mai 2017

Vinneren av Paradise:


@Grundemyhrer

Jeg får daglig spørsmål om hvem som vinner Paradise Hotel 2017. Kun i dag har jeg fått haugevis av meldinger om jeg kan røpe hvem som vinner. Jeg svarer det samme hver eneste gang, og det er at jeg ikke vet. Allikevel svarer flere at det bare er tull og at jeg selvfølgelig vet. Jeg har til og med opplevd at folk har blitt sure på meg fordi jeg ikke har sagt det. Men, jeg har faktisk ikke peiling. Grunde har kommet langt, og det visste jeg. Men, jeg har ikke spurt en eneste gang om hvem som vant. Jeg hentet Grunde på flyplassen når han landet, og det eneste jeg vet er hvem jeg møtte der. 

For det første er det kontrakter som pålegger deltakerne taushetsplikt, og disse er veldig strenge. For det andre, så spiller det ingen rolle for meg hvem som vinner. Jeg har vært tydelig hele veien på at jeg støtter Grunde, men utover det så har jeg ikke tatt noe stilling til det. Det er veldig hyggelig når folk sender bilder av at de møter han, men for meg så er Grunde alt annet enn Paradise-Grunde. Jeg har bevisst latt være å spørre, også for at han skal kunne ha noen som bryr seg om noe annet enn serien.

Grunde er så mye mer og for meg så er han den samme uten Paradise. 

Men, hvem som vant årets danser - Det er helt klart Grunde. 

// Marty

Første gang!


 

Hey dere! Altså. Jeg har nesten jobbet i hele dag med min aller første videoblogg. HAHA. Tenk dere det? Det er så mye jobb, og hvert fall når jeg aldri har gjort det før. Jeg har holdt på i timesvis, men jeg håper og tror at det blir veldig bra. Gjør det ikke det så er det nesten krise, haha. Jeg syntes alltid at det virker så flaut å sitte og snakke til kameraet. Men på en måte så er det faktisk ganske deilig også. Det eneste som er litt kjipt er at man på en måte ikke får angret seg når man har sagt noe.

Jeg har lenge hatt lyst til å begynne med det, men det er liksom å ta enda et gedigent stort steg ut av min egen komfortsone. Det er overhode ikke noe jeg kommer til å gjøre hver eneste uke, men det å ha muligheten til å gjøre det av og til syntes jeg er veldig greit. Det er ofte jeg har spilt inn ting, men som har blitt liggende fordi jeg ikke har turt eller hatt ork til å gjøre noe med det. MEN! Nå ska jeg hvert fall gjøre et tappert forsøk på å få ut en videoblogg til dere. Noe jeg forhåpentligvis klarer....

Stay tuned.

// Marty

Det dere lurer på:


 

På søndag skrev jeg et innlegg om at jeg og C skal flytte. I forbindelse med det har det dukket opp haugevis av spørsmål i innboks og kommentarfelt. Jeg tenkte derfor at det ville være like greit å samle de fleste spørsmålene her. Det er en del jeg faktisk ikke kan svare på, fordi jeg enda ikke vet. Det er helt nytt og jeg sitter på haugevis av spørsmål selv. Men, jeg skal forsøke å svare så godt jeg kan!

☼ Når flytter dere?

- Vi flytter ned 1.august. 

☼ Kan du fortelle litt om stedet dere skal flytte til?

- Vi skal flytte til Norrköping. Jeg kommer garantert til å skrive Norrkjøping etter hvert, haha! Jeg har besøkt byen to ganger hittil og liker den sikkelig godt. Den er ordentlig koselig og har alt jeg skulle behøve. Det bor over 100 000 mennesker der, og stedet har masse å by på!

☼ Gruer du deg?

- Godt spørsmål. Nei, i utgangspunktet ikke. Samtidig er det veldig skummelt og nytt, men jeg gruer meg ikke på den måten at jeg ikke vil. Jeg kjenner at jeg trenger å forberede meg, men tror overhode ikke jeg trenger å grue meg. 

☼ Hva skal du gjøre dere nede?

- Haha, dette spørsmålet får jeg nesten hele tiden. Bloggen er min jobb, og jeg er ufattelig heldig som kan ha med meg den over alt. Det gjør også at jeg alltid har noe å gjøre. Samtidig så skal jeg ta noen fag og lese massemasse. Jeg kommer også til å måtte være en del i Oslo og jobbe. Jeg kommer til å være hjemme flere dager i måneden for å følge opp min kjære DAY-jobb og ha møter. Hva jeg skal gjøre der nede er faktisk det siste jeg er bekymret for. Jeg vet at tiden vil fly avgårde!

☼ Føler du at du gir opp ditt eget liv litt?

- FOR et brutalt spørsmål. HAHA. Det handler overhode ikke om å gi opp mitt eget liv, men å faktisk leve livet. Jeg har fått en stor utfordring og mulighet slengt i fanget, og hvorfor skulle jeg unnskyldt meg med dårlige unnskyldinger som det her? Dette dreier seg ikke kun om C, og jeg tror faktisk at en slik forandring kun er bra for meg. Jeg gir ikke slipp på noe, jeg håper derimot at jeg finner meg selv enda mer!

☼ Har dere funnet leilighet?

- Wæææh. Nei, eller. Jeg vet ikke helt. Klubben til C skal fikse det, men jeg er fryyyyyktelig spent. Er så redd for å ikke trives i mitt eget hjem. Samtidig så håper jeg at de finner noe bra og at det blir suverent. Det verste som kan skje er jo at vi må finne en annen:)

☼ Må du bytte mobilabonnement og lege?

Nei. Jeg skal ikke bytte noen av delene. 

☼ Hva syntes foreldrene dine?

De støtter meg hundre prosent! De er stolte, takknemlige og støttende. Hvis de hadde vært negative hadde nok valget vært mye vanskeligere enn det har vært. De skal jo ikke begrense meg, på samme måte som jeg ikke skal begrense C. Går det ikke, har jeg alltid et annet hjem og noe å komme hjem til. 

☼ Er du redd for det sosiale?

- Nei. Eller, jeg lyver litt. Det er skremmende å ikke kjenne noen. C kommer rett inn i et miljø, og jeg må nok gjøre en innsats selv. Heldigvis er de fleste klubber ganske inkluderende, og de fleste av hockeygutta har dame! 

☼ Er du redd for at det kommer til å bli ensomt?

- Ja. Ikke fordi jeg ikke kommer til å ha folk rundt meg eller folk å være sammen. Jeg er ikke redd for at det blir ensomt på den måten. Men C kommer til å reise MYE, og jeg er litt nervøs for hvordan jeg kommer til å takle å være "helt alene" de første gangene. 

☼ Hva gleder du deg mest til?

- Det å gå milevis ut av min trygge komfortsone og vokse enda mer. 

 

// Marty

 

Jeg har mye på hjertet


 

Kaputt og sjukt fornøyd. Nå har jeg akkurat kommet hjem fra enda en eksamen og føler meg enda litt lettere. Det er SÅ deilig. Det var siste for sommeren, så nå er jeg super happy. Jeg har ikke sett C på noen dager, men han kommer hit i kveld og jeg gleder meg masse. På en måte er jeg takknemlig for at livene våre er som de er, for det gjør at jeg aldri rekker å gå lei. Det skjer alltid noe som gjør at jeg rekker å savne han, og jeg setter på en rar måte pris på det. Jeg digger å dele hverdagen min med han, men er samtidig glad for at vi begge lever på hver vår kant.

Samtidig merker jeg at dagene går overraskende fort og at det ikke er lenge til vi flytter. Jeg har fått en del spørsmål angående det, så jeg tenkte kanskje jeg skulle svare på det i kveld! La oss si det sånn, jeg har MYE på hjertet. Det virker så fjernt, så på en måte klarer jeg ikke å forstå det. Men, på en måte så trives jeg med at det er litt sånn. Det er ikke alt jeg kan svare på, for jeg har faktisk ikke svar på alt selv heller. MEN. Bra, det skal det bli. 

Blåggæs. 

// Marty

Exam/Grundeshow

Sol i hjertet 





 

Hey rocketroll. Akkurat nå har jeg det som plommen i egget. Solen skinner og jeg er en eksamen lettere. HURRA! Dere lurer kanskje på hvorfor jeg ikke har sagt at jeg skulle ha eksamen? Vel. Jeg får rett og slett panikk av å vite, eller tro, at andre forventer at jeg skal klare det. Hvis du skjønner? Jeg vil aller helst lide i fred. Selv om dagen i dag er super, så sugde ironisk nok gårsdagen, haha. Det er komisk hvordan livet går opp og ned, det er nesten så jeg ikke tror at det er mulig. 

Jeg sitter hjemme på terrassen til mamma og pappa nå. C er i Asker, men jeg er nødt til å være her med tanke på eksamen, samtidig som han har treninger og sitt eget kjør. Pappa plukket meg opp i Ski, der jeg tok eksamen tidligere idag. Jeg måtte vente noen timer og la meg dermed rett ned på en gressflekk i sentrum. Det er faktisk noe av det deiligste jeg har gjort på lenge haha! Det er så sjeldent jeg ikke gjør noen ting, og det var helt magisk. Jeg hørte på podkast og snakket en god stund med Grunde. Hører rykter om at han skal servere et realt Grundeshow i kveld på Paradise, så da er det bare og sperre opp øynene. 

Nå skal jeg snart grille og glemme gårsdagen, og lade opp til en ny dag i morgen. 

Xoxo

// Marty

Ikke igjen


 

I dag morges våknet vi igjen til en beskjed om mulig terror. Jeg kan ikke fatte og begripe at det igjen er sluppet en bombe som har tatt livet av så mange mennesker. Jeg er sint. Jeg orker nesten ikke å være redd. Hvis jeg skal være helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg skal og burde være redd for. 
På en rar måte sitter jeg og er mest frustrert. Jeg syntes det er vanskelig å ikke vite, og jeg syntes det er synd at jeg oppfatter at vi ikke gjør nok.

Gang på gang skjer dette, og vi nikker enige om at det er grusomt, samtidig som vi forsetter videre med halen mellom bena. I vår egen verden. Det er for så vidt greit, for dette skal ikke ta over hverdagen vår, roen vår. Men. Men hvor mye gjør vi egentlig? Hvor nært må det egentlig bli før man setter en stopper? Er det mulig å sette en stopper?

Jeg vil ikke se artikler fra professorer om tilstanden og psyken til de som utfører disse handlingene. Jeg bryr meg ikke, det forsvarer verken de eller handlingene deres. Jeg vil se tiltak, men stiller spørsmålstegn om det er mulig. Det er mulig at jeg oppfattes som naiv, som ikke skjønner at dette er mye større enn som så. Det er mulig at jeg glorifiserer de som jeg forventer at kan gjøre noe, på samme måte som jeg tror at pappa kan alt. Det er mulig at en null tolleranse for terror er umulig. Det er mulig at dette ikke er terror. Men i bunn og grunn er det ikke annet enn trist, og jeg nekter å akseptere at det bare er sånn det er.
Jeg vil vite, jeg vil ha kunnskap om dette. Jeg vil ikke skånes og forsvares. 

Alle mine tanker går vekk fra dagens eksamen, til alle ofrene, pårørende og ikke minst til Ariana Grande. Tenk at noen er villige til å drepe i andres navn. 

Feil liv går tapt. 

// Marty 

Min fasit


 

For en stund siden stilte jeg opp for VG og Minmote. Jeg tråkket milevis ut av min egen komfortsone og stilte meg selv haugevis av spørsmål om hvorfor ikke jeg skulle kunne stille opp. Alle de negative tankene svirret gjennom hodet mitt, og jeg sammenliknet meg med alle andre modeller.

I kommentarfeltene til denne filmen har det dukket opp kommentarer om hvor tøff jeg er. Hvor flott jeg er, og hvor bra forbilde jeg er. Dette er kommentarer jeg i utgangspunktet burde vært lykkelig for å få slengt etter meg, men jeg skal ærlig innrømme at jeg sitter igjen med en sikkelig bismak i munnen. 

Er jeg et forbilde fordi jeg ikke er A4?

Hvis svaret er ja, så mener jeg at vi har en sinnsykt lang vei å gå. Jeg liker dårlig å snakke om min egen størrelse, men ikke fordi jeg er flau - Men rett og slett fordi jeg føler at det overhode ikke burde ha noe med mitt syn på egen kropp å gjøre. For ikke å snakke om andre sitt syn på min. 

For hvem bestemmer egentlig hva som er A4? Finnes det? 

Jeg er lei av at alle som ikke er A4, alle som er retusjerte og tilgjorte blir hyllet. Jeg er lei av at damer med kurver blir hyllet opp i skyene med en gang de dukker opp på forsiden av et blad eller med en gang de sier at de elsker kroppen sin. Jeg er lei, fordi vi aldri hyller de som er det motsatte - Og fordi kroppen ikke er noe vi burde hylle, men noe vi burde akseptere. 

