august 2016

Jeg heier på norsk ishockey

I Sverige er ishockey en nasjonalsport, men vi nordmenn gir blaffen. For hvorfor selger ikke ishockey inn i den norske kulturen? Er det fordi det blir for tøft for mange eller er det rett og slett for lite fokus og kunnskap? Interesserer det oss ikke, eller prioriterer vi det ikke?
Fra og med i morgen og frem til søndag spiller det norske ishockeylandslaget kamper mot Italia, Frankrike og Kazakhstan for å kvalifisere seg til OL i 2018, og dette syntes jeg er stort. Jeg syntes at det er viktig for utviklingen av norsk idrett og viktig for sporten. På søndag spiller også det norske fotballandslaget kamp mot Tyskland for å forsøke og kvalifisere seg til VM, alle billettene er utsolgt og det er spådd et fullsatt Ullevål. 

For på ett tidspunkt så slo fotballen ishockey ned i støvlene, og media ga opp å følge opp den unike garderobekulturen og taklingene i vantet. Det viste seg at fotballen var større, og det ble kanskje sånn at det ikke var plass? For nå er det fotball hele året, og kvaliteten på den norske fotballen har vel egentlig ikke vært noe å skryte av de siste årene? Det var en periode Egil "Drillo" Olsen beviste at det var mulig å slå lag som England og Brasil, og da sluttet vel vi nordmenn i god tro og nøye oss med det vi var nest best i. For på ett tidspunkt så var det kanskje alt for mange som ga slipp på hockeyfeberen? 

Les "Vi er mange som er glade i ishockey" 

For som såkalt "hockeyfrue" så må jeg innrømme at jeg er fortvilet, skuffet og frustrert. Jeg har selv spilt fotball i alle år, og jeg krysser alt jeg har for at fotballandslaget skal løpe Tyskland i senk og for en gang skyld kvalifisere seg til VM. Jeg heier! Men, jeg kan ikke forstå at interessen for en OL kvalik er så laber, og at vi kan tillate oss å ikke bry oss når kanskje Norges største idrettsutøver skal ta med seg laget sitt i kamp for å forsvare flagget på brystet? Vi har mange store ishockeyspillere som gang på gang representerer Norge, men som aldri klarer å bli store i eget reir. De andre landene lattliggjør miniputtlandet Norge, og jeg forstår dem. For jeg tror vi glemmer kvalitetene våre, og jeg ønsker å oppfordre til å delta. Jeg ønsker at kunnskapen skal vokse, og at hockeyfeberen skal blusses opp igjen. Vi snakker om en idrett som tilbyr alt som hører hjemme, vi snakker om talentfulle idrettsutøvere og vi snakker om en idrett som sårt trenger engasjement fra både media og det norske folk. 
Jeg heier på norsk hockey, for vi snakker en ekte kultur, vi snakker kvalitet og vi snakker blod, svette og tårer. 




 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

- Marty

 

 

 

 

 

 

Favoritter fra MTV Video Music Awards

  HAILEY BALDWIN

  ASHLEY GRAHAM

 HEIDI KLUM

  ZARA LARSSON

  AMBER ROSE

  BLUE IVY AND BEYONCÉ  (bildene er hentet herfra)

Her om dagen gjestet stjernene prisutdelingen MTV VMA arrangert på Madison Square Garden i New York. Det er ikke ukjent at det ofte gjøres mye for å skille seg ut, både med ville antrekk og frisyrer, også denne gangen. Men denne gangen sikler jeg også! Helt på ekte. Sjekk så kule disse damene er. Dette er desidert mine favoritter fra kvelden! Sjekk kule Queen B, hun er SÅ kul. Jeg må også skryte litt av Zara Larsson, hun gjør det så vanvittig bra. Det er vanvittig kult at hun får til alt hun gjør, og ser så bra ut. Wow! Ashley Graham er ett av mine forbilder, og hun har kanskje en av de flotteste kroppene jeg vet om - og se hvor stolt hun er av den! 

Forelsket i alt. 

- Marty

Big News!

Hei dere!

Det skjer mye spennende om dagen. Jeg har nå fått den æren av å få bli Side2-blogger og jeg har skrevet kontrakt med Nettavisen! Det er super gøy og veldig morsomt å få muligheten til å være en del av deres team og skrive "for" de. Det er stor stas. Jeg begynte å blogge rett etter nyttår i forbindelse med at jeg pådro meg en fotballskade i august i fjor som gjorde at hverdagen og livet mitt ble total forandret. I januar kom Sykt Perfekt på TV 2 og jeg følte at jeg hadde mange tanker og mye å komme med i forbindelse med min deltakelse der. Jeg har alltid elsket å skrive, men sjeldent turt å uttrykke meg noe særlig. Når jeg gikk i 5.klasse kunne jeg gjerne sitte igjen etter skolen for å skrive på norskstiler vi skulle levere, og det hendte flere ganger at jeg bikket hundre sider med tanker, fantasier og meninger!
Det å ha muligheten til å uttrykke meg på mitt eget sted, der de som vil lese kan ta del i mine meninger og i hva jeg føler for å dele er vanvittig gøy, og jeg stortrives. Jeg tror det å blogge betyr noe negativt hos mange, og jeg tror mange sitter inne med fordommer de egentlig ikke har noe grunnlag til å ha, men som man har grunnet at enkelte velger å være på den måten de er eller fordi man snakker om bloggere på den måten det ofte gjøres. For det å blogge for meg er givende, det er lærerikt og det er krevende. Men mest av alt så er det gøy, og det er 110 % frivillig. Jeg ønsker at min blogg skal gi, formidle og inspirere, og jeg jobber for dette i hvert innlegg som jeg poster. Jeg tenker ofte at min blogg like godt kan kalles for en bok, eller et blad. Jeg vil at innholdet mitt skal være så varierende at man ikke går lei, kreativ så man husker den, og inspirerende så man kommer igjen! Jeg liker å blogge, jeg digger å skrive og jeg håper jeg har muligheten til å formidle her helt til jeg selv ikke ønsker lenger. Dette er gøy, og jeg gleder meg enormt til fortsettelsen. 

Takk for at du tar deg tid til å lese ♥ 



 

- Marty

NRK Østlandssendingen

Hei dere!

Jeg gjester NRK Østlandssendingen (Radio) i dag ca. 16.40 for å snakke om dagens innlegg som er på trykk i Aftenposten og på bloggen i dag. Les det gjerne HER. Temaet er "Plus Size" og jeg gleder meg masse!! Jeg har så mye på hjertet rundt akkurat dette temaet, så dette blir super gøy! Skru på radioen og få med deg skravleMarty som er proppfull og super nervøs for premieren av Top Model i kveld ♥

 



 

- Marty

I dag skjer det!

I dag braker Top Model sirkuset i gang. Jeg kan innrømme at jeg er vanvittig spent, og at jeg lurer på hvordan mottagelsen vil bli. For min del, så har dette føltes som en hemmelighet i all evighet, nesten som om hele opplevelsen ikke har eksistert og at alt er uvirkelig. Jeg er spent på hvordan jeg vil fremstå på TV denne gangen, hvordan oppfattelsen av mine vurderinger og handlinger vil bli og hvordan konseptet vil selge inn hos seerne. Jeg falt som kjent for konseptet, og for min del er konseptet det som er viktig. Det er ikke "curves" konseptet som er det som nødvendigvis er det viktige for meg her, men fokuset på det sunne, friske og aksepten for kropp og selvbilde. Aksepten for flere farger og fasonger - aksepten for det normale, det vanlige. 

Det å spille inn TV er helt annerledes enn det ser ut som når det vises på skjermen. Absolutt alt tar MYE lenger tid enn man i det hele tatt kan forestille seg. Jeg og resten av jentene har jo fått en smakebit på hvordan det blir i og med at vi har fått se de to første episodene, og for min del føles det som sagt uvirkelig. Det føles uvirkelig å ha vært der, tatt en del og at jeg i det hele tatt kjenner de andre jentene. Ting som har blitt sagt og gjort der inne føles helt annerledes når man ser på det i etterkant, og det hender man nesten får litt sjokk over hvordan ting egentlig er. Nå i etterkant føles det som om det er en evighet siden innspillingen foregikk!

Det å komme hjem fra innspilling var veldig rart, og nesten litt tøft. Eller ikke nesten. Det var tøft. Man venner seg fort til å ha kameraer rundt hele tiden, når du prater, spiser, trener, ler og gråter. Når jeg kom hjem var jeg plutselig alene, og følelsen av å ikke alltid ha noen hakk i hel var ganske rar. Jeg følte jeg var i en egen liten boble, og at de rundt meg ikke helt forsto meg. Ironisk nok! Jeg hadde heldigvis de andre jentene rundt som jeg kunne prate med, men det å plutselig skulle være tilbake i en vanlig hverdag ble nesten kunstig for meg. Jeg tror alle følelsene kom, og av og til dukker opp på grunnlag av at opplevelsen har vært unik, spesiell og vanvittig lærerik! Jeg krysser fingrene for at alt går som jeg håper, at dette kan være med på å revolusjonere og skape nye forbilder og idealer. 

Episodene vil gå 21.30 på FEM hver tirsdag og torsdag! 



 

- Marty

 

Top Model prøver å dra kroppsdebatten i riktig retning

Jeg er med i årets sesong av Top Model. Allerede før programmet har startet har kroppene våre blitt kritisert. Konseptet i årets sesong er å gå bort fra syltynne modeller, og fremme vanlige, formfulle jenter og kvinner. Jeg gikk lenge og vurderte om jeg skulle bli med i konkurransen, rett og slett i frykt for ikke å være bra nok. For ikke å være stor nok, og for ikke å være liten nok.

