september 2016

Jeg er ingen fitte

Noen ganger må jeg bare logge av, jeg må legge alt som gir meg mulighet til å være på nettet bort og jeg må gråte litt. Jeg må være litt sint, jeg må være litt fortvilet og jeg må være litt skuffet. Jeg må gjøre det fordi alt ikke passer seg, og fordi jeg må stå opp for absolutt alt jeg skriver, og hvert eneste ord jeg poster. Jeg må gjøre det selvom jeg overhode ikke har lyst, og selvom jeg av og til har lyst til å skrive ned alle ordene jeg føler, tenker på og kjefte løs. Alt jeg produserer kommer fra hjertet. Jeg gidder ikke å skrive hvis ikke jeg føler for det, og heldigvis så føler jeg for det ganske ofte. Jeg legger ofte mye ærlighet, personlighet og tanker i mine tekster, og det hender at jeg av og til vil hyle ut de styggeste ord, slå og skrike etter at jeg har produsert tekster. 

For jeg er ingen hore, jeg er ingen rasist, jeg er ingen fitte. 

Jeg er Martine Halvorsen, og jeg er 18 år. Jeg er blid, jeg er glad og jeg er generelt glad i livet. Jeg bor i en leilighet, trener for å holde meg i form, spiser av og til litt for mye digg, og syntes av og til at livet er sinnsykt urettferdig. 
Jeg elsker å skrive, jeg elsker å sove, og jeg elsker å være lenge oppe. Jeg er veldig glad i å se på film, helst med en hel boks iskrem i fanget og med bena høyt. Av og til så føler jeg meg sikkelig dritt, selvom jeg ser på film, spiser is og har bena høyt. 
Jeg er ikke perfekt, jeg har mange sterke meninger og jeg har ikke alltid rett. Jeg liker å stille spørsmål, i håp om å få gode svar. Jeg liker å stille spørsmål om hvorfor det er så mange som tillater seg å voldta, jeg liker å stille spørsmål om hvorfor noen tillater seg å diskriminere noen som er homofile, muslimske eller tjukke og jeg liker å stille spørsmål om hvorfor det forventes at jeg skal være så vanvittig flink. 

Det at jeg velger å stille slike spørsmål, betyr nemlig ikke at jeg er en hore, rasist eller en fitte. 

Jeg velger ofte å tulle med ting, litt for å ufarliggjøre. Jeg prøver å være ironisk, men samtidig alvorlig. Alt skal ikke tulles med, og det er jeg veldig klar over. 
Jeg hater ikke innvandrere, jeg skriver ikke for å få oppmerksomhet og kjæresten min er ikke en psykopat av en muslim. Jeg har valgt å være åpen, jeg har valgt å være ærlig og jeg velger å stå i det. Jeg aksepterer at ikke alle er enige, det hender at jeg ikke alltid er enig selv heller - Men det hender ikke at jeg skriver til noen for å fortelle hvor stygge de er, at familien deres fortjener å dø eller at jeg burde fått hodet mitt kappet av. Jeg lar være, selvom jeg er uenig. 

Jeg har allerede fortalt at jeg liker å stille spørsmål, så jeg gjør det igjen. Jeg kan nemlig ikke forstå at noen velger å kalle en jente på 18 år for hore, rasist og for fitte. Jeg kan ikke forstå at noen i det hele tatt tillater å kalle noen for det. 

Når jeg skriver vet jeg at det kommer kommentarer, og ja, selvfølgelig sier jeg at jeg ikke bryr meg. Men hadde ikke du brydd deg når noen fortalte at du ikke fortjene å leve, at de skulle banke opp alle du var glad i og at du måtte passe deg når du skulle sove? Vel, jeg klarer ikke å la være å bry meg - men jeg klarer heller ikke å la være å skrive. 

Vi må snakke mer om netthat, vi må snakke mer om mobbing og vi må snakke mer om diskriminering. Vi må snakke mer om de som tillater seg å rakke ned på andre i kommentarfelt, de som tillater seg å sende diskriminerende meldinger og de som velger å være mobbere. For vi har alle ett ansvar, dere voksne har ett ansvar og samfunnet har ett ansvar. Vi kan ikke tillate at neste generasjon vokser opp med at det er akseptert å drive med netthets. Det er så enkelt, og det er skremmende. Jeg blir lei meg, og jeg blir redd. 

Voksne, mammaer, pappaer, tanter og onkler. Lærere, barnehageansatte, sykepleiere og politimenn. Fotballspillere, trenere, elever og butikkansatte. Det er vårt ansvar, for vi oppdrar neste generasjon, og vi er neste generasjon. Hvert eneste ord jeg publiserer på nettet, vil ligge der for alltid. Min familie, og mine barn vil en gang kunne lese absolutt alt jeg har skrevet. Deres barn vil også kunne lese hva dere har skrevet. 

Ikke la oss vokse opp i en verden der vi tillater å diskriminere, kommentere og publisere dritt. 

For jeg er ingen hore, rasist eller fitte.

Jeg er Martine Halvorsen - Og jeg får med meg alt dere skriver. 


Foto: Siri Granheim

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

Vafler?


 

Titter innom for å dele verdens beste sunne vaffeloppskrift - Med øyemål. Jeg deler kun bilde av det endelige resultatet, da benken min overhode ikke er melfri, sølefri eller grisete når jeg kokkelerer....

Ca. 1 spiseskje vaniljekesam

Ca. 1 spiseskje cottage cheese

En dæsj melk

En dæsj grovt mel

2 egg

Håndfull mandler

NYT.

 

Marty. 

 

 

Jeanskindaday

 

Jeg er i utgangspunktet ingen stor fan av å bruke jeans, men den siste tiden har jeg brukt det bare mer og mer! Jeg digger hvilket utrykk det gir sammen med røde lepper, en oversized blazer og high heels. Det gir en feminin/maskulin look, og passer perfekt hvilken som helst dag i uken - samtidig som det er behagelig. Det tar seg godt ut til møter, til kontoret og på date! Jeans passer til absolutt alt, og kan styles opp og ned. 

 

Blazer: Lånt
Bukse: Gina Tricot
Sko: DinSko - mitt favorittpar 
Skjorte: Line of Oslo
Singlet: H&M
Veske: Chanel 



Marty. 
 

Comfy purple

Rødt og lilla? Kult, eller hva? Det bogner jo av rosa over alt i butikkene nå, da rosa er høstens farge. Jeg digger rosa, men syntes også at det er kult å gå i to forskjellige ender av skalaen og kombinere det. I utgangspunktet totalt kræsj, men jeg syntes det er så kult! Jeg er generelt litt feig på fargebruk, og velger helst et ganske simpelt antrekk i nøytrale farger men en fargerik veske til. Men hettegenser, skinnskjørt og digge sneakers funker utmerket - alle dager i uken! 

Jeg har i det siste kombinert hettegenseren både til hverdag og fest. Hvis du har fulgt med på fashion week har du nok sett at de store ikonene drar på seg både kjente og ukjente merker, og hettegensere! Jeg har falt pladask, og syntes det er kult å kombinere det med noe som i utgangspunktet er så elegant som ett skinnskjørt. Hettegenseren gir ett avslappet og kult utrykk, og det er faktisk fullt mulig å bære hettegenser med selvtillit! 
Jeg gir ikke helt slipp på skjørt enda, men kjenner at temperaturene som nærmer seg betyr strikk og kule jakker! 

Hvem sier vel nei til hettegenser? 








 

Hettegenser: Weekday
Skjørt: VILA
Veske: Fretex
Sko: Nelly 

 

Marty. 

Hva du vil

 

 

 

____________________________________________________________

Du kan si hva du vil,

men du vil jo ikke hva du sier 

@Lyrikkemeg

___________________________________

 

 

 

Marty.

 

Perfect lamp

Ok, det er fullt mulig at det er rart å digge noe så enkelt og rart som lamper, men det er altså et faktum! Jeg syntes lamper gjør så mye, og at det er både fornuftig og fint. Det er klart det er lurt å pynte opp med en lampe som kan tilføye enda litt mer lys! Jeg kjøpte denne lampen for en tid tilbake og jeg digger den. Jeg bestilte den på nett da butikken ikke hadde fler, men jeg husker ikke hvilken leverandør det var, hmm. Pæren er så vanvittig kul og den gjør så mye ut av seg, samtidig som den er så delikat. Jeg har byttet pære på denne en gang allerede, rett og slett fordi jeg ville ha enda mer liv i den. 

Er den ikke kul? 


 

Jeg har foreløpig plassert den her, men har hatt den både på kjøkkenet, i stuen og på soverommet. Vil helst ha ti stykker til! Jeg flyttet inn i ny leilighet i mai, men rakk såvidt å flytte inn før jeg kastet meg på flyet til Portugal på innspilling. Etter innspillingen reiste jeg jo i nesten en måned, så var det plutselig fullt kjør, men nå skal dere se at ting har begynt å bli veldig fint her. 
Fordelen med at det begynner å bli mørkt og grått vær ute er jo faktisk at jeg husker å slå på denne lampen og tenne masse fine lys rundt. Det er liksom ikke like naturlig å gjøre det når solen titter inn døgnet rundt, selvom det er det aller beste lyset jeg kan få... 
Jeg håper dere har en fin mandag så langt, jeg bruker dagen i dag på jobb og til å leseeeee. 



 

Marty. 

 

Det å elske noen som ikke spiser

Det å elske noen som ikke spiser er vondt, det er rart og det er trist. Det er en følelse av tomhet, selvhat og forakt.  Det å føle at noen du elsker ikke vokser, men bare blir mindre og mindre for hver eneste dag som går er fjernt, og du blir livredd for at de på et tidspunkt skal bli usynlig. Jeg har elsket en person som ikke spiste, og det føltes sånn, det føltes vondt. 

Man trenger ikke ha spiseproblemer for å kjenne på dårlig samvittighet rundt ett middagsbord, i en bursdag eller på julaften, et stikk som sier at det var nok for lenge siden og et stikk som gir en rar følelse av uro. Forskjellen er vel at de fleste av oss aksepterer det stikket, og lar være å føre statestikker, diagrammer og regnskap. De fleste av oss kaster det ikke opp, de fleste av oss løper ikke akkurat 152 runder rundt huset etterpå og de fleste av oss spiser ikke det samme igjen, for å kaste opp samme mengden, igjen. Men det er noen av oss, dessverre alt for mange, og det er vondt å elske en som ikke spiser.
Stillheten rundt matbordet etter et slikt måltid minner meg om stillheten når kirkeklokkene slår, og stillheten er tom, og samtidig fylt med smerte. For kan man egentlig elske en som ikke spiser?

I mitt tilfelle, så ble personen borte, hun forsvant. Jeg verken så eller hørte henne. Stillheten rundt matbordet kan ikke sammenliknes med stillheten uten henne. Stillheten når hun var alene, med maten, ett eller annet sted. Når hun ikke svarte på meldinger, husket bursdagen min eller husket å sende gratulerer med dagen. Ikke det at jeg turte å forvente det, men jeg håpte. Eller er det for mye å forlange av en man elsker, som ikke er tilstede? For selvom hun var tilstede, så fantes hun ikke. Ingenting betydde noe, og hun innrømmet det aldri. Hun var helt stille, og hadde man ikke sett det, hadde man ikke trodd det. For hun var en pasient som legene kategoriserte ut fra hvordan framsto, og hun framsto jo bra, hun løy jo så bra. Helt til hun en dag måtte slutte å spise for å leve, og måtte begynne å spise for å overleve. 

Som pårørende er det tøft, og jeg kvier meg hver eneste gang jeg ser et bilde av en porsjon som er mindre enn den siste biten jeg tar til middag. Det som gjør meg enda mer frustrert er at det knipses og postes, og vises frem med stolthet. Jeg vet ikke om det er en form for å vise frem hvor dyktig man er, hvor dedikert man er eller hvor jævlig flink man vil at folk skal oppfatte en. Men jeg oppfatter det verken som dyktig, dedikert eller flink, for jeg har en der ute som tidligere ikke hadde tålt den form for selvskryt. Når jeg tenker meg om, så tåler egentlig ikke jeg det heller.

Jeg er en av de som har kjent det på kroppen, ikke i den forstand at jeg har slitt selv, selvom jeg egentlig tror alle vi går noen runder med seg selv i løpet av livet. Jeg er en av de som har sett en jeg elsker nesten tape, og jeg vil så gjerne rope ut, holde igjen og jobbe for at aksepten til kropp snart kommer. Jeg holdt på å miste en fordi det er dannet et bilde av perfeksjon, som vi alle er enige i at ikke eksisterer, men som det allikevel bogner av. Jeg holdt på å miste en fordi vi kritiserer banan, yoghurt og poteter, og jeg holdt på å miste en fordi vi ikke prater nok om det, og fordi vi heier på de store, og glemmer de små. For vi tror at utseende definerer hvem vi er, og at hvordan vi ser ut og oppfører oss betyr at vi har det bra. 

Men hva vi tror og mener redder ikke de som hater maten, kroppsbildene vi legger ut redder ikke de som hater maten og diskusjonene om hvetemel er bra eller ei redder ikke de som hater maten. 

Hun jeg elsket ble reddet fordi hun måtte, og fordi hun til syvende og sist måtte velge om hun ville leve eller dø - For hun hatet jo ikke livet, hun hatet maten. 

Jeg velger også å tro at det var fordi noen elsket henne, uansett. 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 



 

Marty. 

 

 

 

Uken som gikk

♥ Ukens craving: Chicken fajitas! NAAAAM. Jeg spiste det for første gang i sommer, og jeg har fått sikkelig dilla på det nå. Når jeg var yngre påsto jeg at jeg var allergisk mot salat og grønnsaker, men digger det nå. Det er digg, tasty og ikke minst sunt! Jeg skal faktisk innrømme at jeg spiste chicken fajitas tre ganger forrige uke... 

♥ Ukens tanke:  Forrige uke var rar, lang og jeg følte at det var umulig å ha kontroll. Det skjedde små ting hele tiden, og jeg føler at jeg har hengt veldig på etterskudd. Irriterende, men sånn er det vel! I går prøvde jeg å bruke store deler av dagen til å gjøre helt andre ting enn å være online, og det var deilig. Jeg trente, så C spille kamp og spiste god mat, og prøvde å nyte en "fri søndag", selvom det ble litt skriving og litt lesing. 

♥ Ukens sang: "FourFiveSeconds - (live from studio) Astrid S". Jeg digger original versjonen, og det er lenge siden jeg har hørt den - men denne versjonen dukket opp på en gammel spilleliste og den er så klar og behagelig. 

♥ Ukens øyeblikk: Hvor skal jeg begynne? Jeg føler hver eneste dag byr på små ting som jeg kunne fortalt masse om. Som sagt følte jeg at forrige uke var så ventende og treg, og rar, men det morsomste må ha vært å få være med på innspilling til "Helt Perfekt" med Thomas Giertsen. 

♥ Ukens instagrambilde: 

Jeg var dårlig til å oppdatere Instagram forrige uke, hvert fall i forhold til hva jeg vanligvis gjør. Jeg elsker Instagram, men forrige uke følte jeg at jeg ikke hadde noe å inspirere med, dele og noe som var verdt å legge ut. Men, noe ble det selvfølgelig! 


Dette er forøvrig uken kuleste antrekk også! 
 

♥ Ukens sitat: "Hun surfet gjennom livet, med et hav av problemer" 

Dette passer perfekt. Akkurat nå. 