Jeg skal være helt ærlig å innrømme at jeg vurderte å ikke stille opp fordi jeg ikke følte meg fin nok, men hvilke signaler ville det egentlig sendt? I bunn og grunn tror jeg de fleste ville tenkt de samme tankene, uansett hvordan de ser ut. 

Jeg stilte ikke opp fordi man trenger at "noen som meg" gjør det. Jeg stilte opp fordi jeg ikke så noen grunn til at ikke jeg skulle gjøre det. Og fordi jeg ikke ville la tankene om at jeg ikke er fin nok stoppe meg. 

Vi har en lang vei å gå når det kommer til kropp, og jeg tror at noe av det første vi må gjøre er slutte å hylle en viss type kropp. Enten fordi den er liten eller stor. Høy eller lav. Slank eller kraftig. Vi burde spare oss for kommentarer som: "Så bra at de brukte en som ikke er så tynn". For det er ugreit ovenfor de som er tynne. For til tross for at vi trenger et større mangfold skal det ikke være mindre greit å være tynn. 

Jeg ønsker ikke en klapp på skulderen fordi jeg ser ut som jeg gjør. Det er nemlig ingen andre sin fasit enn min. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

 

 

Jeg flytter

❤ Uten familien min hadde jeg ikke klart å være så mye hjemmefra ❤





For noen uker siden skrev jeg om at C hadde skrevet under for en ny klubb i Sverige, du kan lese det HER. Klubben heter Vita Hästen og ligger i Norrköping, noen mil uten for Stockholm. Frem til nå har tankene surret rundt og jeg har vært veldig usikker på hvordan jeg skulle løse denne overgangen. I år har vi bodd i Asker, og vi har begge trivdes veldig godt der. Vi har begge to bygd oss opp en sosialt liv der, og hatt det fantastisk. Asker er absolutt et sted som har flyttet inn i hjertet mitt! 

Samtidig er jeg veldig innforstått med at C vil utvikle seg og satse på karrieren sin. Jeg støtter han 100 % og har lenge vært klar over at det mest sannsynlig ville komme flere tilbud etter sesongen, og at han antakeligvis ville flytte. Jeg skal innrømme at det fra min side har vært mange spørsmål, lite svar og masse nerver, for det er spennende og skummelt å ikke vite hvor man skal eller hva som skjer. Samtidig er jeg VELDIG fornøyd med valget og hans neste steg! 

Jeg og mamma besøkte byen for noen uker siden, og i helgen var vi der for første gang sammen. Byen er fantastisk og har absolutt det jeg behøver.
Jeg har derfor bestemt meg for å flytte med. Det er surrealistisk og skummelt, men jeg er helt sikker på at det er det rette valget. Det er mange sommerfugler i magen og en del panikk, men allikevel er jeg så sikker og trygg på dette. Jeg vet at vi har så mange trygge og fine mennesker i livene våre, og jeg vet at jeg alltid kan komme hjem hvis det ikke skal fungere. Samtidig kommer jeg til å være mye hjemme og i Oslo med tanke på min egen karriere og jobb. C kommer til å reise MYE, og for min del er det viktig å fortsette mitt eget løp - Til tross for at jeg velger å bli med på hans eventyr. Egentlig, så er det ikke hans eventyr. Det er faktisk vårt, og jeg gleder meg ekstremt.

For en mulighet! 

// Marty

Vet ikke hva jeg skal gjøre






 

Hey partypeople! Jeg håper dere har det bra. Jeg kom akkurat hjem fra Sverige og har akkurat nådd et nytt stressnivå. I det jeg satte føttene mine innenfor døren slo deg meg hvor mye jeg må få gjort på altfor kort tid. Når jeg blir så stressa vil jeg egentlig aller helst legge meg ned å sove, lenge. HAHA! Men det fungerer vel dårlig, og da er det sjeldent mye som blir gjort. Det beste er vel bare å starte et sted, og huske å puste innemellom. I kveld skal vi feire bursdag for broren min som fylte 22 år på torsdag, så det blir veldig hyggelig!

Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, for jeg føler at alt er like viktig. HAHA. Bare det å pakke inn bursdagsgaven til broren min føles som om noe av det viktigste i verden akkurat nå! De som kjenner meg vet at jeg lever på farta, og at jeg kanskje er flink til å nedprioritere meg selv litt. Men det er én ting jeg gjør HVER måned, som gjør at jeg føler meg fin. Jeg setter på vipper hos @Neglhuset (samarbeid), og det redder meg på hektiske dager, tidlige morgninger og late øyeblikk. Jeg bestilte akkurat ny time hos de, og ironisk nok er det et av stedene jeg slapper av. Da er jeg jo tvunget til å ligge stille med øynene lukket, haha!

Nå skal jeg hive meg rundt og komme i gang.

Xoxo

// Marty 

 

Det er urealistisk


 

Det er mye som er urealistisk, og som vi overhode ikke kan kjenne oss igjen i. Etter en lang togtur i går, og et par filmer til i mitt eget filmarkiv slo det meg hvor mye jeg faktisk ikke kan kjenne meg igjen i. Det er så mye som er urealistisk og komisk. Greia med noen filmer er vel at man skal kunne leve seg litt inn i det, og flykte inn i en fantastiboble. Men, jeg hadde digget hvis noen av de såkalte "Hollywood" filmene kunne vist litt mer realitet. 

For det er jo blant annet normalt å ha hår på leggene FØR man shaver. 

Ting jeg stusser på og OVERHODE ikke kan kjenne meg igjen i: 

 

- At de som går på High School ser nærmere ut som de er 30 år, fremfor den alderen de faktisk er i. Selv gutta som spiller 16 åringer har skjegg og ekstremt mannlige trekk. 

- At man ikke tisser etter man har hatt sex på film, og at det ser så sinnsykt romantisk ut. Syntes også det er rart at man alltid sovner. Det er sjeldent kleint, klissete eller grisete. La oss si det sånn... Det blir sjeldent noen flekker på lakenet på film. 

- At folk møtes uten å si verken tid eller sted. Hvordan er det mulig?

- At nyfødte barn ofte ikke er blodige, eller noe særlig grisete når de kommer ut. Det er enda mer komisk når de smiler med en gang de har kommet ut.

- At trusene aldri er skitne når de tas av. Hvite truser er nemlig ikke hvite etter en dag på farten, hvert fall ikke mine. 

- At selv de som ikke eier nåla i veggen har penger til å bo i super fine leiligheter i New York. Det hender til og med at det dukker opp noen sikkelig designervarer, eller designerplagg i klesskapet! 

- At skolens "rareste" jente ofte er super fin. Ofte har hun kledd seg litt merkelig, surret til håret eller fått på seg noen lite kledelige briller som gjør at man får inntrykk av det. 

- At man som regel aldri betaler for parkering midt i Los Angeles, New York eller Manhattan. Det er også interessant at de ofte klarer å finne parkering RETT utenfor der de skal inn. 

- At fødsler ofte er gjort på 5 minutter. Det er også sjeldent grisete morgenkvalme, konstant tissing eller bekkenløsning. 

- At gravide ofte løper flere kilometer til tross for at de er høygravide. 

- Når de drar til steder som er svært befolkede, og tilfeldigvis er der helt alene. 

- Det er sjeldent strekkmerker eller uren hud, hos noen! Hvis det er en scene med en kvise i fokus, er ofte kvisa overdramatisert. Det er sjeldent naturlig utført. Selv mødre som har født fire barn har kropper som 16 åringer. (Som regel)

 

Enig, eller uenig?

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

Tjukke damer


 

Jeg har den siste tiden bestemt meg for å forsøke å akspetere kroppen min. Til tross for dårlige dager, forsøker jeg å akseptere, føle meg bra, for ikke snakke om fin. For noen dager siden skrev jeg et innlegg om at jeg utfordret noen i klesbransjen til å fremme sunne, ekte og gjenkjennelige kropper. I dag morges våknet jeg av dette innlegget på Kappahl sin Instagram, og jeg kunne ikke gjøre annet å juble. Altfor ofte fremmer klesbransjen usunne og ugjenkjennelige idealer, og jeg jubler både som kunde, blogger og klesentustiast. For det er faen meg på tide at noen tør å trå ut av rammene, og vise noe vi kan kjenne oss igjen i!

Disse idealene fremmer et gjennomsnitt og noen kropper som vitner om en styrke og trygghet, og jeg er så takknemlig! Disse kule damene tar et så viktig og nødvendig steg for så mange. 

Kropp er så individuelt og finnes i absolutt alle farger og fasonger. Det er ingen bransje som skal sette en standar for hvordan jeg, eller vi skal se ut. 

Tusen takk for at dere viser et mangfold av farger, størrelser og kropp.

I dag digger jeg meg selv, takket være dere.

// Marty

 

Let´s talk about: mensen


 

Tidligere i dag satt jeg på Oslo S. Jeg satt og betraktet en venninnegjeng som satt og snakket. Egentlig hørte jeg ikke etter, for en eller annen artist jeg hørte på overdøvet latteren og samtaleemnene til gjengen. Jeg satt helt i min egen verden og funderte på hvor gamle de var. 14 år? 16 år? Jentene ventet på toget, og i det de reiste seg opp for å gå så jeg at en av jentene braste ut i hysterisk latter. Nysgjerrig som jeg var stoppet jeg den bråkete musikken for å få med meg hva som skjedde. 

Den ene venninnen med lyse rosa bukser hadde blødd gjennom. Sikkelig. Jeg kjente min egen livmor vri seg og at jeg begynte å svette selv. Jenta begynte å gråte, irritert på venninnene som kun sto der og lo. Jeg hørte at hun spurte en av de andre venninne om å låne hettegenseren hun hadde på seg, og motvillig ga venninnen den fra seg, etter å ha kommentert at hun må ha den tilbake hvis det skulle bli kaldt. 

Jenta som gråt spurte venninnene om hvorfor de lo, og de svarte at de ikke visste. At det er typisk. At sånt jo skjer, og at det suger å måtte gå rundt sånt. At det er kleint. At det er litt flaut. 

#Blodræv

For ja, sånt skjer. Og ja, det suger. Jeg aner ikke hvem jenta var, men jeg kan trøste med at jeg blødde gjennom i sofaen til God Morgen Norge i dag morges jeg også. Og at det er HELT normalt. Jeg syntes det er så rart at vi jenter har en sånn holdning til noe som er så naturlig, dritt og gjenkjennelig. For nei, mensen er ikke kleint, det er ikke typisk og det er ikke flaut. 

Det er blodig, fruktbart og føles sjukt unødvendig. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Hvor skal jeg?



 

Denne dagen har vært lang allerede. Alarmen ringte litt over 05.00 i dag morges og det merkes på kroppen at det er tidligere enn vanlig. Samtidig går det helt greit å stå opp tidlig når jeg først kommer meg opp. Men, jeg skal ikke legge skjul på at jeg snart må lukke øynene, i hvert fall litt. Pappa tok meg med på Grand Hotel for å spise frokost i dag tidlig, og det var så sinnsykt diiigg.
Jeg har sittet flere timer og jobbet i Østbanehallen, for jeg har ventet på toget. Jeg fant ut etter God Morgen Norge idag at jeg ikke ville rekke å dra hjem, og at det derfor var like greit å finne et sted jeg kunne sitte å jobbe litt. 

Jeg har nemlig ventet på toget til Sverige. C dro ned i går, men jeg måtte vente litt med tanke på at jeg hadde litt jobb som måtte bli gjort først. Det er første gangen jeg tar tog ned dit C skal spille neste år, så jeg må ærlig innrømme at jeg er ganske spent! Jeg tror den enkleste måten å reise på er å ta tog dit, så jeg må nok bare lære meg det først som sist. Jeg hører faktisk rykter om at det er 25 varmegrader der nede nå, så det blir amazing. 

// Marty 

Hvorfor drikker du alkohol?



 

Når jeg var 15 år ble jeg ikke invitert i en bursdag, fordi jeg ikke drakk alkohol. Fordi jeg ville ødelegge festen og fordi jeg antakeligvis ikke ville ha noe glede av å være der. Det hender fortsatt at det skjer. Det hender fortsatt at jeg ikke blir invitert på et vorspiel eller på en vinkveld fordi jeg ikke drikker. Jeg har gått i kjelleren for det flere ganger, men velger å stille spørsmål om alkoholen er midtpunktet i festen, i og med at jeg ikke får være med på grunnlag av det. For blir disse sammenkomstene kun arrangert fordi man da kan drikke?

