mai 2016

Livet er sårt

... Jeg vet det var dårlige oppdateringer fra meg forrige uke. Christian og jeg har flyttet inn i ny leilighet på fredag, formen har vært litt halvveis og det har vært litt spennende møter nå og da. Hverdag. En uke bestående av gjøremål og plikter. Sliten, trøtt. 
Jeg føler rett og slett at jeg ikke har hatt verken tid eller ork til å skrive, eller å blogge. Sannheten er at jeg føler at det har vært uviktig. Uviktig å sette seg ned, skrive og tenke. 
Lørdagkveld fikk jeg en tøff beskjed om at en barndomsvenninne har gått bort, så dagen i går var veldig rar, stille og jeg var veldig forvirret. Sint. Frustrert. Jeg fikk smake på virkeligheten. Det er som om virkeligheten er tullet inn i en fasade som plustelig smeller, eller sprekker. I tusen biter. Tårer. Mørke. Alvor. 

Livet er skjørt, vakkert, hardt og sårt. 

Tusen tårer
kan fortelle hva som skulle vært,
men ikke er.
Tusen tårer kan fortelle
hva vi vet men ikke vil vite.
Tusen tårer kan fortelle
hva vi vil men ikke kan
? og hva vi ønsker,
men som ikke går an.

Tusen tanker kan tenke
på det deiligste minne.
Tusen tanker kan trøste
og be mørket forsvinne.
Tusen tanker kan ønske
men samtidig se:
At tanker og tårer
og alt det som sårer
det sies at det hører livet med.

 

Husk å ta vare på de rundt deg. 

 

- Marty

Vi er mange som er virkelig glad i ishockey

"En gang var ishockey forsidestoff i VG. En gang var folket på fornavn med Ørjan, Geir og Erik- dengang vi rykket opp fra B-VM på Lillehammer i 1989 - og alle sang «Vi er landslaget i ishockey/Åle åle åle/Hei hå». En gang fantes det kun én ishockeykommentator og det var Jon Herwig Carlsen. En gang satt folk på taket på kioskene for å få plass på Jordal da det var lokalderby mot Furuset. En gang dukket det opp 5800 mennesker da Sparta fra Sarpsborg spilte mot rivalene fra Stjernen til serielederduell, og kampen måtte utsettes til dagen etter på grunn av «hockeytåke» - dampen som oppstår når for mange mennesker samles i en kald ishall. For 20 år siden var det hockeyfeber i Norge. Spørsmålet er: Når sank temperaturen?" link

Jeg våkner opp ved siden av en hockeyspiller hver dag, og ofte har han allerede vært oppe å trent. Ofte lades det opp til økt nummer to, og av og til nummer tre. Det spilles til enkelte tider av året kamper annenhver dag. Jeg skjemmes av de som fnyser av ishockey, de som slenger med leppa og lattliggjør sporten jeg som fotballjente mener ikke kan sammenlinkes en gang. I innlegget til Esten O. Sæther i Dagbladet i dag vurderer han norsk ishockey til å være for små. Han forteller om den dårlige interessen for ishockey og at ishockey kan glemme å bli en folkesport. 

Dette rører ved meg, det rører meg faktisk personlig. Det rører meg fordi jeg ved hvor stor dedikasjon hver eneste spiller har til sporten sin, hver trener og hver klubb. Jeg vet hvor mye det koster og krever. Jeg vet at ishockey er beintøft, og at ishockey er en egen kultur. 

Esten O. Sæther presenterer de brede TV-sportene som skiskyting og langrenn, men la meg bemerke at ishockey er mye større en disse to sportene på verdensbasis. Så hva gjør egentlig av vi nordmenn ikke lar oss fenge, fascinere og elske denne sporten, og utøverne? Der jeg kommer fra, kun 30 minutter unna hovedstaden finnes det ingen ishall, og tema er ikke diskutert en gang. Esten O. Sæther skriver at det kun er 2000 gutter mellom 13 og 19 år som spiller ishockey, og dette er fordelt på 105 klubber. Per 31. desember 2012 registrerte man 1 909 registrerte fotballklubber i Norge og 28 146 lag. Hva om alle disse klubbene og lagene hadde et tilbud om ishockey? Både for gutter og jenter? Hva om norsk media begynte å heie, fremfor å hver gang trekke frem de negative sidene? Det har nå vært to 19 år gamle gutter rundt A-landslagets VM, og hvis ikke det er positivt, så vet ikke jeg. Norsk media har fremfor blant annet dette valgt å fokusere på at tap, nederlag og i mine øyne nesten oppfordret folk til å ikke komme, fordi det ikke har vært verdt det.  

Ishockey er en unik kultur, og det er blod, svette og tårer. Ishockey er så mye mer enn harrystemplet og slåsskamper, og hvis du tror de er de eneste, så har du ikke vært på julebordet til den lokale fotballklubben. 

Jeg ønsker ishockey alt godt, jeg ønsker det opp og frem - og en dag blir jeg kanskje ordentlig hockeyfrue, og det skal jeg være stolt av. 

 



 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER 

 

- Marty

Når sjalusien seirer

Jeg kjenner mennesker som gir en klem hver gang de møter meg, og som ler av meg etterpå. Jeg tror vi alle kjenner mennesker som dette. Jeg kjenner mennesker som kommenterer hvor fint håret mitt er, og som snakker stygt om det etterpå, og jeg tror vi alle har opplevd det. Jeg kjenner mennesker som skryter av meg, og som snakker dritt om meg bak ryggen min, og det tror jeg vi alle kan kjenne oss igjen i. 

For sjalusien seier, og når den gjør det - så tror jeg vi taper. For jeg tror vi alle har vårt, og jeg tror vi alle ønsker å oppnå noe og beskytte noe. Jeg tror vi alle snakker nedlatende om noen andre, for jeg tror ikke jeg er noe bedre enn deg, eller at du er noe bedre enn meg.
For hvem er det vi egentlig ønsker at skal lykkes? Hvem er det vi ønsker at skal oppnå noe? Hvem er det vi ønsker at skal få til noe? I bunn og grunn, så er det vel ingen andre enn oss selv. Vi liker ikke når naboen har kjøpt seg en dyr fin bil, joda, vi sier den er fin - men vi kunne vel ønske at den var vår? Vi liker ikke når hun i klassen seirer i Idol, vi sier hun er flink - men vi kunne vel ønske at hun ikke gjorde det så bra? Vi liker ikke når han på laget scorer mål og presterer - joda, vi syntes det er bra, men innerst inne kunne vi vel ønske at det var oss selv? For vi er mennesker, og de aller ferreste av oss unner andre suksess. Jeg tror ikke på deg når du sier at du ikke bryr deg, for hvis du har knekt koden med å gi faen, så vil jeg gjerne at du lærer meg det. 

Jeg blir skuffet når jeg hører at du ikke unner meg å oppnå noe, når du har snakket nedlatende om meg til andre og når du alltid rakker ned på det jeg gjør - men jeg prøver å huske på hvorfor du gjør det. Hvorfor du kan tillate deg om ikke unne meg og klare noe, hvorfor du kan tillate deg og snakke nedlatende om mitt arbeid og hvorfor du kan tillate deg og rakke ned på meg. 