_________________________________________ 

Denne uken skjer det mye forskjellig, og jeg gleder meg! Jeg skal virkelig strukturere denne uken bedre enn forrige uke, og det bli sikkelig bra. Jeg skal komme med ett innlegg om hvordan jeg vanligvis planlegger og strukturerer, og det passer vel fint denne uken her, nå som det virkelig trengs:) 
Jeg håper dere får en kanon bra uke! 

Marty.

Old jacket



God lørdag! Jeg merker at høstværet begynner å melde seg og at tempraturene synker sakte men sikkert. Jeg skal overhode ikke klage, for vi fikk noen ekstra sommerdager i bonus på tampen her... Jeg elsker å kombinere, jeg elsker å matche og jeg elsker å bryte farger og mønster med hverandre. I går var det kombinasjon som sto på agendaen og matchende antrekk er litt som matchende undertøy, man føler seg rett og slett smashing. Disse kule buksene er litt vågale, men allikevel dødskule. Jeg bruker de kombinert med høye pumps, sneakers, slippers og støvletter, stilig eller hva? 

Jakke: Gammel skatt
T-Shirt: Selected Femme
Bukse: Weekday
Sko: Din Sko 
Vekse: Beck Søndergaard





 

Jeg er som kjent stor fan av gjenbruk, og jeg er veldig opptatt av at man skal bruke det man har, og ikke la ting bli hengende i skapet. Jeg har selvfølgelig noen plagg som ikke blir brukt hver måned, men jeg prøver å redusere de mest mulig og invistere i ting jeg faktisk bruker. Jeg er også veldig opptatt av å selge/gi bort det som ikke blir brukt. Men! Hvem har vel ikke ryddet i klesskapet og følt at man egentlig har funnet en haug av skatter som man plutselig har begynt å bruke igjen? Det har hvert fall jeg. Det finnes så mange deilige, kule og unike plagg som passer til SÅ mye forskjellig! Så, dette er grunnen til at jeg har på meg den kule jakken på bildene. Den er mamma sin, og hun har hatt den i mange år. Jeg syntes den er altfor kul til å bare henge der, og vil mye heller bruke den, gi den litt nytt liv og nyte at jeg ikke møter noen andre på gaten med samme plagg!
Kanskje dagen idag skal brukes til å lete i klesskapet, bli litt kjent meg hva vi faktisk har og hvor kult det egentlig er? 

Ønsker dere en deilig lørdag, men både gammelt og nytt!


 

Marty. 

På en helt vanlig torsdag, er noen dritings

Det er en helt vanlig torsdag, og jeg syntes torsdager er en fin dag til å prate om alkohol på. Jeg syntes egentlig hver dag er en fin dag å prate om alkohol. Jeg syntes det er fint fordi det å prate om alkohol hører hjemme både på torsdager, og alle andre hverdager også, og hvert fall helger. Jeg syntes det er fint å prate om, fordi på en helt vanlig torsdag som i dag, er det noen som har bursdag, noen som har vært i begravelse, noen som skal på foreldremøte, noen som er på første date, noen som mister noen de er glad i og noen som er dritings. Akkurat derfor syntes jeg vi skal prate om det. Fordi noen betyr at ca. 90.000 barn lever med foreldre som har misbrukt alkohol det siste året. 

Jeg kjenner en alkoholiker som er flott, hun er kul, hun er raus og hun er vanvittig morsom. Alkoholikeren jeg kjenner skal snart gi ut en bok om det å være alkoholiker. Eller, hun skal nok ikke bare skrive om hvor deilig det er når rusen slår henne, og hvor lyst hun til tider har hatt lyst på en flaske rødvin klokken åtte om morgenen, rett etter at barna har dratt på skolen eller om alle barene hun har vært på - flere ganger i uka. Hun har nok skrevet litt om hvordan det er når følelsen av at alkoholen betyr hvert fall minst like mye, hvis ikke mer enn det gjør at barna er mette når de legger seg, og at hun selv får drikke enn at barna husker å stå opp. 

Alkoholen er ingen fiende, kanskje mer som en venn, problemet er vel bare det at ikke alle venner er like ålreite, og at noen venner gjør at man glemmer disse foreldremøtene, at første date går skeis, at begravelsen går lett og at en helt vanlig torsdag blir noe litt mer.
Noe som undrer meg er blant annet når de andre foreldrene vet hvorfor moren til hun som aldri kommer på fotballtrening heller, ikke dukker opp på foreldremøtene, og kun himler med øynene og syntes synd på datteren. Selvom unnskyldning til denne moren er at lappen forsvant blant alle de andre på kjøleskapet når de møtes rett før 20.00 på butikken. 

Vi prater for lite om påvirkningen, vi prater for lite om dagen der på og vi prater for lite om hva man gjør, når moren til hun i klassen til datteren din er dritings når du henter, når faren til nabogutten aldri er hjemme på kveldstid, selvom du ofte ser han nede på brygga, faktisk hver gang du går forbi. Jeg tror grunnen til at vi ikke prater er fordi vi syntes det er skamfullt. Jeg mener derimot at det er mer skamfullt og ikke ta tak, og bli stående å se og riste oppgitt på hodet fordi barna til en alkoholiker glemte bursdagen igjen. For jeg tror, og jeg vet vel egentlig at barna ikke syntes det er så kult når dere foreldrene snakker om de, i stedet for med de. 

Jeg mener oppriktig at ingen av oss har grunn til å dømme noen andre, fordi alkoholen kan både bli venn med deg, meg og han som sitter i kassa på butikken, dine egne barn og sjefen din - og det gir oss ingen grunn til å himle med øynene. Det gir oss heller mye større grunn til å åpne armene, være rause og stille spørsmål, det gir oss større grunn til å hjelpe og faktisk ta tak. En av de vanskeligste tingene å gjøre er å be om hjelp, heldigvis er det kanskje ikke like vanskelig å ta i mot. 



 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

Marty. 

RÅSA

Rosa dager = Deilige dager.

Jeg som alltid har elsket rosa elsker at det bogner av deilig rosa strikk, fine skjørt, kule t-shirts og annen tekstil i disse dager. Jeg må faktisk innrømme at jeg har en egen "kategori" i klesskapet mitt med kun rosa. Jeg går ofte for den litt mildere rosa, også kalt babyrosa da jeg kler kalde farger best! Jeg har lagt ved noen bilder av mine favoritter akkurat nå;
Jeg hadde utrolig nok noen timer i går der jeg fikk tid til å surre rundt i Bogstadveien helt alene, titte og ble super inspirert! Jeg var også innom den nye Weekdaybutikken, og jeg digget den. 

  

    

 

 Pink baby, pink

 

 

Alle disse plaggene er fra H&M og BikBok! Bildene er også lånt fra de. Anbefaler å sjekke det ut hvis dere er like glad i rosa som det jeg er. Jeg var jo på kundekvelden til Fretex for noen uker siden, og jeg angrer enda på at jeg ikke tok med meg en rosa strikk de solgte der..... Søren! 

Nå skal jeg dure avgårde på trening, før det er maaaaasse jobb som står for tur. 

Xoxo

Marty. 


 



 

Verdien av å blogge

Det hender jeg skvetter litt til nå folk omtaler meg som blogger. Det høres så fjernt ut og samtidig litt spennende ut. Når folk spør hva jeg driver med, har jeg personlig kjent at det i noen sammenhenger har føltes feil for å meg og si at jeg blogger. Ofte tror jeg at jeg føler det sånn på grunnlag av at jeg vet mange har fordommer til det å blogge. Hvis jeg gjør det, hvis jeg sier til noen nye jeg møter at jeg blogger, så stiller de så mange spørsmål. De stiller spørsmål jeg aldri hadde stilt rundt deres jobb, og jeg lurer sånn på hvorfor. For jeg hadde aldri tillat meg og spørre hva de tjente, jeg hadde aldri tillat meg og automatisk begynne å kritisere noen av deres kollegaer og jeg hadde aldri tillat meg og rynke litt lett på nesen, på grunnlag av hva personen jeg snakket med jobbet med. Eller hadde som hobby. For jeg oppfatter ofte fra utenomforstående at det å blogge er useriøst, og at vi som bloggere tror vi er noe, tror vi får til noe. 

Jeg lurer på hvor disse holdningene kommer fra. Jeg lurer på hvorfor enkelte tillater seg og hagle ned med kommentarer i kommentarfelt med en gang en blogger trekkes inn i bilde, med kommentarer som at disse menneskenes mening ikke betyr noe, at artikkelen oppfattes useriøst og at disse bloggerne tror de kan mene akkurat hva de vil. I utgangspunktet er ikke frykten for disse kommentarene stor, også fordi jeg iherdig prøver å bli oppfattet seriøst - i den forstand det går når man er en såkalt "blogger". Ofte hører jeg kritikk om at mange bloggere kun skriver om seg selv, sitt liv og om såper de har fått i posten, og at man finner det svært uinteressant. Men det ironiske er at verdien er så stor, at såpene selger, bloggerens liv selger og hva de spiser til middag selger, fordi man når ut til så mange, fordi det er så mange som velger å klikke seg inn og fordi det er så mange som faktisk finner det interessant. 

For verdien av å blogge er vanvittig stor, og for mange er det som å produsere sitt helt eget magasin, der man gjør absolutt alle jobbene selv. Jeg har ikke behov for å framsnakke blogging, forsvare hva jeg driver med og syntes er spennende. Jeg velger å ha den oppfattelsen av at jeg syntes det er interessant, på akkurat samme måte som geologer forhåpentligvis finner sin jobb interessant, ingeniører eller de som jobber i politiet. 

Viktigheten av å blogge er derimot et helt annet tema, for på en måte er det fryktelig unødvendig, og helt uviktig, mens det på en annen skremmende side av og til er viktigere enn foreldres innflytelse og oppdragelse. 


Jeg syntes hvert fall at det er vanvittig morro å ha muligheten til å blogge - dele og ytre meg. 
 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

Marty. 

 

 

Innspilling til "Helt Perfekt"


(♥)
Genser: Line Of Oslo
Bukse: Weekday
Sko: Unisa
Clutch: Hunkydory

(♥)

Vet dere hva jeg skal i dag? Det er super gøy, og litt komisk! Jeg ler litt og tuller med at jeg nå skal gå fra Sykt Perfekt til Helt Perfekt, og det er nesten sant. I dag skal jeg nemlig på innspilling til Helt Perfekt, hvor komisk er ikke det? Det er ikke noen store greier, men en liten rolle som titter inn. Det er uansett veldig gøy, mer erfaring og lærerikt! Hvis du ikke vet hva Helt Perfekt er, så kan jeg informere deg om at det overhode ikke er det samme som Sykt Perfekt. Helt Perfekt er er humorprogram på TVNorge med Thomas Giertsen, som er vanvittig god underholdning... 

Store deler av dagen i dag, og litt senere i uken går til det, men jeg skal også forsøke å få jobbet litt senere i dag! 

Det var vanvittig mange hyggelige meldinger og kommentarer etter gårsdagens innlegg, og det betyr veldig mye. Det er nesten uvirkelig at det jeg deler her inne når ut til mennesker som faktisk sier de trenger det! Det betyr enormt. 
Jeg håper å rekke ett innlegg før dagen er omme, men hvis ikke så følg meg på snapchat: Martinehalvs. Nå skal jeg ture innover til Oslo for sminke og innspilling! Stay tuned. 

Marty. 

Selvforakt

Jeg ber deg la være å lese hvis du ikke ønsker å lytte, hvis du ikke ønsker å bli påvirket eller føle noe når du er ferdig. Jeg tillater meg nemlig å dele og ikke minst skrive ettersom jeg her har all tillatelsen til å skrive akkurat hva jeg vil. Du er også så heldig at du har ett valg om du ønsker å lese, men jeg anbefaler deg å la være hvis du forventer en fortelling om solskinn på en mandag, for det ønsker jeg ikke å tilby akkurat nå. Jeg anbefaler deg derimot å lese hvis du er litt sånn som meg, litt sånn at du prøver å være flink, ønsker å være flink. Om det er på jobb, skole eller med familien. For jeg føler meg av og til skikkelig rævva på akkurat det, rett og slett sikkelig rævva til å være flink. 

Jeg skrev dette for noen uker siden, og jeg har ikke turt å publisere det. Jeg har vært redd, jeg har vært flau og jeg har tenkt at det går over. Men jeg vil ikke tro at alt går over, og at alt bare automatisk blir bedre. Jeg kan godt engste meg for at en arbeidsgiver en gang vil tro at jeg er unormal, at jeg sliter mer enn noen andre og at jeg ikke vil fikse det. Men jeg velger å la være å engste meg, for jeg tror nemlig ikke at det er så unormalt å føle, tenke og sitte med de samme følelsene. Jeg tror nemlig vi gjør det, alle sammen. Jeg ønsker ikke å fremstille ting på en måte det overhode ikke er, jeg ønsker å være ærlig, og hvis det ikke aksepteres er det helt i orden. Jeg har jo faktisk da akseptert meg selv når jeg tør å dele, føler for å dele og føler meg sterk nok til å dele.

Jeg ser meg selv i speilet og hører min egen stemme fra TV skjermen ute i stuen. Jeg skjemmes. Jeg skimter kroppen min i det store speilet og er på en underlig måte takknemlig for at jeg har på meg den altfor store hettegenseren, så jeg slipper å skjemmes for alt det tykke stoffet dekker. Det føles som om alle ser, og det føles som om alle ser den forakten jeg skimter i speilet selv. For meg føles det som om alle ser og vurderer snille Martine, tøffe Martine og den Martine som smiler, tuller og ler. Ansiktet mitt er nesten ugjennkjennlig, det er som om det er blått, grått og gjennomsiktig, og øynene så blanke. Jeg føler jeg ser meg selv på en helt annen måte enn noen andre klarer. Jeg føler meg liten, jeg føler meg sliten og samtidig udødelig - hvis ikke det heter å ikke være redd for å dø. Jeg er sint, jeg er fortvilet og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, og jeg lar tårene trille samtidig som jeg hikster i en hysterisk latter. Jeg lurer på om det er vanlig, for i øyeblikket føler jeg meg som den minst verdige personen i verden, jeg føler meg unormal og jeg føler meg liten. Jeg føler at min eksistens ikke har noen verdi. Jeg vet jo at det er feil, men jeg vet også at det ikke betyr noe så lenge følelsen jeg sitter med er som den er. 
Jeg tenker på alt jeg burde gjort, alt jeg ikke fikser og alt jeg utsetter. Jeg hører at mobilen min vibrerer på baderomsgulvet jeg har ligget på i timesvis for å kun stirre i taket og være i fred. Jeg orker ikke bry meg, og kjenner at jeg egentlig bare vil kaste hele mobilen. Jeg kjenner at jeg helst vil løpe min vei, forsvinne, meg og den store hettegenseren. Jeg kunne så gjerne ønske at jeg kunne kvele følelsene som trykker hardere enn noen gang i brystet mitt. Jeg vet ikke hva den følelsen egentlig kalles, jeg har personlig mange navn på den, men det jeg liker best er selvforakt. Jeg hater den, for den trykker så hardt og dunker, og den minner meg på alt som heter selvtillit, selvfølelse og kontroll. Jeg aner ikke hvorfor disse tre ordene er så viktige for meg, for jeg hater de jo. Er det unormalt? Jeg har så lyst til å bytte ut disse ordene med noe helt annet, noe mer komfortabelt, noe som er snillere og noe som gir meg noe. 

