psykisk avstraffelse som en del av oppdragelsen for å endre adferden til barn og unge).

 

Vold er aldri greit. Ikke litt engang. Derfor må det snakkes om, og tas tak i. For hvis min åpenhet gjør at én annen tør å prate, eller at én annen lar være å slå, da er det verdt det hver eneste gang jeg snakker om det. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

Sex grunner til å prate mer

Folkehelsa har akkurat slått alarm om at de frykter gonoré-rekord i 2017. Samtidig påpeker de at det er viktig å huske hvem man ligger med, hvis uhellet skulle være ute. Det viser seg at det i 2016 ble det påvist 1.096 tilfeller av gonoré i Norge, og at det hittil i år har FHI registrert hele 860 tilfeller av gonoré. Rundt 80 prosent av de smittede er menn, og blant disse er det svært mange som blir smittet etter å ha hatt ubeskyttet sex med andre menn. Men det er også en økning blant heterofile. (©NTB)

I går uttalte journalist Monica Flatabø at hun ble uvel av råskapen i ungdomsmiljøet, etter at hun nå har skrevet en bok om unge voldtektsofre fra et ungdomsmiljø på Østlandet, der flere unge jenter blir utsatt for voldtekt. Hun forteller også at de fleste av ofrene er voldtatt av noen de har vokst opp med. 

Det voksne stiller spørsmål om hvorfor, hvordan og hva. For alle disse tallene og statistikkene er hårreisende, men i mine øyne gjøres det for få tiltak for at disse statistikkene skal synke. Og jeg vil tørre å påstå at skolen, og de voksne har et gedigent ansvar. 

For: 

1. Vi må lære om flere legninger! 

- Jo mer, og oftere det blir undervist og snakket om sex i skolen, eller i hjemmet lærer man at sex er mer enn mann og kvinne. For ikke å snakke om at kjærlighet er mer enn mann og kvinne! Det snakkes for lite om hva sex mellom mann og kvinne er, men også hva sex mellom kvinne og kvinne er eller mann og mann er. Foreldre og skolen har et ansvar for å fjerne tabu knyttet til legninger. 

2. Snakk om forhold til kjønn! 

- Dessverre er det slik at samfunnet har tydelige forventinger til hvordan det enkelte kjønn skal oppføre seg. Til tross for at det sakte men sikkert blir en større likhet mellom jenter og gutter, er det fortsatt store forventinger knyttet til hvem som skal gjøre hva, og hvordan det enkelte kjønn skal oppføre seg. Gutter skal blant annet alltid ville ha sex, mens jenter skal ønske det - Uten å innrømme det. (Horestemplet er lett å få, noe som er håpløst). Ved å snakke mer om stereotyper og forventinger knyttet til kjønn gjør man det mer akseptabelt å være seg selv, uansett hvem man ønsker å være. For ikke å snakke om at dette fjerner forventingene om ha som er feminint og maskulint. 

3. Ved å snakke om sex, blir det bedre sex!

- Sex har gjennom porno og media blitt ekstremt ensformet. I seksualundervisning på skolen lærer man oftere om "den sinnsykt deilige følelsen", enn om hva man må gjøre for å oppnå den. Mange tror at sex er når gutten har oppnådd orgasme, mye fordi at det er slik man lærer om det på skolen. Mange foreldre kvier seg for å snakke om sex med barna sine, og hvis man verken lærer om det på skolen, av søsken eller foreldre står man på en relativt bar bakke. Man må jo lære det på en eller annen måte! Mange jenter tror at det er garantert at sex er vondt første gangen, noe som man overhode ikke har noen garanti for. Og, sex skal jo ikke gjøre vondt! 

4. Vi MÅ lære om prevensjon.

- Prevensjon er mye mer enn en kondom på en banan, og kondom er ikke den eneste måten å unngå kids på. Det finnes så mange varianter, og man er nødt til å lære om de forskjellige for å finne ut hva som passer en selv best. Her må vi også lære om kjønnssykdommer og hvordan man best mulig beskytter seg mot det. 

5. Det forebygger overgrep. 

- Ekstremt mange vet ikke hvor grensa går, og ved et fokus på sex, kropp og grenser forebygger det overgrep. Både for gutter og for jenter! En bedre seksualundervisning gjør at man blir tryggere på seg selv, noe som gjør at man kan forebygge både overgrep og trakassering. Vi trenger å bli tryggere på egne grenser! 

6. Det gjør oss tryggere på egen kropp! 

Gjennom bedre seksualundervisning får man et bedre forhold til egen kropp, og ikke minst alt hva den er og kan brukes til. Det skapes en forventing til hvordan man skal oppføre seg, og ikke minst se ut, og det er faktisk viktig å snakke om mangfold og lære at det ikke finnes en fasit. Det finnes faktisk unge som tror at de ikke kan ha sex fordi de er for stygge. 

Vi tjener faktisk ALT på å prate sammen. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

10 tips til deg som vil sende penisbilder

Det er ingen hemmelighet at noen menn har et behov for å sende penisbilder. Dette er for så vidt noe jeg aldri har klart å forstå. Jeg har jo tidligere stilt spørsmål ved om det er et behov for makt som ligger bak, eller om det rett og slett er et forsøk på å få noe gjengjeldt. For sannheten er jo at en erigert penis ikke er det vakreste en kvinne, eller forøvrig en mann kan få i innboksen. 

Uansett!

1. Spør først! Et godt tips er å spørre om du får lov til å sende et penisbilde. (Gårsdagens gentleman)

2. Får du ikke svar på om at det er greit at du sender bilde av penisen din, så er det et nøytralt svar. Det betyr at du ikke har fått et ja, og at du dermed skal la vær å sende.

3. Ikke spør om å få noe i gjengjeld. Hvis du mot formodning har glemt punkt 1, så for all del... IKKE mas om å få et bilde av seksuell karakter igjen. Spør hvert fall ikke om du kan betale for å få et bilde. 

4. Ikke send bilder til mindreårige. Uansett. Jeg fikk mitt første penisbilde når jeg var 14 år gammel, og det endte opp med at telefonen min nesten knuste. Det er aldri greit. Aldri. 

5. Hvis du har et behov for å sende et penisbilde, så har du dessverre ingen garanti for at det ikke blir tatt screenshot i den andre enden. Det er ikke innafor at noen tar screenshot, men det er en risiko man tar. Derfor er det en god ide å ha en dialog med mottakeren før du gjør det. 

6. Det samme gjelder tilbake. Hvis du mottar et bilde av seksuell karakter tilbake, så tar du aldri screenshot.

7. Hvis du sender penis, og aldri får svar er det et tydelig tegn på at du aldri skal sende det igjen. 

8. Det er ikke særlig stas å få en penis i innboks når du sitter på bussen, trikken eller på jobb. Sjekk forholdene først.

9. Ikke tving noen til å se på din penis, eller tving noen til å sende noe de ikke ønsker. Da er du ikke noe annet enn en dritt, og det kan til tider være ulovlig å være en dritt. Sex skal aldri presses. 

10. Hvis du har et fnugg av verdighet i kroppen så viser du ikke bilder du har fått i retur videre. (Heller ikke hvis du mot formodning har fått en penis i innboksen). Det er ikke status å sende bilder av to pupper i gruppechatten med kompisene! Tenk hvis det hadde vært deg selv, hadde du likt at penisen din ble sendt rundt til alle venninnene til mottakeren? 

Jeg vil tro nei. 

Have fun. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Pupp for alle penga

Tidligere i uken stilte Ingeborg Heldal spørsmål om vi skulle slutte å kle av oss og kalle det likestilling. Hun viser til den mye omtalte "vis frem puppene dine-runden" som ble satt i gang av Anna Rasmussen tidligere i uken. Selv hev jeg meg på, men mest av alt fordi jeg selv syntes at det var humoristisk. Humoristisk med en undertone, og i mine øyne er det denne undertonen som er interessant. 

Nemlig likestillingen. 

Jeg er helt enig i det Heldal sier. Ingen blir nemlig mer likestilt av at vi kvinner viser puppene våre, og i bunn og grunn så har vel de fleste stuntene i denne saken blitt ansett som sexy. Rett og slett fordi mange av bildene har vært seksualisert. For meg var det derimot viktig å ikke fremstå sexy, men av en eller annen grunn ble min grå, kjipe jobbebukse, min dotten på hodet, mitt sminkefri ansikt og mine helt gjennomsnittlig pupper sett på som sexy for mange. 

Rett og slett fordi pupper for veldig mange kun handler om sex. 

Kropp er topp, men jeg tror ikke at dette stuntet gjør at noen slutter å tenke negativt om seg selv, jeg tror derimot at mange av de publiserte bildene har gjort så enkelte har blitt mer bevisste. Personlig er jeg en av dem som mener at man ikke skal kle på seg for å bekjempe kroppspress, fordi jeg tror at det er ekstremt viktig å fremme et mangfold. Jeg syntes det sender feil signaler å be noen kle på seg, og jeg står på mitt at vi faktisk er heldige som har muligheten til å kle av oss. For det at vi har muligheten til å kle av oss kan vi takke feminismens kamp, og jeg er faktisk glad for at jeg kan kaste klærne om det er det jeg ønsker. 

Samtidig er det viktig å påpeke at en rumpe i været, med puppene ut ikke er et mangfold på noen som helst måte. 

Fra min side har ikke dette handlet om feminisme eller likestilling, men det har handlet om humor. For sannheten er at denne debatten viser at vi overhode ikke er likestilte, og at pupper er sexy. 

Jeg nevnte det tidligere denne uken, men en god ting kan ikke gjentas for ofte. 