Jeg forstår vi ikke innrømmer at det er sjalusien som seirer, jeg gjør heller ikke det. Jeg liker heller ikke når noen andre får til noe jeg gjerne skulle klart.

Men jeg prøver å holde kjeft, og spørre meg selv om hvordan jeg skal få til det samme - i stedet for å rakke ned og klage. 

Men i bunn og grunn, så seirer vel sjalusien, både hos meg og deg. 



 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER

Det forkvaklede kvinnesynet

Idag er dagen derpå, dagen der vi møter unge jenter på t-banestasjonen utpå morgenkvisten i ført bunad, dagen der sliten ungdom ligger strødd på skolepulter og gårsdagens rot skal ryddes opp. Frem til idag, 18.mai har vi skrevet artikler og innlegg opp og ned om russens oppførsel, ungdomens ville tilstander og katastrofale hendelser. Vi har blitt foret med 14 åringer som gir bort sex for å få henge med russen, sugekonkurranser og oppfordringer vi himler med øynene av og drar oss i håret for. 

Jeg leste ett innlegg skrevet av Erik Stephansen som er nyhetsredaktør i Nettavisen, ett innlegg jeg bare var nødt til å svare på. Ett innlegg jeg som 18 åring fikk lyst til å svare på, og som jeg var enig i. Det er nemlig sjeldent at en 18 år gammel jente og en voksen mann er enig, men nå er vi det - og det er kanskje skremmende i seg selv.

Vi har nå i en måned bedt jenter stå opp for seg selv, ta på seg sykkelbukser og ikke drikke for mye alkohol. Vi har bedt unge jenter holde sammen, oppføre seg og ta vare på hverandre. Alle disse oppfordringene har kommet på grunnlag av gutter og menns forvridde forestillinger, alkoholinntak og oppfatning. Men etter en måned relativt tett på ungdommene, russen og dette svært omdiskuterte samfunnet så er det en ting jeg har lyst til å skrike ut, og det overrasker deg kanskje... Men jeg har lyst til å be alle de fordømte jentene om å skjerpe seg, og dette gjelder ikke alle - men det gjelder dessverre alt for mange. For jentene er mye med på å danne et lite feministisk og sterkt bilde av seg selv når de forsøker å bli med på et korrupt konsept ved å selge seg selv. Når de blir med på å synge og danse til sanger som forteller om hvor våte- og kåte de er og hvor store gutta er, når jentene gjør seg billig og setter seg i en situasjon der de ønsker å være det. Nei, dette forsvarer ikke voldtekt, misbruk og disse hendelsene vi himler med øynene og drar oss i håret for, men det forklarer kanskje, og det er forjævelig. Mitt store spørsmål er ikke hvorfor gutta oppfører seg manipulerende og store, heller ikke hvorfor jentene ønsker å være med på det. Spørsmålet mitt er hvor det kommer fra, hvem som gir konseptet makt og jentene en forestilling om at det er normalt å være billig, slenge rundt med sex, bli med på sugekonkurranser - for å oppnå status. I tillegg lurer jeg på: Hvor er mamma og pappa? 

Jeg kan ikke forstå at mamma og pappa kan tillate dette, og det er mye mulig de ikke gjør. Og du som forelder kan godt fortelle meg at dette ikke er vanlig, og at dette ikke gjelder datteren din; men bare så du vet det, så gjelder det vanvittig mange døtre, og noen av deres døtre må det være, og jeg vet at det er det. For det  ER på tide å ta grep, og det er på tide at mamma og pappa gjør det.
For kjære mammaer og pappaer, ta tak i det forkvaklede kvinnesynet fremfor sommerkroppen, innboksen og vinglasset, for  jeg vet at barna deres ikke klarer det alene. 



 

VI TRENGER FEMINISTISK VERDI. 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER 

 

- Marty

 

17.mai dryss

Hei alle!

Jeg håper alle har en bra 18.mai tiltross for en sikkelig fest i går - vel kanskje ikke for alle, men det var hvertfall en sikkelig folkefest! Det var så mange ute i gatene i Oslo av både små og store, og i går hadde jeg den beste 17.mai feiringen jeg kan huske faktisk. Jeg syntes jo egentlig sånne dager er super skumle, og har bestemt meg for at jeg skal gjøre akkurat sånn jeg vil og hva jeg ønsker på sånne dager - og det gjorde jeg i går. 

Jeg startet dagen med frokost hos fineste Isabelle med alle jentene, noe som var super hyggelig. Vet ikke om vi fortsatt kunne kalle det frokost når klokken hadde bikket to på ettermiddagen, men vi koste oss hvertfall gløgg i hjel. Etter koselig besøk hos Isabelle kom Christian innover og vi tuslet nedover mot sentrum. Altså, jeg elsker å bare gå sånn, se på mennesker, ting, antrekk og bare føle på stemingen! Nede i sentrum møtte vi hele familien min, som fikk kriget seg plass på et bord sånn at vi kunne spise middag. Jeg skal innrømme at når middagen var spist og maten hadde sunket at jeg rett og slett var så kaputt at vi dro hjem. Jeg hadde litt jobb jeg måtte gjøre når jeg kom hjem, og etter det var det totalkollaps på sofaen, der jeg telte gnagsår og hvor mange is som var spist i løpet av dagen. Litt klisje, jeg vet! Men det er noe med det at i går gjorde jeg akkurat sånn jeg ville, feiret med bare masse gode venner, og da blir jo ting ofte ganske så bra! Solen varmet jo hele dagen også, så da kan jeg jo ikke klage....


 

 

Se så kule søsken a! Kjekkasen til venstre har bursdag i dag også han:):)

Håper dere får en fin dag videre!

 

- Marty




 

Er det tabu å grue seg til 17.mai?

Gresset blir grønnere, luften varmere og sommerkroppen strammere. Joda, neida. Om det enda hadde vært så vel. 17.mai lusker rundt hjørnet og forbredelsene er i full gang. Vi kan tulle så mye vi vil med at tilbud på akrylnegler og vippeextension hører hjemme i disse dager sammen med dugnadsplanlegging og boble hamstring. Men sammen med alle disse tingene, tilbudene og all planleggingen så seirer vel forventingene? Forventningene som forteller oss om bunader, alkohol og venner - jævelig mange gode venner. For forventes det ikke at vi skal være glade, flotte og i lag, sammen med mange andre, i forsøk med å opprettholde den lykkelige fasaden? 

Jeg vet så godt med meg selv at det er sånn det føles, og jeg har bestemt meg for og la være å bry meg. For jeg orker ikke lenger å tenke på hva de andre gjør, hva jeg burde gjøre og hvordan jeg burde oppføre meg, for jeg lurer sånn på hvem som skaper disse forventingene - og er det egentlig noen andre enn oss selv? Samfunnet? Jeg ønsker ikke være en del av forventingene, og jeg vil delta på grunnlag av mine egne overbevisninger og ønsker; fremfor forventingene og det jævelige presset. 

