hits

februar 2018

Spørsmålene jeg ikke har svart på!

S P Ø R S M Å L   &     S V A R: Det er dags for en ny runde der jeg svarer på litt spørsmål. Det dukker alltid opp mye rart i innboksen, og kanskje spesielt på Snapchat, og jeg prøver å ta med meg det jeg husker og som jeg får tatt screenshot av. Hvis du lurer på noe selv eller hva det nå enn måtte være kan du sende meg en snap på @Martinehalvs. 

- Har du kontakt med noen fra ungdomsskolen din?

Ikke noe jevnlig nei, dessverre. Men, det er alltid veldig hyggelig når jeg treffer på noen av de :-) Det er egentlig veldig synd at man mister kontakten så lett, og jeg syntes det er veldig kult å følge med på hva folk gjør. 

- Skal du operere nesa fordi du ikke er fornøyd med den?

Ja. Men ikke i den forstand at jeg ikke er fornøyd med hvordan den ser ut. Jeg er ikke fornøyd med hvor mange utfordringer den gir meg. 

- Har du fått ny dato til å operere nesa?

Jepp! 

- Hvor mye penger bruker du i måneden?

Ah.... Dette spørsmålet får jeg ofte, og det er så veldig varierende. Jeg skal lage et innlegg om hvor mye jeg bruker/tjener og liknende tenker jeg! :-) 

- Sluttet du på videregående fordi du hadde opplevd noe ille?

Nei, overhode ikke! 

- Hvordan har du det?

Helt greit :-) Takk som spør <3 

- Får du så mange penisbilder som du sier?

Haha, jeg tror ikke jeg sier at penisbilder er det største problemet mitt i hverdagen altså... Men! Jeg har de siste ukene fått et bilde/video om dagen. 

- Kan du dele et bilde fra du var liten?

Jeg er ikke sikker på hvor gammel jeg er på dette bildet, men fornøyd var jeg hvert fall! Hihi 

- Styrer du din egen økonomi?

Jeg er sjef over den ja, men jeg får hjelp til å styre med det.

​- Hvem syntes du ikke fortjener en plass på topplisten?

Alle bloggere legger ned en innsats, uansett hva de skriver om og mener - Så ut ifra kravene som stilles til å ligge på topplista fortjener alle det. Hvis du skjønner hva jeg mener? 

- Hvilke andre idretter enn fotball har du drevet med?

Jeg har danset i mange år og drevet med hest i mange år :-) Savner det å drive med hest skikkelig! 

- Stemmer det at du ikke kan bli gravid?

Ikke ut i fra det jeg vet. Jeg gleder meg til den dagen jeg blir det! 

- Hva tjener du penger på?

Annonser og samarbeid stort sett :-) 

- Hvorfor var du ikke russ?

Hovedgrunnen er at jeg ikke gikk på videregående da, men det er også fordi jeg rett og slett ikke hadde lyst. 

- Fikk du betalt for å være med i Sykt Perfekt?

Nei, det gjorde jeg ikke. 

- Kan du spille hockey? 

Haha, kan og kan. Jeg syntes det er veldig gøy hvert fall! 

- Hvor gammel var du når du fikk mensen?

Hmm... Jeg tror jeg gikk i 6. eller 7.klasse. 

- Hva vil du at barna dine skal hete?

Det er faktisk hemmelig, haha. Av en eller annen grunn så føler jeg at jeg ikke vil dele det med resten av verden, og jeg vet faktisk ikke hvorfor!

- Hvorfor meldte du inn Martine Lunde til forbrukerrådet? Flere på Jodel som mener det. 

Say WHAT. Jeg vet ikke hvordan man gjør det en gang 😂 Jeg har ikke et eneste vondt ord å si om henne, så det er nok noen som er ute etter å lage litt drama av noe som ikke stemmer! 

- Tror du at forholdet til Anne Brith og Erik er et PR-stunt?

Nei, det tror jeg absolutt ikke :-) 

- Tror du at du kommer til å blogge når du er 40 år?

Det ANER jeg ikke. Jeg håper jeg er i samme bransje på en eller annen måte, men jeg må nesten se hvor veien går. 

- Jeg har sett at du har spilt litt fotball i det siste, har du begynt igjen?

Nei, det har jeg ikke. Men jeg syntes det er veldig gøy, ankelen min er ikke vond og jeg har mulighet til å henge meg på laget til lillesøsteren min når jeg vil. Blir liksom aldri lei fotballen til tross for at jeg på mange måter har stengt det ute i lang tid. 

- Har du førerkortet?

JA!

- Har du noen gang vært deprimert? 

Jeg har aldri vært deprimert, heldigvis. 