Jeg er ikke den typen som aldri har og aldri skal drikke alkohol. Jeg ser ikke på alkohol som gift og som ulovlig, jeg velger bare å ta avstand. Hvis jeg har smakt på ølen til kjæresten min, på vinglasset til mamma eller tatt meg en drink, opplever jeg at de rundt begeistret klapper i hendene, fordi jeg endelig har lært og fordi de mener at jeg da har sluttet å være så seriøs. Det blir ofte svart med et klapp på ryggen og glede for at jeg velger å bli en del av gjengen. En del av de som drikker. 

Jeg kan være ute å spise med noen og bli spurt om de får lov til å drikke. De spør fordi jeg ikke drikker, og fordi de er redde for at jeg skal bli sint for at de velger å drikke. Men mitt standpunkt er kun mitt, og jeg er ikke i noen posisjon til å bestemme hva du skal drikke eller hvordan valg du skal ta. Jeg liker ikke deg noe mindre fordi du ikke tar avstand. Du er verken dum eller teit, fordi du drikker. Det er et valg, og det handler om å respektere det. Både for deg, og for meg. 

Selv om det kun er et par slurker igjen av flaska, så vil jeg ikke ha. Jeg vet nemlig at flere mener at det ikke har noe å si, men hva er poenget for meg å ta de siste slurkene hvis det ikke har noe å si? Det er nemlig ikke en ti-poenger til deg hvis du får meg til å ta en slurk. Jeg aksepterer at du drikker, så jeg forventer at du aksepterer at jeg ikke drikker. 

Jeg har dratt haugevis av unnskyldninger for å slippe å forklare meg. Jeg er til og med bestilt sprite, i håp om at folk skal tro det er noe annet. Fordi jeg da slipper unna spørsmålene. Jeg har dratt unnskyldningen om at jeg går på antibiotika og at jeg derfor ikke kan drikke, flere ganger. Som regel får jeg da svar tilbake om at personen har drukket alkohol blandet med antibiotika flere ganger, og at det går helt fint. For jeg kan jo bare ta en slurk. Et glass. En flaske. 

Veldig mange lurer på hvorfor jeg ikke drikker, og jeg velger derfor å spørre hvorfor de drikker. 

Fordi du får bedre selvtillit? Fordi du opplever drikkepress? Fordi du har det morsomt? Fordi du har hatt en tøff dag? Fordi det er godt? Fordi du er ulykkelig? Fordi det har blitt en vane? 

Jeg har like mange spørsmål til deg om hvorfor du drikker, som du har til meg om at jeg ikke drikker. Og jeg mener oppriktig at man har en vei å gå, hvis man lar alkoholen være midtpunktet på festen, grunn til å samles og grunn til å være sosial. 

For arrangerer du lønningspilsen, julebordet og middagen fordi du vil være sosial, eller fordi du skal drikke alkohol? Fordi det da er akseptert? 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

 

 

 

 

I morgen er jeg på skjermen igjen!


 

I morgen har jeg gleden av å gjeste sofaen til God Morgen Norge igjen, og jeg gleder meg MASSE! Det er alltid stor stas og veldig hyggelig. Jeg skal være gjest sammen med Irina Lee som gir ut en bok som heter "Alkoholfri" til høsten. Da kan du jo kanskje gjette hva vi skal snakke om? Temaet i denne omgangen er alkohol, og jeg setter så stor pris på at jeg får være med å engasjere meg, både på godt og vondt. Jeg lærer så enormt mye og det betyr mye å få bruke stemmen min til noe så viktig! 

Jeg håper dere vil skru på TV 2 ca. 7.30 og se meg og mine tre nye kviser. 

// Marty

Dagen handler ikke om å ha fyllesex

I går var landet farget i rødt, hvitt og blått. Det var milevis lange tog, bestående av barneføtter, sang og latter, selskaper, fester og det ble utbringet tusenvis av skåler. For min del handler 17. mai om å samles for å feire hvor langt vi har kommet og alt som har vært. Det handler om å feire friheten, ytringsfriheten, for ikke snakke om grunnloven. Dagen handler også om å være med de jeg er glad i, spise kake og stå opp ned til bena verker.
Dagen handler ikke om å drukne sorger, ha fyllesex eller rave dritings rundt - Fordi vi har mulighet. 

Jeg har akkurat kommet hjem etter å ha sittet flere timer i bil. Jeg har rullert på landets radiokanaler, og omtrent før hver eneste nye samtale, innslag eller sang har det blitt snakket om bakrus, dagen der-på og "walk of shame". Hvor er praten om gnagsår, is og for trange bunader? 

Hvorfor må vi alltid drikke for å feire?

For jeg er verken bakfull, føler at jeg har noen dagen der-på eller har hatt noe særlig "walk of shame" idag. Rett og slett fordi jeg valgt å ikke drikke på nasjonaldagen. 

Jeg mener oppriktig at det ikke er feil å ta seg en skål, sprette champagneflaska og juble, hvis det er det man ønsker på en dag som i går. Men midt oppe i denne skålingen, så glemmer vi at det også er barnas dag, og jeg kommer aldri til å forsvare at man drikker for å drikke, foran barna. Foran barna som tror de voksne er lykkelige, stolte og glade, men som egentlig har lagt hele dagen sin i bånn av en eller annen flaske. 

For jeg syntes det er synd at det er flere som spør om jeg hadde en tøff dag i går, fremfor om jeg gikk i tog, om jeg klappet i hendene og svingte meg i bunaden. 

Det er nesten flere fulle foreldre, enn fulle russ på 17.mai, og det sier vel kanskje sitt. For jeg mener oppriktig at det er greit å drikke seg full om det er det man vil, men må man virkelig skjule det bak en så forbanna viktig dag? 

Jeg har full forståelse for at alkohol er forbundet med fest, men hva har grøftefyll, kleine morgenstunder og hjemmebrent med 17.mai å gjøre?

Jeg hadde ikke en mindre fin 17.mai fordi jeg ikke drakk alkohol. Alkohol er ingen naturlig del av folkefesten.

Og det er ikke ølen på brygga som ødelegger, det er de som er mer opptatt av neste runde, fremfor at flagget henger rett vei. 

 

Følg meg: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs



 

// Marty 

Bildedryss

Jeg la bort kameraet i går, men tok en del bilder med telefonen. Hovedgrunnen er at jeg rett og slett ikke hadde plass i den bunadsveska, som sikkert heter noe fancy og at jeg dermed ikke orket å drasse på det. Haha! Den andre grunnen er at jeg hadde lyst til å være litt tilstede, for en gangs skyld. 

Here you go:


 




Dagen er godt oppsummert på disse bildene. I år bestemte jeg med for å være fornøyd med feiringen slik den ble, og ikke oppdatere meg og sjekke ut hva alle andre holdt på med hele tiden. Det beste med 17.mai er jo kaker og digg (nesten), så jeg var fornøyd, hahaha! 



Jeg har en veldig fin type da! Jeg håper dere hadde en fin dag, og at dere får en like fin dag idag.

Følg meg forresten på snapchat for daglige oppdateringer: 

Martinehalvs

Xoxo

// Marty




 

7 myter om 17.mai som ikke stemmer



 

Etter nok en gjennomført 17.mai sitter jeg nå med gnagsår på begge føtter (også mellom låra), svetteringer i bunadsskjorta og flekkete sminke. Alt er sånn det skal være, og jeg er fornøyd. 16.mai skrev jeg om "Slik får du en "perfekt" 17.mai". Jeg tenkte derfor at jeg skulle følge opp med 7 myter om 17.mai som ikke stemmer, og jeg kan også love at alt er opplevd. Fra punkt til prikke. Det er vel og merke mitt personlige syn, godt blandet med en dose frustrasjon. Hurra for mensen, 17.mai og stengte butikker sier bare jeg. 

1. Det hjelper ikke å ha på gangsårplaster fra før av. - Blir det svett, så blir det svett.

2. Det går ikke å tisse med bunad. - Jo, det går helt fint. Både det ene og det andre går HELT fint. Muligens litt tungvindt, men absolutt mulig.

3. Du kan glemme å skifte tampong - Jeg trodde et lite øyeblikk at jeg var den eneste i Norge som fikk mensen på 17.mai. Men, det er også bare tull at man ikke kan skifte tampong når man bruker bunad. For så vidt også kjole.

4. Ikke spis is og grisete mat med fine klær - Altså. Grunnen til det er vel at man ikke skal søle. Jeg klarte faktisk å søle allerede 20 minutter ut i feiringen. Men man skal vel ikke la være å kose seg fordi man kanskje kan søle? Alle er vel ikke like klønete som meg, hahaha.

5. Ikke bruk solbriller til bunad, dress eller kjole - Hello. Det er kanskje det teiteste jeg har hørt, haha. SELVFØLGELIG kan man det. Jeg klarte hvert fall det helt fint. 

6. Ikke bruk bunad når du er gravid - Jeg vet ikke helt det logiske med dette. Jeg skjønner jo at noen som kanskje er høygravid lar være, men en gravid dame i bunad er så SÅ flott. (Dette er forresten ikke selvopplevd, hehe. Men måtte bare ha det med)

7. Ta av deg kjolen eller bunaden før du setter deg i sofaen, uansett hvor sliten du er - HEHE. Jeg tok en powernap i bunaden, på sofaen, midt på dagen. Det fungerte helt suverent faktisk. 

Jeg håper alle har hatt en finfinfin feiring, på sin helt egen måte! 

// Marty

 

Only me & hurra



Blazer: HM
T-shirt: Monki
Jeans: HM
Belte: Selected Femme



Foto: Line Leknesund

Hvor mange bilder kan man egentlig se av meg før man blir lei? Vel. Jeg tror kanskje dette var grensa.
Jeg håper dere får en fin dag idag, hjemme, i byen, i skogen eller i utlandet! Lov meg at dere feirer slik dere ønsker og driter i alle forventinger. Nå skal jeg hive meg rundt, krølle håret og forsøke å komme meg inn i bunaden. 
Hipp hurra for Norge! 

// Marty

Me realizing

Kødda. Jeg sitter hjemme i sofaen, men syntes dette var litt morsomt. Nå sitter jeg og jobber litt, ser på hockey og spiser brødskive med pasta. YES. For ikke snakke om at jeg ha Pepsi Max i glasset. HURRA! C og jeg er i Skien og blir her til torsdag. Da reiser han til Norrkjøping, mens jeg må bli her hjemme grunnet noe spennende som jeg forteller på torsdag. Jeg skulle egentlig dra ned nå jeg også, men man kan jo ikke få med seg alt. Tror vel kanskje at det blir nok turer til Norrkjøping fra August av, haha! 

Xoxo.

// Marty

 

Slik får du en "perfekt" 17.mai!

Det bogner av diverse artikler om hvordan du får en vellykket 17.mai. Jeg har derfor samlet opp de viktigste rådene. Ingen vil jo ikke være ensom, utenfor eller mislykket på en SÅ viktig dag?

For hvordan får du egentlig en vellykket 17.mai?

- Vær på 17.mai-frokost. Gjerne med champagne og reker. Heng med masse kule mennesker og send mange snapper.

- Det er teit å ikke ha bunad, og du risikerer å ikke få være med (eller ville være med) når alle andre har på det. Festdrakt er for så vidt helt ut.

- Du må kunne hvor bunaden din er fra. Historien bak (og prislappen). Det er synd at du ikke kan skylde på hvor fint været er i år, og at det er grunnen til at du ikke har på deg bunaden din. PS: Joggesko til bunaden, eller hudfargede strømpebukser er ulovlig. 

- Du må ikke ha på deg for mye sminke. 17.mai betyr en naturlig look. 

- Du må ha planer på kvelden. Grillfest eller middag med gode venner er obligatorisk. Gjerne med vin, og mye latter. (Husk å dokumentere det)

- Du må ha et ekstra antrekk. Man kan ikke gå i bunad hele dagen, så du må ha en kjole i tillegg som passer til å nyte 17.mai kvelden i godt selskap! 

- Kjøp inn nok drikke slik at du har bobler som varer hele dagen. 

- Du må unngå at sminken klumper seg eller blir flekkete. Ha ALLTID med noe du kan freshe opp sminken med! 

- Du må ikke ta på deg deodorant uten å la den tørke først. I følge ekspertene er det fy fy. 

- IKKE bruk paraply. Det ødelegger hele antrekket. 

- Legg ut bilde på Facebook der du ønsker alle "GRATULERER MED DAGEN". 

- Ha med deg gnagsårplaster. Kun urutinerte får gnagsår. 

- Hvis ikke du klarer å oppfylle disse kravene må du nesten bare bli hjemme, fortsette å lese på eksamen og være en taper. (Jeg vet at det er slik du føler deg)
 

Greit? 