Men til tross for konseptet og det sunne fokuset på kropp, stilles det spørsmål i mediene om størrelsen på deltagerne. Spørsmålet bygger på hvorvidt deltagerne ikke fyller kravene til det å være formfulle. Det skrives at vi passer størrelse 38-40, og at vi kan være med å påvirke at unge jenter tror de er såkalt «plus size» og at dette kan oppfordre til spiseforstyrrelser.

Og jeg er enig.

Jeg er nemlig enig i at ikke alle jentene, kanskje inkludert meg selv, ikke er store nok.

Men jeg vet i hvert fall med meg selv at jeg representerer sunnhet, og er en god størrelse 42 - med stolthet. Det er flere av deltagerne som er mye mindre enn meg, men hva med å se hele spekteret, med alle typer jenter? Vi er en bukett med jenter i alle farger, former og fasonger. Vi representerer selvtillit, cellulitter og bilringer. Jeg vil ikke tro at jeg oppfordrer til spiseforstyrrelser, negativt selvbilde eller selvfølelse. For jeg vil være ærlig på at jeg ikke bare representerer selvtillit, sunnhet og et godt selvbilde. For jeg, som de fleste deltagerne, er akkurat som alle andre jenter. Vi sliter med å akseptere egen kropp, vi snakker nedlatende om oss selv og det er mye vi gjerne skulle endret på. Men vi er jenter som gjør et tappert forsøk på å akseptere oss selv.

Jeg ønsker at folk, jenter som gutter, skal se det hele ved meg og de andre deltagerne. Jeg ønsker ikke at vi skal fokusere på størrelse, jeg ønsker at vi skal fokusere på at noen forsøker å ta kroppsdebatten ett steg videre. At noen ønsker å fremme kropp på den måten det gjøres, og at kropp er vakkert. Jeg synes ikke vi skal omtale noe som «plus size» eller «curves». Jeg mener ikke at vi skal kritisere en kropp som passer størrelse XS, en kropp som passer XL, eller en kropp som passer XXXXL.

Jeg mener nemlig at det ikke burde finnes slike kategorier, uansett farge, fasong og størrelse. Jeg ser ikke noen grunn til å kalle noen «plus size», når vi ikke kaller motsatt ende av skalaen for noe annet enn bra nok.

Jeg blir irritert hver gang jeg går inn i en butikk som har egne «Hei, du som er litt større og annerledes enn alle andre»-avdelinger. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan vi i 2016 kan tillate oss og kategorisere, fremfor og akseptere kropper og mennesker som de er. Jeg ønsker å vise at yrker, drømmer og håp ikke kan begrenses på grunnlag av utseende og størrelse. Jeg er lei av at det kommenteres når en idrettsutøver er større enn normalen, at vi henger oss opp i en som er litt større på gaten, at noen ser litt annerledes ut enn oss, og jeg er også lei av at vi kritiserer alle som forsøker og fremme sunnhet rundt kropp. Jeg har ingen grunn til å gjøre narr av andre, og jeg har faktisk mer enn nok med å slutte å gjøre narr av meg selv.

Årets sesong av Top Model gjør et forsøk, og jeg velger å se på det som positivt. Deltagerne er jenter med historie, problemer og glede, akkurat som jentene i statistikken vi henviser oss til når vi diskuterer psykisk helse.

Bransjen tar et steg, og jeg mener den tar et steg i riktig retning. Vi trenger alle å tenke «Kroppen er noe jeg har, og den definerer ikke hvem jeg er».

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

 - Du kan også lese innlegget i Aftenpostens papirutgave og på nett HER


- Marty
 

 

Denne uken

♥ Ukens craving: Mamma sine vafler. NAAAM, det er nesten så vi kunne spist dem på juleaften i stedet for ribbe. Nesten... 

♥ Ukens tanke:  Denne uken har vært rar, morsom, hektisk og lærerik! Jeg må innrømme at mye av mine tanker har gått til Top Model denne uken også... Jeg er så spent, og jeg lurer sånn på hvordan mottakelsen blir. Jeg har så mange tanker og meninger som jeg gleder meg til å dele med dere. 

♥ Ukens sang: Denne uken har "HER av Karpe Diem" gått på repeat. Den kom på radioen her om dagen, og det var så lenge siden jeg hadde hørt på den at jeg måtte legge den til på den nye spillelisten med en gang! Elsker Karpe. 

♥ Ukens øyeblikk: Denne uken har det vært mange hyggelige øyeblikk! Absolutt mangle flere positive enn negative. Det er faktisk litt vanskelig å velge. Det er alltid stas å se Christian spille landskamp, ha latterkramper med lillesøster og kjøre bil på natten til underbart-listen. mmmmhm

♥ Ukens instagrambilde: 



Fra en lykkelig sommerkveld. 

 

♥ Ukens sitat: "Du kan ikke krysse havet ved å stå og stirre på vannet" - Laurence J.Peter

Intervju med Side2



 

"Top Model-Martine: - Jeg tror folk blir mer kritiske når det er fokus på kropp"

Jeg ble intervjuet av Side2 på premierefesten til Top Model her om dagen. Jeg forteller litt om mine tanker, følelser og meninger rundt årets sesong. Jeg forteller blant annet om at jeg tror folk blir mer kritiske til kropp når det blir fokus på kropp. Les gjerne intervjuet HER

Første episode av Top Model kommer på FEM 21.30 på tirsdag. Jeg er vanvittig spent og jeg tror ting kan bli veldig spennende fremover. Jeg gleder meg til å dele mine tanker og meninger videre, jeg gleder meg også til å svare på spørsmål, tilbakemeldinger og kunne dele min erfaring enda dypere. Stay tuned! 

- Marty

 

10 ting du ikke visste

1. Jeg elsker Paprika Potetgull! Maarud så klart. 

2. Jeg er redd for hunder. Jeg har full forståelse for at folk digger hunder, men personlig blir jeg ofte ordentlig redd! Ikke alle så klart, men hvis jeg møter en hund når jeg er ute og trener så liker jeg det sikkelig dårlig hvis den bjeffer eller kommer bort. 

3. Jeg hater å legge meg. Det beste jeg vet er å sitte oppe til langt på natt. Gjerne alene, eller med noen jeg er glad i å bare skravle. Sitter jeg alene er det super digg å se en film, surre på macen, spise digg eller høre på musikk. 

4. Litt motsiende til forrige punkt kanskje... Men jeg elsker å få mest mulig ut av dagen, som gjør at jeg liker å stå opp tidlig. 

5. Jeg digger ishockey! Jeg syntes det er sikkelig kult. Mange tror jo at dette er på grunn av Christian, men jeg har sett på hockey lenge før jeg møtte han. Jeg anbefaler alle som ikke har sett en hockeykamp om å se det med en eneste gang, det er super gøy! Si i fra hvis du vil være med en dag ;);)

6. Jeg har alltid likt å henge med gutta, og har ofte valgt det fremfor å være med jenter. Jeg har alltid syntes at det har blitt så mye drama og krangling. 

7. Jeg har vært med på å gi ut en CD! Haha, tenk på det. Jeg er totalt tonedøv, så jeg har ikke sunget, spilt eller vært medvirkende sånn. Men jeg har skrevet teksten til en av sangene på CDen. 

8. Jeg trodde ALDRI at jeg skulle klare å få førerkortet. Jeg har vært redd for teoriprøven siden 8.klasse. Det er ikke det at det er noe problem å kjøre bil, det digger jeg, men i mitt hode var det umulig for meg å klare, haha! 

9. Jeg har ridd store deler av livet mitt og omtrent vokst opp i stallen! Jeg savner det sikkelig til tider. 

10. Lillesøsteren min er kanskje min største inspirasjon. Jeg tenker alltid på henne når jeg er deppa, for hun er seriøst ALLTID positiv og glad. Samtidig så kjører hun alltid hardt og tar alt med ett smil. Kul jente! 
 


 

Spør meg gjerne spørsmål hvis det er noe du lurer på om jeg kan fortelle om! 

- Marty

Solskinn



 

For et fantastisk vær! I dag våknet jeg av at solen tittet inn gjennom vinduet og finnes det egentlig noen deiligere start på dagen? Når jeg hadde fått dratt meg opp av sengen spiste jeg frokost og jobbet litt før jeg gikk en tur med mamma. Vi stoppet faktisk halvveis når vi hadde kommet ned til vannet og la oss på et fjell, og det var ordentlig deilig å kjenne solen varme! Jeg er hjemme hos mamma og pappa i helgen ettersom Christian er på samling, og jeg kan syntes at det blir litt vel ensomt å sture alene i leiligheten når han er borte mange dager i strekk, men hjemme hos de er det hvert fall verken ensomt eller kjedelig! 
Nå har jeg spist og skal ture innover til byen for å se Norge-Østerrike i kveld 18.00! Kampen går på TV 2 Sportskanalen så tune in :) Heia Norge

- Marty

Holdningsproblem

Til de voksne mobberne. 

For de finnes, og det er så mange av de. I grunn tror jeg kanskje det er der alt starter. Nemlig hos de voksne. For de voksne er vel sjeldent noe bedre, kanskje heller tvert om. For mobbingen oppstår jo ett sted, og terskelen er vel ganske så mye lavere når mamma og pappa er en av de som kaller barna på det andre fotballaget feite fordi barna deres selv taper kampen, fordi mamma og pappa skriver stygge kommentarer i kommentarfelt og fordi mamma og pappa baksnakker. Jeg er kanskje dum, jeg vet ikke, blond, det vet jeg at jeg er, men at jeg ikke har noen rett til å leve eller fortelle hva jeg mener er jeg ikke enig, selvom mannen med tre barn og en ganske så ålreit jobb påstår det. Men dette handler ikke om meg, men om hvorfor vi gjør det og hvorfor vi tillater oss det. Hvorfor ingen innrømmer å være en mobber, når prosentene viser at det er så mange mobbeofre som blir utsatt for mobbing daglig.  