- Går det mange rykter om deg rundt som ikke er sanne?

Jeg håper ikke det, men jeg får jo av og til høre ting jeg ikke har peiling på hvor i det hele tatt kommer fra. Jeg tenkte faktisk det kunne vært spennende å samlet litt kommentarer/rykter jeg vet går rundt og svare på de i ett blogginnlegg :D

- Hva syntes du om bloggere som skriver om sex hele tiden?

Sex selger. Ferdig snakka ;-) 

- Skal du klage på henleggelsen av nakenbildet?

Jeg tror faktisk ikke at jeg orker det. Ikke akkurat nå. 

- Hva er ditt beste tips til å være fornøyd med seg sjæl?

Gjør ting som gjør DEG glad, og ikke ting andre forventer av deg 💟

________________________________________________________________________________________________________________________________

That's it. Vi snakkes, blogges, skriver, snappes!! 

// Marty 

 

 

Uken som gikk

Hei folkens! Den siste uken har vært helt vanvittig. Jeg vurderte nesten å droppe å skrive det, fordi det stort sett har handlet om flytting og kjas - Men det har jo faktisk skjedd litt andre greier også. Tross alt. 

U K E N S O M G I K K: 

✗ Ukens måltid: Burgeren jeg spiste når vi hadde avskjedsmiddag i Sverige. Den var NYYYDELIG. Jeg er så svak for hamburgere og pommes frites. 

✗ Ukens tanke: At man er nødt til å sette pris på det man har. Jeg tror det er altfor enkelt å ta ting forgitt og at det er enkelt å glemme og faktisk sette pris på ting, mens man har det. Det er så viktig å minne seg selv på at man faktisk har mange grunner til å være takknemlig og på hvor heldig man faktisk er! Det er kanskje klisje å si, men man vet ikke hva man har før man mister det, hehe.

✗ Ukens nedtur: At vi flyttet på så kort varsel fra Norrköping. Det kom som et sjokk! Samtidig så er det viktig for meg å påpeke at det ikke er katastrofe på noen som helst måte. Ting kommer jo til å ordne seg veldig fint nå også, det ble bare litt mye på kort tid! Og litt for uventet. 

✗ Ukens opptur: På fredag hadde jeg booket bord på en restaurant og sendt melding til de vi ville at skulle komme, at hvis de kunne, så hadde det vært hyggelig om de kom. C og jeg var tidlig ute og når vi kom hadde vi fått VIP-bordet på restauranten, det lå blomster på bordet, bilde av meg og alle jentene og store ballonger på veggen med "I ♥ U". Gjett om jeg grein a! Det satt jeg skikkelig pris på faktisk. Det er så hyggelig å føle at man faktisk betyr noe for en. 

✗ Ukens takknemlighet: At både min mamma, C sin mamma og pappa kunne hive seg rundt og hjelpe oss å flytte. Det redda oss, haha! 

✗ Ukens høydepunkt: Jeg syntes det var både veldig stas og hyggelig å være den som ble intervjuet til "Det store intervjuet" med Nettavisen. Hvis ikke du har lest det kan du lese det HER. Jeg ble faktisk ganske overrasket når jeg fikk spørsmål om det, for jeg syntes alltid at det er så mange mektige, kule og bra (voksne) folk som blir intervjuet der. Så, det var rett og slett kult! 

✗ Ukens serie: Jeg så en film i går kveld, utover det har jeg ikke sett et sekund på TV. Haha! Jeg håper at det blir litt mer denne uken, hehehe. 

✗ Ukens sang: Denne uka vil jeg faktisk heller anbefale spillelisten "Morgenkaffe". Den er så deilig å sette på om morgningen! 

✗ Ukens sitat: "Når du står med dritt opp til haka, husk å ikke heng med hodet" 

✗ Ukens overraskelse: Har du fått med deg at jeg skal begynne med YouTube fremover? WOHO. Det er superkult om du vil abonnere på kanalen min HER. 

Jeg håper denne uken byr på litt orden, ro og kontroll, haha. Det er fortsatt en del småting som skal på plass og jeg må si at jeg gleder meg til jeg vet hva som skjer og hvordan ting blir fremover. Jeg pleier jo egentlig å svare på "ukens spørsmål" i helgene, men har utsatt det liiiiiitt ettersom jeg svarte på en del spørsmål rundt flyttingen i går. 