Vi har faktisk viktigere ting å bry oss om når det kommer til likestilling og feminisme. Oppgaver som:

At 1 av 10 norske kvinner oppgir at de har blitt voldtatt. 

At det har kommet frem at flere land i Latin-Amerika tvinger små jenter til å føde sine egne søsken etter å ha blitt voldtatt. 

At tall fra 2015 viser at norske menn i gjennomsnitt tjente 176 100 mer enn norske kvinner. 

At mange norske kvinner lever under en ekstrem sosial kontroll, noe som betyr at de ikke bestemmer over eget liv. 

At det fortsatt er uaktuelt med abort i Irland, og at kvinner dør av dette. 

At mer enn 60 millioner jenter i verden blir giftet bort før de er 18 år. Flesteparten av disse jentene har større risiko for sykdommer og for å bli gravide før kroppen er moden. For mange av disse unge jentene blir barneekteskapet en dødsdom. 

Sannheten er jo at vi er bloggere, og vi elsker å påvirke. Mange av oss er opptatt av likestilling og at kropp er topp, blant annet meg selv. Men mest av alt så lever vi av bloggene våre, og vi syntes det er gøy med positiv oppmerksomhet. (Og vi elsker klikk).

Og jeg syntes faktisk det er kult at vi har frihet til å gjøre hva vi vil. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Til du som mener jeg ikke fortjener å leve

Til deg som mener at jeg ikke fortjener å leve: 

Jeg er 19 år gammel. Jeg er nesten 1.80 cm høy. Jeg er blond, og jeg har blå øyne. Jeg liker å trene, jeg liker å le og jeg liker å være sammen med de som jeg er glad i. Jeg liker å spise is, jeg liker å gå turer i skogen og jeg liker kattene mine. Jeg liker å skrive, jeg liker å mene og jeg liker å gå i joggebukser. Jeg liker å synge i dusjen, jeg liker å grille om sommeren og jeg liker å bade i sjøen. 

For to dager siden skrev du at jeg ikke fortjente å leve. Mye på bakgrunn av at du mente at volden jeg ble utsatt for, for 8 dager siden aldri har hendt. Fordi du mente at jeg talte en sak jeg ikke burde, fordi du mente at jeg snakket for kvinner som behøvde det og fordi du mente at jeg burde straffes. 

Men se på meg. Se godt på meg. Til venstre har du meg. Her har jeg blåmerker, vonde sår og en kropp som ikke orker å gråte mer. Til høyre har du også meg. Her er jeg helt uten blåmerker, sår eller traumer. Her er jeg glad, jeg ler og jeg smiler. Her er jeg trygg, her er jeg fredfull og her er jeg meg selv. 

Jeg vet at du ønsker at jeg skal slutte å skrive. Jeg vet at du ønsker at jeg skal forsvinne. Jeg vet at du ønsker at jeg aldri skal lage et eneste ord til. Men jeg har en ting å si: 

- Jeg kommer aldri til å slutte å skrive. Jeg kommer aldri til å forsvinne. Jeg kommer alltid til å rope høyt, mene og skrive så mange ord at du kommer til å miste kontrollen. 

For jeg fortjener å leve, jeg fortjener å mene og jeg fortjener å være meg selv. Og hvis jeg skal være så ærlig, så syntes jeg du skal ta på deg et par baller, og finne på noe bedre å gjøre. Verden trenger kjærlighet fremfor hat, verden trenger godhet fremfor diskriminering og verden trenger klemmer fremfor slag. Du, kan bidra meg dette. Du kan mette mager, du kan gi varme og du kan gi lærdom. Bruk dette, fremfor hatet ditt. 

Du skal ikke ta friheten fra meg. Og du skal ikke tråkke på meg. For jeg, jeg fortjener å leve.

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg er nominert!


Photo: Annie Hyrefeldt

På FNs jentedag 11. oktober skal Plan Norge dele ut Jenteprisen. Dette er en pris for å hedre folk som gjør en ekstra innsats for jenters rettigheter. Og vet dere hva? Til tross for omstendighetene er jeg SIKKELIG stolt i dag. Eller, jeg har faktisk vært det en uke. I morgen. For seks dager siden ble jeg nemlig nominert til akkurat denne prisen! Hvor stort og hyggelig er ikke det?

Jeg er både ydmyk og stolt over å bli nominert. Hver gang jeg skriver og formidler har jeg som mål å treffe noen. Det spiller ingen rolle om det er én eller 400.000, for så lenge én person føler at det jeg gjør gir noe, så er målet mitt nådd. Forhåpentligvis er det en av disse som følte at jeg fortjente det, og det er en stor ære. 

Bakgrunnen for nominasjonen er:

«Hun bidrar til økt åpenhet, økt fokus på psykisk helse og tar opp så mange gode og viktige temaer. Hun har blitt et forbilde for mange og tar opp temaer som mange anser som tabu. Hun er ærlig, sårbar og ekte. Er så godt at Norge og blogg-Norge har en som henne.»

Jeg er så rørt og takknemlig. Det er en rekke andre fantastiske damer som også er nominert, så jeg har overhode ingen forventinger om å stikke av med noen pris. Hvis jeg skal være helt ærlig så spiller det egentlig ingen stor rolle heller, for det viktigste er at det finnes kule, kloke og viktigere damer som tar opp gode og nødvendige temaer! 

Det motiverer meg, og gjør det litt lettere å komme ut av søla. 

Tusen takk!

// Marty

Her kan dere se det

Det er flere som har hatt et ønske om å se intervjuet jeg hadde på God Morgen Norge i går, så jeg tenkte at det var like greit å poste det her. For meg var det veldig viktig at jeg ikke ble sminket, eller egentlig fikset i det hele tatt. Grunnen er så enkel at jeg har et ønske om å vise hvordan situasjonen faktisk er, og akkurat nå er den lite puddret over. 

Tusen takk til alle som støtter meg og bryr seg. Det betyr enormt.

Du kan se klippet HER

 

// Marty

Jeg er glad for at jeg kan være naken!

De siste dagene har det vært mye kropp i sosiale medier. Egentlig har det vært det lenge. Noen drar feministkortet, mens andre (inkludert meg selv) kun har gjort det på gøy. Samtidig legger jeg merke til enkelte av kommentarene som dukker opp hver eneste gang noen velger å kaste klærne. 

Enkelte mener at kvinner som kaster klærne tråkker på likestillingen og at de misbruker feminismen. Det finnes antakeligvis kvinner som har et behov for å kle av seg, som skylder på at de gjør det for å fremme kvinnekroppen og samtidig dra feministkortet. Men til tross for at noen syntes det er feil, så tenker jeg egentlig at det er fantastisk. 

Du må ikke misforstå meg, for jeg mener ikke at en pupp får oss videre i verden, at det gir oss likelønn eller at det gjør at vi unngår kommentarer som "Jøss, har det vært litt lite pikk i det siste", hvis vi er litt slitne på jobben. Men jeg mener at det er flott at feminismen og likestillingen har gjort så kvinner faktisk har mulighet til å ta egne valg knyttet til kropp. 

For vi har ingen grunn til å dømme andre som kaster klærne eller som har et behov for å vise seg frem. For jeg mener at likestilling og feminisme er for stort til å diskutere enkeltes valg, fordi det finnes ingen fasit på det å være er kvinne - Takket være at vi har kommet så langt som vi har. 

Vi har nemlig viktigere oppgaver å tenke gjennom, enn at noen ønsker å kle av seg. 

Vi har blant annet oppgaver som:

At 1 av 10 norske kvinner oppgir at de har blitt voldtatt. 

At det har kommet frem at flere land i Latin-Amerika tvinger små jenter til å føde sine egne søsken etter å ha blitt voldtatt. 

At tall fra 2015 viser at norske menn i gjennomsnitt tjente 176 100 mer enn norske kvinner. 

At mange norske kvinner lever under en ekstrem sosial kontroll, noe som betyr at de ikke bestemmer over eget liv. 

At det fortsatt er uaktuelt med abort i Irland, og at kvinner dør av dette. 

At mer enn 60 millioner jenter i verden blir giftet bort før de er 18 år. Flesteparten av disse jentene har større risiko for sykdommer og for å bli gravide før kroppen er moden. For mange av disse unge jentene blir barneekteskapet en dødsdom. 

Jeg vil tørre å påstå at alle disse oppgavene er viktigere enn av noen av oss kler av seg på Instagram. For egentlig handler dette om at kvinner har et valg, og jeg mener at det er fantastisk, og hvor vidt vi er enig i andre sine avgjørelser tenker jeg nesten ikke spiller noen rolle. 

For ja, pupp er helt naturlig, kropp er helt naturlig og rumpe er helt naturlig. Det er naturlig å være kvinne, på lik linje som at det er naturlig å være mann. Men! For mange er det ikke naturlig å ha kontroll over egen kropp, eller å bestemme over egen kropp, noe jeg vil påstå er langt viktigere. 

Det verste som kan skje når jeg poster bildet under er at noen slenger en kommentar om at jeg ikke eier verdighet eller at jeg er en hore. Men fy søren så glad jeg er for at jeg kan poste dette uten å bli bannlyst, satt i fengsel eller å be om å bli voldtatt. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

Hvordan har jeg det egentlig?

For fem dager siden i dag ble jeg overfalt utenfor min egen leilighet i Sverige. Flere har lurt på hvordan jeg har det, og flere har lurt på hvorfor jeg ikke forteller hvordan jeg har det. Jeg tenkte derfor jeg skulle gjøre et forsøk på å forklare.