For det er helt greit å grue seg til 17.mai, men det er også greit å glede seg. Jeg syntes det er greit at man syntes det er vanskelig. For det er vanskelig. Men det er jo nasjonaldagen, og det finnes vel ingen fasit på hvordan den skal feires. Oppskriften handler ikke nødvendigvis om bobler, snitter og hipphurra - for i mine øyne kan det drite og dra! 

Jeg håper dere er klare for morgendagen, om du skal feire med tog, eksamen, familien eller Netflix! 

 

- Marty

 

Norge i sort, grønt og gult

Flaggdebatten er like heit i år, som alle andre år. Det skrives artikler, statuser og innlegg. Debatten kan vel oppfattes som useriøs og på et lite sivilisert nivå, men det blir vel ofte sånn når følelsene våre er involvert? Flaggdebatten berører selve kjernen i forholdet vårt til nasjonale verdier, og diskusjonen er med på å gjøre 17.mai til noe annet og mer enn en fest. Mer enn en fest for fasadefamilier, snitter og barn fulle av is og pølser. 

Idag er jo dagen der bunadsskjorter strykes, dresskoene pusses og flaggene hentes frem og strykes. Idag er dagen der vi lader opp til gnagsår, sang og iskonkurranser. Jeg sliter litt med å forstå hvorfor vi skal akseptere at man bruker andre flagg på 17.mai enn det norske. Jeg kan ikke forstå det, fordi det er vår nasjonaldag. Jeg syntes alle skal få delta på festen, alle som ønsker og alle som vil - men jeg syntes kanskje, at akkurat denne dagen burde vært Norge sin. Snille, lille naive Norge sin. Det er klart vi skal inkuldere alle og at alle skal få heie frem og sette pris på Norge, men det burde vel gjøres på våre premisser? Hvertfall akkurat denne dagen. 

Forståelsen min for at det skal brukes andre flagg enn vårt er lav, den er lav fordi jeg mener at det handler om lojalitet og tilhørighet - og jeg mener også at det handler om respekt. Det handler om respekt for et helt land, en hel historise og om respekt for både glade barn, slitne mødre og herjende ungdom. Jeg forstår ikke hvorfor andre lands flagg skal vaie på vår stolteste og flotteste dag. Det blir jo liksom litt som å kjøpe bløtkake til naboen på hans bursdag, og skrive navnet mitt på den. Forståelsen er derimot stor når den kommer til verden. For verdenen forandrer seg raskt og det er ikke alle som liker det. Norge er litt som et enebarn som plutselig har fått stesøsken. Det er uvant og ukomfortabelt å måtte dele bursdagen med fremmede mennesker. 

Det er ikke fremmedfiendtlig eller rasistisk mot de som ikke er fra Norge og som ønsker å være med på folkefesten, for de er hjertelig velkomne; 
Men de inviteres for å feire Norge sin bursdag, ikke for å feire sin egen. 

OSLO 20110517
17.Mai på Karl Johansgate i Oslo. Slottet i bakgrunnen.
FOTO: FRODE HANSEN/VG
bilde

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER 

 

- Marty

Grillparty og surr

I går var jeg i Hagefest hos Grunde for å feire bursdagen hans, noe som var sikkelig hyggelig. Det er litt ironisk med sånne sammenkomster, for jeg tror alle som er tilstede syntes det er super flaut og litt små kleint den første timen, før det løsner og blir super hyggelig! Det ble det hvertfall i går  :) Hva slår vel egentlig musikk, god mat og bra mennesker? 

Ser dere Fredrik under her --->? Han er med i Norges Tøffeste som har finale i kveld, så hei på Fredrik!! 



 

Forresten, så heter Grunde Grundemyhrer på Instagram, Christian heter Kaasastul97 og Fredrik heter Godagereide ;-) 

Jeg løp rundt i hele går før bursdagen og ordnet litt små ting her og der, og etter bursdagen kjørte Christian og jeg til Skien, så det er her jeg er nå. Er så deilig å bare dra litt bort og slappe av! Elsker å være her :):) 

Håper dere har en fin søndag, og at den avsluttes med Norges Tøffeste på NRK 1 21.05 idag!

- Marty 

Du skal ikke tro du er noe

Camilla er i mine øyne en av de tøffeste. Camilla ofrer, elsker og lever livet - på den måten hun ønsker. Jeg ble kjent med Camilla gjennom Sykt Perfekt på TV 2 der Camilla delte sin historie om hvordan det er å leve et liv med panikkangst. Camilla er tøff, og har en viktig stemme, og en stemme jeg håper du vil lytte til: 

Camilla`s gjesteinnlegg: 

"Du skal ikke tro at du er noe", lyder første punkt i Janteloven. Jeg, Camilla, tror faktisk at jeg er noe, og det burde søren meg du også gjøre! For kjære deg som himler med øynene og kaller meg "høy på pæra" idet jeg sier at jeg har et mål om å en dag få en Oscar for beste skuespillerinne. Hvem er du til å si hva jeg kan gjøre og ikke? Jeg vet ikke med deg, men ingen skal få ta fra meg retten til å finne ut av mine egne begrensninger her i livet. Reisen mot målene jeg setter meg, er nemlig selve livet for meg, og ingen andre enn meg selv skal få sette begrensninger for mitt liv. Våg å satse, våg å ha troen på deg selv, for du går glipp av så ufattelig mye ved å la være.

Har du hørt ordtaket som sier at man må lære å elske seg selv for å kunne elske andre? Vel, ved at jeg har lært å ha troen på meg selv, har jeg også blitt i stand til å ha større tro på andre. Min tro på meg selv gagner altså mine venner godt. For til deg som sier at jeg er høy på pæra på grunnlag av mine høye ambisjoner: Din mening er i mine øyne helt latterlig, for min tro på meg selv gjør nemlig at jeg har bedre evner til å ha tro på deg. 1 + 1 er lik 2, og like logisk er det for meg at det å tro at man er noe, ikke er det samme som være høy på pæra.

La oss heie hverandre frem, og oppmuntre folk til å våge å satse! Begynn med deg selv er det noe som heter, så begynn med å våge å ha troen på deg selv, og la dette inspirere andre til gjøre det samme.

Har du ikke ambisjoner, så er dette også helt greit, men vær så snill; ikke la grunnen til dette være frykten for å bli sett ned på av andre, som følge av strofen ?du skal ikke tro du er noe?, for kjære deg, det er du!

- Og du? Husk at om du lar folk sette begrensninger for dine ambisjoner, lar du dem også sette begrensninger for hva du skal få oppleve her i livet. Så ta ansvar, vær din egen sjef!