Nå skal jeg svare på noen mailer som burde vært svart på for noen dager siden. Jeg håper mandagen deres blir fin! Klem fra meg:):):) 

// Marty 

Det ble slutt fordi han var utro

Tidligere i dag kom jeg over en artikkel som fortalte at januar og februar er tunge måneder for mange parforhold. Jeg tenkte derfor at jeg skulle fortelle min verste "breakup story" til dere. Jeg syntes faktisk det er ganske flaut, fordi historien er jo ikke bare trist... Den er også ganske så tragisk. Eller, skikkelig tragisk. 

Og jeg føler meg så SYKT dum når jeg tenker på det. 

Hør her: 

Jeg hadde datet en fyr en stund. Eller, datet og datet. Så seriøst var det faktisk ikke. Men vi traff hverandre, lo, spiste svidd taco og hadde det gøy gjennom en vår og nesten en hel sommer. 

Jeg var hos han ganske så ofte, og da gikk det stort sett i film, tull og fjas. En dag så sendte han meg melding å fortalte at han begynte å få følelser for meg, og at han ikke visste om han ville fortsette å treffe meg, på grunn av det. (Personlig har jeg alltid lurt på hvorfor man skal slutte å treffe et menneske som man har følelser for, men ja). Selv visste jeg ikke hva jeg følte og hadde faktisk aldri vært forelska før, noe jeg heller ikke trodde at jeg var - Men jeg ble allikevel deppa, fordi det var så hyggelig og fordi jeg likte han godt, og fordi vi hadde det morsomt når vi var sammen! 

Samme dag som han sendte melding om at han hadde følelser for meg tenkte jeg at jeg skulle dra til han etter at jeg hadde vært på trening. Jeg kjøpte derfor inn noe lett middag og dro til han. Vi snakket sammen og det var som om han aldri hadde sendt meldingen. Og alt var helt normalt helt til jeg gikk på toalettet og så at det på tørkestativet hang ikke bare én, men to stringtruser. Jeg fleipa når jeg kom ut fra badet og lurte på om han hadde noen hemmelige fetisher som han ikke hadde fortalt om, og han bortforklarte seg med at det var kompisen som han delte leiligheten med som hadde hatt en dame på besøk. Og jeg tenkte ikke så mye mer over det.

Vi fortsatte å prate sammen, men han dro bort en uke på guttetur. Jeg syntes jo ikke at det var kult, men fant ut at det på mange måter ikke var noe jeg kunne henge meg opp i og at jeg ikke ville være "hun kjipe" som reagerte på det. Jeg hørte ikke så mye fra han når han var på ferie, og han skyldte på dårlig internett. 

Dagen etter at han kom hjem var tanken at vi skulle treffes, men han fortalte at han var syk. Jeg tenkte derfor at jeg skulle overraske han med sykebesøk og favorittmaten hans. Noe jeg også gjorde... Og når jeg sto utenfor leiligheten hans og banket på døren kom verken kompisen hans eller han selv og åpent opp, men en helt naken dame med bare et håndkle foran seg. Hun spurte hva jeg skulle, og jeg reagerte med å gå forbi henne og inn i gangen og fra soverommet hørte jeg: "Hvem var det babe?". 

via GIPHY

.................. 

La oss si det sånn... Etter å ha vist han fingeren, sagt kos deg til dama og trampet ekstra hardt i den ødelagte gulvet i gangen hans smalt jeg igjen døra og bestemte meg for at jeg aldri skulle la meg overbevise av noen fyr igjen. Noen gang... Ironisk nok møtte jeg kjæresten min, som jeg fortsatt er sammen med bare noen måneder etterpå, og skjønte da at jeg aldri hadde vært i nærheten av å være forelska. 

Jeg vet ikke en gang om jeg kan kalle det en "breakup story", for den er jo bare tragisk. Og det irriterende er at jeg ikke skjønte at det var noe som skurret. Skikkelig. Og at kompisene hans, som jeg hadde truffet haugevis av ganger ikke sa noe! Hvordan opplegg er det a? Det verste er at jeg senere fant ut at det ikke bare var meg og den nakne dame... Men fire andre også. 

Facebook HER - Instagram HER - YouTube HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

Tilbudt 300.000 for å spille i pornofilm

 

I natt ringte telefonen min. Jeg hadde enda ikke sovnet, så jeg tok den - Uten helt å vite hvorfor, for jeg så tydelig at det var et utenlandsk nummer. Men, man vet jo aldri! 

Jeg tok den og i andre enden var det en mann som presenterte seg om Ned, og han lurte på om jeg hadde tid til å ta en prat. Jeg sa ja, og han sa at han hadde et spennende tilbud til meg. Han hadde kommet over kanalene mine på sosiale medier og fortalte meg at han hadde fulgt med på meg en god stund. Han sa at jeg virket spennende og at jeg kunne passet godt i et av hans kommende prosjekter. 