Noen ganger lurer jeg på hvorfor vi later som, hvorfor vi kun forteller om alt det bra vi gjør, og dyrker oss selv ut av en annen verden. Jeg lurer på hvorfor mødre forteller opp og ned om hvor mye de nyfødte barna deres bæsjer, hvor mye de veier og hvor flotte de er. Jeg lurer også på hvorfor mødrene slutter og fortelle om hva barna deres gjør og hvordan de oppfører seg. Jeg føler av og til at det er et tabu å føle; Et tabu og se seg selv i speilet. Jeg føler det er et tabu å ikke leve etter at det er i motbakke det går oppover og leve etter råd fra mennesker som kaller seg coacher og forteller deg at du hver morgen må fortelle deg selv hvor fantastisk du er, når du faktisk føler deg sikkelig dritt. 

Uansett, så løy jeg for dere. Jeg skrev ikke dette for noen uker siden, det var bare sånn at jeg hadde det sånn da også og at jeg turte å skrive det ned nå. 

Men det er ikke det at jeg ikke har det bra, det er bare det at jeg opplever, føler og ser, og at det av og til henter meg litt igjen. Gjør det aldri det med deg? 


Dette satt langt inne, fryktelig langt inne. 
 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

Marty. 

 

Søndag og pannekaker

Jeg vet ikke helt hvordan det er med dere, men søndager som tilbyr formiddager med sol, null planer og bare kos er faktisk rimelig digg! Akkurat nå sitter jeg faktisk ute og spiser pannekaker til frokost og nyter solen i kun morgenkåpe. September kan godt vare for alltid. Jeg elsker pannekaker og spiser gjerne pannekaker for å dekke søtsuget, til frokost eller hvis jeg skal kose meg litt ekstra i en hverdag. Jeg følger en oppskrift som er veldig god og faktisk ganske så sunn!

___________________________________

Pannekakeoppskrift: 

♥ 2 egg

♥ Ca. en håndfull mandler (hvis du har)

♥ Melk

♥ Mel

♥ Cottage Cheese

♥ Vanilje kesam (eller yoghurt)
____________________________________


Hvor digg?
Bildet er lånt fra Pinterest

Som du ser er jeg ikke så nøye på akkurat hvor mye jeg tar av ditt og datt. Vanligvis tar jeg en spiseskje cottage cheese og en spiseskje vaniljekesam. Mel og melk tar jeg oppi til slutt, og jeg er faktisk så lite nøyaktig at jeg tar til det blir en god røre... Jeg lager også pannekaker hvis jeg har en melk som snart går ut på dato, eller hvis jeg har en boks cottage cheese som må spises! 
Nå skal jeg gå en tur i solen når jeg har spist opp før det er duket for hockeykamp i kveld. NYT! 

Marty. 

Naiv og norsk

Jeg ser på klokken, 13 sekunder til start. Jeg ser rundt meg, og ser både mannen med caps, han ser ut til å være godt oppvarmet og klar til å bykse ut. Damen i høye heler kan umulig være en stor konkurrent, hun ser uansett altfor opptatt der hun står og snakker i telefonen. Ungdomsgjengen ser rolige ut, men de dresskledde mennene tror jeg vil gjøre det bra, det ser ut som de har øvd en god stund. 5 sekunder, det nærmer seg med stormskritt. 

Bussen stopper, og før passasjerene som er på bussen har rukket å blunke, kaster menneskene som står seg på busseholdeplassen seg inn på bussen for å kapre de få setene som er. 

Jeg blir stående og undre på om det er de samme menneskene som kriger seg inn på bussen for å få et sete som alltid kjefter på dommeren i fotballkamper, har vaser med striper på og som egentlig kjører Tesla. Jeg kjenner hvert fall et snev av å være flau ovenfor de kinesiske turistene som betrakter nordmennene. Vel, jeg ler litt og tenker at vi burde lage en egen konkurranse som heter egoisme, for der hadde vi hvert fall vært best, siden selv ikke våre egne håndballjenter klarte å prestere i OL. For ironisk nok så er vel ingen av oss bedre enn noen andre, vi er vel til syvende og sist skremmende like, skremmende opphengt i detaljer og kriterier. For jeg undrer på hvorfor vi tillater oss å ha denne "bedre enn alle andre" holdningen, for vi har det, har vi ikke? Vi er jo hvert fall svært opptatt av å fremme oss selv og våre egne. Vi er skremmende opptatt av hvor dyktig barna i familien gjør det, hvor bra karakterer de har og hvor dyktige de er på langrenn. Vi er på en rar måte stolte av å være fullest i helgen, for på måten vi bare fortelle til alle, samtidig som vi forteller hvor flaue vi er er kunstig. Litt som å poste et bilde på Facebook, og fortelle hvor fantastisk det er med sol, samtidig som vi passer på å vise frem vår nysprøytede panne i bildet, der det eneste som mangler og som burde erstattet hashtaggen #sol, er #botox

Vel, på en måte er det ikke kritikk, jeg føler hvert fall ikke det. Det er bare ett bilde fra en 18 åring som er svært fortvilet over at vi er så stolte over å være norske, samtidig som den eneste oppfinnelsen vi omtrent har å skryte av er ostehøvelen som på en måte lager ett bilde av å være gjerrige. Vi har jo også langrennsløperne våre, som plutselig viser seg å ikke være så reine og fine vi trodde de var, og kanskje ikke så veldig mye bedre enn "de andre", de vi snakker litt nedlatende om når vi er på sydenferie fordi de ikke eier høflighet, ja, du vet hvem jeg snakker om? Jeg kan jo hinte om at deler av folkeslaget er de som vi trodde var dårlige, men som plutselig slo fotballgutta våre, som vi er så stolte av. 

Men vi er vel bare oss selv nærmest, og ja, jeg omtaler oss med vi, for jeg tror egentlig ikke at noen av oss slipper unna, heller ikke jeg. Vi er jo alle så enige om at det er feil å ikke invitere alle i klassen i bursdagsselskap, så da er det viktig å inkludere oss alle her også. Hvis ikke kan noen føle seg mobbet, og jeg mobber jo hvert fall IKKE, og det vil garantert ikke barna mine i fremtiden heller. 

(Jeg håper forresten at du tar ironien, jeg syntes nemlig at håndballjentene leverte fantastisk og jeg er faktisk stolt av å være naiv og norsk)


 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 

 

Marty. 

100 påmeldt


 

I dag er det duket for ShapeUp Convention på Bislett Stadion, og for ett vær! Oslo bogner vel av sporty og kule mennesker i dag, ettersom det både er Oslo Maraton og ShapeUp. 
Jeg skal holde foredrag på ShapeUp, og fikk høre i går at det var rundt 100 stykker som er påmeldt til mitt foredrag, så jeg skal ærlig innrømme at jeg har bitteliiiiitt panikk. Men så kult! Det blir jo egentlig ikke bedre, selvom det er super skummelt. Jeg var på Bislett i går for og se lokale, hente antrekk og kjenne litt på omgivelsene. Store deler av dagen i går ble brukt på å øve og forberede, selvom jeg i øyeblikket føler at jeg ikke husker noen ting. Men dette er en stor erfaring, vanvittig kult og jeg gleder meg, sånn innerst inne! Det handler vel faktisk om å bare holde roen, kose seg og ha det kult? 

I kveld skal vi ha middag på Paleet, og det blir veldig hyggelig! 

Følg meg gjerne på Snapchat gjennom dagen for hyppige oppdateringer: Martinehalvs. 

Kick ass

Marty. 

Kroppslikes

I dag våknet jeg opp og gikk som vanlig inn på mobilen min, og det første som slår meg er et nytt bilde av Caroline Berg Eriksen sin kropp, i ført undertøy, der hun stolt viser frem sin slanke og flotte kropp få dager etter fødsel. Tidligere denne uken gikk Sophie Elise ut å sa at hun hadde lagt på seg 15 kilo, mens Top Model-Charlotte kaster klærne for og fremme sine fantastiske former. 

I alle kommentarfelt diskuteres det kraftig, og det diskuteres om det er sunt at Caroline Berg Eriksen er så slank, at Sophie Elise juger og kun gjør det for oppmerksomhet og at Top Model-Charlotte er sykelig overvektig, vel og merke etter at enkelte påsto at (vi) Top Model-deltakerne var altfor slanke. 
For jeg stiller stadig spørsmål om hvorfor vi kler av oss, kaster klærne og med fokus om å være så vanvittig stolte? 

Jeg lurer på hvorfor Top Model-Charlotte har tillatelse til å kaste klærne, stråle, og stolt fortelle om at hun elsker sin egen kropp uansett hvor mye den veier, mens Caroline Berg Eriksen som er i den helt andre enden av skalaen, blir slaktet? For hvorfor heier vi ikke frem normalen, i stedet for å slakte de slanke og heier frem de store? Hvorfor i alle dager er det grunn til å gi stor applaus for en som er stor, fremfor en som lever av bikinifitness? Til syvende og sist så handler det jo bare om kropp, der vi er vår egen sjef, og der vi selv bestemmer hvordan vi vil forme og akseptere vår egen kropp. For hvorfor er vi så mye mer komfortable med én kroppsform, fremfor en annen? 
Jeg mener mye av problemet ligger akkurat her. Det ligger på at vi ikke aksepterer, uansett hvordan vi ser ut. For jeg vet at jeg aldri vil være så flott som Caroline Berg Eriksen etter fødsel, og jeg vet heller ikke om jeg ville prøvd, men; Jeg skal ærlig innrømme at jeg gjerne skulle vært det, så lenge det var sunt.

For jeg mener helt oppriktig: Hvorfor heier vi frem de enkelte kaller for "tjukkasene", og slakter de "slanke"? Hva er forskjellen? Det er jo bare kropp? 

Kanskje vi heller burde slutte å bry oss så jævlig mye om kroppsfasongene og vekt, og heller bry oss om å bli fornøyd selv? For det viktigste er vel og være komfortabel i sin egen fasong og kropp, og så lenge noen er det, så burde vi vel heie, samme hvilken størrelse, fasong og vekt de har? 

PS: Show some class, not tits and ass!



 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

1,5 ÅR

Grått vær, varmt og hygge. Rare, og deilige september! Du husker kanskje at jeg skrev om ting jeg skulle gjøre i september? Vel, ett av punktene var å sende melding til noen venninner jeg ikke har pratet med på lenge, og det har jeg altså holdt! Marlene, som jeg har vokst opp sammen med har tatt turen til meg i kveld for å spise middag og hygge litt. Ironisk nok er hun min date idag, ettersom C og jeg har vært sammen i 1,5 år i dag. Sånn er det vel, og jeg lover å ikke klage på erstatningen altså! C er i Kongsvinger og spiller kamp, og er hjemme seeeent i kveld, så da blir det sikkelig girls talk og kos med Marlene i kveld i stedet. Jeg gleder meg til å catche opp og høre om alt hun har gjort i det siste!

Jeg har forresten prøvd meg på noe som likner på Tikka masala, men vi får se hvordan det ble, haha! 
Nyyyyt ♥

Marty.

Politisk prat

Det er snart duket for presidentvalg i USA, verdens mektigste land. Allerede ved å fortelle at USA er verdens mektigste land slår det meg at valget av hvem som skal styre landet er svært viktig. Jeg burde sikkert vært oppegående nok til å kunne ramse opp og fortelle om kandidatene, brife med kunnskaper om viktighetene av dette valget og det som hører hjemme. Men, jeg skal helt ærlig innrømme at jeg ikke forstår bæret av dette valget. Jeg klarer ikke å sette meg inn i det. Det er mye mulig at det er interessen min det er noe galt med, og er det en selvfølge at man skal kunne noe om dette? Hvis jeg skal kalle meg selv utenomforstående, så virker det for meg at mye av dette kaoset handler om å tråkke hverandre mest mulig ned, drite hverandre mest ut og forvente at man skal vinne. 

Jeg vet ikke om kunnskapen er for avansert, om vi ikke åpner opp for de som fra før av ikke i utgangspunktet finner det interessant eller om vi ikke lærer nok om det. Jeg tror de fleste har hørt om Donald Trump, og den hvithårede mannen forstår jeg er skremmende. Jeg skjønner at han har vulgære meninger og jeg også klarer å stille med svært skeptisk til denne mannen. Men det som jeg også stiller spørsmål ved er at han har en så stor fanskare som han har, og at det er så mange som er villige til å stemme på han. 
Det går filmer av motkandidaten hans, Hillary Clinton som gulper opp noe i ett glass. Jeg forstår at gjetteleken om hva hun gulper opp muligens er spennende for noen, og at noen syntes det er morsomt å tulle med at det kun er mer vrøvl, men: Jeg som utenomforstående undrer på om vi mister seriøsiteten rundt en av de som snart skal tale for verdens mektigste land? 

Hvis det var min oppgave å stemme, så hadde jeg ikke hatt peiling på hvem jeg skulle stemme på. Det finnes antageligvis mennesker som da mener at jeg burde la være å tenke på hvis det var min oppgave å stemme, men jeg vet at det er fler som stiller spørsmål og som ikke har peiling på dette. Jeg som ungdom, ikke særlig politisk engasjert og blond, forstår faktisk ikke dette. Jo, det er klart jeg kan det grunnleggende - Men poenget mitt går litt ut på at ikke alle inkluderes i denne hårreisende politikken. For det er synd at interessen rundt det er så laber fra enkelte - inkludert meg som utenomforstående - Når valget som skal taes er så vanvittig viktig. 

Er politikk egentlig for alle? Og er det tabu å ikke forstå seg på politikken? 



 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER 

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

Rød blazer

September byr fortsatt på gode temperaturer, og jeg har enda til gode og kaste meg inn i strikkegenseren. Jeg gleder meg på en måte litt til å kunne surre meg inn i god, oversized strikk, men på en annen side kommer vel de kjølige dagene fort nok. 
Jeg har lagt min elsk på blazere, dressjakker og kombinasjonen mellom det maskuline og feminine. Jeg har de siste dagene lånt både pappas og kjæresten sine, og rotet frem mine egne blazere i alle slags farger! Når solen skinner er det ekstra deilig med farger, og denne røde blazeren kjøpte jeg på Fretex for mange år siden. Jeg syntes den er veldig elegant, fargen er delikat og gullknappene gjør det lille ekstra. Båndet rundt livet gjør det ekstra feminint og gir mer spill til hele antrekket! Jeg syntes gjenbruk er supert og ikke minst viktig, så jeg har null problem med å kle meg i gjenbruk. Fordelen er jo ofte at det dukker opp skatter ingen andre har eller bruker... 
Jeg flyr stadigvekk på høye heler, men har nå kjøpt meg disse fine, veldig enkle moccasinene fra H&M til 199,- og er super fornøyd! Jeg syntes de passer perfekt inn i ett antrekk som skal være både maskulint og feminint! 

Det er faktisk utrolig hvor mye kult som ligger slengt innerst i skapet som både trenger og kanskje fortjener litt ny oppmerksomhet! 



 



Marty. 

I ett


- Happy - 
 

Dagene går i ett, og jeg trives så! Gårsdagen vartet opp med et fantastisk vær, og jeg gikk konstant rundt å gliste. Det var sol, jeg gikk rundt i short og t-shorte og spiste iiiiiiis. Mamma kom hit i går, og vi gikk en lang og super fin tur. Vi gikk rundt et stort vann, og møtte både hester, sauer og kuer. Sikkelig idyll! Hockeysesongen startet opp for C i går, så nå er det fullt kjør for begge. 
Været er ikke like deilig idag, men at temperaturen er så digg midt i september er jo vanvittig. I dag skal jeg jobbe, fikse litt nytt kontor i den lille leiligheten vår, så inn til Oslo på åpningen til Holzweiler og Weekday - Det gledes. 

