juli 2017

Hvil i fred

I dag er vi så opptatte av å se på telefonen, at vi går glipp av blomstene på bakken. I dag er vi så opptatte av å prestere, at vi glemmer hva som faktisk betyr noe. I dag er vi så opptatte av å ha rett, at vi glemmer at det er to sider av enhver sak. I dag er vi så opptatte av vårt eget beste, at vi glemmer å strekke ut en hånd, gi en klem og være medmenneskelige. 

Vi er så opptatte av å prestere, være flinke og ta oss godt ut, at vi strekker oss etter en verden som ikke eksisterer. For livet er nå, og vi kaster bort så mye tid på å være misfornøyde og ikke være takknemlige for det vi har fått og for det vi er. Vi klager på rynker, skjeve neser, små lepper, dårlige karakterer og valker, og vi kaster bort så mye energi og så mye tid på noe som er uvesentlig. For vår verdi måles ikke i hvordan vi ser ut, og vår lykke ligger ikke i håret vårt, i leppene våre eller i baken vår. Vår verdi ligger i hvordan vi griper dagene, hvordan vi omfavner menneskene rundt oss og i hvordan vi verdsetter livet vi er så heldige å ha fått. 

Vi må ikke slutte å leve, slutte å sette pris på ting eller slutte å ta vare på oss selv og menneskene rundt oss, fordi vi fokuserer på feil ting. Vi må begynne å se på hverandre, vi må begynne å se inn i øynene til hverandre å se vår egen og hverandres verdi. Vi må slutte å kritisere oss selv og vi må slutte å kritisere andre. Vi skal ikke sammenlikne oss med noen andre enn oss selv. 

I går morges våknet jeg opp, og det første jeg gjorde var å klage på den nye kvisen som hadde kommet. Noen timer senere mistet jeg bestemoren min. Det setter livet i perspektiv, det gjør vondt og det tar tid. 

Det får meg til å tenke på alle gangene jeg klager over ting som ikke betyr noe, det får meg til å tenke på alle gangene jeg har fokusert på feil ting og det får meg til å innse hvor heldig jeg er. Jeg sier ikke at jeg aldri kommer til å klage igjen, men jeg tror vi alle av og til trenger en påminnelse om hva livet faktisk er og hvor skjørt livet faktisk kan være. 

For livet er ikke hvite joggesko på Instagram, solbrune ben på Facebook eller karakterkort på Snapchat. Livet er vondt, det er skjørt og det er sårt, men det er også fint, godt og vakkert. Jeg, og veldig mange andre strekker oss etter en verden som er perfekt. Men livet er ikke perfekt, for hadde livet vært perfekt hadde ikke døden eksistert. 

Jeg skal jobbe med å akseptere at ting er som de er, at nesa er litt skeiv, at jeg ikke alltid treffer blink og at livet skjer. For vi har ingen garanti for noen ting, og vi mennesker trenger hverandre - Og vi må begynne å ta vare på hverandre. 

Verden er ikke perfekt, og det trenger heller ikke vi. 

Takk for at du var du, bestemor. Takk for at du sa at jeg var bra nok. 

Hvil i fred. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 


 

// Marty

 

 

 

 

Uken som gikk

♥ Ukens høydepunkt: Fredagen! Fredagen var sikkelig fin. Vi var på sykkeltur nesten hele dagen, badet på ukjente perler, spiste god mat og nøt ferien sikkelig. 

♥ Ukens måltid: Jeg kan faktisk ikke velge. Jeg har spist så mye god mat på ferien, og ironisk nok mye av det samme. Men, det er kanskje ikke et måltid, men jeg har fått totalt dilla på oreo-is. ALTSÅÅÅ! Nam. Jeg spiste det hver eneste dag der nede. Jeg fikk også veldig smaken på kinamat, og det spiser jeg sjeldent her hjemme. 

♥ Ukens nedtur: Det har egentlig ikke vært så mange nedtur, og jeg vet ikke om det er litt bortskjemt å si at ukens nedtur var å dra hjem fra ferii? Jeg hadde fint klart noen dager til der nede for å si det sånn. 

♥ Ukens tanke: Jeg har tenkt mye på hvor mye det faktisk har å si at vi er ålreite mot hverandre! Den siste uken har jeg fått melding fra tre andre bloggere, med bare ros. Det er altså så hyggelig, og ikke minst inspirerende. Det er så fort gjort å glemme og heie på hverandre, og dette gjelder generelt ellers i livet også. Det minner meg faktisk på at jeg også kan bli flinkere til å rose andre når de gjør noe bra! Mitt liv og min karriere blir ikke på noen måte dårligere av at jeg skal være gjerrig eller sjalu på noen andre, og jeg tror faktisk kun det gir meg positiv energi hvis jeg klarer å være mot andre som jeg ønsker at de skal være mot meg. Jeg tror det å være raus er noe av det viktigste vi kan være.

♥ Ukens kjipis: Jeg har tissa så mye på ferie at jeg nesten begynte med bleie. HAHA! Jeg har drukket liter på liter der nede, for det har jo vært så varmt. Jeg er sikker på at jeg omtrent har tissa en gang i halvtimen. #Livetproblemer

♥ Ukens boost: Den svenske avisen Expressen har skrevet om meg, og det var sikkelig stas. Du kan lese det HER. 

♥ Ukens antrekk: Garantert denne kjolen. Den er SÅÅ fin. 

♥ Ukens sang: "Vi er perfekte men verden er ikke det" med Astrid S. Den er kanonfin!!!!

♥ Ukens tåre: Jeg begynte å tenke på hvor ofte det er vanlig å gråte i stad. Haha, jeg gråt noen tårer på lørdag, men når jeg gråt før det husker jeg ikke. Og det er jo ikke SÅ lenge siden. Gråter man én gang i uka, eller hvordan er egentlig det? Hvert fall. Panikken rundt flyttinga tok meg litt, og jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg gråt eller hvorfor jeg har panikk. For jeg gleder meg jo egentlig bare!

Nå sitter jeg ute på terrassen og skal spise en liiiiitt sen middag. Norges fotballkamp står på i bakgrunnen og jeg håper så at de vinner denne kampen. De er nødt til å vinne med hele tre mål for å gå videre, og Danmark leder allerede 0-1.... Men, det er lenge igjen, så HEIA NORGE ♥ 

I morgen skal hode mitt begynne å fungere igjen, og jeg skal klare å skrive noe bra igjen. Jeg har så mye på hjertet!

 

// Marty

Det begynner å gå opp for meg

You jump, I jump
 

Dagene går så fort og det begynner å gå opp for meg at jeg skal flytte i løpet av en uke. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, danse eller bli værende under dyna. Det føles så uvirkelig og rart! Jeg angrer ikke på noen måte, men jeg er samtidig veldig redd. Det rareste er at jeg ikke aner hva jeg er redd for. Er det egentlig noe å være redd for? Leiligheten står og venter på oss, jeg vet det sitter noen jenter der nede som gleder seg til å møte meg og stedet er fint. Jeg tror det er mer det at jeg skal ta et stort steg ut av min egen komfortsone, og at jeg vet det blir en stor utfordring. Jeg skal innrømme at jeg har felt noen tårer de siste dagene, og det er så himla rart. For jeg gråter ikke fordi jeg ikke vil flytte, men fordi hele kroppen verker etter det og fordi panikken sitter i hele kroppen. Herregud, så rart. 

Jeg har så stor tro på at det kommer til å bli bra, og jeg vet jo at jeg kommer til å være mye her hjemme. Allerede etter to uker må jeg hjem fordi jeg skal på en jobb her hjemme, så den delen er ikke noe stress. Nå går vi egentlig bare og venter på å vite hvem av dagene vi kan komme inn i leiligheten, og jeg jobber til og med fredag. Jeg har vært nødt til å si opp stillingen min hos DAY, og det er også både trist og rart. Jeg har trivdes så godt, men jeg vet at jeg kommer til å bli gal av å holde på en jobb her hjemme, og aldri vite noen ting. Det er verken bra for meg, eller for jobben. Men, det kommer nye muligheter og jeg er evig takknemlig for de jeg allerede har fått. 

Jeg gleder meg til å komme på plass i ny leilighet, sove i min egen seng og kanskje falle litt til ro! Det blir sinnsykt spennende å følge med C og hvordan har fikser å spille der nede - Jeg heier hvert fall! Forhåpentligvis slipper nervene snart taket. 

xx

// Marty

Er det lov å le idag?

Jeg er redd, jeg er redd for å stille spørsmål og jeg er redd for å si noe feil. Jeg er redd for å tråkke noen på tærne, gjøre noen lei seg eller for å ikke vise nok respekt. Jeg vet jeg ikke er alene, jeg vet vi er fler, jeg vet vi er mange. Men hvor lenge skal jeg egentlig gå rundt å føle på disse følelsene? For når er det greit å spørre, snakke og når er det lov å le? Er det egentlig lov å le i dag?

I dag er det 6 år siden de tragiske hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya. 6 år har gått, dagene har gått og veien fortsetter på samme måte som livet går videre.

Jeg undrer på om det er lov å feire i dag, om det er lov til å le og være glad. Jeg er nemlig redd for å gjøre noe feil, oppføre meg feil eller si noe feil. Men samtidig som jeg stiller spørsmål om det er lov til å leve, ha det bra og smile i dag, så vet jeg at barn fødes, at mennesker fyller år og at livet går videre, og jeg håper at barna som fødes og at de som fyller år kan feire og at de som ønsker å gifte seg på datoen i dag kan gjøre det, uten å trenge å være triste. Ikke misforstå meg, for det er lov å gråte, det er klart man skal gråte - jeg vil bare ikke være redd for å le, eller være redd for å være glad. For terror er ikke komisk, det er ikke gøy og det skal ikke les av, men hvordan skal man overvinne og bekjempe frykt, hat og redsel uten latter, nyfødte og bursdagsfeiringer? For meg symboliserer alt dette kjærlighet, og det er vel til syvende og sist kjærligheten som skal og burde vinne. Det er ikke redselen om å gjøre noe feil, si noe feil eller terroren som skal vinne. Redselen burde aldri vinne og jeg syntes ikke den skal det heller. Verden skal ikke styres av ugjerninger og hat, for det finnes så mye som er sterkere enn dette.

Jeg vil så gjerne be om tillatelse til å be folk føle i dag, jeg vil så gjerne be om tillatelse til at folk skal kunne le, gråte, smile og elske - for det er ikke rom for frykt, terror og hat. Denne dagen handler ikke om gjerningsmannen, den handler om ofrene, om landet vårt og om solidariteten vi aldri må slutte å vise. 

Latter ufarliggjør. Det normaliserer og det motiverer.

Vi skal aldri glemme, vi skal aldri slutte å leve, spre kjærlighet og heller ikke slutte å minnes.

For vi har vist at størst av alt er kjærligheten.

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte


 

I dag vet jeg egentlig ikke om jeg skal le eller gråte. Det er over 100 000 mennesker som leste innlegget jeg skrev i går, og det er helt vanvittig. Jeg tror kanskje mange på en eller annen måte kjenner seg igjen, kjenner noen som kjenner seg igjen eller kanskje får seg en oppvekker. Jeg har fått så mange tilbakemeldinger og kommentarer det siste døgnet at jeg ikke er annet enn rørt, ikke fordi at jeg har fått applaus og et klapp på skulderen, men fordi jeg ser at det hjelper. Jeg har hørt så mange fine historier og fortellinger, og etter at folk begynte å heie på hverandre i mitt kommentarfelt ble jeg overveldet. Det er jo helt sinnsykt hvor fine vi kan være mot hverandre når vi gidder! 

Det dukker alltid opp noen som ikke er enige, og det er helt greit. Det hadde vært kjedelig hvis alle hadde vært enige. Samtidig må jeg le av de som trekker opp fedme som et problem, for det er overhode ikke det som er temaet. Jeg tror samtidig at vi kan diskutere fedme opp og ned, og aldri bli enige. Mitt innlegg i går handlet ikke om å få en hyllest, noe jeg også understrekte. Mitt innlegg handlet om å anerkjenne sånn jeg ser ut, og hvor lite det faktisk har å si for noen andre. 

Tusen takk til alle som leser og deler. 

// Marty

Jeg er ikke tjukk, jeg er glad

Her om dagen publiserte jeg et bilde av meg selv i bikini, og før jeg visste ordet av det dukket det opp en kommentar om at jeg var tjukk. Som regel hever jeg hodet, ser en annen vei og klarer å ikke bry meg, men denne gangen har jeg faktisk lyst til å svare. 

For du som kalte meg tjukk, jeg har aldri spurt deg om hva du mener om min kropp - Og føler du deg bedre av å slenge ut den kommentaren? Jeg anser det ikke som din oppgave å si ifra til meg eller å uttale deg om verken min kropp eller min størrelse. 

De siste dagene har jeg vært så heldig å få ligge langflat på stranden, og på stranden bugner det av alle slags mulige kropper. Det er kropper med historie, med arr, med merker, med sår og kropper med sjel. Jeg ser kun skjoldet til disse menneskene, og jeg er fullstendig klar over at de er mer enn de kroppene de bærer. I hele år har jeg følt et misnøye til min egen kropp, helt til sommeren kom - Og jeg fikk se mangfoldet av hvor mange forskjellige kropper det finnes. 

Jeg vet ikke når det ble greit å verken kritisere eller se ned på noe på grunnlag av utseende, og jeg mener at man har et problem hvis man tar seg rett til det. For andre sine kropper har ingenting å si for verken min eller for din verdi, og da syntes jeg egentlig vi kan la det ligge. 

