april 2017

SUNdayzzzz

Inneholder sponset samarbeid




God morgen i solen! Jeg elsker å våkne av at solen titter inn vinduet. Det er faktisk en av grunnene til at jeg ikke trekker noe foran vinduet når jeg skal legge meg. Det er søndag, jeg har fri og C kommer hjem fra Russland idag. Jeg gleder meg MASSE. Jeg har tenkt til å stå opp og komme meg ut snart, det finnes jo ikke noe bedre på dager som idag (nesten).
Jeg var innom @Neglhuset tidligere denne uken. Jeg har hatt vippeextensions lenge nå, og jeg har absolutt vært hos mange flinke. Jeg har allikevel byttet på og gå til flere, noe som har skadet vippene mine betraktelig. Jeg har siden jeg bommet totalt for ett års tid siden vært ekstra bevisst på at de jeg har brukt har vært flinke. Når jeg dro til Portugal i fjor på denne tiden for å spille inn Top Model måtte jeg ta av alt av vipper, og jeg kunne nesten ikke tro hvor skadet vippene mine var. Etter det har jeg alltid forsikret meg om at stedene jeg har brukt har vært bra. Dessverre finnes det ekstremt mye useriøst og rett og slett dårlig på markedet. Jeg har fått forsikring gang på gang, men har også bommet flere ganger hos disse stedene.
Jeg ønsker å finne meg et sted jeg kan bli hos langvarig, og et sted jeg vet hva jeg får. Jeg har derfor snakket en stund med @Neglhuset før jeg kom til dem og er nå super fornøyd. Jeg har sett bilder av arbeidet som er gjort og hørt med ett par jeg kjenner som også legger vipper om resultatet. 

Det er så viktig med et godt resultat, og ikke bare utseendemessig. Mange tenker at de vil ha det billigst mulig, og jeg har selv gått i fellen tidligere. Men når det kommer til øynene våre er det faktisk kvalitet over pris ladies. Det er faktisk øynene det er snakk om! Jeg vet at mange legger vipper i disse dager, så sjekk at stedet dere gjør det er et bra sted og at arbeidet som gjøres er bra. Bor du i Oslo anbefaler jeg å kontakte Neglhuset. 

Du finner de på Facebook HER og Instagram HER

Jeg håper dere får en finfin dag!

 

// Marty

Fra en russemamma til en annen

Gjesteinnlegg fra mamma

Datteren min skulle egentlig vært russ nå, men har valgt å stå over. For å være helt ærlig, så syntes mammahjertet mitt at det er helt i orden. Hun har valgt det helt selv, og jeg skal innrømme at jeg egentlig hadde forberedt meg på at russetiden skulle ta innmarsj i hverdagen vår igjen. Jeg mimrer fortsatt tilbake til mai måned for tre år siden, da eldste mann hadde dratt på seg russebuksa og jeg lå hjemme uten noe særlig nattesøvn. Jeg mimrer tilbake til mislykkede samlinger, fyllesyke og sprengte trommehinner. Russetiden tok på, samtidig som den var morsom, lærerik og for ikke å snakke om en helt spesiell opplevelse. 

Som russemamma måtte jeg ta noen forbehold, mest for min egen del, men også for at han skulle få det best mulig. Jeg fant fort ut at det lønte seg å spille på lag, fremfor å være uenig. Jeg lærte at det var verdt det å mase om ullundertøy, noe hans også for så vidt gjorde. Jeg lærte at sengen alltid måtte være oppredd, sånn at han bare kunne stupe i seng. Jeg lærte at det alltid måtte være mat tilgjengelig, og at jeg alltid måtte lage litt ekstra. Men mest av alt, så lærte jeg å støtte han i at dette var gøy og at dette var hans valg.

Russetiden er en krevende tid, men også en tid hvor både jeg og han lærte mye. Jeg oppdaget at russen min kanskje ikke var så voksen som jeg trodde, og at han faktisk trengte at jeg som mamma var tilstede. 

Så jeg har noen råd som eks russemamma, til en annen russemamma: 

1. Snakk med russen din om å ta vare på hverandre. Både gutter og jenter! Det er kaldt, det er hektisk og det er mye alkohol. 

2. Vær edru! Du må alltid være klar til å kjøre. Det finnes flere grunner til at du skal trenge det, men akkurat på denne tiden er det viktig å være tilstede. Vinglasset på fredagskvelden må muligens erstattes med en kjøretur til Tryvann. 

3. Ullundertøy er viktig, både oppe og nede - For ikke snakke om ullsåler. Det blir kaldt, og det er ingen unnskyldninger for å la være. Selvom du føler at russen din burde ta ansvar selv, kan det være lurt å ta litt ansvar for de. 

4. Vær tilstede. Gi en klem, både til din egen russ og til de andre. Sørg også for at vennene til russen din kommer seg trygt hjem, eller at du har en ekstra soveplass hvis det skulle være nødvendig. 

5. Ha alltid mye mat klart. Det er lett å glemme og spise, og det er viktig å sørge for at de får i seg nok. Ha noe de bare kan slenge i seg fort, og gå til innkjøp på noe de kan hive i seg fra bukselommen. 

6. Fyll opp vannflasker de kan ha med seg, med vann. Jeg tror ikke nødvendigvis det er smart som forelder å kjøpe inn alkohol, da de faktisk er gamle nok til å kjøpe det selv. Det er ikke vår oppgave at de drikker seg fulle. Riktig og nok væske er alfa omega!

7. Gå til innkjøp på ørepropper, og oppfordre til å bruke det. Ødelagt hørsel forekommer og det går ikke an å reparere. 

8. Ta praten om sex og beskyttelse, uansett hvor ubehagelig det er. Det er også vår oppgave å fortelle hvor vi mener grensen går, og ta nei er nei-praten. 

Jeg tror riktige holdninger som foreldre smitter over på ungdommen vår. Jeg tror det er viktig med en åpen og god dialog, og ikke minst forståelse. Russen må faktisk forstå at man som russeforelder er bekymret, samtidig som det ikke er vår oppgave å begrense de! Russetiden er ikke livet, men en feiring vi kan velge å støtte eller ikke. Jeg tror vi tjener på å støtte opp og være tilstede. Alvoret kommer fort nok, og vi har alle vært unge. 
Nå skal jeg lene meg tilbake og vente spent på om jeg må forberede meg på en ny runde med russetid når yngstejenta blir så stor. 

 


 

// Mamma

Paradise-tabbe & surr


Throwback til en fredagskveld jeg var sosial 
 

Hey guys. Håper dere har det finfint! Dagen min har vært super, og ikke minst nødvendig. Jeg er litt dårlig til å puste i hverdagen og er ekspert på å overbooke meg. Jeg syntes det er helt sprøtt at det snart er mai. Jeg syntes at disse månedene siden jul har flydd av gårde! Det er så mye jeg føler at jeg ikke har rukket, samtidig som jeg føler at jeg vokser for hver eneste dag og at jeg har lært mye disse siste månedene. 

Jeg ser nesten aldri på TV hvis ikke jeg har fri, og spesielt ikke hvis C ikke er hjemme sånn som nå. Da sitter jeg mye heller og jobber, enn å sette meg i sofaen. Derfor hadde jeg opparbeidet meg haugevis av episoder med både det ene og det andre. Jeg har faktisk hatt en realt Paradise-maraton idag, haha! Det er så underholdende at jeg ler meg i hjel. Det er rett og slett sinnsykt komisk. Så sinnsykt dårlig, bra og lættis på en gang! Jeg føler at jeg på en måte vet alt som skjer, for alt blir jo postet på sosiale medier og det er umulig å ikke få med seg. Men, jeg skal innrømme at jeg har vært litt spent på hvor ille denne såkalte "sminketabben" til Paradise-Isabelle faktisk var. Jeg ble nesten skuffet jeg, haha! Var det ikke verre enn som så? Jeg kjenner at jeg nesten syntes det er mer håpløst at vi henger oss opp i sånt. Det sier litt om hvor opphengt vi er av utseende, og hvor mye vi ELSKER at andre bommer eller gjør feil. Jeg syntes uansett at det var mer bekymringsverdig med de holdningene hun hadde til Oslo Øst og Vest. Litt dårlige holdinger der i gården kanskje, eller kanskje hun bare var uheldig. Uansett, la da dama sminke seg slik hun vil. 

Uff, ikke vet jeg. Jeg savner Grundis der inne hvert fall. 

Nå sitter jeg og ser på en håpløst streaming fra en russisk-kanal og forsøker å få med meg kampen til C. Det går jo to landskamper nå, og jeg har på begge. Herregud, tror jeg er dårlig påvirket, og at jeg holder på å bli gal. Nå skal jeg spise pizza og se Senkveld når det begynner, for første gang på lenge!

Xoxo

// Marty

Kan Kim K, kan du.


(Måtte spare stringtrusa i denne omgang så bestefar ikke setter kaffen i halsen)
 

I disse dager går det bilder av rumpa til selveste Kim Kardashian rundt. Denne gangen er det ikke diskusjoner om hvorvidt rumpa er operert, men hun hylles for å vise frem rumpa slik den faktisk er. Hun hylles for å vise frem appelsinhud og cellulitter. Jeg syntes Kim Kardashian er en flott dame, men jeg tenkte jeg skulle tilby en bit av rumpa mi også - Sånn som den faktisk er. Ikke fordi det er en stor nyhet, men fordi det faktisk er sånn det er. Fordi det er så normalt. 

Jeg tror oppriktig at det har en positiv hensikt at en kvinne som henne viser frem ting mange har store komplekser for, samtidig så sier det sitt når det må hylles når det først gjøres. Jeg syntes nemlig ingen sin appelsinhud, eller noen sine cellulitter skal hylles. Det er nemlig så normalt at det eneste som burde gjøres er at vi normaliserer det. Vi må akseptere at det er sånn det er! Det er vi damer som selv er eksperter på å skjule det og det er vi selv som retusjerer det bort. 

I bunn og grunn er det oppsiktsvekkende og trist at dette er en så stor nyhet, når det dør folk av sult. Det er flott av selveste Kim Kardashian viser frem sin appelsinhud, men alt dette viser i hvor stor grad vi kvinner er seksualisert og hvor mye fokus media gir det. 

Jeg gir så blanke i disse cellulittene, for de er der, og de er en realitet. 

 

Pst: Til dere som ikke tør å gå rundt i bikini på stranda... Kan Kim K, kan du. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

 

TODAY






 

FOR EN DAG. Altså, dagen i dag har gått i ett. Jeg kan nesten ikke huske hva jeg gjorde først idag! Akkurat nå sitter jeg og spiser med Ragnhild på Olivia i Hegdehaugsveien. Begge to var nødt til å hive innpå med noe mat før vi skal ut med Day-jentene. Ironisk etter gårsdagens innlegg kanskje? Jeg skal bare være med de første timene, for jeg kjenner at det lureste er at jeg lytter litt til kroppen idag. Jeg elsker hektiske dager, samtidig så detter jeg helt ut av rutiner og glemmer alt av fornuft. I morgen har jeg hjemmekontor, og jeg gleder meg MASSE til å bare subbe i joggisen og gå tur ute. Har en del jobb som selvfølgelig må gjøres, men allikevel. 

Jeg var innom @Presskontaktarne tidligere idag for å se på AW17, og jeg kan love at det kommer masse fint til høsten. Jeg gleder meg allerede! 
Jeg har også rukket å trene med storebror mellom to møter i stad, for å så dra til han og dusje. Når jeg skulle dra fikk jeg totalt panikk for at jeg hadde glemt skoene mine på treningssenteret i og med at jeg ikke fant de. Han løp ned for å lete, og gjett om ikke jeg fant de i en av de hundre posene jeg har drasset på idag i det han kom inn døren igjen. Hahah, kaos! 

Nå skal jeg hive meg rundt å komme meg videre.

Snakkes!

// Marty

On the go


Har på meg den såkalte horegenseren idag (en anonymleser som har oppkalt den)
 

En litta kjappis på farta:

Akkurat nå er jeg på vei inn til byen. Dagen er proppet full av avtaler, og jeg er strålende fornøyd med at jeg fikk sovet litt lengre enn vanlig i dag morges. Det er masse pressevisninger denne uken, så jeg skal på visning hos @Presskontaktarne litt senere idag. Jeg skal også ha en inneklemt treningsdate med storebror, så baggen er litt for tung og full. Jeg sitter nå og hører på første episode episode av podkasten til Tusvik & Tønne. Jeg er absolutt frelst. Jeg har hørt rykter om at jeg har fire år foran meg, og hvor amazing er ikke det?

C er i Russland på samling nå. Han reiser mye, og det er rart hvordan man vender seg til det. I starten var det forferdelig, mens nå har det blitt en vane og ting går litt på autopilot. Fordelen er jo at jeg rekker å savne han - MASSE!

Snakkes. 

// Marty

Tankespinn

Idag er en sjukt blurry dag, fin, men blurry. 

 

Tankene mine spinner. Jeg vet ikke hvor. Eller hvorfor. Dager som idag er så rare. Jeg eksisterer, men føler at jeg står ved siden av meg selv. Ironisk? Ja. Nærmest latterlig. Teit. Jævlig teit. Jeg vet at noen syntes det er rart at jeg banner. Jeg syntes ikke det er rart. Det faller seg bare inn, her og der.
Jeg vet ikke om du selv har hatt en av de dagene der du føler deg helt ut av deg selv? Jeg har det idag. Jeg har det bra, så absolutt. Det er mer som en klump i brystet som ligger og ruger. En klump jeg ikke tørr å navngi i frykt for at den skal eksplodere. 