 

 

- Camilla // Marty

 

 

Black Saturdayyy

LØRDAAAAG! Jeg elsker lørdager. Lørdager er liksom deilig uansett om man jobber, trener, spiser god mat eller bare slækker. Idag skal jeg fikse vipper og i hageparty til en kompis for å feire bursdagen hans. Jeg skal også fikse litt små ting og så skal jeg og Christian kjøre til Skien i kveld, og jeg gleder meg. Jeg gleder meg til imorgen for da har jeg tid til å sette meg ned ordentelig med bloggen. Føler at den bare har sklidd mellom fingrene mine hele uken. Jeg er jo egentlig sånn som følger med på absolutt alt, og leser nyhteter flere ganger daglig, men denne uken tror jeg ikke jeg har skrollet nedover Facebook en gang! Egentlig litt deilig også, og ikke ha kontroll på alt som skjer overalt, men skal bli godt å hente seg litt inn igjen. Elsker sånne helger, og hvertfall helger med en ekstra dag, nesten like mye som jeg elsker sort... Sjekk denne kule jakka fra Freequent som jeg har kjøpt på Fretex - altså hallo! Den er jo dødskul. 

Hva skal dere bruke lørdagen til? Kos dere masse idag! 




 



 

 

- Marty

Den lille sorte

Åååh, jeg har elsket disse dagene med sol ♥ Det er så deilig å kunne gå rundt med kjole, lette sko og kjenne at solen varmer. Idag har det vært ganske så mye kjøligere, men sånn er vel været her i Norge. Jeg slenger med noen bilder fra gårsdagens outfit. Jeg elsker den "lille sorte" kjolen, den funker jo til absolutt alt! Den kan jo styles opp og ned med alt, og jeg digger å dra frem både nye og gamle skatter. I går hadde jeg på meg min sorte favoritt, med denne super kule ponchen fra Beck Søndegård over og ikke minst denne fine vesken... 


Poncho Beck Søndegård HER, sko fra Nelly HER, veske Chanel og kjole Selected Femme

 

- Marty 


 

 

 

Kjære du som støtter overgrep, sykdom og avhengighet

Kjære du som støtter overgrep, sykdom og avhengighet.

Jeg forstår du ikke gjør det med vilje, og jeg forstår du ikke tenker over det. Jeg forstår at du så gjerne ønsker å være tøff, sjekke opp jenta noen trinn under deg og gjøre noen en stor tjeneste - og til og med tjene på det. Jeg forstår alt dette. Det jeg ikke forstår er måten du er villig til å gjøre det på. Jeg forstår ikke hvordan du verken kan oppfordre eller tilby det. Jeg forstår også at det kan, og pleier å gå helt fint. Men hva er egentlig helt fint i dette tilfelle? 

Jeg har nemlig venner som er utsatt for seksuelle overgrep, som har blitt lagt inn på sykehus og som i dag sliter - på grunn av handlinger du har gjort og valg du har tatt. Nei, ikke forsvar deg selv med å fortelle meg at det er like mye deres feil. Ikke fortell meg at det er venninnen min sin feil at hun ble utsatt for overgrep, joda, det kunne nok vært averget, men det var kanskje din oppgave? Ikke fortell meg at det var kompisen min sin feil at han ble lagt inn på sykehus, joda, det kunne vært forhindret, men det kunne da du gjort? Ikke fortell meg at det er hun sin feil at hun sliter, joda, hun kunne vel latt være, men det burde vel du fortalt? 

For hvis du tror du gjør en tjeneste, så tar du feil. Jeg mener ikke det er verdt det å kjøpe alkohol til mindreårige, verken for å være en kul venn eller for å være en ansvarsfull forelder. For du er ikke lenger en kul venn når uhellet er ute eller en ansvarsfull forelder fordi det er bedre at barnet får det av deg, enn å kjøpe av noen andre. 

For kjære du som støtter overgrep, sykdom og avhengighet, om du er en venn, bror eller mor - ikke la boblene og rusen bli verken vennen, søsteren eller barnet ditt sin venn, hvertfall ikke før det er gammelt nok til å kjøpe selv. 

For hva betyr det når du sier at det pleier å gå helt fint i dette tilfellet? 

Hvor fint kan det egentlig gå?

- For dette handler ikke om å ha det gøy. 

Bilde
 

 

Følg meg gjerne for flere innlegg HER 

og på Instagram HER 

 

- Marty 

Tidspress

Hei dere.

Det har vært dårlig med oppdateringer denne uken, da det har skjedd så mye hele tiden. Det skjer litt spennende saker og ting i kulissene, mye skole, jobb og trening. Heldigvis så har solen skint og det har vært veldig greit å stå opp om morgningen, selvom jeg til tider har vært superstressa. Mandag gikk bort til møter, skole og trening. Tirsdag gikk bort til skole, jobb og trening, og sånn har det vært resten av dagene, og vipps så ble det plutselig fredag. I går var hvertfall ukens beste (og roligste) dag hittil. Litt skole, trening med kjæresten til broren min, date med kuleste Camilla som skriver fitnok.no, også fikset jeg neglene mine! 

Nå er det snart langhelg igjen♥ og jeg håper tiden strekker litt bedre til og at jeg får prioritert å skrive litt. Tankene krangler jo etter å komme ut når jeg ikke får skrevet ned det som faller meg inn! 

Jeg håper dere får en deilig fredag den 13... Og at dere er klare for langhelg og litt pinse :-) Det er hvertfall jeg!

Følg meg gjerne på Snapchat underveis: @Martinehalvs 






 

 

- Marty

Hipp hurra for nasjonaldagen

Nedtellingen til 17.mai er i full gang. Tilbudene på akrylnegler, vippeextension og deilige maitibud på treningssentrene blir bare fler og fler. Tipsene til 17.mai outfits postes her og der, og annonser om kjoler til under 1000-lappen slår oss i ansiktet på en hver nettavis. Det er ikke bare antrekkstipsene som bogner inn, men også tips til enkle, og ikke minst sunne 17.mai oppskrifter, tips om snitter med laks, havreboller og både sukker- og glutenfri kake til alle mann. Tips som gagner både minstemann og far i huset - og slips til under 100 lappen. Vaffeloppskrifter til mellomstes dugnad og kioskvakter som nøye planlegges - hurra for en fest. Eksamenstrekk og eksamensnerver, midt oppi mosserende drikker og deilige bobler. 17.maifrokosten som er planlagt siden jul, som varer til langt utpå kveldinga, med gnagsår og snikende fylleangst. Bunader som både er sydd inn og ut, og lykkelige småtroll som skal fylle togene med både latter og sang, og et ønske om is. Småbrisene, lykkelige og skrytende foreldre med nyvaskede hunder med sløyfer på alle labber, såklart matchende med hun i vogna som enda krabber. 

Vi har forventinger til oppover ørene, og har lært haugevis av sanger, og kan ikke vente på pølsepenger fra både bestemor og hun pappa lå med i fjor. Vi gleder oss til sliten russ, med fyllestank, og russekort gatelangs. Taler om frihet og demokrati, som forteller oss om hvilken fest dette skal bli! Bunadspress og hold-in, det eneste vi kan tillate oss er en flaske med vin. Hylende unger som ikke ser, som må gå på en rekke med klær de overhode ikke kler. Hipp hurra - det er barnas fest!