Jeg er ikke tjukk, og jeg er heller ikke kroppen min. I disse dager er jeg glad, jeg er fornøyd og jeg anerkjenner meg selv, og det føles godt. Det skal så lite til for å ta den gleden fra noen, og det er faktisk ikke verdt det. 

Hvordan tilstand du som slenger ut sånne kommentarer er i, det aner jeg ikke. Du vet heller ikke hvordan tilstand jeg er i. 

Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke passer inn i malen det muligens forventes at man skal passe inn i - Men hvem gjør egentlig det? Gjør du det? Jeg tror alle, på en eller annen måte har noe de ikke er fornøyd med ved sin egen kropp, og jeg tror det er sånn det er å ha en kropp! 

Det siste jeg ønsker er en hyllest til at jeg tør å poste et uretusjert bilde av meg selv i bikini. Jeg vil ikke hylles mer enn noen andre som gjør det, for min kropp er ikke bedre eller verre enn noen andre sin - Og jeg er ikke tjukk, jeg er glad - Og det føles mye bedre enn å kritisere andre. 

PS: En siste ting... Ble du mer fornøyd med deg selv av å kalle meg tjukk?

God sommer :-)

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 



Her har'u tjukkasbildet mitt. 

 

 

// Marty

Noen bloggere er desperate etter lesere.

Jeg elsker bloggen min, samtidig som jeg hater den. Nei, ikke hater - Men den får meg til å av og til ville kaste macen i veggen, putte hodet i sanden eller å ville slutte på flekken. Samtidig så gir den meg så mye. Den gir meg oppturer, opplevelser og best av alt: en plattform. Jeg har mye på hjertet og jeg elsker å ha muligheten til å produsere, dele og mene. Bloggen min er bare min og det kan ingen ta fra meg, til tross for at det hender folk prøver å endre på både meningene mine og det jeg skriver. 

Det hender jeg skriver et innlegg og får en kommentar som for eksempel den i overskriften. Senest i går gjorde jeg det, og som regel ser jeg forbi, men i går kunne jeg ikke la være å svare. For alt jeg skriver står jeg for, og som regel ligger det alltid mye bak. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg har rett eller at det er en mening jeg kommer til å ha for alltid!
Jeg anser nemlig ikke meg selv som desperat fordi jeg uttrykker meg og sier hva jeg mener. Det er jo på en måte noe av det som er så fint med bloggen! Den er min, og jeg har full rett til å skrive akkurat hva jeg vil, på lik linje som at folk har full rett til å la være å lese det som blir skrevet. Men er man desperat fordi man ønsker å nå ut med et budskap?

Jeg vil påstå at alle som har opprettet en blogg har gjort det fordi man ønsker å nå ut med et budskap, fortelle en historie eller for å inspirere, og selvfølgelig er det morsommere når folk leser, enn om folk ikke gjør det - Men det betyr ikke at man er desperat. Jeg kan forstå at noen av og til blir det, og jeg prøver iherdig selv å ikke bli det, for i bunn og grunn har det ingenting å si om det er fem stykker, eller om det er femti tusen stykker som leser, så lenge jeg har lov til å mene og skrive akkurat det jeg vil! 

For å være helt ærlig så syntes jeg det er vanvittig kult med de som satser på noe, og tør å prøve på noe. Det er så mye kulere og følge drømmen, magefølelsen og stikke nesa frem, enn å sitte med nesa langt nede i et tastatur for å mene noe om alle andre! 

Nå skal jeg gjøre meg i stand for å gå ut og spise middag med gjengen min. 

xxx

// Marty



 

En gladnyhet!

Saltvann i håret, sand mellom tærne (og en god del i trusa) og fregner cirka overalt. Kroppen nyter og jeg merker at jeg begynner å bli motivert igjen. Det er vel så enkelt som at kroppen sakte men sikkert lades opp, og det føles DIIIIGG. Været har faktisk ikke vært helt knall i dag, da det har vært overskyet store deler av dagen, men sånn er det - Og jeg skal virkelig ikke klage. Det er litt ironisk for jeg har haugevis av forskjellige bikinier og badedrakter, men jeg har brukt den på bildet nesten hver eneste dag. Jeg ser forskjellige instababes med masse forskjellig badetøy, men jeg vil for det første ikke få forskjellig skille og med badedrakt så blir jeg jo ikke brun må magen! Haha, livets problemer. 

MEN! I dag fikk jeg en sikkelig gladnyhet, og jeg gleder meg så mye til å fortelle dere det. Jeg vet hvor irriterende det er med teasere som det her, men altså - Jeg ble sikkelig gira, ganske nervøs og fikk egentlig mest lyst til å putte hodet i sanden. Jeg kan meddele at det innebærer Thomas Hayes, trimmings og vonde føtter. WIII!!! Jeg lover å fortelle det så fort som mulig :-) 

Nå skal jeg hive meg rundt og gjøre meg klar til middag ute med fæmmen. 

xxx

// Marty



 

Pengene dine kan støtte terrorisme, misbruk av mennesker og narkotika

I går var jeg på et marked her nede i Spania. Bak bodene sto det alt annet enn spansktalende mennesker, og hvor enn jeg gikk sto det hvite, ferieglade turister og prutet på prisene på de falske veskene, skjerfene og lommebøkene de var i ferd med å kjøpe.

I mange miljøer blir merker sett på som status, og jeg vet ikke om det er et tappert forsøk på å passe inn som er grunnen til at vi nordmenn kjøper haugevis av piratkopier hvert eneste år, og noe sier meg at de færreste av oss vet hvilke bransjer vi støtter ved å kjøpe disse, og hvor pengene våre går.

Pengene går nemlig ikke til den stakkarslige, fattige selgeren som står bak boden. Handel med piratkopier er et av verdens mest illegale markeder og hver gang vi kjøper disse kopiene er det stor sannsynlighet for at vi støtter terrorisme, misbruk av mennesker og narkotika. Og da kan vi stille oss selv spørsmål om det faktisk er verdt det.

Jeg vet at det er lett å la seg friste av de falske Ray Ban-brillene eller de fine veskene som koster mangfoldige tusen hjemme. Jeg vet også at vi tenker at det ikke har noen ting å si, eller at det ikke kan utgjøre noe skade. Men det er akkurat det disse kjøpene gjør, og jeg skammer meg enda for den falske vesken jeg selv kjøpte for noen år siden.

Denne kriminelle aktiviteten virker så uskyldig når vi står der og skal ta en avgjørelse, men denne kriminelle aktiviteten setter også individer i fare, og kan påvirke både den lokale og globale økonomien.

Interpol har satt i gang flere kampanjer de siste årene, blant annet en med slagordet: «Organisert kriminalitet begynner med penger. Ikke la det være dine». Og hver gang vi klikker hjem billige kopier på nett eller hamstrer billige kopier på sydenferie, bidrar vi.

Oklahoma-bomben i 1995 ble finansiert av at vi lot oss friste av disse varene, og denne bomben drepte 185 mennesker.

I januar 2015 ble tolv personer skutt og drept i et terrorangrep mot magasinet Charlie Hebdo i Paris. Rapporten som ble laget etter angrepet viser at gjerningsmennene i hovedsak levde av salg av falske merkevarer. 

 Disse kopiene vi blir så overveldet av gir på ingen måte status og støtter ingenting annet enn vårt eget ego, og en bedriten bransje.

Jeg stiller spørsmål ved om vi syntes det er verdt det, og om hvorfor norske politikere fortsatt tillater piratkopier til eget bruk hjemme i Norge.

Hvis du vurderer å bruke restene av feriepengene på Nike-kopier, falske solbriller eller en falsk designerveske, syntes jeg du skal tenke deg om en gang til.

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Forsvunnet.

Hei snuppiser og snappiser. Jeg håper dere har det fiiint! Akkurat nå sitter jeg ute på terrassen her nede på Mallorca og jobber litt. Jeg har omtrent akkurat tatt av meg badetøyet etter å ha subbet rundt i det nesten i hele dag. Kvelden forsvant før jeg rakk å blunke, og før jeg visste ordet av det var klokken ni. Jeg har akkurat hivd innpå en pizza og skal snart spille en runde kort med C og lillebroren hans. Som dere ser er lillesøster her nede, og det er også mamma og storebror. Det er super hyggelig! Jeg hadde egentlig ikke trodd at vi skulle få til noe ferie sammen i går, men det gjorde vi jaggu. 

Vi startet dagen på marked, som bugnet av alle slags mennesker, lukter, saker og ting. Det er alltid kult å oppleve sånne ting, og storebror digga å prute, haha! Jeg syntes det er sikkelig ekkelt selv, og føler meg nesten kriminell når jeg gjør det. Jeg kjøpte blant annet en klokke, så vi får se hvor lenge den holder, heheh. Den var hvert fall veldig fin!

Etter markedet duret vi rett ned på stranden og der ble jeg liggende til halv syv. Det var SÅÅÅ digg. Det var faktisk en liten norsk 4 åring som klarte å forville seg bort på stranden idag, så vi fløy rundt og lette etter henne en god stund. Det var skremmende og det sier litt om hvor nøye man må følge med! Foreldrene var selvfølgelig rimelig hysteriske, og jeg var veldig bekymret selv. Heldigvis ble hun funnet i god behold en liten stund senere. Det slo meg hvor like de småttisene er, og det er skummelt hvor fort ting skjer. Jeg er hvert fall veldig glad for at alt gikk fint! 

Nå skal jeg spille litt kort og legge meg litt tidligere enn jeg gjorde i går... Jeg merker at det er veldig deilig å være lenge oppe når man har ferie, og at det er veldig fristende å stå opp tidlig - Noe som er en dårlig kombinasjon i lengden! 

En av sidegatene rett ved markedet! Jeg EELSKET denne gata. 



xxx

// Marty


 

Når barnas pupper blir sexy.

I går klikket jeg meg inn på diverse nettbutikker for å se på nytt undertøy, og jeg kom over en behå i størrelse BARN. Behåen var formet som de jeg anbefales å bruke, og jeg undrer på hva som er hensikten? Barn har da ikke behov for behå, i og med at de ikke har noen ting å fylle ut. Da sitter jeg igjen med konklusjonen om at det er den seksualiserte delen av det å bruke det som slår inn, og enda verre enn at det finnes barnebehåer, er det at barn blir seksualisert.

Hvor tidlig skal man egentlig lære jenter at pupper skal dekkes til og at pupper er en pirrende greie? 

Det samme skjedde da jeg var på min årlige, like håpløse bikinirunde tidligere i år. Jeg så flere barnebikinier med innlegg som kun gjør at barna får større "bryster" av å bruke de, og igjen lurer jeg på hva hensikten er. Mine egne bikinier er stort sett produsert for å pakke inn puppene mine på en måte som fremhever dem i tråd ned samfunnets idealer for hva som er sexy, og hvorfor kan ikke barna slippe dette?

Jeg kan godt være med på at en voksen kvinne sine pupper er fine, tiltrekkende og flotte, men at barn ned i 6 års alderen oppfordres til å bruke BH kan jeg ikke fatte og begripe. Jeg kan faktisk heller ikke fatte og begripe at det produseres tildekkende badetøy til nyfødte barn, i form av en truse og overdel. 

Dagens barn blir opplært at de skal dekke seg til, og allerede fra de er små får de retningslinjer om hva de burde og skal bruke, hva som er forventet og hva som er fint. De blir slengt rett inn i et kroppsfiksert samfunn som produserer barnebehåer med små, søte mønstre på. Et samfunn der normen er å dekke seg til på stranda, til tross for at du kun nettopp har lært å gå. Et samfunn der store kleskjeder selger kjoler ved at barn skal fremstå som fristelser eller lekne. 



 

Ingen barn skal trenge å fremstå lekene for å ha på seg en kjole, og barn burde slippe å bli fortalt at det å bruke behå er normen. Det er faktisk et valg man tar den dagen man begynner å få bryster, ikke et krav til tross for at klesbransjen forteller oss det og til tross for at det føles sånn ut. 

Samfunnet er mer seksualisert enn noen gang, og mange foreldre sier at de har et behov for å beskytte barne sine mot nakenhet og eksponering. Men jeg stusser på hvorfor barnebehåer er en trend, når det eneste man egentlig gjør er å skjule en kroppsdel som enda ikke syntes. Det er forskjell på en barnekropp og en voksenkropp, og de voksene er og forblir forbilder for barna. Det er oss voksene som kjøper disse plaggene, som tar del i seksualiseringen og lager idealer fra barna er bittesmå. Når man kjøper dette sier man på en måte ja til et perfekt ytre, også når barna er små. 

La barna være barn, uten regler for hva som må dekkes til og hva som er sexy. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

Skyting på Mallorca.

I går kveld ble det avfyrt skudd her nede på Mallorca og 4 stykker ble lettere skadd. Det er flere som har kontaktet meg for å høre om hvordan det går i og med at jeg befinner meg her nede.

Først og fremst var jeg ikke tilstede på kafeen det skal ha skjedd og alt er bra med meg og alle de jeg er sammen med. Ut ifra ryktene var det en spanjol som skøyt, og ingen skal være hardere skadd enn at det går fint. Det skal heller ikke å være noen andre nordmenn involvert.