Top Model surrer stadig på skjermen, og jeg skal faktisk helt ærlig innrømme at jeg ikke har sett de fire siste episodene! Jeg vet jo på en måte alt som skjer, men det er jo allikevel super komisk og gøy å se de andre jentene styre rundt, haha! Jeg møtte Benedicte fra Top Model i går faktisk, men som de dyktige bloggerne vi er så tok ingen av oss bilde. Vel, alt må vel ikke dokumenteres eller? 

Jeg håper dere får en super dag! Husk å følge meg på snapchat forresten: Martinehalvs

Martyyyy. 

 

Kjære kroppen min

Når jeg var på innspilling til Top Model skrev jeg ett brev til meg selv, eller rettere sagt et brev til kroppen min. Jeg skrev det fordi jeg trengte å minne meg på, og måtte minne meg på min eksistens, og at jeg og den var mer enn god nok. Jeg forsøkte å se meg selv fra en som er glad i meg sine øyne, men det var vanskelig. Jeg ønsket så gjerne å rose meg selv, fremsnakke meg selv og heie på meg selv, men følte at det ble en slags løgn til meg selv.
Jeg skulle fronte kropp, og jeg følte det til tider håpløst når kroppen for min del var min verste fiende. Men jeg gjorde ett forsøk.

Kjære kroppen min & kjære meg. 

Det er på tide at du begynner å akseptere. Det er på tide at du klarer å se deg selv i speilet, at du kan rose deg selv og heie på deg selv. Det er på tide og gi slipp på alle de negative tankene. Det er på tide og gi slipp på at alt skal være så perfekt, og begynne å akseptere deg selv akkurat sånn som du er. Jeg syntes du skal slutte å fokusere på din egen kropp og hvordan den ser ut, jeg syntes mye heller at du skal fokusere på hvordan den fungerer. Kroppen din bærer deg opp trapper, på lange turer, i høye heler og gjennom tunge dager. Kroppen din er fantastisk. Den vokser, den lar deg føle og den lar deg elske. Du er heldig som er tildelt er kropp som er helt frisk, og som fungerer akkurat slik den skal.

Kroppen din er skapt til å leve, den er skapt til å oppleve og den er skapt til å lære, og for å gjøre deg fullkommen. Kroppen din er ingen fasit på hvordan du er som person, den er en del av deg som person. 

Du har fått muligheten til å leve dette livet, og du har fått mulighet til å gripe det, forme det og skape akkurat slik du ønsker. Du skal ikke la deg stoppe av tanker om at du ikke er bra nok, at du ikke får det til og at du ikke er flink nok. Hvem forteller deg at du ikke er bra nok? 
Jeg vet du misliker føttene dine, men jeg håper du av og til kan huske at det er disse som bærer deg gjennom dagene, både i medvind og motvind. Jeg vet du misliker fjeset ditt, men husker du at det er dette fjeset som får menneskene rundt deg til å le, føle og kjenne deg? Jeg vet at det er mye du gjerne skulle ønske var annerledes, men hvilken fasit er det du ønsker å oppfylle? Jeg tror egentlig ikke du er klar over hvor unik du er, fordi det faktisk ikke finnes noen andre som deg. Du er skapt akkurat sånn som du er, og jeg ber deg bevare deg selv, og personen andre ser. 

Kroppen din er ikke skapt til å imponere, kroppen din er som den er, og de som misliker den - de er kanskje ikke verdt din tid? Du er ikke perfekt. Du er sur, du er sliten og du feiler, men det er sånn du lærer, og jeg lover deg at ting ikke hadde vært enklere uansett hvordan du så ut, eller kunne ønske at du så ut. 
Det viktigste av alt, er hvordan du velger å oppfatte deg selv. Det viktigste av alt er hvordan du mottar deg selv i speilet, fordi du er faktisk din verste fiende. Din verdi måles ikke i hvor høy, stor, liten eller udugelig du selv føler at du er. 

Gi nå litt faen i at du ikke er perfekt. Du har hele livet foran deg, så stå opp, gå ut og grip det. Du vil møte mennesker som ikke liker deg for den du er, men hvorfor skal du la deg stoppe av det? 

Du må godta at ikke alle er enig med dine valg og dine meninger, du må godta at ikke alle liker deg og du må godt at du vil møte motstand, men aller først må du lære å godta deg selv. 
 



 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs
 

Marty. 

Budsjettkjøp i rosa

Friske farger gir energi, det gir glød og det er rålekkert! Rosa er høstens friske, deilige og kule farge. Rosa kan pryde en hvert antrekk, og funker til både middagsselskaper, blåmandager og til viktige jobbmøter. Det er viktig å finne hvilken rosa farge som passer deg, slik at det ikke blir mer kræsj enn fresht! Jeg har alltid elsket rosa, men har ofte følt at det blir for barnslig med rosa - Men rosa funker faktisk til ALT, alltid. 


H&M 30,- 
Nå er det tøft med statement øredobber, som utmerker seg og som gjerne er litt spesielle.For min del blir disse statement nok, og perfekte til alle slags antrekk! 

Jeg syntes det er døds kult, men er dårlig til å bruke slike smykker. For meg er det derfor helt bortkastet å bruke penger på noe som jeg ikke er helt sikker på om vil bli brukt mye. 


Sko: H&M - 199,-
T-shirt: Zara - 99,- 

 

Jeg har lagt min elsk på blazere, som gir både et femenint og stilig utrykk. Jeg har derfor kjøpt denne t-shorten som jeg kan bruke både under sorte enkle kjoler, under blazerere og til skjørt, og samtidig følge trenden, og føle meg fin i rosa!
Mockasiner er perfekt til været som er ute nå. Jeg mener det er for tidlig til å kle på seg heldekkende, varme sko, og da blir disse perfekt  mellom sommer og høst. Har du sett Chanel sine mockasiner? Vel, de er ikke totalt ulike.... 

Hvem takker vel nei til et budsjettkjøp i rosa? 

Marty. 

Fotballen er diskriminerende

I de fleste andre næringer ville vi ikke tatt hensyn til kjønn, men i sporten som vi alle elsker - eller hater, sporten som får oss til å gråte, juble og som skaper engasjement blant både store og små, diskuteres det ikke en gang. Nemlig i fotballen. Det er ikke uvanlig at unge, lovende herretrenere starter å trene unge jentelag for å utvikle seg, men det er sjeldent å se det motsatte - og da snakker vi om miniputt og juniornivå. 

For hva med seniorene våre? Hva med de som bærer flagget på brystet, hva med de vi omtaler som forbilder og som vi heier på året rundt, hvorfor er det ikke å se kvinnelige trenere på sidelinjen? Hvor er damene rundt herrefotballen? 
Monica Knudsen spilte 87 kamper og scorte seks mål for det norske kvinnelandslaget og ble olympisk mester i 2000. Hun ble Norgesmester i 2000 og seriemester i 1998 og 1999. Hun har trent LSK kvinner til seriemesterskap i både 2012, 2014 og 2015 og til andreplass i 2013.
I 2012, 2014 og 2015 ble hun tildelt prisen som Årets trener av Norsk Fotballtrenerforening. Vi leser i disse dager om at rammene for å fortsette som topptrener ikke er tilstede per dags dato.
Jeg vet ikke om vi skal si at yrket som kvinnelig topptrener er undervurdert, eller om det er det at de faktisk ikke er bedre som gjør at det ikke er mulig å leve av å være topptrener i det lange løp, men hos meg er det mye som skurrer. 

Diskusjonen er muligens for spesielt interersserte, men hvorfor åpnes det ikke opp for flere kvinnelige topptrener for herrelagene våre? Vanligvis ville andre næringer tatt den som var best egnet til yrket, uten å ta hensyn til kjønn, men så langt har vi enda ikke kommet i fotballen. Dessverre. 

Jeg ønsker å stille ett spørsmål, for jeg har enda ikke hørt ett eneste godt og konstruktivt svar: Hvorfor kan ikke Monica Knudsen ta over for Per-Mathias Høgmo? Vel, eller en kvinnelig trener i utgangspunktet. Hvorfor er ikke damene med i diskusjonen om hvem som skal og burde ta over, hvorfor er ikke damene et alternativ på blokka? Ja, det er mulig at det er skremmende og utenkelig, men dette er vel fordi det er nytt? En dag vil dette skje, og jeg klarer oppriktig ikke å forstå hvorfor vi skal la oss sjokkere. Jeg mener at det er trist at vi lar trenere med den kompetansen og det kaliberet som Monica Knudsen har skli ut mellom fingrene våre, fremfor å bruke kunnskapen og kompetansen som er. 

Norsk fotball trenger unge talenter på trenersiden, kvinner som menn, og vi må for all del ikke skremme bort de unge talentene fordi det føles og ser ut som om mulighetene er så små. 

Jeg vil dessverre tørre å påstå at det i Norge er få steder som er så kvinnediskriminerende som fotballen. For kanskje det er på tide at vi slutter å akseptere lesbevitsene i garderoben hos gutta, at vi slutter og tolerere holdninger som forteller at kvinnefotball er noe dritt og at vi heier frem de som faktisk presterer? 

Kanskje det er på tide med en kvinnelig sjef. 
 



 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 

 

Marty. 

 

Oh snap

Jeg ELSKER snapchat. Jeg syntes det er så gøy og følge andre, få ett innblikk i mennesker som inspirerer meg sin hverdag og ikke minst følge mine nære og kjære! Jeg prøver å være flink til å oppdatere snapchat, og elsker å poste både stort og smått der. Det er selvfølgelig ikke alt jeg poster, men mye! 



Følg meg gjerne: Martinehalvs ♥

Intervju med Side2

Hei, 

Jeg delte forrige uke at jeg har valgt å slutte på skolen, du kan lese innlegget HER. Det har vært mye følelser, og vanvittig mange tanker. Jeg ble intervjuet av Side2, og hvis du ønsker å lese intervjuet må du gjerne lese det HER. Jeg måtte le litt av tittelen at "Top Model-Martine har valgt å slutte på videregående". Hadde jeg ikke dratt hjem på grunn av ankelen hadde vel folk trodde at jeg hadde dratt seieren i land og at planen var å satse på modellkarrieren. Vel, så eksotisk og spennende er det ikke. Mange spør hva jeg skal gjøre nå, og jeg skal skrive ett innlegg om det i løpet av de neste dagene... 

Nå skal jeg hvert fall nyte den nye hverdagen på sofaen, med bena høyt og med potetgullposen i fanget ;) 




 

Marty. 

Ukeshandel

Vi kjenner vel alle til det å bruke altfor mye penger på mat, og irritere oss over forbruket vårt. Jeg gjør hvert fall det! Jeg hater å kjøpe mat jeg ikke får spist og som bare blir liggende og mugne, og gå ut på dato. Det er fryktelig unødvendig! C og jeg bestemte oss, eller rettere sagt, jeg bestemte oss for at vi skulle skjerpe oss på den fronten, haha! Det er vanskelig å handle inn og planlegge, og det er ikke alltid det går. Det hender det dukker opp uventede ting som gjør at matplanene kræsjer, at du ikke er så fristet til å lage den avanserte middagen du egentlig hadde bestemt deg for på akkurat den dagen eller helt andre ting. Vel, jeg liker hvert fall å gjøre det veldig enkelt og greit. Det trenes veldig mye her, og det spises mye mat. For oss holder det overhode ikke å følge en plan etter hva som er anbefalt for to personer. 

Jeg har ett mål, og det er at vi skal holde oss til planen hvert fall mandag-fredag. Dette er for å slippe og dra på butikken unødvendig og for å ha en plan. Det er sjeldent jeg og C får spist middag til normale middagstider, og som regel spiser vi middag mellom 20-23. Jeg skal ærlig innrømme at det frister lite og lage mat så sent, men mat må man ha - og gjerne noe enkelt! 

Dette handler jeg ALLTID når vi ukeshandeler:

♥ - Sitron: Jeg drikker alltid vann med sitron. Det renser kroppen og det gir litt ekstra smak! Jeg drikker MASSE vann, og da er det alltid deilig at det er friskt og godt. 

♥ - Grønnsaker: Grønnsaker er noe jeg alltid kan bruke, og om det blir noe til overs så er det veldig enkelt og mikse alt sammen, og ha en egen rett bare med det som blir igjen! 

♥ - Frukt: Her i huset spises det MASSE frukt. Jeg spiser kanskje ikke anbefalt fullt 5 om dagen, men det er ikke langt i fra. Det er sunt og veldig godt! 

♥ - Pepsi Max: Hmmm.... Den sliter vi med å droppe. Men hallo, noe må da være greit! Vi prøver å være flinke til og kjøpe brus når vi er i Sverige, og det hjelper mye på ukesbudsjettet. 

♥ - Kyllingfilet: Dette pleier vi også å være flinke til å handle når vi er i Sverige. Men vi spiser veldig mye kylling og jeg bruker kyllingfilet i omtrent alt som er! 

♥ - Frosne bær. Firstpriceposen til 11,- mener å huske at det er det den koster, er genial! Jeg elsker smoothie, og det er både sunt og forfriskende. 

♥ - Yoghurt. Vi spiser mye yoghurt til frokost. Vi bruker det i smoothie, blandet sammen med havregryn og biola og sammen med frukt. 
 

______________________________________________________________________________________________________________________________

Middagsplan:

Mandag - Wok 

Tirsdag - Spagetti og karbonadedeig. Dette er kampdag for Christian, og da blir det middag egentlig rundt lunsjtider, og gjerne rester eller noe veldig enkelt etter kamp! 

Onsdag - Tikka Masala. Jeg er ikke hjemme på kvelden, men da spiser vi bare hver for oss og da er dette veldig greit å lage på forhånd! 

Torsdag - Kyllingfilet, løk og nudler. Dette er også kampdag for Christian og han skal til Kongsvinger, så da gjelder det samme som tirsdag. 

Fredag - TACOOOOO 

___________________________________________________________________________________________________________________________

Nå skal jeg ut og handle, og har planen klar! Jeg har lovet å poste både favorittsmoothien min og søtpotetpizzaen jeg stadig poster på snapchat..... Det kommer :) 

Marty. 

Mandag


Bildet er lånt fra Pinterest
 

Jeg føler hver mandag byr på nye muligheter. Jeg føler at mandag er en grunn til å starte på nytt, bli enda bedre og prøve. For min del har det alltid vært unaturlig å starte på en torsdag, for da har det allerede vært "tapt". Jeg skjønner hvor håpløst det kanskje høres ut, men mandag betyr liksom noe friskt og nytt. Det er sjeldent jeg syntes mandager er ille, og hvert fall ikke nå som jeg kan legge opp store deler av min egen hverdag. Begrepet "blåmandag" er vel kjent for mange, men for min del så kan jeg like godt ha en ganske så blå tirsdag eller fredag. Når jeg var liten så syntes jeg søndager var sikkelig unødvendig. Jeg følte at søndagene ikke ga meg noe, og at jeg bare gikk og ventet. Jeg hørte folk prate om søndagene som så avslappende og deilige, men når jeg var liten så klarte jeg overhode ikke å forstå hva de mente med deilige. Eller... Dette gjelder egentlig litt fortsatt, haha! Jeg prøver, og jeg forsøker å nyte. Søndager ER vanvittig deilig, og det er på en måte et avbrekk. Jeg tror ofte at grunnen til at jeg har hatt den følelsen jeg har hatt, er fordi jeg har gruet meg til å stå opp tidlig, og fordi jeg aldri har skjønt hvorfor jeg må gå og vente på mandagen... 

Mandager som tilbyr sol, deilig høstluft og en uthvilt kropp er hvert fall fantastisk. Jeg har kommet litt dit at vi faktisk velger mye selv, og at det faktisk er opp til meg hvordan jeg vil at dagen skal bli. Jeg er fullt klar over at det ikke nødvendigvis går som planlagt, og at det kan påvirke både humør og sinn. Men jeg liker å fortelle meg selv at det er opp til meg selv, for i bunn og grunn er det vel det? 