Skolen har akkurat startet, og for enkelte betyr dette at mobbingen også har startet. For vi spør barna om de gleder seg til å se vennene sine igjen, og jeg vet om mange barn som har gruet seg og som helst ikke vil ha noe med de såkalte vennene sine å gjøre. Jeg tror kanskje at vennesymbolet og vennestatusen er mektigere enn vi aner, for det er ingen selvfølge å ha en klasse full av venner, til tross for at mamma og pappa kanskje har haugevis av venner de inviterer på middag, drar på hytteturer med og mailer med. Mobbingen er ett faktum, den undøvendige drittsleningen er et faktum, og kulturen er til å spy av. Den bedritne dritt kulturen som handler om å være bedre enn andre. 

For er samfunnet, familiene og foreldrene egentlig klare for å måtte ta ett oppgjør mot mobbekulturen? Er de klare for å ta praten med englebarna sine? Er de klare til å ta seg selv i nakken? For vi bagatelliserer det vi kaller for mobbing og fler av oss sier at mobbingen har kommet for å bli - men jeg forstår ikke hvorfor vi ikke kan ha en null toleranse for mobbing, akkurat som vi har på alt annet? 

Vi latteliggjør hverandre på en måte som gjør at jeg enkelte ganger lurer på hvor vår positivitet og generøsitet som vi viser i sosiale medier blir av, samtidig som jeg lurer på hva vi får igjen. For vi fremstiller oss helt annerledes enn hva vi makter å oppfylle, og jeg vet ikke om veien til å oppfylle den uoppnåelige fremstillingen er så umulig at vi ønsker å fremstille oss selv bedre med å trekke andre ned. For når barna kritiserer, diskriminerer og mobber, så tror jeg at holdningene kommer fra ett sted - og du får ikke lov til å fraskrive deg det ansvaret, for det er fullt og helt ditt ansvar, på akkurat samme måte som jeg som attenåring må ta ansvar for mine avgjørelser, holdninger og meninger. Det er nemlig samtalene som blir tatt rundt middagsbordet, i bilen, i sofakroken og på telefonen som teller, og holdningene og drittslengingen blir tatt opp der. 

Mobbekulturen er enorm, og vi kan godt snakke om hvordan vi skal forebygge det, at skoler som ikke tar tak burde få bøter og at det er de som mobber som burde flyttes på - og jeg tror de fleste av oss er enige i dette. Men som jeg skrev, så er det ingen av oss som innrømmer å være en mobber, og kanskje litt av problemet også ligger her, eller at vi rett og slett ikke har selvinnsikt til å se det? 

Jeg tror hvert fall vi må slutte å glorifisere oss selv, oss, englebarna og tabuet. For mobbingen begynner ett sted, så la den også slutte. 
 



 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER 

- Marty

 

 

44 000


 

Jeg kan ikke tro at jeg faktisk nå har over 44 000 følgere på Instagram. Dette er noe jeg egentlig ALDRI har tenkt over, egentlig aldri har brydd meg om og egentlig heller aldri har klart å reflektere over. Men når jeg tenker meg om... Så er det vanvittig mange mennesker! Jeg syntes Instagram er gøy, og jeg henter selv mye av min daglige inspirasjon derfra. For min del så er min konto noe som skal være morsomt, og jeg poster aldri bilder hvis ikke jeg er i humør til det. Altså, jeg poster ikke hvis ting ikke er bra. Jeg vil at kontoen min skal være positiv, digg og bestå av akkurat det jeg ønsker at den skal bestå av - og det at jeg nå har så mange som velger å følge, er sinnsykt kult. Jeg er veldig opptatt av at prosjektene jeg jobber med og tingene jeg gjør skal gjøres fordi jeg liker det, fordi jeg ønsker det og fordi det gir meg noe. Samtidig er jeg veldig opptatt av at jeg poster for meg, og ikke for alle andre. Jeg tror kanskje jeg må glemme hvor mange som ser bildene jeg legger ut, for når jeg tenker over det oppstår det egentlig en lettere panikk! Men så SYKT kult, og skummelt. 

Tusen takk ♥

Følg meg gjerne HER du også! 

- Marty

Premierefest

 








Premierefest - Top Model. Altså?! Hæææææ.....

Jeg føler at jeg svever rundt i en liten uvirkelig boble om dagen, og på tirsdag hadde vi premierefest for årets sesong av Top Model, og jeg er med... Jeg syntes det er så vanvittig rart og det hender jeg bare må dobbeltsjekke. Martine Halvorsen liksom. Det er så rart!
Men heldigvis så vet jeg at jeg ikke er den eneste som er veldig spent, og jeg var så heldig å få ha premierefest, se de to første episodene og le meg ihjel med noen av de kuleste menneskene jeg kjenner!
Vi snakker: FOR noen fine jenter, for noen bra jenter og for noen kule jenter. Jeg får mange spørsmål om hva det beste med Top Model har vært, og det mener jeg fullt og helt er vennskapet til de andre jentene. Vi er seriøst en fargeklatt av forskjellige jenter, og jeg ler, gråter og koser meg med denne gjengen. Vi er ALLE forskjellige, og allikevel så går vi så godt overens. Jeg er evig takknemlig for opplevelsen jeg har delt med de.

Premierefesten var vel en typisk premierefest. Stress, litt alkohol, mingling, intervjuer, latter, dårlig mat (neida, joda), og god stemning - Men det tror jeg det blir uansett når vi jentene er sammen! 

Morro!! Premieredatoen er tirsdag 30.august 21.30 på FEM!

- Marty

Burkiniprat

I sommer har jeg brukt bikini, og jeg har brukt bikini fordi bikini har føltes rett for meg. Nå leser jeg artikler om den såkalte burkinien, og jeg må innrømme at jeg blir ganske nysgjerrig på hva dette er. Jeg blir nysgjerrig fordi enkelte høylytt påpeker at de vil gjøre burkini forbudt, fordi enkelte mener det er en selvfølge at det skal brukes og at noen skriver at de som bruker burkini burde brennes.  Ironisk nok, er det vel sånn vår verden har blitt. Jeg tror jo de aller fleste av oss er enige om at vi veldig ofte er uenige. Men jeg ønsker allikevel og stille noen spørsmål, fordi jeg ikke alltid forstår, og fordi jeg ikke er en stor fan av å brenne folk fordi de velger å ha på seg noe annet enn meg. 

Fordi:

  1. Jeg kan egentlig ikke forstå problemet med en burkini. Jeg ser i utgangspunktet på dette plagget som en våtdrakt, og for mitt vedkommende betyr det egentlig ingenting hvordan jeg i utgangspunktet ser på det i det hele tatt. For jeg mener jo egentlig at kvinner skal få bære akkurat det de vil på stranden, på byen eller hjemme. For jeg kan ikke la meg provosere av mannen som glemte å smøre seg på sydenferie og som bader med t-shorte. Jeg kan jo velge å la meg provosere og tro at han gjør det fordi han tror på noe annet enn meg, men jeg velger å tro at det rett og slett at det er det beste fra han.
     
  2. Når vi er inne på at kvinner skal få bruke akkurat det de vil på stranden, byen og hjemme så mener jeg det. Jeg mener at de som ønsker å bruke burkini på religiøst grunnlag, ikke kan påpeke at jeg ønsker å bruke noe annet enn dem. For jeg tror vi må ha litt gjensidig respekt for hverandre og at vi faktisk må huske på at vi ikke alltid kan bli enig. For jeg skal, som jeg tror de fleste er enig i, få gå i akkurat hva jeg vil, uten å bli trakassert, voldtatt eller sett ned på. Så jeg mener jo at de som vil bruke burkini, skal få bruke det, men at de da faktisk må ha forståelse for at jeg ikke ønsker det samme som de, og at jeg vil sprade rundt med min helårskropp i ført en bikini i stedet, (jeg vil ikke bli brent jeg heller - husk at dette går begge veier). 
    For jeg har vel ingen mindre, eller større rett til å ikke bli trakassert på grunnlag av hva jeg har på meg, enn hva en kvinne i burkini har?

     
  3. Vi diskuterer jo stadigvekk denne forbanna kroppen. Jeg mener jo at det vanvittig trist at det blant annet er et så stort press hos mange på det å ha svømmegym. Jeg mener jo da, at hvis burkini gjør at enkelte føler det mer bekvemt  å delta, så er jo det fantastisk! Jeg mener jo at det er veldig trist at svømmegym er så vanskelig for mange, ikke det at det er tema nå, men: Ungen din har ikke større rett til å være slem mot andre verken fordi han er iført badebukse, hun har badedrakt fra Nelly eller fordi hun har på seg burkini - Kropp er kropp, og det er ditt ansvar og bringe dette budskapet. Uansett... 
     
  4. Det siste punktet mitt er faktisk ganske seriøst. Det er ikke det at jeg ikke mener at det over her er seriøst nok, men. Til syvende og sist, så snakker vi jo om religion her. Vi snakker om trosforskjeller, forskjellige meninger og vi ytrer oss. Det hender jeg av og til er redd for hvilken vei ting vil gå, og hvor uenige det faktisk er mulig å bli. Men jeg mener faktisk at vi må akseptere hverandres religioner, på lik linje som vi aksepterer at vi er forskjellige. Jeg vil påpeke at jeg ikke syntes kvinner skal bruke burkini hvis de ikke ønsker det selv, og jeg syntes heller ikke kvinner skal trenge å bruke sykkelbukse under klærne, hvis ikke de ønsker det selv. Jeg tror det også er viktig og ta og gi.  For jeg syntes ikke noen religion skal kritisere andre, hvert fall ikke utenfor religionen, og heller ikke i, noen for legning, utseende eller meninger. For jeg mener vi skal gi denne burkinien en sjangs, akkurat som jeg mener vi burde gi homofili en sjangs og jeg mener egentlig jeg bare burde ta meg en bolle hvis noe av dette plager meg:

    - For burkini, homo eller tjukk - Gud har vel skapt oss alle? 