Jeg må ærlig innrømme at det er skremmende at sånt skjer, men mest av alt fordi det bryter med mitt egen ferieidyll. Livet fortsetter her nede til tross for at øya bugner av ferieglade turister. Jeg vet at det er flere som har vært redde idag, men det har jeg på ingen måte vært. Ut ifra ryktene her nede var det en ganske så ung jente som ble skadet, og det er kanskje det jeg syntes er verst. Krangelen var visst mellom to spanske menn, og det er håpløst at det skal gå utover sivile mennesker som er helt uskyldige.

Situasjonen skal ha blitt opphetet og skytteren skal deretter ha tatt etter pistolen og skutt rundt seg. Ingen av de skadde skal ikke ha vært målet til skytteren og alle de skadde skal i følge ryktene være tyske.

Mallorca er et fantastisk sted, og ting skjer her også. Reis til de stedene du har lyst til og ikke la deg begrense, for man skal være veldig uheldig for å være der når slikt skjer.

Jeg håper og tror at det var en enkelt hendelse og at det går bra med alle de involverte.

// Marty

Det verste som kan skje.

Gjesteinnlegg fra mamma

Akkurat nå er det sommer, og mine egne barn er omfanget av trygghet. De er omfanget av kjærlighet, sol og varme. De er omfanget av klemmer, litt skjeve rutiner, mat på bordet og ikke minst, trygge og gode mennesker. Nå begynner alle barna mine og bli eldre, de vokser seg høyere enn meg og til å bli kloke, lekene og fine mennesker.

Jeg har den siste tiden tenkt på hvordan det hadde vært hvis faktumet hadde vært noe annet. Kanskje spesielt på det hvis de ikke hadde hatt trygge og gode voksenpersoner i livet sitt. Hva hvis mine barn en gang hadde kommet hjem fra barnehagen, fra fotballtrening eller fra overnatting hos en venn, og fortalt på den mest barnlige måten i verden, at noen hadde vært slem mot dem? For hva hvis mine barn under middagen, bestående av pasta, påtvungede grønnsaker og altfor mye ketchup, hadde forsøkt å fortelle at de hadde vært utsatt for noe som ikke var greit? Et overgrep. En voldtekt. 

Jeg har en jobb der jeg dessverre ser omfanget tydeligere enn mange andre. I følge Redd Barna har studier vist at ca. 20 % av alle norske jenter og ca. 10 % norske gutter blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Disse tallene er altfor høye, og nå i sommerferien betrakter jeg mine barn, som snart er voksene og undrer på om jeg noen gang kunne stoppet det hvis det først skulle skjedd den gangen de var så små. Det som plager meg mest er at jeg ikke tror det, uansett hvor mange ganger jeg som mamma hadde ofret meg for barna mine, uansett hvor mange ganger jeg hadde slått for barna mine og uansett hvor mange ganger jeg hadde forsvart de, så hadde handlingsrommet for overgriperen vært for stort. 

For hvordan håndterer man det egentlig hvis det kommer frem at barnet ditt har blitt utsatt for overgrep? Det lille, elskede menneske du elsker høyere enn noe annet. Jeg forstår at man blir sint, og at man antakeligvis har lyst til å slå, drepe og mishandle - Men hvordan håndterer man det egentlig? Og hva hvis barnet ditt er en av de som har blitt utsatt for overgrep, men som aldri sier noe? Og kan man noen gang vite? Eller skal man håpe at sitt eget barn ikke er én av de tre i en barnehage på 20 stykker, eller en klasse på 20 stykker, som aldri har blitt misbrukt? 

 

"Jeg ser fortsatt barna mine inn i øynene på en måte jeg håper og tror gjør dem trygge"

 

Jeg har alltid tatt praten med barna mine. Jeg har pratet om kropp, om tiss, om barnetiss, voksentiss, grenser og om hva som ikke føles greit. Vi har snakket om at det ikke er noen voksene som har lov til å ta på de eller som har lov til å gjøre dem vondt. Vi har snakket om hva som kan skje, og at de alltid ikke kan, men at de skal snakke med mamma og pappa. Jeg vet at dette ikke har gitt dem et skjold på noen som helst måte, men jeg tror at det har hjulpet på å eventuelt si ifra. Og hvis mine barn snakker, så snakker de kanskje ikke bare for seg selv, men for mange andre. For ikke å snakke om at det kan gjøre handlingsrommet for overgriperen mindre. 

Jeg har aldri skjønt hvordan mennesker kan voldta, ta på og ødelegge et annet menneske, et lite menneske, som kunne vært jenta mi som elsket å leke med barbie på rommet sitt. Nylig fikk en voldtektsmann straff på 1 år og 9 måneder for å ha seksuelt misbrukt et barn. Og jeg har én ting å si til det - HVA FAEN. 

Jeg ser fortsatt barna mine inn i øynene på en måte jeg håper og tror gjør dem trygge. På en måte som sier at jeg kan snakke om alt. Selvom jeg har mest lyst til å spy, er jeg overbevist om at jeg skal fortsette å prate om ALT med barna mine og mine fremtidige barnebarn. Jeg skal prate om grenser, pupper, tiss, rumpe og regler. Jeg skal snakke det i hjel, og gjøre bedritene tanker og ønsker fra overgriperen vanskeligere, nettopp ved å gjøre barna rundt meg sikre på hvor grensa går. Barna er redde for å ikke bli trodd, de er redde for konsekvensene overgrepet kan ha for seg selv, familien eller overgriperen og de føler skyld og skam for å ikke ha stått i mot, det burde de aldri trenge. 

Sommeren er en sesong der det skjer altfor mange overgrep og altfor få barn forteller om det. La oss snakke i hjel overgrep og trampe på alle overgripere. Statistikken er for høy, og det må vi snakke om. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 



 

// Mammaen til Martine 

 

 

Du får kjøpt den her nede.

Sen update, men hey! Jeg har vært altfor opptatt med å spise is. I følge etter eller annet så var det den internasjonale isdagen for 10 minutter siden, så jeg har brukt det som en unnskyldning til å hive innpå med is i hele dag. Sjukt digg. Nå skal jeg sove, for jeg har forspist meg, men vi blogges mer i morgen. Jeg spiste forresten karamellis på dette bildet her, den får du kjøpt i den ene iskiosken her nede på Mallorca, og den skal jeg drømme om i natt.

xxx

isklem, hehehe

// Marty

Derfor postet Mamma Til Michelle nakenbildene

Jeg har siden Anna Rasmussen postet nakenbildene noen hackere visstnok skal ha fått tak i på bloggen sin, fått flere spørsmål om hva jeg syntes. Jeg lurer egentlig litt på hva jeg skal syntes om saken, og skal helt ærlig innrømme at jeg ikke har engasjert meg så mye. Hvis tilfellet er at disse nakenbildene har kommet på avveie, er det katastrofe og noe jeg ikke unner noen. Anna valgte å håndtere det på sin måte, og jeg har per dags dato aldri opplevd noe liknende - Noe jeg er veldig glad for. Jeg har mange bilder oppbevart på min telefon som jeg heller ikke vil at skal komme på avveie, og det tror jeg de fleste av oss har. 

Egentlig ønsket jeg å innlede hele innlegget mitt med: "Derfor postet Mamma til Michelle nakenbildene, og derfor er ungen din en drittunge". For jeg syntes det har vært sinnsykt mange usaklige og unødvendige kommentarer rundt saken. Jeg tror aldri jeg kommer til å forstå at voksene mennesker nedlater seg til å snakke nedverdigede og nedlatende til andre mennesker, og hvert fall ikke på bakgrunn av saker som dette her.

Hvorfor hun valgte å poste bildene aner selvfølgelig ikke jeg, men jeg syntes det er synd at saken gikk ut av proposjoner, i og med at temaet var så viktig. For dette er noe som skjer med haugevis av mennesker hver eneste dag, og i dette tilfelle så fikk faktisk offeret skylden. Dette er et seriøst og viktig tema, og det skal ikke under noen omstendigheter bli mindre viktig fordi noen setter lys på det eller noen fordi noen ikke tar det alvorlig. 

Mange har spekulert i om alt er iscenesatt, og det har jeg faktisk ingen formening om. Men uansett hvordan denne saken var, så mener jeg at dette er et tema det burde snakkes mye om. For de fleste i kommentarfeltene endte opp med å spørre om hvorfor man har nakenbilder på telefonen sin, i stedet for å spørre om hvorfor noen vil noen andre så vondt at de ønsker å spre nakenbilder av de.

Utover det, så mener jeg ingenting og syntes alle skal nyte denne digge søndagen - Og ikke spre nakenbilder av andre :) 

// Marty 

Digg?

T-skjorte: Gucci - Skjørt: H&M - Sko: Ilse Jacobsen - Veske: Vintage Chanel 


Svett, glad og fornøyd. Det er ordene som oppsummerer denne dagen! Jeg fikk et innfall av et eller annet i dag morges og bega meg ut på løpetur i heten, for også krepere på stranda resten av dagen. Det er kanskje ikke det sykeste i verden at jeg tok meg en løpetur, men det var muligens litt i det varmeste laget når jeg først gjorde det. I skrivende stund ligger jeg i senga for å oppdatere dere, mens C sover ved siden av meg. Det er hardt på ferie skjønner dere! I morgen kommer søs, storebror og mamma ned, og jeg gleder meg SÅÅÅ masse. C og jeg diskuterer om vi skal leie en sikkelig kul bil for å hente de på flyplassen i morgen, men vi får se hva det blir til. Utover det tenkte jeg bare jeg skulle titte innom og si hei, men mest for å ha en unnskyldning til å poste disse digge bildene. 

xxx

// Marty

 

Vi trenger en revolusjon.

Søndag starter EM for det norske kvinnelandslaget. Visste du det?

En av mine tidligere lagvenninner debuterte for landslaget tidligere i uken, og hun er født i 1999. Visste du det?

EM blir arrangert i Nederland. Visste du det?

Hadde det vært det norske herrelandslaget hadde de fleste visst svaret på disse spørsmålene, og noe sier meg at det er på tide med enda en revolusjon i norsk kvinnefotball. For det norske kvinnelandslaget har siden tidenes morgen prestert langt bedre enn gutta, så hvorfor er det slik at damene fortsatt blir nedprioritert på treningsfeltet, får de dårligste treningstidene og enda ikke kan leve av spille fotball? 

Jentene legger nemlig ikke ned færre treningstimer enn gutta, de presterer bedre og de satser like hardt. 

Tidligere denne uken postet Aftenposten en artikkel om satsningen rundt kvinnefotballen, og det er synd at det viser seg at topplag som Brann og Rosenborg, som forøvrig har et årsbudsjett på hele 161 millioner ikke vurderer å ha et tilbud for jenter. Resten av verden satser på kvinnefotballen, mens Norge henger etter, som i mye annet. Jeg vet ikke om det kommer av dårlige holdninger eller at vi rett og slett ikke klarer å se potensialet og kvaliteten på det de norske kvinnene faktisk presterer. Innerst inne kvier jeg meg egentlig for å kalle det kvinnefotball, for fotball er fotball, uansett hva du heter og hvordan du ser ut - Men verden har stemplet fotball utøvet av kvinner som noe annet enn hva mennene driver med, og media lager saker om sminke og fotballspillere. De lager saker om hva damene har på seg på samlinger og feiringer, og helt ærlig så vet jeg ikke om det er fordi mennene sjeldent feirer seire og prestasjoner, da forrige medalje er fra OL i 1936, men jeg har til gode og høre hvor dressen til Ørjan Nyland er fra. 

Norge er avhengig av moderne klubber for å avle opp nye talenter, og det er dermed et krav om at det er lag både for jentene og for gutta. Jeg er fullstendig klar over at mange er svært kritiske til kvinnefotball, men dette er holdninger som hører steinalderen til. Vi heier på håndballjentene og på Marit Bjørgen, så jeg ser dermed ingen grunn til at vi ikke kan heie på jentene i denne mannsdominerte idretten også. Det handler nemlig ikke bare om landslag, men om at det kommer unge jenter som også må få tilbud om å begynne å spille fotball, på lik linje med gutta i klassen. Jenter behøver ikke tilrettelegging for å spille fotball, de behøver tillit og muligheter, og de fortjener like muligheter som gutta - Uansett alder. 

Den økonomiske satsningen rundt den norske kvinnefotballen er minimal, men til tross for dette presterer de. Det er tøft, for de fleste klubber bygger økonomien sin rundt herrelagene, noe som automatisk setter kvinnefotballen til side. 

De middelaldrende holdningene er skremmende og problematisk. Holdninger som at damer hører hjemme på kjøkkenet, at damene må opp på nivået til gutta for at det skal bli interessant og at det eneste som er gøy med kvinnefotball er å se pupper og lår, er ikke noe annet enn håpløse. Likestillingen får ta plass på alle andre arenaer i samfunnet, men i enkelte grener innenfor idrett har man fortsatt en svært lang vei å gå.

Møkkaholdninger og seksualiseringen må være på vei ut og gubbe-styret ser ut til å trenge en utskiftning. 

Det norske kvinnelandslaget presterer gang på gang, så jeg vil tørre å påstå at det er media som har en oppgave om å vekke interesse for et av de ypperste lagene vi i Norge har. De fortjener oppdateringer på kampene sine og artikler om hvor bra de er, og hvor godt de presterer. I morgen starter EM, og jeg jeg gleder meg til å følge gamle lagvenninner, talenter og store idrettsutøvere. Jeg håper flere av landets aviser gjør det samme. 

Heia Norge!

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 



Ekte mannfolk ser kvinnefotball. 