Goooood mandag til dere alle ♥ 

Marty. 

<--- Denne uken

♥ Ukens craving: Denne uken har jeg typ spist nudler, kyllingfilet og løk til lunsj hver eneste dag. Jeg har fått sikkelig dilla! Nudler var så kult å spise på barneskolen og sånt, så jeg spiste nudler omtrent hver dag da også. Men det gjorde at jeg ble super lei, men hvis man lager det med litt tilbehør så er det siiiiikkelig digg. 

♥ Ukens tanke:  Jeg har tatt valget om å slutte på Kristelig Gymnasium som jeg har gått på frem til nå. Jeg har bestemt meg for å fullføre som privatist med tanke på omstendighetene, og jeg har brukt mye energi å tenke på dette. Det er uvant, men jeg tror det blir veldig bra! 

♥ Ukens sang: "Sex on fire - Kings of Leon" - Den er såååå kul! Jeg har hørt på den i alle slags rare settinger denne uken, både når jeg har jobbet, trent og har lagd middag. 

♥ Ukens øyeblikk: Denne uken har det skjedd ting jevnt og trutt, men det kuleste er kanskje at jeg har fått en plass i panelet til NRK Østlandssendingen på fredager, det er veldig stort! C kom også hjem med blomster og Ben&Jerrys, så da skal jeg ærlig innrømme at jeg var solgt. Ukas beste middag forresten.... Det var også super hyggelig å se Top Model jentene igjen! 

♥ Ukens instagrambilde: 



Jeg syntes dette bildet er sååå fint! Venninnen min Andrea tok det, og det er sikkelig kult. Jeg leste en artikkel her en dag om at det var noen turister som hadde blitt så redde da de så dette fordi de trodde det var en terrortrussel. Jeg måtte le litt jeg da, jeg syntes kanskje vi har blitt litt for hysteriske... 
 

♥ Ukens sitat: "Always be careful with what you hear about a woman. Rumors either come from a man that can´t have her or from a woman that can´t compete with her". 
Det var en venninne som sendte dette til meg i går kveld, og jeg likte det veldig godt...... 

Denne uken har vært spesiell, ny og krevende. Det har vært MYE jobbing, men samtidig som den har vært veldig morsom! Jeg gleder meg til å kickstarte med ny uke i morgen. 

 

Marty.

Mine favorittserier

Søndag betyr serier, film og total kollaps på sofaen for mange, også for meg... Hockeysesongen starter på tirsdag for Christian sin del, og det betyr vel kamper hver eneste søndag frem til så lenge jeg kan tenke hvert fall, så da blir det litt dårligere med akkurat det, men uansett - serier kan ses året rundt, når som helst, takket være Netflix. 

Jeg har egentlig alltid vært litt dårlig til å se serier, men jeg har elsket TV2krim som jeg kaller det. Jeg har helt dilla på de skandinaviske seriene som byr på deilig krim og intriger! 




 

Mine favoritter for øyeblikket er:

1. Kingdom! Har du sett den? Den er altså så kul, og så bra. Jeg vet at det kommer en sesong til, men jeg aner ikke når den kommer til Norge. Nick Jonas spiller en av hovedrollene i serien som handler om en familie som driver et MMA studio. Serien byr på drama, kjærlighet, action og alt som hører hjemme. Love it!

2. Springflo. Denne fant vi faktisk på NRK. Den var sikkelig bra. Det er en svensk dramathriller som handler om en ung jente som går på politihøgskolen. Hun får i oppgave og fordype seg litt i en sak i løpet av sommerferien som utvikler seg veldig..... Anbefales på det sterkeste!

3. Orange Is the New Black. Denne er vel kanskje ikke ny for de fleste, men hvis du ikke har sett den så anbefaler jeg deg å gjøre det. Jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal plassere Orange Is the New Black, for på en måte så er den morsom og ironisk, samtidig som den byr på masse følelser og drama. Den serien passer perfekt hvis du helst vil ligge i sofaen og slippe å tenke så fælt, haha. Jeg skrur på denne serien når jeg på koble av, for den er ikke så avansert og dramatisk, men allikevel har den akkurat det en god serie trenger. Behøver jeg å skrive hva den handler om? Jeg kan hvert fall si, fengsel, kvinner, intriger og kjærlighet. 

4. Sons of Anarchy, aaaah. Elsker den. Vi har brukt typ 1,5 år på å se denne serien, noe som kanskje sier hvor lite vi egentlig får sett på serier, men vi skal fullføre! Den er helt rå. Motorsykler, tøffe menn (Jax<3), drama, følelser og action! 

Jeg kan love at kvelden i dag skal nytes, med bena høyt, håret opp og med en god serie...

 

Marty. 

 

Kjære forelder, det gjelder datteren din

Kjære forelder.

I går plukket jeg opp datteren din. Hun var sint. Hun var vanittig sint, og hun gråt. Jeg gjorde det samme forrige helg. Da var hun ikke like sint, men hun gråt da også. Hun var full. Hun var drita full.
Jeg møter ofte datteren din så full, det er som regel da jeg møter henne. Jeg møter henne fordi hun ringer meg, og spør om jeg kan kjøre henne. Når jeg spør hvor du er, er det en selvfølge i hennes hodet at du har drukket alkohol og ikke kan hente henne. Ofte sier hun også at hvis ikke jeg gidder, så kan du vipse henne penger til taxi. Men jeg gidder, ikke det at det er min oppgave eller min jobb - men det er min samvittighet. 

Datteren din gråter ofte når vi er sammen for å ha det gøy, og når jeg spør hvorfor, så svarer hun at katten deres er død, hver gang. Men hvor mange katter har dere egentlig? Datteren din er egentlig ganske blid og glad, men når alkoholen treffer henne, så endres hun og hun gråter bare.
Det hender hun sier ting jeg stusser over, men så sier hun ikke mer. En gang sa hun for eksempel at hun trengte å drikke alkohol, for å få litt fri. Hva er det hun trenger fri fra? Hvorfor trenger datteren din fri? 

Jeg kjører sjeldent datteren din hjem når hun ringer meg. Som regel vil hun videre, eller til en eller annen hun føler hun trenger å treffe. Hvorfor vil hun aldri hjem? Vil ikke du ha henne hjem?
Datteren din er flink til å feste, faktisk en av de beste jeg kjenner. Det er jo mulig at hun har gått en god skole, eller hva sier du? Problemet er bare at hun blir litt annerledes - litt rar liksom. Hun mister liksom det tøffe blikket, selvtilliten og ikke minst humøret. For meg virker det av og til som om hun tillater å slippe frem det hun aldri ellers gjør. Men det gjør henne sårbar - svært sårbar. Hun blir ofte tatt hånd om, men ikke av de hun burde. 

Stusser du aldri over at forrige helgs rødvinskartonger forsvinner, og at lappene i lommeboka fordufter? Stusser du aldri over at hun ikke er tilstede og at hun flykter? Jeg vet ikke hva hun flykter fra, men en virkelighetsflukt er det. Er virkeligheten hennes så fæl?
Jeg kan ikke alltid hente datteren din, og hva hun gjør når jeg ikke kan vet jeg ikke. Men jeg vet at du ikke er der, og vi kan vel begge tenke oss hva løsningen hennes da er, men jeg vet hvert fall at det ikke er å komme hjem. 

Kjære forelder. Din påvirkning er stor, faktisk mye større enn du tror og er du der for henne, hvis hun kommer hjem?



 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

Marty.

yesterday

I går gikk det i ett, men i bunn og grunn er det de beste dagene. De dagene der agendaen er full og jeg egentlig bare kan nyte og oppleve. Jeg sto opp og jobbet litt før jeg tok turen til NRK Østlandssendingen der jeg snakket i Panelet. Det var super morro, og ikke minst lærerikt. Etter turen hos NRK spiste jeg en kjapp lunsj med Christian på El Camino på Frogner, og det var sååå deilig. Det er litt komisk, for før var jeg nærmest allergisk mot salat og den slags. Ikke i ordets rette forstand, men jeg påsto det selv, haha! Men nå elsker jeg det. TVNorge hadde arrangert en liten fredagsdate med oss i Top Model på TVNorge huset, så etter litt kjapp lunsj gikk turen dit. Det var veldig hyggelig å se de andre jentene igjen, og ikke minst Guro som hadde flydd fra Bergen for å være med. Jeg kan ikke få sagt det nok ganger hvor morsomt vi har det sammen....
I dag har Christian fri, og jeg typ 70 % fri, så vi skal ture litt i byen og faktisk på kino sammen med mamma! Jeg tror ikke jeg har vært på kino på to år så jeg gleder meg. 







Vår pressesjef!












Bildedryss//

Marty. 

AllBlack




Genser: Line Of Oslo
Bukse: Vero Moda
Sko: Asos
Vekse: Hunkydory

Jeg elsker det sort og enkelt. Jeg syntes sort både gir et formelt, interessant og behagelig inntrykk! Samtidig så er alltid sort en sikker vinner når man ikke vet hva man skal ha på seg - ALLTID. Buksen jeg har på meg er litt baggy, og jeg syntes det gjør hele antrekket mer behagelig og avslappet, samtidig som de spisse skoene og den kule clutchen strammer det hele opp. 

 

Marty.

Til foreldrene

Jeg må spørre dere igjen, og jeg må spørre fordi dere er våres forbilder, våres rollemodeller og våres lærere. Fordi vi ser hva dere gjør, lærer det dere forteller oss og oppfatter alt dere sier, tro det eller ei smitteeffekten er enorm. 

Jeg er sliten, og jeg ønsker ikke være sliten. Jeg vil gripe livet, lære og oppleve. Jeg vil ikke være fanget, og nødvendigvis ikke fanget i meg selv, men i den samme sumpen som jeg av og til føler vi alle sitter fast i. Jeg lurer på hvorfor alt for mange av mine venninner mener de skeier ut hvis de spiser en banan, hvorfor mange av mine venninner kun spiser ett måltid om dagen og hvorfor de slanker seg? Jeg lurer på hvorfor alle er så slitne, hvorfor de ikke orker og hvorfor de drikker seg dritings i helgene og gråter. Jeg vet at dere ikke ser det, men jeg er der, og jeg opplever det. Jeg holder lange hestehaler som henger over doskålen, forsøker å trøste og si noen kloke ord. Jeg er ikke flink fordi jeg gjør dette, jeg er en av de redde. Jeg er en av de som er livredd for å ligge gråtende på gulvet og hyle ut all min frustrasjon. Jeg er en av de som ringer mødrene, som aldri kommer og henter uansett. 

Vi samles, vi spiser, og vi spiser ikke mye, fordi gutta snart skal komme og fordi magen ikke må se oppblåst ut. Det viktigste vi gjør når vi samles er å drikke, det må jeg ikke glemme. Nei, ikke alltid, men det føles ofte sånn. Vi ler, vi diskuterer og sminker oss. Enkelte skryter til og med av at mødrene deres har kjøpt alkohol til dem. Mødrene har nemlig kjøpt det de kaller "sunn alkohol", den med minst kalorier. De samme mødrene som noen av mine venninner konkurrerer mot, konkurranser som å være slankest til juleferien som finner sted i Thailand. Jeg blir skremt, og jeg vet ikke hva jeg skal si.
Hvordan er det når dere er på fest? Samles dere, spiser, drikker og diskuterer? Gråter dere? Krangler dere? Kanskje det ikke er så store forskjeller på oss? Forskjellen er vel kanskje at dere ikke ringer deres foreldre. Men det gjør jeg, og det gjør døtrene deres. Problemet er bare at noen av dere da er for opptatt av å spise, diskutere og drikke selv. 

Jeg forstår at dere trenger voksentid og at dere trenger å leve livet dere også, og det er ikke dette jeg egentlig stiller spørsmål ved. Jeg lurer på grunnen til at så mange av deres barn og mine venner er livredde for å få i seg sukkeret fra en banan, kun spiser ett måltid om dagen og slanker seg? Jeg vet ikke om det går i proteinshakes, smoothier og slankepiller hjemme hos dere, men jeg vet at påvirkningen dere har er så vanvittig stor, uansett hva dere serverer eller ikke serverer. 

Noen av mine venninner er redde for å få barn. De er blant annet redde fordi mødrene deres klager på strekkmerkene, og fordi de er redde for å få stygge kropper. Noen av mine venninner snakker om utseende som om det er det mest naturlige å endre på i hele verden. Noen av mine venninner snakker om alkohol som om det er noe de behøver for å fungere etter en lang uke. Hvem tar ansvaret for at generasjonen som snart skal ta over er hysteriske, redde og syke? Hvem tar ansvaret for at generasjonen som snart skal ta over er redde for å ta over, og redde for å mislykkes? 

Hvorfor er alkohol noe flere av oss føler vi trenger, hvorfor er frykten for å gå bort fra det "perfekte" så enorm og prestasjonsangsten så høy? Glemmer vi godene, mulighetene og tilbudene vi har? Er det for tøft, eller takler vi det ikke? Jeg er redd for at generasjon prestasjon må reddes, at noen må ta tak i redselen for 10 % fravær, stresset og prestasjonsangsten, og at noen må ta tak i det dette kommer fra. 

Og dere som har ansvar for de som legger ut bilde av at det å skeie ut er å spise knekkebrød med cottage cheese, og en avokado - Skjerp dere. 

 



 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 

Marty.

Seksuelt misbrukt

Jeg har en venn som en dag sluttet å være barn, som en dag sluttet å leke, le og være snill. Eller, hun var jo alltid snill, men en dag ble hun usynlig og sint. Jeg startet med å være sint på henne fordi hun trodde hun var så kul, fordi hun aldri ville være med å leke lenger, og fordi hun tøffet seg sånn. Jeg var sint fordi hun svarte lærerne, fordi hun aldri ville være med å leke og fordi hun gråt. Jeg var ikke sint fordi hun gråt, men fordi hun aldri fortalte hvorfor. Hun begynte å kle seg rart, og hun begynte å trekke seg unna. Når jeg snakket med henne om det så var det som om hun ble sint på meg fordi jeg ikke forsto. Jeg snakket med lærerne mine om det, men de forklarte meg at det var normalt å være litt utagerende når man var på vår alder og at jeg bare måtte holde meg litt unna så kom hun til å skjønne etterhvert. I mine øyne fortalte de at det var normalt å være sint, gråte og gjemme seg, og jeg aksepterte. Jeg hørte selvfølgelig på de voksne. Men, jeg skjønte ikke hvorfor jeg skulle la hun være, for hun var jo vennen min. 

Dagene gikk, og vennen min sluttet å være på skolen. De andre syntes hun var rar og de lo av henne. Jeg tror egentlig ikke de vet hvorfor de lo, men hun ble jo med en gang annerledes fordi hun trakk seg unna og ikke var tilstede. Jeg hørte ofte andre foreldre prate om henne, og de snakket ofte om hvor synd det var på henne, og at hun var så uheldig. 

Sommeren etter inviterte hun plutselig meg på besøk. Den kvelden gråt jeg mye, og jeg var vanvittig sint. Jeg forsto, og jeg forsto antakeligvis ting jeg da ikke burde forstå. Venninnen min var full, veldig full. Hun sa hun hadde vært full hver dag i en hel måned og hun fortalte meg om at hun var seksuelt misbrukt. Hun sa det aldri ordrett, men hun sa nok til at jeg forsto. 

Vennen min forsvant etter dette, hun slettet alt av sosiale medier og flyttet. Hvor hun er nå aner jeg ikke og jeg aner ikke om hun har det bra. 