 

Følg meg på:

Facebook HER 

Instagram HER 



 

- Marty

Vibes

Interiør, interiør og enda mer interiør. Jeg skroller daglig nedover Pintrest, og jeg har en million ideer. Alt kan jo ikke gjennomføres, men gøy er det allikevel! Det hender jeg bare trenger litt digg innputt og inspirasjon. Det hjelper liksom litt på å bli kreativ, hvis du skjønner? Det er kanskje en grunn til at det selges stilige blyanter, skrivebøker, og duppeditter som gir gode vibes....

- Marty

Wishlist

Affiliateslenker

Jeg syntes høsten kom altfor fort i år. På en måte er det helt fantastisk, fordi jeg ELSKER klærne om høsten, på en annen måte så kunne jeg godt tatt med meg ett par ekstra sommerkvelder i energibanken. Men, sånn er det bare og jeg begynner å skjønne at høsten snart er et faktum. Det er snart september og butikkene fylles opp av deilige, freshe nyheter, og dette er noe av det som står på ønskelisten min.....



 

Skjorten HER: Jeg har i hele sommer lett etter en lang og stilig skjorte - og jeg tror kanskje jeg har forelsket meg i denne! Den er så kul og detaljene gjør så mye. 
Vesken HER: Blååååå.... Jeg elsker blå. Det kan gjøre så mye med ett antrekk. Diiiigg. 
Skjørtet HER: Litt ønsketenkning kanskje? Hmm... Jeg vet ikke. Jeg syntes det er døds lekkert og jeg håper det blir noen deilige dager fremover der det gis tillatelse til og gå litt i skjørt uten og fryse ihjel! 
Støvletter HER: Gode sko er super viktig. Jeg har hørt masse positivt om disse, og jeg digger lengden på de! Thumps up. 

- Marty

Førpremiere


 


I kveld er det klart for førpremiere av Top Model 2016 og jeg er så vanvittig spent! Det kommer ikke på TV før neste tirsdag 30.august, men vi skal få se de to første episodene idag, svenskene fikk se de her om dagen så jeg har en viss forventing! Jeg er vanligvis super forbredt og klar til det aller meste, men akkurat i dag så føler jeg at jeg ikke har oversikt eller kontroll i det hele tatt. Jeg bestemte meg omtrent i natt hva jeg skulle ha på meg, og det er sånne ting jeg ofte bestemmer ukesvis i forveien! Nesten... 

Jeg gleder meg masse til å se jentene, de er virkelig bra jenter og vennskap og bånd blir liksom helt spesielt når man deler ting som på en måte ingen andre vet. Men til tross for nerver, sommerfugler, edderkopper, og lite kontroll, så gleder jeg meg.

Følg meg gjerne på Snapchat i løpet av dagen i dag for litt updates = Martinehalvs. 

- Marty

Uken som gikk

♥ Ukens craving: Kyllingfilet og cottage cheese....... NAM. Kyllingfileten må stekes i pannen sånn at den blir sprø, og spises sammen med cottage cheese.... Det er seriøst godt!

♥ Ukens tanke: Denne uken har jeg tenkt mye på deltakelsen i Top Model, og mye av fokuset mitt har vært rettet mot det. Det er vanvittig spennende og jeg tror det kan bli veldig bra. 

♥ Ukens sang: "Eric Church - Mr. Misunderstood" - Den er så god! Jeg har kjørt MYE bil denne uken og den har gått på repeat. 

♥ Ukens øyeblikk: Hmm... Denne er litt vanskelig. Jeg føler det har vært en uke med mye oppturer og glad beskjeder. Takk og lov! Jeg tror kanskje det var når Christian ble tatt ut på landslagssamling. Akkurat da var jeg litt fortvilet og ble så glad på hans vegne! Haha:)) Men det må også være når jeg fylte bensin i stedet for diesel...... Er det mulig!!!

♥ Ukens instagrambilde: 

♥ Ukens sitat: Jeg fikk en goodiebag med en cookie her om dagen, og i den så var den en lapp som jeg har tatt vare på! 
​"Stop wishing. Start doing". 

- Marty
 

En liten påminnelse

Jeg skrev ett innlegg her om dagen i ren frustrasjon som jeg tenkte å dele. Jeg hadde egentlig tenkt å la være, men jeg tenker at det kanskje er greit å poste det allikevel... For jeg tror kanskje det trengs - Akkurat som en liten påminnelse...

I går sto jeg i butikken og betraktet menneskene foran meg i køen. Jeg hadde akkurat pantet en søppelsekk med flasker. De fleste var på vei hjem fra jobb, stressa, masete og alle små trampet med foten. Det virket som om alle skulle rekke hjem for å kjøre barna på trening, rekke yogatimen eller fotballkampen. Først i køen sto det en dame, eller jente. Jeg klarte ikke helt å ta alderen hennes, bak det bustete håret, den skitne luen og alt for store hettegenseren. Hun skulle kjøpe seg et brød, det brødet som koster 9,- og ett par sokker. Jenta fant frem de klirrende myntene hun hadde på seg og legger de ned for å telle. Mannen bak jenta har allerede lagt på varene sine, og nestemann der igjen var også godt i gang. Jenta manglet 13 kroner, og fikk beskjed av damen i kassen å legge fra seg en av varene. Jenta ble fortvilet, og fortvilelsen blir ikke akkurat mindre da fjerde mann i køen ropte og ba jenta skynde seg litt. Mannen bak henne sa at hun fikk bestemme seg, fordi andre faktisk ikke tenkt til å stå der hele dagen. Jeg forsto situasjonen til jenta, og jeg ber ikke om noe yttligere respekt eller noe klapp på skulderen, men jeg gikk frem og ga pantelappen min til jenta, og på vei tilbake sa en av de andre i køen at det var fint jeg gjorde det "så det kunne bli litt fortgang her, tenk å dra og handle ut penger, da er du jo så taper at du ikke fortjener mat". 

Jenta sto igjen utenfor butikken og takket meg når jeg kom. Hun hadde allerede begynt å spise brødet sitt og fortalte meg at hun bodde på gata. Jeg fortalte henne om noen steder jeg foreslo henne å dra, der hun kunne få mat og hjelp, og jenta takket. Men, hun sa også at hun gruet seg til neste gang hun skulle på butikken, fordi alle de andre hadde så mye penger, så dårlig tid og var så slemme - og at hun kun følte at hun var i veien. 

Jeg vet ikke, og jeg skal ikke komme med en lærepenge eller skjennepreken. Men jeg kan ikke forstå at vi har så mye penger, så dårlig tid og er så slemme, når vi ser at andre sliter, sulter og trenger hjelp. Jeg kan ikke forstå at noen kan omtale andre som tapere, fordi de ikke har penger til mat og oppriktig behøver det. 

Vi kan godt ta diskusjonen om jenta behøvde å kjøpe seg ett par sokker, at hun da må velge hva hun bruker pengene sine på og at hun får søke hjelp om hun sliter såpass. Og jeg er til en viss grad enig - men poenget mitt er ikke det. Poenget mitt er at vi kanskje av og til glemmer å sette andre foran oss selv, at vi tillater oss å ha en holdning om at vi er bedre enn andre og at vi kan la en ung, sulten jente sulte, når handlevognene våre bogner. 
Det er ikke alltid vi skal sette "meg og mitt, og fordi jeg fortjener det" først, og la noen sulte, eller fryse på bena. 

 

Skjerp dere. 

(og husk på dette når en ny uke står for tur i morgen)

- Marty

Typisk norsk å være god

Vi har nå vært vitne til Norge sitt dårligste OL på 52 år, og selv håndballjentene skuffet oss med kun en 3.plass. For hvem feirer vel en 3.plass? Jeg vet ikke, men det hender jeg får lyst til å kaste mobilen i veggen, bombardere kommentarfeltene til landets nettaviser og personlig sende melding til enkelte som kommer med slike utsagn. Men jeg lar være. Antakeligvis lar jeg være fordi jeg er feig, men jeg lurer uansett på hvordan holdninger vi egentlig tillater oss å ha? For SELVFØLGELIG feirer man en 3.plass i OL, problemet vårt er vel heller det at vi sitter og hoier og skriker med potetgullposen i fanget og mener at vi kunne prestert bedre selv. Og når vi først er inne på det, så er vel dette ganske typisk norsk. Det er jo typisk norsk å være god, eller best? For hvorfor har vi den oppfattelsen av at vi forventer gull i håndball, på samme måte som vi forventer at stakkarslige Martin Johnsrud Sundby som er tatt for doping skal ta haugevis av gull til vinteren?

For hva er Norge egentlig gode på? 

- Langrenn. En idrett som de aller færreste landene i verden konkurrerer i.

- Håndball. Nei, vent. Vi er jo ikke så gode i det lenger. 

- Ostehøvelen. Den syntes jeg vi skal få! Det var et bra og gjerrig påfunn for å spare litt ekstra. 

- Alkohol. Vi er vanvittig dyktige på å drikke oss fullest, og som regel først. Ikke idrettsutøverne våre da, så klart. 

- Snille. Eller naive, jeg vet ikke. Men med vår: "Det skjer ikke oss" mentalitet, så blir vi kanskje heller dumme. Hmm...

Men! Er det en ting vi er gode på, så er det og kose oss - fordi vi fortjener det. Det er jo klart at vi fortjener og drikke rødvin en helt vanlig onsdag! Det er klart at vi fortjener og svi av halve lønningen på shopping - Altså; Vi har jo fortjent det. Og den faste massasjen hos damen i sentrum - Vi fortjener det jo!

Fordi vi er så forbanna flinke. Eller opptatt av og vise det, jeg vil tro at befolkningen er delt relativt i to på dette området. For mange av oss kjenner vel igjen det og sitte ute å grille tiltross for 15 varme grader og en lett bris? Statusoppdateringene fra lunsjen med venninnen vi ikke har sett på et halvt år, som er så vanvittig koselig? Treningsøkten med faktisk HELE familien som bare må postes fordi guttungene var så søte på bildet? 