Sannheten er at jeg ikke vet hvordan det går. Det går opp og ned, og det er ekstremt mange blandede følelser som er ute og går. Kroppen er vond, sår og sliten og hodet er forvirra, bekymra og skremt. Jeg sitter på enormt mange spørsmål, og det plager meg at det finnes så få svar. Det finnes nemlig ingen svar på hvorfor, hvordan eller hvem, og det i seg selv er en faktor som gjør dette tøft. For det er tøft, det er rett og slett beintøft. 

Jeg har fått mange spørsmål om hvordan det går, og rent praktisk så går det fint. Heldigvis. For jeg fungerer, jeg lever og jeg slapp antakeligvis å få noen alvorlig ytre skader. Men uten om det, så går det ikke bra. For til tross for at sårene mine har begynt å gro, og til tross for at blåmerkene mine sakte men sikkert blir bedre, er det fortsatt store, åpne og vonde sår innvendig. Jeg tror også at det er disse sårene som kommer til å gjøre noen dager tyngre enn andre i en god stund fremover. 

I dag føler jeg på en skam, i går følte jeg på en skam og jeg håper at jeg vil føle litt mindre på denne skammen i morgen. Jeg vet at det ikke er jeg som skal skamme meg, men jeg gjør det allikevel. Jeg føler på en skam for hvordan jeg ser ut og jeg føler på en skam for at jeg klarte å bli utsatt for noe sånt. Det er muligens ironisk, og kanskje tåpelig, men sannheten er at det er sånn det føles. En følelse av nakenhet, brutalitet og angst. 

Jeg er veldig usikker på mye, og foreløpig tar jeg minutt for minutt og time for time. Jeg tror også at det kommer til å være sånn den neste tiden. Snart er det bare om å gjøre og forsøke å ha flere gode timer, enn dårlig timer. 

Noen lurer antakeligvis på hvorfor jeg velger å være så åpen om dette. For min del var det nemlig ikke et spørsmål, men en selvfølge at dette skulle snakkes om. Jeg er nemlig redd det fort kunne blitt min vonde, lille hemmelighet som ingen skulle få greie på - Og sånn burde det ikke være. For det er et faktum at dette har skjedd, og det er ikke noe jeg kan fornekte. Jeg har tro på åpenhet, og velger derfor å tro at min åpenhet kanskje gjør at noen andre i en liknende situasjon får det litt bedre. For ikke å snakke om at en som kanskje vurderer å slå, lar være, fordi den faktisk vet konsekvensene av det. 

 - For et blåmerke går over, og det er jeg ikke helt sikker på at de andre skadene gjør. 

For uansett hvor lang tid dette kommer til å ta, og hvor mange oppgjør jeg må ta med meg selv, så er det en ting jeg har bestemt meg for... Jeg har nemlig bestemt meg for at jeg SKAL gjennom dette. For jeg nekter å la en person som dette ta knekken på meg, mine drømmer og min selvtillit. Det kommer faktisk ikke på tale. Så på ett eller annet tidspunkt kommer jeg sterkere tilbake, det kommer bare til å ta litt tid. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

Samme jente, med en litt annen innpakning. 

// Marty

Jeg skal prate om det


Status. 

Akkurat nå sitter jeg i sofaen på kjøkkenet til mamma og pappa. Pappa kom ned til Norrköping på fredag kveld, og vi kjørte hjem til Nesodden i går kveld. Nå føles det godt å være hjemme med tanke på situasjonen. Det eneste som mangler nå er at C ikke er tilstede, men jeg håper og tror at han har det fint selvom han var nødt til å bli igjen der nede. Jeg vet jo at han er omringet av gode mennesker som er opptatt av at han skal ha det best mulig. Samtidig er det lenge siden jeg har kjent på et så stort savn. 

I dag har jeg gått rundt i joggebuksa, jeg har fått gjennomført et par møter etter mitt eget ønske og er nå så sliten at jeg knapt husker mitt eget navn. Med andre ord: I dag er det tungt. I går var det også tungt, faktisk så tungt at jeg ikke åpnet macen en eneste gang. Jeg så egentlig ikke meg selv i speilet en eneste gang heller. Men, jeg kommer meg gjennom, minutt for minutt. Jeg er fornøyd, for jeg hadde noen gode timer på dagen idag der jeg fikk ledd litt, skrevet litt og tenkt på noe annet. 

Hvis jeg skal være helt ærlig så har jeg ikke så mye mer å si idag. Jeg skal forsøke å skrive ett innlegg om situasjonen i morgen, men jeg kan ikke love noe. Akkurat nå skal jeg spise middag, puste litt og gjøre det beste ut av de neste timene før jeg skal legge meg. I senga til mamma og pappa. Jeg er så takknemlig for at de er tilstede, og jeg er så takknemlig for alle andre som viser omtanke. 

Jeg har forresten sagt ja til å stille opp på God Morgen Norge i morgen tidlig, og skal nå kvinne meg opp til det. Mest av alt fordi jeg syntes at det er viktig. Jeg er på mellom 9.30-10.00. 

Jeg håper alle har hatt en fin dag i dag og at alle som har mulighet har husket å stemme. Det blir SYKT spennende å se hvem som kommer i regjering. 

// Marty

Det er HELT normalt

I går postet MammaTilMichelle et innlegg der hun skrev at kvinner kan gjøre det samme arbeidet som menn, som blant annet å pusse opp. Hun postet også et bilde av seg selv toppløs, i full sving. KonaTil postet et bilde av seg selv etterpå, der hun også bekreftet at det var helt normalt.

Jeg tenkte derfor jeg skulle dele alt jeg gjør toppløs. Fordi det er jo HELT normalt. 

Siden jeg har vært hjemme store deler av dagen, lagde jeg en god lunsj til lillesøster når hun kom hjem fra skolen. Både hun og venninnen hennes syntes det var HELT normalt at jeg lagde lunsj toppløs, til tross for at de ble litt lange i maska når de kom inn døren. 

Jeg pleier også å gå i søpla toppløs. Jeg har sett pappa gjøre det siden jeg var liten, så hos oss er det HELT normalt. 

Jeg vasket også badet i dag, og det har jeg gjort før både med mer og mindre klær. Det er HELT normalt. 

For meg er det HELT normalt å jobbe toppløs. Spesielt når jeg sitter på kontor, hehe. 

Det er selvfølgelig veldig normalt for meg å se på TV toppløs også. 

På en måte syntes jeg faktisk det er en kul greie at jeg kan poste disse bildene, for min del handler det nemlig ikke om at det er sexy med damer som lager mat toppløs. For min del handler det om at vi damer faktisk kan gjøre det samme som menn, og at menn kan gjøre det samme som oss. Menn får gå i bar overkropp, når kvinner må dekke seg til. Så vi kan jo stille oss spørsmålet om hvorfor lar vi en slik sosial og juridisk forskjellsbehandling få eksistere i likestillingslandet Norge?

Puppene mine er ikke et pirrende mysterium, og jo, de kan helt sikkert være sexy... Men, mest av alt er de naturlige og ikke noe jeg trenger å lage et nummer ut av. 

Det er helt sant at det ikke er en ting damer ikke kan! 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Din mening er viktig!

Annonse

Vet dere hva noe av det beste jeg vet er? 

Det er når jeg har muligheten til å påvirke noe i en positiv eller god retning. Jeg elsker når jeg faktisk kan snakke, skrive eller mene noe om noe som står meg nære, eller om noe som jeg har på hjertet. På en måte så er det jo det jeg liker så godt med bloggen min! 

Jeg tenkte derfor jeg skal presentere en måte for dere som gjør at dere kan være med å påvirke!


Her har du en enkel illustrasjon av meg. 1 = Jeg som sier HEY til dere. 2 = Jeg som er strålende fornøyd med å påvirke enda mer. 3 = En fin og fornøyd selfie etter å ha fullført hele tre undersøkelser på rappen! 

Du har kanskje hørt om MeningsTorget? Du har kanskje sett det dukke opp på Facebook, blitt invitert på mail eller hørt noen venninner snakke om det?

Hvert fall:

MeningsTorget har betalte spørreundersøkelser i hele 32 forskjellige land. For å benytte deg av siden er du nødt til å ha fylt 18 år. Vi (forbrukerne, som det heter så fint) svarer på spørreundersøkelser for å forbedre produkter, eller bidra til forskning. Vi vet jo alle hvor viktige spørreundersøkelser faktisk er, men hvor mange av oss kan rekke opp hånden og si at de har deltatt i noen frivillig? Jeg tar meg dessverre sjeldent tid til det, til tross for at jeg vet at det faktisk har en effekt! 
Men nå, har jeg og vil jeg faktisk bli flinkere.

MeningsTorget gir en takk til alle som bidrar. Dette betyr at forbrukeren (så fancy) tjener poeng etter hver fullførte undersøkelse, som igjen kan veksles om til penger eller gavekort i en rekke butikker. Dette betyr at det faktisk ikke er komplisert i det hele tatt, og i stedet for å jage etter Pokémons, sjekke Instagram for 14. gang eller sjekke hvor vennene sine er på Snapchat-kartet kan man faktisk påvirke og ikke minst få goder ut av det. 

Vi kan faktisk gjøre en forskjell! 

Nå har MeningsTorget ute flere undersøkelser som omhandler valget. De har også kjørt to stykker fra før som har fått følgende resultat:

Jeg er jo en av de som VIRKELIG har lyst på digitalt valg, så jeg håper og tror at undersøkelser som dette kan være med på å gjøre at vi får gjennomslag for det. Valget i Norge kan enda utvikles, så stikk innom å svar, vær med på å utvikle og ta del du også. 

