mars 2017

Last night

Gårsdagen i bilder



@Ninasandbech

Tshorte: Fretex - Bukse: H&M - Sko: Zara 


 

Jeg var invitert på et event med @Nouw i går, og STORKOSTE meg. Arrangementet var på Aker Brygge sammen med masse fine jenter! Vi holdt på hele kvelden og spiste og drakk masse godt. Jeg har fått dilla på makroner og var selvfølgelig i ekstase når det ble servert under desserten. 


Bilder: Annie Hyrefeldt

Jeg tror vi var totalt 25 jenter, og det er alltid komisk å være på sånne arrangementer, for alle er så like -  Og samtidig så ulike. 
De fine jentene i Nouw holdt en presentasjon og det er så viktig å ta alt som blir sagt til seg, for det er så lærerikt og ikke minst givende. Det samme gjelder med de andre jentene. 

SEE så fint. Jeg må le litt, for jeg drikker jo veldig sjeldent, og jeg tror jeg var den eneste som ikke tok med et glass i går. Vel, jeg valgte heller å kjøre og holde meg til gode og gamle Martine, haha!

I kveld skal jeg jobbe og forsøke å komme meg i sengs til en passe tid i morgen tidlig. Jeg skal opp 05.00, så det kan jo bli spennende... Håper dere har en fin kveld!
 

Xoxo.

// Marty

 

-20% på restylane



 

Her om dagen kom jeg over en blogger som reklamerte for -15 % avslag på restylane, så jeg tenkte at jeg skulle gi dere -20 %. Jeg kan nemlig gå til de aller fleste kosmetiske sykepleiere å skaffe en slik rabattkode, men velger å la være.

For det første: Så gjør jeg ikke slike behandlinger. 

For det andre: Så syntes jeg at de som utfører slike behandlinger burde betale for det selv.

For det tredje: Så syntes jeg det er helt på trynet å annonsere for at noen skal gå å endre på seg selv.

Jeg forstår at plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep har kommet for å bli. Uansett hvor vondt det gjør i hjertet mitt så skjønner jeg hvor populært det er, og hvor mange som tar det. Jeg syntes det er dumt at så mange ønsker å gjøre både små og store endringer på seg selv, men jeg syntes det er enda dummere at man oppfordrer andre til å gjøre det samme. Og at man antakeligvis gjør det for å få det gratis selv. 
Samtidig så må jeg påpeke at jeg ikke har noe med at folk gjør det, men at man oppfordrer andre til å gjøre det samme. 

Jeg lurer på hvorfor vi ikke har enda klarere regler for reklamering av sprøytestikk og større lepper. Hvorfor vi ikke har enda klarere regler for konkurranser som inneholder rynkefripanne og lite mimikk. Hvorfor vi ikke har like stramme retningslinjer rundt reklamering for kosmetiske inngrep som alkohol. 

La oss slippe å friste av rabattkoder og konkurranser, la de som ønsker å gjøre disse inngrepene betale for seg, la de holde kjeft om hva de endrer på seg selv og la oss andre være i fred mens vi også kjemper kampen om å akseptere oss selv, eller som rett og slett er fornøyde med hvordan ting er. 

Mange av oss bloggere har tatt avstand, mens altfor mange velger å la være. Jeg har ingenting med hva de gjør på privaten, men jeg har noe med det når lillesøsteren min sender meg snap å spør om hun har store nok lepper nå, med et påklistret Snapchat-filter. Fordi de har diskutert det i jentegjengen. Fordi de konstaterte at hun hadde vært finere med en litt større overleppe. 

Jeg skjønner at jeg må akseptere at noen ønsker å endre på seg selv, men jeg vil ikke være med på å akseptere at man snakker om det som helt vanlig skjønnhetstips, at man deler ut billigere behandlinger og deler hver minste detalj.
Jeg håper at rammene rundt reklamering av kosmetiske inngrep og plastisk kirurgi blir strengere, for jeg skammer meg når noen deler ut muligheter til å endre på seg selv som om det er like vanlig som å skifte truser. 

Vi bloggere har ikke alt ansvar, men det gjør ikke at vi kan fraskrive oss det ansvaret vi har. Gjør hva du vil med kroppen din, men slutt å informer om det og slutt å tjen penger på det. 

Jeg syntes vi skal stramme inn reglene for reklamering og informasjon rundt inngrep som dette.

Syntes dere det er greit at det postes sponsede inngrep eller syntes dere det burde være forbudt? 

Jeg syntes nemlig ikke det hjelper å si hvor mye du har i hver pupp, samtidig som man sier at alle andre er fine og ikke trenger. 

Hvis du lurte: Ja, rabattkoden var tull. VELDIG TULL.

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty 

 

(dette er ikke en diss til bloggeren)

 

Answers



 

Det har tikket inn spørsmål til spørsmålsrunden min i hytt og pine! Jeg har valgt å dele opp i flere runder og har kopiert spørsmålene direkte. 
 

Have fun: 
 

1. Hvor høy er du?

- Jeg er 179, men lyver alltid på meg en centimeter.

2. Har du noen kjæledyr?

- Jeg har to katter, som heter Pondus & Beate (Ja, der er oppkalt etter tegneserien Pondus). De bor hjemme hos mamma og pappa :)

3. Hei, jeg liker bloggen din. Hvor har du kjøpt leopard jakken din? Lurer også på hvor du henter klesinspirasjonen din fra. Hilsen meg!

- TUSEN TAKK <3 Den jakken er fra Bik Bok, og er muligens tidenes kupp...... Jeg betalte 99,-!!! Den er dessverre biiiittelitt liten, men er innafor. Jeg elsker å skrolle nedover diverse inspirasjons-kontoer på Instagram og følger haugevis av mote-profiler. 

4. Kjøpte du guccibeltet selv?

- Nei, det var jeg så heldig å få i julegave!

5. HEi! Skal Christian spille i Norge neste år eller i utlandet?

- Dette spørsmålet måtte bare komme. Ryktene går og la oss si det sånn at mye er rykter:)

6. Ser du har veldig god kontakt med søsteren din. Har du noen tips til hvordan man klarer å ha god kontakt med søsknene sine? Og hvor mange har du?

- Jeg digger søsteren min Pernille. Hun er så ekte, alltid glad og alltid positiv. For en jente! Det er lett å opprettholde kontakten med Pernille, for vi har det alltid hyggelig og kan alltid prate om noe. Noe av det beste med hun er vel at jeg ikke alltid må prate... Jeg har også en storebror også som heter Trond Marius. Han er født i 1995 og bor i Oslo med samboeren sin! Han har akkurat vært i Thailand og jeg er super sjalu....
Mitt beste tips er å prøve og ta kontakt, mange opplever at man vokser fra hverandre og finner nye interesser. Samtidig har man alltid noe til felles og kan alltids ha noe å prate om. Vær tålmodig og aksepter at man er forskjellig - Selv om man er søsken! 

7. Hvilken blogger i Norge er din favoritt? Hvor henter du inspirasjonen din fra?

- Godt spørsmål! Det er ingen bloggere jeg leser hver dag. Men det er flere norske jeg titter innom fra tid til annen. Liker veldig godt bloggerne som poster antrekksbilder, selv om de kanskje ikke er så kjente. Det finnes SÅ mange andre dyktige bloggere som ikke er på topplisten. 

8. Hvor lenge har du kjent Grunde?

- Hmm... 2 år? Jeg har visst hvem han er lenge, men vi har vært veeeldig gode venner i rundt 2 år nå.

9. Hvilken butikk er din favoritt?

- Godt spørsmål! Elsker å variere. Elsker å mixe dyrt og billig, så jeg har egentlig ingen favoritt.. Handler mye på Day Birger et Mikkelsen!

10. Hvordan ser en vanlig hverdag ut for deg?

- Jeg står opp.

- Drar og trener.

- Poster ett innlegg.

- Drar i et møte.

- Poster et innlegg.

- Svarer på diverse og farter rundt.

- Kommer hjem og lager middag.

- Jobber.

- Ser en serie!

Okei, veldig grove trekk. Hverdagen min er forskjellig fra dag til dag og det er det jeg ELSKER! Tenkte å lage et eget innlegg om dette en dag.

 

// Marty



 

Dårlig forbilde fordi jeg trener

Jeg har lenge fulgt fitness-utøvere, bloggere og store Instagram-kontoer. Disse profilene oppdaterer meg med daglig påfyll, påfyll av strenge regimer, polerte kropper og avokadoer til lunsj. Trening har vært en stor del av meg i mange år, mens jeg de siste årene har trent mer fordi jeg har følt at jeg har måttet, fremfor at jeg har hatt lyst. Jeg har kastet meg på tredemølla fordi bikinisesongen har nærmet seg, fordi gårsdagens sammenkomst tilbød litt for mye av det gode og fordi samvittigheten min har fortalt meg at jeg burde.

Dette er ting jeg er bevisst på, og ting jeg jobber med hver eneste dag. Den siste tiden har treningsgleden dukket opp igjen, og tankegangen har endret seg. Det har vært gøy å trene, jeg har fått energi og jeg har følt på mestring. Annen mestring enn at jeg løper litt lenger fordi kaloriene øker, annen mestring enn å droppe den ekstra porsjonen med middag og annen mestring enn  å tråkke opp på badevekten. 

Jeg tror ikke det handler om ærlighet å tørre å si de tingene høyt, men at det handler om å være menneskelig. For jeg tror det er menneskelig å bli påvirket, påvirket til å tro at man må være bedre enn man er, noe som egentlig betyr at man ikke er bra nok. 

Bra nok - Til hva da?

Jeg tror at uansett hva du bedriver, så tenker du over påvirkningen, eller merker den. På en eller annen måte. Hvis du ikke gjør det, vil jeg gjerne lære meg oppskriften. 

Sammen med min økte treningsglede, har energien økt, og humøret bedret seg. Kroppen min har ikke hatt noen endringer, men akkurat nå har ikke det vært viktig - Det er ikke viktig. 

Her om dagen fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg trente, jeg som var et så godt forbilde. 

Jeg har tenkt mye på dette, mye fordi jeg overhode ikke trener for å være et godt forbilde og fordi jeg aldri har latt være å trene - Fordi jeg har vært redd for å være stemplet som et dårlig et. Jeg har nemlig aldri stått over en treningsøkt fordi jeg har vært redd for hva andre har villet si hvis jeg trener, men fordi sofaen, Netflix og helt andre ting har fristet. 

Jeg håper ikke det å trene handler om å være et dårlig forbilde, for da har vi misforstått. Da har jeg misforstått. 

Personlig tuller jeg ofte med treningen, men mest for å ufarliggjøre det for meg selv og fordi treningen for min del er svært useriøs. Jeg vet at trening er viktig for meg, og jeg vet at balansen er viktig for meg. Det som derimot er uviktig er hva artiklene, Instagram-kontoene og badevekten forteller meg. Jeg tror nemlig at så fort jeg klarer å glemme de at balansen kommer, fordi jeg da styrer selv. Fordi jeg da ikke konstant higer etter noe jeg egentlig ikke ønsker å være. 

Jeg er ikke et dårlig forbilde fordi jeg trener, for de treningsøktene jeg kanskje fullfører i løpet av en uke ikke handler om hvem jeg er - Men om at jeg ønsker å ta vare på meg selv. 

Trening er ikke usunt, trening er det vi gjør det til - Og hvem vi ønsker å sammenlikne oss med. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: Martinehalvs 



 

 

// Marty

 

 

Status


 

Hei fininger! 

Dette er den seneste oppdateringen på så lenge jeg kan huske. MEN! Sånn blir det av og til. Akkurat nå sitter jeg i sofaen og jobber, og det skjer svært sjeldent. Pollenallergien har angrepet meg og jeg er sikkelig dårlig form. Det er alltid sånn ett par uker på våren, men jeg skal virkelig ikke klage på at våren begynner å nærme seg. I dag var det jo faktisk ganske mye kjøligere, og det merkes på formen.
Jeg er rørt over engasjementet på gårsdagens innlegg om mobbing, og det viser seg gang på gang hvor viktig det er å snakke om det. Akkurat slike temaer er nødt til å snakkes ihjel, trampes på og skrikes ut. Vi kan nemlig ikke tillate oss å ikke prate om det! 

Nå craver jeg etter tomatsuppe og cookies, hvor rar kombinasjon er ikke det? Vel, jeg tror det får rekke meg tomatsuppe i denne omgang. I går booket jeg tur til Stavanger til helgen, og jeg gleder meg MASSE! C har kamp der på lørdag, så jeg flyr ned lørdag til søndag for å henge med Dorthea og Ingrid som bor der nede. Wii! Det er så lenge siden jeg satt av tid for å gjøre noe slikt, så det blir veldig hyggelig. Jeg hadde egentlig planer om å trene masse denne uken, for jeg har vært i en så fin flyt. Men, når pusten tar knekken på meg av å røre rundt i tomatsuppen tror jeg det er lurest å la være. 

Nå skal jeg spise og jobbe!

Have fun.

// Marty 

Nå er det nok.

Kjære voksene. Kjære foreldre. Kjære tanter. Kjære onkler. Kjære lærere. Kjære naboer. 

Jeg er så lei. Jeg er så sint. Jeg er fortvila. Akkurat nå vet jeg ikke hvem jeg skal skylde på, for jeg føler at noen må få skylda. Jeg vet ikke hvem jeg skal være sint på, gråte til eller kjefte på. Hvem tar ansvaret for at mobbingen aldri tar slutt? Hvem tar ansvaret for at barn daglig blir sjikanert, slått og mobbet? Hvem tar ansvaret for at jeg blir tråkket på, ledd av og mobbet? Hvem tar ansvar for at mennesker blir trakassert, dyttet og mobbet hver eneste dag? Av mennesker, som deg og meg. 

Jeg lurer på om hvorfor vi kan skrive sånt som dette?

Jeg lurer på hvorfor en 13 års gammel gutt kan bli banket bevisstløs gjentatte ganger, uten at det blir tatt tak. 

Jeg lurer på hvorfor det sitter barn innelåst på toalettene på dagens barneskoler, uten at noen vet det. 

Jeg lurer på hvorfor det ikke finnes én eneste forelder som tør å innrømme at barnet sitt mobber. 

Jeg lurer på hvorfor barn ikke får kunnskap nok til å lære at mobbing er feil. 

Jeg er lei av at vi forsvarer oss selv hele tiden, at altfor mange av oss skjuler meningene våre bak å like kommentarer og at altfor mange av oss ikke evner å skille mellom hat og uenighet. Vi som skal fremstå som voksne er de aller verste, og det skremmer meg. Det er nemlig ikke rart at våre barn blir holdt utenfor, at de dyttes, blir ledd av og at de blir mobbet. Vi voksne er nemlig eksperter, og mange av oss utøver samme form for mobbing hver eneste dag. Hver gang vi forteller hvor håpløse, stygge og ubrukelige andre er, hver gang vi viser fingeren til noen i trafikken som gjør feil og hver gang vi ler av noen som ikke ser ut som oss selv. 

Vi statuerer eksemplene vi selv kritiserer. Det er nemlig vår oppgave å gå frem som gode forbilder, rollemodeller og ikke minst eksempler. Vi kan faktisk ikke fraskrive oss det ansvaret. Vi har ikke råd til at barn skal bli slått ned i skolegården, at jeg skal bli kalt en fitte og at homo blir brukt misvisende hver eneste dag. Vi er nødt til å slutte. Jeg vet ikke hvilken annen måte jeg kan si fra på, enn å rope høyt. Vi hjelper ingenting med å nikke med, like kommentarer og se bort. Hver gang vi gjør det, er vi med på at klumpen i brystet til noen andre vokser og blir enda vondere. 