Jeg vet ikke. Men det hender den norske mentaliteten skremmer meg. Faktisk ganske ofte. For vi kritiserer de russiske utøverne i OL og anklager de for å være proppet full av doping, hvilket grunnlag gjør vi egentlig dette på? Ja, jeg vet at det ikke er akkurat unormalt, men vi hadde da ikke sagt at de russiske håndballjentene var det hvis de kom på en 6.plass? Det nærmeste de aller fleste av oss kommer konkurranse er jo kappløpet inn på bussen for å finne oss ett sete, for å slippe og stå der vi like godt kunne skreket ut: "MEG FØRST". 

For Paradise er favorittprogrammet, vi klager alltid på dårlig vær og spiser antidepressiva i avokadoen - og det er klart at det er typisk norsk og være god.

Heia Norge!



 

Følg meg gjerne:

Facebook
HER

Instagram HER

 

- Marty
 

 

LINE OF OSLO 10 ÅR

For en fantastisk feiring det var av Line of Oslo her om dagen! Wow. Det var flotte farger, deilig inspirasjon, et forrykende show og en behagelig stemning. Det var så mange kule plagg og jeg fikk lyst på absolutt alt. Samtidig som popcornet var farlig godt når jeg var sååå sulten! Jeg dro sammen med Eline og vi koste oss masse. Selv været var med på feiringen og det ble rett og slett en deilig sommerkveld til tross for at jeg trodde sommeren var borte for lengst! Tusen takk Line of Oslo ♥ 

(De øverste bildene er tatt av Kilian Munch) 

- Marty

 

Bensin


 

Løøøøørdag. Så deilig! 

Akkurat nå er jeg i Skien hjemme hos familien til Christian og det er så deilig. Vi kom hit sent i går kveld, etter at jeg hadde vært på Bransjefesten til Moteuka og han på noen andre greier. Det ble også ett par timer ekstra forsinkelse da jeg skulle være så snill og fylle diesel på vei hjem fra der jeg var i går kveld...... og jeg fylt BENSIN! Altså. Jeg har gjort det mange ganger før, jeg er fullt klar over at det skal fylles diesel, men jeg sto altså helt i mine egne tanker. Heldigvis skjønte jeg at jeg hadde surret det til ganske fort, og fikk ringt om hjelp med en eneste gang. En litt dyrere fredagskveld enn planlaget.... Hurra! Det gjelder og ha hodet på plass altså. Tro meg at det var flere som dro "kvinner og biler" kortet i går, men hallo...... 

Uansett, i dag blir en sånn surredag. Vi skal besøke noen, spise god mat, slappe litt og nyte! Sjekk så fine Hanna Martine og Maria var i går da:):) Så gode jenter! 

- Marty

 

Curves

Jeg har valgt å bli med i årets sesong av Top Model Skandinavia til tross for usikkerhet, egen selvtillit og selvfølelse. For jeg tror absolutt alle kan kjenne seg igjen når man snakker om kroppspress og det å være bra nok. Jeg har alltid hatt en attitude som utad har vist at jeg ikke har brydd meg, men selvfølelsen og selvtilliten har vært veldig preget av det å skulle være perfekt. Jeg har alltid ville se bra ut, ta meg godt ut og vært veldig opptatt av å skulle passe inn - noe jeg egentlig aldri har.

Jeg husker veldig godt når jeg var 9 år og skulle feire bursdagen min. Jeg fikk klær i presang fra nesten alle gjestene mine, og det var ikke ett eneste plagg som passet. Det passet ikke fordi alt var kjøpt inn til "jente 9 år", i str. 134. Jeg kunne jo såvidt handle klær i barneavdelingen en gang.  For det å ikke passe inn er vondt, og det er sårt.

Jeg har opplevd spiseforstyrrelser i veldig nære relasjoner, og for meg har det vært en kamp og holde meg unna, og stadig minne meg på at jeg er bra nok og at det ikke er en straff og se ut som meg. For meg har det aldri vært et alternativ og sulte meg, kaste opp eller få et anspent forhold til mat. Men jeg tror jeg, som mange andre har vurdert tanken, og det skremmer meg, at fristelsen er så stor hos mange, inkludert meg selv.

Jeg har jobbet mye med egen utvikling og eget selvbilde. Jeg har aldri vært fornøyd, og jeg lurer stadig på om jeg kommer til å bli det. Men jeg jobber med tanken med at jeg er bra nok, og at bra nok er det som er riktig for meg. For jeg jobber med å slutte og ta meg nær av kommentarer og forventinger når det kommer til kropp.  Jeg har kommet et langt steg, og jeg har en indre drøm om at resten av samfunnet en dag skal akseptere "bra nok", og at vi skal slippe og diskutere kropp konstant, og at vi en dag skal måtte slippe og fremme "formfulle modeller" og kropper i alle former og fasonger, og at det skal være en selvfølge. Men jeg tror allikevel at samfunnet, akkurat som meg har en lang vei igjen å gå. Men jeg håper at vi er på rett vei allikevel!

Jeg gikk lenge og vurderte om jeg skulle bli med i konkurransen, rett og slett i frykt for å ikke være bra nok. Men en dag så tenkte jeg at hvis alle tenker likt som meg, så kommer min fane sak aldri til å komme noe lenger. For jeg meldte meg på for konseptet, ikke nødvendigvis for å vise frem meg selv, men for å vise at kropp er topp uansett. Jeg ville ikke la være på grunnlag av følelsen jeg og vanvittig mange andre sliter meg; nemlig å ikke være bra nok. For jeg kan ikke stå for at bra nok er godt nok, hvis ikke jeg kan stå inne for min egen kropp og selvfølelse.

"For jeg kan ikke stå for at bra nok er godt nok, hvis ikke jeg kan stå inne for min egen kropp og selvfølelse" 

Årets sesong heter Top Model Curves, men jeg ønsker å la være og bruke "Curves" og "Plus Size". Jeg mener nemlig at det ikke burde finnes noen kategori som beskriver en, uansett farge, fasong og størrelse. Jeg mener at det burde være like rett og være en XS, som en XL, eller XXXXL. Jeg ser ikke noen grunn til å kalle noen plus size, når vi ikke kaller motsatt ende av skalaen for noe annet en bra nok. Jeg blir irritert hver gang jeg går inn i en butikk som har egne "hei, du som er litt større og annerledes enn alle andre" avdelinger. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor vi i 2016 kan tillate oss og kategorisere, fremfor og akseptere kropper og mennesker som de er.

Jeg heier på kropp, og jeg heier på alle slags kropper. Jeg ønsker og akseptere meg selv, og jeg ønsker å vise at alt er mulig, og jeg ønsker å vise at yrker, drømmer og håp ikke kan begrenses på grunnlag av utseende og hvilken størrelse en bruker. Jeg er lei av at det kommenteres når en idrettsutøver er større enn normalen, og jeg er lei av at vi henger oss opp i en som er litt større på gaten og at vi ler av at noen ser litt annerledes ut en oss.
For jeg har ingen grunn til å gjøre narr av andre, og jeg har faktisk mer enn nok med å slutte og gjøre narr av meg selv - for kroppen er noe jeg har, og den definerer ikke hvem jeg er. 


 

Følg meg gjerne:

Facebook: HER

Instagram: HER

Snapchat: Martinehalvs 

 

- Marty

 

Yesterdays feelings

T-Shirt: Selected Femme
Bukse: Weekday
Veske: Ilse Jacobsen
Sko: ? 


I går var en vanvittig rar dag. Jeg har så lenge gått og ventet på å dele at jeg er med i Top Model Skandinavia 2016 at det ble helt rart at plutselig alle visste det. Jeg har heldigvis hatt lang tid til å forbrede meg på, meg jeg skal innrømme at det ikke føltes helt sånn i går. Jeg fant ut at det var perfekt å møte noen av jentene i går, kun for å snakke om noe helt annet og bare le litt. Jeg klarte nesten........ å være tilstede helt tiden. Dagen i dag går til en del jobb, møte, trening, bransjefest på Moteuka i kveld og antakeligvis kollaps etter det! Jeg turer til Skien sent i kveld for å tilbringe helgen der, og jeg gleder meg masse. Det er alltid så deilig å dra dit og bare koble av litt. Forhåpentligvis blir det tid til litt slappings der denne gangen også! 

- Marty

--->

 

Jeg gjestet NRK Østlandssendingen i går for å snakke om skolestart. Fikk du det ikke med deg så klikk gjerne inn HER og hør det! Vi lagde også et videoklipp som du kan se HERSuper morrrroooo! 

- Marty

 

 

Scandinavias next Top Model

Endelig kan jeg dele! Det føles som om jeg har gått rundt på verdens største hemmelighet nå siden midten av Mai nå. Men nå kan jeg endelig fortelle: Jeg er én av seks norske deltakere i den ny sesongen av Scandinavias Next Top Model. Innspillingen har foregått i Portugal og vart i to hele måneder. Sammen med oss seks norske, har vi tilbragt lange, morsomme, spennende og harde dager sammen med 12 andre jenter, seks fra Danamark og seks fra Sverige. Vi har tilbragt tid med jurymedlem og den svenske kjendisstylisten Jonas Hallberg, Lina Rafn artist og X-factor dommer og vår egen IT-girl Janka Polliani! Den nye sesongen fremmer kurver og har med jenter i alle farger og fasonger og det var dette som gjorde at jeg valgte å bli med! 

Jeg er super spent og jeg gleder meg! 

Vi snakker en sesong med fantastiske jenter, sunne forbilder og flotte former og fasonger. 