 

Nei. Jeg bare tuller! Jeg er så lei av at det settes regler for hvordan man burde ha det på 17.mai. Jeg vet at det sitter enormt mange som føler seg ensomme, som føler at de ikke strekker til og at de ikke føler seg bra nok på en dag som 17.mai. Jeg stemmer for at man følger magefølelsen, feirer slik man vil og at man lar være å lese alle listene om "Hvordan du får en PERFEKT 17.mai". Personlig er jeg ekspert til å ikke føle meg bra nok på slike dager, med tanke på at alle andre har det så mye bedre enn meg. 

Det er faktisk ikke obligatorisk å feire 17.mai, men ikke legg deg under dyna (slik jeg pleier) fordi du føler at du ikke klarer å fylle kravene og forventingene. 
Ikke drikk deg dritings for å ha en grunn til å dra hjem, eller for å passe inn (anbefales ikke, du trenger for så vidt ikke drikke i det hele tatt) og ikke bry deg om antrekk, deodorant triks og perfekte kaker. 17.mai handler om å feire grunnloven, stolthet og selvstendighet. For ikke snakke om ytringsfriheten!

I morgen skal du slippe snapper fra meg om hvor fantastisk jeg har det. Men det kan hende jeg sender deg en snap og sier gratulerer med dagen, av svette-ringene mine, av sminken som har klumpet seg, av gnagssåret mitt eller fra under dyna. Men, det vil være et tappert forsøk på at du ikke skal føle deg alene. 

God 17.mai, slik du velger å feire den! 

 

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs


 

// Marty

H*n sjekker inn på Paradise i kveld!


 

SPOILER

I år har jeg (ufrivillig) blitt Paradise Hotel-fan. Jeg skal innrømme at jeg ikke har sett alle episodene, men jeg har fått med meg de aller fleste. Jeg har faktisk sagt til C at jeg melder meg på Paradise hvis det noen gang blir slutt mellom oss. Litt alvor, men desidert mest spøk. Jeg klarer nemlig ikke bestemme meg helt for om jeg er forelsket i programmet, eller om jeg mest finner det underholdene fordi det er hysterisk festlig. Hmm. Uansett! Håper virkelig ikke du leser hvis du ikke vil vite det. MEN! 

André sjekker inn på Paradise Hotel i kveld. Det hadde jeg faktisk aldri trodd, men herregud som jeg gleder meg. Syntes det er morsomt når det skjer litt, det er så kjedelig ellers hehehe. MENMEN. 

Nå kom jeg og C akkurat til Skien, og jeg skal snart legge bort macen for dagen. C skal på hockeytrening (suprise) så jeg tror nesten jeg må dra med meg et par av kompisene hans for å finne på noe sprell. 

Xoxo

// Marty

Rødt, hvitt og?


 

Debatten om flagg er i gang. Igjen. Debatten herjet landet over i 2013, men blir dratt opp år etter år. De fleste er enige i kommentarfeltene, og konklusjonen er enkel. Selvfølgelig skal det ikke være andre flagg enn det norske på 17.mai! Argumentet med at man ikke skriver andre navn enn bursdagsbarnet sitt på kaka blir brukt om og om igjen. For man skriver bursdagsbarnet sitt navn på kaka, selvom flere er invitert. Selv ikke vår egen glasurgenerasjon stusser over det. 

For noen år siden var jeg på besøk hos en dansk familie på 17.mai, og de hadde pyntet med noen små, danske flagg på bordet. De begrunnet det med at de satt det frem for å vise respekt, for å vise at de heiet på de norske, på oss nordmenn. For å vise sin takknemlighet.
Utover det har jeg aldri sett andre flagg enn det hvite, røde og blå flagget. Forresten. Finnes det egentlig noen finere flagg enn det? Jeg vil tørre å påstå at det norske flagget er det desidert flotteste flagget, men det henger antakeligvis sammen med min tilhørighet og stolthet. Det norske flagget representerer en stolthet, en seier og ikke minst selvstendighet. 

For ja, vi elsker dette landet. Dette landet er sterkt, det har kommet langt og det er kanskje en av grunnene til at vi er så rike og trygge. Samtidig stiller jeg spørsmål ved om vi har blitt mer åpne med årene. For nei, man tuller ikke med noe som står så sterkt som det norske flagget. Men jeg vil tørre å påstå at denne debatten viser hvor sterke vi er. Hvor greit vi egentlig har det. Og hvor langt vi faktisk har kommet. 

For hvordan skal man eventuelt straffe en som bærer et annet flagg? Med en ølflaske i bakhodet? Med en bot? Med å vise fingeren? Med å rope hvor ubrukelig personen er? I bunn og grunn handler det om at vår nasjonalitet og at vårt nasjonale symbol blir utfordret og satt på prøve. Og det kødder man ikke med. 

Vi hyler og slår i bordet når utlendingene forsøker å bryte inn i vår ring. Ringen der vi holder hender, lukker øynene og nipper i vinglasset. For det er jo utlendingene dette handler om. Det handler om at utlendingene kan feire sin dag på alle andre dager enn vår. Noe jeg er enig. For det er Norge sin bursdag. Men.

Jeg kjenner en svenske som bruker en festdrakt fra Sverige på 17.mai, og det har aldri brydd meg. 

Slapp av. Jeg er ikke naiv, for jeg er enig. Jeg er enig i at det skal brukes norske flagg på 17.mai. Men vi har åpnet dørene våre, og vi inviterer alle. Også på 17.mai. Men til tross for dette har vi våre regler, og de er knallharde.

Vi feirer grunnloven med champagne, grøftefyll og ensomhet. Med tog, gnagsår og regn. Med korps, bunader og hipp hurra. Men vi feier også 17.mai med hijab, kippa og utlendinger. Og vi har valgt å berike oss. Jeg sier ikke at det forsvarer det å bruke andre flagg, men spenningsfeltet mellom kors og hijab blir smalere. 

Jeg skal svaie mitt norske flagg, stolt og glad. Jeg håper de fleste vil gjøre det. I bunn og grunn handler det jo om respekt for landet sitt, og landet man føler tilhørighet til. 

Men et siste spørsmål. Syntes vi det er greit hvis gutta i Karpe Diem bruker bunad? 

Eller skal vi i så fall kappe hodet av de også?

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

Skulle ønske dette aldri tok slutt


 

Hey dere. Håper dere har det kanon! Jeg har tidligere syntes at søndager har vært gørrkjedelig, men nå hyller jeg faktisk søndagene. Det er så deilig. Denne uken har vært litt for hektisk, det har vært litt for mye kaos og jeg har hatt lite kontroll. Jeg føler at jeg har falt totalt ut av alle rutiner og godt glipp av masse denne uken, så jeg skal innrømme at denne dagen kom akkurat i tide. Jeg sov lenge, spiste frokost klokken to, gikk en lang tur med mamma og besøkt bestemor og bestefar. Helt amazing. C og jeg kjørte til Nesodden etter jeg hadde jobbet ferdig i går, og total kollapset på sofaen, haha.

Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg besøkte bestemor og bestefar, og det gir meg så sinnsykt dårlig samvittighet. Dagene går så fort, og det faller liksom bare bort. Bestemor og jeg tekster fra tid til annen, men det var veldig godt å få vært der borte og skravlet litt idag. Jeg tenker på de omtrent hver eneste dag, men det skjer så mye og nei. Det er egentlig ingen god unnskyldning. Det var hvert fall veldig hyggelig å se de idag. Jeg sier at jeg alltid skal bli flinkere til å se de, men det detter liksom litt ut. Hmm... 
Nå skal jeg hive innpå med middag og lade opp til 21.40 da en av mine absolutte favoritter dukker opp på TV 2 i kveld. Jeg skulle ønske at denne dagen kunne vare LENGE. 

Xoxo

// Marty 

Full pupp

Bilde: Daily Mail HER

(Tok forresten et bilde der hun smilte, i og med at de fleste medier lagde hun til en stor og stygg ulv med et bilde der hun ikke smilte - For en flott dame)
 

Det er vel nesten umulig å ikke ha fått med seg dette antrekket fra kongeparets 80-års feiring tidligere i uken. Medier og kommentarfelt har rast, og flere har utropt at dette var en skandale. Jeg skal innrømme at jeg har tenkt mye på det. Jeg har også diskutert det med flere, og mange mener at det ikke er anstendig kledd, et argument jeg for så vidt kjøper. Samtidig så er det jo ironisk at Desiree Kogevinas får så mye oppstyr rundt denne kjolen fordi hun ikke hadde på seg BH, mens svenske prins Carl Phillip som står ved siden av heller ikke har på seg BH. Og det er ingen som har snakket om det. 

Det er utrolig hva vi klarer å lage nyheter om, og dama er jo flott. Media er eksperter på å seksualisere pupp. 

Er det ikke på tide at pupp får være pupp? Jeg syntes faktisk det er sinnsykt kult at hun gjorde som hun gjorde. 
 

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

Hun driter i meg


 

Forrige helg dukket spørsmålet om jeg kunne kjøre opp. En venninne sendte meg melding og lurte på om ikke jeg kunne hente henne når hun skulle hjem, i og med at jeg garantert var edru. Hun spurte, fordi hun visste at jeg var hjemme. Fordi hun var nødt til å komme seg hjem. Fordi hun ikke ville ende opp hos eksen sin. Fordi hun bare måtte ha det gøy. 

Jeg svarte nei. Mye fordi jeg var litt skuffet for å ikke bli invitert dit hun skulle, i og med at jeg kjente alle andre som var der. Men mest fordi vi ikke har snakket med hverandre på snart et halvt år. 

Halv fem natt til lørdag ringer hun. Hun er godt beruset og vil hjem. Tankene flyr gjennom hodet mitt. Er det dårlig av meg å si nei nå? Er det uansvarlig? Jeg vil jo ikke at hun skal ende opp hos eksen sin. Faen, så trøtt jeg er. Det er dårlig gjort av henne. Tenk om hun fryser. Jeg orker ikke kjøre to timer nå. 

Hun forteller at foreldrene har drukket, og at de ikke kan hente. At hun ikke vil ende opp hos eksen sin og at hun ikke har penger til taxi. Hun sier at hun er full og at kvelden sugde.

Jeg sitter dermed og føler meg som den siste løsningen i verden. Som den nyttige idioten. Hun som alltid stiller opp og kjører utakknemlige venner midt på natten. 

Jeg svarer nei. 

Jeg står opp klokken syv for å dra på jobb selv og stiller meg spørsmål om det var uansvarlig av meg. Jeg sender hun melding og spør om hun kom seg hjem. Noen timer senere svarer hun at hun fikk tak i en taxi allikevel. Jeg spør hvor hun fikk pengene fra, og hun svarer smilefjes. 

Og min dårlige samvittighet forsvinner. 

Du må ikke misforstå meg, for jeg stiller selvfølgelig opp. Men er det egentlig min oppgave å stille opp gratis, midt på natten for en som jeg egentlig ikke har noe kontakt med? Jeg oppfatter jo at den eneste grunnen er at hun må hjem, og at hun driter i meg. At hun bruker meg, for å komme seg hjem?

Eller, burde jeg stått opp og kjørt henne i to timer, gratis?

// Marty

 

 

Er du alene på 17.mai?


 

17.mai nærmer seg med stormskritt og jeg skal ærlig innrømme at dette er det første året jeg oppriktig gleder meg til den store dagen. Som liten sov jeg nesten ikke dagene før 17.mai, og jeg sluknet altfor tidlig på selve dagen. Det var så mye som skjedde, så mange sommerfugler i magen og en vanvittig glede knyttet til feiringen. På et tidspunkt så forandret mye seg, og sommerfuglene forandret seg til en tung klump. Plutselig følte jeg at jeg var den personen i hele landet som hadde det verst, dårligst og som hadde færrest mennesker å være sammen med. Jeg oppfattet at alle andre hadde det mye kulere enn meg. 

For 2 år siden fikk jeg faktisk så panikk at jeg måtte rømme fra toget, og jeg sov resten av dagen.
Alt handler rett og slett om at jeg føler at alle andre har det så mye bedre, at alle andre har mange flere å være sammen med og så mange flere invitasjoner.

I år har jeg tatt totalt avstand fra forventingene, hvert fall så langt det lar seg gjøre. Jeg har valgt å gjøre noe helt annet enn jeg vanligvis pleier, og jeg har valgt å legge forventingene til hvordan jeg burde ha det og burde gjøre til side. 

Dessverre, så vet jeg at det er altfor mange som føler det sånn som jeg gjør. Jeg har derfor lyst til å si at hvis du er i Skien, Larvik eller Porsgrunn, så er du hjertelig velkommen til å se på 17.mai toget med meg, ha pølse-konkurranse og synge nasjonalsangen for alt det er verdt. Jeg kan garantere deg at det blir veldig hyggelig, det blir nok ikke feiringen med mest champagne og sprell, men jeg tror det kan bli ganske så bra. 