17.mai er en så vakker harmoni, og jeg fortsår hvis du ikke tar og deler, da du er han som er satt til å steke sveler. 

 


Bilde: Norske hemmeligheter//Instagram 


 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER 

PS: Det er lov å lage en sikkelig fest....

- Marty 



 

 

Barcelona tiiips

Hei dere!

Jeg var jo i Barcelona i helgen, noe som var helt supert. Ironisk nok så var det mye finere vær hver hjemme enn det der var i Barcelona, men hallo! Barcelona er Barcelona. Jeg forelsket meg jo litt i denne byen, og det jeg likte så godt er kombinasjonen der nede, stemningen og menneskene. 

Sol og shopping:

Barcelona byr på både sol, bading og shopping, noe jeg forelsket meg i med en eneste gang. Barcelona er jo ikke den eneste byen som har dette å tilby, men Barcelona er virkelig god på begge områder. 

Camp Nou: 

Nå fikk dessverre ikke vi sett fotballkamp der nede, men vi tok allikevel buss til Camp Nou for å få sett den digre stadioen. Altså, fotballinterissert eller ei - Camp Nou er verdt turen. 

Turistbusser:

Jeg er så glad for at vi tok disse bussene! Barcelona er stort og det er klart at det er gøy å kun gå i sentrum, men for å oppleve litt mer og faktisk får med seg både Barcelonas historie, men også den vakre byen som faktisk har mye mer å tilby en en stor handlegate! Disse bussene heter Hop on Hop off, og er busser man kan hoppe på og av der man ønsker å se litt nærmere. Jeg var faktisk ikke klar over at vi hadde slike busser i Oslo, så kanskje jeg må prøve det en dag? 

Katedralen:

Vi fikk dessverre ikke tid til å få et ordentelig inntrykk av Katedralen i Barcelona, men vi så den og den er vanvittig flott. Hvis jeg skal tilbake til Barcelona, så skal denne stå høyt oppe på lista over hva jeg må få enda bedre med meg. 

La Rambla:

La Rambla tilbyr alt. Den er 1,2 km land og strekker seg fra Plaza Cataluntya og ned til Columbusstatuen ved Port Vell. Jeg tror det er vanskelig å unngå La Rambla når du er i Barcelona, i og med at den er så sentral. I denne gaten ser du alt fra gatekunstnere, flotte bygninger og ikke minst butikker. 

Barcelona har mye mer å tilby, og jeg håper jeg kan få muligheten til å besøke byen igjen i nærmeste tid. Jeg mener byen er absolutt verdt det og et spennende reisemål. Jeg og Christian koste oss hvertfall gløgg i hjel! 

 



 

- Marty

Surr i selveste Barcelona

Hei dere!

Nå sitter Christian og jeg på flyet på vei hjem fra Barcelona. Vi har vært her siden torsdag og vi har virkelig stor kost oss. Jeg har lagt min elsk på denne byen, menneskene og hele konseptet med Bacelona! Det var litt små hardt å stå opp i dag, da det ble sent i går kveld og tidelig opp idag. Men altså, når man har samlet opp så mye energi så er det ikke noe problem. I går ble en sikkelig surredag, og det var så deilig. Vi spiste sen frokost, gikk i gatene, så på mennesker, shoppet, gikk på et marked, så fredagens Skam ;-) og spiste tidenes beste middag på Hard Rock Cafe! I mine øyne kan det ikke bli bedre. Det er vel nesten ingenting som slår surredager, og hva slår vel en surredag i selveste Barcelona? Hvertfall, takk til Norwegian for nett på flyet, og til Christian for tidenes gave! 

Selvom nesen er vendt hjemover tror jeg at jeg blir nødt til å skrive litt til om Barcelona, kun fordi jeg er litt forelsket. Hører rykter om at det er fantastisk vær i Oslo, så det blir vel ingen nedtur å komme hjem! 

Håper alle nyter dagen :):)


 

- Marty 

Ingen selvfølge å konfimere meg

Jeg løper ut etter de andre jentene på fotballbanen. En del av de andre jentene er ikke her, de er nemlig på møte - konfirmasjonsmøte. 

Selv har jeg aldri hatt en ønske om å konfirmere meg. Jeg hadde ikke hverken lyst, behov eller følte jeg hadde tid til det. For meg var det viktigere å trene og gjøre det jeg ville, og jeg var vanvittig heldig som har foreldre som støttet valget mitt. Jeg vet ikke engang om jeg skal kalle det et valg ? for meg var det jo en selvfølge. Det var en selvfølge for meg å trene, leke og jobbe mot noe jeg ønsket. Det var ingen selvfølge for meg å sitte i kirken, være på møter eller forskjellige leirer.

Først og fremst var det magefølelsen som sa nei, og for det andre, så var det ikke viktig for meg å invitere hele familien i et selskap der vi skulle feire meg.

Det var heller ikke viktig for meg å arrangere et selskap basert på penger, mennesker man ikke har sett på lenge, ikke kjenner eller som jeg egentlig ikke ønsket å ha der. Som forelder kan du jo si hva du vil, men de aller fleste konfirmanter i dag gjør det jo på grunnlag av pengene. Jeg vet det finnes unntak, men dagen etter en konfirmasjon spørres det ikke på skolen om feiringen var fin.

Det spørres om hvor mye penger du fikk. Jeg synes det er feil.

Jeg klandrer ingen 15-åringer som synes det er ålreit å få penger i en konvolutt, men budskapet med selve konfirmasjonen har kanskje forsvunnet litt? Og hva med dem som må lyve klassekameratene sine rett opp i ansiktet fordi de ikke har fått hårreisende summer, og fordi familien faktisk hadde mer enn nok med å arrangere festen?

"Jeg skjemmes litt. Eller ganske mye. Vi lever i et samfunn med store klasseforskjeller, og jeg vet at det er forskjell på folk"

 

Det er klart noen får store summer, og det er klart noen synes det er ypperlig å feire med nærmeste familie. Men helt ærlig ... Jeg har alltid undret på hvorfor vi inviterer til fest med mennesker vi aldri ser ellers. Det er klart det er hyggelig å se igjen gamle bekjente og feire, men i mine øyne bygger konseptet mye på en fasade. En fasade som utad forteller hvor flott ting er, hvor dyktige vi er, og en fasade som fremmer bunader, kjoler og stivpyntede mennesker.

I mine øyne bygger konseptet konfirmasjon mye på en fasade

En fasade der vi roser oss selv, karakterene våre og prestasjonene våre. En fasade jeg som 15-åring ikke ønsket. Den dag i dag går jeg på en kristen skole, der jeg er akseptert uansett om jeg er konfirmert eller ei. Jeg valgte bare ikke å gjøre det, fordi for meg falt det seg ikke naturlig.