Forresten! Noe av det jeg syntes er best er: 
Selvfølgelig at du tjener noen kroner... MEN! MeningsTorget donerer penger til en av tre veldedige organisasjoner som du ønsker å støtte! I tillegg trekkes en vinner av 35 000,- hvert kvartal for alle som deltar i spørreundersøkelsene. 

HOW NICE. 

I morgen er det valg, så hvis ikke du har stemt enda - Ta deg den lille tiden det tar, og påvirk! 

// Marty

Når pappahjertet gråter

Gjesteinnlegg fra pappa

I dag er jeg som pappa fortvila. Jeg er sint. Jeg er sikkelig sint. For hvordan reagerer man egentlig når man får telefon om at sin egen datter er overfalt? Jeg har spilt scenarioet i hodet mitt flere ganger før. Jeg har alltid fleipet med at jeg kom til å ta den personen som noen gang rører en av døtrene mine, men nå som det har skjedd føler jeg ikke på noe annet enn en enorm hjelpeløshet. Og hvis jeg skal være helt ærlig, så kjenner jeg på en følelse av lysten på hevn som jeg aldri har kjent på før. 

Når dette skrives sitter jeg ved kjøkkenbordet i leiligheten til Martine. Jeg sitter og ser ned på åstedet der Martine ble overfalt, og tanken om at hun skal se ned på et av hennes største mareritter hver eneste dag den neste tiden er tøff. 

Det siste døgnet har det kommet enormt mange hyggelige meldinger. Det har kommet både oppfordringer, tips og støtteerklæringer. Dette betyr mye for meg, familien vår og for Martine. Samtidig har det også kommet noen kommentarer som ikke er fullt like hyggelige. Kommentarer som gjør at jeg som pappa blir enda mer fortvila. 

"Dette fortjente du". Jeg som pappa kan ikke forstå at noen kan mene at min egen datter fortjener å bli overfalt, tråkket på og mishandla, eller noen andre sin for den saks skyld. Jeg kan ikke forstå at hun fortjener å få arr for livet, både i sjelen og på kroppen. Jeg kan heller ikke forstå at noen vil noen andre så vondt. 

"Dette er bare et PR-stunt, og du har sminket deg sånn". Når jeg sa god natt til Martine i går kveld var den ene delen av ansiktet hennes dobbelt så stor som den andre. Hun ser så vidt ut av det ene øyet, og det er så vidt hun får presset ut noen tårer. Knokene hennes er røde etter selvforsvar, og i går hørte jeg henne ikke le én eneste gang. 
 

Det er mange som er opptatt av hvem og hvordan gjerningsmannen så ut. Politiet har bekreftet til VG at de har en mistenkt i saken, men utover det så vet vi ingenting. For meg som pappa spiller det nesten ingen rolle, for om mannen er hvit, mørk, blå eller rosa har det egentlig ingenting å si, for det som teller er at han har mishandla Martine, og at ingen god mann gjør sånt. Men det vi derimot opplever er at den lokale pizzarestauranten i kjelleren til Martine, som kun består av våre nye landsmenn har gjort det de kan for å finne den skyldige, noe vi også opplever at politiet har gjort. 

I dag skal jeg forsøke å puste, jeg skal forsøke å få Martine til å tenke på noe annet og jeg skal forsøke å trøste resten av familien. Hendelser som dette burde, og skal ikke skje. 

Martine velger å være åpen om det fordi det faktisk er et faktum at dette skjer nå, på våre gater og i våre hjem. Jeg leser også at mange tror dette kun skjer i Sverige, men les aviser folkens, få opp øynene og se hva som skjer. Dette skjer også på våre gater i Norge. 

Tusen takk til alle som støtter, hjelper og er til stede for oss. 

Med vennlig hilsen 

Pappaen til Martine 

Les også: Til deg som overfalt meg i går 

 

 

Til deg som overfalt meg i går

Hei du, du som overfalt meg utenfor mitt eget hjem i går kveld. Du som tok tak i meg, skrek til meg og slo meg ned. 

Jeg vil si noe til deg, uten å ta hensyn til verken dine følelser eller din tilstand. For du tråkket langt innen for det som er greit. Du overfalt meg, og jeg ber deg melde deg. 

Jeg er slått, men det gjør vondere at du har tråkket på min trygghet. Jeg er redd for at du har gjort meg redd for å gå ut døra. Jeg er redd for at du har tatt vekk en stor del av min tiltro til andre mennesker. Jeg er redd for at du har tatt bort min trygghet om å kunne ferdes fritt. For egentlig har du og jeg en felles trygghet, men denne har du tråkket på. 

Jeg er blå, men det gjør enda vondere at du har tråkket på min frihet. Min frihet til å være trygg, fredelig og slippe å være redd. Jeg er redd for at mennesker som deg gjør gatene utrygge, og at mennesker som meg ikke skal kunne ferdes akkurat slik som vi vil. Jeg er redd for at du har tatt fra meg friheten til å være ute i mørket, si hei til fremmede og være meg selv. 

Jeg har vondt, men det gjør enda vondere at du har tråkket på min psyke. Jeg er redd for at du har fått den til å spille meg et puss, og for at den, den neste tiden kommer til å ha det vondere enn det jeg klarer å kjenne nå. Jeg er redd for at du med dine ugjerninger har tråkket på meg som er glad, fri, trygg, leken og selvstendig. 

Jeg blør, men det gjør enda vondere at du går fri. Jeg er redd for at du skal legge en hånd på noen andre, og jeg er redd for at du skal tråkke på noen slik du har gjort med meg. Jeg er redd for at du benytter deg av muligheten til å ødelegge andre mennesker. 

Som du hører er det mye jeg er redd for, men jeg nekter å være redd for deg. Jeg nekter at du skal ta fra meg tryggheten min, friheten min eller min psyke. Jeg nekter at du skal få gjøre mot andre som du har gjort mot meg. 

Jeg vet at du ikke var klar i gjerningsøyeblikket, men hvis du leser dette og kjenner at hånden din er vond, at du selv har fått en trøkk og at stoltheten din er svekket. Se deg selv i speilet, og si at du aldri skal skade noen igjen. Etter det, så ber jeg deg melde deg, slik at jeg kan få fred. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

 

// Marty

HVORFOR?

I dag hadde jeg tenkt til å poste bilder av de nye forandringene i leiligheten min, til tross for at det muligens ikke er interessant for noen. Jeg hadde tenkt til å bruke ettermiddagen til å rydde, vaske og gjøre det klart til å ta bilder, men før jeg visste ordet av det ble jeg sittende i en telefon. Nå har jeg bodd i leiligheten i over en måned, og ting begynner å falle på plass. Det betyr at også klesskapene begynner å bli rotete igjen, at kjøleskapet må vaskes, at sluken på badet er full av hår og at sofaen er skitten. 

Jeg tenkte derfor jeg skulle vise dere hvordan det faktisk ser ut på en vanlig hverdag, stearinlysene er nemlig ikke tent, kjøkkenet er ikke strøkent og skapene er overhode ikke ryddige. 

Når vi flyttet inn i leiligheten ble vi enige om at skoa alltid skulle settes opp på skohylla. Som dere ser gikk den avtalen rett vest.

I denne skuffen skulle det IKKE puttes alt mulig. Dere ser vel at det også ikke gikk som etter planen. Oppi her finner du alt fra reflekser til ostehøvler. Nyttig.

Skittentøyen har ikke blitt tatt denne uka, og på søndag var jeg interessert i å gjøre alt annet. 

Kjøkkenbordet fungerer veldig fint til annet enn å spise middag på. Det er genialt å legge alt mulig annet enn mat på.

Når jeg flyttet inn bestemte jeg meg for at klesskapet alltid skulle være strøkent. La oss si det sånn... Det tok én dag. 

Jeg elsker min hvite sofa, og jeg var fast bestemt på at jeg skulle ha hvit sofa. Men... Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg hysterisk har vært fremme med flekkfjerner, klor og det som nå kan fjerne ketchup, sjokolade og fettete fingre fra min kjære hvit sofa. Derfor har den nå fått et teppe over seg.  

Disse ledningene skulle ikke ligge her når vi flyttet inn, med det virker som om han som har fått i oppgave å gjøre noe med disse har streika (eller gitt opp).

Så. Det ble fremvisning av leiligheten som lovet, og det er jo faktisk sånn her den ser ut etter en hektisk uke. 

Og sånn ser jeg ut... Klokka viser at det er innafor nå. 
Så hvis du lurer på hvorfor leiligheten min ser sånn ut er det fordi jeg er menneskelig, syntes det er bedre å komme meg ut enn å rydde klesskap og fordi Vendela + Petter er prioritert før skittentøy. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

Nei, jeg er ikke vegetarianer!

Vær så snill, la meg få spise omeletten min i fred. Vær så snill, la meg få spise grillpølsene mine når vi er på tur i skogen i fred. Vær så snill, la meg på spise ribba mi på julaften i fred. Vær så snill, la meg få spise favorittgodiset mitt i fred. Vær så snill, la meg få spise uten at du skal slenge i trynet mitt hvilket dårlig menneske jeg er fordi jeg spiser noe annet enn deg. 

Det er sånn jeg føler det hver gang noen stiller meg spørsmål om jeg er vegetarianer, veganer eller pescetarianer. Jeg får lyst til å skrike til dem at de skal slutte å plage meg med sine overbevisninger og filosofier. Mye fordi de forstyrrer min mathverdag, mine rutiner og mine favorittmåltider. Men mest fordi de gir meg vondt i magen, dårlig samvittighet og en følelse av at jeg er et dårlig menneske som ikke vet bedre. Og det, det gjør sikkelig vondt. 