Hva er det jeg vil? Bort? Hjem? Aller helst vil jeg legger meg under dyna og bli der. Tulla. Bare tanken gjør at jeg nesten vil felle en tåre. Jeg kjenner allerede på ensomheten jeg vet da vil banke på ruten og fortelle meg hvor ubrukelig jeg er. 

Jeg har så mange spørsmål. Jeg har så mange tanker. Det hender jeg møter mennesker og blir stående etterpå og tenke på hvor alt kom fra. Hvor smilet, latteren og den sinnsykt hyggelige tonen kom fra. Ikke misforstå meg, det er meg, det er bare rart å føle at man står ved siden av seg selv og ser på det påklistrede ansiktet som hele tiden er sånn. 

Okei. Nå skjønner sikkert ingen hva jeg babler om. Samtidig gjør det ingenting, for det er min dagbok. Der jeg raser, ler, deler og griner. Jeg gråter ikke så ofte faktisk. Jeg gråter når jeg er forbanna, og det er irriterende. Når jeg er sint skulle jeg ønske at jeg kunne være tøff, at jeg beholdt masken og klarte å slå i bordet uten å legge så himla mye følelser i det. 

Nei, jeg er ikke sint. Da hadde jeg ikke sittet her og surra dere inn i tankene mine. 

Nå skal jeg hjem til familien, og jeg gleder meg. 

Jeg håper dere har hatt en fin dag! 

 

// Martyparty

12 grunner til at jeg ikke drikker


 

Det hender jeg føler meg som verdens kjedeligste. Jeg skulle gjerne sagt at jeg elsket å feste, for det virker så enkelt, så gøy og ikke minst festlig! Jeg skulle ønske at jeg kunne slippe alle hemninger og ikke tenke gjennom konsekvenser. For jeg elsker å danse, og jeg er veldig sosial. Du må ikke misforstå meg. 

Jeg skulle ønske jeg hvert fall kunne skryte på meg at jeg var avholds, men jeg har ikke en visjon om at jeg aldri skal drikke alkohol. Forskjellen er bare at jeg overhode ikke har peiling på hvordan jeg skal åpne en vinflaske, og at jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært full. Forskjellen er bare at jeg ikke har et behov for å drikke alkohol, og at jeg dermed nesten aldri gjør det. 

Jeg er lei av å måtte forsvare at jeg ikke ønsker å drikke alkohol. Jeg har derfor skrevet ned 12 ting jeg ofte får høre når jeg takker nei takk til alkohol. 

Er du gravid?

- Nei, jeg er ikke gravid fordi jeg ikke drikker alkohol. Jeg føler bare ikke for det, og må jeg virkelig ha en slik grunn for å la være?

Hvordan kan du ha det gøy?

- Jeg syntes det er synd at vi har bygget oss opp en mentalitet om at vi må ha alkohol for å ha det gøy. Du kan fint danse uten å ha noe og skylde på! De gangene jeg har drukket har jeg hatt det gøy, men jeg klarer fint å ha det gøy uten også. 

Hvordan slapper du av da?

- Slappe av? Jeg lurer heller på hvorfor du må ha alkohol for å slappe av. 

Er du ikke redd for å være kjedelig? 

- Fordi jeg ikke drikker alkohol? Jeg har aldri forstått hvorfor man må drikke på seg selvtillit, og hvorfor man blir stemplet som kjedelig når man ikke drikker. Tro meg at jeg fint kan le, danse og være sosial (også på byen) uten alkohol. 

Tar du noe annet i stedet?

- Nei, jeg behøver verken å røyke eller sniffe for å føle meg sosialt akseptert. 

Jeg har dessverre ikke noe alkoholfritt, annet enn vann i springen. Men det går vel fint?

- Dette skjer ofte. I mine øyne vitner det om forventingene til at alle drikker alkohol. Det går helt fint med bunnslammet fra colaen din eller vann fra springen, det er ikke det. Jeg bare lurer på hvorfor det kjøpes inn drikke med henhold til at alle vil drikke. 

Suger det ikke å ikke drikke alkohol?

- Nei, det suger ikke. Jeg velger jo det selv? 

Hva skal du skylde på hvis du gjør noe dumt? 

- Dette lurer jeg så ofte på. Hvorfor må vi ha noe å skylde på? Hvorfor er det akseptert å drite seg ut hvis man har drukket? Noe som er sinnsykt håpløst er hvis man har hooket noen på fest edru, og blir ledd av etterpå fordi man ikke har noe å skylde på. 

Hvordan kan du slå deg løs?

- Med å tråkke ut fra den firkantede boksen vi nordmenn trives så godt i. Ved å ta på danseskoa og ikke ta meg selv så sinnsykt høytidelig! 

Hva gjør du når andre drikker? 

- Da slår jeg de ofte med en flaske i hodet.
Nei, jeg gjør vel akkurat det samme som deg? Jeg har ikke noe med hva andre drikker, eller hva de gjør. Jeg aksepterer at de drikker, på lik linje som de burde akseptere at jeg ikke gjør det. Du må gjerne drikke vin hvis vi spiser middag sammen, ser film sammen eller hvis vi skal ut å danse. 

Det er best at du ikke kommer, siden du ikke drikker. Det blir så kjedelig for de andre. 

- Den setningen der har jeg fått slengt etter meg altfor ofte. På ungdomsskolen kom det flere ganger, og nå i etterkant er jeg glad for at jeg hevet hodet og så forbi det. Hvordan signaler er det man egentlig sender med å si ting som dette? Det har blitt bedre med alderen, kanskje også fordi jeg har trukket meg unna de som forventer at jeg må drikke for å passe inn. Alkohol er ikke limet i noe som helst vennskap, tro meg. Ironisk nok har jeg juridisk sett bare hatt lov til å drikke alkohol i ett år. 

HVA? Du drikker jo, jeg trodde du var sånn avholds jeg. Pass på å ikke bli alkis nå da, og ikke drite deg ut.

- Jeg trenger ikke drikke meg dritings hvis det skulle falle meg inn å ta en øl, og hvis jeg skulle finne på å gjøre det betyr det ikke at jeg er nødt til å drite meg ut. 

Det er nemlig ingen sykdom å takke nei til alkohol. Jeg spør ikke deg hvorfor du velger å drikke, så hvorfor skal du spørre meg hvorfor jeg velger å ikke drikke? Det er synd at alkohol er en av de viktigste ingrediensene på de fleste sosiale sammenkomster. 

Jeg behøver heller ikke et klapp på skulderen eller skryt for å ikke drikke alkohol. Hvis det er det som faller deg inn, mener jeg at vi har en lang vei å gå.

Jeg vil mye heller at du spør meg om vi skal danse neste gang du ser meg ute, for jeg vil ikke sitte igjen i minnet ditt som en festbrems fordi jeg ikke drikker alkohol. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

 

 

 

Utroskap i en podkast


 

Jeg har akkurat kommet over podkasten til Tusvik og Tønne. Den har faktisk fulgt meg i hele dag, både på bussen i dag morges, i lunsjen og gjennom rushen på vei hjem. De to hysteriske damene har underholdt meg, til tross for at jeg ikke helt klarer å sette ord på hvorfor jeg har funnet det underholdende. Antakeligvis den fengende settingen, ærligheten og åpenheten. Disse damene satte virkelig ord på ALT. 

Jeg har hørt mye om episoden i podkasten der Tønne bretter ut om historien om da eksmannen Kyrre Holm Johannessen var utro, og jeg skal ærlig innrømme at det var derfor jeg startet å lytte (Var det meningen, kanskje?). Muligens fordi jeg var interessert i noe sladder, eller fordi jeg rett og slett var sinnsykt nysgjerrig på hva dette kunne være. Men mest sannsynlig fordi sladrekjerringa i meg var nysgjerrig, og fordi jeg var redd for å gå glipp av noe. 

Min første reaksjon var å bli sint, ikke på Tusvik, og hvert fall ikke på Lisa Tønne, som jeg forøvrig har stor respekt for. Jeg reagerte med å sette meg inn i situasjonen hennes, og jeg kjente at raseriet i meg boblet. Et lite øyeblikk var jeg villig til å bli med på heksejakten av den kommende eksmannen hennes. 

Vi snakker ikke nok om utroskap, men i denne podkasten oppfatter jeg ikke at det var temaet utroskap som ble synliggjort. Jeg oppfattet det mer som en ubevisst hevnaksjon fra Tønne sin side, en hevnaksjon jeg i utgangspunktet syntes var helt grei. Jeg vet ikke hvorfor jeg har et behov for å forsvare henne, men det er mulig at kvinnen i meg føler for å forsvare noe av det sureste du antakeligvis kan oppleve. Samtidig kan det jo stilles spørsmål om det var verdt det. 

 

"Dessverre har ikke utroskap noen straff"

 

Jeg ser at det finnes folk som påstår at begge disse komikerne har gått ut på dato, men akkurat i denne podkasten var det ikke komikerne vi fikk lytte til. Vi fikk lytte til en dame, med en bestevenninne som var sinnsykt forbanna og såret. I bunn og grunn syntes jeg at de var snille, uten og vite hvordan jeg selv ville reagert. Jeg oppfattet nemlig ikke et snev av festligheter. Det jeg derimot oppfattet var svik. Det eksisterte ikke hat, men jeg oppfattet at det var sviket som snakket. 

Det diskuteres om det juridiske i denne situasjonen. Noe jeg absolutt forstår. Men hvis vi skal se bort fra det juridiske er jo dette intet annet enn en forferdelig trist familietragedie.

Dessverre har ikke utroskap noen straff. Det er ikke noe annet en trist. Jeg kan forstå sviket Tønne føler, og er spent på hva eksmannen faktisk mener. Samtidig vil han alltid være den "utro-pappaen", "den utro-naboen" og "den utro-eksmannen til Lisa Tønne", og jeg vil ikke tro at det var hoved intensjonen til Lisa Tønne. 
Samtidig forsvarer ikke det handlingen og det som ble gjort.

Jeg lot meg nesten kjøpe av argumentene og reglene som skriver under på at dette ikke var innafor. Samtidig er det noe inne i meg som støtter fullt opp under det Lisa Tønne har gjort. Jeg forstår at barna skal forsvares i denne saken, men hvilke av partene har virkelig såret og tråkket i feil rede? 

Etter det lille jeg har kjent disse radar-damene ville de sagt: "Altså, vel fortjent når man bare tenker med kukhodet"  hvis dette gjaldt noen andre. 

Jeg tror absolutt jeg vil fortsette å lytte til de fremover. 

Syntes du det er innafor? Og er Lisa Tønne egentlig unnskyldt? 

Forresten: Jeg kjøper ikke argumentet med at alle av og til driter seg ut. Du faller nemlig ikke inn i en annens sitt liv, og spesielt ikke med tissen først. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

 

// Marty

 

En ufiltrert treningsselfie



Jeg er dårlig til å ta treningsselfies. I utgangspunktet vil jeg aller helst la være, men av og til får jeg et innfall om at det er en god ide å legge ut et treningsbilde. I bunn og grunn mest for å skryte. Jeg følger haugevis av treningskontoer både på den ene, og den andre kanalen. Jeg beundrer alltid disse menneskene og hvordan de fremstiller seg selv, for ikke å snakke om hvor bra de ser ut! 
Når jeg får et av mine innfall om å poste et bilde på mine sosiale medier av min egen treningsøkt forsøker jeg alltid å ta meg godt ut. Jeg legger meg enten i en søt, eller sexy positur. Hvis ikke jeg ligger, så står jeg ofte i speilet, med rumpa litt lenger ut enn nødvendig og med magen blåst inn. 

Lyder det kjent? 

For jeg blir nesten irritert på meg selv, når jeg tar bilde, på bilde, på bilde for å forsøke og bli fornøyd med et bilde når jeg egentlig er svett og jævlig. For jeg trener ikke med sminke, med puppene klemt opp mot haken og jeg fremstår hvert fall ikke sexy. 

Her om dagen fikk jeg en kommentar på at jeg alltid tar meg så godt ut, og det kan jeg love deg at jeg absolutt ikke gjør. Jeg får også valker på magen når jeg tar situps, jeg får også svetteringer og det hender faktisk at jeg er uheldig å prompe når jeg er på treningssenteret. Det er sinnsykt flaut, men helt sant. 

(Helt ærlig, så er det egentlig ikke flaut heller. For jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste) 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs


(SJUKT LANGT UTE AV KOMFORTSONA)
 

// Marty

 

Selvskading er en svakhet

Bildet er brukt med tillatelse. 

"Kanskje du kan zome inn litt mer på sminken neste gang?"
"Det blir litt mye av deg kanskje"
"Du er oppmerksomhetssyk."
"Tenker du ikke på at andre vil skade seg på grunn av dette?"

"Du burde kanskje dekke deg til litt?"
"Fine vipper, men du kunne kanskje zomet inn litt så vi hadde sluppet å se resten?"

 

Jeg skroller nedover Facebook og blar meg gjennom alle de vanlige oppdateringene. Midt på Facebook-feeden dukker det opp et bilde av en jente i en av de mange sminke-gruppene jeg forsøker å tilegne meg kunnskap fra. Jenta har postet et bilde av sminken sin, men det jeg ser er kuttene som brer seg utover armene hennes. Det er det kommentarfeltet også ser. Vi ser ikke sminken hennes. Kun kuttene hennes. Kun fortiden.

Hvorfor? 