Jeg gleder meg og jeg håper du får en fantastisk feiring, på din helt egen måte. Og hvis du føler at du ikke er invitert eller inkludert - Husk at du ikke er alene. Det er ingen andre enn oss selv som lager forventinger og forhåpninger - Og Instagram er fake. Det finnes faktisk ingen oppskrift på hvordan man feirer 17.mai. 

For min del må vi gjerne starte dagen med å gå en tur i skogen!

Send meg gjerne en melding HER. 

SPRE GJERNE ORDET.

 

// Marty

Jeg kan ikke tro det

Hey partypeople. Jeg håper dere har det fint! Herregud for en rar dag det har vært idag. Du lurer sikkert sykt på hvorfor jeg har den tittelen jeg har på dette innlegget, og grunnen er at jeg bare MÅTTE prøve og lage en så dramatisk overskrift, hehe. Jeg ser at så mange skriver slike overskrifter, og jeg blir like skuffet hver gang jeg klikker inn for å lese. C var med gutta tidligere i kveld, så jeg kokte meg pølser til middag og så på gårsdagens episode av Stian Blipp Show. Det er faktisk første gang jeg ser det, og jeg likte det veldig godt. Jeg måtte se når Grunde skulle løpe maraton, haha! Det er rett og slett ikke noe mer spenstig enn som så. 

I dag har jeg fikset neglene mine, spist en halvdårlig wrap, vært i møte og bare surret. Med andre ord, en sinnsykt lite produktiv fredag. Men HEY, sånn er det vel av og til. Nå skal jeg se på min nye favorittserie før jeg skal legge meg. Sorry hvis jeg skuffet deg med tittelen. 

Men fikk du forresten med deg DETTE innlegget? Det kan jeg love at ikke skuffer deg, hehehe. 

// Marty

Kjære bransje, jeg utfordrer dere

I går kveld satt jeg og skulle klikke hjem noen bikinier til en etterlengtet sommerferie som er om en liten stund. Jeg søkte på diverse nettsider, men endte opp med å ikke bestille meg en eneste en. Det samme skjedde da jeg gikk i noen butikker dagen før. 

Du lurer kanskje på hvorfor. Sannheten er at mange av de ikke hadde over størrelse 38, og de fleste nettsidene skrev at det var utsolgt. Den andre sannheten er at jeg ikke på noen som helst måte klarte å relatere meg til de som hadde på seg bikiniene. Jeg følte meg bleik, svær og ekkel. 

Jeg har til gode å se noen som fremstiller modellene sine ekte, uretusjert og gjenkjennelig. For hvor mye av det gjenspeiler egentlig virkeligheten? Jeg snakker ikke om vekt, eller størrelse. For det er så mangt. Og jeg mener vi må slutte og diskutere hvilke størrelser som er rett, eller galt. Jeg snakker om at jeg savner at bransjen gjør det ekte. Jeg savner glade kropper, sunne kropper, mennesker som ler, mager med smilerynker, bleike legger og glødene, rynkete og fregnete fjes. Ujevne bikinilinjer, nuppete armhuler, soleksem og føflekker. 

Jeg savner at noen gjør det ekte. 

Jeg sier ikke at dette er et fasitsvar på hvordan det burde se ut. For i bunn og grunn så er det KUN min fasit. Men jeg tenkte jeg skulle utfordre noen i bransjen til å tørre og gjøre det samme. Totalt uredigert, levende og ekte. Slutt å gjør alt så sexy, ugjenkjennelig og uekte.

En retusjert vennegjeng som står og ler med trusa opp i rumpa gjør ingenting annet enn å få meg til å føle meg totalt rævva. 

La meg føle meg unik, vakker og fin når jeg skal kjøpe meg klær, bikini og undertøy. La meg føle meg akseptert. 

Dere har en jobb å gjøre, men jeg har troa!







Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

 

 

 

 

Kjappis


 

♥ Jeg liker ikke å være alene hjemme. Jeg trives egentlig ganske godt i eget selskap, så jeg tror det har litt med leiligheten kanskje. Nå bor vi jo på bakkeplan, og jeg skvetter jo rundt som en redd hun, haha! 

♥ Når jeg skal skrive og/å tenker jeg alltid på engelsk. Da blir det ALLTID riktig. Jeg liker TO hoppe. Skjønner? Genialt, hehehe.

♥ Når jeg først er inne på engelsk... Jeg elsker engelsk og blir ganske brukbar når jeg blir varm i trøya, men er ikke god i engelsk. Jeg tror jeg må flytte til USA og lære meg sikkelig engelsk. 

♥ Jeg får panikk hvis jeg har under 50 % strøm på telefonen. Latterlig, haha! 

♥ Jeg ELSKER kyllingvinger. Har det faktisk i ovnen akkurat nå. C og jeg spiser aldri kyllingvingene samtidig, for jeg har de inne et kvarter lengre enn han. 

♥ Jeg er sinnsykt økonomisk. Akkurat nå om dagen er det nesten litt for ille. Jeg får SÅ dårlig samvittighet hvis jeg bruker penger, helt uten grunn. 
Edit: Jeg brukte 250,- kr på noen jævla makroner her om dagen. Angrer fortsatt.

♥ Jeg fikser ikke å (to, heheheh) sove lite. En dag går fint, men går det lengre tid enn det går jeg nesten inn i koma.

♥ Jeg aner ikke hva jeg skal svare når folk jeg kjenner spør om jeg kan gi de shoutout eller om jeg kan reklamere for de gratis. Føler det er uhøflig å si nei, samtidig som jeg ikke bare kan poste masse rart. Hah, vet ikke om det var logisk?

♥ Det er vel ingen hemmelighet at is er noe av det beste jeg vet. Men, jeg kan faktisk ikke huske sist jeg spiste is fra boks. HAHAHA, irrelevant for dere, men en stor sorg for meg.

♥ Jeg irriterer meg over folk som holder på, og som ikke er forelsket. Altså, når jeg møtte C var han det eneste som sto i hodet mitt, og vi kranglet jo aldri?? Jeg føler altfor mange henger seg opp i dårlige forhold og diskuterer i hytt og pine. Skjønner at det selvfølgelig ikke finnes noe fasit svar her, men jeg syntes mange glemmer det å være forelsket. La oss si det sånn; Du merker om du er forelska. Hehehe

 

// Marty 

Hvorfor skal vi snakke om selvmord?


 

I dag har jeg flere blandede følelser i kroppen. I dag har jeg foreløpig ikke klikket meg inn på én nettavis som ikke har skrevet om selvmord. På en rar måte syntes jeg det er bra, ikke fordi tilfellene er mange - Men fordi det er på tide at dette virkelig blir tatt tak i, ristet i og gjort noe med. Det er på tide at vi også fjerner tabuet rundt selvmord. 

Jeg vet at mange lurer på hvorfor vi burde snakke om selvmord. Jeg velger å stille et motspørsmål og spørre om hvorfor vi ikke skal snakke om det. Vi har de siste årene snakket om psykisk helse høyt og lavt, og det kan godt diskuteres om det er flere enn nødvendig som har stått frem med psykiske lidelser. Åpenheten vi har opparbeidet er fantastisk, samtidig så har vi noen sorte felt som vi alltid skyr unna. Jeg vet ikke om det er fordi selvmord fortsatt blir ansett som en svakhet hos mange, fordi det er så fjernt, eller fordi det er så vondt. 

Hvorfor burde vi snakke om selvmord?

Fordi selvmord fortsatt er et enormt tabu. Noe vi er nødt til å få slutt på. 

Fordi alt for mange ser på selvmord som en svakhet. 

Fordi alt for mange ikke tør å snakke om at de har mistet noen grunnet selvmord.

Fordi alt for mange syntes selvmord er flaut. 

Og da mener jeg at vi har en lang vei å gå. 

Jeg har gått mange år på skolen, og jeg kan ikke huske at vi har snakket om selvmord en eneste gang. Kanskje bortsett fra når en klassevenninne mistet faren sin på ungdomsskolen, da visste alle om det - Men ingen snakket om det. Jeg tror ikke nødvendigvis at det kun er skolen som kan åpne seg opp mer, jeg tror den viktigste jobben ligger hos foreldrene. At den største forbygningen ligger der. For åpenheten rundt selvmord som jeg søker, handler nemlig ikke kun om åpenhet, den handler like mye om forebygging. 

Det er på tide at vi drar de sårene temaene som er igjen opp fra mørket. Det er på tide at vi prater om det. Det er på tide at vi fjerner fordommer vi har knyttet opp mot selvmord. Jeg tror nemlig ikke nødvendigvis vi er så bevisste på at vi ikke skal snakke om det, jeg tror heller det handler om at vi ikke har kunnskap, kanskje godt blandet sammen med frykt. 

I dag virker som en god dag å begynne, til tross for at det for mange er for sent. Vi trenger informasjon, vi trenger voksne som snakker, vi trenger samhold og vi trenger aksept. 

Vi trenger å vite at selvmord ikke er en svakhet, at selvmord ikke er flaut og at selvmord burde snakkes om. 

Det handler ikke om at vi skal akseptere selvmord. Det handler om at vi skal akseptere det å ikke ha det bra, at vi skal snakke om fordommer og tanker knyttet rundt teamet. 

Jeg tror nemlig det kan redde liv. 

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs



 

// Marty

Yesterday

"Enjoy life -
Eat cake"


Jeg og Grunde tok turen for å delta på lanseringen av HOSBJERG i går. Det var altså en SÅ fin kolleksjon.
 Ser dere kjolen? Det er sannelig synd jeg ikke skal gifte meg helt enda. For ikke å snakke om kakene på fatet der... De var også rimelig fantastiske.
Takk for en finfin formiddag Twinsister Agency & Undorn. 
 

// Marty




 

Forbanna "flink pike"

Jeg er vant til å klare alt. Bare jeg gir litt til, så klarer jeg det. Samme hva. Jeg klarer å løpe litt fortere bare jeg gidder, jeg klarer å bli litt tynnere bare jeg gidder, jeg klarer å bli litt deiligere bare jeg gidder og jeg klarer å bli litt bedre bare jeg gidder. Lurer du på hvorfor? Jo, fordi jeg er så flink. 

Vær så snill, ikke slutt å lese. Ikke i dag. Du trenger ikke slutte å lese fordi du tenker at; "Nok en sytete ungdom", du trenger ikke slutte å lese fordi du tenker at; "Dette har jeg hørt før" og du trenger ikke slutte å lese fordi du tenker at "Dette angår ikke meg". Hvis disse tankene dukker opp hos deg, kan jeg fortelle deg at det er akkurat de samme tankene jeg tenker. Forskjellen er bare at jeg tenker de tankene om meg selv. For hver eneste gang jeg sutrer, så tenker jeg at jeg er sytete. At jeg bare må ta meg sammen. Hver eneste gang jeg kjenner at kroppen sier ifra, så tenker jeg at dette har jeg hørt før, og det pleier jo å gå bra. Når jeg hører om statistikker og tall som omhandler stress, pliktoppfyllende ungdommer og psykisk helse så tenker jeg at dette angår jo ikke meg. 

Og jeg hadde kanskje rett, helt til den dagen jeg begynte å være flink på grunnlag av andre sine forventinger - Og helt til den dagen mine beste egenskaper ble min største fiende. 

For min del handler det om at jeg måler min verdi i resultater. Dette betyr at dårlige resultater er lik dårlig verdi. Gode resultater betyr god verdi. Jeg er så bevisst på det selv, samtidig så vet jeg ikke hvem jeg er uten. For min del hjelper det ikke med en beskjed om at jeg må skjerpe meg, roe meg ned og at det ikke er så viktig. Det føles nemlig som om jeg ikke er verdifull hvis jeg ikke presterer. 

Det å være så kalt "flink pike" er på en måte egoistisk. Det er egoistisk fordi hvis ikke jeg er bra nok, får ingen andre det bra heller. På grunn av akkurat dette forsvinner kanskje fokuset bort fra det som faktisk betyr noe, og jeg er livredd for å gå glipp av livet. Gå glipp av kjærlighet. Gå glipp av glede. Gå glipp av klemmer. Gå glipp av å akseptere. Jeg er nemlig mer redd for å ikke fortjene kjærlighet. Ikke fortjene glede. Klemmer og aksept. 

Jeg har ikke et fasit svar på hvorfor jeg føler det sånn som dette, og i bunn og grunn vet jeg at jeg utsetter meg selv for noe som er totalt unødvendig. Men jeg ønsker å be om at de som kaller meg "flink pike" slutter. Jeg tåler det nemlig ikke. I mine øyne er jeg ikke flink. Ikke flink nok. Flink eksisterer egentlig ikke. 