Jeg skjønner at det er en grunn til at folk mobber, men det er ingen unnskyldning. Det må tas grep for begge parter, og vi må slutte å akseptere at det er greit. I situasjoner som dette kan man ikke bruke holdninger som går på at man lærer til neste gang. Neste gang noen blir slått ned, skrevet stygt til eller ledd av. 

Vi er nødt til å sette ned foten, slå i bordet og si at nok er nok. Vi trenger at vi roper ut, sier ifra og tar tak. Vi MÅ gå i oss selv, i våre nærmeste og vi må slutte å se bort. 

Det er feigt å se bort, og det er enda feigere å mobbe. Dette MÅ ta slutt. Barna som mobber er nemlig fremtiden vår. 

Jeg vil ikke være med på dette mer.

DEL GJERNE - jeg har troen på at det hjelper å si ifra, så ikke se bort. Ikke idag.  
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Lærepenge


 

Hei dere.

I går postet jeg et innlegg angående presset rundt merkevesker. Du kan lese det HER. I den forbindelse poserte jeg med min uekte Louis Vuitton. Tidligere idag fikk jeg tilsendt en link av en jente som jeg dessverre ikke klarer å finne igjen. Linken inneholdt masse informasjon om det svarte markedet og om produksjonen av slike vesker. Gjett om jeg lærte noe! 

Jeg har tidligere aldri vært bevisst på dette, men produksjonen av slike vesker er grusom. Tidligere har ønsket mitt om å eie slike vesker vært det eneste som har stått i fokus, men med informasjon som at inntektene til disse veskene blant annet går til terrorisme, menneskehandel og prostitusjon har jeg besluttet å ALDRI kjøpe en igjen. Jeg er så takknemlig for at jeg har blitt opplyst om dette, og kjenner at samvittigheten svir. Behovet for å eie en dyr merkeveske burde ikke være så stort at man ønsker å støtte den sorte markedet - Det burde heller være en grunn til å boikotte det. 

Jeg skal sannelig se ett par dokumentarer til og bli en liten ekspert på dette. 

Anbefaler deg å gjøre det samme!

// Marty 

Uken som gikk


 

Hei finefinefine. Håper dere har det fint! For en rar uke det har vært... Det har skjedd så mye, og jeg føler så vidt at jeg ikke husker noen ting. Jeg føler at det akkurat var mandag og at helgen bare FLØY avgårde. Men, for et fantastisk vær det var i går og ligger an til bli idag. I går var en av de deiligste dagene på lenge. C hadde kamp, jeg fikk vasket og fikset masse i leiligheten, funnet frem utemøblene og stekt vafler ute med mamma, pappa og søs som kom på besøk. Men det beste av alt var vel at gradestokken viste +20 grader og at jeg fløy rundt i T-shorte hele dagen!

♥ Ukens høydepunkt: Uten tvil at laget til C har gått til NM-finalen. Det er så fortjent og ikke minst moro.

♥ Ukens frustrasjon: Jeg kommer med et eget innlegg om det litt senere. Det tar såpass mye plass, og irriterer meg så sinnsykt. 

♥ Ukens måltid: Jeg skulle ønske jeg kunne si da C og jeg var ute og spiste lunsj, men jeg bestilte kyllingvinger og fikk et akutt vegetariskinnfall. Jeg ble så uvel av å spise de kyllingvingene at jeg bare måtte la være. De var så dårlig stekt og jeg følte at de nesten levde i hendene mine. Det høres sinnsykt ekkelt ut, men det var faktisk sikkelig ubehagelig. Jeg grøsser bare av å tenke på det!

♥ Ukens serie: "BEST FØR" med Linn Skåber. Altså, jeg blir så flau. ER DET MULIG? Linn er helt rå og serien er enda råere. Jeg satt alene hjemme hele fredag kveld og så nesten alle episodene på rappen, og jeg ler aldri når jeg sitter alene, men denne gangen vred jeg meg i latter. Så at de er i gang med sesong 2 nå, og jeg gleder meg stort. 

♥ Ukens hyggeligste: De fleste vet hvor glad jeg er i blomster, og jeg kom hjem til superfine roser her om dagen. SMELT.

♥ Ukens tanke: At jeg skal oppdatere bloggen minimum 2 ganger daglig. Jeg har hatt perioder der jeg ikke har gjort det, og bloggen har levd litt etter mitt humør. Har jeg det bra, er bloggen bra. Har jeg det dritt, er bloggen dritt. Sånn vil jeg overhode ikke at det skal være, og syntes at oppdateringene var bra i uken som gikk! 

♥ Ukens nedtur: Jeg glemte helt at med sol og varme kommer alle vårens deilige allergier. Jeg er altså pottetett og snørrete, men det er egentlig helt greit så lenge været skal være fint! 

Nå skal jeg slenge meg rundt og komme meg på trening. Jeg skal jobbe i hele dag, men er heldig å ha delvis hjemmekontor, så forhåpentligvis kan jeg sette meg ut, eller på en kafé å jobbe. Vi tenkte å ture hjem til Nesodden i kveld, og jeg forsøker å smiske meg til å grille.... Er det sol og digge temperaturer, så er det vær til å grille i... Selv om vi bare er i mars. 

// Marty

Veska mi er fake

I går kom jeg over et kommentarfelt der foreldre diskuterte hva som var en vanlig pris på en skoleveske. Kommentarfeltet var relativt delt og svarene varierte mellom 300 kr og 15 000 kroner. Enkelte foreldre begynte nesten å krangle og forklaringene bak veskene var mange. Foreldrene skrev at døtrene hadde vært med å betale noe for vesken, og at de brukte det for å gjøre de økonomiske ansvarlige og lære seg å ta vare på ting. Andre svarte at veskene var gaver døtrene hadde ønsket seg, mens andre sa at de hadde arvet fra mødrene sine. Andre sa at dyre merkevesker var totalt uaktuelt. 

Jeg vet ikke alderen på barna til foreldrene som diskuterte, men satt igjen med en følelse av at foreldrene som hadde døtre med dyre merkevesker hadde et behov for å forklare seg, og enkelte påsto til og med at de følte seg angrepet fordi de hadde mye penger. De faktorene kan vi selvfølgelig diskutere opp og ned, men kommentarene som satt mest spor i meg var kommentarene som gikk på at døtrene trengte så dyre vesker fordi alle andre hadde det. 
Jeg personlig har aldri hatt en dyr merkeveske, det har aldri vært aktuelt fra foreldrene min side, og jeg har aldri ville legge så mye penger i en selv.

Ordet lykke er det mange som bruker i denne sammenhengen. Akkurat som om man blir lykkeligere av å bære dyre vesker. Akkurat som om 15 års gamle jenter blir lykkeligere av å bære dyre merkevesker.

For ingen av oss trenger dyre merkevesker fordi alle andre har det, og ingen av oss blir lykkeligere av det. Det er i mange settinger foreldrene i disse kommentarfeltene som legger standaren på hvordan det skal være og på hva som er normalt. Jeg klandrer ikke de som bærer dyre vesker, men jeg syntes synd på de som tror de må det, fordi alle andre har det. Jeg syntes ikke vi skal nekte noen å kjøpe eller bruke akkurat hva de vil, men jeg håper at de som gjør det, gjør det fordi de vil - Og ikke fordi de føler at de må. Jeg må også påpeke til de i kommentarfeltet som sa at det handlet om verdi, at det skremmer meg at voksne mennesker tror hva barna deres bærer handler om verdien deres som menneske. 

Jeg syntes du skal se på bildet under her, og se om du syntes min verdi som menneske synker, fordi veska mi er fake. 

Les også: Lærepenge - Fake vesker støtter det sorte markedet. 
 


Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

Jeg skal ikke være russ

April er rett rundt hjørnet, og de fleste på min alder er i gang med å forbrede seg på russetiden, mens jeg vurderer om jeg skal ta en sydentur. Russen er noe jeg alltid har sett opp til, og en tid jeg i mange år har gledet meg til selv. Allerede på ungdomsskolen begynte vi å snakke om russetiden, og hadde jeg visst hvor mye som skulle forandre seg, hadde jeg ikke ofret det en tanke. 

Mange vil nok påstå at det å stå over russetiden er håpløst, at jeg vil gå glipp av min livsopplevelse og gå glipp av mye sosialt. Jeg velger derimot ikke å se på det sånn, og tenker at det faktisk er viktigere å følge magefølelsen enn strømmen. 

Jeg skulle gjerne sagt at jeg kun gjør det for å vise at jeg står i mot de dårlige verdiene og holdningene som mange av russen representerer, men mest av alt så gjør jeg det for meg selv. Fordi det ikke frister! Samtidig er det viktig for meg å bemerke at jeg syntes vi er altfor dårlige til å se alt det positive russen gjør. For russen representerer mer enn sjikanerende russesanger, voldtekter og fylletrøbbel. Russen representerer hele mitt kull og i fjor hele kullet over meg. Jeg syntes det er synd at disse negative faktorene ødelegger, og at noen er villige til å ødelegge for så mange andre. 

Jeg har valgt å ikke identifisere meg selv med hele russeopplegget, og det fortjener verken applaus eller kritikk. Det er et gjennomtenkt valg, fordi jeg ikke tiltrekkes av det. 

Jeg har allerede sett at fortvilte foreldre og unge som føler seg utestengt til russetiden, og ironisk nok har jeg valgt å utestenge meg selv. Samtidig vil jeg komme med en oppfordring til både fortvilte foreldre og unge som føler seg utestengt fordi de ikke er på buss, fordi de ikke det siste året har gått rundt med like gensere som klassekameratene sine og fordi navnet deres ikke står bakpå. Jeg mener oppriktig at det ikke er noe å henge med hodet av, verken som forelder eller elev. Du velger helt selv hvor du legger lista selv, og jeg vet at mye blir med forventningene. Russetiden kan være så mye mer enn å drikke seg dritings, ha grøftesex og ha tusj i fjeset. Ingen kritikk av det, men du velger faktisk selv om det er det du ønsker eller ikke. Om et par måneder er mye historie, og alle skal videre i tusenvis av forskjellige retninger. 

Jeg har kanskje valgt å gå min vei litt tidligere enn de andre, og har valgt å ikke legge noen penger eller tid i det. Samtidig vil jeg ønske alle som skal feire russetiden lykke til, og oppfordre alle til å bruke hodet og kose seg - Og jeg satser på at noen roper ut hvis de har en ledig rulleplass. Neida, joda. 
 





 

// Marty 

 

Jomfru´runden




 

Hey partypeople. En hver blogger med litt selvrespekt har hatt en spørsmålsrunde, eller har det ganske ofte. Jeg har derimot reservert meg mot det, og har ønsket å utsette det lengst mulig. Eller så er det fordi jeg ikke skjønner at jeg er en blogger... MEN! Nå er det jaggu på tide. Jeg skal ha min aller første spørsmålsrunde, så spør om alt dere lurer på - Men vær greie. Mitt verste mareritt er at noen finner ut at de skal spørre om hvorfor jeg ser ut som jeg gjør, hvorfor jeg kler meg som jeg gjør eller noe som går på meg som person. Rart, men sant. 

Jeg vet at mange sitter på spørsmål, og det er super hyggelig hvis noen ønsker å stille de under i kommentarfeltet!

Feel free! Spør om alt du lurer på, så lover jeg å svare så godt jeg kan på det aller meste :) 

Nå skal jeg avslutte dagens arbeid og komme meg til Karianne som skal feire bursdagen sin idag. Jeg gleder meg MASSE! 

// Marty

Rosa & en dose selvtillit



Jakke: Bik Bok
Bluse: H&M
Belte: Selected femme
Bukse: 2NDDAY
Sko: Tamaris
Øredobber: H&M
Veske: Beck Søndergaard




Leopard, rosa og denim. Jeg er totalt forelsket i kombinasjonen! Jeg jobber med å bli litt flinkere til å bruke farger og ikke minst mønstre, og denne jakken topper et hvert antrekk - uansett hvor ensfarget og enkelt det er. Rosa er en av mine favorittfarger, og hver gang solen skinner frister det å kle meg i rosa. Rosa trenger overhode ikke være søtt og yndig. Rosa er faktisk en av de tøffeste fargene jeg vet om, for det bryter og utstråler en helt unik selvtillit! 

Kick ass. 

 

// Marty

En etterlengtet date

MIN



EN SJUKT ETTERLENGTET DATE. C har sluttspill nå, som gjør at han har kamper annenhver dag. Det sier vel seg selv at det ikke blir så mye tid til å se hverandre og gjøre ting sammen. I går fikk vi klemt inn en liten lunsjdate mellom alt annet som skjer. Woho, han er seriøst det fineste og beste mennesket jeg vet om. Han gjør meg SÅ godt! Litt klissklass må være lov, men jeg føler meg så priviligert som får dele livet med han. Hva er vel bedre enn kjæreste og bestekompis i ett? 

Han er på Lillehammer idag, mens jeg har jobbet i hele dag og skal jobbe resten av kvelden også. Forhåpentligvis får jeg oppdatert meg litt på kampen mellom slagene. Denne uken har flydd av gårde, og jeg kan såvidt huske hva jeg gjorde på tirsdag! Forhåpentligvis tyder det på at jeg har det fint og at hverdagen går som en lek. HAHA. Jeg har til og med fått klemt inn noen treningsøkter, fordi jeg oppriktig har hatt lyst til å trene. Jeg var på en eller annen dansetime på treningssenteret i går, og det var så morsomt! Så mange forskjellige damer som bare hadde det super gøy, det er klart det gir energi:):):) 

Vet jeg har lovet en spørsmålsrunde, og den kommer... Håper dere nyter fredagen <3 

Xoxo.

// Marty


 

Drita på smuglersprit

Skrevet 12.2.16

Stemningen er god, den hjemmelagde pizzaen fordøyes sammen med blandingsflaskene. Musikken runger i ørene og dansegulvet blir bare fullere og fullere. Flørtingen blir hetere og skjørtene blir bare kortere og kortere. Det er gøy, vi koser oss. Vi ler jo, vi danser jo, vi smiler jo. Folk roper, hyler, snurrer og kaster alt som er av hemninger. 

Så tar det plutselig slutt. En av gjestene går i bakken. Helt uoppfordret, midt i dansingen, midt i flørtingen, midt i festen, midt blant festens gjester. Hun går i bakken, jeg får ikke kontakt, ingen får kontakt, selv ikke jentas flørt som nå er over snittet uinteressert i kveldens bytte får kontakt. Jeg blir redd, livet på dansegulvet fortsetter, mens pulsen på jenta stopper. Jeg og vi få som oppfatter dette ringer dit vi er opplært å ringe. I den andre enden får jeg spørsmål om hva jenta i fanget mitt har drukket, og jeg vet ikke. Jeg har ingen anelse. Jeg vet at hun er mindreårig, hva hun heter, mer vet jeg ikke. Jeg får spørsmål om jeg kan prøve å kontakte foreldrene, og klart kan jeg prøve og kontakte foreldrene.
Ambulansen kommer og bringer med seg jenta. Jeg og vi få som fortsatt er til stede ser hun forsvinne med blålys ut i natten, og på nærmeste hushjørnet står to av de andre gjestene på festen å snakker med en fyr i en bil. De strekker inn hånda, og får tilbake en pose, og bilen kjører avgårde - til neste hushjørne. 