 

// Marty

Årets IT-kjole

Reklame


AD / Kjole HER - Sko Birkenstocks - Øredobber H&M
 

Jeg har forelsket meg totalt i lange, romantiske, blomstrete og fargerike kjoler. De er så elegante, søte og om sommeren passer de til absolutt alt! Jeg har lagt min elsk på denne kjolen fra SheIn, og jeg liker veldig godt både at den har litt ermer, et elegant snitt og at den har den lengden den har. For ikke å snakke om at den er like fin på stranda som den er på fest! Jeg brukte den for første gang i går, og føler meg så fresh i den. Jeg er så lei av kjoler som strammer og som jeg selv føler at jeg ikke får puste i, men denne har god stretch og sitter helt amazing. Du har helt sikkert fått med deg at de fleste butikker har produsert noen sikkelig kule IT-kjoler denne sesongen? Jeg skal innrømme at ingen av de har vært fine på meg, og at jeg er ganske happy for at noen har produsert en kjole som passer meg :-) 

AD / Kjolen finner du HER


 

Jeg skal innrømme at jeg den siste tiden har gått lite i kjoler, og det er rett og slett fordi jeg selv har følt at jeg ikke passer det, at de blir for korte og at jeg blir for klumpete. Men snakk om å få en selvtillitsboost i denne kjolen - YEEESSSSS. Lurer du på noe er det bare å spørre ♥

(Størrelsene går forresten fra S til XXL)

// Marty

Slutt å støtte dyremishandling på ferie

Jeg befinner meg i øyeblikket i ferieparadiset Mallorca, og jeg stortrives. Det yrer av ferieglade turister og for mange er det ekstremt lett å kaste euroene etter halvgode turistattraksjoner, syngende lekekatter fra de såkalte jalla-shappene og tiggerne som sitter rundt omkring får fort alle de små, brune myntene vi bare syntes er slitsomt å ha liggende.
Men at så mange av oss er nødt til å støtte opp under dyreplageri fordi barna gnåler om at det ser festlig ut, fordi du selv er sliten i bena og fordi det sikkert blir en hyggelig, små romantisk opplevelse, kan jeg ikke fatte og begripe. 

Hester som traver rundt i mitt ferieparadis og haugevis av andre ferieparadis er nemlig ikke festlige turistattraksjoner. På lik linje som at det ikke er synd på damen som sitter med en "syk" hund eller "sykt" barn, som er neddopet, for at vi skal kaste enda flere små brune mynter etter de. Hestedrosjene er ikke noe annet enn en uforsvarlig utnyttelse av dyr, og jeg vet at mange ikke er klar over det. Dessverre er ikke dette en romantisk forestilling slik mange av oss ser for oss, men en ren lidelse for dyrene. 

Disse hestene står i solsteken hele dagen, og jeg har selv vært vitne til og blitt fortalt av de som driver det at de ikke får mat i løpet av dagen så de skal holde seg rolige. Hovene til hestene har på ingen måte godt av å løpe timesvis på asfalt og flere av hovene vitner om ekstremt dårlig stell. Det blir benyttet unødvendig utstyr så hestene skal holde seg rolige, noe som ikke blir noe annet en ren smerte for de radmagre og underernærte hestene. De løper til de stuper og slaktes når de ikke klarer å stå oppreist mer. Kun fordi vi naive turister syntes det er underholdende og romantisk.

Mange tenker ikke over at disse i utgangspunktet barnevennlige og morsomme aktivitetene som vi turister elsker, har en bakside i fangenskap, isolasjon, smertefull trening og tvang. 

I går forsøkte jeg å ta bilde av de skadde og ødelagte bena, da den ene hesten i tillegg bar preg av å være skadet. Med en gang jeg satt meg ned fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk fotografere. Og i det jeg berørte ansiktet til den ene hesten fikk den panikk. 

Dette gjør meg sint og forbanna. Dette er dyr, og de skal ikke være en bruk og kast-vare støttet opp av oss turister. Hvis vi turister slutter å benytte oss av de, dør næringen ut. 

Hvis du vurderer å benytte deg av turistattraksjoner som dette, syntes jeg du skal stille deg selv og barna dine spørsmål om det er greit at disse dyrene blir fratatt alle rettigheter til å leve fritt og utøve sin naturlige atferd. 

Jeg håper og tror at de færreste svarer nei, og at disse dyrene kan få leve i fred. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 



 

// Marty

 

Hvordan er jeg egentlig?

I dag har jeg også ligget i timesvis på stranden og hørt på podkast. Det er så forbanna inspirerende, interessant og lærerikt. Det finnes ALLE slags typer podkaster, og etter å ha hørt masse forskjellig de siste dagene sitter jeg igjen med at jeg har sikkelig lyst til å lage min egen. Jeg fikk faktisk tilbud om det for noen uker siden, men akkurat her jeg er i livet nå passer det dårlig. Hvis jeg skulle laget podkast ville jeg gått 110 % inn for det, og jeg ville jo gjort det med en annen. Det hadde blitt vanskelig nå som jeg flytter, og akkurat nå har jeg lyst til å jobbe ordentlig med alt som er nå og alt som kommer i fremtiden. MEN! Plutselig sitter jeg der og skravler, raper og hoier i min egen podkast. 

I dag hørte jeg på en podkast som jeg verken vet hva heter, eller hva menneskene som snakket heter. Temaet var hvert fall identitet, og det fikk med til å tenke på hvem og hvordan jeg egentlig er. Jeg føler at jeg ikke helt hvem jeg er selv enda. Jeg prøver fortsatt mye rart og gjør mye forskjellig. Det er jeg på en måte takknemlig for, i og med at jeg bare er 19 år. Jeg føler at jeg tilpasser meg utifra hvordan situasjon jeg er i og hvordan mennesker jeg henger med. I jobb forsøker jeg å fremstå seriøst, men samtidig med et glimt i øyet. Med familien min avhenger derimot ALT av humøret. Med de kan jeg gå fra og være 19 år til 7 år, og det er helt fantastisk, haha. Her er 5 ting du muligens ikke visste om hvordan jeg er:


 

★ Jeg er til tider litt for humørsyk. Samtidig tror jeg det er noe kun de aller nærmeste merker (og får gjennomgå). Jeg tror aldri noen fremmede eller i noen i jobbsammenheng kan merke det. MEN, jeg er jo stort sett veldig blid og fornøyd. 

★ Jeg syntes jeg selv kan være ganske festlig, og jeg elsker å tulle! 

★ Jeg er veldig kosesyk. Det er litt morsomt for det kom først etter at jeg møtte C. Før jeg møtte han ville jeg helst ikke være nær noen andre i det hele tatt, hehehe. 

★ Jeg er kontrollfreak. Dette er noe jeg faktisk jobber ganske mye med. For jeg kan bli super stresset og frustrert hvis jeg ikke vet hva jeg skal spise til middag når jeg er på ferie eller hva som skjer i løpet av en dag. Jeg liker også veldig dårlig når jeg ikke vet hvor tingene mine er! 

★ Jeg finnes ikke sjenert. Jeg kan derimot være veldig ukomfortabel i situasjoner, men jeg har aldri vært redd for å snakke med folk. Jeg kan se et barn på butikken med en kul leke, og dra i gang DEN samtalen! Det hender foreldrene ser rart på meg, men skitt au. 


 

Nå ligger jeg i mørket på rommet og blogger. C har skrudd av lyset for å ta en 10-minutters powernap. Jeg burde egentlig hive meg rundt for å gjøre meg i stand, siden vi skal møte noen for å spise middag om en halvtimes tid. Noen? Hahaha. Det er faktisk så spennende som materialforvalteren til Frisk Asker (gamle laget til C) og kona hans. Familien til C skal også være med, så det blir hyggelig :-) 

Jeg fikk VERDENS FINESTE kjole (per dags dato) i posten samme dag som jeg reiste, og jeg tror jeg skal ta på meg den. Det er veldig lenge siden jeg har følt meg så fin i en kjole som i den. 

(Jeg er forresten rød som en tomat på rompa, og gruer meg til å sitte en hel middag på rumpa)

// Marty

 

 

Det er en kunst å nyte

Sommeren bærer med som enormt mange forventninger, og hvert år tror jeg de fleste setter seg mål det aldri blir noe av. Hvert eneste år skal vi lage den beste sommeren noen sinne, og før vi vet ordet av det er den over. Til tross for at den muligens blir fantastisk, blir den ikke slik vi trodde. Jeg tror det handler om at det er en del av livet, og at livet skjer selvom vi har ferie og selvom det er sommer. 

Jeg vet med meg selv at jeg er altfor dårlig til å sette pris på øyeblikk og nyte livet. Det er ikke fordi jeg ikke bryr meg eller fordi jeg er utakknemlig, det er mer det at jeg alltid ert så fokusert på hva som er det neste. Altfor sjeldent klarer jeg å senke skuldrene og leve i øyeblikket, og det irriterer meg - For jeg vet at de fleste øyeblikk egentlig er ganske fine. 

Jeg tror vi alle syntes at vi fortjener ferie på et eller annet vis, og før vi vet ordet av det er det eksamener, sørpete veier, snufsete neser og trege dager igjen. På min ferie i år har jeg bestemt meg for at jeg skal tenke på det hver morgen, i et forsøk på å gripe dagen enda litt mer. For min del handler det ikke da om å finne på haugevis av ting, men mer det å ikke planlegge noe, senke skuldrene og nyte det at jeg sitter ved havet, med podkast på ørene med menneskene jeg er glad i. Akkurat på samme måte som jeg ville forsøkt å gjort hvis jeg satt hjemme, uten planer og med en god serie på TV. 

Jeg kjenner meg så godt at jeg vet at min lykke kan brase fordi jeg oppfatter at noen andre er enda litt lykkeligere enn meg, eller at noen har det enda litt bedre enn meg. For ikke å snakke om uten meg. Hverdagen min er en evig konkurranse, og jeg blir sliten av å konkurrere om hvem som har det best, hvem som er brunest, hvem som har flest venner og hvem som ser best ut i samme bikini som den jeg har.  

Nå skal jeg klappe sammen macen, sette på en helt ny podkast på ørene og komme meg ned på stranden. Jeg håper dere får en finfinfin dag, hvor enn dere er og hva enn dere gjør! 

// Marty 

Det å prøve noe nytt!

Hey partypeople. Nå er jeg solbrent, nesa flasser og 88 % av huden min brenner, haha. Er det ikke sånn det skal være? Jeg bommer alltid litt på det med solkrem, til tross for at jeg selv syntes at jeg er ganske så flink. I dag prøvde jeg sånn som dere ser på bildet her. Jeg aner ikke hva det heter, eller om man kan kalle det surfebrett når du er så håpløs som meg, men det var hvert fall sinnsykt moro! Det var gøy å prøve noe nytt, og ikke minst teste ferdighetene litt. Sånt ser så enkelt ut på film, men det var det sannelig ikke! 

Utover det har jeg ikke noe spennende å meddele. Uten om litt surfebrettleik har ligget rett ut i hele dag, løftet på rumpa, flyttet solsenga etter sola og tissa litt i havet. Helt prima med andre ord. Jeg har ikke engang skrollet ordentlig nedover Instagram, og det er jo helt sykt til å være meg. Jeg føler at jeg lever litt i min egen boble og det er så deilig å ikke bry seg om hva alle andre gjør hele tiden. Grundis er den eneste jeg har snakka ordentlig med, selvom det ikke ser sånn under her. Jeg spurte han forresten om hvilket bilde han syntes jeg burde velge. Jeg må påpeke at det er første gang, og at han gjør det motsatt stadig vekk. 

 


 

Syntes spørsmålet var veldig festlig, for jeg vil jo selvfølgelig kun vise meg frem ved å poste sånne bilder. Så nå har dere sett hvor digg jeg kan være, hvor fint jeg har det og hvor flink jeg er til å pose tilfeldig. Jeg håper dere også er litt digge idag.

 

// Marty




 

Er du stolt nå, pappa?

Magaluf er en orgie fylt av sex, spy, vold og blod. Det at foreldre sender sine 16 år gamle døtre dit, vitner enten om at de er stokkdumme eller uvitende. Og jeg håper på det siste. Nok solkrem, nok væske og nok søvn er ikke de faktorene som herjer på disse stedene. Det er festglad ungdom, som virkelig får kjørt seg, uten å vite hva som befinner seg i drinken sin, eller hvor de våkner opp neste morgen. 

Jeg vet ikke om man som forelder ikke kjenner til tilstandene, den ikke-eksisterende aldersgrensen som er på disse stedene og at alle kjørereglene man har fått hjemme fra ikke gjelder? 

Jeg vet ikke om man som forelder syntes det er greit at datteren sin på 17 år ligger utslått etter altfor mange drinker i en mørk bakgate, uten å vite hvor hun er?

Jeg vet ikke om man som forelder syntes det er greit at sønnen sin på 19 år stiller opp i en bakgate for å gjøre opp et slagsmål fra russetiden? 

Jeg vet ikke om man som forelder syntes det er greit at datteren sin på 16 år står lettkledd på et bord og danser for at en av de kjekkeste guttene i vennegjengen man møtte på stranda tidligere på dagen skal velge å ligge med hun? 

Jeg vet ikke om man som forelder syntes det er greit at det går mennesker rundt på disse stedene med én eneste intensjon - Nemlig å få barna dine ut av fatning?

Hvis ikke, tror jeg alternativet om å bli med familien på hytta er bedre. Jeg har selv sett alle tilfellene med egne øyne, og det er skremmende. 