Intervju med meg og de andre norske deltakerne kan leses i dagens VG. Episodene sendes på kanal FEM hver tirsdag og torsdag kl 21.30 fra 30.august. Neste tirsdag er det førpremiere så følg med på snapchat: Martinehalvs ♥




 

NRK Østlandssendingen

Hei dere! Nå er jeg på vei inn for å snakke på NRK Østlanssendingen (Radio) nå klokken 14. Jeg skal prate om skolestart og om tipsene jeg postet både på bloggen og som var i Aftenposten for noen dager siden. Hvis ikke du fikk lest det, så sjekk det gjerne ut HER. Jeg er super spent og jeg gleder meg masse! Jeg tror det er direkte, så skru gjerne på. 


 

- Marty 

Fashion Talk - IN Pink

I går startet Moteuka og jeg var på plass i dette digge antrekket fra selveste Fretex! Jeg er en stor gjenbruksfan og har funnet fler av mine skatter på Fretex. Både vesken, buksen og skjorten, som forøvrig i utgangspunktet er en herreskjorte er fra Fretex. Under Fashion Talk på åpningen i går, var et av temaene gjenbruk og verdien av klær. Det ble faktisk sagt at vi i gjennomsnitt har ca. 144 plagg hengende i skapet i løpet av livet som aldri blir brukt! Altsåååååå.... Da stemmer jeg heller for gjenbruk! Jeg går sjeldent i rosa, men det er vanvittig deilig å ta på seg noen deilige farger en gang i blandt...

 

- Marty

#IAmAWinner

/Ambassadør for Right To Play

I disse dager er den store Olympiske festen i full gang  i Rio. Der er det samlet utøvere, trenere, tilskuere og idretten hylles og feires rundt om i hele verden. Verden stiller mannsterke og er rustet til håndballkamper, hekkehopp og sprangkonkurranser.
Jeg ønsker så gjerne å snakke litt om vinnerne, og jeg ønsker ikke snakke om hvem som muligens vinner flest gull i svømming eller turn.
Jeg ønsker å snakke om de vinnerne som kanskje ikke ses, høres og har muligheten til å bli det.  Jeg ønsker å snakke om flyktningene som stiller eget lag i de Olympiske leker, om barna som løper barbent, nakne og spiller fotball og om disse som gjør dette mulig. De som gjør det mulig at flyktningene kan glede, leke og oppleve til tross for muligheter som ikke i utgangspunktet eksisterer, om de som setter i gang leken blant barna som lever under tvangsekteskap og misbruk. De som er virkelige helter. De som bruker gleden ved lek og idrett til å skape.

For blant treningsregimer, kostholdsplaner og tonnevis av treningstimer så finnes en helt annen gruppe. En helt unik gruppe bestående av gullmedaljevinnere.  Vinnere som har opplevd motgang, nederlag og hindring, og som med en sann olympisk ånd takler, håndterer og kjemper - på tross av all umulighet og nederlag.  

Oussama er 19 år og er syrisk flyktning  i Libanon. Oussama ønsker å gjøre en forskjell og har valgt å bli Right To Play trener fordi han ønsker å bygge broer mellom syriske og Libyske barn - Gjennom lek og idrett.

For uansett hvor mye idretten blir diskutert, treningsmengde og kvalitet, så må vi ikke glemme det grunnleggende, gleden og styrken idretten gir. For det er kanskje ikke alltid idretten som er og burde være det sentrale, men leken. For når barn scorer mål, så jubler de på samme måte, verden over. Når ungdommen slår tunell, så feirer de på samme måte, verden over. Når foreldrene ser barna leke, så gledes hjertene på samme måte, verden over. Forskjellen ligger i mulighetene. Men mulighetene finnes, og de finnes fordi leken eksisterer.

For de Olympiske lekene symboliserer så mye mer enn seier, vilje og trening, og det håper jeg vi husker. Det symboliserer også muligheter, og det er muligheter vi trenger, for vinnerne finnes og verden er faktisk full av dem.

#IAmAWinner 



 

- Marty

Klokken tikker

Jeg teller dager. Jeg er spent, og jeg er av og til redd. Snart skal hemmeligheten ut av skapet og det nærmer seg med stormskritt. Hvor jeg var når jeg var borte i to måneder, hva jeg gjorde og hvorfor. Det er skummelt, men samtidig vanvittig gøy. Jeg får nesten gåsehud når jeg tenker på det og jeg er så spent på hva folk vil si. Jeg er spent på mottagelsen og tilbakemeldingene. Jeg er fullstendig klar over at det i utgangspunktet ikke spiller noen rolle hva "alle" andre syntes, men det er vanskelig å bli helt fortrolig med det allikevel. Jeg vet det slippes hvert øyeblikk og det gjør at jeg konstant titter meg over skulderen, sjekker mobilen og skrur av mobilen. Rart? Ja. Jeg har ikke tall på hvor ofte den har blitt skrudd av den siste uken. Det er på en måte som om hvis jeg legger den bort, så settes litt av alt rundt på pause. Det er ikke det at jeg angrer, ikke vil eller i utgangspunktet er redd - men... Det er nytt, skremmende og så vanvittig spennende. Crazy... JA. 

Jeg gleder meg, jeg skjelver og jeg er spent. 

 

- Marty

Artikkel

Jeg elsker at solen skinner... Det finnes faktisk ikke noe deiligere! Jeg sto opp tidlig i dag ettersom Christian og jeg sov hjemme hos mamma og pappa på Nesodden, og Christian skulle på et møte tidlig i Asker. Jeg startet dagen med en treningsøkt selv før jeg har en del timer med jobb foran meg. Mange starter jo på skolen i dag, men jeg er så heldig at jeg har fri en hel uke til! Men, jeg skrev jo ett innlegg på bloggen her om dagen angående det å starte på videregående som også er på trykk i dagens Aftenposten, sjekk det gjerne ut HER

Om noen timer drar jeg inn til Moteuka og jeg skal bruke timene etter litt jobb på forberedelser! Det gledes....


 

- Marty

Denne uken

♥  Ukens craving: Det er nødt til å være buffetmiddagen i går kveld på Strømstad Spa Hotell. Får vann i munn bare av å tenke på den! 

♥ Ukens tanke: Denne uken har jeg virkelig tenkt mye på behandling av andre mennesker, hvordan jeg ønsker å opptre og min egen oppfattelse. Jeg så en film på Facebook som fikk meg til å tenke... Anbefaler dere å se den HER. Jeg så at tilbakemeldingene på filmen var veldig forskjellige, men den gjorde hvert fall susen hos meg. 

♥ Ukens sang: "Dream - Imagine Dragons" 

♥ Ukens øyeblikk: Jeg føler at denne burde være positiv. For jeg føler at øyeblikk er opplevelser som gjør inntrykk på en positiv og god måte. Jeg måtte stoppe opp under løpeturen min i går morges mens jeg hørte på Dream og bare se meg rundt. Det var så stille, rolig og vakkert. Solen skimte forsiktig over fjellet og vannet bak meg var så vakkert. 

Ukens Instagrambilde:
 

 

 

♥ Ukens sitat: "Det er bedre å tenne ett lys, enn å forbanne mørket". 

- Marty

 

 

 

Currently in:




SWEDEN!
Akkurat nå befinner jeg meg i Sverige. Vel og merke rett over grensen, men uansett! Christian er egentlig på landslagssamling men pådro seg en skade på trening så han er nødt til å stå over kampene som spilles i helgen. Men, vi tok allikevel turen for å se! Vi kom hit i går og har bodd på Strømstad Spa Hotell i natt. Vi turer hjemover i dag etter kamp og litt harryhandel. Det er deilig å komme seg litt bort, hvert fall når hodet surrer og går konstant ellers. Må forresten huske å nevne buffeten på hotellet i går kveld... ALTSÅ! Da snakker vi naaaam. Vi ble også sittende flere timer etter middagen i går og for å høre på livemusikk i en helt egen klasse. Han som sang var så flink, han sang alle god låtene og det var ordentlig god stemning. Mat, musikk og god stemning - mhmmm. 

- Marty

Alle er enig

Hele Norge har vist seg berørt av frikjennelsen av de tre mennene i lagmannsretten etter gjengvoldtekten i Hemsedal. Hele Norge har diskutert og jeg har lest utallige fantastiske innlegg om saken. Jeg har sett kampanjer, debatter og støtte. Men det som skremmer meg, er at alle er enig. "Alle er enig i at mennene ikke skulle blitt frikjent, alle er enige om at voldtekt er noe forbanna dritt" overhørte jeg en dame på butikken si her om dagen. For alle kan da ikke være enig når det stadig blir begått voldekter, når barn blir seksuelt misbrukt og disse tre mennene blir frikjent? 

Jeg har under debatten blant annet lest et Facebookinnlegg fra en far som legger sitt hat på gjerningsmennene, skriver hva han mener om de såkalte udyrene og deler sin frustrasjon. Problemet er bare at jeg kjenner sønnen til denne mannen, og jeg vet hva sønnen hans har gjort, og stadigvekk gjør. - og ja, jeg har sagt i fra. Det ble gjort handlinger under russetiden, på nyttårsaften og på en fest rett før sommeren faren like godt kunne skrevet om sin egen sønn. 

Jeg er glad for at vi har et så stort fokus på temaet. Men vi må fortsette med det. Det er viktig at vi får snudd på det gammeldagse og kvinnediskriminerende synet på voldtekt. Det er viktig å understreke at ingen fortjener å bli voldtatt, at det ikke er offeret sin skyld og at alkohol ikke er en unnskyldning. For hvis disse spørsmålene må stilles når noen anmelder en voldtekt, så kan vi jo kanskje lage en liten rød bok, eller kanskje en app, som forteller deg om alt du ikke må gjøre for å bli voldtatt? Som selvfølgelig har plass i håndveskene, der det er ditt ansvar å lese den før du inntar ditt første glass med alkohol, før du drar på fest eller går alene hjem fra bussen. 