Jeg ble selvfølgelig veldig nysgjerrig, og lyttet ivrig til alt han hadde å si. Han fortalte at han var en filmprodusent, og at han hadde jobbet med flere av verdens største stjerner og at han hadde regissert flere av de hotteste filmene på markedet. Han sa også at de kunne tilby med en fin sum penger, hvis jeg var interessert. Han skulle nemlig ha ansvar for en serie med nordiske filmer nå i nærmeste fremtid. 

Det var nesten så jeg måtte vekke kjæresten min som lå å sov ved siden av meg, i ren begeistring. Og et lite øyeblikk lurte jeg på om jeg faktisk drømte... I det produsenten nevnte ordet porno. Og jeg forsto at han snakket om en pornofilm. Altså om jeg var interessert i å spille i en pornofilm. Jeg visste faktisk ikke om jeg skulle le eller gråte. Om jeg skulle ta det som et kompliment eller ikke. Om jeg skulle si ja eller ikke. Neida, det siste var tull. 

Men hvor sykt er ikke det? Eller vanvittig? 

Jeg svarte pent nei, og jeg må ærlig innrømme at jeg slet litt med å sovne etterpå. Det er vel ikke akkurat den karrieren jeg har tenkt meg... 

Og... All PR er vel faktisk ikke god PR..... 

Men, takk for tilbudet! 

Facebook HER - Instagram HER - YouTube HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

 

 

Hva skjer nå?

Oh boy, for en uke det har vært. Akkurat nå sitter jeg rundt kjøkkenbordet hjemme hos mamma og pappa, C ligger fortsatt nede og sover, mens jeg forsøker å stresse ned litt. De siste dagene har gått til intens flytting, mye spørsmål, fine øyeblikk og litt triste øyeblikk, og jeg verken skal eller kan legge skjul på at det å flytte så akutt og brutalt fra Norrköping har tatt veldig på. Men! Nå som jeg er hjemme, ryddet ut av de fleste søppelsekkene og begynner å innfinne meg i situasjonen, så kjennes ting bra ut. 

Og jeg vet jo at ting kommer til å bli bra nå! Vi må jo bare komme inn i ting, puste ut og lære oss hvordan vi skal leve de neste månedene. Også skal jeg sove litt snart, haha! 

Det har kommet inn mange spørsmål i forbindelse med flyttingen, og sannheten er at det er mye jeg ikke vet svar på selv. Men jeg tenkte at jeg skulle svare på et par spørsmål:

- Hvor skal dere flytte?

Vi har flyttet hjem til Norge nå, for C skal spille for Frisk Asker ut sesongen. Og jeg gleder meg allerede til neste kamp..... 

- Hvor skal dere bo? 

Haha, det vet vi ikke enda. Akkurat nå skal vi sove noen dager hjemme hos mamma og pappa. Egentlig har vi sett på noen leiligheter, men vi har funnet ut at det ikke er noe poeng å finne oss noe sted å bo, når det finnes en sjans for at vi flytter igjen i august. Og før vi vet noen ting, skal vi faktisk bo på hotell uten sesongen. Eller, i en bag! Hehehe. 

- Hvor lenge er det snakk om?

I utgangspunktet er det snakk om ut sesongen, som vi heller ikke vet hvor lang blir. Når den er ferdig vet vi foreløpig ingenting om verken hvor vi skal bo eller hvor han skal spille. 

- Hva skal du gjøre nå?

Jeg skal gjøre akkurat som vanlig. Bortsett fra at jeg nå ikke skal reise tilbake til Sverige. Min jobb og mitt "liv" er jo egentlig her, så for meg er det ikke så store omveltninger sånn sett. Det eneste som blir annerledes er at jeg er mye mer tilgjengelig når ting skjer fremover, og det er jo egentlig bare fint. 

- Er du glad eller lei deg?

Altså, jeg har grått MYE de siste dagene. Grunnen til det er fordi det har vært så trist å si hadet til de vennene vi har fått der nede, men utover det så går alt fint. Og alt blir jo bedre med litt avstand! Jeg er heller ikke lei meg sånn ting er nå, mer sliten og forvirra, men det blir jo bedre for hver dag som går :-) 

Du kan se reaksjonen min på at vi skulle flytte ved å trykke på bildet: 

uqBPvdMf5aI
 

- Kommer du og C til å fortsette og være sammen? Flere spekulerer i at grunnen til at du har vært så trist og alt dette med flyttinga er fordi det egentlig er slutt mellom dere. Vi hørte jo heller ikke så mye om dere på Valentine's. 