Jeg og noen av de andre prøver desperat å få tak i jentas foreldre. Vi sender meldinger på Facebook, ringer og tekster. Ingen kontakt. En time senere, når jeg ligger hjemme ringer moren meg opp og spør hva jeg vil. Jeg forklarer situasjonen og skjemmes mer og mer. Moren svarer at hun og jentas far er i selskap og har nytt alkohol, så derfor kan de ikke hente henne. Men hun sier at de så klart skal vipse henne penger så hun kommer seg hjem. Storebroren kommer hjem om noen timer så det burde gå fint. Hun takker for at jeg ga beskjed og sier god natt før hun legger på. 

Jeg er sjokkert. Jeg er lamslått. Jeg vil skrike til damen i telefonen at datteren din blir pumpa på sykehuset fordi hun har kjøpt noe dårlig smuglersprit. Hvem vet hvilken skade det kan ha gjort, hvem vet hva dårlig smuglersprit kan inneholde?
Det er ikke greit å kjøpe sprit fra mannen i denne bilen fordi du ikke har penger eller fake legitimasjon. Og jeg mener faktisk at det er sikkelig ugreit som forelder, og håndtere situasjonen på den måten. Helt i orden at du som forelder skal få kose deg, men ikke når det gjelder ditt barns liv. Og jo, man kan si at jenta var dum som gjorde dette, og drakk seg drita full - men dette viser at det er fryktelig mange idioter der ute. Og jeg vet ikke hvem som er den største av dem.

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs



 

// Marty

 

Selfiedritt

Hei dere! Håper dere har det fint. 

Her om dagen fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg så sjeldent tar selfies. 

For det første: Så tar jeg sinnsykt mange selfies, jeg legger de bare aldri ut. 

For det andre: Så klarer jeg ikke å bli fornøyd med en eneste én. 

Jeg er medlem av et par beautygrupper på Facebook, og der blir det daglig postet selfies av forskjellige jenter. Jeg bestemte meg for at jeg skulle ta en selfie for å legge ut på Instagram idag, men idag fungerte virkelig ikke kameraet, lyset eller noen fotogener. Jeg kan faktisk ikke fatte og begripe at folk klarer å ta fine selfies? 

Jeg prøver....

Og jeg prøver...

Det er fullt mulig noen påstår at disse er fine, men det er jo overhode ikke noe jeg i utgangspunktet føler er komfortabelt å legge ut. Finnes det et kurs for hvordan man kan lære seg å ta selfies? Jeg vil nemlig veldig gjerne delta, for jeg behøver det stort. 

Jeg har lest tonnevis av artikler og blogger som skriver om "Tips til å ta den perfekte selfien". Jeg kan si med en gang at det er håpløst, for av og til finnes rett og slett ikke den perfekte selfien. 

1. Finn den perfekte bakgrunnen - Nei, det fungerer faktisk ikke alltid. Og HVA I ALLE DAGER er den perfekte bakgrunnen???? 

2. Velg rett vinkel - Noen dager (som idag) føles faktisk alle vinkler feil. For min del hjelper det overhode ikke med en såkalt "god side". 

3. Riktig lys - Jeg har tatt bilde i så kalt riktig lys i hele dag, men har allikevel ikke fått den perfekte selfien. 

4. Håndholdt anbefales ikke - Jeg har tatt håndholdte selfies i hele dag, men det kan umulig være grunnen til at jeg har mislykkes.

5. Bruk makeup - Dette er kanskje en fin forklaring. For til tross for vipper, er jeg totalt sminkefri idag. Men må jeg sminke meg for å få en fin selfie?

Jeg har ikke en god forklaring på hvorfor jeg ikke er fornøyd med én av dagens 785 selfies, og det føles ganske ironisk at jeg ikke er fornøyd med noen av de. Men, hvis det finnes noen selfieeksperter der ute er det bare å rope ut. 

// Marty 



 

Verdiene er viktigst


 

Grunde sjekket inn igjen på Paradise Hotel igjen i går, og reaksjonene har vært kraftige. Noen har vært overlykkelige, mens andre har syntes at det er håpløst. Jeg har skrevet litt om Grunde tidligere, og jeg har fått kommentarer der folk lurer på hvordan jeg med mine verdier vil relatere med til et program som Paradise Hotel.

For min del handler det ikke om å relatere seg til Paradise Hotel, men at Grunde er bestekompisen min. Selvfølgelig heier og støtter jeg Grunde - Det vil jeg gjør uansett hva han er med på og hva han gjør. I dette tilfelle er det jeg som har meldt på han, og når Grunde takket ja, har jeg vært positiv hele veien. Jeg er ikke i en posisjon som skal begrense han eller fortelle hva han burde eller ikke. Jeg er sikker på at han kommer til å levere en god figur og at han vil holde på sine verdier hele veien. Grunde er eksentrisk, unik og morsom, og jeg vet at det nødvendigvis ikke faller i smak hos alle. Men sånn er det, uansett hvem du er og hvordan folk oppfatter deg.
Altfor få av oss ser på program som dette med kritiske øyne, og i bunn og grunn er programmet kun lagd for at vi som ser på skal le og finne det underholdene. Jeg står for mine verdier, og det vet jeg at Grunde også gjør. Hva han sier og gjør kan ikke jeg gjøre noe med, men hadde ikke jeg vært en dårlig venninne hvis jeg ikke støttet han gjennom dette? Han lager show, ler og snakker (sinnsykt mye), om alt mulig! Jeg kan relatere meg til Grunde, og noe mer trenger jeg ikke.

Mange av oss glemmer at det faktisk er mennesker vi ser på, ler av og erter på skjermen, også jeg. Men, det gir oss ingen større grunn til å mobbe de. Selvom disse deltakerne helt frivillig har valgt å bli med er ikke vi andre i en posisjon til å drite de ut. Noe av det verste jeg vet er når folk kritiserer utseende til andre mennesker, og jeg ser at vanvittig mange gjør det på Paradise deltakerne.
Hvordan de ser ut, hvor høye, lave, breie eller smale de er, har ingenting å si for oss, og jeg syntes at det er så sinnsykt lavmål og kommentere det. Alle mennesker får rynker på magen når de sitter i badetøy, alle mennesker er trøtte i trynet om morgningen og alle mennesker danser da rart på fest! Dette har ingenting med intelligens å gjøre, og vi andre kan mene akkurat hva vi vil om kunnskapen og intelligensen til deltakerne, men husk at dette er laget av en produksjon og at hele konseptet er sånn. 

Jeg støtter Grunde fullt ut, uansett. Jeg har ingen behov for å forsvare han, for det klarer han fint selv! Jeg vet hvilke verdier Grunde står for, og det er disse jeg assosierer meg med når jeg velger å støtte han. 

#GoGrundis

// Marty

Orange day




 

HEEEY. For et nydelig vær, det gir så mye energi og gjør meg så utrolig godt. Jeg har fartet rundt i hele dag, med selveste Grunde på slep. Vi har sittet og jobbet noen timer, og ikke minst ledd mye. Er nemlig en som gleder seg veldig til kveldens episode av Paradise Hotel... Og det er ikke meg for å si det sånn! Neida, joda.

Jeg skal innrømme at jeg hadde et Paradise-maraton i går kveld, og fikk hentet meg inn. Altså, jeg blir så flau og jeg aner ikke hvorfor. Det er så humor at jeg nesten ikke vet om jeg orker å se på i det hele tatt. C ELSKER Paradise, og jeg tror jeg personlig har et elsk/hatforhold til det. Det ironiske her er jo hvordan så mange av oss nordmenn faller pladask for intriger, pen ungdom og kaos. Tror faktisk vi elsker det fordi det er så sinnsykt skamløst! Appropo skam; Nå er det på tide med en ny sesong...

Nå sitter jeg hjemme, skal snart komme meg bort i hallen på kamp og vurderer om jeg skal lage middag nå eller etterpå. Jeg fikk akkurat bekreftet at artikkelen jeg har skrevet for Kvinneguiden skal komme i morgen så det blir veldig spennende, lover å dele den så fort den kommer! Håper dere får en fiiin kveld, med Paradise på skjermen, bak puta, under dyna eller med øynene lukket. 

Xoxo.

// Marty

 

 

Klasseskille i barneidretten

Jeg er oppvokst med fotball på alle kanter. Jeg har alltid spilt på et lag jeg vil kalle privilegert, med mye penger i lagkassen, med ressurssterke rammer rundt og med lite dugnadsarbeid. Fotballen for meg har vært et fristed, et sted jeg har kunne leke og være meg selv. På et tidspunkt så blir ting alvorlig, og leken blir det mindre av. Den forsvinner ikke, for når den forsvinner så er det ikke verdt å spille mer.

Et klasseskille i fotballen har det alltid vært, med foreldre som har betalt for privattimer med profesjonelle trenere, med foreldre som har sendt barna sine på dyre fotballskoler og foreldre som alltid har kjøpt det nyeste utstyret. Dette er ikke nødvendigvis dumt, for jeg kjenner flere som har lykkes.

Samtidig må vi slutte å si at idretten er for alle, for den dagen du ønsker og lykkes, så hjelper det ikke å ha Zlatan som forbilde hvis ikke du har god nok økonomi, eller noen som forbarmer seg over deg. Barneidretten burde være for alle, men sånn blir det ikke. For med idretten følger det med fotballcuper, treningsleirer og arrangementer som koster skjorta. Jeg er redd vi mister mange unge talenter, fordi mange er mer opptatt av at det skal samles inn og brukes penger enn å dyrke idrettsgleden og engasjementet.
Samtidig så gjelder ikke dette kun fotballen, men flere andre idretter. I løpet av mine år som fotballspiller har jeg fått tilbud om egne treningsleirer med svimlende verdier opp til 40 000 kroner. Flere av mine lagvenninner har dratt, mens jeg aldri har kunnet. Det er ikke synd på meg på grunn av det, men hvis vi skal tenke satsing og utvikling sier det seg selv at det er en ulempe.

Men først og fremst burde det gjøres et grep for at fotballen skal være en trygg, sunn og god arena for barn og unge. Fotballen er en unik måte til å tilegne seg kunnskap, oppnå integrering og knytte bånd. Fotballen handler ikke bare om å bli best.

Vi takket nei til OL i 2022, mye grunnet økonomi. Kanskje vi skal putte noen av disse pengene inn i barneidretten på en eller annen måte, for vi drar nytte av at barn og unge samles og spiller, leker og tuller. De voksne er de som setter i gang alvoret og blar opp lommeboka, ikke barna på løkka.

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

 

// Marty

 

feeling fresh

 Sponset behandling 

Er det noe som slår det å våkne opp, en grå dag i mars - Brun som etter tre uker i Syden? Altså, jeg er så fornøyd. Jeg har vært på opptak om med VGTV og MinMote idag, og dette har foregått i bikini. Derfor var det perfekt å matche bikiniene med en gyllen og fin brunfarge.  Jeg er super fornøyd, og skal absolutt fortsette med det. Jeg er ingen tilhenger av solarium, med tanke på skadene det kan medfølge. Jeg fortrekker mye heller å ta spraytan enn å ta sol. Fordelene med spraytan er at det er økologisk, inneholder planteekstrakter, vitaminer og antioksidanter for en dypt pleiende, fuktighetsgivende og anti-aging effekt. Spraytanhuset ligger midt i Oslo sentrum og du finner hjemmesiden deres HER

 

// Marty

På bekostning av gentlemans kulturen

Jeg er ikke oppvokst med at gutta holder opp døren for meg, at de låner bort jakken sin og at de spanderer på første date. I og med at jeg ikke er oppvokst med det, er det heller ikke noe jeg forventer. I bunn og grunn har jeg laget meg en holdning som bygger på at jeg skal være selvstendig og klare meg selv. For selvfølgelig kan jeg betale for meg selv! 

Jeg er for likestilling, men jeg stiller spørsmål ved om likestilling ødelegger for gentlemans kulturen. For når ble det egentlig slik at man oppfatter at det er ufint når noen spanderer på deg, eller holder opp døren for deg? 

Her om dagen satt jeg på restaurant med en venninne. Vi satt og skravlet og var egentlig på vei til å be om regningen, men før vi hadde rukket å få tak i kelneren hadde han plassert to milkshakes på bordet. Venninnen min er allergisk og måtte pent takke nei, mens jeg ikke klarte å komme opp med en god unnskyldning for å slippe. Jeg vet enda ikke om jeg ønsket å takke nei fordi jeg var forsynt, eller fordi jeg overhode ikke hadde et behov for å bli spandert på. 
 

"For når ble det egentlig slik at man oppfatter at det er ufint når noen spanderer på deg, eller holder opp døren for deg?"
 

Det finnes få som reiser seg på toget lenger, eller som sender deg foran i køen, og er det fordi vi damene er utakknemlige eller er det fordi mannfolka ikke tilbyr det lenger? Vi damer har bygget opp et image som ønsker å poengtere at vi klarer å stå like lenge som mannfolka og at vi klarer å lukke opp dører selv, og samtidig som dette har skjedd vokser gutta i min generasjon opp med et tildels forvrengt kvinnesyn som bygger på at kvinner er til for sex og fest, at de hører hjemme på kjøkkenet og burde holde kjeft. Jeg skriver det med en viss ironi, for det finnes en respekt her, hvert fall innimellom blant dårlige vitser og russesanger. 

Jeg tror kulturforskjeller er et viktig faktum her, og ikke minst oppdragelse. For læres egentlig dagens gutter opp i hvordan man skal oppføre seg ovenfor kvinner, eller har det ingen betydning? Bestefar holder alltid døren oppe for meg, mens det for kompisene mine faller seg helt unaturlig. Jeg skulle ønske at det fantes flere gentlemans blant oss, for til tross for at vi kvinner ønsker å være stolte, selvstendige og sterke, tror jeg både vi, og gutta kan ha godt av det - Hvert fall av og til. Jeg syntes nemlig det er alt for tidlig at gentlemanskulturen skal visne bort.

Vi trenger nemlig menn som:

- Holder opp dørene for oss, fordi mødrene lærte dem det. Fordi mødrene selv setter pris på det, og fordi det antakeligvis føles deilig å imponere oss.

- Lar den fordømte mobilen ligge i jakken på date. Det er aldri greit og det finnes ingen unnskyldninger til å ikke ha fokus.

- Gir oss jakka si. Ikke fordi vi forventer det, men fordi vi setter pris på det. Ikke spør, men gjør det. Vi er opplært til å takke nei hvis du spør.

- Vær høflig og grei, og aksepter et nei. La de slibrige og ekle holdningene ligge selv om du blir avist og får et nei. I utgangspunktet burde ikke et nei i virkeligheten svi mer enn et nei på Tinder.

- Interesser deg! Det er altfor få menn som heier på oss kvinner. Engasjer deg i hva vi driver meg, hva vi liker og ta del. 

- Jeg vet det er tabu å spandere, mest fordi vi er opplært til å klare oss selv - Og fordi vi da føler at vi skylder deg noe. Mye også fordi vi oppfatter at det blir seriøst hvis du gjør det.  Noen mener det er et skritt tilbake i likestillingen, men er det egentlig det?

- Følg oss hjem, og bærer du en av oss hjem etter en lang kveld på byen - Så legg deg på sofaen. 