 

WARNING 
BE AWARE OF FREE OR CHEAP ALCOHOL 
IT MAY RESULT TO ALCOHOL POISONING

(lyder et skilt en av gatene på Ayia Napa)

 

Jeg husker et tilfelle fra Ayia Napa i fjor ekstra godt. Det kom to jenter løpende ut fra et utested, og den ene jenta var kun i ført en stringtruse. Hun var hysterisk, og den svært berusede venninnen var til lite hjelp. Jeg spurte om alt gikk fint, og om det var noe jeg kunne gjøre. Det viste seg at jenta uten klær var voldtatt av to menn på et toalett, etter å ha fått noe i drinken sin. Hun hadde mistet telefonen sin, klærne sine og verdigheten sin. Og jenta var 15 år. Hun var på familieferie, men de hadde fått lov til å dra ut for en kveld. Hvor hun bodde husket hun ikke, og venninnen ville helst feste videre. 

Det finnes alltid noen som påstår at turer som dette er en del av det å være ungdom og vokse opp. Men hvis man må ha ligget i rennesteinen i en skitten gate på Rhodos for å hatt en vellykket ungdomstid, så syntes jeg det er ufattelig synd. For ikke å snakke om en rævva holdning og tilnærming til livet. 

Tilstandene på disse stedene er kritiske, og fokuset hos mange er å bli fullest, ha mest sex og feste. Studiene til høsten, sommerjobben eller hva mamma og pappa mener hjemme er uvesentlig, fordi det føles ut som om livet er nå. Men det livet som er nå blir fort forbanna brutalt. Det er nemlig ikke slik at alt som skjer på Magaluf blir på Magaluf. Hvert eneste år tar altfor mange norske ungdommer med seg det som skjer hjem, mye fordi de ikke har et valg. Enten fordi klamydiaen tok dem, fordi sugerunden på vorsespillet på hotellrommet er foreviget på Snapchat eller fordi det skjedde noe de aller helst ikke vil snakke om. 

Jeg sier ikke at disse turene ikke kan være festlige og morsomme, men jeg sier at de som sender døtrene sine på 16 år til disse stedene er uansvarlige. For de har nemlig overhode ingenting å gjøre der. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty
 

 

 

 

 

Hele kroppen verker av lengsel

Denne oransje vesken kjøpte jeg på supersalg hos Accessories (som jeg ikke klarer å uttale og måtte google hvordan ble skrevet) og jeg digger den! 

Sand mellom tærne, saltvann i håret, fregner på nesa, et smil om munnen og et hakk roligere hode. Første dag nede på Mallorca og kroppen er glad, hodet er fornøyd og jeg har spist to is. Sjukt digg. Disse dagene med ferie har vært så etterlengtet at hele kroppen fortsatt verker av lengsel. Det er fantastisk med sommer, og i hele dag har jeg trivdes i mitt eget selskap. Jeg har ikke brydd meg om hva de andre har drevet med, jeg har hatt totalkollaps på solsengen, hørt på forskjellige podkaster og bare tittet på mennesker. Jeg har så vidt åpnet sosiale medier utenom litt blogg og et instagrambilde, og jeg aner ikke hva de hjemme driver med. Jeg håper hver dag blir som idag, og at jeg klarer å gi litt faen. 

Nå ligger jeg nydusjet i sengen og skal snart ut for å spise litt middag. Jeg tror jeg kommer til å køye tidlig idag, det kjennes hvert fall sånn på kroppen. 

xx

// Marty
 

Få ungen din til å holde kjeft på fly.

Det slår aldri feil. I det jeg setter meg ned for å sette nesen min til destinasjon sol, charter og Instagrambilder er det alltid et barn som begynner å gråte. Hvis ikke fler. Som regel gjør de også litt mer enn å gråte, for de fleste hyler, skriker og uttrykker et enormt misnøye. Som regel ser vi ukjente som sitter ved siden av hverandre medfølende på hverandre, akkurat som at det er den ytterste tortur når fremmede barn gråter på flyet. I går skjedde det igjen, selvfølgelig. 

Men til du som i går snudde deg, kjeftet huden full på moren som reiste alene med sine to barn - Forstyrret de vinglasset ditt, eller summingen fra motoren? Var du litt amper etter noen times i flyplassbaren eller var det umulig å høre litt fortvila barnegråt når flyet tok av?

Hun var helt uskyldig og gjorde sitt beste, samtidig som hun ammet den ene, forsøkte hun og underholde den andre. Men det handler egentlig ikke om moren, for det handler om at de små barneføttene ikke er lagd for å sitte stille så lenge. Ipaden er nemlig ikke spennende etter tre timer på rumpa, og det er heller ikke mamma sitt spennende taxfree-godis. Jeg merker det så utrolig godt selv. Jeg må av og til unnskylde meg for å ta et toalettbesøk, kun for å strekke på den stive ryggen og de kriblende bena. Forskjellen er at jeg ikke syntes det er hysterisk festlig å løpe i midtgangen til de stirrende blikkene. 

Alle tipsene og triksene om hvordan du kan holde barna rolige på fly fungerer antakeligvis til en viss grad, men jeg syntes sannelig at noen kunne trengt noen tips og triks til hvordan de kunne la være å bli så forbanna av fortvilet barnegråt etter mange timer på fly. 

Flyet er ikke en fornøyelsespark, der det kan herjes fritt, men jeg tror flere av oss burde klare å gå i oss selv og akseptere at det faktisk også er barn som flyr, og at barn er barn. Selvfølgelig trenger ikke bestemor og rope syv rader bakover for å sjekke at alt går fint hele tiden, men at barn ser seg lei vil jeg tørre å påstå at vi av og til må klare og finne oss i. En dag sitter man jo muligens med egne barn som syntes det er grusomt eller hysterisk festlig å fly, for ikke å snakke om barnebarn! Hvordan henvender man seg da til de som kjefter, på samme måte som man selv en gang gjorde? 

Forresten, så har det seg faktisk sånn at disse foreldrene antakeligvis heller ikke syntes det er spesielt stas at det inntas vinglass, på vinglass på vinglass ved siden av barna sine, som sitter på den andre siden av midtgangen. 

Jeg hører at du gjerne skulle betalt for barnefrifly. Og det syntes jeg du skal tenke hardt og lenge på, samtidig som du tenker over hvilket i-landsproblem det er. 

God flytur. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs


 

// Marty

 

 

 

Hijab som forbilde

Modellen Halima Aden (19) har inntatt den internasjonale motescenen, i ført hijab, riktig tildekket fra topp til tå - Og jeg jubler til tross for at flere har uttrykt misnøye rundt dette. Jeg jubler fordi jeg vil tørre å påstå at det er et skritt i riktig retning. Et skritt i riktig retning både for mangfoldet og for muslimske kvinner.

Det er flere som mener at det ikke er en god idé å vise frem hijaben på internasjonale motescener og i moteblader, mye fordi de mener at det ikke er riktig måte å vise frem en konservativ ideologi på, noe blant annet Yasmine Mohammed, aktivist, lærer og forfatter har uttalt seg om. Men skal vi virkelig holde muslimske, troende kvinner utenfor - Fordi vi ikke vil la de bære sine religiøse plagg? Eller skal vi heie frem alle slags mulige behov, ytringer og religioner, på lik linje som vi heier fra alle salgs kropper, fasonger og hudfarger? 

Vi er til stadighet opptatt av et mangfold, og jeg syntes det er på tide at muslimske kvinner også kan bla opp magasiner og finne kvinner de kan sammenlikne seg med. For ikke å snakke om at de kan skape seg forbilder og gode idealer. For en lettkledd, europeisk kvinne som viser både hår og armer kan nødvendigvis ikke en muslimsk kvinne relatere seg til, og er det ikke da fantastisk at de også kan ha noen de kan sammenlikne seg med?

 

"Muslimske jenter fortjener forbilder på lik linje som meg"
 

For vi hyller til stadighet mangfoldet av kropp og fasonger, og jeg syntes dermed vi skal hylle bruken av hijab på lik linje som vi gjør med kropper og fasonger. Det er muligens kontroversielt, men med våre vestlige holdninger om at hijab er påtvunget og et negativt plagg syntes jeg det er fabelaktig at noen går frem og viser at muslimske, troende og hijab-bærende kvinner kan gjøre akkurat det samme som det jeg kan. Uten å la seg stoppe av verken religion eller tro. 

I denne sammenhengen oppfatter ikke jeg hijaben som noe negativt, jeg oppfatter det dermed som en styrke for muslimske kvinner. Jeg oppfatter det ikke som undertrykkende og påkledd. Hvis vi skal diskutere motebildet, så vil hijaben begrense noen jobber - Men det vil det også om du er litt for bred, litt for mørkt hår, litt for korte armer eller ikke har mellomrom mellom tennene.

Modeller er villige til å gjøre alt, men som Aden selv sier, så er det kun én som er villig til å bruke hijab. Det mener jeg vi burde klappe i hendene for, for det er på tide. Hijab er et faktum, og en del av ytringsfriheten. Muslimske jenter fortjener forbilder på lik linje som meg. Hvorvidt hijab er en viktig del av troen eller ei, kan vi diskutere, men ikke på bekostning av unge, muslimske jenter sine drømmer og jobber, forbilder eller idealer. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 


Halima Aden​ Foto: AP/ NTB Scanpix​

// Marty

 

 

 


 

I kofferten!

Okei, la oss snakke litt koffert, hehehee. Neida. Joda. Jeg er så heldig at jeg reiser nedover til Mallorca i morgen og jeg har akkurat pakket ferdig kofferten. For en gangs skyld har jeg klart å tenke litt langt, vært litt smart og ikke tatt med meg haugevis av ting jeg aldri kommer til å bruke. Jeg har en gigantisk koffert som jeg alltid reiser med, og den er langt i fra full. Jeg kan love at jeg fikk poeng fra mamma hvert fall, for hun har alltid syntes at min pakking er håpløs. Så nå er den litt mindre håpløs, men jeg har fortsatt med meg det nødvendige for en dag på stranden, grilling, shopping, en tur ut og en muligens spontan tur ut for å danse! 

♥ Jeg pleier vanligvis å ha med meg HAUGEVIS av bikinier, og jeg ender alltid opp med å få én favoritt. Det kommer som regel av at jeg ikke vil få forskjellige skiller, haha. 

♥ Det jeg har med meg mest av er omslagskjoler og kjoler jeg enkelt kan slenge over. Det som er så fint med disse er at de er like fine på stranden som en middag ute! Jeg har derfor også med meg et av favorittbeltene mine, for det kan fort gjøre kjolene litt mer pyntet. 

♥ GODE sko. Seks par høye heler er for min del bare tull (jeg hadde med det i fjor). I år har jeg med favorittparet mitt, i tilfelle vi finner på noe spesielt. Utover det har jeg med meg slippers til stranden, joggesko til å trene med, et par flate fine sko og birckenstocks. Når jeg skrev dette hørte jeg selv at det var ganske mye, men; Det er en forbedring, hehe.

♥ Solkrem!!! Jeg har blitt ordentlig solbrent en gang tidligere, og det skal aldri skje igjen. Jeg er typen til å tenke at jeg ikke blir brun med solkrem, men det er bare tull og tøys. 

♥ Skjørt og t-skjorter. Det er behagelig, søt, klassisk og slår verken feil på stranden eller på shopping. 

♥ Treningstøy er for min del alltid med uansett hvor jeg reiser. På ferie har jeg både tid og energi til å trene! 

♥ Enkel sminke. Jeg sminker meg nesten aldri på ferie. Men jeg kan like et fint pudder, noe til brynene og noe fint til leppene. 

♥ Aftersun........ 

Nå skal jeg slenge meg ned i sofaen, se en film og glede meg til avreise i morgen! Jeg må forresten takke for alle de fine kommentarene og meldingene til innlegget jeg skrev før i dag. Jeg håper dagen deres har vært finfinfin. 



 

xxx

// Marty

 

 

Jeg er ikke invitert.

Jeg har akkurat bladd gjennom alt av sosiale medier. Jeg gjør som regel det hver eneste morgen, men sjeldent med samme følelse som idag. Mine sosiale medier har vist frem festivaler, solbrune legger og lykkelige vennegjenger. Og jeg sitter og lurer på om jeg er den eneste som ikke var invitert med på festival, på fest og på grilling i parken. 

For noen er julen den tiden der de kjennes aller mest på ensomheten, for noen er det 17.mai og jeg lurer på om den verste tiden for meg er sommeren. Det er ikke nødvendigvis fordi jeg ikke omgås mennesker, ikke har det bra eller har ting jeg kan gjøre. Det handler mer om at jeg sammenlikner alt jeg gjør med hva alle andre gjør og at strekker meg etter hva alle andre gjør. 

Og at jeg dermed føler at alt jeg gjør ikke er bra nok. 

For jeg har vært på jobb, mens alle andre har badet i innsjøer, drukket vin i solveggen og vært på ferie med alle vennene sine. På en måte bryr jeg meg ikke, men på en annen måte sitter jeg igjen med å føle meg ubrukelig og håpløs, og det gjør at jeg får lyst til å logge av, kaste mobilen i veggen og slippe å eksponeres for hvor fint alle andre har det. Jeg forstår at det ikke gjelder alle andre, men det er sånn det føles. 

Det er ikke synd på meg fordi jeg føler det som jeg gjør, men det er et resultat av samfunnet vi lever i, et samfunn som handler om hvor flott alt er, hvor brun man har blitt og hvor mange øl man har drukket. 