Du lurer antakeligvis på hvorfor jeg ikke er vegetarianer, og jeg har ikke noe godt svar. Jeg vet faktisk ikke om det finnes et godt svar heller. Det mest opplagte svaret er vel at jeg er svak, at jeg ikke fikser det eller at jeg er et dårlig menneske, men det er på en måte ikke helt sant det heller. Hvis du er vegetarianer har du antakeligvis hørt en rekke argumenter og halvdårlige svar når du har spurt, og jeg som er en ikkevegetarianer kan ikke svare noe så klokt, viktig og godt som det du som er vegetarianer kan. For mitt behov for å spise kjøtt, egg og melk er på mange områder ikke annet enn sikkelig egoistisk. 

Hvis jeg argumenterer med at det er kjedelig og smakløst å være vegetarianer får jeg ofte i svar at det ikke lenger er en unnskyldning fordi det nå finnes så mange gode alternativer på markedet.

Hvis jeg argumenter med at det er usosialt og upassende å takke nei til tante sitt pinnekjøtt får jeg ofte i svar at jeg da går foran som et godt forbilde hvis jeg velger å avstå. 

Hvis jeg argumenterer med at jeg ikke orker å være kontrollfreak å lese ingrediensene på hvert produkt jeg spiser og holde oversikten over alt får i meg, får jeg ofte i svar om at man fort lærer seg det og at det ikke er så tungvindt. 

Hvis jeg argumenterer med at jeg er redd for å ikke få i med nok næring og vitaminer hvis jeg konverterer får jeg ofte i svar at det når finnes så mange gode produkter som erstatter dette. 

Og mine argumenter kan ikke kjempe mot argumentene som omhandler dyremishandling, miljøet og noe så sterk som liv. 

Jeg sliter med å komme frem til en konklusjon, og mye fordi at jeg føler at jeg ikke har noen ting å stille opp med. Men svaret er vel så enkelt at jeg er oppvokst med kjøttkaker til middag, omelett til frokost på lørdager og ribbe på julaften. Det er vel også grunnen til at det ikke faller seg naturlig for meg å skulle kutte ut alt.

Men mens jeg plages av den dårlige samvittigheten, og kan si så mye som at jeg forsøker å være bevisst. Jeg forsøker å ikke spise kjøtt hver dag, og gjøre det som føles rett. Jeg tror også at det viktigste er at vi bevisstgjør hverandre og at vi oppfordrer til å gjøre små tiltak. Jeg tror ikke det har noen hensikt å kvele hverandre hvis noen av oss skulle være uheldige å spise en kake med egg. Samfunnet er nemlig til en stor grad fortsatt lagt opp til at man spiser som meg, men det betyr ikke at jeg gleder meg til det kommer enda flere og bedre alternativer. For grillpølsa er ikke viktigere enn et liv, uansett. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

 

Gi meg en jeans a

Hey rockebåller. Jeg håper dere har det fint! Akkurat nå sitter jeg og jobber litt. Jeg kom akkurat hjem etter å ha vært i en butikk her nede i Norrköping, og jeg kjøpte faderrullan meg en jeans. For noen er nok det ikke er stor nyhet, men jeg sliter så sinnsykt med å fine jeans, så jeg er SIKKELIG glad. Det er nesten så gøy at jeg er nødt til å sove i den. Jeg vet ikke hva det er med meg og jeans, men jeg sliter oppriktig med å føle meg komfortabel i det. Jeg har jo relativt lange ben, så alle såkalte "fashionjeans" som jeg gjerne vil bruke sitter rett og slett ikke verken godt eller fint. Men nå har jeg jaggu funnet et sikkelig kult par, og jeg gleder meg allerede til å hoppe i de i morgen! 


Sist jeg brukte jeans. Neida, bare nesten. 

Men status akkurat nå er at C står på kjøkkenet og skal lage quesadilla, så det blir kanondigg. Jeg har fått dilla på The Voice, så jeg skal benke meg foran TVen så fort det begynner. Vi har jo begynt å se svenske Idol også, men The Voice går først. Men hey. Jeg hører at man blir mer rørt med alderen og når man får barn, men jeg er så lettrørt om dagen. Jeg har en venninne som sto på eksamen idag, så da begynte jeg jaggu å grine. Jeg griner av flinke folk på The Voice, jeg griner av søte barn på butikken og når folk er glade på nyhetene. La oss si det sånn, Når Grundis dansa under Skal Vi Danse på lørdag... Da grein jeg så mye at man skulle tro det hadde skjedd noe alvorlig. Herremin. 

Jaja, skittau. Jeg ville bare titte innom å si hei, for nå skal jeg lade opp til The Voice. Smud!

// Marty

Ikke ta sol når du har mensen!

Tidligere i dag stakk jeg innom det lokale solstudioet som ligger et steinkast fra der jeg bor. Tanken var å ta noen minutter sol for å føle meg litt fresh, men jeg skal innrømme at det aldri ble noe soltid, for inne på toalettet møtte nemlig denne lappen meg: 

 

Hør! 

Ikke ta solarium når du har mensen. 

Takk. 

Hvilket århundre lever vi egentlig under? Noe sier meg at personen som har hengt opp denne lappen er svært uvitende og bærer på noen tanker om kvinnekroppen som jeg veldig gjerne ønsker å forklare litt.

- Mange av oss kvinner er så heldige at vi har produkter som gjør at mensen ikke er et problem. Mensen gjør oss ikke ubrukelige, og vi klarer fint å utføre våre dagligdagse oppgaver. For veldig mange er det ikke et problem å verken dra på jobb, trene, ha sex, være mamma eller å ta solarium. 

- Vi blir ikke automatisk uhygieniske fordi vi har mensen. For mange er det faktisk tvert om, rett og slett fordi mange blir ekstra nøye med å vaske seg og stelle seg. 

- Det er ikke sånn at vi kvinner blør overalt selvom vi har tante rød på besøk. Altså: Solariumet blir ikke blødd ned selvom vi har mensen. Jeg tror faktisk det er større sannsynlighet å finne andre kroppsvæsker enn mensen i solariumene. 

- Vi kvinner er ikke ekle fordi vi har mensen. Mensen er faktisk sjukt naturlig, og vi er ikke annerledes eller eklere fordi vi har mensen.

- Jeg vet ikke bakgrunnen til denne lappen, men hvis poenget er at man skal ta hensyn til andre så har jeg en ting å si: Vi kvinner skal ikke ta hensyn til andre fordi kroppene våre fungerer, produserer eller fordi vi rett og slett er kvinner. Det er jeg faktisk ikke med på. 

Hvis tilfellet er at noen har hatt et sikkelig uhell i en av solariumssengene uten å gjøre opp for seg er jeg nødt til å beklage det, men vi er stort sett ganske renslige og ordentlige til tross for at vi er kvinner med mensen. Vi trenger hvert fall ikke å stoppes for å være kvinner. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 
 

// Marty

  

 

 

Johaug slipper unna fordi hun er Johaug

At Sats Elixia velger å la Therese Johaug fortsette å trene som vanlig på sine sentere sender ikke noe annet en ekstremt dårlig signaler. Det sender dårlige signaler for brukerne av sentrene og det sender dårlige signaler til ungdommen. 

Etter et kjapt søk på Sats Elixia sine sider er det tydelig hvor de stiller seg, de har nemlig en "Nulltolleranse for doping". Etterfulgt av en innledning som lyder følgende: "SATS ELIXIA ser med stor bekymring på de økende beslagene av dopingmidler i Norge."

Det problematiske i denne sammenhengen er signalene som blir sendt, og at noen slipper unna fordi de har folket på sin side. For i mine øyne handler ikke denne avgjørelsen om Johaug er skyldig eller ei. Den handler om at Therese Johaug har testet positivt på doping, og at hun blir forskjellsbehandlet. 

Det er et problem at ungdommer ned til 15 års alderen doper seg for å oppnå bedre resultater og finere kropper, og disse er også å se hos Sats Elixia. Men heldigvis har Sats Elixia et tett samarbeid med Anti Doping Norge som skal forhindre dette. I 2015 fortalte Monica Johannesen Mørk fra Anti Doping Norge at brukerbildet har endret seg og at man er nødt til å ty til tiltak. Jeg mener da at det ikke er annet er skuffende at reglene om et dopingfrittsenter ikke blir holdt. 

Hadde jeg testet positivt hos Sats Elixia hadde det ikke vært noe kjære mor. Jeg hadde heller ikke hatt et apparat rundt meg som hadde renvasket meg for hele Norge, til tross for at jeg hadde testet positivt på samme produkt som Johaug har gjort. Dette er mest av alt provoserende, fordi Johaug slipper unna for å være Johaug. Jeg kan heller ikke se at noen kan argumentere mot det på noen som helst måte. For jeg forstår at folk kan være uenige i det, men da er man nødt til å være uenig fordi følelsene tar overhånd. 

I kommentarfeltet er det automatisk noen som hiver seg på å støtter at Johaug selvfølgelig skal få fortsette å trene ved treningsstudioet. Men jeg mener at Sats Elixia ikke kan uttale seg om at de har nulltoleranse for doping hvis de velger å stille seg bak en dopingdømt utøver. For om man liker det eller ei, så er det er faktum: Johaug er tatt for doping. 

Therese Johaug har muligens ikke dopet seg for dopets sin skyld, men er allikevel tatt for doping. Jeg forstår at det er stor forskjell på en som bevisst bruker doping for å oppnå resultater, og på Johaug. Men jeg kjøper ikke argumentet om at Johaug skal slippe unna, fordi hun har vært uheldig. For disse signalene er farlig å sende. 