Dette handler ikke om likestilling, men at det finnes en forskjell mellom oss. Vi damer fortjener topp service, og må kanskje jobbe litt med å akseptere at de få som prøver gjør det av en grunn. Samtidig skal vi ikke akseptere de som ikke gjør det med en god hensikt, for de finnes. For gutta som tilbyr deg gratis alkohol for å få deg til sengs, er ikke gutta det er verdt å ta vare på. Men jeg har tro på at vi damer klarer å skjønne forskjellen på en gentleman og en useriøs guttevalp. 
Jeg lover hvert fall å sette meg neste gang (hvis det skjer) en mann tilbyr meg setet sitt - Men milkshaken må jeg jobbe litt med. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs



 

 

// Marty

Omvendt, men like


 

Idag 21.mars er det den internasjonale Downs Syndrom-dagen. I den forbindelse har vi tatt på oss to forskjellige sokker for å hylle denne dagen! Bli med på #Rockesokk du også, bytt med en venn, ta på deg to forskjellige sokker og vær med. Det eneste som skiller oss er et kromosom, og det gjør oss ikke ulike. Vi snakker om likeverd, og at vi alle er forskjellige. Vis omtanke, fra topp til tå! 

Anbefaler dere å se denne filmen HER

Ha en fin rockesokkdag!

// Marty

Innspilling med VG


 

Akkurat nå sitter jeg med en lett panikk. Eller nei, panikken er konstant og vond. Jeg har nemlig takket ja til å stille opp i Trendguiden til MinMote, som er motesiden til VG. Ikke bare det, men dette skal foregå i badetøy. BADETØY!!! Jeg elsker å gjøre jobber som dette, men jeg akkurat nå kjenner jeg at jeg begynner å få kalde føtter. Jeg har den siste uken tatt selvbruning, nappet her og der og smørt inn huden i de rarste dufter og ting. Det er akkurat som om jeg tror de som sitter på andre siden av skjermen lukter meg. Jeg har så prestasjonsangst at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg er livredd, og hvor ironisk er ikke det? Det er jo bare badetøy, men tanken på å blottlegge meg på den måten skremmer meg. Akkurat badetøy er jo et av mine aller såreste punkter. Vondeste. En av de tingene jeg misliker mest. 

Tross alt, så finnes det vel ingen vei tilbake nå. Annet enn omgangssyken, men så flaks kan jeg umulig ha. Jeg er fast bestemt på å gjennomføre med stil, og har avlyst tannblekingstimen som jeg fikk et innfall om at måtte gjøres. Hvis jeg skal gjøre noe som dette skal jeg være med selv fullt ut, og stå opp for meg selv. Jeg vet hvor tåpelig det kanskje høres ut, og hvor tåpelig det er å ha panikk for noe som dette . Men det er kanskje på tide å gjøre noe med det...?

Jeg skulle bare ønske at jeg kunne vente bittebittelitt til. Så omgangssyken hadde rukket å komme.

Neida.

Joda. 

 

// Marty

Uken som gikk

♥ Ukens måltid: Pinnekjøtt!!!! Er det egentlig normalt å spise pinnekjøtt langt ute i mars? Jeg aner ikke, men tante inviterte oss på pinnekjøtt på lørdag. C og jeg kunne ikke, men hun var så grei å sende med mamma en hel haug. Søndagsmiddagen besto altså av pinnekjøtt, og det var nydelig! Og, jeg er fortsatt tørst.

♥ Ukens nedtur: Jeg har vurdert om jeg i det hele tatt skal tørre å si det høyt, men jeg presterte å få bot her om dagen. Jeg fikk rett og slett bot for å snakke i telefonen, og det første jeg sa til politimannen var at det ar helt i orden. Jeg mener at det oppriktig er helt på trynet å gjøre det, for det handler ikke kun om din egen sikkerhet. Det ferdes så sinnsykt mange i trafikken, og telefonen har faktisk ingenting der å gjøre. Pengene sved, og jeg har forhåpentligvis lært. 

♥ Ukens serie: Jeg ser så flaut lite på TV i ukedagene, og jeg kommer aldri til å svare Paradise her, uansett hvor hysterisk festlig jeg syntes at det er. Har du sett "Før vi dør" på NRK? Den anbefaler jeg på det sterkeste. 

♥ Ukens film: Jeg kan ikke huske sist jeg var på kino, men Skjønnheten og Udyret var fantastisk. Er det rart å si at man kjenner seg igjen i en Disneyfilm? Og at man i tillegg gråt? 

♥ Ukens irritasjon: Det jeg har irritert med mest over er at C glemte å sette inn ny Pepsi Max i kjøleskapet når jeg kom hjem her om dagen og var sykt keen på kald Pepsi. #Luksusproblemer

♥ Ukens antrekk:

SELVFØLGELIG dette!

♥ Ukens sitat: 

HUSK!
Noen ganger må man skrive
seg selv øverst på huskelappen
så man ikke glemmer å huske på den
som skal huske på alt det andre

- Kjerstin Aune

Ønsker dere en fin ny uke og en kanonbra mandag! Det vanker en spørsmålsrunde snart, så følg med:)

Xoxo.

// Marty

Avokadosmoothie

Avokadocrush



- 1 avokado -

- 1 banan - 

- Valgfri juice (jeg bruker multivitamin eller frokostjuice) -

- 1 ss valgfri youghurt (jeg bruker vanilje) -

- Isbiter (for at den skal være kald) -

 

Jeg har fått dilla på avokado, og ble nødt til å lage meg en avokadosmoothie idag. Det er så frisk, godt og rent! Elsker det. Det passer perfekt på farta, hvis du er småsulten eller har lyst på noe godt. Anbefaler å bruke noen isbiter i, så smoothien blir kald. Hvis ikke du har burde du sette den kaldt i enten kjøleskapet eller fryseren!

NYT.

 

// Marty

Må jeg være singel for å være på fest?


 

For noen uker siden sto jeg å snakket med en fyr på en fest. Skravla satt løst og det var en hyggelig tone, helt frem til spørsmålet om hva jeg driver med dukket opp. Jeg presenterte noe, fortalte om kjæresten min og fikk slengt rett i ansiktet at han var nødt til å gå på toalettet, for å så sjekke opp en annen på veien. 

Jeg er kanskje en av de dårligste til å feste, eller hvert fall til å komme meg på fest. Samtidig så elsker jeg og danse, være med venninner og ha det gøy! Jeg elsker å svinge meg rundt, være i nuet og treffe nye mennesker. Allikevel har jeg ikke tall på hvor mange samtaler jeg har hatt, som har blitt avbrutt fordi jeg sier at jeg er i et forhold. Litt som at jeg ikke kan ha en samtale, fordi jeg ikke er en del av det ledige kjøttmarkedet, og at jeg derfor ikke er interessant. 

Jeg lurer jo litt på hva hensikten til gutta ute på byen, på fest og på vorspiel egentlig er, når samtalen om Donald Trump, hvilket fotballag som er best og hvem vi tror vinner Paradise Hotel blir avbrutt, fordi spørsmålet om jeg er singel kommer og avbryter hele samtalen. Det er faktisk kjedelig når venninnene mine svinger seg rundt blant dansegulvets ulver, mens jeg blir stående fordi jeg ikke er interessert i å kline, stikke inn på nærmeste toalett eller ha en het flørt utover kvelden.

Ja, du har helt rett. Jeg er sinnsykt bitter og sutrer litt. Men mest fordi jeg lurer på om man må være singel for å være på fest? Jeg forstår selvfølgelig at man ikke må det, men må man det for å være interessant, danse fritt og slå ut håret? Jeg har til og med opplevd å ikke bli invitert fordi jeg ikke er ledig, og fordi jeg begrenser de andre med å være i et forhold. Hvor tullete er ikke det a? 

For jeg kan selvfølgelig dra på fest, danse og ha det moro selvom jeg er i et forhold.

Du har helt rett at jeg har kjæresten min, men å lure på hvorfor jeg har et behov for å være ute fatter jeg ikke. For jeg har jo et behov for å ha det gøy og treffe andre mennesker også.

Nei, jeg lar ikke være å si at jeg har kjæreste for at du skal sjekke meg opp med god samvittighet. 

Nei, jeg sier ikke lovlig sent at jeg har kjæreste fordi du tar meg på rumpa. Jeg pleier nemlig ikke å presentere meg som: "Hei, jeg heter Martine. Jeg er i et forhold". 

 

// Marty

 

 

En prat om ensomheten

I dag er det 5 måneder siden jeg søkte etter en venn, og åpenheten har lært meg mye. Den har lært meg at jeg ikke er alene, og at mye er opp til meg selv. Jeg har fått tusenvis av meldinger, og det rører meg hvor mange varme og fine mennesker det finnes. Samtidig gjør det vondt å vite at det finnes så mange som føler på ensomheten. Jeg har valgt å være åpen, og har dermed fått mange spørsmål om hva man kan gjøre når man føler seg ensom, og om jeg har noen tips og triks. Først og fremst så tror jeg ikke det finnes noe fasit svar på det å være ensom, og jeg tror man selv må finne frem til en måte å håndtere det på. Jeg har snakket om ensomheten, noe som har gjort at jeg har blitt mye mer bevisst. Jeg har stilt spørsmål om hvorfor jeg føler som jeg gjør, og jeg har også stilt meg selv spørsmålet om jeg fortjener å være ensom. 

Huskeliste til meg selv:

- Ta kontakt! Det kan ofte være vanskelig å ta det første steget, men du kan ikke alltid sitte å vente på å bli inkludert og invitert. Du har også et ansvar for å bli sosialisert og ikke minst inkludere andre!

- Lær deg å håndtere et nei. Det å få et nei er vanskelig, men det er en del av pakka. Spør du ikke får du ikke, og man kan ikke alltid få - Du må håndtere det å få et nei.

- Lær deg og trives med deg selv! Sett pris på deg selv og ditt eget selskap. Det må ikke alltid skje noe.

- Slutt å sammenlikne deg. Det er din oppgave å like deg selv, ikke få alle andre til å gjøre det.

- Ikke ha for høye forventinger! Bursdager, feiringer og pålagte sammenkomster er ofte veldig glorifisert, og gjør noe med forventingene dine. Du trenger ikke gjøre som alle andre og måle deg med alle andre. 

- Ikke skyld på deg selv. Det er lett å føle at man ikke er fin nok, bra nok eller god nok hvis man ikke er invitert eller inkludert. Det handler aldri om det, og hvis det gjør det - Så er det faktisk ikke du som er problemet. 

- Akseptere at det er mennskelig å av og til føle seg ensom. 

- Se din egen verdi. Du er som du er, og du skal ikke tilpasse deg etter alle andre. Verdifull er det ingen andre som gjør deg, enn deg selv. 

Jeg har prøvd og jeg har feilet. Det gjør jeg fortsatt. Jeg jobber stadig med disse punktene, og prøver å fortelle meg selv at det ikke finnes én perfekt måte å feire bursdagen sin på, arrangere en venninnekveld på eller feire nyttårsaften på. Jeg er elendig til å akseptere akkurat det, og jeg tror ofte at det ødelegger ting som kunne vært veldig fint. Det er ikke meningen at jeg skal sitte på bursdagen min å gråte, fordi jeg tror at alle andre er omgitt av kjærlighet og mennesker hele tiden og fordi jeg har et glansbilde av hvordan det skal være.

Jeg tror faktisk det er min oppgave å dyrke den kjærligheten jeg behøver og akseptere situasjonen. Samtidig som jeg må omgi med med mennesker som gjør meg godt, ikke nødvendigvis de jeg forsøker å strekke meg etter. Du må gjerne låne huskelisten min hvis du behøver det. 

Lykke til!

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs                                                                                     Les også: Jeg ønsker meg en venn


 

// Marty
 

YES OR NO



 

20 kjappe
-
Yes or no
 

1. Pizza eller taco?

- PIZZAAAA

2. Pepsi eller cola?

- Pepsi MAXXXX

3. Film på kino eller hjemme?

- Hjemme

4. Sort eller hvitt?

- Sort

5. Kaffe eller kakao?

- Kakao

6. Skinnbukse eller skinnskjørt?

- Skinnbukse

7. Nytt på Nytt eller Senkveld?

- Senkveld

8. Hockey eller fotball?

- OI.

9. Hettegenser eller skjorte?

- Hettegenser

10. Norgesferie eller Europaferie?

- EUROPA

11. Barn eller ikke?

- Barn

12. Bil eller kollektivt?

- Bil........

13. Løst eller oppsatt hår?

- Oppsatt

14. Bok eller film?

- UMULIG

15. Mønster eller ensfarget?

- Akkurat nå..... Mønster.

16. Instagram eller Snapchat?

- Instagram

17. Komedie eller romantisk film?

- Romantisk komedie:)

18. Høyre eller venstre side av senga?

- Høyre!

19. Matte eller norsk?

- Norsk

20. A eller B menneske?

- A...... aller helst

 

// Marty

Messyy


Messy
 

Nå sitter jeg i sofaen alene hjemme. Jeg har tent stearinlys og ser på nyhetene. Eller nei, nyhetene surrer i bakgrunn mens jeg gjør alt annet enn å følge med. Det er i sånne øyeblikk jeg tenker. Masse. Det er i sånne øyeblikk som nå jeg ønsker å puste, kun nyte og trives med meg selv. Med en gang stillheten senker seg og jeg sitter alene så føler jeg meg forlatt og alene, samtidig som jeg er glad. Vel, det høres vel helt kårni ut. Kårni er kanskje ikke et ord en gang, haha. Dagen i dag har vært fin. Jeg har sittet hjemme og jobbet stort sett i hele dag, med unntak av et tvangstur ut for å lufte hodet og en lunsjdate med papsen, som alltid er nødvendig og hyggelig. 

Nå skal jeg forhåpentligvis puste ut, legge bort macen og finne noe å se på. Jeg ser jeg har en del kommentarer som jeg ikke orker å sjekke akkurat nå. Håpløst, men sant. Det er livsfarlig i sånne øyeblikk som dette, for når det ikke er noen å støtte meg på eller noen å snakke med, så tror jeg på alt som står skrevet. Selv om det antakeligvis bare er hyggelig! 

Snakkes.

// Marty

Hore


 

I går entret jeg premierefesten til Skjønnheten & Udyret i denne t-shorten og uten BH. Du lurer kanskje på hvorfor? 

Vel.

Jeg har laget denne t-shorten fordi jeg er lei. Fordi jeg er lei av at jenter blir både kalt og stemplet som horer. Fordi hore er et skjellsord altfor mange av oss slenger rundt oss. Skjønnheten & Udyret er en fantastisk film, og Belle som er prinsessen i filmen representerer så mye mer enn det å være en Disney-prinsesse. Hun representerer godhet, det å være uredd og ha mot. Godhet til å se andre, hjelpe andre og ha et åpent sinn. Hun er uredd fordi hun ikke skremmes av det som er annerledes, fordi hun ikke ser ned på noen og fordi hun ikke er redd for å prøve noe nytt. Mot til å være annerledes, gå mot strømmen og ha troen på seg selv. 

Både vi jenter og gutter har mye å lære av dette, for mange av oss bærer rundt på en holdning som handler om å rakke ned på andre, og se ned på andre. Hore er et av de ordene jeg ofte får slengt etter meg, uten at jeg kan fatte og begripe hvorfor. Jenter er nemlig ikke horer fordi de gjør noe annet enn andre, fordi de ser ut annerledes enn alle andre eller fordi de ligger med mange. 

Det gjør vondt langt inne i hjertet mitt når vi jenter legger oss ned på et nivå der vi omtaler andre jenter som horer. Jeg har et indre ønske om at vi kan starte ett sted, og at vi kan kutte ut noe av drittslengingen vi driver med. Det skal være greit å se annerledes ut, være annerledes eller ligge rundt hvis det er det man ønsker, det finnes nemlig ingen god nok begrunnelse til å kalle andre som horer. Og hva tjener vi egentlig på det? 