Ah... Hvor skal jeg begynne? På Valentine's gråt jeg, var fortvila og satt i telefonen typ hele dagen fordi dette her var på gang. De siste dagene har vi omtrent ikke sagt et ord til hverandre fordi ting har vært så hektisk, men alt er veldig fint mellom oss. Jeg tror kanskje folk skal slutte å spekulere jeg, for vi skal fortsette å være sammen og det er OVERHODE ikke slutt mellom oss :-) 

Nå skal jeg svare på noen mailer før jeg skal fortelle om en syk telefon jeg fikk i natt, haha! Og hallo, dette kommer til å bli sååå bra:) 

Nyt søndagen ♥

// Marty 
 

Jeg er ingen hore, fitte eller rasist

- Innlegget er republisert i forbindelse med Det Store Intervjuet med Nettavisen - 

Jeg heter Martine Halvorsen, jeg er 20 år gammel, jeg er glad, jeg liker å oppleve nye ting og jeg liker å mene. Jeg er interessert i politikk og jeg interesserer meg for krim. Jeg er glad i å spise fredagstaco og jeg er enda gladere i å spise dessert på lørdagskvelden. Jeg liker sport og jeg vil aller helst få med meg det meste som skjer her i verden. Jeg liker å lese, men tar med aldri tid til det. Jeg liker å skrive og takker aldri nei til en god diskusjon. Jeg liker å spille fotball, men får vondt i ankelen når jeg gjør det. Jeg er stolt av lillesøsteren min, selv om hun av og til er flau over meg. Jeg er forelska og min største drøm er å stifte familie. 

Kjæresten min liker meg, selvom du ikke kan forstå at noen kan like noen som meg. 

Foreldrene mine vil ikke se meg voldtatt, fordi jeg sier i mot deg. 

Jeg er ikke hjernedød, fordi jeg mener noe annet enn deg. 

Jeg fortjener ikke å bli sendt til Syria og bli mishandlet, fordi jeg sier at kvinner burde likestilles med menn. 

Moren min angrer ikke på at hun fødte meg, og faktisk så er hun ganske så stolt. 

Jeg er ingen oppmerksomhetssyk fitte, fordi jeg engasjerer meg i samfunnsdebatter. 

Jeg er heller ingen hore, fordi jeg syntes det var feil at noen delte et nakenbilde av meg i fjor. 

Jeg hadde ikke likt å blitt skampult av en innvandrer, fordi jeg sier at alle fortjener å være mette i magen. 

Men, jeg takker for kommentarer og tilbakemeldinger - Og lurer bare på et par ting:

Vet dere hvem dere egentlig skriver om? 

Tenker dere, dere egentlig om?

Tror dere at barna og barnebarna deres blir stolte av å lese at besteforeldrene syntes en jente på 20 år burde legges inn på psykratisk fordi hun sier at alle kvinner har mensen og at det er vanlig? 

Vil dere at barna deres skal kalle de vennene sine som veier mer enn seg selv for feite jævler? 

Syntes dere barnebarna deres skal tråkke på mennesker som ligger nede? 

Mener dere at dere har mer rett til å leve, ferdes og mene - Siden dere skriver at det hadde vært bedre at "sånne som meg" hadde forduftet fra denne kloden? Fordi jeg ikke syntes at alle innvandrere burde bli halshogd? 

Jeg blir oppriktig trist, og ikke nødvendigvis fordi Harald (69) skriver at jeg er hjernedød. Jeg blir trist fordi det er altfor enkelt å hate, og fordi hver gang vi hater, så sprer vi mer hat. Jeg blir trist fordi jeg ikke vil at mine fremtidige barn skal vokse opp i et land, og en verden der hat er en del av hverdagen. Jeg blir trist fordi dere sitter med barna deres i solveggen på hytta, og samtidig klarer å mene at et annet menneske, som du er uenige med fortjener å få en flaske i bakhodet. 

Det er greit å være uenig, men da kan vi vel være saklige? Uten å blande inn trusler om voldtekt, en kule i hodet eller ord som fitte, hore eller inkompetent. 

Voksne, mammaer, pappaer, tanter og onkler. Lærere, barnehageansatte, sykepleiere og politimenn. Fotballspillere, trenere, elever og butikkansatte. Det er vårt ansvar, for vi oppdrar neste generasjon, og jeg er neste generasjon. Hvert eneste ord jeg publiserer på nettet, vil ligge der for alltid. Min familie, og mine barn vil en gang kunne lese absolutt alt jeg har skrevet. Deres barn vil også kunne lese hva dere har skrevet. 

Ikke la oss vokse opp i en verden der vi tillater å diskriminere, kommentere og publisere dritt. Ta nå litt ansvar sjæl, og oppfør deg! 