Innerst inne så spiller det ingen rolle for meg hvor Therese Johaug trener, selv etter dommen. Jeg er nemlig helt sikker på at Therese Johaug kommer sterkere tilbake, men jeg lar meg provosere av at det forskjellsbehandles. 

Johaug er nok ikke doper, men hun er dømt - Og Sats Elixia velger å la hun fortsette å trene på sitt senter som tydelig tar sterk avstand fra doping. I mine øyne slipper Johaug unna fordi hun er Johaug, og fordi hun er norsk. 

Jeg sliter med å se at det er helt innafor. 

Og hvis flertallet mener at det er innafor er det kanskje på tide å endre reglene for doping. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

Juicy!

Nå er det lenge siden jeg har skrevet litt om meg sjææl. Jeg syntes jo alltid at det er bittelitt flaut, og sliter alltid med å skjønne at det er interessant. Men! Jeg digger jo å lese om andre, så jeg ser tegninga. Hvert fall, her har du noen fakta om meg (ikke bli skremt): 

✖ Jeg klarer ikke å ta én Ifa, Läkerol eller pastill av noe slag. Hvis jeg først tar en, spiser jeg hele pakka.

✖ Jeg lader mobilen min ca. 4 ganger om dagen. Uff, det er håpløst. Men batteriet er så dårlig og jeg burde byttet det. Hvis jeg sitter og jobber aktivt i to timer, og bruker telefonen er den tom. 

✖ Jeg blir stressa når jeg legger ut bilde på Instagram. 

Bluse: Zara (lenge siden) - Bukse: Lindex - Sko: Iconic

✖ Jeg for nærmest abstinenser hvis ikke jeg får min daglige smoothie. Den må bestå av jordbær, banan, multivitaminjuice, egg og naturell youghurt! Jeg kan hvis det er krise stikke og kjøpe en på en kafe eller liknende, og da blir det ofte noe annet tasty. 

✖ Det må være kaldt på soverommet for at jeg skal sove godt.

✖ Jeg liker ikke skalldyr eller reker.

✖ Jeg er svak for skjegg. 

✖ Jeg tenker litt på om jeg har lyst til å adoptere et barn i fremtiden. 

✖ Jeg klarer ikke å slappe av hjemme hvis det er rotete. Jeg må altså alltid re opp sengen før jeg legger meg og fikse sofaen før jeg setter meg ned.

✖ Hver gang jeg skal skrive meg eller med, så bytter jeg ofte om. Altså: Vil du være meg? Eller: Det var det samme som med! Det er helt rart, haha. 

✖ Jeg pusser alltid tennene før jeg spiser frokost.

✖ Jeg har tilnærmet meg en sikkelig dårlig uvane om at jeg må stå opp å tisse en gang før jeg sovner etter at jeg har lagt meg. 

✖ Jeg dobbeltsjekker alltid at ytterdøren er låst.

✖ Jeg digger peanøtter. 

 

xxx

// Marty 

 

Vil du kjøpe meg?

Nylig omtalte VG og P4.no reklameplakaten som har stått langs en rekke veier i Oslo den siste tiden, fraktet av en polsk bil. Plakaten lyder som følger «Hei studenter! 0,- i studielån? Date en sugardaddy».  Nettstedet er en side som anbefaler unge kvinner til å melde seg som såkalte «sugarbabes» som betyr å date rike, sjenerøse og erfarne menn. 

Tidligere i år tok NRK programmet Innafor opp tematikken og stilte spørsmål rundt «gråsone-prostistusjonen». Etter at programmet var sendt på TV kunne Side2 melde at 1500 norske ungdommer hadde meldt seg som såkalte «SugarBabes» i februar i år. 

I følge blog.sugardaters.no som er en egen blogg for dette beskriver de en SugarDaddy følgende: «En moderne SugarDaddy er en suksessrik og sjenerøs mann som har lyst til å skjemme bort, tilby finansiell hjelp eller gi gaver til en yngre og attraktiv person til gjengjeld for et vennskap eller et forhold.»
De beskriver så en SugarBabe som: «... en attraktiv, ambisiøs og selvstendig person som vet hva han eller hun vil og hvordan man skal oppnå det. Han eller hun er oftest yngre og har lyst å møtes med rike, suksessfulle og sjenerøse personer som har lyst å skjemme bort og selv bli skjemt bort av en SugarDaddy og/eller SugarMama.»

Studentavisen Universitas er en av de første som har vært ute å omtalt saken og som har stilt store spørsmål om reklamen strider mot loven. Forbrukerombudet melder også at de er sterkt kritisk til reklamen, og forteller at den er problematisk. For min del tenker jeg at det er høyst på tide at man tar tak i tematikken og snakker om dette, for flere og flere unge jenter tyr til denne typen «gråsone-prostitusjon». Gjerne i form av at de får betalt for å være tiltrekkende, pene eller opptre sexy. 

Tidligere i år fikk jeg denne meldingen på Facebook fra et likende firma som oppfordret meg til å melde meg som såkalt glamourmodell, og fristet med en luksuriøslivsstil. 

Faktumet er at dette er svært problematisk, og det er skremmende at dette muligens havner på rett side av loven. Det er skremmende fordi jeg vet at forespørsler som dette oppfattes ekstremt attraktivt for noen, og fordi det handler om å selge seg selv.

Hvis du tar en kjapp titt i kommentarfeltene som omhandler saken ser du at det stort sett er unge mennesker som tagger hverandre, der de oppfordrer hverandre til å sjekke det ut.

Noen skriver til og med «takk for tipset».

Jeg påstår at det burde blinke noen varsellamper når dette er så attraktivt og aktuelt. Dette er en kamuflert tilgang til prostitusjon, og selv om det ikke alltid handler om seksuelle tjenester, så er det en form for kjøp og salg av seg selv. Ofte forteller de velstående, etablerte mennene hva de ønsker at de betalte attraktive, pene jentene skal ha på seg, alt fra undertøy til neglelakk. Mennene kan kjøpe klærne de vil at jentene skal ha på, og fortelle dem hva de ønsker at de skal gjøre. 

Jeg syntes også at det er synd at det fortsatt viser seg at så typiske kjønnsroller regjerer. Jeg syntes det er synd fordi den selvstendige, oppegående kvinner lar seg selv forsvinne. Denne formen for «dating» baserer seg på store maktforskjeller i forholdet, noe som ikke kan være sunt. De oppfordrer også til at kvinnekroppen er noe vi kan kjøpe på lik linje som en gjenstand - Og det er ikke noe annet en utdatert og gammeldags. 

Jeg vil påstå at dette handler om grensesetting og at det er enormt viktig å vite hvor grensa går. Jeg vet at noen ikke vil kalle dette prostitusjon, jeg vet at noen vil kimse av det og jeg vet at noen syntes dette er helt innafor.

Men jeg ønsker da å stille spørsmål om det er greit å ta betalt for å være sexy, for å gi noen selskap eller for å ligge med noen.

Jeg stiller også spørsmål om hva man selv hadde gjort hvis det var sin egen datter. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Jeg klarte det!

Er det noe jeg har bestemt meg for så er det å utfordre meg selv. Jeg er veldig opptatt av å ha kontroll, ha full oversikt over det jeg gjør og holde meg i komfortsonen. I dag har jeg gjort alt annet, og gjort noe jeg har hatt lyst til å prøve lenge. Jeg har nemlig vært på boksing! Jeg er så stolt og så vanvittig fornøyd. Jeg har hatt lyst til å teste det lenge, ikke bare fordi jeg er ekstremt imponert og fascinert over utøverne, men også fordi jeg har vært helt sikker på at jeg kom til å like det. 

5 g r u n n e r  t i l  a t  d u  b u r d e   p r ø v e  b o k s i n g:

(den viktigste grunnen... Det er SIKKELIG kult)

1. Boksing gir deg mestring! 

✗ Boksing er en veldig intensiv, rask og effektiv treningsform! Jeg følte på en sikkelig mestring selv om det var første gang. 

2. Boksing er bra for hele kroppen!

✗ Boksing er en veldig gunstig treningsform. Det fungerer nærmest like bra som kondisjonstrening som det gjør som styrketrening, og det gir deg raskt resultater. Boksing utvikler også ferdighetene dine som smidighet, balanse og koordinasjon! 

3. Boksing forbedrer helsen din

✗ Boksing er en så variert treningsform at kroppen din på en måte aldri klarer å vende seg til treningen. Boksing utfordrer dermed kroppen din hver eneste gang og gjør at du kommer deg i bedre form! Det er fantastisk å få en så god gevinst ut av noe som er så gøy. 

4. Boksing er skadeforebyggende

✗ Hvis du driver med boksing utenfor bokseringen er det sjeldent at det skjer noen skader på trening. Man gjør nemlig sjeldent noen unaturlige bevegelser som skader eller belaster kroppen. 

5. Det beste av alt... Det er bra for stressa hoder som meg!

✗ Boksing gir deg et adrenalinkick og gir deg et rush av endorfiner som slipper opp spenninger. De som kan det sier faktisk at boksing gjør deg til en mer avslappet person! Det får deg også til å tenke på noe annet. 

Aka, jeg skal jaggu fortsette meg boksing. I kveld er jeg sikkelig stolt av meg selv og forbanna sliten! 

YES. 

// Marty

 

 

 

Mine mål

Gårsdagens regn ser ut til å bare fortsette. Det regner, regner og regner. På en måte liker jeg det litt, for jeg kjenner at jeg bærer på en forkjærlighet til høsten. Jeg tror jeg har så mange gode assosiasjoner og tanker om høsten, og at stearinlys og sofakos er noe av det beste jeg vet. Jeg takker aldri nei til sol og varme, men forsøker å se at alt har sin sjarm. Muligens bortsett fra februar, slafs, regn, snø og varierende temperaturer. Jeg har tenkt litt på september de siste dagene, og lagt en plan for hvordan måneden vil se ut. Jeg kan si så mye som at det ser ut som at september ble helt annerledes enn jeg trodde!