Vi burde holdes oss for gode til det. Jeg skal bruke denne t-shorten masse, for jeg har et ønske om at den statuerer et eksempel på hvor håpløst det er å kalle andre det. 

#Horeout 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

Er du keen på én t-shorte til deg selv? Send meg mail på martinehalvs@gmail.com. 

// Marty

Sunny

Samarbeid

AAAAAH. Idag er en kanonfin dag. Jeg er ferdig med masse jobb som har hengt over skuldrene mine lenge nå, solen skinner og humøret er på topp. Premierefesten på Skjønnheten & Udyret i går var veldig hyggelig og jeg storkoste meg. FOR en fantastisk film. Antrekket mitt i går har fått ganske stor oppmerksomhet, så jeg skal dele dette med dere litt senere i dag... Jeg gleder meg:):)

Til uken har jeg fått gleden av å skulle spille inn en episode av Trendguiden med MinMote, jeg vil ikke røpe mer om det enda, men jeg tenkte å ta en tur HIT i morgen..... Så, dere kan vel gjette hva jeg skal, haha! Kanskje vi ses?

Ønsker dere en finfin fredag videre.

// Marty 

Red belt

Blazer: H&M
Genser: TiMo
Bukse: 2ndday
Sko: Zara
Belte: Fretex
Veske: Beck Søndergård 



Vår i luften og humøret på topp. Akkurat nå har jeg litt panikk, for jeg skal på premierefesten til Skjønnheten & udyret i kveld og har selvfølgelig ikke antrekket klart........ Overdel er i boks (gled dere), men resten har jeg ikke peiling på. Og jeg må dra om en halvtime. #Luksusproblemer
Dagen i dag har vært fin. Jeg startet med en real runde på treningssenteret før jeg gjorde noen ærender som egentlig skulle være gjort for lengst. Men nå tror jeg at jeg er klar med det meste, og gleder meg til i å se filmen! Jeg har dratt med meg Grunde, noe som alltid er moro. Fikk dere med dere at han måtte sjekke ut av Paradise på tirsdag? hehehehehe

Håper dere har det fiiiint, jeg skal få ned pulsen så fort antrekket er i boks. 

// Marty
 

"Like" for at det er offeret sin skyld

Det å få et lettkledd eller i verste fall nakenbilde av meg selv uten av kontroll er noe av det jeg frykter mest. Det verste er at frykten ikke nødvendigvis kommer fordi alle skal se meg uten klær, men at jeg er redd for å få skylden. Når gutter deler ulovlige bilder av jenter, er det jentene som får skylden i kommentarfeltene. Hvor vi har hentet holdninger som at jentene har ansvar når de blir utsatt for overgrep vet jeg ikke, men uansett hvor den kommer fra må den bort. For med holdinger som dette tror jeg vi er med på å bagatellisere overgrep og seksuell trakassering. Og hvem av oss vil egentlig forsvare det?

For handlingene og overgrepene som begås i slike saker er forferdelige, og det er skremmende at kommentarfeltene er like ille. Kommentarfeltene bogner nemlig av mennesker som klandrer avsender, aka offeret. Vi kan alltids diskutere behovet og bakgrunnen for å dele slike bilder, men hvis vi skal dra i gang en diskusjon om det, vil jeg at vi gjerne drar i gang en diskusjon om behovet og bakgrunnen for å videresende det også. 

Når skal det gå opp for oss at offeret ikke eier skyld? Hvor mange ganger må vi høre det? Hvor mange flere ganger skal vi forsvare det? Når kommentarer som "kan ikke jentene bare slutte å sende bilder av seg selv" dukker opp, er det ofte flere hundrevis som støtter det med å trykke "like". "Like" for at det er offeret sin skyld. Jeg drar meg i håret hver eneste gang, for hva med gjerningsmannen? Hvorfor anklager vi offeret? Hvorfor lærer vi bort at det er offeret sin oppgave og passe på? Og at det er offeret sin skyld? 

"Like" for at det er offeret sin skyld"

Det er ikke min skyld hvis jeg deler et bilde med min kjæreste eller venninne og det blir misbrukt. Det er jeg som bestemmer meg for å sende det, men skal vi virkelig lære oss at vi ikke skal stole på kjærester og venner? 

Jeg er lei av at vi anklager, sjikanerer og diskriminerer ofrene. Det er ikke jenta i gymgarderoben, på festen eller i speilet på badet som burde klandres. Det eneste vi som tilskuere gjør er å fjerne fokuset fra handlingen og forbryteren, samtidig som vi skjult støtter overgrep. 

Det gjør vondt i hjertet mitt at det er offeret som blir ødelagt, og ikke gjerningsmannen. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

For 2 år siden

Hey yoou.

For et fantastisk vær! Jeg stråler og er super fornøyd. C og jeg har 2 års jubileum idag, og jeg har lenge vurdert om jeg skal la være å si det i og med at han sjeldent dukker opp på bloggen. Samtidig er jo han en så stor del av livet mitt at jeg nesten føle at det ville blitt unaturlig å ikke si det. Jeg vet at det er flere som har lurt på hvorfor jeg ikke deler mer som handler om han og meg, hvem han er og hva han gjør.

Først og fremst så er vi to forskjellige individer, med hvert vårt liv. Bloggen er en stor del av mitt liv, og han får selv velge om han ønsker å ta del i den eller ikke. Han er en stor del av hverdagen og av hva jeg gjør, men noe mer enn det ser jeg ikke at er relevant. C har aldri sagt at han ikke ønsker å ta del i bloggen, det har bare blitt et naturlig skille. Han har sin karriere, og hva jeg gjør og mener skal ikke påvirke hans jobb. 

Christian er så dedikert og dyktig, og jeg støtter han i alt han gjør. Han gjør det samme med meg, men det betyr ikke at jeg behøver å inkludere han noe mer i bloggen enn nødvendig for at dere skal kjenne meg. Han tar del i avgjørelser, leser, deler og pusher meg, men hva han gjør, hva vi diskuterer om, hvor ofte vi gjør ditt og datt føler jeg at han skal få slippe. Christian er voksen, og bestemmer ting selv sammenliknet med et barn som blir utsatt for det samme. Jeg har valgt å dele mye av livet mitt og mine tanker, og det trenger ikke gå på andre sin bekostning. Jeg setter enormt stor pris på han og tror faktisk ikke jeg hadde turt dette uten han. 

Nå gleder jeg meg til pizzadate i kveld, og til dagene og årene sammen med verdens bestevenn og kjæreste. 

xoxo



Fin da eller?!?!?!?!

// Marty 

 

Nakenbilder på avveie

Det er søndagsmorgen. Jeg blir liggende i sengen og sjekke telefonen slik jeg gjør hver eneste morgen. Når Instagram er fullført, går jeg inn på Snapchat og åpner snappene fra helgens festligheter. Ting er som vanlig. Noen som har spist pizza. Noen som har kastet opp. Noen som har hatt sex. Noen som har sovna. Noen som har sett film. Grøftefyll. Ett par pupper. Mye øl. Et penisbilde. Mye latter. Mye moro. Jeg lukker telefonen og tenker ikke noe mer over inntrykkene jeg akkurat har fått. Jeg tenker ikke over det, og fordi det på en rar måte har blitt hverdagskost. 

Jeg oppfatter at man lar seg sjokkere over at nakenbilder blir spredt på nett, at ubehagelig informasjon blir spredt og at det ikke eksisterer et filter. Sannheten er nemlig at dette filteret er over-seksualisert. Og at konsekvensene ikke er tilstede i det man trykker på send. Publiser. Del. 

Det å dele nakenbilder av andre er strengt forbudt, og det skremmer meg litt hvor lite gjennomtenk mye av det er. Min generasjon har et ekstremt kritisk forhold til sin egen kropp, og til tross for dette er vi mer nakne enn noen gang. Ikke i gymgarderoben, for der dusjer de færreste. Vi er nakne på internett, og aksepten for å være det er stor. Muligheten for å være det er stor. 
 

Les også: La oss prate om sex. 
 

Vi vokser opp i en seksualisert kultur, der det ikke er uvanlig å se hverandre ha sex, sende lettkledde bilder og kaste klærne. Jeg er en av de som mener at du kan være så naken du bare vil, problemet er bare at det å være naken ikke er anonymt og eget lenger - For det deles nemlig med et tastetrykk. Min seksualiserte generasjon har et behov for bekreftelse, noe jeg ofte tror kommer fra usikkerhet vår. For man søker ikke oppmerksomhet med å dra ut på byen, sjekke opp noen og muligens bli med de hjem. Disse personene er allerede hjemme hos deg, og bekreftelsen er noen få tastetrykk unna. Og bekreftelsen du får er unik. 

Vi kan godt diskutere hvor vidt nakenhet er naturlig, men for min generasjon så handler ikke kropp om å være naturlig. Kroppen er til en stor grad knyttet til sex, der pupper og rumpe er sexy, ikke naturlig. Ofte blir disse lettkledde bildene tatt med bekreftelse, og havner på avveie. Skremmende nok glemmer man kanskje at man ikke har noe mer lov til å spre disse bildene selvom de er tatt med bekreftelse. 

Jeg tror vi trenger kunnskap, og jeg tror både vi som ungdommer gjør det, men jeg tror også foreldrene gjør det. Dette er en verden mange har vanskeligheter for å sette seg inn i, og jeg bytter gjerne, for jeg vil veldig gjerne ut fra den. Vi trenger kunnskap om konsekvenser, ikke bare av å ta disse bildene, men også ved å dele de. I det vi poster publiser, send eller del så har vi ikke kontroll lenger. 

Kommentarfeltene spør hvorfor jenter ikke bare kan slutte å dele slike bilder av seg selv. Og, først og fremst, gjør gutter det også. For det andre så burde man kanskje heller spørre hvorfor mottaker har et behov for å dele videre slike bilder som ikke er av seg selv. For hvem burde vi egentlig holde ansvarlig for dette? 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs
 



 

// Marty

 

Rediger deg penere

Jeg jobber stadig med mitt eget Prosjekt Sminkefri, og føler meg mer og mer komfortabel. Jeg vet faktisk ikke hvorfor, og på en måte syntes jeg at det er latterlig. Latterlig fordi jeg må jobbe for å være komfortabel med meg selv, noe jeg vet burde vært det mest naturlige i hele verden. Det eneste er at jeg midt oppe i Prosjekt Sminkefri har jeg kommet over en app. En app som kan gjøre meg penere, vakrere, tynnere og mer komplett. Og jeg har selvfølgelig forelsket meg. Intenst. 

Overskriften på appen var: "Create a world with beauty". Når jeg trykket på last ned tenkte jeg kun på at dette var midt i blinken for meg. Samtidig som tanken slo meg med at man kan lage en vakrere verden, i en app. Jeg har tidligere ikke retusjert noen bilder jeg har lagt ut, annet enn filtere. Men etter at appen har blitt så lett tilgjengelig på telefonen min har jeg slengt de fleste av bildene mine innom der. Unnskyldningen og forklaringen til meg selv har vært at jeg bare kan endre på litt, og at ingen andre ser det. Samtidig har frykten for at noen faktisk skal se det vært stor, for min del hadde det vært tidenes nedtur. I dag tok jeg meg selv i å bare ville endre litt på et bilde jeg skulle legge ut på Instagram stories, men stoppet. Heldigvis.

Jeg stoppet når jeg merket at tårene begynte å trille. Ironisk eller hva? Ironisk fordi jeg gråt fordi jeg kunne redigere meg penere. For tårene begynte ikke å trille fordi jeg var lei meg, fordi jeg ikke var glad, men fordi det plutselig gikk opp for meg hvor håpløst det er å i det hele tatt tenke tanken. Tenke tanken på å ville endre på meg selv. Appen ble lastet ned for ett par uker siden, og jeg har aldri før vært så bevisst på min egne "feil". Jeg har aldri før vært så bevisst på at kinnbenene mine kunne vært litt høyere, at tennene mine kunne vært litt hvitere, at brynene mine kunne vært litt høyere og at ansiktet mitt er litt for rundt. 
 

CREATE A WORLD WITH BEAUTY
 

Jeg slettet appen akkurat nå, og jeg la sannelig ut et 100 % sminkefrittbilde for første gang. Men, jeg tenkte jeg skulle vise dere hva jeg forelsket meg i. Det er ikke så altfor store forskjeller, annet at det er unaturlig og helt annerledes proposjoner. Det verste er egentlig at det skulle så "lite" til for at jeg skulle øke selvtilliten min et lite øyeblikk. 

Akkurat nå skammer jeg meg litt, og tenker at jeg kanskje skal forelske meg i meg selv i stedet. 

Flaut. 

// Marty

 

Hvorfor jeg ikke er på premierefesten.


 

Vet du hva noe av det kjipeste er? Det er når du ikke har fylt 20 år enda, og dermed ikke kommer inn på utesteder. Jeg skulle vært på premierefest med bestekompisen min, men endte opp her i stedet. Takk til bestemor for kake, takk til mamma og pappa som fødte meg (litt) sent og takk til produsentene av Pepsi Max for verdens beste brus. Så nedtur. 

Jeg heier på Paradise-Grunde fra sofaen, og sutrer litt innimellom. 

#Alltidforung

Uken som gikk

Hei alle! Jeg håper mandagen har startet bra og at dere har det fint. Jeg ble holdt våken med verdens lengste ishockeykamp i natt, og det kjennes haha! Vel, sånn er det vel. Været er ikke så altfor tiltalende ute og det er som om det ikke klarer å bestemme seg for om det skal snø eller regne... Akkurat nå sitter jeg og jobber og skal gjøre det resten av dagen. I kveld er det premiere på Paradise Hotel, og jeg er invitert med av Grunde. Det eneste problemet er at jeg i utgangspunktet ikke er gammel nok, så det er sikkelig kjipt. Men jeg krysser fingrene for at det går fint, jeg er jo ikke der for å drikke akkurat. 

♥ Ukens tanke: I uken som gikk har jeg jobbet med å være positiv. Det er lange dager, mye som skjer og jeg merker at med feil innstilling så går det skeis. Jeg har derfor fokusert på å puste, før jeg reagerer, haha. Jeg har også tenkt mye på å spise riktig og nok mat, noe jeg ofte er dårlig på når det skjer mye!

♥ Ukens hyggeligste: Søs hadde bursdag på fredag, og det var veldig hyggelig å tilbringe dagen med henne. Hun blir så glad for ALT, og humøret hennes smitter så lett over på meg.

♥ Ukens måltid: Det må ha vært gårsdagens middag. Vi spiste en stor steik, ris, saus og grønnsaker. Det var såå deilig. Litt flaut at det ikke ble spist før klokken ti, når C var ferdig på kamp..... Menmen! 

♥ Ukens favorittantrekk: 

Aaaabsolutt dette. Fargerikt & behagelig!

♥ Ukens frustrasjon: Heheheheh, det har vært mange hockeykamper og jeg engasjerer meg enormt. Tror faktisk jeg har sovet litt dårligere på grunn av det, haha... Men! Jeg har tenkt mye på dette med russesangene, og syntes det er rart at noen forsvarer de, og ikke ser alvoret i de. Jeg kjøper liksom ikke argumentene om at det "bare er en sang". For min del snakker ikke jeg om bare en sang, for dette har pågått i åresvis. Det er mulig jeg er kjedelig, men jeg klarer ikke se poenget og festlighetene med det. 

♥ Ukens sang: C har sett på Petter Uteligger når de er på tur, og har hele uken gått å sunget på "Livet mitt er helt problemfritt", siden en av deltakerne sang den sangen der. FOR en munter sang, haha! 