Jeg tar meg selv i at jeg automatisk syntes synd på jenta. Jeg begynner å tenke på hva som er grunnen til at jenta har skadet seg og om hun fortsatt gjør det. Den siste tanken som slår meg er at jeg også har lyst til å skade meg.

Neste dag poster jenta et nytt bilde, og igjen er det kuttene hennes, nei, arrene hennes som kommer til syne. Igjen legger jeg mer merke til arrene hennes enn sminken. Og det gjør også kommentarfeltet som ber henne kle på seg, som ber henne advare andre om at hun nå poster et bilde av seg selv slik at ingen blir trigget. Kan hun ikke bare forstå at vi ikke vil se arrene hennes? Kroppen hennes? Fortiden hennes?

Jeg har aldri vært avhengig av noe sånt i noen som helst form. Jeg har forsøkt å skjønne, men jeg klarer ikke. Samtidig stiller jeg spørsmål om fokuset rundt psykisk helse, og hvorfor vi gang på gang krever åpenhet, og hvorfor vi gang på gang vil slippe og bli eksponert for det. Jeg lurer på hvorfor jenta får beskjed om å kle på seg og hvorfor hun stadig må bli påmint om at hun ikke er bra nok. For hvorfor skal hun dekke seg til, og ikke jeg? Jeg forsøker å ha full forståelse for at de som sliter med selvskading selv muligens kan føle seg trigget.

Til tross for at jeg ikke kan forstå hvordan selv, kan jeg forstå effekten av sammenlikning, for den er jeg selv god på. Jeg vet nemlig alt om det å sammenlikne seg med noen som er tynnere, penere, høyere, rikere og bedre. Men jeg vil tørre å påstå at denne trigger-effekten ikke skal begrense jenta som bruker sminke for å komme seg ut fra et av de mørkeste stedene vi mennesker kan være på.

Disse arrene er en del av denne jenta, jeg mener at vi ikke har noen grunn til å dømme henne, for ikke snakke om å kritisere henne. Hun blir antakeligvis påmint om hennes egen fortid hver eneste dag, og er det da vår oppgave å kritisere henne for den? Jeg hører stadig folk i alle aldre snakke om selvskading som idioti. I min øyne vitner det om at vi ikke har nok kunnskap, og nok fokus på sider av den psykiske helsen som dette.

Vi trenger flere tilbud.

I mine øyne er det tøft av jenta og møte fortiden sin, for ikke snakke om å dele av seg selv på den måten hun gjør. Jeg vil tørre å påstå at vi bærer på noen enorme fordommer når det kommer til selvskading, og er det egentlig riktig av oss?
Jeg sier ikke at vi skal normalisere selvskading, men skal jenta dekke seg til for vår skyld? For at vi skal slippe å se? Jeg syntes ikke det. For jeg mener hun skal ha like stor rett til å vise seg frem som meg.

Personlig skal jeg slutte å se på folk som kutter seg som svake, for det er en av mine store fordommer.

For burde ikke hun ha like store muligheter som meg?

Vi velger hva vi ønsker å se. Vi velger å se arrene, psyken og fortiden. Vi velger ikke å se øynene, sminkene og jenta bak masken som forsøker å få anerkjennelse. Selvskading er en del av den psykiske helsen som vi ikke prater om, og jeg vet ikke om det er fordi vi syntes det er flaut, eller fordi det er ubehagelig for oss. I et samfunn der vi er så opptatt av at kropp er topp må vi ikke glemme å akseptere ALLE.

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

Storbyguide



 

Jeg har akkurat kommet hjem etter en fantastisk helg i Stockholm. Jeg har besøkt en rekke storbyer den siste tiden, og tar meg selv i å gjøre de samme feilene om og om igjen. Jeg pakker blant annet ALT for mye, for ikke å snakke om mye unødvendig. 

 

Her er mine beste tips til deg som skal besøke en storby:
 

- Gjør en grundig forhåndssjekk. Sjekk ut hva som er verdt å få med seg og hva som anbefales. 

- Hvilke sko du tar med er viktig. Det å ha med seg høye heler er egentlig totalt unødvendig. Det blir alltid mye gåing og lange dager, og det er da mye viktigere å tenke komfort fremfor hva som ser godt ut. Det finnes så mange behagelige sneakers og jeg kan love deg at du vil takke meg etter en dag i gatene... 

- Pakk alltid med en varm genser. Jeg gjør alltid det, og jeg får alltid bruk for den. 

- Legg en plan. Personlig er jeg av typen som helst ikke vil legge for mange planer, og spesielt ikke når jeg er på ferie. Samtidig har jeg erfart at det faktisk kan bli kjedelig i lengden hvis man ikke har noe man ønsker å gjøre! Anbefaler å gjøre en sikkelig research for å finne ut hva byen du kan besøke kan tilby. Musikaler, dyreparker, museumer eller et show. 

- Solbriller er like viktig som paraply. Dette må alltid med, og jeg trenger vel ikke forklare hvorfor...

- Pakk smart! Jeg pakker alltid for mye, men blir stadig flinkere. Jeg er typen som kan stå over kofferten og dra meg i håret. Ofte fordi at jeg vet at det jeg vil ha på meg akkurat nå henger hjemme i klesskapet mitt. Et godt tips er å sette sammen antrekk på forhånd. Det er da også lurt å ta med en jeans som passer til flere andre plagg! 

- Unngå kjederesturantene. Alle byer har sine unike, smakfulle og gode restauranter! Gå inn i sidegater, forhør deg med befolkningen og søk på nettet for å få en best mulig matopplevelse. 

- Hvis du er som meg, så kommer du alltid hjem med mer enn du dro med... Derfor er det alltid lurt å sørge for litt ekstra plass i kofferten! 

God tur ♥

// Marty

S I L V ER PANTS


 

Jakke: Vila
Skjorte: Kappahl
Bukse: H&M
Sko: Zara
Belte: Gucci
Leopardskjerf: Fretex
Veske: Chanel (Vintagekupp)



Basic, enkelt og behagelig.
Gårsdagens antrekk besto av mine kjære sølvbukser og min elskede fuskepels. Det blåste surt i Stockholm i hele går, så jeg måtte til og med kjøpe meg et skjerf på veien. Jeg elsker å gå i høye heler, men på dager som i går er det totalt uaktuelt. Når man først er på storbyshopping er det så mye viktigere med komfort, enn med hvordan man ser ut. Det er jo fullt mulig å kle seg behagelig og med komfort til tross for at man vil ta seg godt ut!

Akkurat nå sitter jeg og jobber på vei hjem. Nå gleder jeg meg til å komme hjem, pakke ut og se både lillesøs og min kjære C igjen. I går kveld var mamma og jeg på Wallmans i Stockholm, og det var så fantastisk gøy. ELSKER det showet.

Jeg håper dere også har hatt en finfin helg. Jeg har forresten skrevet en Storbyguide til dere som kommer i morgen! 

 

// Marty



 



 

Stor rumpe er sexy

Jeg har aldri skjønt dette helt. For min del er det nesten et traume når favorittbuksene ikke passer, mens de damene med store rumper på Instagram spiller på det. Jeg skulle gjerne hatt den rumpa der, men skjønner allikevel ikke helt den sexy delen av det at buksen ikke passer. Er det sexy å fremstille en rumpe på den måten her?

// Marty



 

Et kapittel er over


 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. Det er så rart og ikke minst sprøtt på en gang. Det har lenge vært usikkert hva C skal gjøre neste sesong, det har vært mange tilbud og det har vært enormt mange samtaler om hva som er best. Jeg føler selv at jeg har levd litt i en boble, og at jeg egentlig ikke helt har forstått hva som har foregått. Det har skjedd så mye, og jeg føler at ting har skjedd veldig fort. I går signerte han for en ny klubb i Sverige, som betyr at han flytter til Sverige rundt 1.august. Jeg har så mange blandede følelser i kroppen at jeg ikke helt klarer å sette ord på det. Det er helt fantastisk, skummelt og spennende på en gang. Jeg er vanvittig stolt av han, og jeg er helt sikker på at det er riktig valg for han. Samtidig er det skummelt å forlate alt som er trygt. 

Jeg har tro på at han vil få det til, at han vil levere og at han kommer til å være fornøyd med valget sitt. Uansett, så mener jeg at man alltid skal prøve. Det verste som kan skje er jo at det ikke går, og at han må komme tilbake. Han er ung, og han kan få til så mye hvis han jobber hardt nok og hvis han kjører på. 

Det er mange som lurer på hva jeg skal, og jeg skal helt ærlig si at jeg ikke helt vet enda. Dette har skjedd fort og det er mye jeg må finne ut av før jeg legger en plan for det neste året. Jeg er jo i Sverige nå, og besøkte stedet han skal spille for i går. Magefølelsen var god, og jeg tror absolutt at jeg skal klare å tilbringe en del tid der. 

Akkurat nå skal jeg fordøye litt, feire han og glede meg. Han har lært så vanvittig mye i klubben han har vært i, og det blir rart med så store forvandlinger. Samtidig så tror jeg at man må satse litt av og til, og ikke minst følge drømmen. Jeg heier på han, uansett. 

// Marty

S T O C K H O L M

Jakke: La redoute
T-shirt: Zara
Bukse: H&M
Sko: Tamaris
Belte: Gucci



FOR en fin by Stockholm er! Det er min første gang her og jeg er betatt. Harmonien og hele konseptet med byen er så behagelig. Jeg elsker jo Oslo over alt, og syntes Oslo er fantastisk. Samtidig så tror jeg at Stockholm muligens skriver seg opp på listen over en av favorittbyene mine. Solen har skint i hele dag og jeg la igjen jakken min på hotellrommet. Jeg skal være her til søndag og gleder meg til å surre rundt, spise is og oppdage enda mer av denne byen. 

God helg.

// Marty
 

10 tips for å ikke voldta

Det kryr nå av våryre russejenter og snart lettkledde damer. Sesongen for korte shortser og bare legger er rett rundt hjørnet. Noen kaller det voldtektssesongen.

For noen år siden kom jeg over fem råd fra politiet om hvordan du skulle unngå å bli voldtatt. Rådene var for eksempel å snakke i telefonen hvis du gikk alene, bære voldtektsalarm og unngå stille eller uopplyste gater på nattestider - så langt det lot seg gjøre.

Jeg har sett meg grundig lei av råd om hva man må gjøre for ikke å bli voldtatt.

I bunn og grunn føler jeg egentlig at disse rådene gir deg litt skyld hvis det først skulle skje.

For hvis du nå har gått i en mørk gate - helt uten å holde noen våkne i den andre enden av telefonen - og en eller annen kommer og voldtar deg - da kan du vel egentlig takke deg selv?

Derfor er disse rådene helt bak mål, og jeg syntes det er på tide at vi begynner å ta tak i det faktiske problemet.

For problemet er ikke de som går alene i mørket, de som ikke bærer voldtektsalarm eller de som drikker for mye på fest. Problemet er de som voldtar. 

Jeg har utarbeidet noen nye punkter som jeg vil anbefale. Jeg har faktisk utvidet de fem rådene fra politiet om hvordan du skal unngå å bli voldtatt, til ti råd om hvordan du skal unngå å voldta. 

 

1. Ikke putt dop i andre sine drinker. 

2. Lær deg at nei betyr nei - UANSETT. Og hvis du sliter med å forstå nei, må du faktisk lære deg forskjellen på stønning og grining. 

3. Når du ser en kvinne som går alene, la henne være i fred. 

4. Gå aldri inn i et hus som ikke er ditt. Men hvis du likevel skulle havne der ved et rent uhell, ikke skrem og ikke voldta.

5. Gå alltid med en voldtekstsfløyte. Hvis du er i ferd med å voldta noen, blåser du i den til noen får stoppet deg. 

6. Når en kvinne ligger og sover, betyr det ikke at du kan voldta henne. La henne sove i fred. 

7. Når en kvinne går alene ute på gaten, betyr det ikke at hun vil at du skal voldta henne.

8. En kvinne kan gå naken om hun vil, uten at du det er greit å voldta henne. (Husk å blåse i voldtektsfløyta hvis tanken skulle falle deg inn)

9. Ikke drikk for mye, da kan det hende at du glemmer å blåse i voldtekstsfløyta og at du voldtar uten å mene det. 

10. Hvis du er redd for at du kommer til å voldta noen, ta med deg en god venn som passer på at du ikke kommer til å forgripe deg på noen.

 

Vi kvinner skal ikke behøve å gå rundt og være redde for å bli voldtatt.

Vi må prate om voldtekt, vi må innføre tiltak for at det ikke skal skje, og vi må informere grundigere om konsekvensene og vi må snakke om grunner til å ikke voldta.

Jeg har aldri hørt foreldre lære barna sine at det er feil å voldta. Det som derimot er vanlig, er å lære bort hvordan du ikke skal bli voldtatt. Det er ikke feil å ta forholdsregler. Men det endrer ikke årsaken til problemet. Nemlig at noen voldtar.

Jeg skjønner at ingen tror at sine nærmeste kan voldta. Allikevel skjer det, gang, på gang. Så slutt å snakke om voldtekt som om det er offerets ansvar å forhindre det. Begynn heller å snakke om ansvaret du har for å forsikre deg om at den andre faktisk vil ha sex, akkurat nå, med akkurat deg.

Det er på tide å snu "Nei er nei" til "Ja, er ja". Det er på tide at gutta må spørre om et ja, i stedet for å vente på et nei. Det er på tide med nulltoleranse for voldtekt.