9.september 2016

✖ Månedens mål: Jeg vil være flink til å komme meg ut døra og på med joggeskoa. Jeg har vært flink i august, og jeg kjenner hvor mye jeg får igjen for å være fysisk aktiv. Jeg har også lyst til å være flinkere til å spise ofte, sånn at jeg slipper å bli akutt sulten. 

✖ Månedens planer: Det blir MYE pendling i september, og jeg skal vel ha tre turer til Oslo. Jeg reiser tilbake til Oslo allerede på søndag siden jeg har en uke med masse møter. Jeg og en annen holder også på å jobbe med noe jeg tror kan bli veldig spennende og interessant, og det blir sluppet i september! 

✖ Månedens ønske: Veldig voksent, men jeg håper at det blir valgt en handlekraftig, trygg og folkelig regjering. Hvis ikke du har stemt enda anbefaler jeg deg virkelig å gjøre det.

✖ Månedens hjertesukk: Jeg vet ikke helt faktisk. Men jeg skal begynne å lese litt skole igjen, og det kjenner jeg at jeg må manne meg litt opp til. Jeg er fast bestemt på at jeg skal det, det er bare et lite prosjekt å komme i gang. Jeg tror jeg må være flink til å sette av faste tider og faktisk bestemme meg for å gjøre det, jeg vet jo at jeg får enormt mye igjen av å gjøre det. Det finnes jo egentlig ingen gode unnskyldninger til å slippe unna!

✖ Månedens ønske: At Grundis danser fletta av alle i Skal Vi Danse!


28.september 2016

✖ Månedens mat ønske: Jeg har hatt lyst til å lage ordentlig tomatsuppe med egg og bacon i hele august, og nå i september skal jeg virkelig gjøre det. Jeg lagde tomatsuppe fra bunnen av på barneskolen, og har ikke gjort det siden - Men nå skal dere se at det skal bli gjort. I kveld kanskje? Hmm. 

✖ Månedens klesønske: Hvis jeg skal være helt ærlig så tenkte jeg i dag morges at jeg skal forsøke å ikke handle så mye i september. Jeg har lyst til å spare litt, og i og med at jeg brukte mer enn planlagt forrige måned så vil jeg holde litt igjen. Uansett så er det ingenting jeg behøver akkurat nå! Jeg har lyst på en blazer som jeg egentlig har hatt lyst på i ett år, så hvis jeg finner den må jeg nok slå til, men uten om det har jeg lyst til å stå over. 

✖ Månedens høydepunkt: Det er mye jeg ser frem til i september. Jeg skal ha noen spennende møter, jeg skal lansere noe kult, C har seriestart, og før jeg vet ordet av det skjer det jo plutselig noe overraskende. 


30.september 2016

Jeg kjenner faktisk at jeg er spent på september, og at jeg gleder meg til dagene som kommer. 

 

// Marty

Slutt å stalk meg!

Reklame (genseren på bildene er #sponsa

Ikke la søndagen bli tatt fra deg. Hvis din sjel mangler søndag, blir den foreldreløs.

- Albert Schweitzer

AD // Genseren er fra Na-kd, og du får -20% avslag på hele nettbutikken ved bruk av koden Martinehalv20

Regn, regn & atter regn. Det beskriver denne søndagen ganske så godt. MEN! Til tross for at det har regnet siden jeg våknet idag har jeg sannelig fått gjort mye. Jeg har fått trent, vasket leiligheten, jobba og fått gjort unna noen checks på to do lista. Digg! Før mislikte jeg søndager sikkelig, men nå er liksom søndager som regel en liten pause i en hektisk hverdag. Det skjer alltid noe selv om det er søndag, men jeg føler liksom at livet generelt går litt treigere på søndager. 

Jeg har også rukket å synke så langt inn i Instagram i dag at jeg likte et bilde jeg OVERHODE ikke skulle like. Altså, skitt. Jeg var inne på en fyr sin Instagram, og vi er sånn halvveis bekjente. Hvordan jeg kom inn på profilen hans aner jeg ikke, men jeg gikk vel fra den ene profilen til den andre. Etter å ha skrollet og stalket vel så lenge inne på profilen hans klarte jeg jaggu å like et bilde fra julen 2014. Great Marty. Dilemmaet var om jeg da skulle 'unlike' eller stå i det, og jeg valgte å stå i det. Det er enda kleinere hvis personen faktisk får varsel, sjekker hvilket bilde også ser den at du har 'unlika' det. Æsj, shit happens. Jeg husker godt at jeg klarte å gjøre det samme med en venninne for noen år tilbake, og da sendte hun meg melding etter at jeg hadde likt et av hennes første bilder der hun skrev "slutt å stalk meg", hahaha. Heldigvis skjer ikke det så altfor ofte. 

Uansett. Nå holder vi egentlig på å lage litt middag. Jeg har importert litt Dolmio-saus fra mitt kjære Norge, så det er pasta, kyllingkorv og Dolmio-saus til middag her idag. Så når middagen er spist skal jeg forhåpentligvis få sett reprise av The Voice fra forrige, som jeg har blitt helt hekta på. Jeg griner av alt jeg ser på TV om dagen... 

Jeg håper dere nyter søndagen.

xx

// Marty

 

"Ikke snakk til meg du som er kvinne"

I går satt jeg på toget fra Oslo S til Stockholm. Dette er en strekning jeg har pendlet ganske så mange ganger de siste månedene, og stort sett så går det veldig fint. I går ble jeg derimot helt satt ut, og jeg vet enda ikke om jeg helt klarer å sette ord på det som skjedde. Halvveis i togturen kom det på et svensktalende par med utenlandsk opprinnelse, og disse bar på et nyfødt barn. De satt seg ned på den samme fireseteren som jeg satt i og jeg respektere selvfølgelig deres behov for plass, og flyttet mine ting. 

I det toget begynte å kjøre kom en av de kvinnelige konduktørene bort til mannen i paret og forklarte at barnevognen de hadde tatt med seg ikke kunne stå der den sto på grunn av togets sikkerhetsregler. Mannen svarte med å bli sint og si at barnevognen fint kunne stå der, og at det ikke var mulig å flytte på den. Konduktøren svarte da både høflig og seriøst at hun og de andre på toget kunne hjelpe til med å flytte barnevognen, og hvis ikke mannen var interessert i det ble hun nødt til å sette av barnevognen på neste stopp. Mannen reiste seg da opp, tok tak i konduktøren og spurte om hun var dum i hodet. Konduktøren reagerte med å bli forskrekket, og mannen sa høyt så resten av vognen hørte det: "Ikke snakk til meg sånn du som er kvinne, hvem tror du at du er, ingen kvinner snakker sånn til meg". Kvinnen i paret ble bare sittende med det nyfødte barnet i fanget og jeg reagerte meg en gang å si at man faktisk ikke kunne oppføre seg slik, og mannen ba deretter meg om å holde kjeft. Situasjonen endte med at flere av de mannlig konduktørene måtte bryte inn og få mannen til å flytte på barnevognen. Resten av togturen spyttet mannen ned i koppen sin hver gang den kvinnelige konduktøren kom gående forbi. 
 

"Ikke snakk til meg sånn du som er kvinne, hvem tror du at du er, ingen kvinner snakker sånn til meg"
 

Jeg oppfattet situasjonen som direkte ubehagelig, og mye fordi jeg ikke var sikker på hva jeg burde eller skulle gjort. Men mest av alt fordi mannen bar på en holdning knyttet til kvinner som ikke hører hjemme noe sted, og et syn som både er skremmende og oppsiktsvekkende. 

Jeg forventer nemlig å bli behandlet med respekt, og dette er noe alle kvinner uansett nasjonalitet eller bakgrunn både burde og skal kunne forvente seg. Vi kvinner er fortsatt til tider ekstremt tilsidesatt i samfunnet vårt og spesielt kvinner med utenlandsk opprinnelse. 

En viktig og stor del av integreringen svikter hvis ikke grunnleggende holdninger som dette sitter, eller hvis personen som skal integreres ikke ønsker å sette seg inn i våre grunnleggende holdninger. For at kvinner er likestilt med menn er en ekstremt viktig faktor i samfunnet vårt, og kvinner skal hvert fall ikke bes om å holde munn i det offentlige rom. Jeg vil nemlig påstå at hver gang dette gjøres så tar vi to steg tilbake, og lar noen tråkke på vår egen likestillingskamp. I disse dager foregår det en debatt om hijab og det ytres mange sterke meninger knyttet til forskjellige religioner og kulturer. Jeg er åpen for forskjellige kulturer og jeg er åpen for mangfold, men vi kvinner er nødt til å kunne forvente respekt - på tvers av religioner og kulturer. 

 

Ps: Dette er ikke en arena der du kan ytre hatet ditt rundt verken det ene eller det andre, men det er en arena der du kan diskutere saklig. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg har bestemt meg

Akkurat nå sitter jeg på toget, har digg musikk på ørene og har akkurat slukt en burrito. Livet er med andre ord ganske ålreit akkurat nå. Toget gikk for en times tid siden, så det er en del timer igjen før jeg er hjemme i Norrköping. For noen uker siden spurte jeg om dere syntes at jeg skulle gjøre Snapchatten min offentlig eller ikke, og alle svarte omtrent at de ville at jeg skulle det. Grunnen til at jeg sto over da er vel egentlig at jeg er redd for at jeg ikke skal få til å svare alle og at folk skal bli fornærmet. Jeg er alltid veldig nøye på å svare på mail og på direkte meldinger som kommer enten på Facebook eller Instagram, men jeg ser og skjønner at det kan være en fin greie å ha kontakt på snap! Jeg har derfor bestemt meg for å åpne den, og mest av alt fordi jeg gjerne vil ha kommunikasjon med de som vil. Det kan jo faktisk bli sikkelig hyggelig for min del! 