Jeg håper dere får en finfin ny uke! 

Xoxo

// Marty

NEXT


 

Jakke: Bik Bok
Genser: H&M
Bukse: Day Birger et Mikkelsen
Sko: Zara
Belte: Gucci
Bag: Day Birger et Mikkelsen


Jeg ELSKER de røde buksene mine, og bruker de flere ganger i uken. Jeg forsøker å bli flinkere til og kle meg i farger, og med denne buksen er det jo lett som bare det! Leopardjakken min har hengt en stund i skapet nå, men er tatt frem for fullt nå. 



Hey partypeople. Jeg håper dere har det fint! Denne dagen har jeg lengtet lenge etter. Søndag, litt fri, joggebuksa og bacon til frokost. Much needed. Til tross for at jeg har jobbet litt idag, så har jeg tid til å trene, ligge på sofaen og puste litt, og det kjenner jeg at kroppen trenger. C har kamp i kveld, så den har jeg tenkt meg på. Men utover det skal jeg gjøre meg klar til en ny uke, og be om noen solfylte deilige dager. 

Xoxo

 

// Marty

 

Love your curves

Tuller du med meg Zara? Virkelig?!

Slutt å blande kropp med girl power, rumper og reklame. Du elsker ikke kurvene dine med å se sexy ut i en jeans, naturlig sminke og et lekent blikk. Det der har ingenting med å elske seg selv å gjøre, og det har ingenting med et positivt kroppsfokus å gjøre. Disse jentene er flotte, men konseptet deres svikter totalt. 

Jeg hadde dessverre verken en fotograf eller venninne å benytte meg av på morgenkvisten og heller ikke lyst til å sminke meg. For så vidt var ikke planen å presse rumpa opp i kameraet heller, men hvis du vil kjøpe jeansen min fordi jeg står sånn er du hjertelig velkommen, til tross for at tigerblikket ikke helt satt. 

#Loveyourself, not Zara. 

 

// Marty

Instagram HER - Facebook HER - Snapchat Martinehalvs


 

En prat om kontantstøtten

Jeg har tidligere aldri tatt noen stilling til kontantstøtte, men når dette kom opp i media for noen dager siden økte interessen min betraktelig. Jeg skal ærlig innrømme at jeg måtte søke opp hva det er, for å klare og sette meg ordentlig inn i det. Hvis du ikke er helt sikker på hva det er er, så er det en kontantytelse som gis til foreldre som har barn mellom ett år og to år, som ikke eller bare delvis benytter seg av offentlig barnehage. Det skal sies at kontantstøtten ble innført samme året som jeg ble født, og at mine foreldre antakeligvis benyttet seg av den. 

Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo vil ha en forsøksordning der kontantstøtten fjernes i utvalgte bydeler og erstattes med norskopplæring og aktivitetstilbud. Flere av partiene støtter dette, blant annet Venstre og Fremskrittspartiet. Fordi kontantstøtten kombinert med manglende barnehagebygging i Oslo har vært et hinder for blant annet norskopplæring for Oslos yngste innbyggere.

Som nevnt har jeg ikke noe forhold til kontantstøtten, utover det jeg nå har lest meg opp på. Jeg oppfatter at denne saken handler om integrering, noe jeg syntes vi som samfunn generelt er for dårlige på. Dette tiltaket diskuteres jo i utgangspunktet ikke for at den gjennomsnittlige etniske norske kjernefamilien skal fratas kontantstøtten, men for innvandrerbarna skal integreres i det norske samfunnet. Jeg er i utgangspunktet ikke tilhenger av å omtale oss som oss og de, norske og innvandrere.
Jeg er for et fellesskap, bestående av mennesker som klarer å kommunisere og bidra for et trygt, sunt og godt samfunn. 

Vi må gjerne fjerne kontantstøtten for min del, mye fordi jeg kjøper argumentet om integrering, og fordi jeg syntes man skal legge pengene vi nå bruker på kontantstøtte i en pott for barnehager, samt også utviklingen av integrering. Men i en diskusjon om integrering, er jeg redd kulturene politikerne ønsker å nå, vil fortsette å gå hjemme med barna. Forskjellen vil kun være at de gjør det uten økonomisk støtte. Det blir dannet et tydeligere og tydeligere klasseskille mellom oss, og forskjellen på de som har mulighet til å gå hjemme med barna og de som ikke kan det øker på lik linje med alle andre forskjeller blant oss. Obligatorisk barnehage er selvfølgelig en interessant diskusjon, men skal man ta retten fra foreldre som ønsker og har mulighet til å tilbringe tid hjemme med barna sine muligheten? 

Jeg tror oppriktig man skal vurderer å fjerne kontantstøtten, men ikke bare fordi barna trenger og integreres. De voksene, som går hjemme med barna trenger også å integreres i vårt samfunn.
Noen må bare knekke koden så man åpner opp for en mer effektiv og seriøs integrering. Det er fullt mulig det er tabu å si høyt, men innvandrerne må ta en del av det norske samfunn og de må integrere seg i norsk kultur, hvis ikke skapes det et kulturskille blant oss som vil få langt større konsekvenser enn om vi fjerner kontantstøtten eller ei. Samtidig må integreringen ligge til rette, så man kan utvikle både, barn, vokse og samfunnet. 

 

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

 

Hvorfor jeg ble med på Paradise

Gjesteinnlegg fra Grunde

Det er mange som har lurt på hvorfor jeg valgte å bli med på Paradise Hotel. Mye fordi jeg som person ikke er en såkalt "typisk paradisedeltaker". For hva betyr det egentlig å være med? Ødelegger det for deg? Må du drikke? Må du drite deg ut? Personlig har jeg alltid sett på programmet, og alltid syntes at mange av deltakerne har stått frem med svært dårlige verdier. Samtidig så er det vel akkurat det man som tilskuer liker og det man syntes er interessant. Konseptet med norske ungdommer som flyr rundt og gjør dumme ting, i badetøy - Det er jo klart vi digger det. Spesielt hvis det får oss til å føle oss bedre. 

Så hvorfor valgte jeg å bli med på Paradise? For min del, har det aldri vært en del av planen min. Hadde du spurt meg for et år siden, hadde jeg aldri gjettet at jeg skulle være med på Paradise Hotel. Når muligheten bød seg fristet det mer å si ja enn å si nei, mye fordi jeg vil være med på å vise at det kan gå an å feste uten å drikke og delta med sunne verdier. Jeg tror mange tenker at det høres dumt ut, og at det er en dårlig unnskyldning, og jeg vet at det er kontroversielt å være med - Men hvis man er seg selv, holder på sine verdier og holder hodet kaldt, er det da dumt? Eller er det bare selve navnet Paradise som gir et dårlig stempel? 

Det er ingen hemmelighet at det er mye rart som finner sted på Paradise, du får alt av forskjellige personligheter, type mennesker og utseender. Jeg syntes det er innafor å delta, og aksepterer at andre ikke syntes det er greit. Vi er ikke dårlige mennesker fordi vi deltar, selv om noen mener det. Vi er ikke lite oppegående, selv om noen mener det. Vi er ikke håpløse, selv om noen mener det. Men jeg trenger ikke å forsvare Paradise Hotel og egentlig ikke meg selv heller. Jeg er fornøyd, og jeg står for det jeg har gjort. Jeg har egentlig ikke et godt svar på hvorfor jeg ble med annet enn at eventyret og opplevelsen fristet. 

Martine har jo sine egne meninger om Paradise og det vet jeg at flere av oss har. Jeg lovet henne å oppføre meg bra, så nå er det bare å vente og se...

Akkurat nå gleder jeg meg bare til å dele dette med dere, for det blir litt av et show. Jeg gleder meg til å vise dere at det fint går an ha det moro uten alkohol, at du fint kan danse og ha det gøy. Det er ikke bare for en type mennesker, og det ønsker jeg å vise. Kanskje hvis flere som meg deltok at synet på programmet hadde vært annerledes?


Bilde: TV3 
Instagram: @Grundemyhrer

 

// Grunde

 

Ikke bli som meg


// Snapchatkvalitet
 

Hellooooo in the sun. Jeg ELSKER at solen skinner og at livet smiler. Akkurat nå er jeg på den gamle ungdomsskolen min og holder yrkesbibliotek for 8.klasse. Jeg husker så godt at jeg hadde det selv i åttende, og syntes det er veldig hyggelig å være tilbake her. Lillesøster Pernille går jo her, og det gjør det jo hele ekstra stas. Senere idag skal jeg på NRK Østlandssendingen, der vi skal debattere om masse spennende. Pernille fyller hele 14 år idag, så når alle planer er fullført idag skal resten av dagen gå til å feire henne. 

Det er så mange av åttende klassingene som engasjerer seg i mitt yrke, og det er helt vanvittig. Hvilket yrke liksom? Haha. De spør så mye og lurer så mye. Jeg elsker engasjementet de har og henter faktisk vanvittig mye inspirasjon fra de. Jeg tuller og ber de overhode ikke bli som meg, men anbefaler alle som vil og begynne å skrive, dele og være samfunnsengasjerte. Man trenger jo ikke akkurat å blogge om det, for det finnes enormt mange måter å engasjere seg på. Vi trenger sultne, ivrige og bra unge som tør å prate og som interesserer seg! #Heiakidsa

Håper dere har en fin fredag og at dere som har mulighet skrur på NRK Østlandssendingen 14.00 idag!

Xoxo

// Marty

I kveld er det lov å være hore

Russesangene har fått mye oppmerksomhet, og spesielt etter at en russebuss fra Bergen kom ut med en sang som blant annet fikk oppmerksomhet for linjen som lød som følger: 

«Er du 13, er du med. Når du suger, så gå ned»

Jeg personlig reagerte kraftig og til tross for at russeguttene har vært ute og beklaget seg og at sangen nå skal være fjernet klarer jeg ikke gi slipp på dette. For i mine øyne unnskylder ikke dette noen ting, for det er ikke bare én sang det er snakk om, det er haugevis. Gamle, som nye. Sanger som sjikanerer og sanger som oppfordrer til voldtekt, misbruk og overdoser. Sanger som i mine øyne er på jordet.
Jeg personlig får meg nemlig ikke til å danse til sanger som handler om voldtekt, et nedlatende kvinnesyn og kriminalitet. Dette handler ikke om å være hårsår eller bitter, det handler om å være lei av at vi aksepterer rævva holdninger.
 

Les også: Når du suger, så gå ned
 

Russetiden braker snart i gang, noe jeg har valgt å la være å delta på. Jeg vet at disse holdningene i utgangspunktet ikke representerer enkelt personene, men, disse enkelt personene er sammen med på å lage et syn og en holdning som er skremmende. For det er enkelt personer som sammen danner en gruppe, en gruppe som høyt sier at jenter er horer og at de har lov til å gjøre som de vil. Jeg er lei av at vi aksepterer unnskyldingene og at vi lar dette skje. Og det som skremmer meg mest, er at det er mine jevngamle som støtter disse sangene, og som aksepterer de. At de som er russ i år forsvarer dette. For hvorfor tillater vi at noen kaller oss horer og luremuser? Fitter og knulledukker? Tøser og skitne? Når vi spiller av disse sangene og danser til de, og ikke minst produserer de, er da poenget å støtte opp under et mannsjåvinistisk forvrengt syn?

Denne debatten må tas, for det handler om selvrespekt, både som russejente, russegutt, russemamma og russepappa. Det handler om oppdragelse. Det handler om holdninger. Det finnes ingen unnskyldninger som aksepterer disse sangene, og vi må slutte og bortforklare det. Dette er ikke uskyldig morro, og det er ikke bare en sang. 

Hvert år blir det anmeldt flere russevoldtekter, og det skjer flere enn vi hører om. Vi lærer om at voldtekt er feil, hva vi må gjøre for å unngå å bli voldtatt, hva vi må ha på oss og hva vi ikke må finne på å gjøre. Vi lærer om konsekvensene og om hva som kan skje, samtidig som vi står og synger til: 

 «I kveld er det lov å være hore, vil du være med meg hjem når vi drikkes under bordet?». 

Er vi dobbeltmoralske, naive, eller bare dumme? Jeg nekter å holde munn før disse sangene er borte, og du må gjerne le, syntes det er håpløst eller barnslig - Men jeg føler et ansvar, for generasjonen som vokser opp og for at jeg en dag skal ha barn som skal vokse opp. Jeg ønsker ikke at de skal vokse opp med at det er greit å kall hverandre horer og fitter fordi min generasjon dreit i likestillingskampen. 

 

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs



 

 

// Marty

 

 

Feeling fresh & feminin


FFF// Feelingfreshandfeminin -  Samarbeid 

Hei dere! Jeg håper dere har det fint og at dere føler dere fabolous idag. Jeg har en finfinfin dag i dag og det føles så bra. 
I dag har jeg vært og spist frokost hos @Presskontakterne, jobbet og surret rundt. Været er fint og jeg er happy. Dere som følger meg vet at jeg har et prosjekt som heter Prosjekt Sminkefri, og forrige uke glapp jeg helt. Dette betyr ikke at jeg ikke skal bruke sminke, men at jeg utfordrer meg selv i situasjoner jeg ellers ikke hadde gjort. Jeg er veldig glad i vipper, og føler at når jeg har det behøver jeg ingenting annet. Forrige uke følte jeg meg sikkelig lite fin, og tenkte at jeg skulle unne meg et nytt sett med vipper. Jeg har satt på vipper MANGE ganger før, men har hatt en liten pause. Jeg oppsøkte Four Seasons Spa på Aker Brygge og ble kjempe fornøyd. Siden det er kvinnedagen har jeg fikset en suuuuper rabatt! Hvis du ønsker å gjøre det samme kan du oppgi koden MARTINE for å få - 50 %

Spør meg hvis du lurer på noe. Du kan bestille time ved å ringe 40040013 eller HER

Xoxo. 

 

GRLPWR

"Endelig er kvinnedagen her", leser jeg på Facebook, samtidig som jeg stiller spørsmål om hva personen mener om at kvinnedagen endelig er her. I all nysgjerrighet googler jeg "kvinnedagen", mest for å lese om hva Wikipedia har skrevet. Wikipedia omtaler dagen som Den internasjonale kvinnedagen, dagen for alle kvinner.

Jeg vet at det i dag vil bugne av artikler, feministiske utsagn og taler fra politikere som snakker om makten vi kvinner har, hvor langt vi har kommet i kampen om likestilling, samtidig som mange vil konkludere om at vi har langt igjen. 

I konklusjonen om at vi har langt igjen vil vi snakke om at vi trenger enda flere kvinnelige ledere, samtidig som vi kanskje vil bli presentert for tidligere statistikker og klappe i hendene fordi vi ser en betraktelig forskjell. Noe vi gjør. Noe som er fantastisk. Men på en dag som idag må vi ikke bare klappe oss på skuldrene for hva vi har klart, vi må benytte muligheten til å snakke om hva som kan, og burde gjøres. Hva som må gjøres. For likestillingskampen foregår flere steder enn hos oss, og flere land sitter fast på samme sted som vi feirer at vi har kommet oss forbi. Kvinnedagen er nemlig viktig flere steder enn hos oss. Så nå som vi har kommet så langt, er det viktig at vi står opp for hverandre - Kanskje viktigere enn noen gang. Du lurer kanskje på hvorfor? Jo, fordi vi har mulighet til det.