Jeg er selvutslettende og ikke selvsentrert. Du må nemlig ikke tro at jeg kun bryr meg om å prestere, for det går helt fint å ikke gjøre det. Da fortjener jeg det ikke. Men! Du får ikke sitte igjen å tro at løsningen er å dra ut, drikke øl og møte mennesker, for hvis det hadde vært fasit svaret skulle jeg gjerne gjort det hver eneste dag. Det er nemlig sånn at uansett hva det gjelder, så handler det om å være best. Best i å ha det verst, best i å ha det best. Det spiller ingen rolle. Det er ingen konkurranse mot noen andre enn meg selv. 

Jeg vil ikke være "flink pike", for det å være det suger. Det blir som en merkelapp du aldri blir kvitt, og det er på tide at vi klipper i stykker den lappen. 


Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: Martinehalvs




 

 

// Marty

Er dere et par?


"Er dere et par?"

 

Grunde og jeg snakker mye sammen, og vi henger mye sammen. Av en eller annen grunn dukker alltid spørsmålet om vi er et par opp når vi møter folk ute. Jeg oppfatter nesten at det er en selvfølge for folk at vi er sammen fordi vi henger sammen og gjør ting sammen. Vi ler alltid, for i våre øyne er det totalt fjernt og helt uaktuelt. Grunde er også en veldig god venn av kjæresten min, men ofte tar jeg heller med meg Grunde på diverse sammenkomster fordi Christian ikke vil. 

Men jeg lurer alltid på forventingene til at man er kjærester så fort man henger sammen som gutt og jente. Jeg føler i utgangspunktet at jeg har kommet opp i en alder der folk egentlig ikke bryr seg og der det ikke er så nøye for folk, men allikevel dukker spørsmålet opp. Daglig! 

Jeg er så lei av så mange mener det må ligge noe mer bak det å ha en bestekompis. At folk tror det skjer noe bak lukkede dører og at det er følelser innblandet. Jeg har alltid trivdes godt sammen med gutta, og elsker å ha en kompis som jeg er så god venn med. 

Hvorfor dukker det ikke spørsmålet opp når jeg henger med en venninne? Jeg forstår selvfølgelig logikken bak, men jeg lurer på hvorfor det nesten automatisk er forventinger til at man er noe mer enn bare venner når man henger sammen som gutt og jente. Jeg ler av artikler som påstår at det blir mer likestilling av at jenter og gutter leker hver for seg, av forskning som påstår at det ikke er mulig å være tiltrukket av hverandre når man bare er venner og at det alltid er en part i et vennskap som har følelser for hverandre. 

Selvfølgelig er det greit å bare være venner! Et vennskap mellom en gutt og en jente trenger jo overhode ikke å handle om sex eller forelskelse. 

Så nei, vi er BARE venner. Noe som er helt amazing! 

 

// Marty

 

Fake bitches



 

Jeg kom akkurat over en artikkel publisert av "De Nye", som visstnok er en slags underlinje til bladet "Det Nye". Innlegget handlet om at alle "fake" jenter ødelegger for oss naturlige. Jenta som hadde skrevet innlegget skrev at kjæresten hennes syntes en "fake" jente på TV var så pen. Hun hadde argumentert med at jenta på TV, som visstnok hadde fikset på mye, opprinnelig kunne være pen, og at hun var mer sminke og extensions enn menneske. 

Personlig er jeg ingen tilhenger av at folk endrer på seg selv. Jeg er en av de som mener at det ikke burde være greit å reklamere for inngrep, og at man er nødt til å tenke på påvirkningskraften man har. Men jeg syntes heller ikke at det burde være greit å rakke ned på andre - Og tvile på deres verdi som menneske. 

Ingen ødelegger for meg fordi jeg velger å ikke endre på meg selv, og til tross for at jeg personlig velger å ta avstand, gir det meg ingen grunn til å kalle andre for "fake" eller dårlige mennesker. 

Jeg er av den oppfattelsen av at det er en grunn til at folk tar disse valgene. Personlig har jeg vurdert det litt for ofte, men sitter igjen med konklusjonen om at det ikke hadde fått meg til å føle meg noe bedre. Alt for ofte tenker jeg at jeg hadde vært lykkeligere hvis jeg hadde veid mindre, hatt større lepper, lenger hår og smalere midje. Samtidig så vet jeg at min verdi ikke måles i noe av dette, og at ingen andre sin verdi heller måles i det. 

Vi kan jo mye heller stille spørsmål om hvorfor så mange av oss tenker akkurat disse tankene, og gå i oss selv å jobbe med det, fremfor å legge vår egen usikkerhet i hendene til noen andre. 

Det handler ikke om at man opprinnelig kunne vært fin. I bunn og grunn tror jeg at alt handler om selvtillit og selvfølelse. Jeg tror ikke nødvendigvis at større pupper løser problemet, men jeg tror hvert fall ikke å rakke ned på andre på en slik måte det ble gjort i dette innlegget er løsningen. 

Jeg forsøker konstant å lære meg at det er hvordan jeg har det selv som teller, og jeg mener oppriktig at man heller skal ta en real oppvask av selvfølelsen og personen man tror man ser i speilet fremfor å endre på seg selv. 

Men. INGEN har mindre verdi på grunnlag av valgene de har tatt, hvordan de ser ut og hvem de er. 

Jeg syntes vi jenter skal slutte å kalle hverandre for "bitch", fremfor å kritisere hvor lange vipper, hvor store lepper eller smale midjer hverandre har. 

Hvis vi jenter heller kan ta oss sammen, fremfor å kalle andre for stygge, ubrukelige og fake, så er jeg faktisk sikker på at mange av oss hadde følt oss bedre. 

Vi skaper vår egen usikkerhet, og jeg er lei av det. Vi er så ressurssterke som vi selv gjør oss, og vi dyrker ikke oss selv på andres bekostning og på å se ned på andre. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Trusemannen



 

Det siste året har jeg blitt kontaktet av forskjellige brukere på Facebook. Unge jenter, flørtende gutter, spørrende fedre og hyggelige jenter. Og alle disse profilene viser seg å være en og samme mann. 

Jeg vet at dette er en kjenning i media og en kjenning til politiet. Han har uheldigvis blitt en kjenning av meg også. Mannen er nemlig ute etter å kjøpe truser, bukser og tights - Brukt. Jeg har lenge vært usikker på om jeg skal skrive om det, men etter å både ha lest og hørt at den samme mannen kontakter mindreårige jenter, ned i 11-års alderen kunne jeg faktisk ikke la være. Jeg har lest gjennom de fleste artiklene det er å finne, og jeg har også kjennskap til hvem mannen er. I følge mediene er mannen syk. Samtidig, klarer jeg ikke å forsvare det han driver med eller forstå hvorfor ingen skåner både barn, unge og mannen selv mot dette. 

Første gangen skal jeg innrømme at jeg tenkte at jeg selvfølgelig ville selge min brukte truse til 3000,- kroner. Nå sist, var jeg helt sikker på at han sto å så på meg, i og med at han kommenterte hvor fine buksene jeg hadde på var. Hvor fint de satt. 

Jeg vet at mange ler av at det oppriktig sitter en mann og er interessert i å kjøpe truser, men til tross for dette har han aldri har ønsket å møte meg, selv etter avtalt tid. Han har derimot ønsket å vite om jeg har hatt de på før, eller etter samleie, om jeg har onanert i de trusene og om venninnene mine har lånt de. 

Det har hendt flere ganger at kjæresten min har måtte sjekke om han faktisk står utenfor vinduet, om han faktisk er inne i samme butikk eller om det er han som ringer, og da mener jeg at han har tråkket over en grense som overhode ikke er greit. 

Jeg hører at flere sier at de selvfølgelig ville solgt trusene sine, men det handler ikke om det. For du får ikke pengene dine, og han møter ikke opp. Det han derimot aldri gjør er å slutte og prate med deg. 

 

Den nyeste identiteten til "Trusemannen" svarte at en 15 års gammel jente var heldig fordi hun ble utført oralsex på av en eldre gutt som senere ble dømt. 
 

Jeg leser at forsvareren til "Trusemannen" påstår at mannen ikke er farlig, men forsvarer det egentlig sjikanering og trakkassering? Og hvorfor klarer man ikke å stoppe dette? Ut ifra beskrivelsen av mannen er han syk, og jeg forstår at han faller mellom det å være for frisk, og for syk. Men hvorfor klarer ikke det norske rettsvesenet og finne en løsning for disse tilfellene? 

Jeg velger å skrive dette i håp om å bevisstgjøre foreldre og informere andre som er i samme situasjon eller som opplever det samme. Jeg vet at det er satt i gang flere kampanjer for å stoppe denne mannen. Jeg mener det er naivt å si at dette er en konsekvens av samfunnet vi lever i, at det er en konsekvens av å gi barn en telefon og ved å være aktiv på sosiale medier. Skal man akseptere det, fordi det er en konsekvens? Og skal man bare finne seg i at det er sånn det er? 

Jeg har valgt å ikke anmelde, fordi jeg hører om alle andre som har gjort det, og hvor lite som har blitt gjort. Er det virkelig sånn vi vil at det skal være? 

Del gjerne. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

 

 

 

Jeg hater russen

"Skitt, har Martine vært ute med russen? Sjukt dobbeltmoralsk."
"Ja, dette er fra 2012 eller noe. Sjukt dobbeltmoralsk. HAHA"
Du ser vel hvor mye jeg hater russen her, hehehe. 

 

Jeg har valgt å ikke være russ i år. Ironisk nok er det flere som har vridd det til at jeg hater russen. Noe som OVERHODE ikke stemmer! Jeg må bare le, for blir ikke det like dumt som å si at man hater tykke mennesker, eller mennesker med langt hår? Man kan da ikke sette et hat-stempel på grunnlag av enkelte handlinger. Jeg har skrevet om noen av russesangene, og vært tydelig på at jeg ikke syntes at de hører hjemme noe sted. Jeg har også skrevet om voldtekt i russetiden, for det hører HVERT FALL ikke hjemme noe sted. Men jeg håper og tror at de fleste er relativt enige i det, og det gir meg ingen større grunn til å hate fordi mine jevnaldrede har på seg røde bukser i en månedstid. 

En av grunnene til at jeg har valgt å la være er fordi jeg ikke går ved noen videregående, og fordi russetiden handler om å feire at man er ferdig med videregående, noe jeg ikke er helt enda!

Det frister meg heller ikke. Jeg vet at jeg tåler dårlig å feste flere dager på rad, og akkurat nå er det mye annet jeg heller har lyst til. 

Noe mer drama enn det er det ikke. 

Jeg syntes faktisk russen får overdrevet mye kritikk. Det er synd at noen ødelegger for andre! 

Russen fra mitt hjemsted har gjort det de kan for å informere folk, de forsøker å være flinke til å rydde etter seg og respektere alle som ikke er russ. Noe jeg mener fortjener gjensidig respekt! 

Så nei, jeg hater ikke russen til tross for at jeg har valgt å la være å være russ. På lik linje som jeg ikke hater folk fordi jeg som regel takker nei til alkohol.
Men hvis jeg kan komme med en oppfordring til alle russ, så er det å inkludere alle. Invitere alle! Det er ingen som burde sitte alene under en slik feiring. Ta med deg de i klassen du ikke har snakket så mye med, hun du var forelsket i når du gikk i første klasse og ta med deg de du alltid diskuterer med. 

Jeg håper solen fortsetter å skinne for dere som er russ, resten av russetiden!

// Marty

 

 

 

 

Gonok & søndagstryne

Snapsfromyesterday

 

Hei dere! Jeg håper alle har det amazing. Jeg jobbet meg gjennom hele solsteken i går, men var så heldig at det kom en haug av folk hit for å grille på kvelden. Jeg elsker sånne kvelder. Sol, mat, musikk og fine folk slår sjeldent feil. Vi dro ut litt senere på kvelden og gjett om jeg er støl idag! Jeg har nesten kramper i begge bena. Jeg tror jeg danset fra jeg kom til jeg gikk, men det er så gøy og slå seg helt løs noen ganger. Kanskje jeg er litt for dårlig til det? Dere får nøye dere med snapchatkvalitet på disse bildene, da jeg faktisk la bort både kamera og mobil nesten hele kvelden.
I dag depper jeg litt over at sommeren plutselig har forsvunnet igjen. Jeg kan ikke begripe at været kan skifte så vanvittig fort! Men, sånn er det. 

Jeg har overtatt kontoen til @GONOKNORGE på Instagram idag. Der skal jeg snakke om hva som får meg til å føle meg god nok. Klikk deg gjerne inn for å høre på mitt trøtte søndagstryne. Snakkes der!