For jeg er ingen hore, fitte eller rasist. 

Jeg er Martine Halvorsen - Og jeg får med meg alt dere skriver. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Sannheten om alt

Hei folkens!
 
I dag har dagen gått i ett kjør, og de har vært flytting, jobb og surr om hverandre. Jeg lastet opp en film på bloggen i stad, om hvordan jeg reagerte på flyttinga og tankene mine rundt det. Hos noen skurret lyden veldig, men hos andre ikke. Jeg tenkte derfor jeg skulle legge den opp her også, direkte fra YouTube - Sånn at de som vil kan se den.
 
Trykk på bildet/filmen for å se (uten reklame)
 
uqBPvdMf5aI
 
Nå skal jeg dykke ned i flyttekaoset igjen, også snakkes vi i morgen ♥ Jeg håper dagen deres har vært finfinfin.
// Marty 


 


 

Pupper er sexy, ferdig snakka

Ukentlig dukker det opp toppløse bilder på sosiale medier, i magasiner og på nett. Pupper blir diskutert, pupper blir brukt for klikk og pupper brukes til å forføre. Og jeg er faktisk drittlei. Jeg er ikke lei pupper, for det er flott som bare det - Men jeg er lei av alle forklaringene som blir brukt for å gjøre det. 

Jeg vet ikke om du tenker over det når du ser på bildet over, men jeg har ikke på meg BH. I utgangspunktet burde det være både uviktig og uvesentlig, men jeg føler ikke at det er det. Dessverre. 

I går slettet jeg nemlig et bilde på Instagram fordi jeg fikk en kommentar på at puppene mine syntes for godt. Mange av oss bloggere legger ut puppene våre for klikk og media slenger gjerne med litt pupp i tittelen sine for å vekke interessen. For pupp selger, og pupp er spennende. 

Men faktisk så kjenner jeg at jeg er lei. For jeg er nemlig en av de som irriterer meg over at Instagram fortsatt sensurerer puppene til oss damer og jeg er en av de som irriterer meg over at det produserer BH-er for jenter ned i 2-årsalderen. 

Jeg er lei av at vi kvinner forsøker å likestille kroppen vår, på lik linje som mannekroppen, samtidig som vi benytter muligheten til å kle av oss. Og jeg driter i hva folk gjør med sin egen kropp, hvor mye folk kler av seg eller hva folk gjør med sine egne pupper - Men jeg er lei av at folk tror at det får oss fremover. At det får oss mer likestilt. 

For ja, det suger at kvinnekroppen fortsatt er overseksualisert og at mannfolka kan gå i baris på stranda uten at noen kikker - Men det er ikke så himla rart når vi damer gang på gang gjør våre egne pupper til en pirrende greie. 

For noen måneder siden kastet jeg, og halve blogg-Norge klærne (eller hvert fall BH-en) som en festlig greie etter at Anna Rasmussen hadde lagt vegg-til-vegg-teppe toppløs, og selv syntes jeg faktisk det var litt kult og ikke minst gøyalt. Men til tross for humor, glimt i øyet og fleip, sladdet jeg puppene mine og jeg tror heller ikke at det gjorde at noen kvinner fikk bedre lønn dagen etter eller at noen kvinner sluttet å dekke seg til som et resultat av vårt friske pust (les: klikkhoreri). 

Rett og slett fordi jeg ikke tror det å dingle med puppa, eller å presse rumpa opp i et kamera samtidig som vi søker etter likestilling, gjør ting så mye bedre. 

For jenter, det er på tide at vi våkner opp og forstår at vår feministiske kamp ikke kjempes gjennom toppløsbilder, bilder av nipler og av nakne kvinnekropper. Vi kommer ingen vei i kampen om likestilling ved å kaste klærne. Vi kommer ingen vei i kampen mot trakassering og diskriminering med å fremme budskapet vårt med pupper. Vi kommer ingen vei med å si at vi ønsker likelønn, samtidig som vi fremmer budskapet vårt med å poste bilder av lettkledde rumper. 

Vi har i lang tid diskutert og debattert om kvinnelige bryster burde fremstilles på lik linje med menn, men dette skjer ikke før vi slutter å seksualisere det. Dette skjer ikke med at vi spiller på det, og understreker at pupper og sex har en sammenheng. 

Jeg er villig til å vedde på at du ikke så at jeg ikke hadde på meg BH på bildet, og jeg tror ikke du hadde sett det hvis vi møttes på butikken heller. Jeg går ikke uten fordi jeg ønsker oppmerksomhet eller fordi jeg ønsker å fremme et budskap, jeg går uten fordi jeg syntes det er deilig og befriende - Og fordi det for meg er det mest naturlige i hele verden. 