Vi kan ikke diskutere om Kvinnedagen har gått ut på dato, og om dagen i utgangspunktet kun har vært for liberale feminister. Jeg vil tørre å påstå at vi ikke har råd til å miste markeringen, uansett hvor lite eller stort vi velger å gjøre det. Vi kan ikke fjerne markeringen før verden er likestilt, i fred og harmonisk, på lik linje som vi ikke kan fjerne alle andre viktige kamper som foregår på alle andre dager enn idag. Kvinnedagen er ikke kun for feminister, for å hylle statistikker og klappe hverandre på skuldrene. Kvinnedagen er avhengig av at alle ønsker å delta. Flere steder i verden er man ikke opplyst om at det eksisterer en helt egen Kvinnedag, en dag som hyller i-landskvinnen, likelønn og veien på likestilling. For det finnes flere enn oss som behøver markeringen, og vi er nødt til å gå i forveien, både kvinner og menn. 
 

"Vi trenger kvinner i utvikling."
 

Hvis vi gir slipp på kampen om likestilling, hvordan vil da utviklingen bli? Vi behøver ikke større klasseskiller, raseforskjeller og kulturforskjeller. Vi behøver ikke flere undertrykte kvinner. Det er nemlig ingen klisje og si at utdanning burde vært obligatorisk i alle land, at alle land burde hatt likestilling og at alle kvinner burde ha rett til å tale fritt. Vår holdning til at det er en umulighet er med på å stanse utviklingen jeg tror vi på et tidspunkt vil bli avhengige av. For jeg frykter vi blir rikere, samtidig som de blir fattigere. Når skal vi da møtes på halvveien?

Jeg tror ikke utviklingen av Kvinnedagen begrenses på grunnlag av religion og kultur. Det er våre holdninger som begrenser de. Verden over sitter det jenter som ikke har mulighet til å delta i lek, utvikle seg og lære. Noe de fleste av oss tar som den største selvfølgen. For vi kan ikke ta lek som en selvfølge. Rettigheter som en selvfølge. Utvikling som en selvfølge. Retten til å være barn som en selvfølge. Våre holdninger til at det er en selvfølge, er med på å bremse de som virkelig behøver at vi taler for dem. Kvinnedagen er nemlig ingen selvfølge. Kvinnedagen er kjempet for, og vi kan ikke la kampene som ble gjort før innføringen i 1909 være forgitt. 

Kvinnedagen må ikke bort, våre holdninger må endres. Det stemmer at Kvinnedagen "endelig" er her, men det betyr ikke at kvinners rettigheter ikke skal kjempes for i morgen, og dagen etter der også. Verden behøver kvinner, og vi behøver kvinner i utvikling. Ikke undertrykt og sett ned på. 

#Girlslead #RightToPlay 

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty


 

 

 

#HeiaKJÆRLIGHETEN

Hvordan starter man egentlig et innlegg der man har lyst til å skrive om årets TV-par? Det er sjeldent jeg bryr meg om sånt, eller, hvert fall at jeg gir et tydelig utrykk for det. Isak og Even er nå kåret til årets TV-par av det amerikanske popkulturmagasinet E, noe jeg syntes er fantastisk - Og ikke minst fortjent. Grunnen til at jeg ønsker å bemerke det er fordi jeg har lagt merke til noen av kommentarene som har dukket opp i samtlige kommentarfelt i forbindelse med dette. Jeg syntes det er rart at noen stiller spørsmål ved at et homofilt par vant, hvorfor man er nødt til å fremme homofili på den måten og hvorfor vi er så opphengt i det. 

For lurer du på hvorfor et homofilt par vant? 

Jeg lurer på hvorfor du bemerker at det er homofilt par. Det er et helt vanlig par, som har uttrykt kjærlighet på lik linje som alle andre. Det er helt greit å stille spørsmål, men gjøres det på grunnlag av at du syntes det er dumt eller fordi du syntes det er nytt og fremmed? For det første har inntrykket og prestasjonene gjennom dette forholdet vært enestående, så hvorfor skal ikke de stilles på lik linje som alle andre TV-par? Isak og Even har nemlig ikke vunnet fordi de er homofile. 

Lurer du på hvorfor man er nødt til å fremme homofili på den måten?

Det handler ikke om å fremme homofili på noen spesiell måte. Nå er jeg usikker på om du viser til serien eller nominasjonen, til tross for at det egentlig ikke spiller noen rolle. Homofili fremmes ikke på noen spesiell måte, men vi behøver fortsatt at noen viser vei og vi trenger en større forståelse. Skam har åpnet mange sine øyne, og vist kjærlighet mellom samme kjønn på en unik og ekte måte. Nemlig ved å ikke fremme det som fremmed og rart.

Lurer du på hvorfor vi er så opphengt i det?

Jeg er ikke opphengt i homofili, men jeg er veldig opphengt i kjærligheten mellom Isak og Even. Jeg vil egentlig si at opptatt er et bedre ord en opphengt. Jeg er nemlig opptatt av at all kjærlighet er like verdifull og viktig. Vi er nemlig flinke til å si at vi godtar, samtidig som vi er like flinke til å ikke gjøre det. Vi er på mange området dobbeltmoralske, og det er akkurat derfor vi trenger at vårt IT-par Isak og Even er årets TV-par. Vi trenger det fordi homofili må prates ihjel, og aksepteres på lik linje som alt annet.

Jeg har også fått spørsmål om hvorfor jeg som heterofil gidder å ta kampen.

Så hvis du virkelig lurer på det, er det selvfølgelig fordi det er heterofile som er kritiske. Og fordi det er på tide at det blir like greit å elske som homofil som heterofil.

#HeiaISAK&EVEN og #heiaKJÆRLIGHETEN 

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty



 

 

Mandagspraten

Jakke: H&M
Bukse: Acne
Sko: Zara
Strømper: H&M
Solbriller: Ray Ban
Belte: Fretex

 

Er det bare jeg som ELSKER at solen skinner? Jeg har ordentlig vårfølelse, til tross for at temperaturene ikke tilsvarer det samme. Jeg elsker å kle meg komfortabelt, og gjerne i veldig enkle farger. Det gjør det nemlig mye enklere å bryte med en helt annen farge, som for eksempel rødt! Jeg har hatt en hektisk og fin helg, og det håper jeg dere også har.

 

Ukens sang: "Believer - Imagine Dragons", aaah digger den.

Ukens øyeblikk: Lørdag var det duket for bursdagsfeiring av Day Birger et Mikkelsen Flagshipstore i Hegdehaugsveien og det var vanvittig moro. Vi kjørte partybuss (nesten som russebuss) og ble tatt med til Holmsbu Spa der vi tilbrakte hele søndagen, noe som var super deilig etter lørdagens festligheter! Så mange fine jenter.

Ukens frustrasjon: Forrige uke var jeg mye frustrert. Det føltes som om ting ikke gikk helt min vei og at jeg ikke hadde noe kontroll. Det var mye å gjøre og mye å holde styr på. Det var i utgangspunktet kanskje ikke mer enn vanlig, men sånn er det vel av og til. Jeg er generelt dårlig til å puste ut, og når det da blir ekstra mye så blir jeg ENDA dårligere, haha. 

Ukens måltid: Jeg har fått dilla på burritos og spiste det altfor mange ganger forrige uke! Masse digge grønnsaker, salat og cheese... NAM.

Ukens mål: Forrige uke hadde jeg et mål om å spise nok og næringsrikt, for jeg merker hvor mye bedre jeg føler meg og hvor mye mer energi jeg får når jeg er litt bevisst. MEN, det gikk overhode ikke. Når ting ikke stemmer og jeg føler jeg drukner så er jeg ekstremt flink til å trøstespise, noe som antakeligvis ikke hjelper på overskuddet i det hele tatt! 

Denne uken er jeg motivert og har planene klare. Jeg håper det ikke blir like kaotisk som forrige uke og at solen vil skinne, for det gjør meg SÅ godt. Denne uken skal jeg være flink til å kle meg i farger, for jeg merker hvor mye det gjør med selvtilliten og humøret!

Kick ass

// Marty

 





 

Når du suger, så gå ned.

«Er du 13, er du med. Når du suger, så gå ned»

Akkurat nå skulle jeg gledet meg til mai-måned, malt russebuss og hamstret alkohol i nabolandet, men jeg har tatt et valg om at jeg velger å la være. Du må ikke misforstå meg, for det er ikke russefeiringen som er grunnen. For min del, handler det om helt andre ting. 

Russen har allerede fått oppmerksomhet i år, og i år som i fjor handler det om sangene som blir spilt. Jeg har for så vidt alltid vært glad i pumpe musikk, høy musikk og fengende toner, men jeg har aldri vært spesielt begeistret for oppfordring av overgrep. For å danse og synge til musikk som handler om at trettenåringer utfører seksuelle handlinger, er totalt ugreit. 

For min del, virker det som om de røde buksene og mai-måned tillater alt. Alle sunne verdier blir lagt til side og all sunn fornuft forsvinner. Det å være ferdig på videregående handler ikke om å oppføre seg mest idiot og bruke hodet minst, og hvis det er det som er oppfatningen har noen virkelig sviktet i arbeidet sitt. For kan foreldrene til de som står bak linjer som «Si meg hvor mye må jeg betale for å få no' fitte her», «Kokain og pupper er det diggeste som finnes» og «Spruter deg i trynet og vi skriker samma det», støtte de? Dette handler nemlig ikke om uskyldig moro og guttestreker. For hvor blir det av respekten? Hvor blir det av holdningene? Er man klar over hva man synger? Hva man formidler?

Vi har ikke råd til at landets 18-19 åringer skal pisse på likestillingen vår, formidle sjikanering som dette og at landets jenter tillater å bli herjet med på denne måten. Vi har heller ikke råd til at våre barn skal synge på ord som fitte, hore og skløtte. 

Foreldre tillater en sjikanering og diskriminering som er skremmende, og noe sier meg at de har mistet kontrollen. For holdingene kommer fra et sted, og syntes foreldrene det er kult med utsagn som "Jomfru i nød, spre dine lår", "Kom a skløtte, jeg skal vise deg pikk" og "TØS, jeg vil se deg naken"? 

Jeg kan ikke fatte og begripe at holdninger som dette svirrer rundt oss, og ikke minst min generasjon. Var ikke vi akkurat for opptatte av å lese, pugge og prestere? Har ikke vi lært nok om voldtekt, rasisme og sjikanering? Røde bukser og alkohol tillater ingenting mer, enn det gjør ellers. 

Dette handler om gutter som ønsker å bli Norges kuleste russebuss og som på en eller annen måte ønsker å assosiere seg med budskap som dette. Jeg blir skuffet når jenter følger ordre for å henge med, i håp om å opparbeide seg en status. Hvis man virkelig ønsker å produsere, synge og danse til sanger som blant annet oppfordrer til at 13 åringer skal ned på kne og suge, syntes jeg vi skal slutte å bekjempe overgrep og voldtekt. For da har vi allerede tapt. Kunne ikke de som står bak disse sangene like godt skrevet det på Facebook? Kanskje med bilde av lillesøsteren sin? 
 

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

 

 

Lady in green

Jakke: La Redoute
Skjorte: HER
Bukse: 2NDDAY
Sko: Fretex 

Lady in green?

Grønn sa du? Jeg har lagt min elsk på denne jakken. Jeg syntes fuskepels er veldig fint! Jeg kjøpte en pels jakke for noen år siden som jeg har pakket bort nå. Jeg vet ikke om jeg skal selge den, beholde den eller hva jeg skal gjøre. Sånn ting er nå vil jeg ikke bruke den, mye fordi at det er et så stort fokus på pelsoppdrett. Det skremmer meg at det dyrene blir behandler så dårlig! Jeg syntes virkelig ikke det er verdt å kjøpe ekte pels nå som jeg er bevisst på det. Det var jeg ikke før, og det er derfor jeg har et dilemma med jakken min. Jeg er så imponert av de som konstant er bevisste på alt de bærer og putter i seg. Jeg føler nesten en skyldfølelse for å ikke være flink nok, og kanskje bevisst nok?  Tidligere har jeg stilt meg nøytral når det har kommet slike spørsmål, men klarer man egentlig å være nøytral når man får kunnskap om hvordan det fungerer? 

 

// Marty



 

Sluttspillmoro

Hurra, endelig tid for litt sluttspillsmoro. 

Jeg kom over artikkelen til Erik Follestad Johansen her om dagen. I artikkelen forteller han om vårens vakreste eventyr, nemlig sluttspillet i ishockey. Han fortalte om at ingen av hockeygutta hører etter når damene sier noe, at de fleste tar seg fri fra jobb og at de ikke bryr seg om at svigers har bedt på søndagsmiddag. Det er sant, skremmende sant. Personlig har jeg fått tydelig beskjed om at det ikke er noe støvsuging, sene kvelder og middagslaging fremover. Når det kommer til middagslagingen tror jeg at håndkle må kastes inn, for middagen kommer faktisk ikke på bordet av seg selv - selvom det er sluttspill. Jeg har i år også fått tydelig beskjed om at skjegget ikke skal tas før sluttspillet er ferdig. 

Det er gøy med sluttspill. Jeg føler jo trossalt at jeg lever som en toppidrettsutøver selv. Det er en egen stemning og kultur som kommer til syne. Som svette hockeyhender, hurtigtørking av utstyr på baderomsgulvet og snorking. 

Det stemmer at det alltid er noen skavanker gjennom sesongen, som en bilrute med steinsprut, lyspærer som må skiftes og klær som må henges opp. Altså typiske hverdagsting som blir skjøvet til side. Eller ikke til side, men til meg. Det er greit det altså. Det som er mindre greit er hvis de er uheldige å tape, for da blir stemningen ordentlig råtten, litt som de skittene sokkene som ikke kan plukkes opp fordi det ikke må brukes mer energi enn nødvendig. 

Det snakkes om denne berømte bobla som man trer inn i. Jeg kan forsikre deg om at ikke bare spillerne trer inn i den boblen. Den boblen blir nemlig pålagt at de nærmeste skal tre inn i. Sove, spise, sove, trene, spise, trene, sove, spise. For min del drar jeg kanskje litt hardt der, for det trenes nemlig ikke mer enn nødvendig fra min side. Men, er det sovetid i huset (noe det stort sett er), skal det aller helst ikke komme en lyd. Verken fra TV, støvsugeren eller stekepannen. Selv ikke klining er tillat. 

Follestad skriver at de fleste som jobber i sivil tar seg fri fra jobben, og de tar seg ikke bare fri fra jobben. De tar seg fri fra å være med på butikken, pakke ut matvarene og være tilstede. De tar seg fri fra å være kjærester, brødre, pappaer, svigersønner og kompiser - Og det med god grunn. For sluttspillet er døds moro. Det er verdt det, til tross for sure sokker, sure miner og sure tap. Når sesongen er over flyr de nemlig i veggen, tilbyr seg å hjelpe til og er veldig klare for å kline igjen. Da skal jeg ta mitt sluttspill, la skjegget gro, la klærne flyte og ikke lage min egen middag. Jeg gleder meg. Men, først sluttspill!

Måtte den beste vinne. 

 

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Meg og en eller annen (annen enn min) svett hockeyspiller. 

 

Har du downs?

I går skrev jeg innlegget "Jeg vil ikke ha et barn med Downs", der jeg blant annet skrev om mine tanker rundt diskrimineringen og misbruket av Downs Syndrom. Overraskende nok dukket det opp en kommentar i kommentarfeltet skrevet fra anonym som skrev at det så ut som jeg hadde "Downs". 