Samtidig så må vi huske på at det nødvendigvis ikke trenger å være alkohol i bildet når en voldtekt begås og vi må huske på at det ikke kun er kvinner som blir voldtatt. For jeg er også litt redd for at det store fokuset nå skyver prosentandelen av menn som er og blir voldtatt lenger ut på sidelinjen, fordi mennene er de som blir omtalt som voldtektsmenn. Jeg mener nemlig at vi må huske på å snakke om voldtekt i det store bildet, ikke bare voldtektene på fest, i beruset tilstand uten samtykke. Men vi må huske å snakke om det "alle" er enig i - nemlig at voldtekt er noe forbanna dritt. Vi må nå ut med at uansett kjønn, alder, tilstand og sted - så er ikke sex uten samtykke lov. For debatten vi holder nå må ikke dø ut, og samtalene må fortsettes å tas, for selvom skolen nå begynner, folk er tilbake til jobb og hverdagen er i gang igjen - så er voldtektsofrene fortsatt voldtatt, det blir begått nye voldtekter og det samme misbruket vi forakter oss over nå skjer. For "alle" er enige om at det burde anmeldes, at gjerningsmennene burde straffes og at de er udyr. 

Sex uten samtykke er ikke lov, det er ikke offeret sin skyld og det finnes ingen god unnskyldning for å voldta. 


bilde

Følg meg på Facebok HER

og Instagram HER 

 

- Marty

 

 

 

 

 

X

Regn, regn og atter regn. Jeg syntes ikke det gjør annet enn å regne jeg. Jeg føler høsten har kommet alt for tidlig. Men! Jeg trives i den nye leiligheten, jeg stor koser meg faktisk. Slapper av. Hvert fall fem minutter nå og da, mellom slagene. Men det er digg! Snart skal jeg stelle meg og komme meg av gårde på hockeykamp. Endelig. 

Følg meg på Snapchat for updates: Martinehalv

xx

- Marty

JEANS 89,-



Jeg har gått en stund nå og ønsket meg en slengbukse som er litt unik. Jeg har ikke ønsket store forandringer, men jeg har fått litt dilla på bukser med sleng som ser oppklipt ut og der slengen er lenger bak enn foran. Jeg har sett litt rundt, men ikke funnet en jeg trives med. Så jeg gikk rett og slett på Fretex i går og kjøpte meg denne buksen til 89,- kroner! Jeg fant frem saks og tekstillim og satte i gang. Det var veldig enkelt og greit og buksen ble helt topp! 
Jeg er super fornøyd. 



 

- Marty

 

Søndagen <---






Fine lillesøs! 

 

På søndag døpte min skjønne tremenning Karoline seg! For en nydelig liten jente og for en fint navn. Dåpen var veldig fin og jeg storkoste meg masse. Det var en del familiemedlemmer jeg ikke har sett på lenge der, så det var veldig hyggelig og få skravlet litt med de igjen. 

"Karoline, også skrevet Caroline, er et jentenavn dannet ved å tilføre endelsen -ine til mannsnavnet Carolus, som igjen er en latinsk variant av Karl, et norrønt navn som betyr «fri mann». Navnedag er 28. januar"

- Marty 

 

Til nybegynnerne

Det står hvert øyeblikk ett nytt skoleår for tur, og jeg har skrevet en liste. Jeg har skrevet en liste til dere som skal opp på videregående, en liste til dere elever og en liste til dere foreldre. 

For kjære 16 åringer som snart skal begynne på videregående:
 

1. Ikke grue deg - Det er ikke så skummelt som du tror. Det vanker ikke buksevann, du blir ikke tusjet ned første dagen og jeg er rimelig sikker på at du slipper å spise lunsjen din alene. 

2. Ikke bruk restene av konfirmasjonspengene på en ny merke veske - For det er overhode ikke nødvendig. Du blir ikke bedre likt fordi du stiller opp med den dyreste vesken på markedet. 

3. Ikke drikk deg full på første fest - For så vidt så trenger du ikke drikke i det hele tatt, men ikke drit deg ut på første fest.

4. Ikke tøff deg - Altså, hvis du var redd for buksevann er sannsynligheten større hvis du tøffer deg. Vær deg selv og husk på verdiene dine! 

5. Ikke kast deg på første russebuss - Det er enda to år igjen og tro meg at mye skjer. 

6. Ikke ligg med skolens kjekkeste - Hvert fall ikke for status og for å kunne skryte av det. 

7. Ikke arranger hjemme-alene fest - Selvom mamma og pappa har sagt du kan ha besøk så er det ikke kult når huset blir bombardert av 150 stykker og politiet avslutter festen. 

8. Snakk med mamma og pappa - De kan mye, og det kan hende de av og til har svarene som trengs. 

9. Ikke tro at videregående er hele livet - Videregående er en minimal del av livet, så husk å puste og se fremover. 

10. Ikke stress - Gjør ditt beste og gjør arbeidsoppgavene som skal gjøres, men husk at karakterer ikke er alt. Det er bedre å være frisk enn syk. 

 

Kjære foreldre til 16 åringen som skal begynne på videregående:

 

1. Ta alltid telefonen - Det kan være det blir færre telefonsamtaler fremover, så ikke gå glipp av muligheten.

2. Ikke slutt å ta ansvar for at skolearbeid gjøres - Det er ingen unnskyldning at ungdommen din kan klare seg selv nå; tro meg at det trengs at dere fortsatt følger opp.

3. Ikke drikk alkohol når ungdommen din er ute eller på fest - Det kan fort bli nødvendig at du må hente; og det å vipse penger til taxi er ikke gyldig unnskyldning for å slippe. 

4. Ta praten - Det er på høy tid at den pinlige samtalen blir tatt, eller oppfrisket. 

5. Ungdommen din er ikke voksen - Til tross for at ungdommen din fort blir veldig selvstendig, så trenger den at mamma og pappa er der. Det er like viktig at dere er der nå som når ungdommen din lærte å gå, for denne veien er tøff. 

6. Ikke la ungdommen din være alene - Selvfølgelig skal dere ikke alltid være hjemme. Men! Det er deres plikt å være tilstede og det er deres ansvar. 

7. Snakk sammen - Spør du ikke får du heller ikke vite! 

8. Ikke vær redd for å ta tak - Ungdommen din er fortsatt ditt ansvar, så si ifra når ting ikke er greit. 

9. Ikke prøv å vær kul - La ungdommen din være ungdom, ikke kjøp samme jakke, herm etter språket eller tøff deg. 

10. Ikke press på karakterer - Det presset er stort nok som det er.  

Og kjære foreldre: La ungdommen din drømme. Husk å være til stede - Ungdommen din trenger armkroken til mamma og pappa mer enn noen gang. Det er ikke alltid dere skal spørre, for det hender at alt som trengs er is, film og armkroken til mamma eller pappa. 

Men det viktigste av alt kjære ungdom: Tør og drømme. Vær deg selv og fokuser. De ekte vennene kommer, du er bra nok som du er og gjør ditt beste. 
Husk å være ungdom og ha det gøy! 

 

Facebook HER  - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Uken som gikk

♥ Ukens craving: Cookie Dough fra Ben & Jerry´s! Trenger jeg egentlig si noe mer? Det er SÅÅÅÅ digg.

♥ Ukens opptur/nedtur: Jeg vet ikke helt, men denne uken har vært en følelses karusell. Den har vært fin, rar, morsom, hyggelig, surrete, forvirrende og alt som hører med. Rart det der.

♥ Ukens tanke: At jeg må stole bedre på magefølelsen min. Det er jo noe med at magefølelsen som regel har rett? Jeg tenker at jeg må slappe av, følge magefølelsen, eller hjertet - eller kanskje begge deler. Det er ikke vits å tenke så nøye gjennom ALT, og det går faktisk å stole litt på egen følelse - og at det er ganske viktig. 



 

♥ Ukens sang: Denne uken har jeg funnet tilbake til en gammel liste på spotify og jeg har fått totalt dilla på «A Drop In The Ocean - Ron Pope» igjen. 

♥ Ukens øyeblikk: At laget til lillesøster gikk helt til Kvartfinalen i Norway Cup til tross for bein hard motstand! Det syntes jeg faktisk var ordentlig gøy, og det var så hyggelig å se hvor glad hun ble for hver kamp de vant. (må ikke glemme og nevne dåpen jeg var i til lille tremening Karoline) 

♥ Ukens serie: KINGDOM! Har du sett den? Jeg har helt dilla. Jeg er egentlig ikke et seriemenneske, fordi jeg aldri tar meg tid til å bli ferdig. Men denne gangen er jeg bitt av basillen. Du finner den på TV 2 sumo, og jeg anbefaler den på det sterkeste. 

♥ Ukens sitat: "Alt gikk på skinner i feil spor" - @selvforvikling 

 

- Marty

ShapeUp Convention

HEEEY!

Velkommen til årets kuleste treningsevent!

ShapeUp Convention arrangeres av treningsmagasinet ShapeUp i samarbeid med hovedsponsorene CASALL og XXL og går av stabelen på Bislett Stadion lørdag 17.september 2016. Jeg er så heldig at jeg skal holde foredrag her og anbefaler alle til å dra med seg en venninne, mamma eller seg selv til å oppleve en hel dag fullspekket med varierte og spennende treningstimer, og foredrag der du kan plukke opp mye kunnskap og ny inspirasjon. Jeg gleder meg masse og er veldig spent! Lise Solie som jeg har jobbet litt med tidligere skal ha mobilitetstrening og gir deg innsikt i hvorfor det er viktig med funksjonell trening. 

Dette får du:

? En hel dag med trening og foredrag.

? T-skjorte og drikkeflaske fra Casall.

? Felles pause med mat og drikke.

? Konkurranser og mulighet til å vinne fine premier.

? Stands og shoppingmuligheter.