Faceook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

1
 

 

// Marty

 

 

Det å se terroren i øynene


 

Jeg har tatt turen til Stockholm idag. Til tross for at de fleste har anbefalt å holde seg unna Stockholm, har jeg valgt å dra hit. Hvorfor vet jeg egentlig ikke. Akkurat nå kunne jeg dratt til alle andre steder. København, Berlin eller Paris. Nå er jeg glad for at jeg ikke befinner meg i Paris, med tankene på skyteepisoden som har funnet sted der i kveld. Samtidig så har jeg møtt svaret på de grusomme terrorhandlingene idag. Gatene i Stockholm er nemlig fylt med kjærlighet og samhold. Holdningene og verdiene Stockholm utstråler akkurat nå, trumfer faktisk all terror og alt hat. 

Gatene og hendelsesstedet vitner ikke om hat, de vitner om det helt motsatte og det rører meg. Det rører meg hvor sterk godheten er, og hvor mye godt vi mennesker kan skape med å legge alle fordommer og hat til side. Terroren er skremmende, og jeg har personlig valgt å ikke la den begrense meg. Jeg vil ikke være redd, og jeg tror ikke vi tjener på å være redde. Disse handlingene skjer, og det finnes ingen fornuft rundt det. Det er ingenting annet en sårt, vondt og skremmende.

En ung gutt har skrevet et brev til ofrene av Stockholms-terroren, og det fikk meg til å tenke. Det prydet den fargerike veggen fylt av kjærlighet, og nå som det ser ut som det akkurat er begått en ny terrorhandling i Paris, så vil jeg gjerne dele det. Det er nemlig så sant, og så riktig. Når det kommer så nært, forstår jeg faktisk hvor viktig det er å se, elske og leve. 

 

Hvem var dere?

Noens barn?

Noens foreldre?

Noens søsken?

Noens venn?

Noens kollega?

Noens klassekamerat?

Noens slektning?

Noens nabo?

Hadde vi møttes?

Hadde blikkene våre møttes?

Hadde dere nådd deres mål?

Kanskje passerte vi hverandre for opptatt av vår egen hverdag?

Om vi gjorde det, var jeg høflig?

Om jeg ikke var det, kunne dere se at det var stresset som krevde sitt og at det ikke hadde noe med dere å gjøre?

Så dere hva jeg gjorde?

Så jeg hva dere gjorde?

Så jeg dere?

Hverdagsmedborgere

Forrige uke fantes dere i livet mitt

Livet er skjørt som rispapir

- John


 

// Marty

Hemmeligheten bak Paradise Hotel

Gjesteinnlegg av Grunde

Paradise er i full gang og jeg har måttet forlate hotellet for andre gang... Det spilles hardt der inne og det skjer mye i kulissene. Visste du egentlig dette om Paradise Hotel?

1) Èn uke på Paradise er aldri syv dager. Helg eksisterer ikke på Paradise, og uken er like lang som man ser på TV.

2) Vi blir vekt hver morgen. Det ser kanskje ut som om vi sover til vi våkner? Vel, vi blir vekt en liten stund før frokost så vi kan gjøre oss klare.

3) Vi får alt vi trenger. Alt fra smertestillende til mat, er hele tiden tilgjengelig. Jeg slet med betennelse i en albue og skulder der nede, og fikk betennelsesdempende for det.

4) Ble noen av oss for fulle, ble baren stengt! Vi måtte alltid være klar for opptak dagen derpå og fikk ikke ta så mye drikke som vi ville.

5) Det er SINNSYKT mye venting i en sånn produksjon. Opptak gjøres flere ganger og en parsermoni kan ta en god stund. Vi får ikke lov til å snakke taktikk utenfor kameraet, fordi de at dere skal få med dere hvis viktige ting blir sagt.

6) Lunsj og middag var ofte på samme tidspunkt hver dag. Alle måtte være med å spise uansett hva det skulle være. Det satt også alltid en deltakeransvarlig med oss når vi spiste. Det var som regel alltid en "sammen" med oss. Og passer på at det ikke blir snakket taktikk.

7) Selvom det ofte ser ut som det er på musikk under hver fest, så var det ofte slik at musikken ble slått av for å ikke ødelegge for hva som ble sagt. Begynte noen å snakke mens det var musikk ble det slått av til det var stille. Men vi kunne synge med så mye vi ville (#Starboy) Vi visste at det som regel alltid var fester på mandager og tirsdager.

8) Det var ganske strengt når vi skulle snakke taktikk. Det var aldri lov til å hviske skulle man si noe så måtte man si det. Taktikk under fest måtte tas på rommene hvis det var musikk.

9) Det er ikke lov til å hviske eller snakke utydelig. Det skjer ofte at man må si ting på nytt, samtidig lærer man seg det ganske fort.

10) Hva som sies på sync (når vi sitter alene på skjermen og snakker) er hemmelig ovenfor de andre deltakerne! Vi får ikke lov til å dele det med de andre. 


Jeg takker for meg i denne omgang, men lover at det ikke er det siste dere ser av meg!



// Grunde

Mat som tar knekken på magefettet

 

Er jeg den eneste som er lei av sånne artikler? Altså, jeg spyr hver gang det dukker opp. Det verste er at jeg klikker inn hver eneste gang også. Det er helt i orden å spise variert, trene og jobbe for en bra fysisk helse, men disse artiklene har ingenting med noen av de faktorene å gjøre. 

Lek, nyt, opplev, beveg deg, dans og spis det som er det beste for kroppen din. Gi nå litt blanke i det magefettet vi blir påmint om konstant. 

 

// Marty

 

Glorifisert selvmord


 

I går kveld begynte jeg på serien «13 Reasons Why»  Jeg har lest mye om serien og tenkte at det var verdt det å gi den et forsøk, i starten forsto jeg ikke helt poenget, men plutselig jeg ble besatt. Jeg ble besatt av å finne svaret, på å følge selvmordet, for ikke å snakke om tiden etter selvmordet. Jeg ble besatt av hvor glorifisert det var.

I utgangspunktet ville jeg se serien i håp om å tilegne meg kunnskap, for ikke snakke om å bli dratt inn i den brutale fortellingen jeg hadde hørt om. Men det eneste jeg følte at jeg tilegnet meg var kunnskap om selvmord, og i mine øyne så ble det litt for vakkert. Litt for gjenkjennelig, litt for enkelt. 

Personlig er jeg opptatt av å snakke om alt. Samtidig stiller jeg spørsmål om hvorvidt det kan oppfattes som stigmatiserende og brutalt, hvis vi skal normalisere selvmord gjennom åpenhet. For burde vi egentlig ufarliggjøre selvmord? 

Jeg mistet en venninne som tok livet sitt for en tid tilbake, og jeg opplevde at det ble sett på som en skam. Det skulle ikke prates om. I mine øyne kunne jeg ikke, og kan jeg ikke forstå hvordan vi mennesker kan klare å finne noe så vondt som flaut. Jeg har tenkt gjennom alle tankene som omhandler livet og døden, og jeg har mistet flere som ikke har ønsket å leve lenger. For min del forsøker jeg å rettferdiggjøre det ovenfor meg selv, samtidig som jeg aldri helt har klart å akseptere det. Det å ta livet sitt er nemlig så brutalt, og jeg er redd serien sender ut feil signaler. 

Det tas opp et viktig tema, jeg er bare ikke helt sikker på at det er riktig å legge skylden på alle i livet til hovedkarakteren Hannah. Når jeg mistet venninnen min, satt jeg igjen med en skyldfølelse. Den følelsen kom selvom jeg visste at jeg ikke hadde noe skyld, samtidig så angrer jeg på at jeg ikke gjorde mer. 

Jeg tror det er viktig å belyse selvmordstematikken, men ikke ved å glorifisere det på måten det gjøres på i serien. 

Samtidig tror jeg vi burde forsøke å favne om nyansene og bredden, både med tanke på hvem som tar sitt eget liv, hva som ligger bak et selvmord og hvordan man kan få hjelp. På den måten tror jeg at vi sammen kan nå flere. Jeg tror vi da kan være med og skape et samfunn hvor vi er der for medmennesker som trenger hjelp og bidra til å forebygge selvmord. Uten å legge skylden på noen, eller alle. 

// Marty 

Tiggere kan heller selge sex

"Damen kommer nærmere meg. Jeg kikker i bakken, fomler med telefonen og går raskt. Allikevel fortsetter hun å nærme seg. Faen, tenker jeg. Kan hun ikke bare la være? Kan ikke hun og det glorete skjørtet hennes la meg være i fred?"

Tiggeren, damen, søplet eller hva vi nå kaller mennesker som henne, putter koppen med noen små mynter opp i fjeset mitt. Hun ignorerer min bastante gange og gir blanke i at jeg sender alle mulige signaler om at jeg overhode ikke vil snakke med henne.

Jeg ser at det debatteres heftig om tigging etter dokumentaren til NRK Brennpunkt tirsdag kveld. Der ble vi vitne til et skremmende miljø for tigging i Bergen. Sammen med tigging også narkotika, prostitusjon og skitne bakmenn.
 

Det diskuteres kraftig, og mange av kommentarfeltene er usaklige. I et forsøk på å stille meg nøytral, lar jeg meg nesten overtale av de hatefulle og usmakelige kommentarene. For jeg irriterer meg jo også grenseløst over den konstante masinga jeg opplever når jeg traver gjennom Karl Johan fullt opptatt av min hektiske hverdag.

Nei, jeg er ikke naiv fordi jeg stiller meg nøytral. Jeg velger bare å stelle meg på sidelinjen for å observere. Og jeg observerer at det er et stort marked, at det finnes mange som vil hjelpe. Jeg observerer at det finnes de gode historiene, de ekte historiene.
Historiene om kvinnen som oppriktig hadde et sykt barn, som overlevde fordi hun fikk tigge i Norge. Det er rørende og det er flott.

For mens vi diskuterer industrien og markedet vi akkurat har blitt vitne til, er det vi som støtter opp under den samme industrien. Det er vi som kjøper sex og stoff. Pengene ligger ikke i slanten vi slenger i koppen til damen med det irriterende skjørtet og den slitsomme masinga. Etterspørselen på det svarte, ekle og usynlige markedet er den som er skremmende.
Ikke damen som strikker sokker for å selge i Karl Johan.

 

Tigging=Sex

 

Jeg tror ikke tiggingen stopper før vi åpner opp øynene og slutter å fore bakmennene. Pengene ligger i sexen som kjøpes, i kokainen som sniffes og i skattepengene som brukes feil. Hvis vi skal forby tigging er det flere tiltak som må gjøres først. Vi burde blant annet kanskje slutte og kjøpe de samme damene som vi rister på hodet av når de spør oss om penger midt på dagen.

Vi kan godt forby tigging, men vi må ikke glemme at det er fullt lov å selge sex. Jeg vet ikke hvilke holdninger og signaler det sender, men jeg vet at jeg ikke ønsker å forsvare det.
Så hvorfor slår det oss ikke at markedet er så sinnsykt stort, når myntene i koppen er så få?

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs



// Marty

Hvem er jeg?


 

På fest... 
ler jeg alltid mye, snakker mye og jeg ELSKER å danse. 

På kjøkkenet...
er jeg effektiv og gjør ting kjappest mulig. 

På jobb...
er jeg alltid blid, men opptatt av å fremstå seriøst.

På skolen...
var jeg høyt og lavt hele tiden. Jeg kunne gå med høye heler den ene dagen og slippers den andre.

Med vennene mine...
kommer det ofte an på humøret og hvordan jeg føler meg. Men som regel snakker jeg mye, ler mye og er alltid up for en god samtale og latter!

Med familien...
er jeg 4 år. Nesten. Jeg blir så sinnsykt barnslig og surrete, haha. 

På date...
går skravla i ett. Enten fordi jeg digger og være med personen, eller fordi jeg er super usikker. 

På ferie...
får jeg alltid en helt ny motivasjon til det meste. Jeg trener ofte masse, og kommer ofte inn i veldig gode rutiner. Kanskje i motsetning til de fleste andre?

På fredagskvelden...
sitter jeg aller helst i sofaen, med pizza og en god film på TV-en, gjerne med familien og gode venner. 

På shopping...
er jeg fornuftig! Jeg har bommet så mange ganger, og jeg prøver å være veldig bevisst på hva jeg kjøper og ikke. 

På bussen...
Vil jeg aller helst sitte helt i fred i min helt egen verden med musikk på ørene. 

På sosiale medier...
tenker jeg nok mer gjennom hva jeg legger ut enn det ofte ser ut som. 

I telefonen...
kommer det veldig an på hvem jeg snakker med og om jeg kjeder meg eller ikke.

I begravelse...
gråter jeg uansett. For alt blir så sårt og vondt.

På morgenen...
skulle jeg gjerne vært mer effektiv. Eller, det kommer an på. Har jeg litt dårlig tid så får jeg ofte panikk og blir sur fordi jeg har dårlig tid. Men jeg elsker allikevel morgenen og liker best når jeg kan styre når jeg skal ting selv. 

 

// Marty

 

 

#21


#21
 

Ingen ringere enn selveste Grundis har bursdag idag!
Takk for at du alltid får meg til å le, for at du aldri er lengre enn en telefonsamtale unna og for at du alltid er deg selv 100 %. Verdiene og holdningene dine er så gode, og jeg er så stolt av det du får til! 

Grunde er en sånn type som jeg alltid vet hvor jeg har, som alltid byr på det jeg trenger og som alltid er tilstede. Det å finne en sånn kompis er ingen garanti, og jeg er super takknemlig. 

Gratulerer med dagen #Starboy. Heier på deg! 