Det er heller ikke feil av de som poster disse tingene, men de er også et resultat av samfunnet vi lever i, fordi vi har et konstant behov for å eksponere oss, vise frem hvor bra vi har det og hva vi gjør. Og det er helt lov å ha det fint, bra og være lykkelig - Ingenting er bedre enn det, det som er kjipt er at det påvirker meg så ekstremt. For min sommer er ikke ille, den føles bare ikke så bra ut som alle andre sin. 

Jeg vet at det er noe som heter at man må lage sin egen lykke, og jeg tror ikke nødvendigvis at man må være lykkelig for å ha det bra. Jeg tror heller ikke at alle som forteller om hvor flott alt er, er lykkelige. 

I år igjen føler jeg på ensomheten, den rare ensomheten som kommer fordi jeg ikke har haugevis av folk å henge med eller lage den beste sommeren noen sinne med. Jeg tror kanskje det sitter flere som av og til føler det som meg, og jeg tenkte derfor å si det høyt, selv om det er flaut, sårbart og kanskje en smule rart. Jeg håper ingen strekker seg etter min sommer, sånn som jeg gjør med mange andre. Jeg syntes det er på tide at vi begynner å strekke oss etter våre egne somre, og kanskje logge av litt. Sommeren min blir tross alt hva jeg gjør den til selv, ensom eller ei. 

Og du er ikke alene, hvis du føler det litt som meg. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 



 

// Marty

Det var på tide!


 

Jeg trodde faktisk ALDRI at jeg skulle få den typiske sommerferie-følelsen igjen, men i dag har jeg den sannelig. Jeg har ENDELIG litt sommerferie, og det føles bedre enn noen gang. Det er ironisk nok bare 14 dager, men det er det lengste jeg har hatt ferie det siste året og det føles godt. I morgen skal jeg sove lenge uten noen alarm, selvom jeg vet at jeg antakeligvis kommer til å våkne i åtte-tiden for det. Jeg lever hvert fall i håpet om at jeg klarer å sove litt lenger enn vanlig. Etter det skal jeg antakeligvis inn til Oslo og møte fine Jakob, for så grille med fæmmen. Flyet vårt går ikke før 20:00 på mandag (til min fortvilelse), så jeg har litt tid til å fikse på mandag også. 

I dag kostet jeg på meg og kjøre inn til Bogstadveien i Oslo etter jobb, kun for å titte en times tid. Jeg dro like fort som jeg kom, for det var så mye folk, salgshysteri og en slitenMarty. Uansett så har jeg akkurat ryddet i klesskapet og jeg er fullstendig klar over at jeg ikke behøver noe som helst. Hvis det er noe jeg kunne kjøpt er det noen tilskudd til sminkepungen, men jeg tror faktisk ikke jeg kommer til å bruke et gram sminke på ferie - Og da er det vel like greit å la være.

Nå har jeg akkurat slukt litt pizza og skal se Criminal Minds med søs og C. Jeg lengter etter hvilepuls og håper at den er rundt hjørnet. 

PS: Blåggisen skal SELVFØLGELIG med på ferie:)

// Marty

Er ikke Grunde og jeg venner lenger?

LØRDAG - og snart ferie! Jeg gleder meg enormt, men først så tenkte jeg å svare på noen av spørsmålene som har dukket opp i innboksen den siste uken da det har vært en god del! 

Er ikke du og Grunde venner lenger? Jeg ser dere aldri sammen lenger.

- Dette er det flere som har spurt om! Jeg er Grunde er like gode venner som alltid, det eneste er at jeg har jobbet 24/7 de siste ukene og han har vært høyt og lavt, og overalt. Vi snakker sammen hver eneste dag og han er fortsatt min bestevenn:) 


KUL, hæ?
 

Hvordan blir det å flytte fra vennene dine her hjemme?

- Det er jeg ikke redd for i det hele tatt faktisk. For det første vil jeg tørre å påstå at hvis det er ekte vennskap har ikke distanse noen ting å si. En av mine bestevenninner har bodd i Tsjekkia de to siste årene, og Australia noen år før det, og det går helt fint. Nå kommer jeg til å være mye hjemme grunnet jobb, så det stresser jeg ikke med i det hele tatt. 

Er du venn med de andre bloggerne?

- Det kommer helt an på hvem man snakker om, men jeg tror jeg er venn med alle jeg har møtt, haha:) Digger faktisk miksen av bloggere i Norge, og det er alltid kult å henge med de!

Hvilke blogger leser du?

- OOOI. Jeg leser ingen fast, men klikker meg inn her og der fra tid til annen. Jeg kan finne en blogg med ti lesere og lese den i timesvis! Men i forbindelse med å hente inspirasjon og sånt skroller jeg bare rundt og forsøker å holde meg oppdatert :-) Blogg er jo sinnsykt underholdende! 

Hva irriterer deg mest med bloggbransjen?

- Haha. Bloggbransjen er litt overfladisk, men det er ikke noe som irriterer meg, for sånn er det bare. Jeg vil heller bruke ordet "synd", for jeg syntes det er synd at bloggerne i Norge er for dårlige til å heie hverandre frem. Jeg føler at det er litt om å gjøre og ikke sende trafikk til hverandre eller skryte av andre. Det hender jeg irriterer meg over noe noen har skrevet, men det er ingen jeg ikke liker. Jeg tror hele bloggbransjen i Norge hadde tjent på at man ikke var så gjerrige og at man bygde opp hverandre :-) (pssss: Dette gjelder ikke alle) 

Hvor kjøper du klærne dine?

- Jeg har faktisk ingen favorittbutikk. Jeg har merker jeg digger, men jeg liker å kombinere salgskupp med investeringer. Jeg tror jeg omtrent ser en mulighet i hvert eneste plagg! 


Disse joggeskoene presterte jeg å glemme i Strømstad i Sverige. De var kjøpt på sikkelig salg, men hjertet mitt gråter litt over det. De var så digge!

 

Hvordan redigerer du bildene dine?

- Jeg bruker VSCO. Jeg redigerer kun lys og filter i bildene mine! Jeg publiserer aldri bilder på VSCO og kommer heller ikke til å gjøre det.

Kunne du tenke deg å starte opp en Youtube-kanal?

- Man skal aldri si aldri! Jeg har tidligere kun postet en videoblogg, men tenker faktisk å lage en når jeg er på ferie nå :-) Det siste året har jeg ikke hatt mulighet til å fokusere på noe annet enn de kanalene jeg allerede har, men det hadde vært kult å prøve!

Du svarer sjeldent på kommentarer i kommentarfeltet, hvorfor?

- AAAH, jeg vet. Det er rett og slett fordi jeg altfor sjeldent orker å gå inn i det og eksponere meg for hva som står der. Jeg elsker å diskutere og debattere, men jeg vet at jeg går fort i kjelleren hvis det er mye stygt der. Jeg svarer alltid på private meldinger og på mail :-) Jeg skal også prøve å manne meg opp litt og bli flinkere til å svare, for det er jo stort sett hyggelig. 

Handler du fortsatt på ZARA til tross for de små buksestørrelsene?

- Jeg har ikke vært på Zara siden jeg skrev innlegget. Jeg tenkte faktisk at jeg skulle gå innom idag. Jeg skulle bare så iherdig ønske at noen kleskjeder tok til seg kritikken og utvidet! 

Skal du reise noe i sommer?

- JAAAAAAA!! Jeg tror aldri jeg har lengtet så etter litt ferie. Jeg reiser til Mallorca på mandag og hele kroppen verker av lengsel. 
 

Nå skal jeg fullføre siste dag på jobb før ferie med stil, og håper dere får en amazing lørdag.

xx

// Marty

 

 

 

 

 

Jeg blør én gang i måneden - Hvorfor er det ikke gratis?

Det er én ting vi damer ikke kommer utenom, og det er mensen. Vi fikk den fine muligheten til å bære frem et barn, men også ulempen det medfølger med å i snitt ha mensen i 5 dager, hver måned i ca. 30 år. Jeg skal ikke klage for mye på mensen, til tross for at jeg nå har begynt på min 13.dag med gørr, smerter og et litt skiftende humør. 

De siste månedene har jeg hatt et prosjekt gående på Instagramkontoen min. Jeg har kun lagt ut bilder, men unntak av et barnebilde, der jeg har mensen. Mest for å vise at jeg faktisk fungerer helt fint med mensen, til tross for en god dose smertestillende, et par iskremer og litt sutring. Jeg har nemlig hatt på meg bunad, vært i syden, på fest, i barndåp, med venner og på shopping med mensen, uten problemer. Hvis vi ikke skal ta til betraktning at jeg faktisk blør fra underlivet. 

Jeg vet at noen rynker på nesen over det faktumet, og at noen aller helst vil slutte å lese. Men til tross for kleine kallenavn som jordbæruka, tante rød, nissebesøk, musesyken og tyttebæruka så er det ikke noe vi kommer unna. Det har seg faktisk sånn at 50 % av verdens befolkning har tante rød på besøk en gang i måneden. 

Jeg tror alle som har fått mensen husker første gang godt. Når mensen dukket opp på sydenferie på Mallorca, mens du spilte volleyball. På håndballtrening, i den hvite shortsen. Eller i gymgarderoben på skolen, i dusjen med alle klassevenninnene. Noen får det i en alder av 10 år, mens noen ikke får det før de har bikket den seksuelle lavalderen. Mensen handler forresten ikke kun om sex, for min del betyr faktisk mensen alt annet enn det. 

Det viser seg at kvinner i løpet av ti år i gjennomsnitt bruker ca 3600 tamponger eller bind, og dette tilsvarer en pris på ca 7000 kr. I tillegg til dette må mange av oss ha smertestillende og nye truser (de som ble blødd i stykker på håndballtreninga vet du). Jeg forstår at dette ikke er en svimlende pris på 10 år, men det er utgifter kun 50 % av Norges befolkning har. Store deler av verdens befolkning har faktisk verken økonomi eller mulighet til å skaffe seg dette. 

 

"Jeg blør én gang i måneden - Hvorfor er ikke det gratis?"

 

Uansett, prisen kan egentlig ikke diskuteres. Det kunne kostet så mye som produsentene selv ønsker, og vi måtte uansett hatt det. Men i noen tilfeller så står det mellom å bli mett eller om å ha blod nedover bena, og summene kan gjøre en forskjell. Haugevis av unge jenter hopper over mensen, fordi p-piller er gratis, mens bind og tamponger ikke er det. Man kan oppsøke helsesøster (mellom august og juni) og få gratis kondomer (som forøvrig er ganske ut), men et tilbud om støtte for å ha mensen kan ikke helsesøster gi. 

Jeg forstår at enkelte menn vil humre godt av dette, og antakeligvis slenge ut med en dårlig vits eller et motargument om at menn da burde få gratis barberhøvler eller støtte fordi de behøver mer mat enn kvinner. Forskjellen er at skjeggstubber ikke forhindrer deg i å delta på fotballtrening eller svømmegym. Mensen venter ikke på lønningsdag eller ukepenger, skjegget kan vente, akkurat som at mine ubarberte legger kan vente - For det er nemlig et valg vi i vestlige verden tar, og vi kan dessverre ikke velge bort mensen.

Jeg stiller spørsmål med hvorfor bind, tamponger og menskopper ikke er gratis, og jeg vil gjerne ha svar fra en kvinne, for jeg vil faktisk tørre å påstå at en mann uten døtre, nedblødde laken, blodige truser i skittentøyet, sene butikkbesøk og beskjeder i meldingsboken ikke kan uttale seg. 

Mensen er noe vi er nødt til å leve med, samtidig som det hadde vært festlig å sett hvor langt man hadde kommet innen for samme felt hvis det var menn som blødde hver måned. 

Bind og tamponger er faktisk ikke en hverdagsluksus, det er et behov for at vi kvinner skal fungere i arbeidslivet, på skolen, på idrettsarenaer og i fritidsaktiviteter. Samfunnet er faktisk avhengig av oss, på lik linje som vi er avhengig av bind og tamponger. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 



// Marty

 

Det er IKKE teit å jobbe.

Når jeg sluttet på videregående bestemte jeg meg ganske fort for at jeg måtte fortsette å ha noe fast i livet mitt. For min del har alltid rutiner vært viktig, og jeg liker å ha noe å dra til. Bloggen er en jobb, men jeg syntes både det er viktig og mye læring i det å ha en jobb jeg drar til, og et sted jeg kan gjøre noe helt annet. Jeg elsker å jobbe, og det er stort sett det jeg bruker tiden min på. Den siste tiden har jeg sett flere kommentarer både om meg selv og om andre som har handlet om hvor teit det er å sitte i kassa i forskjellige matbutikker, hvor teit det er å ha "en slik" jobb og generelt hvor teit det er å jobbe. 

For det første - Det er IKKE teit å jobbe. Den dagen du bærer på holdninger om at det er teit å jobbe tror jeg det er lurt å ta en oppvask av dine egne holdninger og verdier. Det å jobbe er faktisk det som gir deg mat på bordet og slik samfunnet vårt går rundt, og det er ikke teit.

For det andre - Jeg er lei av at man gjør narr av diverse yrker. Man er faktisk ikke mindre verdt eller taper fordi man må sitte i kassa på matbutikken? Jeg kan faktisk ikke fatte og begripe hvorfor det skal være så vanvittig feil. Det samme med det å jobbe i barnehage. Hvis du har disse holdningene og tankene lurer jeg iherdig på hvem du skal handle mat av og hvem som skal passe barna dine mens du er på den langt viktigere og finere jobben din? :-) OG: Ser du virkelig ned på disse menneskene? 