Jeg har lenge tenkt på om jeg skal dele denne historien, men jeg så en film Kripos hadde poset på Facebook, og den fikk meg til å tenke. Det fikk meg til å tenke på hvor viktig dette er, hvor viktig det er at dette blir snakket om og at man må se. 

For vennen min ble ikke sett. Hun ble ikke hørt, og jeg er redd for at hun ikke ble trodd. Jeg vet ikke hvor lenge dette varte og hvor lenge hun holdt det hemmelig, men i bunn og grunn spiller det ingen rolle. Denne hemmeligheten skulle hun ikke trenge å bære på, og hadde noen ønsket å se så hadde det kanskje vært gjort noe med mye tidligere. 

Jeg har lovet meg selv og alltid stille spørsmål i fremtiden, om det er som venn, mor, tante eller bestemor. Jeg skal aldri la være, og jeg skal alltid tørre å se, lytte og ta tak. Jeg skal aldri tillate meg og syntes synd på noen, uten å ta tak. Jeg skal aldri snakke høyt om hvor uheldig noen barn er, og aldri ta tak. Jeg skal aldri tillate, og det syntes jeg heller ikke at du burde. Vi må faktisk begynne å prate om det, vi må faktisk tørre å stille spørsmål og vi må tørre å se. Vi må si ifra, og vi må heller si ifra en gang for mye, enn å ikke si ifra. 

Ikke alle hemmeligheter skal holdes. 


Bilde lånt med oppfordring fra Kripos
 

 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs


Marty.

Panelet

Hei dere!

Jeg har fått æren av å sitte i Panelet til NRK Østlandssendingen på fredager. Dette er superstas og jeg er så fornøyd! Panelet er vel i bunn og grunn et politisk program som tar opp samfunnsaktuelle temaer. Jeg stiller kanskje minst politisk av alle som er med, men har mye på hjertet og mange meninger! I dag skal vi blant annet diskutere fraværsgrensa, noe jeg gleder meg veldig til. Jeg skrev ett innlegg om fraværsgrensa for noen dager siden som du gjerne må lese HER. Jeg syntes det er en ære og få delta, diskutere og belyse temaer som er så viktige, seriøse og som diskuteres! 

Skru på NRK Østlanddsendingen (Radio) hvis du er i Oslo omårdet på frekvens 88,7! Jeg legger også ut link senere så du kan høre det hvis ikke du fikk det med deg eller ikke har kanalen :):) 
 



 

Marty. 

08.09.2016



- Jeg trives, og det er skummelt - 

Solen skinner, formen er bra og akkurat nå kjenner jeg et snev av det å være fornøyd, og det er så deilig. Jeg er perfeksjonist, og jeg tillater meg egentlig aldri å hvile, puste ut og kjenne på resultater av ting. Jeg er konstant sulten og jeg vil alltid gjøre mer, ha mer og prestere mer. Jeg sto opp i dag morges og var uthvilt, jeg våknet faktisk før alarmen, og det er vanvittig deilig å kjenne seg klar. Jeg kjappet meg bort til treningssenteret og var med på en time som var dødskul. Instruktøren var kul, musikken var kul, trinnene var kule og de andre damene som deltok var kule. Jeg gikk hjem etter timen, og det var vel kanskje da følelsen av det å være fornøyd kom. Ikke fornøyd i den stand av at jeg ikke vil mer, men at dette kanskje kan bli bra, og at det vil bli bra. 

Jeg leste en artikkelen på kvinneguiden i går som den ene journalisten sendte meg, og jeg digget den. Jeg trengte liksom å høre hvert eneste ord som sto skrevet! Jeg anbefaler deg å lese den HER.  Jeg ser veldig opp til Marianne som er intervjuet og syntes hun er veldig tøff! Hun sa faktisk til meg tidligere i dag at jeg må fortsette å følge magefølelsen, at jeg var tøff og at jeg må gå min egen vei, så kanskje det var disse ordene som skapte den følelsen av å være fornøyd, følelsen av å være kaptein i eget liv? 

Jeg har nå jobbet en stund og skal ha en liten photoshoot nå før jeg skal på kundekvelden til Fretex sammen med Maria. Jeg trives, og det er skummelt - og samtidig vanvittig godt. 

Marty. 

Jomfrusjekk

Når jeg var 13 år leste jeg en bok som handlet om en kvinne, eller en jente. Jeg trodde det handlet om en kvinne, men det viste seg at hun var like gammel som meg. Jenta skulle giftes bort, og hun var livredd. Hun nektet, forsøkte å rømme, men ble stadig vekk innhentet og straffet for gjerningene hennes. Det hun gruet seg mest til var bryllupsnatten med den 25 år eldre mannen. Jeg leste disse ordene uvitende, og boken fenget meg og var utlest på én dag. Jenta ble drept på bryllupsnatten fordi hun ikke begynte å blø under samleie og fordi jomfruhinnen ikke sprakk. Faren til jenta ble også banket opp fordi han ikke hadde passet godt nok på, og han skjemtes fordi datteren ikke presterte det han hadde forventet. 

Jeg vet at dette er et ekstremt eksempel, men det er et eksempel som har satt spor hos meg, og som skremmer meg. Dette er en fortelling jeg aldri kommer til å glemme, og egentlig ikke har trodd på selv den dag i dag. Det skremmer meg fordi søsteren min er 13 år, og fordi det nå fortelles om norske jenter som presses gjennom "jomfrusjekker" hos legen. 

Det å vokse opp i trygge, snille, aksepterte Norge som ung, fremadstormende og trygg kan av og til være utfordrende, men jeg har aldri hørt om noen som har blitt utsatt for overgrep på den måten jeg mener "jomfrusjekk" er. Jeg skjemmes, og jeg er brydd over at det tillates, og jeg mener noen virkelig har en innsats å gjøre og at noen virkelig må sette ned foten. Dette burde vært ulovlig for lengst, og det burde hvert fall bli det nå. 

I Norge har vi den siste tiden hatt en enormt fokus på voldtekt, hva som er rett og galt rundt voldtekt og hvor grensen går. Vi har snakket om fysisk voldekt, og vi har hørt, og lest mange sterke historier. Jeg er heldig som får vokse opp, lære, oppleve, prøve og feile, og alle norske barn og unge burde få gjøre det samme. Det å skulle være spesiell for noen, handler ikke om å skulle blø under samleie første gang. Det å være spesiell handler om å bli sett, å se, oppleve sammen, drømme sammen og skape sammen. Brudekjolen blir ikke svartmalt av fortiden, og vi kvinner blir ikke mindre verdig på grunnlag av tidligere forelskelser, hete kvelder eller intakte jomfru"hinner", som faktisk ikke en gang eksisterer. Jeg er takknemlig for at temaet blir tatt opp, og jeg roser de som tør å dele. Dette er nok et tabu som er nødt til å snakkes om. 

Jeg ber til den jeg enn måtte be til om at dette blir strengt forbudt og at kvinner snart kan bli sjef over egen kropp. 

#FuckTabu



 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

Black&Purple









Jakke: Jofama
Genser: Line of Oslo
Skjørt: Fretex
Sko: Fretex
Veske: Fretex 

Jeg er STOR fan av Fretex og gleder meg til kundekvelden de skal ha på Fretex Grünerløkka i kveld. Ja til gjenbruk! 

Jeg har faktisk ikke redigert noen av disse, den litt rare fargen kommer av innstillingen på kameraet mitt. Jeg syntes av og til at det er greit å ikke redigere - Alt kan jo ikke redigeres. 

 

Marty.

Klem fra mamma

Gjesteinnlegg fra mamma/ 

Kjære jenta mi.

Du er 18 år, pliktoppfyllende og meget hardt arbeidene. Du er den blideste, mest omsorgsfulle og dyktige jenta jeg vet om. Jeg setter stor pris på deg, jeg aksepterer deg og respekterer deg.

Noen ganger byr livet på valg, noen ganger er det vanskelige valg, andre ganger er det lette valg. Ganske ofte blir vi stående og lure på om vi skal gå til høyre eller venstre, men de fleste av oss velger å gå rett frem. Men du er ikke som de fleste, og du har aldri fulgt etter de andre. Noen ganger hadde det vært veldig enkelt for meg om du hadde gjort det, men vi vet jo alle at det ikke alltid er like enkelt. Livet ønsker å lære oss noe hver eneste dag, og det tilbys lærdom i hver eneste krik og krok hvis vi ønsker å være mottakelig for det. De færreste av oss lærer på samme måte, og det er vel opp til hver enkelte av oss hvordan vi ønsker å motta lærdom. Jeg er ikke noe mindre stolt av deg, om du har gått 10., 12. Eller 13. år på skolen. Jeg er stolt over at du er selvstendig, at du tar kloke valg og at du står opp for deg selv.

Les: "Jeg har sluttet på skolen"

Jeg vet at du har stort fokus på å følge drømmene dine og få det til, jeg vet også at du lurer på hva det er å lykkes, og hva det er å få det til. Jeg vet at du vet hva som forventes av deg, jeg vet at du har store drømmer og  jeg vet du har store ambisjoner. Hvordan du skal følge drømmene dine, og dine ambisjoner er det kun du som vet, og om du ikke vet det enda - Så finner du ut av det mens veien blir til. Du skal ikke la deg begrense av andre meninger, forventinger eller av andre som ikke har trua, og du må huske at det aller viktigste er at du har troen på deg selv.

Du har tatt et standpunkt om å slutte på videregående, til tross for at du kun har ett år igjen. Jeg vet, og jeg stoler på deg når du sier at du skal fullføre. Jeg vet også at metoden, og veien du velger nå er den rette for deg. Jeg vet jo at du jobber hardt, så jeg er ikke redd for at du ikke vil få det til - du får jo til det du vil! Du har alltid fått til det du vil. Det viktigste for meg som mamma er at du er frisk, at du ikke stresser deg i hjel og at du har det bra. Jeg vil at du skal gjøre ting som du trives med, og ting du liker - Ikke for alle andre, men for deg selv.

Som jeg har sagt til deg, så kommer snille jenter til himmelen, mens de tøffe kommer dit de vil.

Klem fra mamma 




 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 

 

Denimdays

La høstvinden hviske deg
en hemmelighet
grip tak i den nyheten du får
bevar dette øyeblikk
på netthinnen
det er det eneste du får
I morgen når vind er blitt til regn
ligger bare druknede små tegn
som forteller at noe hendte her i går
men det er det ikke alle som forstår.

- av Marit Irene Jensen



 

Affilateslinks:

Bukse: Vila
Bluse: Vila
Sko: Debbie
Solbriller: HER (29,-)
Jakke: HER

 

Marty.

Høstfavoritter

Hei dere,

Er jeg den eneste som har funnet frem ullsokkene, tonnevis av stearinlys og ullpledd? For ikke å snakke om høstfavorittene fra lengst inne i skapet? 
Jeg elsker september, kjølige netter og solstråler om dagen. Det er så friskt, så klart og så behagelig. Trærne får sakte men sikkert vakre farger og varmekablene skrus sakte men sikkert høyere. Jeg syntes høsten er god, trygg og vakker. Jeg har listet opp hva jeg elsker å gjøre om høsten:

♥ 1 - Jeg elsker å tenne stearinlys. Jeg syntes det skaper så nydelig lys, god stemning og at det hører hjemme på kjølige kvelder og når mørket har lagt seg. Jeg tenner lys året rundt, for jeg syntes stearinlys er sååå delikat, men på høsten og om vinteren er det alltid tent stearinlys hjemme hos meg...



 

2 - Jeg syntes det er så deilig å lese. Ulempen er at jeg er så dårlig til å sette av tid til å faktisk lese! Det er sjelden jeg har død tid, og når jeg først har det så har jeg en innstilling om at jeg må bruke den tiden til noe konstruktivt. Men! Jeg har nå begynt å lese Evig søndag av Linnea Myhre og den trollbinder meg på en skummel måte. Jeg syntes den er skummel, trist og grusom. Jeg blir faktisk sliten av å lese den, men samtidig så setter den i gang så mange tanker og følelser. 




 

♥ 3 - Jeg elsker å finne frem ullpledd. Det hører definitivt hjemme om høsten! Jeg elsker dette pleddet og har det faktisk liggende i sengen som er ett eneste stort kaos. 



 

♥ 4 - TØFFLER hører hjemme hos meg om høsten! Jeg invisterte i disse herlighetene i fjor, og jeg elsker de. Jeg tuller med venninnene mine om at dette er det dyreste jeg eier, men det er hvert fall noe av det kjæreste.... Disse står på badet året rundt, men brukes aldri så flittig som når høstmørket legger seg. 



 

♥ 5 - Det er deilig å kunne henge opp høstfavorittene på klesstativet igjen. Mørke, behagelige farger, ull og digg tekstil. Jeg skal innrømme at stativet ikke er helt oppdatert enda, men det kommer, det kommer...... 



Hva er dine høstfavoritter?

Marty. 

INSPOO



Photo credits: her,  her, og her

OKEI, nå behøvdes det innputt fra min side her. Pintrest er og forblir min beste venn når det kommer til inspirasjon. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, og så mange planer, ønsker og drømmer jeg helst vil ha utført med en eneste gang. Som du sikkert ser så har jeg lagt min elsk på grønne planter i alle størrelser og fasonger, jeg har blitt litt betatt av brunt i både skinn og tre kombinert med sort og mønster..... Hmm, det ble ikke akkurat færre planer nå. Så delikat. La du forresten merke til lampen? ALTSÅ, så vanvittig kul. Tror dessverre ikke den hadde passet inn hos meg slik jeg bor nå, føler den er så tøff at den må få rom og mye plass, noe den ikke akkurat hadde fått hos meg nå, men det er lov til å drømme...

Marty. 

 

 

 

 

Behind the scenes


 

Det er vel ingen hemmelighet at TV ikke er sånn det ser ut på skjermen. Det å lage TV tar lang tid, ting spilles inn mange ganger og mye er oppsatt. Jeg blir ofte overrasket når jeg ser ting på TV og jeg kan egentlig ikke forstå at det ser så naturlig ut som det gjør, når det er virkeligheten ligger haugevis av timer bak for å få spilt inn det som vises i tre minutter på skjermen. Ofte! 

Jeg var forbredt på mye venting og lange innspillingstimer når jeg dro til Portugal for å spille inn Top Model. Flere av jentene var sjokkerte etter bare første dagen, og de skjønte fort at TV tar tid. Mye tid. Og at det er vanvittig gøy!

Mange lurer på hvordan det egentlig var på innspilling så jeg har skrevet noen punkter om Top Model behind the scenes...

1. På TV ser det ut som vi første dagen ankommer huset og møter de andre jentene, men sannheten er at vi faktisk sov to netter på hotell før vi i det hele tatt begynte ordentlig med innspilling, møtte de andre jentene og fikk se huset. 

2. Når vi landet i Portugal var vi norske jentene samlet, vi spiste lunsj på flyplassen og ble så plukket opp av en bil som kjørte oss til en liten by utenfor Lisboa. På dette stedet skulle vi ta "forsidebildet" i undertøy. Hver av jentene fikk 1 minutts makeup og ble kastet inn foran kameraet (i undertøy) før vi på null komma niks var ferdig! Flere av oss var veldig fortvilet, og følte det ubehagelig å stille opp i undertøy foran ett kamera som det første vi gjorde. Jeg hadde heldigvis enormt fokus, og klarte egentlig ikke gjøre noe annet enn å tenkte på oppgaven vi hadde fått, men klarer egentlig ikke helt å forstå at det ble gjort som det ble gjort sånn i etterkant. 