 

// Marty

H O M E

H o m e, s w e e t  h o m e

 

Endelig hjemme. Jeg føler ikke at jeg har vært hjemme på evigheter, så det å få noen timer til å få litt orden i ting, vasket litt klær og puste litt var nydelig nå. Jeg har cravet på stekte poteter i hele dag, så min middag har bestått av stekte poteter uten noe annet i dag. Haha, sånn blir det av og til. C syntes det ble litt vel kjedelig og lagde seg noe annet, men gjett om han kan angre...
Jeg er så lite hjemme for tiden, og denne uken er jeg bare hjemme mandag og tirsdag før jeg skal på farten igjen. Uken etter der reiser C til Russland så da kommer jeg nok til å tilbringe mye tid hjemme sammen med familien. Føler aldri jeg får helt orden her hjemme, men sånn er det vel med en hektisk hverdag og når det er mye som skjer. Av en eller annen grunn så slapper jeg ikke helt av når jeg er alene hjemme, og det er lenge siden jeg har vært ordentlig hjemme hos mamma og pappa nå, så det skal bli veldig deilig å rømme dit når han er bortreist! 

Nå skal vi sette oss og se på Prison Break før hvert fall jeg skal køye.

Xoxo

// Marty 

Sminkefri påske



 

Oppdatering på "Prosjekt Sminkefri"
 

"Jeg skal ha en sminkefri påske", sa jeg til mine nærmeste rett før høytiden inntraff. De smilte, nikket bekreftende og spurte hva jeg skulle gjøre hvis vi skulle ha gjester, hvis vi skulle på kafe og hva jeg skulle gjøre når jeg skulle jobbe. Jeg stilte også meg selv alle disse spørsmålene, i tillegg til spørsmål som om kjæresten min kom til å slutte og syntes at jeg var fin hvis jeg gikk så mange dager uten. Allikevel hadde jeg ikke noe annet svar enn at jeg skulle gjøre det, uansett. Hvorfor vet jeg ikke. 

Jeg har en stund nå hatt en prosjekt gående. Mitt helt eget "Prosjekt Sminkefri". Prosjektet har ikke omhandlet noe store forvandlinger eller tiltak. Eller jo, for så vidt. Det har nemlig vært tiltak for meg å stå over det å sminke meg. Flere har lurt på hvorfor jeg har valgt å ha dette prosjektet. Mange har kommentert at sminke er helt greit, og at det ikke er noe jeg burde skamme meg over. Men for min del har nemlig ikke prosjektet handlet om å skamme meg for å bruke sminke, men følelsen jeg har båret når jeg ikke har hatt på meg min daglige maske. 

Jeg er ikke en av de naturlige skjønnhetene. Personlig er jeg glad i det naturlige, og er realistisk. Jeg er finere med en runde sminke, ferdig snakka. Problemet mitt er den klumpen jeg konstant bærer når jeg går uten. Det handler ikke om når jeg støvsuger hjemme, har hjemmekontor eller når jeg er på trening. Det handler om svakheten jeg personlig føler uten. Det handler om at jeg føler at jeg mangler beskyttelsen min. Det handler om sårbarhet, og det å være naken.

Det er nesten ironisk å skrive det, for jeg er fullstendig klar over hvor komisk det høres ut. Det er viktig for meg å påpeke at det ikke handler om å slutte, men å kvitte meg med grunnen til at jeg hver eneste dag sminker meg. For noe som egentlig er gøy, har blitt en tvang. 

Æsj, så sinnsykt håpløst.

Men, i påsken har jeg klart det. Jeg har klart å la være. Selv på jobb! Det er faktisk ingen som har kommentert det heller. Jeg har ikke lagt ut et eneste bilde på Instagram, noe jeg vanligvis gjør hver eneste dag. Sannheten er at jeg ikke har følt meg fin nok til å gjøre det, men, jeg har allikevel tatt et stort steg. Jeg har nemlig tatt meg selv i å stå opp, uten å ofre det en tanke. Jeg har følt meg tilfreds, og av og til fin. 

Jeg har hatt godt av det, klumpen i magen har hatt godt av det og selvtilliten har hatt godt av det. Jeg drar nok på meg maska mi i morgen, men mest fordi jeg vil og fordi målet mitt er å slippe å føle at jeg må. Det tar tid, men jeg skal klare det! 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

Sunday, funday

Ulrik, Daniel & C

Hey alle!

FOR en deilig dag. Vi kom oss endelig ut på påskens første tur og det var helt nydelig. Nå ligger jeg som slakt i sengen nydusja og fornøyd. Jeg har tenkt til å begynne på den nye sesongen av Prison Break. Jeg har ventet sååå lenge på at den skulle komme, men har hørt at den er veldig dårlig, så jeg har liksom drøya det litt. Jeg har faktisk ikke sett noe av den nye Skam-sesongen heller, så det er sannelig på tide å begynne. Jeg har aldri vært noe seriemenneske. Mest av alt fordi jeg ikke har hatt noe spesielt tid til det. Jeg har nesten sett det som en stressfaktor, haha, hvor rart er ikke det?

Prison Break var den første ordentlige serien jeg så alene, så jeg skal se bort fra alle de negative kommentarene om den og komme i gang snart... Jeg og C presterte å bruke 1,5 år på Sons of Anarchy, og jeg elsket serien, jeg fant bare aldri roen til å se den ferdig. Det sier vel sitt! MEN, jeg anbefaler den på det sterkeste. 

Vel, nå skal jeg komme i gang og nyte det som er igjen av ferien.

// Marty

Moderne prostitusjon


 

Goood morgen, eller ettermiddag! 

Morgen for meg hvert fall.... Jeg skjønner faktisk ikke at det er mulig å sove så lenge som jeg har gjort idag, haha. Det tyder vel kanskje på at jeg trenger det... Det er hvert fall det jeg skylder på. Akkurat nå har jeg spist frokost i Skien hjemme hos familien til C. Vi måtte ture tilbake til Oslo fredag kveld, men dro tilbake hit etter at jeg hadde jobbet i går kveld. 

Jeg hører rykter om at vi skal ut å gå tur, og det er så deilig på dager som idag. Jeg har hatt en jobbepåske, så i dag skal jeg koble av litt og kose meg. Jeg har sikla på alle som har vært på fjellet, men det er sannelig ikke så ille å være hjemme heller. 

Jeg har det siste døgnet fått sikkert femti venneforespørsler på Facebook, og alle er av utlandske, nakne kvinner. Jeg har ikke godtatt noen av de, for jeg har lest skrekkhistorier på hva som skjer, og jeg ser jo ikke helt poenget for meg å være venn med profiler som det. Jeg blir alltid litt flau når jeg ser at vi har felles venner, for det er vel ingen hemmelighet at det er en ny, moderne form for prostitusjon. Det er null interesse fra min side hvert fall, og jeg syntes egentlig at det er skremmende og synd at det er et så stort marked for det på sosiale medier. Det er skremmende enkelt. 

Vel, nå skal jeg snøre på meg joggeskoene og komme meg ut! Håper dere får en fin, givende og bra dag:):)

// Marty 

 

Du burde slanke deg






 

Tips til gutter som skal sjekke opp noen:

- Be hun slanke seg. Det er alltid en god ide. Da går du rett på sak med en gang og forteller at du egentlig ikke liker henne sånn som hun er. 

- Be hun bare holde seg inne. På denne måten forsikrer du deg om at du får ha henne i fred (Da kan du jo også kontrollere hva hun putter i seg)

- Kjøp medlemskap på treningssenter til henne. Da er du garantert en deilig og sprek dame. (Blir hun sur må du pålegge henne minst fire økter i uka).

- Ta deg av ukeshandelen. Slik har du full oversikt over hva hun putter i seg, og at hun ikke sniker til seg verken nøtter eller saltstenger.  

- Pass på at hun legger ut masse lettkledde-bilder på sosiale medier slik at andre menn kan fortelle henne hvor lurt det er å slanke seg. 

- Ikke gi henne påskeegg. For GUDS skyld. La være å gi henne det. 

Neida, jeg bare tuller. Men, jeg er faktisk nødt til å le når kommentarer som dette dukker opp. ALTSÅ HALLO. Hvilken planet kommer du fra? 

Vel, her har du hvert fall et bilde av mitt fine ansikt og kroppen min som burde slanke seg. (Forresten, takk for påminnelsen nå i disse påsketider, det var nesten så jeg hadde glemt det). 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs



 


 

// Marty

Inspirasjonskaos


 

Jeg får ofte spørsmål om hvor jeg henter inspirasjonen min fra, og ofte så har jeg faktisk ikke noe godt svar! Inspirasjonen forsvinner like fort som den kommer. Når det kommer til klær henter jeg mye inspirasjon fra gaten. Jeg kan sitte timesvis og se på mennesker som går forbi, se hva de har på meg og leke med forskjellige tanker og antrekk. Nå om dagen forsøker jeg å kle meg i mer farger, og det er ingen hemmelighet at det gjør at jeg føler meg fresh. Bare det å bryte ut fra det sorte, hvite og grå kan gjøre mye. Jeg prøver å være flink til å alltid ha en liten detalj som bryter, eller for så vidt krasjer med det andre jeg har på. 

Instagramkontoen min er min kreative side. Det er der jeg deler inspirasjon og mote. Noen vil kanskje påstå at Instagrammen min er fasaden min, men det stemmer overhode ikke. Jeg er veldig kritisk til hva jeg legger ut og forsøker å ha det så ekte, og uredigert som mulig. Samtidig som jeg er opptatt av det ekte og ærlige, så er jeg opptatt av at det ikke kun forbindes med det å ikke ha det bra, det å vise seg fra sin verste side og alltid vise seg "naken". Jeg tror det er veldig viktig med en balanse! Jeg har et elsk/hatforhold til Instagram, og jeg legger faktisk aldri ut bilder på dager jeg ikke føler meg bra nok. 

Jeg elsker å inspirere, dele og produsere, og variasjonen mellom Instagram og blogg er perfekt. 

Nå har C akkurat hatt noen kompiser på besøk, og jeg dro meg ut i stuen til de. Vi har holdt på med en barnequiz i timesvis, og jeg lo SÅ mye. Det er sannelig ikke så mye som skal til. Håper dere har det fint!

// Marty


 

Jævla påskeidyll

OBS. Advarer mot en ufiltrert påske-melding:

NB: Er ikke så god på grine-selfies. 

I dag har jeg grått, midt i den klisjefylte påskeferien. Inne på rommet. Jeg har ikke bakt boller, stått på ski eller drukket øl i solveggen. Ikke det at du må være i skibakken for å feire påske, selv om det av og til virker sånn. Akkurat nå hater jeg alt av hevede boller, smørblide snaps og afterski. Kall meg gjerne gnien, sur og sutrete, men det slo meg i går at kun et fåtall av mine venner på sosiale medier får meg til å føle meg ensom, håpløs og dum. Jeg glemmer ofte den andre store delen jeg aldri hører noe fra under høytider som dette. 

Vel, jeg har hvert fall sittet på rommet og grått idag, så hvis du mot formodning skulle føle på at påsken din suger, så vil jeg hvert fall si at den ikke trenger å suge fordi sola ikke titter inn gjennom vinduet, fordi du ikke suser ned over skibakken eller fordi du får et inntrykk av hvordan det burde være på Snapchat. 

Den blir faktisk til det du selv gjør den til, og hvis du har grått i dag du også - Så er du hvert fall ikke alene. Du er heller ikke alene hvis du føler at alle andre har det så mye kulere enn deg. Eller hvis du føler deg ensom fordi du ikke er med på hva du tror alle andre driver med. 

Nå skal jeg snart tørke tårene og finne på noe helt annet enn hva jeg tror er obligatorisk under høytider som dette. Jeg vet nemlig at det er jeg som legger standaren for hvordan jeg skal ha det, og sosiale medier trenger ikke å være en del av hvordan jeg skal ha det. 

God påske!

PS: Jeg er livredd for å skrive det her, mest fordi jeg føler meg som den eneste i verden. Krysser fingrene for at det ikke er sånn. For så vidt er vel det kanskje grunnen til at jeg føler det som jeg gjør også, fordi jeg føler meg som den eneste. 

// Marty 

 

 

 

B O U N D


 

Goood morgen. Neida, bare nesten. Vi har akkurat ryddet av frokosten, og det er HELT amazing. Til tross for at jeg er flink til å få dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør noe som helst. C og jeg kjørte hjem til familien hans i Skien i går kveld og skal tilbringe de to neste dagene her nede. Påsken har kommet altfor fort i år, og jeg har ikke rukket å ta stilling til det i det hele tatt, men jeg klager overhode ikke på litt fri. De to siste ukene har gått i ett, og jeg har merket at hvor dårlig jeg har vært til å puste, ta vare på meg selv og ikke minst sove. Jeg håper at ett par dager fri gjør susen! 

Nå sitter jeg i sofaen og skal jobbe litt. Regne plasker ned utenfor vinduet og jeg lurer litt på hva vi egentlig skal finne på. Jeg er dårlig på å ha fri, og finner alltid på noe å gjøre. Jeg tillater liksom aldri meg selv å ikke gjøre noe som helst. Men, jeg tror jeg har veldig godt av det en gang i blant, så kanskje jeg faktisk skal sette på en film, sove litt på sofaen eller spille litt kort. 

Det er kanonmoro at så mange leste gårsdagens innlegg! Jeg er så takknemlig for alle som leser, deler og kommenterer. 