Xoxo

// Marty

Min første gang

Det er en første gang for alt. Her om dagen begynte jeg og en venninne å prate om ting vi har gjort haugevis av ganger nå, men som var veldig nytt og spennende når det var første gang. 


 

Mitt første kyss: Jeg husker dette SÅ godt. HAHAHA. Det er kanskje ikke det mest ordentlige kysset, men jeg husker så godt at vi lekte kysseleken i barnehagen og at tremeningen min var den første jeg kysset! 

Min første forelskelse: Hvis jeg skal være helt ærlig så har jeg aldri vært forelsket før jeg møtte C. Jeg trodde nok kanskje på ungdomsskolen at jeg var det, men hadde jeg vist hvor forelsket jeg kunne være, så hadde jeg bare ledd av det jeg da trodde var forelskelse. 

Første gang jeg falt av sykkelen: Skadet jeg meg sikkelig! Jeg falt selvfølgelig litt når jeg lærte meg og sykle. Men, i typ 2.klasse falt jeg av sikkelig og måtte være hjemme fra skolen i flere dager. Jeg har fortsatt flere arr!

Mitt første blogginnlegg: HER. Dette var det første ordentlige! 

Min første kvise: Dette diskuterte vi lenge. Når er det egentlig vanlig å få kviser, haha? Jeg er overbevist om at jeg fikk min første kvise i 4.klasse. Er det veldig tidlig? Hehehe

Mitt første kjendiscrush: ZAC EFRON. Omg, jeg var så forelsket at du ikke aner. Jeg kunne alt om han og rommet var tapetsert med High School Musical og Zacbaby. (Ja, det er forskjell på kjendisforelskelse og ekte forelskelse, haha) 

Min første karakter: Det var en gloseprøve og jeg husker det SÅ godt. Jeg har aldri vært et råskinn i engelsk, og vi skulle ha femti gloser i engelsk ganske på sparket. På den tiden betydde karakterer ALT, og jeg fikk 5. Jeg var strålende fornøyd, men når jeg oppfattet at alle andre hadde fått én karakter bedre gikk jeg rett i kjelleren. Håpløst.... 

Mitt første møte med alkohol: Jeg har aldri helt blitt kjent med alkohol i og med at jeg så sjeldent drikker. Jeg vet at mange vet akkurat hva de må drikke for å bli brisne eller fulle. Jeg har overhode ikke peiling! Første gang jeg smakte alkohol var i Ayia Napa som 16 åring med storebror og kjæresten hans. Hvem smaker tequila første gang de skal prøve alkohol? Jeg gjorde hvert fall det. Jeg liker verken vin eller øl, og det er også kanskje en av grunnene til at jeg aldri kose-drikker. 

Min første kjærlighetssorg: Var med en hest. Det er helt sant, haha. Jeg var altså SÅ lei meg for at en av hestene jeg red på den tiden måtte avlives. Jeg gråt faktisk i flere dager. 


Var han ikke fin?
 

// Marty

 

 

 

Hvem av jentene liker du best?



 

Hey dere! Spørsmålene tikker stadig inn til både meg og til Grunde, og hva er vel ikke bedre enn litt Grunde-informasjon på en fredag? Grunde sjekket inn på Paradise igjen for 3. gang denne uken, noe jeg tror må være historisk. Jeg er hvert fall strålende fornøyd med det og gleder meg til å se hvordan det går denne gangen! 

Svar fra Grunde:

Hvorfor drikker du ikke alkohol?

- Jeg drikker ikke alkohol på grunn av helsa mi og på grunn av idretten. Jeg har slitt med overtrening og sykdom tidligere, noe som gjør at jeg ikke vil bryte ned kroppen mer. Samtidig vet jeg at jeg har det veldig gøy uten!

Er det en grunn til at du ikke innrømmer for de andre at du drikker, eller merket de det?

- Ja, det var taktisk! Grunnen er at jeg har opplevd at folk ofte har stigma rundt det å "ikke drikke". Derfor tenkte jeg at de ikke trengte å vite det. Jeg skjulte det ikke mer enn nødvendig, og jeg tenkte at hvis noen fant ut av det så gikk det fint. Samtidig ville jeg også bevise at det går fint an å ha det gøy uten alkohol! Det fikk jeg bevist når 2-3 stykker "fant ut" eller ante mistanke siden jeg måtte ha akkurat det spesifikke glasset på fest eller fordi jeg for eksempel drakk cola når de andre drakk alkohol.

Hva var det beste med hele Paradise Hotel?

- Det beste med Paradise var opplevelsen i seg selv. Jeg følte jeg kunne være meg selv fullt ut, uten å tenke på hva andre synes om det jeg gjorde. Ingen brydde seg om jeg sang eller danset. #Starboy.
Jeg følte at de andre aksepterte meg etter at de hadde blitt kjent med meg og at de syntes det jeg gjorde var morsomt og kult!
Her hjemme føler jeg at folk ofte dømmer og kategoriserer folk fordi man er eksentrisk eller gjør noe annerledes enn andre. Det er jo fullt mulig å være leken og ha det gøy, samtidig som man er seriøs og voksen!

Hvordan ser drømmedama di ut?

- Det er vanskelig å beskrive drømmedama. Men jeg ser etter en helhet! Pent smil, øyne som vitner om en personlighet og sunne interesser! Jeg liker jenter som er oppegående, selvstendige og som liker å ha det gøy og være aktive. 

Vet at det ikke er ferdig enda, men er det en grunn til at du er så bevisst på å ikke kline, ikke være naken etc?

-  Jeg var absolutt bevisst på å ikke være naken. Jeg er klar over at vi fikk "sommerfugl", men for min del føltes det ikke riktig. Det handler ingenting om at jeg ikke er komfortabel i egen kropp, men at det ikke var viktig for meg å vise meg frem sånn. Jeg holdt meg også litt unna kyssing og klining. Det er relativt uskyldig, men jeg visste at det skulle vises på TV, og jeg tenkte at det var best å la være. Jeg ville heller vise frem andre sider enn å ha klint med alle, haha!

Hvordan er det når folk kjenner deg igjen?

- Det er helt greit når folk kjenner meg igjen. Det kan være litt mas til tider når det er veldig mye, men jeg tar det som et stort kompliment og med et smil om munnen:):)

Det virker som om du har ganske god selvtillit. Har du alltid hatt det eller har du lært deg det etter hvert?

- Det kan godt virke som om jeg har god selvtillit og det har jeg også i mange situasjoner. Jeg er åpen og er ikke redd for å snakke med folk, men jeg har også øyeblikk der jeg ikke er like selvsikker. For min del er det viktig å vise at jeg er trygg på meg selv, noe jeg er, og ikke ha den arrogante selvtilliten. Det er jo også stor forskjell på selvtillit og selvfølelse. 

Hvem av jentene likte du best på hotellet?

- Jeg likte min partner Henriette (Henote) og Martine L best. Det gikk på hvem de var som personer, og at de forsto hvem jeg var og var gode mot meg!

Kunne du blitt med på neste sesong av Paradise også?

- Jeg personlig kunne vært med en gang til, men neste sesong er jeg usikker på fordi det er andre ting jeg heller vil prioritere. Jeg skal fortsette å studere til høsten.

Først og fremst så digger jeg deg!!!! Du er så leken og morsom. Er du fornøyd med hvordan du er fremstilt på TV?

- Tusen takk! I starten var det helt greit, men jeg føler at man blir bedre kjent med meg etterhvert og at det kommer tydeligere frem hvem jeg er.

Har du kontakt med noen av de andre nå? Isåfall hvem?

- Jeg har kontakt med de aller fleste og det varierer veldig hvem jeg henger med! Jeg har god kontakt med de fleste som er på hotellet nå. 

Er du redd for at du alltid kommer til å ha Paradise-stempelet på deg?

- Det er jeg ikke redd for. Jeg føler folk får se hvordan jeg er og at jeg blir fremstilt godt. Jeg vil at folk skal vite hvem jeg er og hva jeg står for!

Grunde out.
 

// Marty

 

Det alle lurer på

 

Det dukker alltid opp en del spørsmål i kommentarfelt og i innboksene, og jeg tenkte jeg skulle svare på noen av de! 
 

1. Skulle du ønske at du var russ nå som russetiden er i gang?

- Hei! Nei, det skulle jeg ikke. Jeg trodde faktisk at jeg skulle syntes at det var litt tøffere enn jeg syntes. Jeg kjente litt på det første dagen, men nå tenker jeg faktisk ikke på det! Jeg var så sikker på valget mitt at det nesten ikke ble et valg. Det var mer som en selvfølge. 

2. Hvor bor du egentlig? Oslo, Skien, Asker, Nesodden? 

- Jeg bor i Asker per dags dato :-) Jeg kommer fra Nesodden og familien til C er fra Skien. Jeg er i Oslo omtrent hver eneste dag, så jeg vet at mange tror jeg bor der. Liker Asker veldig godt, så det blir rart å flytte herfra. Men sånn er det. 

3. Leier du og C eller eier dere leilighet?

- Vi leier. Vi sier opp leiligheten vår nå hvert øyeblikk og flytter ut herfra 30.juli :)

4. Hvorfor var du i Stockholm?

- HAHA, her var det mye spekulasjoner. I utgangspunktet var jeg på tur med mamma, men vi tok også en tur innom Norrkjøping der C skal spille neste år.

5. Det virker som om du og Christian har det så sykt bra sammen. Hva er hemmeligheten?

- C er helt amazing. Jeg kunne ikke bedt om en bedre partner. Han er min bestevenn og jeg er overbevist om at han er min sjelevenn. Klissogklass. Det er ingen hemmelighet. Vi har også våre dårlige dager og perioder, men jeg tror det handler om å være rause, snille og akseptere hverandre. Jeg tror det er viktig å ikke forvente for mye og aldri være gjerrig på kjærligheten! Tror ikke det finnes noe fasitsvar på dette egentlig...

6. Hvordan har du det egentlig?

- Akkurat nå har jeg det veldig fint. Bedre enn på lenge faktisk! Solen skinner og jeg slapper av. Stort sett! 


HERREGUD SOM JEG SAVNER HÅRET MITT, ahhaha! 
 

7. Hva syntes du om at Kåsa skal bytte klubb og flytte fra Norge?

- (Kåsa er Christian) Fantastisk for han! Jeg er ikke den som skal begrense han og jeg støtter han i alle valg han tar. Det blir selvfølgelig spennende og nytt, men jeg tror det blir veldig bra. Stedet er veldig fint, og jeg heier på han! 

8. Det virker som om du ikke har så god kontakt med de du gikk på vgs med, stemmer det?

- Haha, hva skal jeg svare? Det har ikke vært noen dramatikk, men jeg har ikke så god kontakt med de lenger. Det er super hyggelig å treffe de, og det tror jeg alltid at det vil være:) Jeg traff igjen en hel haug fra ungdomsskolen for en tid tilbake, og det var veldig hyggelig å se alle igjen! Tror man knytter noen spesielle bånd når man vokser opp sammen. 

 

// Marty

 

 

Bekymringsmelding

Til alle foreldre. 

Jeg må komme med en bekymringsmelding til dere alle. Selv om det selvfølgelig ikke gjelder deg, eller dine. Så er du nødt til å høre det. 

Jeg vet ikke om jeg skal være sint, fortvilet eller trist. Akkurat nå er det så mange følelser i kroppen min at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. I går kveld ble jeg vitne til flere filmklipp av seksuell karakter. Disse filmene viste unge jenter, på min egen alder og yngre som utførte seksuelle handlinger, der både de som deltok og de som så på filmet. 

Jeg river meg i håret, og velger å henvise meg til dere. Hvorfor skjer dette? Hvorfor settes det ikke en stopper og hvorfor tillater vi at det skjer, gang på gang? Jeg vet ikke om dere vet at det skjer, og jeg velger å være tydelig i håp om at dere snakker med oss, at det åpner øynene deres og at dere tar ansvar for deres barn. For deres barn ødelegger for andres barn. 

På den ene filmen ble en jente holdt opp ned uten verken truser eller bukser på, samtidig som noen lekte med kroppen hennes. Glemmer man at hun faktisk er datteren til noen, søsteren til noen og venninnen til noen?

Jenta som var naken mens to kompiser holdt på med henne så ikke ut til å ha det bra. Så hvorfor ler så mange når de får se den? Jeg nekter å tro at hun hadde sagt ja til at akten skulle sendes landet rundt. Jeg klarer ikke å fatte at guttene i filmen overhode kan tenke så kort. At de kan være så slemme. 

Jentene som danset nakne i russebussen etter å ha fått rulleplass, har blitt stemplet som løse, som horer og som tapere, samtidig som alle rundt, både jenter og gutter tydelig heiet og syntes at det var stas. De har ligget i armkroken til foreldrene sine, de har pugget til eksamen og de skal en dag søke jobb. 