Det jeg sitter igjen med etter å fått slengt den kommentaren er at jeg lurer på når vi skal slutte å harselere, trakassere og se ned på andre mennesker. Jeg lurer også på om jeg burde bli lei meg, fordi noen spør om jeg har "Downs"? Mener personen som skriver dette at mennesker med Downs syndrom er mindre verdt, og at jeg er i samme kategori? Eller har "Downs" bare kommet inn i kategorien med alle andre tåpelige og sjikanerende ord som beskriver oss ved utseende, legning eller tro? 

For når noen slenger "homo" etter noen, er hensikten at personen skal bli lei seg? Er hensikten å fortelle at personen er annerledes? 

Når noen slenger "jøde" etter noen, er hensikten å se ned på personen? Er hensikten å fortelle at personen er mindre verdt? 

Når noen slenger "downs" etter noen, er hensikten å gjøre narr av personen? Er hensikten å fortelle at man er rar? 

Eller er vi bare flinke til å misbruke ord som overhode ikke henger på greip? Ord som hvert fall jeg ikke klarer å finne trakkasserende. For burde jeg la meg bryte ned når noen sier at det ser ut som jeg har "downs"? Burde jeg føle meg truffet hvis noen kaller meg "homo" eller "jøde"? På en måte føler jeg at jeg ikke er noe bedre, hvis jeg lar kommentarer som det påvirke meg, og gjøre at jeg føler meg dårlig. 

For hvem lærer man egentlig å si sånt av? Hvem lærer bort at det er negativt å være homofil, jødisk eller ha downs syndrom? Dette er ord jeg vet også finner sted i barnehager, barneskoler og lekeplasser, og barn syntes ikke at homofile er dårlige mennesker eller at jøder er mindre verdt. 

For:

* Hver gang man som rollemodell snakker nedlatende om andre, fanges det opp. Det å være rollemodell, aka forelder, er ikke noe man velger selv. 

* Hver gang man sitter i bilen og er fortvilet på sjefen, og kaller sjefen dum - Fanges det opp.

* Hver gang man ler av en person eller kritiserer en person man ser på TV, fanges det opp og holdningene tas med videre.

* Hver gang man utbryter hvor idiot noen er i trafikken, er man som rollemodell med på å videreføre holdningene. 

* Hver gang man snakker stygt om en annen person, eller seg selv, fanges det opp og blir lagret.

- Selv om man ikke tror det. Jeg er ikke mamma, men jeg er storesøster. Jeg har en viktig oppgave å videreformidle. 

Mobbing er enklere enn noen gang, og den starter - og slutter akkurat samme sted. Jeg bryr meg ikke om at noen påstår at jeg har Downs syndrom, jeg bryr meg om at noen tror at det er feil å se ut som en som har "Downs". 

 

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 



 

Hvorfor Top Model ble som det ble

Jeg har fått mange spørsmål etter at jeg var med på Top Model, og jeg har egentlig ikke svart på noen av de. Jeg har bevisst valgt å ikke svare, og det er først nå jeg egentlig har lyst og føler at det er greit å svare. Det hadde selvfølgelig kanskje passet seg bedre når programmet gikk på TV, men for min del var jeg overhode ikke klar for å prate om det. Jeg får fortsatt en del spørsmål, og jeg skal prøve å svare så godt jeg kan. 

Top Model fanget min oppmerksomhet med en gang de presenterte hva de så etter, hvor de ville at fokuset skulle ligge og når de fortalte at alle slags type jenter skulle være representert. Jeg tror de fleste, kanskje spesielt jenter, har drømt om å prøve seg som modell før. Jeg kan nå fortelle at det er et lite glamorøst yrke. Intensjonen min var ikke det å bli modell, men det å vise at det var mulig. Det som var viktig for meg var å få være med på å vise frem et mangfold, vise at jeg som ser og føler meg som jeg gjør kunne være med. For min del, ønsket jeg å være med på å revolusjonere modellbransjen. 

Det ble overhode ikke sånn. Allerede etter første oppgave følte jeg meg utilpass, jeg følte at jeg var en av de største og var sikkelig skuffet. Du må ikke misforstå meg, for jentene var fantastiske - Men, for min del stilte jeg spørsmål ved konseptet allerede ved første møte med de andre jentene. Dagene gikk og jeg hadde det veldig gøy selvom hjemlengselen selvfølgelig var stor. For min del stemte ingenting. Jeg lo, jeg hadde det gøy, men jeg følte meg ikke bra. Jeg hadde det ikke bra. Jentene var flinke til å ta vare på hverandre, samtidig så kommer man ikke unna at det er, og var et vanvittig press. Jeg husker jeg ble overrasket over at hun ene hadde med seg avføringspiller, at en av de andre fortalte at hun skulle foreta en brystforstørring når hun kom hjem og at flere kritiserte hva hverandre spiste. Jeg tror ikke dette er uvanlig, og det var ikke nødvendigvis feil. Jeg følte bare at mange av oss snudde ryggen til konseptet, ubevisst. 

Jeg var uheldig å tråkke over. Ikke slik man ser det på TV, da det var staget. Jeg tråkket over lenge før. Jeg gjorde egentlig ikke det en gang, det sa bare pang i ankelen min. Jeg sto med to størrelser for små sko, og visste at ankelen min var dårlig. Personlig ønsket jeg gjerne å bli værende, men produksjonen følte det ikke ansvarlig. Der og da føltes det helt greit, for kroppen og hodet var fylt opp og det eneste jeg ville var å komme meg bort. Hvert fall litt. 

Jeg så de to første episodene på premierefesten, og etter det har jeg kun sett en halv episode sammen med Benedicte, som forøvrig gikk veldig langt. Men jeg klarte det ikke, og måtte faktisk dra. Det ble så personlig og sårt. Jeg lærte vanvittig mye og jeg er uendelig takknemlig for muligheten. Jeg har fått spørsmål om jeg helst ville vært foruten, og det ville jeg selvfølgelig ikke! Jeg har fått meg noen gode venninner, jeg har lært masse om meg selv og jeg har kjent på følelser jeg ellers aldri ville kjent på. Personlig, så tror jeg kanskje ikke at jeg var klar. 

Top Model er lagt lagt bak meg, og jeg heier enormt på de andre jentene. Noen av de lykkes nå som modeller, og det er fantastisk gøy. Noen av de har lagt drømmen helt bak seg, mens andre fortsatt jobber for det - Eller helt andre ting. 

Dette eventyret og kapittelet er lagt bak meg og jeg har sånn ting er nå ikke tenkt til å svare på flere spørsmål rundt det. Jeg håper de får til en sesong til, med enda større mangfold og sunne verdier! 

 



 

 

// Marty

 

Oppdatering på Prosjekt Sminkefri

- Les prosjektsminkefri -
 

Lurer du på hvordan Prosjekt Sminkefri går? Vel, jeg kan fortelle deg at mitt prosjekt om å bli mer selvsikker uten sminke, gå uten sminke og føle meg fin idag har gått rett vest. Er det mulig? Snakk om å føle seg katastrofal. Noen dager er bare helt håpløse, og idag er en sånn dag. Så akkurat idag hater jeg Prosjekt Sminkefri, og capsen og solbrillene er min bestevenn. 

Nå sitter jeg og venter på time til å sette på vipper, så akkurat nå føles Prosjekt Sminkefri håpløst ut. Bakgrunnen for prosjektet mitt var utfordre meg selv uten sminke i sosiale settinger, og se reaksjonen til de jeg omgås med. Samtidig å utfordre min egen komfortsone og forsøke å skape en bedre selvfølelse. Det skal sies at jeg ikke er spesielt dyktig og kreativ når det kommer til sminke, men til tross for dette så er det jo en stor del av meg, en stor del av masken jeg bærer. I dag har jeg ikke lyst til noe annet enn å gjemme meg under masken, alternativt dyna. Haha. 

 

// Marty

Jeg vil ikke ha et barn med Downs

I går ble det kjent at helseminister Bent Høie har besluttet å gi godkjenning av blodprøven NIPT, for gravide som i dag har tilbud om fostervannsprøve eller morkakeprøve. Testen kan påvise kromosomavvik på fosteret som Downs syndrom, Pataus syndrom og Edwards syndrom.

I forbindelse med dette har jeg tenkt mye og jeg har stilt meg selv spørsmålet hva jeg hadde gjort hvis jeg sto ovenfor et tilfelle der jeg skulle få et barn med Downs syndrom. Syndromet mange i samfunnet harsellerer, misbruker og ler av.

Når jeg var yngre trodde jeg at Downs Syndrom var farlig og at kun rare mennesker hadde det. Jeg har i etter tid stilt meg selv spørsmålet om jeg hadde trodd det hvis jeg hadde hatt en søster eller bror som hadde det. Du lurer kanskje på hvorfor jeg trodde mennesker med Downs Syndrom var farlige? Jo, fordi jeg aldri oppfattet at man snakket om de som har Downs som mennesker som deg og meg, men som de. Og at de var rare. Spesielle. 

"Har du Downs eller?", er noe som ofte blir sagt. Og det blir ofte sagt i situasjoner hvis en person gjør noe litt utenom det vanlige, gjør noe morsomt eller rart. Men hvorfor man misbruker en diagnose på den måten vet jeg ikke. Antakeligvis fordi vi har for lite kunnskap, fordi vi syntes alt som ikke er innenfor rammene en skummelt og fordi vi er flinke til å drite ut alt som ikke er som "oss". 

Når jeg leste at helseministeren vår hadde besluttet å godkjenne denne blodprøven, sendte jeg en melding til en venninne for å spørre henne hva hun syntes. Fordi jeg personlig ikke vet om jeg syntes det er bra eller dårlig, og fordi jeg ikke aner hva jeg personlig hadde gjort. Venninnen min har mange søsken og fikk nylig et nytt tilskudd i søskenflokken som hadde 15 % sjanse for en alvorlig genfeil. Hun sa at det hadde vært vanskelig hvis barnet skulle hatt Downs Syndrom, med tanke på hvor mange barn det er fra før av. Samtidig som hun heller ikke klarte å konkludere. 

For jeg tror det er noen etiske verdier i oss som gjør at vi ikke klarer å konkludere. Jeg personlig vet at det er feil å si at jeg ikke vil ha et barn med Downs Syndrom. Det jeg syntes er interessant er hvorfor vi tenker som vi gjør. Hvorfor tallene for abortering ved tegn på Downs Syndrom er så høye. Er det fordi samfunnet ikke er bygd for det? Er det fordi vi ser på det som et nederlag? Er det fordi vi tror barnet ikke vil være perfekt? Er det fordi det er ekstra jobb? Er det fordi det er skremmende? 

Jeg tror ikke barn lærer seg å harselere med tilstander og syndromer som Downs Syndrom av seg selv. Frykten må komme fra et annet sted, et sted jeg forstår det er tabu å snakke om akkurat dette. Jeg vet at et liv med Downs Syndrom er like mye verdt som et liv uten, allikevel er jeg ikke sikker på hva jeg hadde gjort hvis jeg kunne velge mellom et barn med Downs Syndrom og et barn vi kategoriserer som friskt. 

Er jeg et dårligere menneske hvis jeg ikke vil ha et barn med Downs Syndrom?

 

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs


Meg.
 

 

// Marty

Mars og litt surr


 

Hei dere! Jeg håper dere har det fint, og at det er flere enn meg som er heldig å få kjent litt på tidlig vårsol idag. Wow, Mars allerede! Jeg føler at det nettopp var desember. Dagene går så fort og jeg tar meg selv i å nesten ikke huske hva jeg gjorde for en uke siden. I dag har jeg vært i diverse møter, fikset neglene mine og spist litt lunsj med C. Jeg har fått DILLA på El Camino på Frogner i Oslo, det kan absolutt anbefales på det sterkeste. Når jeg var yngre spiste jeg aldri salat og grønt med mindre jeg ikke måtte, mens nå har jeg fått dilla på salat, burritos og grønnsaker. 

Akkurat nå ville jeg bare titte innom å si hei. Jeg er dårlig på hverdagslige oppdateringer som dette selvom jeg vet at mange liker å lese sånt. Jeg vet jo med meg selv at jeg syntes det er gøy å lese om hva andre driver med! Jeg tror rett og slett at jeg syntes at mitt eget liv er uvesentlig for andre, og det er ironisk ettersom jeg konstant deler diverse om mitt eget liv. Vel, nå ligger jeg hvert fall rett ut med hodepine, drikker pepsi max (som faktisk ikke er så lurt å drikke når man har vondt i hodet... Har jeg lært) og ser hockeykamp - Som er gammel. Hurra! En kamp i reprise er kjempe spennende, haha. 

Jeg skulle egentlig jobbet med en artikkel jeg skal skrive, men kjenner at den får vente til i morgen. Nå skal jeg smiske meg til at vi kan se noe annet på TV og ta kvelden. Vi er hjemme hos mamma og pappa siden jeg skal noe i morgen tidlig og papsen er grei å stiller opp! Skulle gjerne sagt hva det er, men jeg vet ærlig talt ikke, haha. Jeg vet at det sendes direkte på God Morgen Norge, men hva det er er jeg faktisk ikke sikker på. 

NYYT. 

// Marty

8 ting du ikke vet om Grunde


 

Okei, dette har jeg gledet meg SÅ mye til å dele med dere. Det er mulig at det kanskje er litt flaut for han, så jeg må kjappe meg å dele det før han kommer hjem. Neida, jeg bare tuller. Men, hvem ønsker ikke litt juicy info om Paradise deltakerne? Jeg syntes faktisk det er litt ironisk, for jeg har tidligere sett på Paradise litt i smug, for jeg må ærlig innrømme at jeg syntes det har vært MYE spesielt og humoristisk som har funnet sted der. Mange syntes kanskje det er rart at jeg da har meldt på min bestevenn? Jeg syntes egentlig det jeg også. MEN! Jeg har så stor tro på han som menneske, vet at han tar gode valg og at han er oppegående, utover det så er jo ALT opp til han selv. Og, man må vel ikke alltid være snill som venninne? ;)

- Grunde er dønn seriøs. Han trener hver eneste dag og lever og ånder for det han gjør. Han har et STORT konkurranseinstinkt, så at han kommer til å spille og konkurrere for harde livet inne på Paradise tviler jeg ikke ett eneste sekund på. 

- Grunde har dødskul stil! Han er opptatt av hva han har på, og han er flink til det. Det er alltid kult å gå på gata med han, for han er alltid kul. 

- Er det sånn at jenter prøver seg hvis jeg sier at han er romantisk? IKKE mot meg altså, tvert om. Trenger jeg egentlig å si noe mer her (?)

- Første gang Grunde sendte melding til meg sjekket han meg opp. HAHAHA, tenk på det. Ble dessverre aldri noen date, men tenk om han aldri hadde sendt melding? Kanskje vi ikke hadde vært venner den dag i dag?

- Vi ringer hverandre hver eneste dag. Derfor er det SINNSYKT rart at vi ikke har snakket sammen på to måneder nå! 

- Grunde snakker mye. Og da mener jeg mye. Vent å se, så skjønner du hva jeg mener! Men, det som er fint er når jeg er deppa, så har jeg full underholdning til tross for at jeg ikke sier er ord. 

- Han har tatt MAAAANGE bloggbilder, og er faktisk ganske flink. Han legger alltid sjelen sin i det, og det er super gøy. 

- Han drikker ikke alkohol, så jeg er veldig spent på hvordan han løser det inne på hotellet!

Herregud, jeg er gira!! Jeg har faktisk funnet ut at det er en god del jeg vet hvem er der inne, blant annet naboen(!!!) min, Petter som også er der inne. Nye Paradise-Petter kanskje?

 

// Marty

hits