Så jenter: Hvis vi vil bli tatt seriøst må vi også ta kampen seriøst. 

Jeg har troa. Men ikke gjennom sexy positurer og pupper i kameraet. Skal vi kaste BH-en i likestillingensnavn kan vi gå i tog gjennom Karl Johan, ikke posere deilig i speilet. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

Vi flytter!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget. Jeg vet heller ikke om jeg skal le eller gråte, eller hvordan jeg skal reagere. De siste 48 timene har vært intense, vonde, fine, rare, surrete, stressende og kaotiske. Plutselig gikk alt fra å være komfortabelt og trygt, til å stå helt på hodet. Og da mener jeg HELT på hodet. 

Og gjett om jeg har fått kjenne på hvordan det er å leve med en hockeyspiller som må flytte etter de beste mulighetene, spilletid og ikke minst, magefølelsen. Med en gang ting skjer. For det er nemlig ikke snakk om å tenke på ting eller om å se hva som skjer. 

For to dager siden visste jeg ingenting, og for noen timer siden ble det klart at vi flytter, og store deler av leiligheten har jeg allerede pakket ned. Overgangsvinduet stenger 00.00, så det har vært en kamp å bare rekke det. 

Det startet i går formiddag med at C hadde vært i kontakt med agenten sin om andre steder å avslutte sesongen på, og hvor det er best for han å vise seg frem inn mot neste sesong. Hvor det er best for han med spilletid og muligheter, og hvor man kan føle seg trygg, stabil og bra den neste måneden. 

For meg går det på mange måter fint, men jeg er også veldig trist. Det er tøft å snu seg rundt på den måten og det er enda tøffere å skulle reise fra de vennene jeg, og vi har fått her nede. Det er tøft å skulle endre tankegangen sin så fort og vite at man kanskje i august flytter enda et nytt sted, til en ny by eller til et nytt land. 

C har signert med Frisk Asker ut sesongen, og vi flytter hjem til Norge for en periode. Mest for at C rett og slett skal få en lengre sesong enn han ser ut til å få her i Sverige. 

Akkurat nå skal jeg være ærlig å si at hockeylivet suger. Ganske hardt. Men mest fordi det er så vanvittig mange følelser og tanker som er involvert, og fordi det er snakk om så store beslutninger. Og fremtiden, ikke minst. 

Forhåpentligvis har vi tatt det rette valget, forhåpentligvis blir ting dødsbra og forhåpentligvis blir ting fint. Eller, det vet jeg egentlig at det kommer til å bli. 

Vi flytter allerede på lørdag, og jeg forsøker å huske å puste, spise og ikke bare grine. Hehe. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

Hva kan jeg egentlig kalle tissen min?

Jeg har lenge gått å lurt på hva vi egentlig skal kalle det kvinnelige kjønnsorganet. Tankene satte egentlig i gang etter at jeg klemte fingeren i kjøkkenskuffen og tok meg selv i å rope: "FITTE". Jeg måtte nesten le av hvor dumt det egentlig er, og jeg måtte le enda mer når en venninne av meg kalte en annen jente for det samme bare noen dager etterpå (For herregud så teit det egentlig er). Samtidig ble jeg ganske flau, akkurat som at jeg hadde banna og at det var en skam å si det. For det finnes faktisk ingen sexy ord for det kvinnelige kjønnsorganet, og det finnes heller ingen hverdagslige ord. Fitte har faktisk blitt misbrukt såpass at det på mange måter er et stygt ord å bruke. Faktisk betyr det å bruke ordet fitte på fotballbanen rødt kort. 

"Down there", "musa", "du vet, mellom beina" eller "det der nede" er liksom ingen ord eller utrykk som verken er verdige eller innafor nok. Nedentil er et ord som blir brukt mer i sammenheng med artikler som forteller oss om "hvordan gutta vil at vi jenter skal se ut nedentil", men det er jo overhode ikke representativt for hva det faktisk gjelder. 

Faktisk, så kjenner jeg at jeg blir ganske flau av å skrive om dette - Og det sier vel egentlig sitt? For en ting er at jeg ikke har peiling på hva jeg egentlig kan kalle jentetissen, en annen ting er hvor flaut det er. Og det er så synd at vi ikke snakker mer om noe som er så vanlig! 

Vi har jo flere ord for jentetissen, som blant annet faglige ord som "vulva"/"vagina". Men jeg savner det mer hverdagslige og naturlige. For penis er jo flott å si i forhold til fitte, og det er mer bokstavelig enn "edle deler". Vi er opptatt av at vi skal snakke åpent om kropp, men det er vanskelig å skulle gjøre det når jeg selv ikke har et navn for jentetissen en gang. 