Jeg håper dere nyter dagene, uansett hvor dere befinner dere. God påske fininger. Husk å puste med magen, det må hvert fall jeg, hehehe...

// Marty 

Nakenbilder

Ingenting er som når en melding som dette dukker opp på telefonen din, spesielt når det kommer fra en mann på 47 år. Seriøst? Jeg blir oppriktig flau på enkelte sine vegne. Skjønner selvfølgelig at det ikke var en dobbelthake han var ute etter, men hallo? 

Kjære gutter, menn, for ikke snakke om fedre... Vær så snill å hold på verdigheten deres, og ikke minst de få gentleman-genene som fortsatt eksisterer blant dere. Dette er sinnsykt turn-off. 

 





 

#Facebooktalks

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: Martinehalvs (Nei takk til nakenbilder og slibrige menn) 

 

// Marty

Kropp = Forbilde


Kropp = Forbilde
 

Egentlig hadde jeg valgt å la være å bry med denne gangen. Denne uka. Denne dagen. I og med at det dukker opp så pass ofte. Debatten om det jævla kroppspresset. Jeg er jo en av de som mener om at den bør snakkes om, men ikke i den forstand at vi skal diskutere hva som er riktig eller galt, selv om jeg av og til bommer selv. Jeg oppfatter at mange ofte mener at jeg syntes de som velger å endre på seg selv er dårlige mennesker, og at de fornekter seg selv, men for min del handler det ikke om det. For min del så handler det om at jeg har bestilt time for å endre på meg selv haugevis av ganger, for å så avbestille fordi jeg har forstått at det for min del ikke er riktig ende å begynne i. 

For min del er det nemlig der denne debatten ligger, nemlig det å starte i feil ende. 

I dag har jeg en bra dag og klarte fint å smile til meg selv i speilet. I går var elendig, og det er i de øyeblikkene jeg finner feilene jeg ikke finner på dager som idag, dager som er bra. Jeg ønsker å være såpass bevisst at jeg heller vil jobbe med de dårlige dagene, enn å løse det jeg tror er problemet. For min del er det nemlig ikke leppene, puppene eller magen min som er problemet, det er bare det jeg skylder på. 

 

"Vi lager forbilder av kropper, ikke av hvem de er"

 

Forbilde-stemplet er i utgangspunktet det som ofte diskuteres, for ikke snakke om påvirkningen man har. Jeg vet at jeg har en påvirkning, og er bevisst på det, og jeg mener at alle har sitt ansvar å representere et godt forbilde for de man når ut til. Enten man er blogger, søster, pappa eller mamma. Det er lett å skylde på andre, og ironisk nok dreier forbilde-stemplet seg om utseende. For jeg blir sett på som et godt forbilde fordi jeg er naturlig og ikke er tynn, og ironisk nok gjør det at vi legger en ny mal for hvordan man "burde" se ut. Vi veier verdi i utseende, og det har vi alltid gjort. Vi bestemmer hva som er rett og hva som er galt. Vi bestemmer hvem som er gode forbilder basert på utseende. Jeg står for at jeg mener at et sunt forbilde ikke informerer om endringer på seg selv, injeksjoner og operasjoner, men mest av alt fordi jeg vet at det ofte er det som har fått meg til å bestille time for å gjøre det samme. 

I bunn og grunn handler alt dette om selvtillit og selvfølelse. Det handler om måten man ser på seg selv, og det handler om bevissthet til å ta tak i problemet. Jeg påstår ikke at min løsning er fasit for alle andre, men jeg tror det er viktig å finne sin løsning på problemet. Utseende er så individuelt, og det samme med selvfølelsen. Jeg tror jeg fremover skal fokusere på selvfølelsen, fremfor alle andre sine fasiter. 

Samtidig tror jeg vi tjener på å slutte å lage forbilder ut av kropper, store rumper, lepper eller midjer, for det er i bunn og grunn det diskusjonen handler om, og det er vel egentlig litt feil fokus.

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

 

De ekle narkomane


 

Her om dagen travet jeg gjennom Oslo og ble stående på et gatehjørne. Tvers over gaten sto det en mann og solgte =Oslo. Jeg ble stående og betrakte mannen. Mannen minte meg om pappa, og jeg vil anslå at han var på samme alder. Han så godt ut, var blid og hilste hyggelig på alle som gikk forbi. 

Det som fanget oppmerksomheten min var alle menneskene som gikk forbi. Alle menneskene som travet forbi i sine viktige verdener, på vei til møter, toget og for å hente barna i barnehagen. Mannen spurte de fleste om de ville kjøpe et blad av han, og de færreste svarte. De aller fleste gikk faktisk rett forbi, uten å i det hele tatt se på mannen.

I ren nysgjerrighet gikk jeg bort til mannen, mest for å si hei. Jeg klønet litt med ordene mine, mest fordi jeg egentlig ikke visste hva jeg skulle si. Skulle jeg fortelle mannen at jeg syntes synd på han? At han så bra ut til å være narkoman? Skulle jeg spørre om han kjedet seg? Hva sier man egentlig til en "narkis"?

Mannen presenterte seg og lurte på om jeg ville kjøpe et blad. Jeg lot være å kjøpe med min planlagte bolle og kakao, og brukte heller pengene til å kjøpe et blad. Ikke fordi mannen forventet det, men fordi jeg hadde oppriktig lyst.

Mannen var nemlig ikke farlig. Han luktet ikke vondt. Han snakket ikke stygt. Han var ikke rusa. Han var ikke ubrukelig. Han beriket faktisk dagen min.

Mange av oss har latt seg fascinere av TV 2 programmene til Petter Nyquist om Norges uteliggere. Mange av oss har vist empati, støtte og kjærlighet, og mange av oss glemmer som vanlig. Jeg vet ikke grunnen til at vi ikke er hyggelige, ikke kan takke pent nei og grunnen til at vi tillater oss å se ned på disse menneskene. De må jo være nødt til å gjøre noe feil, siden så mange tillater seg å se forbi, og gå ignorant forbi. Hvis argumentet er at de er skumle og at du ikke liker narkomane, så syntes jeg virkelig du skal trå ut av boblen din og stoppe neste gang du ser en som selger et slikt blad.

De er nemlig ikke slemme. De er nemlig ikke stygge. De er nemlig ikke rotter. De er så sinnsykt mye mer enn fordommene vi bærer på, og jeg skammer meg over at man kan stå på et gatehjørne og observere hverdagsmobbing på sitt beste. Ikke fordi man ikke kjøper et blad, men fordi man himler med øynene og ser forbi. Fordi man tror at man er så mye bedre.  

// Marty                                                                                                                                                                                                                                                   

W H E R E


Dorthea & Ingrid

 

G O D   M A N D A G !

Jeg våknet opp ved siden av lillesøster i en hotellseng i Stavanger i dag morges. Vi turet hit i går og etter litt tullball på veien kom vi frem. C hadde bursdag i går, og han spilte kamp i Stavanger. Til tross for at det ikke ble noe særlig feiring i går, var det hvert fall hyggelig å få se han litt. Det var en thrillerkamp og et surt tap i går, men sånn er det! Vanvittig spennende. 
 


 

Altså, jeg kan ikke huske sist jeg spiste egg og bacon, så det var sannelig på tide. Det er noe med det at C har vært så lite hjemme den siste tiden, og at vi derfor sjeldent har fått spise frokost sammen, og jeg må innrømme at det blir dårlig med fancy frokoster for min del. 
Nå sitter jeg i hotellsengen igjen, med nyhetene surrende i bakgrunnen. Jeg er helt forskrekket over alt som skjer i verden om dagen. Jeg er så sint og fortvilet. Det er så mye jeg lurer på, om ikke minst så mye jeg vil rope høyt ut. Tenk å hate så sterkt. Det er så fjernt for meg, samtidig som jeg vet at det er så nært. All respekt til de som jobber for at vi skal være trygge. 



Jeg er så glad for at denne frøkna alltid gidder å henge på med meg og alle rare ting jeg finner på. Nå skal jeg komme meg ut, se litt på Stavanger før vi skal ture hjemover. Håper dere får en finfinfin mandag. 

// Marty

Kjærlighet ved første blikk



Hipphipphurra for min bestevenn, min påle i livet og min største motivasjon. Du er kul, alltid glad og pusher meg alltid det lille ekstra. Takk for at du alltid er til stede, takk for at du alltid er trygg og for at du alltid får meg til å føle meg vel. Du er kanon.

// Marty 

Vi er flere enn de som hater

Jeg er redd, selvom jeg vet at min redsel ikke utgjør en forskjell. Jeg frykter, selvom jeg vet at frykt ikke viker for hat. Jeg gråter, selvom jeg vet at tårer ikke redder noen liv. Jeg skriker, selv om jeg vet at mine ord fylt av sinne ikke høres. Jeg viker, selv om jeg vet at det å vike unna for hatet ikke løser noen ting. Jeg hater, selv om jeg ikke vet hva, eller hvem jeg hater. 

Jeg smiler, fordi jeg vet det får meg, og andre til å følge på trygghet. Jeg klemmer, fordi jeg vet at kjærlighet får meg, og andre til å føle tilhørighet. Jeg ler, fordi jeg vet at det får meg, og andre til å vike unna for alvoret. Jeg uttrykker, fordi jeg og andre må vite at det er lov til å føle frykt, samtidig som det er viktig å vise at frykten ikke fanger kjærligheten, samholdet og tilhørigheten. 

Vi kan la oss fange av mørket. Vi kan la oss fange av alvoret. Vi kan la oss fange av frykten. Redselen. Tomheten. 

Vi kan møte mørket med lys. Vi kan møte alvoret med samhold. Vi kan møte frykten med kjærlighet. Redselen med forbehold. Tomheten med klemmer. 

Terror og hat er et faktum, men ikke et faktum vi skal akseptere. Jeg har ikke tro på at det hjelper å møte hat, med hat. Jeg vet heller ikke om det hjelper å være redd. Terroren er nær oss, vi føler på den og vi kjenner på den. Vi tjener på å møte den på best mulig vis. Vi tjener på å møte den sammen. Vi tjener på å møte den sterke. Vi tjener på å møte den med vårt samhold. 

I kveld tenner jeg lys for de som har mistet livet i terror. Ikke bare denne gangen, men også alle de andre.

Vi er flere enn de som hater. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 


 

// Marty



 

SUPRISE

SE så fine søsken jeg har da! 

Grundis & Morkåsa


Verdens fineste bursdagsbarn.
 

OKEI, tidenes seneste oppdatering herfra hvert fall. Jaja, sånn er det! Jeg har holdt på å skrive så mange ganger denne uken hva jeg har holdt på med, men har heldigvis klart å la være. Jeg har nemlig de siste ukene planlagt supriseparty for Christian som fyller 20 år imorgen, og ALT gikk etter planen, woho! I utgangspunktet var planen å ta det som en ordentlig fest, men i og med at de har kamper annenhver dag nå var de helt uaktuelt. Vi dro derfor i gang en sikkelig barnebursdag i stedet. Ironisk nok har ikke C feiret bursdagen sin på mangemange år, siden han alltid har vært i utlandet på bursdagen sin, så da gjorde det ingenting med pølser, burs og feiring midt på dagen. 

Han visste ingenting, og jeg ble like satt ut som han og glemte til og med å filme når han entret rommet med alle kompisene og nærmeste familie i. Herregud så glad han ble! Vi feiret og spiste masse kake, hvert fall jeg, og jeg sovnet som en stein når jeg kom hjem, haha. 

I morgen turer C til Stavanger for å spille kamp, og forhåpentligvis får en bursdagsseier! 

Nå skal jeg spise kyllingvinger og glise fornøyd resten av kvelden.

Xoxo

// Marty

Jeg er redd for muslimer

Nettet bogner av artikler om flyktningene og innvandrerne, hvordan de skal oppnå best integrering og om de fortjener å være her. Vi legger skylden på innvandrerne  (ja, jeg vet at vi ikke egentlig tør å si det høyt. Men jeg nekter å tro at jeg var den eneste som trodde det var en gæren terrorist, eller muslim som bombet regjeringskvartalet 22.juli).

Vi er rammet av en fremmedfrykt, og mest fordi det er ukjent. Fordi hijab, halal og hjemmeværende (undertrykte) kvinner er fremmed for oss. Til en viss grad. Jeg er redd for å uttale meg om religion, og reserverer meg egentlig mot å skrive om det. Jeg tenker som de fleste at det er best å la være. Jeg er livredd for å bli kalt rasist, sint eller mobber.

Det er best å la være fordi jeg er redd, men hva jeg er redd for vet jeg ikke. Antakeligvis for å tråkket en hel folkegruppe på tærne, mine muslimske venner og hijabkledde blogglesere. For de finnes, hijabkledde jenter som leser blogg. Alle er ikke gærne, og undertrykte. De fleste som jeg kjenner er sterke, selvstendige og bra jenter. Allikevel er jeg redd for å uttrykke meg om religion, aka Islam. Hinduismen og buddhismen er sjeldent et tema og noe som engasjerer.

Jeg er redd for å uttrykke meg om Islam, fordi jeg er redd for å ikke virke inkluderende mot flyktningene. Hvorfor jeg automatisk tenker at de er muslimer vet jeg ikke. Kanskje fordi jeg opplever at de er det? Fordi jeg sjeldent hører solskinnshistorier som "Azzar (16) snakker flytende norsk og er toppskårer på fotballaget". Det er derimot mange historier om "Azzar kastes ut av landet". Gjerne med en bemerkelse med hvilken Gud han tror på.
 