For meg har det hele veien vært lettere å si at jeg ikke valgte å konfirmere meg, fremfor å si hvor mye penger jeg fikk, eller feire med mennesker jeg ikke ville feire med. Skulle jeg konfirmert meg i dag, ville jeg invitert mine nærmeste venner, og de i familien jeg ønsket, servert pizza og øl ? og sunget karaoke. Jeg ville også valgt å feire den midt på sommeren, fremfor i en kjølig bris i midten av mai.



 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER 

Innlegget er også publisert HER 

Rundtur i Barcelona

Hola amigos! 

For en fin dag vi hadde her nede i Barcelona i går. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg har hatt det så morro! Vi sto opp og spiste frokost på en super koselig restaurant rett rundt hjørnet på hotellet før vi ruslet litt rundt på La Rambla, gikk innom noen butikker og tittet rundt. 

Vi har blitt tipset om å ta noe som heter Hop on Hop off bussene her nede. Det er busser som går forskjellige ruter som man kan velge, og da hopper man på bussen og får se MAASSE av Barcelona. Vi gjorde dette i går og det var sikkelig gøy! Vi fikk se masse av byen, og da skjønte jeg hva folk mener med at byen er helt fantastisk. Dette tok faktisk nesten hele dagen, for vi hoppet jo av her og der, og når vi kom tilbake kom vi på at vi faktisk hadde glemt å spise lunsj. Da var det rett inn på nærmeste pizzaresturant for å si det sånn, før vi måtte ha en timeout fra alle inntrykkene inne på hotellrommet. Vi avsluttet dagen i går nede ved stranden på en sjøresturant som var sikkelig lokal og koselig, og klokken ble en del. Resturanten vi var på i går kveld lå rett ved siden av Barcelonas største nattklubber, og jeg var helt sjokkert over alle tilbudene man fikk med både det ene og det andre der, jøsses. Men morsomt var det hvertfall uansett! 
Idag er siste hele dagen så nå skal vi komme oss ut og oppleve enda mer av denne kule byen! Vi har ikke bestemt oss for hva vi skal helt idag, men vi har fortsatt bussbilletter så kanskje vi skal hoppe på en annen rute? Vi har hvertfall bestemt at vi skal spise middag på Hard Rock Cafe i kveld! 
 






Jeg håper dere får en super lørdag <3 

- Marty 

Skjerp dere Norge!

Røde kors sin nye kampanjefilm florerer rundt på internett i disse dager. På min liste over facebookvenner har alle slags mennesker delt den, og når vi snakker om alle slags mennesker snakker jeg om at hun jenta i klassen som innvadret fra Irak i 2008 har delt den, hun som er så dårlig oppdratt fordi hun verken har moren eller faren sin her. Kompisen til broren min som tar mastergrad i ett eller annet har delt den, han som aldri har tid til å være med kompisene, søsteren til venninnen min som har delt den, hun som sliter med tvangstanker vet du, også har han i kassa ved nærbutikken min har delt den, han overvektige. Faren til hun ene jeg spilte fotball med tidligere har delt den, han som kjører Porsche og har 345 reisedager i året, han som helt sikkert har en dame på si i alle land han reiser til. Også har vi meg da, som har delt den, jeg som tror jeg er så perfekt og flink, men egentlig bare er helt håpløs.

Alle vi har delt den, og jeg tror vi har delt den fordi den treffer oss, fordi vi sitter igjen med et snev av skyldfølelse. En skyldfølelse fordi de aller fleste av oss enten gjør narr, tuller eller snakker nedlatende, ikke bare om flyktningene; men om alt og alle. 
For har vi ikke et holdningsproblem når vi tillater oss å fortelle en liten jente at hun burde komme seg ut av landet vårt, når vi forteller en ungdom at han ikke er verdt noen ting og like gjerne kunne blitt bombet ihjel, og når vi forteller et helt folkeslag at de må klare seg selv, i alle elendighet og møkk?  På lik linje som når vi tillater oss å si at han i kassa på nærbutikken er overvektig, at faren til hun jeg spilte fotball med før er utro og at søsteren til venninnen min har tvangstanker? 

Jeg er nemlig rimelig sikker på at at hun lille jenta helst ville vært hjemme, at ungdommen føler seg ganske verdiløs og at de gjerne skulle klart seg selv.  Akkurat som at han i kassa på nærbutikken vet han er overvektig, at faren til hun jeg spilte fotball med syntes ryktene er kjipe og at søsteren til venninnen min syntes det er vanskelig at folk snakker om henne og tvangstankene. 

Jeg syntes vi er feige jeg Norge. Jeg syntes vi er feige når vi snakker om hvor bra det er at de ikke får oppholdstillatelse, også deler vi filmen, for å vise hvor gode og medmenneskelige vi er. Jeg syntes vi er feige når vi ler av de som ikke kan prate norsk, i stedet for å hjelpe. Jeg syntes vi er feige når vi legger all skyld på disse menneskene med en gang noen blir voldtatt, noe er stjålet eller noen er drept. 

For det er helt i orden at vi ikke ønsker flere flyktninger, at vi syntes språkutfordingene er vanskelige og at vi syntes kulturen er skremmende. 
Men jeg ønsker ikke flere slike holdninger, jeg syntes språkutfordringene vi har intert er vanskelige og jeg syntes kulturen vi holder på å bygge er skremmende.  Men det passer vel godt inn i konseptet «Jenta var fattig, men vi knulla likevel (ÆSJ)» (Fra russebussen Storbjørn 2015)

 



 

- Marty 

tochdown

Hei dere!

Nå har jeg og Christian akkurat våknet. Vi landet i sekstiden i går, og tok en taxi rett til hotellet. Hotellet ligger seriøst rett ved La Rambla, som er handlegaten, så jeg kunne ikke vært mer happy. Det som er fint er at rommet ligger sånn til at vi ikke hører en eneste lyd fra gaten til tross for mye liv. Når vi kom til hotellet i går, skiftet vi og dro rett ut for å finne et sted å spise. Vi endte opp med å spise ett sted jeg ikke husker hva heter, men som var helt supert! Etter det gikk vi egentlig bare rundt og kikket, og spiste selvfølgelig is ♥

Nå skal vi ut og spise frokost, og forhåpentligvis stikke innom alle de fine butikkene... Det er litt overskyet nå, men vi satser på at solen titter frem litt utover dagen, men hvis ikke så tror jeg vi skal klare å nyte et overskyet, litt klamt og deilig Barcelona! 

Håper alle får en fin fredag! 





Husk å følge meg på Snapchat: Martinehalvs 

 

- Marty 
 

 

 


 

B A R C E L O N A

Hei fine!