3. På hotellet ble vi norske jentene bedre kjent og fikk snakket masse sammen. Vi gikk med sommerfugler i magen hele tiden og var super spente fordi vi aldri visste hva som skulle skje. Vi bodde på hotellet helt alene, og fikk lov til å gå ut for å spise middag sammen den ene kvelden. 

4. Det var kjempe strengt at vi ikke fikk øye på de andre deltakerne før vi kom inn i huset. Når vi var på den første shooten i undertøy hadde akkurat svenskene vært der, og vi fikk neeeeesten øye på de. Vi ble også plassert fra hverandre og på forskjellige hoteller for å ikke få øye på hverandre. Vi fikk høre at danskene var offentliggjort før vi ankom Portugal og vi søkte febrilsk på nettet for å prøve og finne ut hvem de var, men uten hell! 

5. Vi fikk ikke lov til å ha mobilene våre inne i huset, og vi var alle veldig skeptisk til det. Det var en del av pakka at vi skulle være 110 % inne i bobla, og få kjørt oss sikkelig, noe flere av oss ble. Dette betyr at vi altså ikke fikk ha kontakt med noen hjemme heller. Når vi måtte levere telefonene våre ringte jeg hjem til Christian kjapt og gråt og gråt, jeg visste jo ikke om det kom til å bli to måneder for jeg fikk prate med han igjen.... 

6. Det bodde en dame med oss i huset hele tiden. Hun het Sofia og var helt fantastisk. Hun sov på et eget rom, og er aldri å se på skjermen. Hun passet på oss, sjekket at alt var som det skulle og ble en mamma for de aller fleste der inne! 

7. Klokken min ble stjålet i Portugal og jeg har ikke peiling på hvor den kan være....

8. Vi mellomlandet når vi fløy ned, og jeg gjorde også det når jeg skulle fly hjem. Jeg hadde krykker helt til jeg hadde sjekket inn bagasjen min, men måtte levere de!!!! når jeg hadde gjort det. Jeg ble kjørt rundt i rullestol på flyplassen i Portugal også fløyet til München. I utgangspunket skulle det stå en rullestol der når jeg landet, men det gjorde det ikke og flyet mitt skulle da gå om 10 minutter. Jeg fikk lettere panikk og prøvde iherdig å dra meg til gaten, haha. Når jeg endelig kom meg til gaten 15 min for sent, så var flyet forsinket en time. Men den timen ble til at flyet ble kansellert. Så jeg satt altså helt alene, uten å klare og gå på flyplassen i München. Det ble helt kaos på flyplassen og alle flyene hjem til Norge var fullbooket, så jeg fikk tilbud om å ta fly hjem tre dager senere. Du kan tro at jeg hadde panikk! Jeg fikk tilbud om hotell, men jeg klarte jo ikke å komme meg rundt, så jeg satt jo fast på flyplassen. Heldigvis fikk jeg fikset et fly til Gøteborg dagen etter, men måtte sove helt alene og døøøøds sulten på flyplassen. Krise. 

9. På TV ser det ut som om foredelingen av rom gikk helt uproblematisk for seg, men vi fikk faktisk en jurymail om at vi måtte dele rommene på en spesiell måte. Vi måtte splitte oss og fordele landene rundt. Det var altså ikke lov til å sove på tomannsrom med en fra samme land. 

10. Vi fikk beskjed om at vi måtte ta av oss alt av falske negler og vipper før vi ankom konkurransen, og jeg syntes det var grusomt. Jeg hadde da hatt på vippeextensions i nesten to år, også måtte jeg plutselig ta de av. 

Spør om det er noe du lurer på da vel! 

 

 



 

Marty. 

Orange

 







 

Fargerik tirsdag. 

 

Genser: Weekday
Bukse: Floyd
Veske: Lånt
Belte: Bæltekompaniet 
Sko: Fretex ♥ 
Smilet: Fotografen

 

Marty.

10 ting du ikke visste om meg (2)

Hei dere, jeg håper dere har en deilig tirsdag! 
Forrige ukes innlegg om "10 ting du ikke visste om meg" slo veldig godt ann, så jeg blar opp ti nye punkter... 

♥ Jeg elsker å sove med vinduet oppe. Jeg sover med vinduet oppe året rundt, og helst på vidt gap. Christian lo av meg første gang jeg spurte om han kunne sette vinduet på vidt gap og sa han heller ville ha det på grått.... 

♥ Jeg har danset freestyle og deltatt i NM! Jeg var vel og merke veldig ung, og for ung til å delta i ordentlig NM. Men! Jeg og min dansepartner Kristin konkurrerte i Dobbel og vant faktisk klassen vår.... Sååååå.... Teoretisk sett serier i NM ;) 

♥ Jeg drikker Solo i stedet for Fanta. Jeg elsker å være på resturanter som tilbyr Solo fremfor Fanta. Det er de færreste.... Men de som gjør det er verdt ett nytt besøk! 

♥ Jeg biter negler. Det er en SIKKELIG dårlig uvane. Jeg hater det, men jeg kjedebiter helt uten å tenke over det, og jeg er veldig bevisst på det og prøver virkelig å skjerpe meg...

♥ Jeg får nesten panikk når mobilen min er under 60 % strøm og hvis jeg ikke har mulighet til å lade. Eller ikke nesten....

♥ Jeg digger stearinlys, og vil helst ha stearinlys over alt. 

♥ Jeg er isoman. Altså, jeg ELSKER is. Jeg vil helst leve på is, og har null problem med å spise en boks med is om dagen. Dessverre er det ikke så veldig sunt og jeg må beherske meg litt. Dessverre.... 

♥ Jeg blir veldig fort stressa. Dette er kanskje ikke en stor suprise, men jeg blir stressa av ingenting. Jeg jobber mye med det, for jeg vet jo at det bare er tull. Christian mener at jeg blir veldig sur når jeg er stressa, men jeg er totalt uenig. 

♥ Jeg har to katter som heter Pondus og Beate. Rart hæ? Jeg gjorde narr av Frida, venninnen min som har en katt som heter Emma her om dagen. Akkurat da hadde jeg glemt hva jeg har kalt mine. Og ja, hvis det lød kjent så er det fra tegneserien. 

♥ Jeg har egentlig aldri skjønt hvorfor jenter går to og to på do. Helt ærlig, hva er poenget?


Les de andre punktene HER
 


 

Spør meg om det er noe du lurer på så svarer jeg i neste innlegg. 

xoxo

Marty.

Jeg har sluttet på skolen

Jeg er 18 år, pliktoppfyllende og hardt arbeidene. Jeg gjør som jeg får beskjed om, og jeg kommer aldri for sent. Jeg er sosial, jeg er blid og jeg er glad i livet. Jeg setter pris på de som bryr seg om meg, og jeg setter pris på godene jeg har. Jeg ønsker å akseptere alle, og jeg blir ofte sliten av å skulle føye meg, og være flink. Jeg ønsker å oppnå noe, og jeg ønsker å kunne referere til noe. Jeg har drømmer, og det er mange av dem. Jeg har planer jeg ikke en gang tør å si høyt, fordi jeg er redd for å drømme for stort og for hva folk vil si. 

Jeg har gode dager, og jeg har dårlige dager. Jeg har dager der livet smiler, solen skinner og jeg kjenner at jeg smiler hvor enn jeg går. Men jeg har også dager der jeg helst vil slippe å stå opp, dager der det siste jeg kan tenke meg er å gripe dagen og dager der jeg helst vil forsvinne. Men jeg tror det er menneskelig. Jeg tror det er menneskelig å ha gode dager, og jeg tror det er menneskelig å ha dårlige dager. Jeg tror ikke det er unormalt å være verken glad, blid, trist eller sint. Jeg er hvert fall det. Ofte så kan jeg være både glad, blid, trist og sint i løpet av en hel dag, men det gjør ikke nødvendigvis at dagen er dårlig av den grunn. Jeg er glad jeg kan føle, jeg er glad jeg kan oppleve å være glad, at jeg klarer å være blid og for at jeg kan lære av å være trist og kjenne meg selv av å være sint. 

Vi bor i ett land der det er et stort fokus på å lykkes, der det er tilrettelagt for at man skal være flink og at man skal prestere. De fleste av oss følger strømmen og følger normene, og hva det forventes av en. Jeg pleier også det. Vi strekker oss langt, og det hender kanskje ofte at vi drømmer for stort, hvis vi husker å drømme i det hele tatt. Jeg føler at det forventes at vi skal få det til, selv om jeg egentlig aldri har skjønt hva det betyr å "få det til", jeg føler det forventes at vi skal bli noe stort, selv om jeg egentlig ikke skjønner hva det er å "bli noe stort" heller. Jeg ønsker å være glad, jeg ønsker å følge drømmene mine og jeg ønsker å være den beste utgaven av meg selv. Jeg ønsker å få det til, men det jeg legger i å få det til er å kunne leve av det jeg drømmer om, være fornøyd og ha det bra. Jeg gidder ikke å drømme om å bli lykkelig, for jeg tror ikke det finnes lykkelige mennesker. Jeg tror alle mennesker kan ha lykkelige øyeblikk, og jeg tror det er disse øyeblikkene som er med på å definere hvor bra vi har det. Jeg har lyst til å skape øyeblikk, og disse øyeblikkene tror jeg vil komme når jeg følger magefølelsen og tråkker opp min egen vei. 

Jeg vil ikke la meg begrense av verken andre meninger, forventinger eller mennesker som ikke har trua. Jeg ønsker å ha trua, og jeg ønsker å jobbe knall hardt. Jeg har i utgangspunktet ett år igjen på videregående før jeg er ferdig, men jeg velger å stoppe opp, og jeg har bestemt meg for å ikke se tilbake. Jeg skal fullføre videregående, men jeg skal gjøre det på min måte. Jeg har en løsning, jeg har mange valg, og jeg vet at mulighetene finnes. Verden er nemlig full av dem. 

Jeg tror vi må begynne å akseptere at vi er forskjellige, at vi behøver forskjellige mennesker og at A4 livet ikke er for alle. 

Det er skummelt å følge magefølelsen, ta et så kontroversielt valg og stå opp for seg selv, men er det ikke litt det livet handler om? 



 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

Mine favoritt smykker







 

Jeg er i utgangspunktet ingen smykkejente, og er dårlig til å bruke smykker. Jeg har alltid syntes at det er super fint og ofte veldig elegant på andre, men får det liksom ikke helt til selv. Jeg har hatt hull i ørene siden barnehagen og har siden da flydd rundt med store hvite perleøredobber. Jeg syntes det er veldig fint enda, men prøver sakte men sikkert å utvikle litt, haha! Jeg bruker øredobber hver dag, og hater å pynte meg hvis ikke jeg har på øredobber. Det må helst være lite, og elegant. Disse øreringene fra H&M kjøpte jeg nylig og jeg er super fornøyd med de. Jeg bruker de nesten hver eneste dag, og er en liten utvikling fra mine store perleøredobber. Ringene er ironisk nok bare juggel, og sverter av som bare det. Jeg kjøpte alle tre til 20,- til sammen på BikBok for lenge siden! Av en eller annen grunn har jeg blitt avhengig av å ha de på, og føler at jeg mangler noe å "holde" i hvis ikke jeg har de på. 
Korset mitt elsker jeg. Jeg har vært litt dårlig det siste året til å bruke det, spesielt nå som det har vært sommer. Jeg er vanvittig redd for å miste det, og jeg bader for eksempel aldri med det. Det store korset fant jeg for mange år siden i mamma sitt gamle smykkeskrin og ville ha det. Det lille korset fikk jeg av Christian! Det lange smykket, med skriften "Made strong" bruker jeg mye. Jeg føler jeg må ha det på meg når jeg skal prestere. 

Jeg har under fashion week forelsket meg litt i store, litt hengede øredobber i farger og vurderer å kjøpe ett sånt par, men er veldig usikker på om det kommer til å bli brukt.... 

Marty. 

Uken som gikk ♥

♥ Ukens craving: Melkesjokolade. Trenger jeg å si noe mer? 

♥ Ukens tanke:  Denne uken har jeg tatt et personlig oppgjør, jeg har tatt noen store valg og jeg har tenke mye. Jeg har prøvd å finne ut hvordan jeg vil ha det og hvordan ting skal være. Jeg lover å dele når jeg er klar! Jeg tror man av og til må huske å puste, tenke når man ikke puster også finne ut av hva man tenker på når man ikke puster, og det har jeg gjort nå. 

♥ Ukens sang: "Photograph - Ed Sheeran". Kjære, kjære Ed. Mhmmmmm..... Den stemmen der altså. 

♥ Ukens øyeblikk: Det beste øyeblikket denne uken er desidert når Norges hockeylandslag slo Frankrike og kvalifiserte seg til OL i 2018. Det var seriøst helt fantastisk og så deilig! Det var ett fullsatt Jordal Amfi, fantastisk stemning og seier, WOW. Heia Christian! 

♥ Ukens instagrambilde: 



 

Så glad, så tilfreds. 
 

♥ Ukens sitat: "Alt går bra til slutt. Er det ikke bra er det ikke slutt" - Ukjent/Marie Brekke

 

Marty.

On my phone




Jeg tar ofte bilder med mobilen, og det fyller seg opp med gode øyeblikk, fine mennesker og ting jeg vil dele. En liten klisje og fremvisning av hvor fint livet egentlig kan være, når hodet ikke er surret inn i stressbobla, bøker og kjas - For livet smiler egentlig ganske ofte, og da er det fantastisk at jeg har snapchat til å dokumentere det, så alle dere får det med dere hvor fint jeg har det. 

Marty. 

Top Model-Middag












 

Hva slår vel en lørdagskveld med Top Model-jentene? Altså, mer stemning, latter og humor skal du lete lenge etter. Benedicte, Jannie, Charlotte og jeg spiste middag hos Jannie i går. Benedicte og Charlotte hadde med seg en venninne hver, og vi spiste god mat (poeng til deg Jannie), og lo i timesvis. Vi savnet Guro som har flyttet til Bergen og Linda som fløy hjemover i går. Vi har det så morsomt sammen og det er jo nesten ett galehus hver eneste gang vi er sammen. Jeg tror alle har så mye på hjertet og har så vanvittig mange følelser inne i seg som man egentlig ikke får uttrykt noe annet sted enn når vi er sammen, så skravla går i ett. Jeg mener at det beste med Top Model er de nye jentene jeg har fått gleden av å bli kjent med!

I dag har jeg jobbet litt, og er på vei inn til Jordal for å se Norge sin siste OL-kvalifiseringskamp mot Frankrike som de må vinne!! Jeg er så spent, og krysser alt jeg har. Været er jeg helt fantastisk, så jeg håper kanskje vi får fyrt opp grillen i kveld og spist grillmat. Jeg ELSKER grillmat! Og fint vær. Og gode venner. 

Marty. 

Instagram lately

 

- Instagram lately -

Jeg henter mye av min inspirasjon fra Instagram, og jeg elsker å poste deilige, inspirerende og kule bilder selv. Hvert fall bilder jeg syntes er inspirerende og som jeg syntes er delikate. Jeg byttet litt tema på instagrammen min for noen uker siden, da jeg ville ha en mer spennende feed, med hvite store rammer og en god blanding. Jeg syntes det er veldig delikat, men jeg elsker forandringer og nye ting, så kanskje jeg endrer tilbake snart? Nå nærmer jeg meg sakte men sikkert 47 000 følgere, og det helt sykt. 
Hvis ikke du følger meg så følg meg gjerne HER/martinehalv

 

Marty. 