"I dag jubler jeg for at Sana er neste hovedperson i Skam"
 

Religion er skummelt, og Islam er skummelt. Jeg velger å si det rett ut, til tross for at frykten for å få et slag rett i ansiktet er til stede (bare helst ikke slå i nesa). Det finnes enkelte ord som beskriver deg som menneske. Høy, lav, tjukk, homo, jøde og muslim. Når noen informerer om at de er eller personen er muslim stiller jeg meg automatisk kritisk, og jeg irriterer meg over det. For frykten slår automatisk inn. Undertrykkelse, krig og terrorisme er de første ordene som faller meg inn. Ord som nestekjærlighet og solidaritet eksisterer ikke, til tross for at jeg vet at mine muslimske venner er mye mer enn "bare" muslimske.

Jeg er redd for terror og det gjør på en rar måte at jeg er redd for muslimer. Jeg tror jeg må ufarliggjøre det ovenfor meg selv, uansett hvor dumt det høres ut.

Dette er jeg redd for å si høyt. Rett og slett fordi jeg er redd for at noen skal stemple meg som rasist, noe jeg overhode ikke er. For jeg er ikke redd for vennen min Fatema, bloggleseren med hijab eller mannen på butikken. Jeg er redd for Islam. Ikke menneskene.
Jeg er redd menneskene ikke skal like meg, fordi jeg er redd for religionen deres.

I dag jubler jeg for at Sana skal være neste hovedperson i Skam. Jeg håper nemlig Sana gjør at min fremmedfrykt forsvinner. Jeg håper hun tråkker på alt av tabu rundt religionen hennes og jeg håper hun kan åpne opp øynene våre på lik linje som forrige sesong gjorde. Fordi det er på tide at Islam slutter å være skummelt. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 



 

// Marty

Slik holder du vekten nede i påsken

Påsken er rett rundt hjørnet, og som påskeegg entusiast syntes jeg alltid at det er synd at debatter om hvor farlig sukker er, hvilke sjokoladekjeks som er sunnest og hvordan du burde trene i påsken for å holde vekten nede dukker opp rett før jeg skal gå inn i påskeegg-modus.

For meg, handler påsken om sol, fregner på nesen, påskeegg og god mat med menneskene jeg er glad i. For meg handler ikke påsken om kalorier og hvordan jeg kan holde vekten nede, og jeg hater at hver eneste høytid skal dreie seg om hva du putter i deg. At det før og under hver eneste høytid fokuseres på vekt og kalorier. For hvor kommer fokuset fra? Hvor kommer holdningene fra?

Journalistikken som pågår handler om å selge, og jeg tror det selger fordi mange av oss går rundt med en tanke om at vi burde gå ned litt i vekt, at vi burde trene litt mer og at vi burde spise litt sunnere. Og hvorfor gjør vi egentlig det? Påsken handler om kos, både med mennesker man er glade i og med mat. Mat er forbundet med kos, og jeg tror prosessen om å svartmale maten som er knyttet til påsken, og våre andre høytider er skadelig.

Jeg påstår ikke at det ikke er akseptert å spise sunt og variert, men jeg vil tørre å påstå at påvirkningen og ikke minst måten det gjøres på er viktig. For hvis absolutt alt skal dreie seg om å telle kalorier og holde vekten, så forsvinner fokuset fra det høytiden og tradisjonene egentlig dreier seg om. Jeg ønsker å feire, for ikke snakke om leve uten å telle kalorier, til tross for at jeg også lar meg friste av hvordan jeg kan gå ned 10 kg på fire uker.

Vi må ikke glemme at det sitter barn, barnebarn og søsken som observerer våre slankeprosesser, og jeg tror tanken og det enorme fokuset på kroppen er mer skadelig enn godteriet i påskeegget.

Alle vet at for mye sukker er usunt, men mat handler om mye mer enn bare kropp. Mat handler også om fest, felleskap og samhold. Ikke bare hva som er giftig og hva som gjør det tjukk. Vi tjener ingenting på å gi utrykk for at mat ikke skal assosieres med noe bra. 

Så mitt svar til hvordan du kan holde vekten i påsken er å skjelve av påskekrimmen, stå på ski, grille pølser i skogen, rydde i garasjen og le masse! 
 

Facebook HER - Instagram Martinehalv - Snapchat Martinehalvs




 

 

// Marty

 

 

Sånn jeg liker det





Birthdaydate

Hey guys. Håper dere har det fint. Jeg har tilbragt ettermiddagen sammen med godeste Amanda. Vi har holdt kontakten siden ungdomsskolen, og det er alltid gøy sammen med henne. Jeg digger at hun er så ålreit og at hun digger å diskutere alt mulig! Hun har bursdag i morgen, og jeg får ikke kommet, så da måtte vi ha en minifeiring idag i stedet. 

Det er så mange som snakker om hvor mainstream Olivia er, men altså... I'm in LOVE. Det kan være så mainstream det bare vil for min del, haha. Uansett, dagen i dag har bydd på sol, mingling, middagsdate og makroner. Akkurat slik jeg liker det! Nå har C endelig kommet hjem, så nå skal jeg legge bort macen og tilbringe tid med han. Eller hjem og hjem. Vi er hjemme hos mamma og pappa på Nesodden, og det er alltid hyggelig! Deilig å se fæmmen litt. 

Psssst... Kan melde om litt juicy paradiseinfo imorgen! Hahaha. 

Xoxo

// Marty

Bare føtter og hæla i taket

Altså, denne dagen trengte jeg. Hjemmekontor, slækk morgning og egg på brødskiva. Amen og halleluja på samme tid. Gårsdagen var LANG, og det er lenge siden jeg har hatt en dag som idag. Jeg skal snart innover til Aker Brygge for å ha et par møter og spise lunsj med Amanda. Det er lenge siden jeg har sett henne nå, så det blir veldig hyggelig. 

Jeg hørte rykter om at russetiden starter noen steder imorgen, og jeg syntes det er så rart, for jeg er så likegyldig til det. Det er så fjernt for meg. Den stater vel ikke før om en liten stund til i Oslo, men allikevel. Jeg snakket lenge med Grunde om det tidligere idag, og jeg tror mye av det kommer av at jeg ikke har noe særlig forbindelse med de som skal være russ. Jeg hører liksom ikke SÅ mye om det, og føler meg jo egentlig ikke noe eksludert heller. Det er så klart rart å ikke skulle være russ, for det er jo noe jeg har tenkt på i mange år. Jeg møtte en gammel venninne fra ungdomsskolen i går, som sa at hun også egentlig hadde valgt å la være. Hun hadde latt være av helt andre grunner enn meg, men syntes faktisk det er litt kult at man tør å la være også. 

Hallo, det kommer vel flere gode fester med hæla i taket! Nå skal jeg slenge meg rundt å komme meg inn til byen.

// Marty

Tjukk eller deilig

For et par uker siden kjørte jeg en spørsmålsrunde på bloggen. Spørsmålene var mange, men jeg bet meg fast i et par spørsmål. De fleste som følger min blogg kjenner til mitt forhold til kropp, vekt og utseende. Allikevel dukker spørsmålene om vekt og kropp opp, og jeg syntes det er så synd at de alltid er nødt til å komme.

Jeg er relativt høy, og ikke A4. Jeg har dager der jeg er fornøyd, og dager der jeg er sikkelig misfornøyd. Samtidig forsøker jeg å fortelle meg selv at det å hate overhode ikke er vits. Jeg forsøker å ha et bevisst forhold til meg selv og kroppen min, rett og slett fordi kroppen min til tider har tatt et altfor stor fokus.

Jeg kommer aldri til å dele hva jeg spiser, hvor mye eller hvor lite jeg veier. Det er overhode ikke relevant, for verken meg selv eller for noen andre. 

Jeg er så lei av alt fokuset rundt vekt. Jeg er en av de som mener vi burde snakke om kroppspresset, til tross for at noen mener at vi skal slutte å snakke om det. Jeg tror nemlig ikke løsningen er å legge lokk på spørsmålene og problemene som er knyttet til kropp, men å snakke det ihjel, til vi faktisk klarer å akseptere. Jeg er i utgangspunktet ikke den rette til å si det, i og med at jeg har en lang vei å gå selv. Men det hjelper faktisk å fortelle meg selv at jeg ser bra ut som jeg er i speilet om morgningen. Det hjelper å legge vekk alle negative tanker knyttet til min egen kropp og det hjelper å fremsnakke kroppen i stedet for å kun snakke den ned. 

Altså, er det innafor å si at jeg faktisk følte meg sinnsykt fin her? Jeg syntes nemlig det burde være lov å si at man føler seg deilig, fin, for ikke å snakke om vakker i bikini! 

Drit i min vekt og din vekt. Den betyr faktisk ingenting. 

Facebook HER - Instagram Martinehalv - Snapchat: Martinehalvs



 

// Marty

Rumpe til frokost


Blazer: H&M
Genser: Gina Tricot
Jeans: H&M
Sko: Day Birger et Mikkelsen
Belte: Selected Femme


 

Idag sto det rumpe på menyen. Neida, ikke fullt så dramatisk. Jeg var på pressefrokosten til Change Lingerie idag morges og var vitne til en forrykende undertøyskolleksjon. Jeg var så heldig å få med meg et sett undertøy, og det er helt latterlig hva matchende undertøy gjør. Jeg er altfor dårlig til å kle meg i matchende undertøy (hvis du lurte), men det er ikke så mye som skal til for å føle seg litt fresh! Jeg digger forresten at jeg kan dra frem kortere bukser fra skapet og digger jeans som dette. De er enkle og passer til alt. 

Jeg har møtt Silje på en rekke arrangementer den siste tiden, og liker hun super godt. Hun var også å finne på frokosten idag morges, og bak kameraet på dagens bilder. Akkurat nå sitter jeg og jobber på en kafe i Bogstadveien før jeg skal ture videre. Solen skinner og det gjør godt for kropp og sjel.

Har du forresten fått med deg innlegget mitt tidligere i dag om at vi må snakke mer om voldtekt? Hvis ikke kan du lese det HER

Xoxo.

// Marty

En prat om voldekt.

Min oppfatning er at alle vet at voldtekt er feil, men allikevel skjer det, gang på gang.

Jeg oppfatter voldtekt som tabu, i og med at det egentlig ikke snakkes om. Hvis det snakkes om legges det alltid bemerkelser til som går på det stakkars offeret, hvor grusom gjerningsmannen er og hvor forferdelig det er at det skjer. Alt for få snakker om tiltak, og ikke minst forebygging. Tiltak av hva som kan gjøres for å forhindre voldtekt. Vi lærer ikke nok om dette på skolen, hjemme og i samfunnet. Vi lærer så vidt om at vi er sjef over egen kropp. For ja, jeg har tro på at vi kan forebygge voldtekt. 

Voldtekt er noe forbanna tull, og i de fleste hendelser er det gutter som voldtar jenter. Allikevel har jeg aldri hørt om noen foreldre som har fortalt sønnen sin om voldtekt og om konsekvensene av det. Jeg forstår at ingen vil eller tror at barnet sitt vil gjøre noe sånt, at det er en selvfølge at det ikke skjer. Jeg har derimot hørt foreldre som synger med på sjikanerende og diskriminerende sanger, som handler om voldtekt.

"For meg, så er det nemlig ingen selvfølge at det ikke skjer".

Voldtekt er alvorlig, og derfor skremmer det meg at det på en aller annen måte har blitt lov til å tulle med. Telefonen min har ringt flere ganger med venninner som har spurt om de har blitt voldtatt nå. Om hva jeg syntes de skal gjøre og om det var greit eller ikke. De spør om det er greit at noen lå med de mens de var dritings, at han ikke sluttet ta på henne og de fleste forteller at de var litt med på det, helt til det ikke var greit mer. De lurer på om det var håpløst fyllerør eller om det var voldtekt. De fleste kjøper argumentene om at det er en del av den såkalte "dannelsesreisen" fra å gå fra ungdom til voksen, med å feste hardt med det motsatte kjønn - Og lar det ligge. Andre mister seg selv helt. 

Jeg er lei av at det er vi jenter som må passe oss. At det er vi jenter som ikke må bli for fulle, ta taxi alene eller bli med en vi ikke kjenner hjem. Jeg er lei av at det er vi jenter som må passe oss. Passe oss fra å bli voldtatt. 

Jeg kunne ønske vi lærte om voldtekt på skolen, at vi snakket det i hjel og at vi trampet på alle rævva holdninger som bygger opp under det. Jeg vet at det er sårt, og at det er noe man ikke vil prate om. La oss lære om grenser, for begge kjønn. La oss lære om kropp, sex og holdninger. For ikke snakke om respekt! 

La oss bli enda flinkere til å prate om det før det skjer. Før helvete er i gang. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

(De nevnte i teksten vet om det på forhånd)

// Marty

 

Gliset på

Genser: Gina Tricot
Bukse: H&M
Sko: Day Birger et Mikkelsen
Vekse: Chanel


Ei litta look fra helgens festligheter i Stavanger. Jeg har lagt min elsk på denne buksa! Den passer jo faktisk til ALT. Skoene på bildet har jeg ønsket meg lenge, og jeg har akkurat kjøpt meg de. Jeg er strååålende fornøyd, så gjett om de kommer til å bli brukt mye fremover... Jeg elsker at solen titter frem, og ikke minst at jeg har travet rundt i Oslo sine gater uten jakke idag. Det er jo rett og slett helt amazing. Jeg må le litt, for jeg har sannelig tenkt meg en tur til Stavanger nå til helgen også... Ups. 