Nå sitter jeg og Christian på Gardemoen for å reise til BAAAAARCELONA ♥ Jeg gleder meg SÅ masse. Jeg fikk Barcelonatur i bursdagsgave fra Christian så nå har jeg gått en god stund og gledet meg til denne turen. Jeg har egentlig ikke tenkt over at jeg skal til Barcelona sånn ordentelig før i går, fordi det på en måte har vært så fjernt. Men jeg kan love at sommerfuglene i magen svirrer godt rundt nå!
Vi skal bo på ett hotell som ligger veldig sentralt i forhold til handlegaten La Rambla, som er en 1,2 km lang handlegate midt i sentrum. Jeg har aldri vært i Barcelona før, men jeg har alltid hatt lyst til å reise dit! Flyet går om en timestid, så nå sitter vi bare og venter på å gå ombord. Jeg, som den shoppingfreaken jeg er, gleder meg masse til å bare surre i gatene og kikke, få masse inspirasjon og kose meg. Vi hadde egentlig planer om å få sett en fotballkamp mens vi er der nede, men siden Barcelona ikke spiller før søndag når vi skal hjem så rekker vi dessverre ikke. Men hallo, jeg tror vi skal gå tiden til å gå for det! 





Følg meg gjerne på Snapchat for flere oppdateringer - martinehalvs

Nyt dagen, så snakkes vi i Barcelona! 

- Marty 

 

 

 

YELLOW PANTS

Hola amigos!

(Inneholder annonselenke) 

Jeg håper dere nyter sola i dag. Det er jo såååå deilig! Idag har jeg jobbet litt med skole og hatt et intervju som jeg håper jeg kan fortelle dere om senere. Jeg, som den isholikeren jeg har, har selvfølgelig spist is også... To stykker faktisk. Jeg vurderte om jeg skulle dra inn på treningssenteret idag, men fant ut at det fristet mye mer å trene ute - og det var sinnsykt deilig. Lillesøster hang seg på så det var ekstra koselig. Jeg syntes det er så viktig at man trener fordi man faktisk har lyst og fordi det gir deg noe, og i dag ga det meg både energi, sol, glede og kvalitetstid med lillesøster! 

Slenger med gårsdagens diiiiigge bukser fra Selected Femme, som du kan få kjøpt HER










 

Jeg håper hvertfall at dere nyter resten av dagen i finværet - det skal hvertfall jeg :):):) 

- Marty 
 

 

Kan du vær så snill å finansiere russetiden vår?

Uansett hva vi sier, hva du sier og hva russen sier - så kan vi ikke forsvare setninger som «Jenta var fattig, men vi knulla likevel (ÆSJ)»,«Det er ikke voldtekt, bare legg deg ned på ryggen og hold kjeft» og «Jomfru i nød spre dine lår, kvelden skal huskes i tusener av år [?] alle er så DRITA». 

Jeg forstår at russetiden er så vanvttig mye mer enn dette, men det er jo dette vi husker og bemerker oss - det vi får med oss, vi som er utenomforstående. 
Jeg kan ikke forstå hvor disse ordene kommer fra, hvor denne holdningen kommer fra og hvorfor vi aksepterer den. Jeg oppfatter at russen ønsker å ha makt, ønsker å fremstå mektige og prektige. Akkurat på samme måte som resten av samfunnet egentlig ønsker. Jeg kan bare ikke helt forstå at vi skal vise makt med å fortelle hvor mye penger vi har, hvor mange damer vi har, hvor mange ligg vi har hatt og hvor mye vi drikker. Jeg forstår også at dette ikke er noe nytt, jeg forstår at den russen kaster mye hemninger og at terskelen for å "skeie ut" er mye lavere når aksepten er så stor. Jeg forstår også at dette antakeligvis ikke er noe annerledes enn før, jeg forstår at prinsippet på julebordet til mor og far heller kanskje ikke er så langt fra dette heller, for dette er jo ikke bare et spørsmål til russen - for russen er russ i fire uker, så er de jo tilbake i poloskjorta, hettegenseren og på jobb i kassen på Meny og på treningssenteret. De er jo så mye mer enn russ. 

Jeg har nemlig de siste dagene sett flere innlegg fra desperate russ, som i frykt for at russetiden allerede er over spør venner og bekjente om de kan redde de fra en katastrofal russefeiring. De skriver om at de er svindlet og lurt trillrundt av diverse levrandører, som gjør at blandt annet russebussen nå ikke lenger går fremover, at girkassen har røket og at bremsen har røket. For en gang skyld så syntes jeg ikke at vi skal slakte russen i media, for jeg syntes vi skal være enige om at russen er vulgære og fæle nok nå. Sangene de hører på en både diskriminerende og katastrofale.
Vi leser artikler om alle millionene russen velger å bruke på russetiden, men jeg undrer på om det har blitt greit å svindle russen? Er det greit å lure en haug av dumme ungdommer som burde visst bedre?
Nei, ærlig talt. Vi kan si hva vi vil om feiringen, om ungdommene og om pengebruken, men det skremmer meg at det sitter voksene mennesker der ute som er villige til å lure ungdom som faktisk prøver å få til noe. Jeg ville personlig aldri gått inn med så store summer i russetiden, og jeg har heller ingen forventinger til russetiden, men det gir meg vel heller ikke tillatelse til å lure de og håve inn hele budsjettet deres, om jeg liker russen eller ei? 


Bilde: Aftenposten
 

- Marty

 

 

 

 

Sannheten bak den lykkelige Instagrammen

Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg velger og fremstå så lykkelig på Instagram. Hvorfor jeg kun legger ut lykkelige bilder, fine bilder og hvorfor jeg fremstiller et "perfekt liv". Jeg lurer litt på hvorfor vi slakter mennesker som legger ut fine bilder, hvorfor det er ikke er akseptert å være lykkelig og hvorfor noen beskylder meg for å fremstille livet mitt feil? Jeg legger aldri ut bilder på Instagram når jeg ikke har det bra, og det er helt sant. Det er nesten litt skummelt å si det, for det da blir enda synligere hvis det går to dager uten ett bilde. Men jeg klarer ikke poste et bilde hvis ikke jeg har selvtillit til det, og hvis jeg ikke har tid eller jeg ikke føler for det, og noen dager går det rett og slett så i ett - at Instagram ikke er prioritert. 

Jeg blottlegger mine tanker og meninger her på bloggen, og jeg forstår at noen velger å stille spørsmål ved at jeg ofte poster kun glade og positive bilder - men er det slik at jeg ikke kan ha det bra og vise så kalte "lykkelige bilder", fordi jeg prøver å legge fokus på viktige og seriøse temaer? For selvom jeg har dårlige dager, og har valgt å være ærlig på dette - så har jeg også gode. Jeg har som alle andre dager jeg føler meg bra, glad og lykkelig. Livet mitt er ikke perfekt, det tror jeg de fleste har fått med seg. Er ditt liv perfekt kanskje? 

Jeg har så mange flotte mennesker rundt meg, jeg opplever så mye gøy og jeg syntes det er morsomt å ta fine bilder, og man må vel ikke alltid være negativ og revlosjonerende - for å unngå en type dobbeltmoral? 

Følg meg gjerne på Instagram HER: martinehalv



 

- Marty 

Dobbeltmoralsk

Hei!