For det tredje - Vi tjener enormt på å vise respekt for hverandre sine yrker, fremfor å gjøre narr av de eller tro at vår egen jobb er så mye bedre enn andre sine. 

Det er så synd at man ser ned på hverandre på grunnlag av hvilke jobber man har, og at det trues med at man ender opp i kassa i matbutikken på hjørnet hvis ikke man får til noe eller oppnår noe, som om det er det verste som kan skje. Vi trenger jo folk til å utfylle alle mulige yrker! 

Selv jobber jeg per dags dato i klesbutikk og jeg stor trives med det! Det er givende, lærerikt og jeg får jobbe med klær, noe jeg digger. Jeg forventer respekt for min jobb, på lik linje som jeg respekterer din jobb som lege, lærer, advokat eller som stylist. 

Jobbene våre er kanskje en stor del av oss, men det har ingenting å si som vår verdi som menneske. Det er ikke teit å jobbe, det er teit å se ned på andre! 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Det var sikkelig ekkelt.

FØØØØRST, to digge bilder av meg

Digg hææ?

Er det noe jeg gjør mye, så er det å kjøre bil. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg sitter i bil i uken, men at det er mange - Det er sikkert og visst. I dag kjørte jeg hjem fra jobb, og det er første gang jeg faktisk har trodd at jeg kom til å sovne mens jeg kjørte. Da var så ekkelt! Jeg har aldri skjønt hvordan man kan sovne bak rattet, men i dag fikk jeg virkelig kjenne på det selv. Jeg måtte rett og slett stoppe bilen for å trekke litt luft. I starten tenkte jeg at det gikk helt fint, men jeg har hørt så mange skrekkhistorier så jeg turte rett og slett ikke annet enn å stoppe. Jeg kom meg heldigvis trygt hjem og landa som total slakt på terrassen hjemme hos mamma og pappa. Her har jeg ligget en stund nå, før jeg fikk mannet meg opp til å slå opp macen for å jobbe litt til. Jeg merker at jeg er ekstra flink til å skyve på ting i disse dager, og jeg skylder på været. Det frister liksom så sinnsykt lite å sitte inne og jobbe ekstra, men jeg merker jo at det straffer seg på sikt når jeg skyver på det. SOOOO - Let´s work. 

Mamma og pappa kommer snart hjem fra Sverige, og har lovt meg grillmat. AAAAH, jeg ELSKER grillmat. Det er så rart, for det er så sjeldent det bare er oss tre! Enten er C her eller så er lillesøs her. Jeg forsøker iherdig å nyte de siste dagene her hjemme før jeg flytter, men jeg merker at jeg ikke helt klarer det. Det går liksom ikke helt opp for meg. Jeg tror kanskje det har noe å gjøre med at jeg ikke syntes at det er noe trist. Det er jo liksom bare begeistring og glede rundt det at C og jeg skal flytte til Sverige, og det er jeg egentlig veldig glad for. Grining og den slags får vi spare til jeg flytter ORDENTLIG langt bort, hehehe. Det er jo overhode ikke noe farvel! 

Nå skal jeg sette meg ned med boken min, nei vent... Først må jeg gjøre meg ferdig med litt jobb, så skal jeg sette meg ned å lese. Kanskje lesegleden har kommet tilbake for fult?

Her er forresten også et bilde fra når jeg luktet hvor vondt jeg selv luktet:



 

// Marty

Takk for svar Sylvi - Vi har en jobb å gjøre.

Hei Sylvi!

Tusen takk for svaret til til innlegget mitt om at "Norske jenter fortjener å bli voldtatt". Først og fremst, holdninger om at man fortjener å bli voldtatt er ikke nødvendigvis kun et import problem, men et innvandrings - og integreringsproblem som er å finne i norske skolegårder, i kommentarfelt skrevet av voksne mennesker og som blir harselert med i vennegjengen. Jeg har ingenting med hva som blir sagt innad i vennegjengen, men at det er giftige holdninger - Det er jeg helt sikker på. For hvor grensen går mellom det man sier og handling vet jeg ikke, men at du og resten av politikerene har en jobb å gjøre er jeg overbevist om.

I mitt tilfelle påsto tre menn med minoritetsbakgrunn at jeg fortjente å bli voldtatt fordi jeg gikk kledd i bikini i parken og flere har skrevet under på at dette er reelle holdninger som kommer fra kulturforskjeller og dårlig forståelse. Mye på grunnlag av at kvinner fra deres kultur som har et behov for å vise seg frem er mindre verdt, billige og ikke finnes ære verdige, og der har du og de andre politikerne en stor jobb å gjøre, for det er en total holdningskræsj, og jeg stiller spørsmål om vi kan ha så store kulturforskjeller, eller rettere sagt holdningsproblemer. 

Dette er holdninger som må tas opp i skolen, i hjemmet og i media. Vi trenger nemlig undervisning, kunnskap og lærdom. Voldtekt skal nemlig prates i hjel, trampes på og rives i stykker. 

Vi trenger undervisning i skolen fordi man allerede fra ung alder må lære at voldtekt er feil, man må lære om grensesetting og forståelse, og dette hjelper både oss norske og innvandrerne. 

Vi trenger at det prates om i hjemmet fordi foreldrene har en enorm påvirkning. Vi trenger foreldre som tør å snakke høyt om voldtekt, seksuell trakassering og om hva som er greit og ikke. Vi trenger nemlig foreldre som ikke skjemmes av seksualitet, for ikke å snakke om at de lar seg begrense av religion og kultur. 

Vi trenger at det trampes på og at det blir så ille å voldta at ingen gjør det.

Du oppfordrer meg til å anmelde, og det ser jeg at jeg burde. Men jeg tror vi hadde tjent på å komme til et punkt der det var en selvfølge å anmelde både overgrep, sjikane og trakassering. Per dags dato er terskelen altfor høy, og det er altfor mange skrekkhistorier om at saker som min bare blir liggende.

Voldtekt skal ikke ties i hjel, det skal snakkes i hjel, og samfunnet trenger faktisk at dere politikere er med på å snakke det i hjel. Jeg vil tørre å påstå at temaer som dette er langt viktigere enn hvor det skal bygges nye veier og om hvem som skal få gifte seg med hvem. Dette er faktisk av samfunnets største interesse, for det omhandler oss alle. For når det går mennesker rundt med slike holdninger er det en trussel, og det er en trussel vi må luke bort nå - Før tilfellene blir for mange.          

Dere, landets foreldre og jeg kan gjøre handlingsrommet til overgriperne mye mindre, og vi kan gjøre det sinnsykt mye vanskeligere å få til. 

Og det er verdt alt. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 


Foto: Annie Hyrefeldt


 

Når ensomheten inntreffer



Jeg kan ikke helt fatte og begripe hvordan man kan føle seg ensom etter stunder som dette. Stunder der man bare ler, skravler og er tilstede. Jeg lurer litt på om det er fordi jeg plutselig hører min egen pust, mine egne tanker og ingen andre sine føtter på gulvet, ingen andre sine latterkuler eller kommentarer. Egentlig gjør det meg ganske forbanna at jeg kan føle meg ensom sånn som nå. Det er liksom så ironisk og usannsynlig. For jeg sitter plutselig helt alene, med en grandis i ovnen og vurderer om jeg skal robbe butikken for godis og trøstespise eller om jeg skal legge meg - Rett og slett fordi jeg syntes synd på meg selv. Og det har jeg jo faktisk ingen grunn til. 

I dag klarte jeg heldigvis å ta meg sammen når ensomheten inntraff, og det er sjeldent. Grandisen skal jeg spise med god samvittighet, så skal jeg faktisk tappe i et bad og lese i en bok jeg har kjøpt meg. Tenk at jeg fikk ro til å gå inn i en bokhandel å kjøpe meg en bok! Jeg har hatt lyst til å lese den SÅ lenge, og nå skal jeg sannelig putte ensomheten i en skuff og lese boka mi helt til jeg sovner. 

// Marty

ENDELIG



 

ENDELIG fikk jeg satt meg ned og åpnet macen. Denne dagen har gått i ett til nå, og hvem sa noe om ferie? Jeg har akkurat stått en og en halv time i kø for å komme meg hjem, og det var det siste jeg hadde lyst til nå som solen skinner. Men hey, jeg skal ikke klage. Akkurat nå sitter jeg og svarer på noen mailer og oppdaterer meg litt på omverdenen. Jeg har kjørt fra Skien til Oslo og fra Oslo til Nesodden idag, så jeg har ikke fått med meg noe som helst. På en måte er det deilig, men på en annen måte gjør det meg sinnsykt stressa. Jeg påstår iherdig at jeg ikke er avhengig, men jaa.... Jeg tror faktisk aldri jeg har oppdatert bloggen så sent noen gang før, så jeg føler meg unnskyldt. Jeg vurderte å dra opp macen når jeg sto i kø, men det får faktisk være grenser. Bloggen er faktisk ikke viktigere enn sikkerheten. Uansett så underholdt Tusvik & Tønne meg med podkasten sin, så jeg var litt busy, hehe. 

Jeg er alene hjemme på Nesodden til i morgen siden C fortsatt er i Skien og resten av gjengen er i Gøteborg. Jeg burde sikkert elsket å ha huset for meg selv, men rar som jeg er så klarer jeg ikke å være så begeistret. Jeg liker det så mye bedre når det er folk rundt meg! Jeg tenkte å forhåpentligvis komme meg ned til en gammel venninne som bor nede ved vannet snart, jeg må bare overtale kroppen litt. Det er så hyggelig med slike venninner, for uansett hvor lang tid det går mellom vi møtes og snakker sammen - Så er det ALLTID like hyggelig. Kanskje det er det som heter ekte venner?

Forresten! Innlegget mitt om at "Norske jenter fortjener å bli voldtatt" har tatt helt av, og jeg syntes det er SÅ viktig at det blir satt fokus på holdninger som dette. Jeg håper virkelig at noen hører etter og gjør noe med det. For hvem fortjener å bli voldtatt a? Jeg kjenner jeg spyr av bare det å faktisk si noe sånt. Enda verre er det jo faktisk å mene det, og jeg mener at holdninger som dette utgjør en trussel for oss alle, for dette er noe som både må og burde berøre oss alle sammen. Samtidig så er det forbanna synd at det er sånn det skal være. Tusen takk til alle som leser og deler hvert fall, det gir meg troa på at man kan bli hørt sammen!

Nå håper jeg dere nyter sola videre.

xxx

// Marty 

 

 

Q&A


 

Pizza eller taco?

- Pizza 

Serie eller film?

- Det kommer veldig an på. Jeg elsker en god film, men takker ikke nei til en ålreit serie heller. 

Snus eller røyk?

- Ingen av delene. Jeg har heller aldri prøvd :-)

Singlet eller t-skjorte?

- T-skjorte

Shorts eller skjørt?

- Skjørt til pent og shorts i sofaen...

Vin eller øl?

- Nei takk, hehe. Liker ingen av delene!

Sminke på bryn eller huden?

- Bryn

Høyre eller venstre side av senga?

- Venstre

Håret opp eller ned?

- Opp

Sort eller hvitt?

- Kommer sykt an på, men sort slår aldri feil.

Gjenbruk eller design?

- En god kombinasjon er perfekt. 

Neglelakk eller ikke?

- Neglelakk!

Krøllet eller flatt hår?

- Krøller!

Stå opp sent eller tidlig?

- Tidlig

Rosa eller rødt?

- Rødt, men digger kombinasjonen av begge sammen:)

Is eller kake?

- ISSSSSSS <3<3<3

Norgesferie eller utlandet?

- Utlandet

Italia eller Spania?

- AAAH. Veldig vanskelig....

Singel eller forhold?

- Forhold <3 <3 <3

Snapchat eller Instagram?

- Insta. Nei, snap. NEI - Insta!

;)

xxx

// Marty

 

 

 

 

 

Barndom betyr alt.


 

Når jeg var liten elsket jeg å dra på eventyr i skogen med bestefar. Jeg elsket å se på blomstene, trærne og høre på alle lydene fra de forskjellige dyrene. Jeg elsket også sjokoladen bestefar alltid hadde i sekken og alle samtalene vi hadde. Men det beste var pølsene bestefar hadde på termosen, som smakte en blanding av kaffe og pølse. 

Når jeg var liten elsket jeg å sitte på rommet mitt med alle dukkene mine. Jeg elsket å fantasere om at jeg var de, og levde meg inn i alle slags mulige yrker. Jeg elsket å kle de opp i alle rare, morsomme og egenlagde plagg. Men det beste av alt var roen og tryggheten jeg følte når jeg lekte, alene, trygg og god på rommet mitt.

Når jeg var liten elsket jeg å bade i badekaret sammen med broren min. Jeg elsket å leke alle de morsomme lekene vi lekte og drikke saft fra krusene som sto i vinduskarmen. Ofte tok vi så mye skum i badekaret at det rant over, og mamma ble like fortvilet hver gang. Men det beste var når vi var ferdige, når pappa tullet meg inn i et håndkle og vi spiste hjemmelaget pizza. 

Ikke alle barn er like heldige som meg. Barn som flykter fra konflikter og krig får barndommen sin satt på vent. 