De siste dagene har jeg nærmest vært kronisk glad. Haha, det er nesten en litt fjern følelse så jeg nyter til det fulle og hele. Nå skal jeg jobbe litt, sove litt og surre litt. Håper dere nyter!

// Marty

Når bloggere møtes

"Hvordan er hun? Du vet sånn i virkeligheten?"

God morgen fine, kule og digge mennesker. Jeg håper dere er klare for å få en sikkelig bra lørdag! Jeg reiser tilbake til Norrköping om noen timer og må ærlig innrømme at det ikke frister mest akkurat nå. Misforstå meg rett, jeg digger jo å være der nede! Men C er ikke hjemme når jeg kommer og det er veldig deilig å dra seg i senga her hjemme hos mamsen og papsen. Jeg kommer jo faktisk tilbake litt for snart, så sånn følelsesmessig er det null stress. Tog i timesvis, en rotete leilighet der nede og null middag er bare ikke det jeg skulle ønske sto på agendaen i dag. 

I går møtte jeg noen av de andre bloggerne til Nettavisen på huset der. Det er alltid hyggelig å catche opp litt, diskutere litt ideer og ikke minst hente inspirasjon. I går var vi Anne Brith, Stina, Andrea og meg. Ida var innom en kjapp tur, og resten av bloggerne var busy med litt bryllup, reising og andre ting. Det var første gang jeg møtte Stina, og jeg skal ærlig innrømme at hun overrasket meg veldig positivt! Grunde kom også oppom en tur og sa hei, og det var veldig hyggelig. Før møttes vi jo hver eneste dag, men nå som jeg har flytta blir det jo ganske så mye sjeldnere. Vi snakker jo heldigvis mye sammen, så det går jo helt fint. Skal Vi Danse starter forresten idag, og der er jo Grundis med så dere vet hva dere må gjøre!!! 

Uansett! Jeg tenkte mye på dette med førsteinntrykk etter møtet i går. For jeg har jo et bilde av de fleste bloggerne, og det er veldig få som jeg ikke liker når jeg først møter de. Det viser seg jo at de aller fleste folk er ganske ålreite når man snakker med de på tomannshånd. Jeg tenker kanskje spesielt på lesere og mennesker som følger livene til andre, som gjør seg opp en mening. Man gjør det egentlig på et veldig tynt grunnlag! Man tror at man kjenner mennesker gjennom skjermen, og når man først møter de så er de så mye mer enn den meningen man har gjort seg opp med. Hvis dere skjønner? Haha. Poenget mitt er vel egentlig at vi burde slutte å dømme folk før vi møter de, for folk er så mye mer enn utseende sitt og meningene sine basert på 400 ord... Yes, det var min litt morgenbønn. 

Nå skal jeg morre meg litt til (som C sier), før jeg må komme meg opp å få unna litt gjøremål før jeg reiser tilbake. 

// Marty

Selvfølgelig betaler du selv!

Det er helt i orden å være hyggelig, men har vi ikke kommet litt over stadiet der det er forventet at menn skal betale for kvinner på date? Anne Brith publiserte nylig et innlegg der hun skrev at det ikke blir en date nummer to hvis ikke mannen betaler på første date. Men blir det ikke litt dumt at jenter skal bli behandlet på en viss måte fordi de er jenter?

Det er både sjarmerende og hyggelig at en mann tilbyr seg å spandere, men jeg syntes ikke på noen måte at det burde være en selvfølge. 

Første gang jeg var på date med en fyr spanderte han, da skal det sies at vi var så unge at han hadde fått med penger hjemmefra til å spandere. For foreldrene hans var det nemlig en selvfølge at han skulle spandere. Men jeg er ikke opplært til at det er en selvfølge at mannen spanderer, jeg er opplært til at det er en selvfølge at jeg er så selvstendig at jeg har penger til å betale for meg selv. Jeg forstår selvfølgelig at det i bunn og grunn ikke er et økonomisk spørsmål, og at det handler om den såkalte "gentlemans kulturen", men har ikke den gått ut på dato?

Jeg spurte en venninne hva hun syntes, og hun var klar på hva hun mente. 

- "Jeg forventer overhode ikke at mannen skal betale. Penger har ingenting å si, og jeg liker å vise at jeg klarer meg selv". 

Og jeg er enig! Vi er i 2017, og jeg liker tanken på at jeg er på selvstendig og at jeg klarer å betale for meg selv. Jeg syntes hvert fall ikke at det skal være en forventing til at mannen skal betale. 

Gentlemans-kulturen forsvinner sakte men sikkert, og jeg opplever at mange kvinner hadde sett på det som en fornærmelse hvis mannen hadde reist seg på bussen for å gi bort sitteplassen sin. Jeg tror vi er for opptatte av likestillingen til at vi kan la oss nedlate oss selv til å takke ja. Hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg at det for mange handler om verdighet og styrke. Verdighet til å stå opp for seg selv og styrke til å klare seg selv. 

Hvis du inviterer meg på date sier jeg muligens ja, men jeg forventer at jeg skal betale selv. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 


 

// Marty

Kun tynne mennesker kan bruke skjørt

Når jeg satt på bussen i dag morges satt det en gjeng med jenter foran meg på bussen. De snakket om en av de andre jentene på skolen og fortalte hvordan hun hadde vist seg frem på skolen dagen før. Jentene snakket om hvor håpløst de syntes det var at hun alltid hadde et behov for å vise seg frem, og at hun hadde på seg høye heler på skolen. De syntes rett og slett at det var så tåpelig at hun trodde at hun var noe. 

Men kom igjen! 

Ikke kom her å si at det er feil å føle seg fin.

I dag føler jeg meg sikkelig fin. Sminken ble perfekt, håret er sånn som jeg liker det og jeg har til og med på meg skinnskjørt. Jeg føler meg rett og slett sikkelig fin! Vi er så opptatt av å skryte av resultater, perfekte middager og barna våre, og vi må slutte å snakke ned mennesker som faktisk viser seg frem. Vi kan ikke læres opp til at det er feil å ville ønske å være fin, eller å ha et ønske om å fremstå bra. 

Det er nemlig sexy å ha selvtillit, og vi kan ikke ta dette fra hverandre. Vi må slutte å tråkke på mennesker som forsøker å komme seg opp og frem, eller mennesker som ønsker å vise seg frem, og vi må også slutte å sette folk i båser på grunnlag av utseende. 

6 håpløse utsagn: 

1. Kun tynne kan bruke skjørt: 

Dette er noe jeg har hørt flere ganger, og jeg har til og med sett artikler der moteeksperter sier dette høyt. I tillegg kommer det ofte tips om hvordan man kan kle seg slankere når man er tjukk... Det er da selvfølgelig greit å bruke skjørt, uansett hvordan man ser ut! Vi kan godt diskutere hva som er flatterende eller ei, men holdninger som dette gjør at blant annet klesbransjen stadig vekk lager "du er stor og tjukk" klær i stedet for å utvikle størrelsesreportoaret sitt. 

2. Store mennesker har lyset av når de har sex:

ALTSÅ. Sex har da ingen som helst regler for lys, eller størrelse. En større kropp fortjener ikke noe mindre oppmerksomhet, og skal ikke ses noe mindre enn en tynnere en. 

3. Høye mennesker kan ikke bruke høye heler:

For ett år siden skrev faktisk en av Norges moteplattformer dette: "Følelsen av å være en sjiraff på høye hæler er ikke særlig appellerende for noen, men er dessverre en realitet for mange høye jenter. Kjæresten blir ukomfortabel og spør om du vær så snill kan du bruke de lave sandalene i kveld, og venninnene dine blir så små der de går ved siden av deg med høye boots". Selv er jeg 1.80 cm, og selvfølgelig kan jeg gå i høye heler? Jeg har ALDRI følt meg som en sjiraff og kjæresten min er lavere enn meg når jeg bruker det. Klarer ikke han å fikse at jeg vil gå på høye heler og føle meg fabulous, er det faktisk hans problem. 

4. Folk som ligger med store mennesker må like det litt "kinky":

Jeg tror neppe det er en eller annen syk greie som gjør at noen vil ligge med noen fordi de er større. Jeg vil heller tro at det er fordi de syntes det er sexy, vakkert og attraktivt. SELVFØLGELIG kan store mennesker være seksuelt attraktive! 

5. De som er lave kan ikke bruke lange kjoler. 

Fordi de ser enda kortere ut da eller? De fleste kjoler kan sys opp, så hvis du er lav - Gå så mye du vil med lange kjoler. Det er ikke slik at lange mennesker er de eneste som kan bruke lange kjoler. 

6. Kan store mennesker onanere?

Det er ikke slik at det finnes et fasit svar på hvem som kan onanere vel?! 

I dag er en god dag, og jeg aner ikke hvordan morgendagen blir. Men hvis den mot formodning ikke blir som jeg håper, så skal jeg tenke på dagen i dag - Og tenke på hvor bra jeg følte meg i dag mens jeg hadde Beyoncé på ørene, og kjente solen varme. Det er faen ikke feil å føle seg fin!

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

hits