Etter innlegget før i dag har jeg fått en del meldinger og reaksjoner - som jeg faktisk syntes er veldig morro! I innlegget skriver jeg at jeg er dritt lei av selvopptatte, nakne jenter, og får kommentarer tilbake at jeg ikke er noe bedre selv. Og ja, jeg Martine Halvorsen har lagt ut bilder av meg selv i bikini, jeg har lagt ut bilder av meg selv som kan fremstå som dobbeltmoralskt i forhold til innlegget mitt - og ja, heldige deg som kan ta meg på dette. 

I innlegget mitt så stiller jeg en del spørsmål, fordi det er en ren realitet at en jente som viser kropp, fremfor en som ikke gjør det i de fleste sammenhenger selger bedre. For jeg er ikke særlig keen på å legge ut bilde av rumpa mi på instagram; for å bli hørt. For jeg tror mange, spesielt jenter - gjør dette. Jeg tror man vokser med årene, og jeg tror man lærer dette - akkurat på samme måte som jeg gjør. Jeg lar meg selge av kropp, og av innlegg som oppfordrer til det, og ja - jeg kunne ønske jeg ikke ble det. Samtidig kunne jeg ønske at vi ikke trengte å føle på at vi måtte blottelegge oss for å kunne rope ut. For hvis vi skal ta de norske toppbloggerne i Norge, så selger de kropp, og det kan man faktisk ikke nekte for, og disse er vel ikke nødvendigvis dårlige forbilder, fordi de gjør dette? 

Jeg kunne bare ønske at man kunne nå frem, på et ærlig og redelig vis, uten å måtte selge noe annet enn sin egen stemme. Jeg vokser, og jeg lærer, og jeg vil ikke selge min egen kropp for å bli hørt. 

Uansett, takk til alle som har tatt seg tid til å lese innlegget. 

Du må gjerne lese det HER 


 

- Marty 

Jeg er dritt lei av selvopptatte, nakne jenter.

Jeg roper ut, og jeg prøver å bli hørt. Jeg prøver å si noe, men føler at ingen tar seg tid til å lytte. Jeg er ikke særlig keen på å legge ut bilde av rumpa mi på instagram, stille opp naken på forsiden av ett eller annet herreblad, og dessverre så har jeg ikke en silikonpupp å vise.
Er det sånn, at vi jenter, at vi damer - må kle oss nakne for å bli hørt? Er det en feministisk verdi og blottlegge seg naken, eller er det rett og slett å svekke sin egen integritet? 

Vi lar oss selge av kropp, samtidig som vi hater det. Vi lar oss fascinere når noen kler seg nakne, vi hoier og roper. Vi lar oss selge av silikonpupper, rumpeinnplanter og retusjerte bilder, og samtidig som vi skåler og heier på disse flotte kroppene, så klager vi på bilringer og at låra gnisser.

Stemmer det at mange av oss syntes det er verre og være tjukk enn slem? Vi snakker jo heller om at vi ønsker å se bra ut etter vi har født barn, ikke at vi ønsker å være gode mødre. 

Vi trenger jenter som tør å bryte ut. Jenter som tør å være banebrytende. Vi trenger diskusjoner fra sunne forbilder, som diskuterer hvorfor det enda er så få kvinnelige toppledere, hvorfor kvinner fortsatt er kraftig undertrykt i mange kulturer og hvorfor vi finner oss i at menn tjener mer penger for samme jobben enn oss kvinner. Jeg tror ikke vi trenger anbefalinger om hvordan du skal bli brunere, slankere eller skryt av kroppene vi legger ut for å få annerkjennelse og bekreftelse - jeg tror vi trenger selvtillit, sunne stemmer og en rett feministisk verdi. 



 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER

 

- Marty 

 

 

 

 

Typisk norsk å være slem

Hei du! Ja du, vær så snill å ta deg to minutter på denne deilig søndagen til å lese. Ja, for jeg snakker til både deg som er fyllesyk etter den obligatoriske feiringen natt til 1.mai, du som var tidlig oppe med barna og du som akkurat våknet. Ja, og selvfølgelig dere andre. 

Denne er til alle som tar førstemann inn på bussen om morgningen, for å krige seg inn, og få ett av de tre ledige setene. 

Denne er til alle som plasserer sekken sitt ved siden av seg, istedet for å la noen andre få sitte. 

Denne er til alle som elsker andres nederlag. 

Jeg vet at vi alle er klar over at det hver dag mobbes. At det hver dag sies noe slemt, noe krenkende og upassende. Men, det er vel sånn det er. Dette et slags tabu. Det er et slags tabu, fordi vi ikke innrømmer den interne mobbingen vi driver med. Vi snakker ikke om den, vi stryker den med hårene og lar den gå. 

Den norske mobbekulturen er ekstrem. For vi snakker nedlatende om hun på jobben som lykkes, vi snakker stygt om de som tjener mye penger, og vi snakker enda styggere om de som tjener lite. Vi ler av de som feiler, og fryder oss over det. Vi gosser oss, og gleder oss - på andres bekostning.
Og om dette er mobbing? JA, selvfølgelig er dette mobbing. En slags akseptert mobbing. For vi stusser ikke over det når mamma forteller om hun som har lagt på seg på spinninga, og når pappa forteller om han jævla idioten som jobber på matbutikken, han som verken ser ut eller kan prate norsk. Eller jo, mulig vi stusser - men vi setter ikke ned foten. Vi aksepterer det, og lar det gå - gang på gang. 

Jeg hørte under fredagens Senkveld politiker Torbjørn Røe Isaksen si noe fint. Nemlig at vi alle skal ha en nulltoleranse for antall døde i trafikken, men at vi ikke tror vi kan ha dette på mobbing. Men hvorfor kan vi ikke ha en nulltoleranse på mobbing, når vi ønsker å få til det i trafikken? 

I trafikken tar vi hensyn, kjører pent og er oppmerksomme, for å unngå farlige situasjoner.

Hvorfor kan vi ikke i samfunnet ta hensyn, snakke pent og være oppmerksomme - for å unngå ubehaglige situasjoner? 

Og i trafikken tar vi vel ut de som ikke klarer å oppføre seg?

Jeg forstår at drittslengingen har kommet for å bli, men da må vi slutte å bli så overrasket og forbauset hver gang vi hører skyggehistorier - som er dannet på grunnlag av vår, våre søsken og deres barn mobbing, og drittslenging. 

Kjære forelder, jeg kunne ønske at du turte å snakke til barnet ditt - fremfor å være enig i at "den ungen er jo forfyselig". 

Kjære barn og unge, jeg kunne ønske du turte å snakke til forelderen din - fremfor å lytte til hvor feit og stor fotballtreneren din har blitt. 

Kjære deg, jeg kunne ønske du turte å stå opp, og vise raushet og respekt - fremfor å dyrke ondskap og en råtten kultur. 

Jeg forsår at dette kanskje er litt seriøst på en søndag, og at det er litt mer interessant å lese om elsykler og skatteparadis, paradise og om hvordan du kan gjøre svenskehandelen fra sofakroken og at du som leser hater tilsnakk på samme måte som meg...
Men innerst inne, så har jeg lyst til å be deg skjerpe deg. 


 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER 

 

- Marty 

 

 

hits