 

Forventingspresset

Artikler om hvor slitne ungdommen er, hvor stresset ungdommen er og hvor presset ungdommen føler seg trykkes og diskuteres ofte. Det diskuteres hvordan samfunnet er i ferd med å bli ett A4 samfunn, som jeg allerede nå vet jeg overhode ikke passer inn i. Det er press på å prestere i fadderuka, der man synger de første sangene til Justin Bieber og holder håret til fremmede studenter som en gang risikerer å forsvare deg i retten - Samtidig som møtet uken etter i forelesningssalen vitner om at man egentlig aldri har møttes siden ingen hilser på hverandre. Vi leser artikler der fortelles om sugeleker for å passe inn, eller såkalte Blowjobs. Samtidig som enkelte, inkludert meg, burde og skal fordrede den feteste russetiden som noen gang har vært, kjøpe busser fra 84´, og krangle om hvem som skal bestemme under russetiden. 
Vi leser om alle ungdommene som stresser seg ihjel, og blir syke. Vi leser om prestisjefulle ungdommer som har høyere ambisjoner enn noen gang, og at det er hundrevis av ledige plasser på de yrkesfaglige linjene. Samtidig som de ledige plassene bare blir fler og fler flirer ungdommen av at de må skaffe seg en venn som både er elektriker, frisør, rørlegger og snekker i fremtiden. 
Vi skroller nedover Instagram som bogner av hvite joggesko og smoothie, og vi lar oss fascinere og inspirere. 

For hvordan oppfattes det egentlig at vi skal være? Hvordan forventes det at vi skal være? Forventes det at vi skal drikke smoothie hver eneste dag, og reklamere for det? Forventes det at vi alle skal trave rundt i like, hvite joggesko? Forventes det at vi skal bli Sivilingeniører hele gjengen og drikke oss dritings for så aldri prate om det igjen? Ingen kritikk til deg som drømmer om dette, eller du som allerede lever på smoothie og sparer til nye hvite joggesko, men jeg undrer. For jeg undrer på hvor veien vil ende, og om vi alle vil ende opp med hvite joggesko, smoothie og i samme døende yrke? For det dør vel ut, når vi alle følger strømmen og dilter etter for å bli det samme. For jeg fortviler meg over at det å sitte i kassa i nærbutikken er den største frykten enkelte av oss kan ha, hvordan vi kan grøsse på ryggen av å tenke på å måtte jobbe i barnehage eller av å måtte jobbe på gamlehjem. For under viktigheten av fadderuka, russetiden og det dødelige stresset vi innsnevrer oss i, så finnes det en realitet. 

Vi må nemlig foreløpig ha noen å kjøpe mat av, noen som passer barna når vi er på de mye viktigere jobbene våre og noen som tørker oss i rumpa når vi blir gamle, så jeg klarer ikke forstå at det er mindre prestisjefylt og måtte utføre noen av disse jobbene. Hvor vil egentlig vi, hvor vil ungdommen, hvor er det tillat å gå og hvor er det tillat å drømme?

Det er mulig vi har misforstått helt, og at vi allerede er langt inne i A4-samfunnet, men da er det vel kanskje på tide å sette ned foten, bryte ut og komme seg til helvete vekk fra den strømmen som vi tror forventes at vi skal følge. 

Vi har så mange muligheter, så mange veier, og så mange viktigere ting enn å forderve oss i stress, forventinger og kleine sammenkomster. 



 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER 

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

 

 

 

Dagboka







 

Hei dere ♥

Jeg skrev ett innlegg om hva jeg ønsker å bli flinkere til i september her om dagen. Et av punktene på listen er å bli enda flinkere til å planlegge, og det har jeg bestemt at jeg skal bli MYE flinkere til. Altså, ikke misforstå meg... Jeg har alltid kontroll, og jeg er en sikkelig kontrollfreak. Det verste jeg vet er å ikke ha kontroll over avtaler, hva jeg skal og hva som skjer. Jeg har jo lært at man faktisk ikke alltid kan ha full kontroll, og at det hender ting skjer langt utenfor min kontroll. På en måte er vel det ganske greit, for jeg tror det hadde vært kjedelig hvis det aldri skjedde noe uforutsigbart! Denne boken på bildet er faktisk ganske nyttig, hvis jeg klarer å være flink til å bruke den... Utrolig nok. Jeg merker allerede at det blir lettere å få oversikt hvis jeg er flink til å bruke den... 

Marty. 

 

Dagen i går






 

Fredag, septembersol og latter bydde dagen i går deilig opp til. Perfekt fredag! Surre rundt, møte mennesker, nyte og la seg inspirere. Jeg hadde klessalg i studioet til Kings&Queens i går sammen med en bunke av forskjellige og kule jenter, og det var super hyggelig! Mamma inviterte meg ut for å spise etter klessalget, så vi tuslet litt rundt på Grünerløkka og satte oss ned på en restaurant som heter CafeFontes. Jeg har vært der en gang tidligere og det er fantastisk mat der. Sist spiste jeg tapas, men i går gikk det i en saftig burger og det var helt topp! NAM. Solen sto på hele tiden og det var nesten så jeg kastet jakken. Jeg anbefaler faktisk alle som ikke er kjent i Oslo og oppsøkte Grünerløkka neste gang de tar turen til hovedstaden. Det er en unik atmosfære der, kule mennesker, mye kule restauranter og ting å se på! 
Fredagsunderholdningen i går var landskamp på Jordal, og Norge slo Italia 4-1 hurraaaa, ett steg nærmere OL-plass. Bra dag og mange inntrykk. I dag går dagen til litt jobb, en liten hangout med Christian, ettersom han har fått noen timer fri fra samlingen og middag med jentene fra Top Model! 

For hyppigere oppdateringer følg meg gjerne på snapchat: Martinehalvs

Marty. 

Jeg vil ikke være Top Model-Martine

I går kveld snurret Top Model over de norske Tv-skjermer og vi kunne se at jeg måtte forlate konkurransen ettersom jeg gikk på krykker. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg ikke så episoden i går, og heller ikke tirsdagsepisoden. Jeg er jo fullt klar over hva som skjer, og hva som har skjedd. Jeg måtte dra hjem på grunn av at jeg ødela ankelen min i første konkurranse. Det å måtte dra hjem på en sånn måte føltes veldig bittert og seigt, men samtidig var det helt greit for mitt vedkommende. 

På skjermen ser det ut som om jeg tråkker over når jeg går på catwalken, men dette har skjedd lenge før. Faktisk en hel time, og det føles lenge når du er tvunget til å stå rett opp og ned, i ett par sko som er to størrelser for små. Jeg pådro meg som kjent en ankelskade i august i fjor, og dette styrket vel ikke det gode samarbeidet med de alt for små skoene. Jeg røk to sener og en nerve når jeg sto der, og det sa bare pang, uten forvarsel. Jeg gikk også den elegante catwalken min med skaden, og jeg slapp heldigvis å dra hjem. 

Men. Det å være modell har jeg forstått er tidkrevende, og jeg har forstått at det overhode ikke er lukseriøst. Det er beinhard jobbing, og det krever mye av deg som person. Jeg skal innrømme at det føltes surt for meg å få ett par sko som var to størrelser for små, når konseptet var og akseptere alle former og fasonger. Jeg ønsker ikke å forsvare noen ting, men å bevisstgjøre. Min deltakelse i Top Model lærte meg mye, og jeg utfordret meg selv stort. Jeg forelsket meg i konseptet, om å akseptere kropper og det å skulle endre motebildet. Jeg håper Top Model vil vise en positiv vinkling videre, og at man holder seg til verdiene som på forhånd ble satt - De verdiene jeg brenner for. Jeg tror egentlig ikke man melder seg på Top Model for å bli modell, men man kan suge til seg masse kunnskap, erfaringer og kontakter, og det kan være minst like viktig. 

Jeg har som jeg har uttalt meg tidligere aldri sett Top Model, ironisk nok. Realitydelen av programmet skremte meg, og jeg gikk inn i en boble så fort jeg kom inn i huset. Jeg hadde på forhånd spurt om det ville være mye, og egentlig få avkreftet dette - Men jeg skjønner jo nå at det må lages TV, og at det er realitydelen som selger. 

Jeg har møtt noen fantastiske jenter, fått en unik opplevelse og lært vanvittig mye. Top Model legges etter hvert bak meg, og jeg takker farvel til Top Model-Martine. Nå er jeg klar for nye utfordringer og nye eventyr! 

Måtte den beste vinne. 



 

- Marty

 

ShapeUp Convention

Hei dere!

I dag er det 17 dager til ShapeUp Convention som holdes på Bislett i Oslo lørdag 17.september, og jeg gleder meg masse. Profiler som Funkygine, Lasse Tufte, Therese Johaug og Pia Seeberg vil være tilstede og ha økter, og det er en stor ære at jeg skal få være med som foredragsholder! For deg som ikke har fått med deg hva ShapeUp Convention er, så arrangeres dette av treningsmagasinet ShapeUp i samarbeid med blant annet hovedsponsorene CASALL og XXL. Dra med deg en venninnegjeng, mammaen din eller bare deg selv på en dag fylt med masse motivasjon, varierte og spennende treningstimer og inspirerende foredrag som tilbyr både kunnskap og inspirasjon. Det blir også servert lunsj fra Starbucks! Jeg er super klar og gleder meg til å presentere mitt foredrag for deg :):) 

Håper vi ses! 

Påmelding kan du gjøre HER



 

- Marty


 

Utføringen av fraværsgrensen svikter

I år er det innført fraværsgrense på videregående skole og det har vært mange delte meninger rundt hvorvidt dette er gunstig eller ei. Jeg har prøvd å være positiv, jeg har prøvd å tenke at dette er til elever sitt beste og at det er en selvfølge å forvente at de som velger å gå på videregående skal være tilstede. Men jeg kjenner at oppfattelsen min nå er svært kritisk, og at jeg får fler og fler spørsmål for hver dag som går. Jeg stiller spørsmål når en videregående elev i utgangspunktet skal ha fraværsvarsel i gym etter å ha vært borte fra en gymtime på 90 minutter. Jeg kunne ønske at jeg kunne holde meg positiv, men jeg sliter med det, og jeg tror i utgangspunktet at tanken er god, men at det er gjennomføringen som svikter. Jeg tror praksisen og løsningen vil bringe med seg kortvarig lykke og jeg har faktisk ikke tro på at løsningen vil vare. 

For kjære politiker. 

Jeg er enig at man skal være på skolen, og at man står fritt til å velge det selv, akkurat på samme måte som du har valgt å være politiker. Men jeg er avhengig av å ha videregående på CV-en min, så jeg også en dag kan velge hva jeg har lyst til å bli. Jeg forstår at du forsøker å finne en løsning, men jeg tror du har tatt litt feil denne gangen. Jeg er nemlig 18 år, og du er mye eldre enn meg. Forskjellen er at jeg fortsatt er skoleelev og at du gikk ut fra skolen for mange år siden. Jeg påpeker dette fordi jeg kjenner på følelsene, jeg opplever og jeg vet hvordan det er, og det gjør faktisk ikke du. Du har sikkert opplevd å være forkjølet en dag, kanskje du har vært sikkelig dårlig pågrunn av menstrasjonssmerter eller at du har fått omgangssyken? Du er jo bare ett menneske du også, selvom du har makt og bestemmer. Jeg har opplevd alt dette, og det tror jeg veldig mange andre også har. Men du slipper vel kanskje å dra til legen for å få en lapp på at du har vondt i magen, er forkjølet eller at du kastet opp for tre dager siden, og det gjør nemlig ikke jeg. Jeg vet ikke hvor ofte du er hos legen, men jeg drar kun til legen hvis jeg må. 

Jeg føler et behov for å stå opp og skrike ut, fordi utføringen deres delvis svikter. Planen deres er god, men det er flere av argumentene deres jeg ikke kjøper. Jeg kjøper blant annet ikke argumentet mot å fjerne skulkerne. Jeg kjøper det ikke fordi jeg ser og tror mange av skulkerne nå detter ut, og fordi jeg er redd for at klasseskillet blir enda større. Jeg er redd for de som sliter psykisk, de som har andre drømmer og de som ikke fikser A4 samfunnet vi er i ferd med å bygge sklir enda lenger ut. Men dette rammer ikke bare de, dette rammer alle - også de såkalte flinke. For alle må dra til legen, bruke en halv dag på det og betale for ting vi aldri ellers hadde brukt tid på. Jeg tror dette nødvendigvis dette bare er dårlig, men jeg tror at måten det gjøres på er feil. Jeg støtter ikke fridager fordi man har mulighet og ikke gidder, men jeg støtter migrene og kanskje av og til dårlige dager. 

Jeg klarer ikke støtte dere, og husk at det er lov å endre seg. Det er lov å innrømme at man har tatt feil, og det mener jeg at dere har denne gangen. Hvor mange av oss må egentlig sette ned foten? 

Jeg sier igjen at jeg er enig i at det er frivillig, at jeg er enig i at man skal være tilstede - men det finnes tilfeller, og det tror jeg du vet. Jeg tror vi må lytte til de som faktisk er rammet, fremfor at eksperter, politikere og to generasjoner over vår egen uttaler seg om hva de mener er rett. Jeg skjønner at det er lett å sitte på kontoret å bestemme slike ting, men den dagen det er din datter, din søster, din bror eller din nevø, så er det du som må bruke en halv dag, hel dag eller uke på å tørke spy, trøste, dra til legen eller være tilstede - for ingen har noen garanti, og det har vel ikke du heller og heller ikke jeg. 

 


 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs


- Marty
 

September

Åååååh, deilige september. Deilige farger, klar luft, stille kvelder og kule plagg. September er første høstmåned, og jeg liker faktisk høsten. Spesielt september. Jeg hater å fryse, og er den typen som fort kan grue meg til vinteren, og jeg misliker slafs og våt snø. Men jeg føler at september er en sånn stille, lun måned som fortsatt holder liv i noen varme solstråler og som fortsatt tilbyr lyse morgninger i helgene, og jeg elsker det.

I september ønsker jeg å bli flinkere til: 

♥ Puste ut: Jeg vil bli flinkere til å ta vare på meg selv og huske at alt ikke trenger å gjøres på en gang. 

♥ Le: Jeg satt å tenkte på hvor ofte jeg ler i løpet av en dag nå, i forhold til hva jeg gjorde når jeg var yngre. Jeg er livredd for at jeg skal slutte å le, og at jeg skal slutte og glede meg over de små ting som kan bringe frem latter. Jeg vil huske å le, uansett hvor mye det regner, hvor tung dagen er og hvor lite glede jeg tror finnes. Jeg vil LE! 

♥ Planlegge: Jeg skal bli enda flinkere til å planlegge. Jeg er ganske flink til det nå, men jeg ønsker å få enda bedre kontroll over dagene mine. Det er så mye enklere når jeg husker å skrive inn avtaler i boken min med en gang, når jeg lager en plan om hva jeg skal de forskjellige dagene og strukturerer enda bedre! 

♥ Ta vare på: I september skal jeg sende melding til en forskjellig person jeg ikke har snakket med på en stund hver uke. Jeg vet ikke hvilke enda, og det er kanskje teit. Men jeg er den typen som ofte føler at jeg ikke har tid til mennesker jeg egentlig setter pris på, og disse vil jeg huske å ta vare på! 

♥ Oppdatere: Jeg har bestemt meg for at jeg virkelig vil gjøre en innsats med bloggen min. Jeg syntes det er ordentlig morro og jeg liker det veldig godt. Derfor skal jeg bli enda flinkere til å oppdatere og jobbe med bloggen min. Samtidig som jeg skal bli flinkere til å legge den fra meg når jeg ikke behøver å være tilstede. 



 

Jeg gleder meg til denne måneden og jeg tror den kan bli veldig spennende... 

- Marty

hits