De løper gjennom skoger, uten å kunne tenke på hva som befinner seg rundt dem. Det er ingen sjokolade i sekken, eller noen bestefar til å leie dem. De er sultene, og hadde gjort alt for å få en kaffesmakende pølse. 

De sitter i forskjellige rom, men uten noen ting å leke med. De fantaserer om å være noen andre, og de evner ikke å leve seg inn i noen yrker eller drømmer, det eneste som betyr noe er å overleve. De er kalde, de er slitene og redde. 

De trasker gjennom vann, regn og søle, men et badekar med varmt vann, kjærlighet og trygghet eksisterer ikke. De leker ingen morsomme leker. Men de har også fortvilte mammaer, men det er fordi de er livredde og gjør alt for å få barna sine i trygghet. Mange av de har ingen pappa som kan tulle de inn i et håndkle, og det eneste de ønsker seg er å bli mett i magen. 

I Norge er jeg trygg. Jeg har vokst opp i trygge gater, fylt opp av naboer som jeg har laget snøhuler med, som jeg har bakt pepperkaker med og som jeg har sovet over hos. 

Disse barna som flykter fra krig og konflikt får barndommen sin satt på vent, og i Norge må de fortsette å vente. 

Jeg ber norske politikere sørge for at barna får den beskyttelsen de har krav på, under selve flukten og når de kommer til Norge. For barn på flukt er først og fremst barn, på lik linje som det jeg en gang var. Med samme rettigheter. Jeg ønsker meg at de skal få de samme mulighetene som meg. For ingen barn skal få barndommen sin satt på vent! 

#BarndomBetyrAlt

 

// Marty

Det er vanvittig.


 

Hey råckebols. Tenkte bare å stikke innom for å si hei!
Om en måned idag flytter jeg til Sverige. HVOR sinnsykt er ikke det? Om en uke i morgen drar jeg to uker til Spania, så det betyr at jeg faktisk kun har to uker igjen her hjemme før jeg flytter. Det har gått så fort at jeg nesten ikke kan tro det, men jeg kjenner at jeg er veldig klar for det nå. Jeg er ikke like redd som jeg var i starten, og tror at det kan bli veldig bra nå. Nå gleder jeg meg egentlig mest til å få orden på ting, komme på plass og sove i min egen seng. Den siste uken har jeg sovet i fem forskjellige senger, og jeg merker at det tar på. Heldigvis har jeg fått orden på alle klærne mine hjemme hos mamma og pappa, til tross for at jeg bor mye i en bag. Det er godt det er sommer så det ikke trengs så mye som ellers i året, hehe. 

Akkurat nå befinner jeg meg i Skien. C skal være her hele neste uke for å gå på skøyter, og jeg blir her til tirsdag før jeg må hjem å jobbe litt. Denne sommerferien blir nok kun de dagene jeg får i Spania, og det er veldig rart å tenke på. Tidligere har sommerferien vært evig lang, men i år har jeg nesten panikk for at jeg ikke kommer til å rekke noe. Hva med alle avtalene, middagsdatene, dagene på stranda og alt det andre surret som hører til om sommeren? Jeg tror at jeg må være flink til å nyte de øyeblikkene som er og dager som idag, til tross for at det er få av de i år. Dager som i dag med is, sol, grillings, kompiser og kos gir så mye energi og glede! Fregnene på nesa begynner også å komme, så nå begynner det jaggu å bli bra. 

Jeg håper dere nyter dagen, xx

// Marty 

 

Norske jenter fortjener å bli voldtatt.

I går fikk jeg høre at jeg ba om å bli voldtatt, fordi jeg gikk kledd i bikini i parken. Og jeg lurer på hvem som egentlig tar ansvar for disse holdningene? Er det Erna sin jobb? Er det Sylvi sin jobb? Er det rettssystemet sin jobb? Eller skal jeg akseptere å få høre at vi norske jenter alltid er interessert i sex, fordi vi bruker bikini om sommeren, går i shorts og singlet? 

For det finner jeg meg faktisk ikke i.

De tre mennene som slang kommentarene etter meg, etter at jeg pent hadde takket nei til å bli med de, snakket dårlig norsk og hadde åpenlyst et dårlig kvinnesyn. Innerst inne kunne jeg ønske at de var norske, for det er skummelt å trekke inn rase, og for ikke å snakke om kultur, og det er synd å gi et dårlig bilde av mennesker med minoritetsbakgrunn. Jeg er bare redd vi ikke legger gode nok føringer og inkluderer de som kommer til landet vårt med slike holdninger godt nok, når dette er det jeg som ung, norsk, dame møter i parken - På en sommerdag, når gradestokken viser 25 varmegrader. Det vitner om et svært forskjellig syn på det meste, og det skremmer meg. 

For jeg syntes det er skummelt hvis man har kommet til et punkt der man får pepperspray i konfirmasjonsgaver, at jenter må gå i flokk hjem ved midnatt og at jeg ikke kan sprade rundt i landets parker eller strender i bikini, uten å bli utsett og tråkket ned på den måten. 

Det plager meg, for jeg merker hvordan det gjør at jeg kategoriserer og automatisk tar på meg rasistmasken, som jeg overhode ikke vil ha på meg. Men jeg gjør det, fordi de gjør det samme mot meg. Fordi de tråkker inn i mitt territorium, i parken, i bikini, med mine venner og på en av de få sommerdagene landet mitt har å by på, og ber meg kle på meg for å ikke være tiltrekkende for dem og for at de ikke skal ha rett til å voldta meg. 

27.juni skrev Haugesund Avis om de tre syriske mennene som var tiltalt og dømt for å ha voldtatt en 13 år gammel jente nå var frifunnet av lagmannsretten, angivelig fordi de syriske mennene ikke visste alderen til jenta og fordi de ikke kunne forstå situasjonen, og at det var vanlig der de kom fra. Og jeg og min bikini stiller spørsmål ved rettssystemet og om det er vår skyld hvis det først skulle skje. Fordi jeg går utfordrende kledd og fordi jeg ber om det. 

Jeg stiller spørsmål rundt hvem som faktisk tar ansvar for dette. Hvem som tar ansvar for slike saker og hvem som tar ansvar for slike holdninger. Holdninger om at det er greit å ta seg fritt frem, fordi norske lettkledde jenter, fortjener å bli voldtatt. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs



 

// Marty

 

 

 

 

Nei, det er ikke synd på barna!

Det er endelig sommerferie igjen. Solen skinner, det postes karakterkort på Facebook og fellesferien satte akkurat i gang.
De siste ukene har jeg lest flere kommentarer og statuser fra folk som har skrevet at vi snart vil høre fra de som ikke har råd til å dra på ferie, de som ikke har ferie med barna og de som prioriterer for dårlig. 

Det utvikles stadig større forskjeller blant oss, og jeg merker det ofte selv på kommentarer som at: "Jeg skal bare én uke til syden i år". "Det blir bare en tur til feriehuset i Barcelona siden jeg jobber resten av sommeren" eller "i år skal vi bare være hjemme siden vi skal til USA til høsten".

Jeg hører sjeldent om de som ikke har økonomi til å dra på ferie. Det er nemlig forbanna flaut. Men enda flauere er det at vi har kommet dit at vi er så bortskjemte at vi gir utrykk for at bare én uke i syden er dritt. 

Jeg er 19 år, og jeg vrir meg av holdninger som at det forventes at man må til syden, bruke enorme pengesummer og at man må drikke sangria i Monaco for at det skal være ordentlig ferie, ofte med unnskyldningen at man fortjener det.

For hvor ble tiden av der det var kult å dra på sommerleirer? Da man samlet hele nabolaget på stranda, hver dag, hele sommeren? Da man var hjemme hele sommeren, og tok til takke med det? 

Jeg forstår at ferie er viktig, men syden er ikke en menneskerett - Det er en gode. Ferie trenger ikke være å sette ungene bort på en bamseklubb for å få litt kvalitetstid, å spille golf på cruise og spise all inclusive. Og for all del - IKKE lær barna at det er en selvfølge. 

Dette er ikke rettet til de som ikke har økonomi til ferie, men til de som bærer på holdinger om at det handler om prioriteringer, om at man bare skal til syden én uke og at man må kjøpe seg ny garderobe for å ta seg godt ut på de 14 middagene man skal spise i solnedgangen. 

Jeg savner tiden der det ikke var et behov for å vise hvor flott man hadde det på sosiale medier. Jeg savner tiden der man ringte på til hverandre, der man spilte ball på løkka og pølser på terrassen. Jeg opplever en konkurranse, og at vi ungdommer ikke har tid til og møtes i ferien fordi vi er kronisk på reise, alltid har planer eller ligger på en solseng på Marbella. 

Det er ikke synd på de barna som tar det som en selvfølge å dra på ferie, på de barna som selvfølgelig får med seg litt småpenger til å kjøpe en is eller tre eller de barna som sitter på tre forskjellige ipader på flyet. Det er synd på de barna som sitter hjemme, alene og kanskje har strøm én uke til. Disse finnes også hos oss, i gata, på fotballaget og i klassen. Foreldrene har nemlig tømt alt de eier og har, for å kanskje få råd, mens vi klager på at solkrem er dyrt. 

Det er ikke dumt å ha kontroll på økonomien, det er ikke dumt å være strukturerte eller vellykket. Men det er heller ikke dumt å ta en oppvask av holdningene, forventingene og forståelsen. 

Ferie handler om å være sammen, og det å reise er en luksus. Jeg tror det er livsfarlig å tilegne oss den luksusen som en selvfølge. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 



 

 

// Marty

 

 

 

 

 

 

Fra en hetero

I dag er gatene i Oslo dekket av farger, glade mennesker, kjærlighet og stolthet. I dag går vi i parade for kjærligheten! Jeg er heterofil, og jeg har mange skeive venner. Både gutter og jenter, familie, bekjente og naboer. Det blir snakket mye om homofili, og jeg tok meg i hvor lite det snakkes spesifikt om det å være lesbisk da jeg hørte en gutt spørre moren sin på butikken om hvorfor jentene foran han i køen holdt hender. Gutten trodde nemlig homo betydde at to gutter var kjærester, og han visste ikke at to jenter også kunne være kjærester. Jeg tenkte derfor jeg skulle svare på noen spørsmål jeg som hetero ofte hører at vennene mine vår eller som jeg selv får, om det å være lesbisk, eller med å henge med lesbiske. 

For eksempel: 

"Hvordan er det egentlig å dusje i garderoben med lesber a?"

- Nei, altså. Som regel kaster de seg over meg og det lyser av de at de vil ha sex. EDIT: NEI. Det er ikke sånn at lesbiske står å fantaserer med en gang de dusjer sammen med kjønnet de føler seg tiltrukket av. Uansett, så er de faktisk mennesker - Og de oppfører seg på lik linje som alle andre.

"Hvem er mannen og hvem er dama i forholdet?"

- Dette spørsmålet har alltid fascinert meg. For det er faktisk to likekjønnede som er i et forhold, og det er ikke en mann og en kvinne - Så hvorfor må de kategorisere seg selv som enten mann eller kvinne for å være i et forhold med hverandre?

"Er du lesbisk? Det ser jo ikke sånn ut?"

- Det står ikke hetero i panna mi, og det står heller ikke homofil i pannen til de som er homofile. Hvordan ser egentlig en lesbisk dame ut? Jeg tror dette spørsmålet kommer av at veldig mange ser for seg enten en "traktor" eller en sikkelig "jentejente". Men dette tror jeg faktisk er bilder media og film har gitt oss. Man liker da ikke nødvendigvis ikke saggebukser, kort hår og å gå uten BH, fordi man er lesbisk. 

"Hva gjør lesbene i senga a?"

- For det første så sover de. Men når dette spørsmålet dukker opp er det jo ofte i nysgjerrighet rundt sex, og jeg forstår det. Sex er like fint og viktig mellom to likekjønnede, som det er for meg som heterofil. Og sex er så mye mer enn mann og dame. Jeg syntes denne siden svarer veldig fint på det: HER. 

"Det er litt kinkig med lesbesex da"

- Hehehe, hvorfor? Jeg vet ikke om det er en dominerende tanke som noen menn har, men lesbiske har ikke sex fordi det skal være kinkig. De har det hvert fall ikke for at det skal være tilfredstillende for andre. Kanskje det har noe med at lesbesex har blitt veldig seksualisert gjennom blant annet pornoindustrien?

"Hva skal dere si hvis dere får barn a? Er det ikke litt rart med to mammaer?"

- To av de kuleste damene jeg vet om har barn sammen, og tenk hvor heldig barnet deres er! Vi lever i 2017. Noen har ingen foreldre, noen har en mamma, en pappa, tre stemødre, er oppdratt av bestefar eller er adoptert. Så hvorfor skal man ikke kunne vokse opp med to mammaer, eller to pappaer? Jeg tror ikke det er en svakhet på noen som helst måte. Forhåpentligvis er homofili så normalt i fremtiden at dette ikke vil bli et spørsmål. 

"Er du ikke redd for at hun skal bli forelsket i deg?"

Tanken har faktisk aldri slått meg. Det er svært sjeldent at jeg forelsker meg i mine guttevenner, og jeg tror ikke at mine jentevenner som er lesbiske går rundt å er forelsket i meg automatisk fordi jeg er jente. 

 

I dag skal all form for kjærlighet feires, og jeg tror vi trenger det! 

Solen skinner for kjærligheten idag, så jeg håper alle som skal feire danser, ler og nyter friheten vi er så heldige av å ha.

Be proud, be you.

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs



 

// Marty

hits