// Marty

Rainy outfit



Photo: Annie Hyrefeldt

Jakke: Vila (old)
T-shirt: Fretex
Bukse: H&M
Sko: Zara
Veske: Lånt




Rainy days & rainy outfit.

Travle, men fine dager. Jeg trives! Akkurat nå tittet jo faktisk solen frem også. Jeg kjøpte denne buksen som ett kupp her om dagen, og digger den. Den er komfortabel, digg og enkel å føle seg fin i. Det er et must for meg å kle meg komfortabelt! Jeg prøver å bli flinkere til å kle meg i farger, og ikke minst i farger jeg føler meg fin i. Jeg mener alle og enhver kler naturfarger som dette! Til tross for at det kanskje ikke er det sprekeste fargevalget, så er det ikke så gærent til å være meg:)


I dag har jeg jobbetjobbetjobbet. Jeg sov litt lenger en vanlig i dag morges da jeg knapt sov noe i helgen. Flaks for meg at jeg hadde mulighet til det! Det er rart hvor mye det hjelper å få litt ordentlig søvn. Hele forrige uke var jeg tett og snørrete takket være pollen, men i og med at temperaturene og regnet har kommet er jeg mye bedre. Medisinene har også  begynt å fungere, så jeg er på bedringens vei! Tro meg, jeg kan gå tett og snørrete hele året, så lenge det er sol og varmt... Nå skal jeg kaste i meg litt mat før jeg skal komme meg i hallen for å se på C. 

H A V E 
F U N

// Marty

Mitt kommentarfelt


 

Hei der! 

Jeg håper helgen har vært fin og at uken har startet bra. Jeg har i utgangspunktet ikke hatt noen planer om å utdype noe om kommentarfeltet mitt, men har tenkt meg om og har lyst til å dele allikevel. Jeg får mye kommentarer og er ALLTID interessert i en god debatt. Jeg skriver om mye jeg vet folk ikke er enige i, og som jeg vet mange har meninger om. Jeg ønsker å dele og ikke minst skrive om mer enn hva jeg har på meg og hva jeg spiser. Jeg ønsker en god miks av hverdag og debatt. For min del er det viktig å være åpen, både om hvordan jeg har det og hva jeg mener. 

Jeg er 19 år, uviten og uredd. Kanskje litt for uredd av og til. Eller, det er ikke helt sant, for ofte er jeg så redd at jeg kun har lyst til å forsvinne. Fordi jeg er redd. Redd for hva folk tenker om meg, at folk ikke skal like meg og at folk syntes jeg er dum. Frykten for å ikke være god nok, slår ofte inn. Selv når jeg skriver om det å være god nok. Jeg er fullt klar over at jeg skal lære og erfare mer, og det er jeg evig takknemlig for. 

I mitt kommentarfelt finnes det troll, noe det gjør i de fleste kommentarfelt. Først og fremst har jeg i utgangspunktet ingenting med mine egne kommentarer å gjøre, rett og slett fordi jeg ikke alltid er mottakelig for å få slengt i trynet hvor stygg og ubrukelig jeg er. Som sagt ønsker jeg å fremme en god og sunn debatt, og den kommer jo ofte av at folk ikke er enige - Så jeg ønsker jo at folk skal kommentere, diskutere og få ytre seg. Men jeg har ikke et behov for at folk skal ytre seg usaklig og anonymt. 

 

"At Håkon på 67 år syntes jeg er en dum fitte er liksom ikke det som gjør vondest"
 

Jeg har full forståelse for at mange tror de kjenner meg gjennom min blogg, men jeg er så mye mer enn de ordene og bildene som kommer frem her. Jeg hyler og hoier på ishockeykamper, jeg sitter på fanget til mamma og jeg sovner på baderomsgulvet. Jeg er ikke bare høyt og lavt, sterk og tøff. Tro det eller ei, men det hender jeg også har behov for å bare være Martine på 19 år. 

Ofte skjønner jeg hvem som kommenterer, og jeg skjønner ofte at det er mennesker jeg vet hvem er. At Håkon på 67 år syntes jeg er en dum fitte er liksom ikke det som gjør vondest. Det som gjør vondest er når jeg skjønner at menneskene jeg møter på butikken, som jeg har gått på skole med og følger på Instagram ønsker meg vondt. 

Det hender at folk spør hvorfor kommentarene deres ikke blir godkjent, og først og fremst så godkjenner jeg ikke selv. For det andre, har ikke hvordan jeg ser ut noe med debatten å gjøre. For det tredje, så blir alle kommentarer med fullt navn godkjent - Uansett hva det står og hvem du er. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: Martinehalvs

// Marty

 

 

 

Answers 2

Spørsmålene har de siste dagene rullet inn og det er vanvittig mange av de. Spørsmålene denne runden har jeg brukt lang tid på å svare på. Det har vært mange og de har satt i gang mange følelser! Det å svare på konkrete spørsmål er så personlig og skummelt, men, here you go: 

 1. Tjener du penger på bloggen din?

- Ja, jeg tjener penger på bloggen min. Jeg tror aldri jeg kommer til å utdype akkurat det spørsmålet mer enn å svare ja. Jeg ELSKER bloggen min og er vanvittig stolt av den. Samtidig legger jeg ned en god arbeidsdag hver eneste dag. 

2. Føler du fortsatt på ensomheten? Er følelsene de samme? Hvordan er det? Er noe forandret?

- Ja, det gjør jeg! Absolutt. Forskjellen er at jeg nå er mye mer bevisst på hvorfor og hva jeg kan gjøre. Jeg begynner å akseptere litt mer enn jeg gjorde før, men kjenner absolutt fortsatt på følelsen. Når gamle venninner er ute og spiser, og jeg får beskjed gjennom snapchat, så svir det godt. Men, jeg har blitt flinkere til å ikke la det kjøre meg rett i kjelleren:) 

3. Hva er det beste med å ha en lillesøster?

- Det beste med å ha en lillesøster er å alltid ha noen. Vi er så like, og det er nesten som å ha en tvilling. Jeg stoler fullt på hun og hun forstår meg så godt. Selvom hun er en del år yngre virker det av og til som hun er den eldste og klokest av oss. 


loveyou.



4. Hva er det beste med å være storesøster?

- Det å vite at det alltid er en som ser opp til deg uansett hva. Det vite at jeg har en miniversjon av meg som støtter meg uansett

5. Hvor får du inspirasjon fra?

- Litt usikker på hvilken inspirasjon du mener. Men til bloggen så har jeg egentlig ikke noe godt svar. Det bare kommer liksom (?) haha. Med å lese andre blogger og oppdatere meg på samfunnet! 

6. Hvordan har du lært å skrive på den måten du gjør?

- At det gjør jævlig vondt å drite seg ut. Neida, det er litt sant og litt tull. Jeg har vokst mye og jeg har blitt mye sterkere mentalt. Jeg har lært meg at det alltid finnes noen som er uenige og som ikke vil deg godt. Jeg har også lært at det handler litt om å tørre og satse. Skyter man ikke, treffer man ikke:):) 

7. Angrer du på at du ble med i Top Model?

- Nei. Det gjør jeg ikke! Jeg ble kjent med masse fine jenter og fikk en super opplevelse. Jeg har lagt det kapittelet bak meg for lengst. Jeg snakket faktisk med Guro fra Top Model om det her om dagen, og jeg skulle ønske at det var nå jeg skulle dra. Jeg føler at jeg hadde vært mye bedre rustet nå! Jeg tror ikke man kan ta seg tid til å angre på noe sånt, for da blir du gæren. 




8. Hva engasjerer deg mest for tiden?

- Menneskers rettigheter!!! Både de små og de store spørsmålene. Det grunnleggende og det som ikke er grunnleggende. Likestilling, like rettigheter og ytringsfrihet. 

9. Hva har åpenheten din lært deg?

- Åpenheten har lært meg at det er viktig å snakke og ikke minst at det hjelper å prate. Det hender jeg skriver om hva jeg tenker og føler, og tenker at: "Dette er det ingen som bryr seg om", "Nå syntes folk at jeg klager" og "Nå er folk drittlei av at jeg skriver om dette". Samtidig vil jeg ikke at det skal begrense meg! Jeg har lært at det er viktig å ha troen på meg selv, og å ikke alltid lytte til hva folk har å si. 

10. Hva tenker familien din om at du skriver så åpent på en blogg? Hvordan har de reagert?

- Godt spørsmål. Min nærmeste familie støtter meg FULLT. Jeg hadde aldri turt å skrive som jeg gjør uten de. De leser det meste av innleggene før det blir publisert og støtter meg gjennom tykt og tynt. Samtidig merker jeg at ikke alle i familien heier på meg, og det er sårt og litt vondt. Men, jeg får ikke gjort noe med det og lener meg på de som er der hele tiden. Mamma og pappa er helt fantastiske. 


 



11. Hvis du skulle gitt et tips til 16-års gamle deg, hva ville det vært?

- GI FAEN. Gi faen i dumme venninner, håpløse boys og forvridde rykter. Stol på deg selv og drit i hva alle andre mener. (Det er for så vidt fortsatt mitt beste råd til meg selv, hehehe)

12. Hva skulle du ønske noen sa til deg da du var 16 år?

- GI FAEN. Eller, mamma og pappa sa det vel, jeg var bare litt dårlig til å lytte. Og det syntes jeg er litt synd nå. 

13. Hva var det beste og verste med å være med på Sykt Perfekt?

- Det beste: Hvor mye jeg vokste. Jeg er så takknemlig og glad for at jeg turte og fikk muligheten til å være med. Jeg er en helt annen jente nå, enn da og mye av grunnen er at jeg for første gang i livet mitt turte å snakke høyt. Produksjonen og de andre deltakerne er og var fantastiske. 

- Det verste: Jeg tror egentlig ikke det var noe ille med det. Men, å hele tiden måtte prate var tøft, i og med at jeg egentlig ikke prater med noen. Samtidig så var ikke det ille, for det har reddet meg litt. Det verste var kanskje i etter tid, som jeg kan fortelle om senere. 

14. Hva vil du utdanne deg til? Jobbe med? (Unntatt blogg)

- GODT SPØRSMÅL. Altså, jeg aner ikke. Virkelig... Eller jo, jeg vet. Men jeg er bare litt redd for å si det høyt haha. Akkurat nå skal jeg fullføre videregående og jobbe med mine nåværende prosjekter. Jeg krabber sakte men sikkert mot et mål, men tør nesten ikke tenke på målet mitt. Men, med tanke på utdannelse så vil jeg i så fall utdanne meg innen noe som gir meg mulighet til å utvikle, inspirere og skrive. 

15. Er videoblogger noe du kunne tenke deg etter hvert?

- Ja, absolutt! Jeg har hatt så lyst mange ganger... Det som har begrenset meg er at jeg rett og slett er litt redd for å ikke få det til. 

16. Er du noen ganger redd før du publiserer innleggene dine (siden du skriver veldig åpent og ærlig)? Men det er derfor jeg elsker bloggen din og deg - du er så åpen og ærlig. Takk for at du viser det komplekse ved å være et menneske! Jeg tror det er viktig i en verden der alt stadig dreier seg om å prestere.

- Ja, hver dag og hele tiden. Jeg er konstant redd! Haha. Du tror kanskje jeg tuller, men det er HELT sant. Jeg er så redd for at folk ikke skal like det jeg skriver og at de skal le av det. En av mine største frykter er at folk skal syntes at jeg er dum og teit som tenker som jeg gjør. Men, tusen takk <3 Det betyr enormt mye. Stor klem til deg. 

 

Thank you. 

 

// Marty

L A T E - B R E A K Y





S T A V A N G E R

Nå har jeg akkurat spist frokost i Stavanger sammen med Dorthea og Ingrid. Ååååh, jeg koser meg så masse. Se så deilig mat! Jeg var oppe grytidlig i dag morges, men har faktisk ikke blitt trøtt enda til tross for kun få timer søvn. Nå skal vi gå ute i byen, kikke og nyte. I kveld skal vi på kamp, og jeg gleder meg MASSE. C spiller finale mot Stavanger Oilers. Koser meg så mye med disse jentene.

Håper dere har en superfin lørdag. 

Xoxo.

// Marty 

H E L L O A P R I L

Hello April

Dagene og ukene går så fort. Det føles som om det akkurat var nyttårsaften. Men, nå har deilige April ankommet! Jeg har egentlig ingen forventinger til denne måneden. Jeg gleder meg til å forhåpentligvis få hilse på vårsolen, tør asfalt og jobbe på. Mars har flydd av gårde, og jeg vet egentlig ikke om jeg liker det. Jeg irriterer meg over at jeg er altfor dårlig til å puste og sette pris på ting. Jeg stresser altfor mye og skal virkelig prøve å ta meg sammen fremover. 
Samtidig så elsker jeg når det skjer mye og jeg egentlig ikke rekker å tenke. 

Jakke: Vila (OLD) - Genser: Fransa - Bukse: Selected Femme (OLD) - Sko: Zara - Solbriller: Urban Outfitters



Akkurat nå sitter jeg på Gardermoen på vei til Stavanger, så April starter hvert fall med et brak og mye moro! C har kamp der i kveld. Jeg fant da et påskudd til å gjøre noe gøy og ikke minst besøke Ingrid og Dorthea som bor der nede. Jeg kjenner allerede at dette blir en lang dag, da alarmen ringte 05.00 i dag morges. Men HEY, det går fint. Jeg gleder meg til å se de og ikke minst koble litt av! 
NYT. 

// Marty



 

hits