Jeg sitter på så mange spørsmål. For jeg skjønner ikke hva en 15 åring har å gjøre på en russebuss. Jeg forstår ikke at barna deres kan være så dårlig oppdratt at de finner det gøy. Jeg forstår ikke at deres barn forsvarer seksuelle overgrep og voldtekt. Jeg forstår ikke at det ikke eksisterer større selvrespekt blant oss, for ikke å snakke om respekt for andre. 

Dette handler nemlig ikke om dårlige rampestreker, om dårlige valg eller om at man er ung og dum. Dette kan ikke dere som foreldre forsvare, for dette er ikke en feil. Dette er kriminelt, og dette ødelegger livet til noen.  

Dette er ikke kritikk av russen for dette skjer ellers også, men det er en pekefinger til dere foreldre. Dere må slutte å være så naive, og dere må ta del. Dere må prate og dere må ta ansvar. Plutselig er det nemlig din mindreårige datter som blir filleristet, naken, full og fjern. Plutselig er det sønnen din som blir dømt for å ha videresendt en film for å vise den til resten av gutta. Plutselig hjelper det ikke å skylde på naivitet og at dere alle har vært der.

Jeg ber dere om å prate med døtrene deres om å ha selvrespekt. Om å tenke konsekvenser. Om å ikke ligge seg til rulleplass. Om å ha selvinnsikt. Om å ha selvtillit til å si nei.

Jeg ber dere om å snakke med sønnene deres om respekt for andre. Om grenser, om det å ta hensyn. Altfor mange tror det er greit å ta en jente i skrittet uoppfordret, at sex er glorifisert og brutalt. Det finnes nemlig de som tror at en 16 år gammel jente liker å bli tatt bakfra og suge noen samtidig. 

Jeg er en del av dette, og jeg ber dere om å ta ansvar. Vær trygge, vær ærlige og snakk med barna deres. 

Vær så snill. 

Dette er ikke kult, og men det finnes mange som syntes det. Da vil jeg dessverre tørre å påstå at dere har sviktet, og dessverre får dere ingen ny sjanse. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs


Foto: Annie Hyrefeldt
 

 

// Marty

 

 

03.05.2017 update


Jeg har så lyst til å dele dette bildet med dere. Jeg la det ut på Instagram i går og
forelsket meg totalt i det. Er han ikke fin? Haha, klissogklass. 

 

Jeg har hatt hode oppi en vaskebøtte i hele dag. Jeg har ikke vært i leiligheten vår på nesten tre uker, og jeg forlot den totalt bombet. Æsj, man må ha noen sånne dager en gang i blant. MEN! Det er så deilig å ha litt orden, og ikke minst det å vite at jeg ikke skal bo i en bag de neste to månedene... Forhåpentligvis. Man vet aldri, hvert fall ikke med meg!
Akkurat nå er jeg stor fornøyd, og har akkurat laget middag. Yes, jeg vet at klokken nærmer seg ti. Haha, C er akkurat ferdig på trening, så da ble det sen middag, eller nattmat. Tobias, bestekompisen til C skal spise middag her han også. (Selvom jeg har tjuvstartet for en god stund siden).
Haha, det er rene kollektivet i denne leiligheten. Men jeg klager ikke, det er super hyggelig. 

Når de kommer skal jeg sette på Pærra og håpe at Grunde gir meg noen latterkuler idag (også).

// Marty

 

Du savner oppmerksomhet


Legger det ut fordi jeg syntes det er fint, men det er vel åpenbart?
 

Tidligere denne uken kom jeg over et bilde av en jente i bikini på Instagram. Som regel blar jeg rett over, eller zoomer inn på hvert eneste fiber det er å finne. Jeg skal oppriktig innrømme at jeg har sluttet å følge bekjente på Instagram fordi de har gitt meg dårlig selvtillit. Noen vil nok påstå at det er håpløst, men for min del er det av og til nok med den seksualiseringen jeg får trykt opp i ansiktet ufrivillig.

Jeg gikk for en gang skyld inn på kommentarfeltet og leste kommentarer. Bildeteksten lød som følger: "Gleder meg til å drikke cola i solsteiken snart #tb".
Den sure og gretne personen inni i meg hadde mest lyst til å kommentere hvor fin colaboksen var. Ikke fordi jenta på bildet ikke strålte, men fordi hun forsvarte sitt behov for oppmerksomhet bak en colaboks.

Jeg er todelt om hvor vidt jeg er tilhenger av såkalte sexy bilder. Mest av alt fordi det ikke gjenspeiler seg i noen som helst virkelighet. Samtidig så syntes jeg ikke at man skal kle på seg, og gjemme seg. Men jeg syntes det er feigt å skjule seg bak en colaboks.

Kommentarfeltet til jenta kommenterte jo kun på hvor fantastisk hun var, hvor deilig hun var. Og stort sett var den jenter som kommenterte.

Det som jeg stusset mest over er at jenta på bildet er 15 år.

Jeg syntes nemlig det er synd at 15 åringer har et behov for å bli kalt deilig. For jeg vil tørre å påstå at man er relativt fornøyd med bildet når man velger å legge det ut. Ikke misforstå, for jeg sier ikke at du skal slutte. Dette gjelder nemlig ikke bare jenta på 15 år, for jeg ser dette hos voksne damer også.
Jeg tror den retusjerte virkeligheten har kommet for å bli. Mulighetene til å fremstille seg på best mulig måte er nesten umulig å unngå, men må vi virkelig skjule oss bak colabokser og fine palmetrær?

Jeg savner nemlig å se at noen poster et bilde og innrømmer at de gjør det fordi de er sinnsykt fornøyde. Jeg vet noen mener at vi må slutte å tillate bilder som dette, men jeg tror ikke vi skal be hverandre kle på oss. For hvilke signaler sender vi egentlig da? Det jeg derimot mener er at vi må slutte å redigere fasaden vår, og at vi må begynne å innrømme hvorfor vi poster et bilde av rumpa vår. Men. Det trenger ikke starte i en alder av 15 år. Personlig poster jeg aldri bilder av min egen kropp for å fremstå sexy, mest av alt fordi jeg ikke føler meg fin nok til å gjøre det. Samtidig vet jeg at det ikke er en grunn til at jeg ikke kan gjøre det.

Jeg tror ikke det er riktig vei å gå med å snakke ned noen som er komfortable med kroppen sin, men jeg tror ikke selvtilliten skal bygges ut ifra kommentarer og bekreftelse på sosiale medier. Og hvert fall ikke bak colabokser, palmetrær og retusjering. 

 

Facebook HER  - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

Blandede følelser



Hello in the sun! 

 

Jeg er så fornøyd med at våren har ankommet og at solen skinner. Jeg tror faktisk jeg er mye mer værsyk enn jeg egentlig skjønner selv. Mai kom veldig fort i år. Jeg føler at det siste halve året har flydd forbi meg! Det er vel et positivt tegn, samtidig som jeg føler at det er mye jeg ikke har rukket. Akkurat nå er jeg i Skien, hjemme hos familien til C. Det blir alltid tilbragt litt mer tid her på våren og sommeren enn ellers i året. Han har sjeldent fri ellers, så det er også kanskje en av grunnene til at jeg elsker denne årstiden?

Jeg kan nesten ikke tro at sommeren er rett rundt hjørnet. 

Vanligvis pleier jeg å ha planlagt sommerferien ganske nøye, men i år har jeg egentlig ikke peiling. Vi har planlagt at vi skal ned til Mallorca ett par uker, så vi burde nok bestille flybilletter snart. Utover det er det snakk om noen hytteturer, flytting og jobb. Jeg kjenner at jeg lengter veldig etter sommeren, samtidig som jeg er veldig spent. I forbindelse med at C skal bytte klubb er det enda mye jeg ikke har funnet ut av og som må på plass før jeg vet hvordan ting vil bli. Det er spennende og skummelt på en gang! Jeg lover å oppdatere så fort jeg vet, men akkurat nå har jeg veldig lite kontroll, haha. 

// Marty

Gjett hvem som sjekker inn på Paradise i kveld!


 

For en fantastisk dag! Jeg syntes det burde bli obligatorisk fri på mandager, haha. Syntes også at det skal bli obligatorisk med sol hver eneste mandag!
I dag har jeg trent, hengt rundt med kompisene til C og spist masse digg mat. Det blir faktisk ikke stort bedre. Hele dagen toppet seg med at Grundis dukket opp på Paradise Hotel igjen. Altså, det må jo være historisk at noen kommer inn tre ganger? Jeg har ikke sett episoden enda, men skal sette meg til rette og se nå straks. Jeg syntes han var så fin når han røk ut sist, og at han har så rett i det han sa. Jeg håper han kommer inn og kicker ass på hotellet nå! 

Jeg har faktisk fått flere spørsmål om hva som skjer mellom meg og Grunde om dagen, og om vi har kranglet eller om vi ikke henger like mye sammen som før - Noe som ikke stemmer. Grunde er min bestevenn og vi snakker sammen hver eneste dag. Begge to har en hektisk hverdag, og vi ser hverandre når det passer. Jeg tror faktisk at vi nesten aldri har avtalt og møtes, for det skjer alltid på sparket. Jeg digger han og jeg digger å være sammen med han, så det er overhode ingenting som er galt mellom oss. Det håper jeg heller aldri at det blir :-)

Nå er det pærretime, og jeg gleder meg. Syntes faktisk det er det mest hysteriske programmet jeg vet om. OMG, vet ikke om jeg elsker eller hater det.

GO GRUNDIS

 

// Marty

 

Russisk horehus



 

Jeg vil egentlig ikke kategorisere meg selv som den sjalu typen. Jeg tror rett og slett at jeg ikke orker det. Nå snakker jeg ikke om sjalusi ovenfor en venninne som har kjøpt seg en fin veske, eller en nabo som har vunnet på flaxlodd. Jeg snakker mer om den sjalusien som er lett å finne i nesten et hvert parforhold. I starten er det alltid mye å ta og føle på, men etter hvert som tiden går, så tror jeg rett og slett at man må legge de negative tankene bort for at det skal fungere. 

Kjæresten min var ute lørdag kveld, i selveste Russland faktisk. Jeg har lenge hørt rykter om de såkalte russiske horehusene. Jeg tror både jeg har vært vitne til skrønerhistorier, men også skrekkhistorier fra disse stedene. Han er en av de som er nesten for lojale, og som jeg alltid vet hvor jeg har. Jeg tror helt ærlig at det kalles kjærlighet. For han oppdaterer meg alltid, og det er nesten jeg som må tvinge han til å drikke en til øl, og til å slå seg løs. Så for å være ærlig, så var jeg ikke bekymret et eneste sekund.

Hva er det egentlig jeg skal være redd for? 

Jeg hører ofte om folk som er livredde fordi kjæresten er alene ute på byen, eller fordi kjæresten er på guttetur. Personlig, så syntes jeg det er sikkelig synd. For hva er egentlig forholdet basert på da? Jeg vet godt ovenfor meg selv at jeg aldri ville såret kjæresten min, og at jeg aldri har en intensjon om å drite meg ut. Noe jeg oppfatter som veldig gjensidig. Jeg oppfatter at han egentlig aldri bryr seg om hva jeg driver med, så hvorfor skal jeg bry meg om hva han driver med? Selvfølgelig har jeg noe med hvor han er, og hvem han er sammen med, men er jeg egentlig den som skal be han bli hjemme, fordi jeg er redd?

Jeg har en venninne som fortalte at hun var bekymret for at kjæresten skal på tur med kompisene til København. Jeg svarte med å spørre om hva hun var redd for, og det visste hun ikke. Men det er vel relativt logisk hva hun er redd for. Jeg har full forståelse for at enkelte har sine grunner til å være bekymret, men er det egentlig sånn det skal være?

Skal man virkelig begrense hverandre på grunnlag av sjalusi? Jeg har et behov for å være alene med mine venner, og jeg har full forståelse for at han behøver det samme. Hvor attraktivt er det egentlig med en dame som sitter hjemme og sutrer, når man er ute for å ha det gøy? 

Jeg kan kun tale damenes sak, eller i utgangspunktet min egen. Men jeg opplever at vi tror alt handler om å få seg et ligg, drikke seg fullest og kline med den fineste dama på festen. Men, hvis han virkelig er forelsket og vil dele livet sitt med deg, så burde han vel være relativt klar på at den fineste dama sitter hjemme og venter. Eller? 

Jeg kan garantere at jeg hadde dratt på russisk horehus hvis jeg hadde muligheten, og hva er egentlig forskjellen?
 

Facebook HER  - Instagram HER  - Snapchat Martinehalvs

// Marty

hits