? Casall-butikk med gode priser og tilbud.

? Goodiebag til alle!

Pris:

? Kr 599 for ShapeUp-abonnenter

? Kr 699 for ikke-abonnenter

Klikk deg inn HER for å melde deg på da vel! 

Håper vi ses 💪🏻



 

- Marty

Rainyhotdogs

Altså, for et vær! Det regner, tordner og lyner om hverandre. Jeg våknet faktisk av at jeg trodde hele leiligheten skulle rase sammen i natt! Mamma har sovet her i natt da planen vår egentlig var å farte rundt litt i dag. Men, det frister ikke like mye med tanke på været. Så i dag morges har jeg bare dratt meg, surret litt rundt, pratet med mamma og fikset og ordnet litt. Nå skal jeg ture bort til Elixia for å trene litt, før jeg må jobbe litt når jeg kommer hjem også får jeg se hva dagen i regnet bringer. 

Noe av det beste jeg vet er å bare ligge i sengen og høre på regnet.

- Marty 

 

 

"Sann flink pike"

Jeg slår opp dagens Aftenposten samtidig som jeg spiser frokost. Det er langt på dag, men jeg trente på tom mage fordi forsiden på gårsdagens frokostavis anbefalte det for å forbrenne mest mulig. I dag står det skrevet med bokstaver at man må gjennom audition for å kapre seg bolig. Jeg leser, men slutter halvveis da jeg rett og slett ikke orker. De to eggene spises sakte sammen med ett glass sitronvann. Jeg tenker gjennom kommentaren jeg fikk fra den eldre damen på treningssenteret før i dag, hun som kommenterte at hun alltid ser meg der og at jeg er en sånn "sann flink pike". Jeg fnyser. En " sann flink pike".

Det er snart skolestart, og for min del gjør jeg alt annet enn å telle dager. Ja, altså. Ikke misforstå meg, jeg liker skolen. Jeg gjør det bra på skolen, jeg har det bra på skolen og jeg liker vennene mine. Alt det der stemmer. Men allikevel kjenner jeg den indre uroen som allerede begynner å bre seg ut i kroppen. Jeg vet ikke hva den følelsen kalles, men jeg tror kanskje jeg skal kalle den "sann flink pike". Den konstante følelsen som eksisterer hele tiden, den som hele tiden minner meg på hva som burde gjøres, skal gjøres og må gjøres. Det er heller ikke nok med det. Den forteller meg ikke bare hva jeg burde, skal og må. Men hvordan jeg må gjøre det. Hvor bra jeg må gjøre det. Hvor bra jeg må prestere for å kunne komme inn på det jeg vil, hvor ofte jeg "må" være sosial for å holde status og hvor fine Instagram bildene må være. Latterlig, eller hva? Ja, jeg er så enig. Vi kan godt si at det er å overdrive, og for noen så er det kanskje å overdrive - mens for andre så er det realitet. Jeg bryr meg i grunn ikke om å overprestere, være sosial hvis jeg ikke vil eller om andre liker Instagram bildene mine. Men ærlig talt - det fungerer vel ikke sånn?

For jeg, som mange andre har den følelsen av "sann flink pike". Jeg er nemlig flink. Jeg vil være flink. Det er egentlig ikke det som er ille, men forventningene om at jeg må være det. Jeg avsluttet forrige skoleår med eksamen, som de aller fleste andre. Før eksamen fikk vi alle beskjed om at det handler om å gjøre sitt beste. Og jeg gjorde mitt beste, men allikevel så var jeg ikke den "flinke piken" jeg pleier å være. Det bare stemte ikke. Jeg fikk en 3'er. Jeg begynte å le når jeg gikk ut, for å være så sint, skuffet og frustrert etterpå at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Flinke, talentfulle og dyktige meg. I følge?

Du lurer kanskje på hvor jeg vil. Jeg også gjør egentlig det. Innerst inne har jeg lyst til å si at jeg dette året skal gjøre mitt beste uansett hva, ta ting som det kommer og ha det bra med meg selv - og la den flinke piken ligge igjen. Men jeg tror ikke på det selv, og det er kanskje der feilen ligger. For jeg må gjennom audition for å få bolig, prestere på eksamen og jeg må prestere på jobb. Men hva er denne definisjonen av flink pike sånn egentlig?

Jeg skal hvert fall prøve å gjøre mitt beste, og jeg fikk jo en ganske ålreit sommer - til tross for eksamen, og den jævla 3'ern. Den jeg har vært så flau og skuffet over. Den jeg ikke har fortalt til noen at jeg fikk. Før nå.

Flink pike my ass.


 

 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER

- Marty

 

 

 

NEW IN





Sort kjole HER
T-Shirt HER
Sko Birkenstock


 



Jeg husker når jeg gikk i barnehagen og kjeftet på mamma fordi jeg måtte gå med en genser eller t-shirt under kjolen min. Jeg er den typen som alltid har brukt kjole, har elsket kjole og sovet i kjole. Det er litt rart, for jeg tror mange kjenner meg helt annerledes. Men når jeg var liten så gikk det i kjole, og da snakker vi ikke en sort enkel som denne, men helst den med mest rosa, glitter og stas. Med joggesko. Tja, og av og til på fotballbanen. Hvert fall! Dette er tilbake på markedet for fullt, og jeg elsker det. Det er så komfortabelt og kult! Jeg har brukt kun en enkel hvit t-shirt under i denne omgang, men det er fullt mulig å både bruke langarmet og forskjellige farger under - IN LOVE ♥

- Marty

Yesterday





 

Du har vel fått med deg at det er inn med sokker i sandalene igjen? Ikke? Vel. Det er faktisk på vei
inn igjen. I går var jeg på fotoshoot med masse kule mennesker for å snart presentere
noe nytt og spennende som en kompis har laget.
Det blir super kult og jeg digger det! Det å digge sokker i sandalene sitter fortsatt litt langt inne, men det kommer seg....

Følg meg på Snapchat så får du alltid med deg hva jeg driver med: Martinehalvs

- Marty

 

Kvalitetstid

Jeg ser opp, og jeg roper etter oppmerksomhet. Jeg skriker faktisk. Men ingen vil høre på meg, til tross for at jeg er sulten og får lengst har bæsjet på meg. Mamma ser meg ikke, og pappa, han hører meg ikke. Ingen av søsknene mine ser ut til å bry seg heller. Jeg lurer på om jeg er så kjedelig, eller på hva som egentlig kan være så mye viktigere enn meg.

Jeg roper etter mamma. Hun sier hun kommer snart, men som vanlig vet jeg at jeg rekker å sovne før hun får kommet opp og sagt natta. Jeg er litt redd, for jeg syntes det er litt skummelt å sove. Men mamma sier at hun passer på meg, selv om jeg egentlig ikke kan skjønne hvordan hun klarer det når hun ikke en gang har rukket å si natta, og sjekke under senga mi og sitter i etasjen under.

Jeg jubler. Jeg jubler fordi jeg har scoret mitt aller første mål. Rett i krysset faktisk! Nei, ikke akkurat. Men som bestefar sier; mål er mål. Jeg hermer etter feiringen til Ronaldo og snur meg for å se om pappa jubler like høyt som meg. Men pappa står borte i skogholtet og prater i telefon. Jeg blir litt lei meg, men så tenker jeg på det pappa pleier å si om at hvis han ikke jobber så kan ikke jeg få nye fotballsko. Og da kan det jo hende at jeg kan score flere mål som pappa kanskje kan se.

Jeg skvetter til av filmen på TV. Det er første fredagskvelden min hjemme på så lenge jeg kan huske. Det er en bra film. Det er faktisk lenge siden jeg har sett film. Mamma har satt frem potetgull, men ingen av oss har rørt det. Jeg tror ikke mamma har fått med seg noe av filmen heller, for hun sier hun er så opptatt av å sjekke ut nye møbler i den nye appen til IKEA. Jeg rister på hodet og sveiper gjennom Tinder før jeg går lei og ser videre på filmen.

Jeg er så stolt. Jeg har endelig fått min første sekser, og mamma og pappa har lovet at vi skal ut og feire. Til tross for at jeg er glad, så blir jeg litt flau når mamma tar bilde av karakteren og legger den ut på Facebook, for at både fotballtreneren min, tante og sjefen fra sommerjobben i fjor kan se det. For ikke å nevne når hun tar ett nytt bilde senere på kvelden når vi er ute og spiser, for å bemerke til alle de 876 vennene hun skryter av å ha på Facebook hvor superfantastisk og bra det velskapte barnet hennes er. Altså meg.

For vi glemmer liksom litt å være sammen med hverandre. Dere glemmer faktisk litt å være med meg. Vi glemmer faktisk av og til å leve sammen, nyte sammen og oppleve sammen. For vi rekker ikke å kjede oss når vi er på hytta, eller være sammen når vi spiser middag i Syden eller snakke sammen når vi er på biltur, fordi vi enten skal fange Pokemons eller sjekke Snapchat. Jeg syntes det er trist at barna tilfredsstilles med skjermer, apper og små elektroniske duppeditter, for at mamma og pappa skal shoppe, være i fred eller trene. Men jeg syntes ikke det er noe bedre, eller verre, når mamma og pappa prioriterer andre ting enn å være sammen med meg, uansett hvor gammel jeg er. For som barn og ungdom så trenger vi den kvalitetstiden, den kvalitetstiden dere skryter av at vi har på nett.

Så kanskje vi kan bli litt flinkere til å ta på lydløs, legge det bort og heller være sammen? På ordentlig.
For det betyr mye mer for meg at dere får med dere målet jeg scorer, enn at dere tjener penger til nye fotballsko.

 

Og når du er så godt i gang:
Følg meg gjerne på Facebook
HER

Følg meg gjerne på Instagram HER

- Marty

 

------
Dette er ikke skrevet direkte om eller til mine foreldre.

 

 

 

 

 

hits