"Dåsa", "Kuse", "Dusken", "Skrævsylte", "Varmestua". Altså, ærlig talt.  

- Vil du bli med en tur opp i "varmestua" eller? 

Det eneste jeg faktisk sitter igjen med når vi snakker om ord for jentetissen er at de aller fleste ordene og begrepene er knytta til sexsexsex.

Jeg prøver å tenke på hva man sier hvis man for eksempel har fått sopp i underlivet, og konkluderer med at det er akkurat det jeg sier. Cirka ordrett. Ikke det at jeg sier det høyt, for det er nesten så kleint at jeg skriver det på en lapp til dama på apoteket når jeg i herdig prøver å få vekk kløa "down there". 

Wikipedia sin beskrivelse for fitte lyder som følgende: "Fitte er en norsk folkelig betegnelse for det kvinnelige kjønnsorganet, og nyttes synonymt for både vagina og vulva, eller begge disse samlet. Ordets opprinnelse er ikke sikkert, men det kan komme fra norrønt fit eller fidje, for eng ved vann eller vått, myrlendt gress. Det har da i sin opprinnelse en poetisk, kjærlig og nærmest lyriskkonnotasjon. Betegnelsen kan også ha sitt opphav fra norrønt fitje, for bergsprekk, revne i fjell"

Det er et godt forsøk av Wikipedia å forsøke å kalle det en norsk folkelig betegnelse, men jeg er dessverre redd for at ordet har blitt misbrukt, slengt i veggen og tråkka på for mye til å kalle det så veldig folkelig. 

Jeg er ikke ute etter ett kallenavn for det finnes nok av kleine kallenavn. Men det hadde vært fint med et ord som ikke gjorde at vi rødmet hver eneste gang vi sa det. 

Har du noen tips?

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

En stor overraskelse!

Hei dere! 

Okei, dette hadde jeg faktisk aldri trodd at jeg skulle verken si eller gjøre, men etter å ha snakket litt med folk rundt meg og med Egmont har jeg bestemt meg for å begynne med....

YouTube! 

Altså! Hvem hadde trodd det? Haha, ikke jeg hvert fall. Jeg har lekt med tanken lenge, men nå har jeg bestemt meg. I utgangspunktet er planen å ha det som en plattform ved siden av bloggen der jeg tuller litt, skravler litt og deler en annen side av meg selv enn jeg føler at jeg får vist her på bloggen. Planen er rett og slett å først og fremst ha det morsomt og gjøre det nå det passer seg. Så får jeg se hvordan jeg trives med det 😇 Jeg håper også at jeg får tatt dere med litt mer inn i livet mitt og hvordan det egentlig er. Det skjer jo så mye rart hele tiden, også med tanke på flytting, der jeg bor og det å henge på slep med C. 

Jeg ønsker å dele litt andre sider av livet mitt enn det jeg føler at får fortalt her inne, lage litt mer kreativt innhold og rett og slett utvikle meg. Det er så mye jeg vil vise frem og så mye som jeg vil fortelle som jeg føler at jeg ikke får gjort sånn ting er nå, så jeg håper og tror at det kan bli veldig gøy! 

Jeg gleder meg masse, og jeg håper dere vil gi meg litt tålmodighet til å prøve meg frem. Jeg er jo langt i fra så dyktig med redigering og sånt som det mange andre er, men øvelse gjør mester - Eller hva? 💪🏻

Det jeg egentlig hadde tenkt som første video blir litt utsatt, men jeg håper at jeg kan starte med en brak i løpet av uken! 

Jeg gleder meg til å høre hva dere syntes 💙

Facebook HER - Instagram Martinehalv - Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

Vi har forbud mot å kysse

La oss si det sånn... Det er mange som klager på mangel på romantikk, kjærlighet og klining i disse Valentine's-dager. Det er for så vidt fullt mulig at noen av dere har fullt opp med både romantikk, kjærlighet og klining også, men... Hør nå her. Jeg får ikke lov til å kysse kjæresten min en gang, og da kan du også tenke deg alt annet vi heller ikke kan. 

Vi har nemlig fått kysseforbud, "taforbud", liggeforbud og soveforbud. 

Av og til så hører jeg unge jenter snakke om hvor spennende og kult det hadde vært å være sammen med en idrettsutøver... Jeg kan herved bekrefte at det ikke alltid er så morro. Spesielt ikke når dere ikke kan kysse, dele seng eller omtrent smile til hverandre... Til tross for at man bor i samme hus. I fare for å smitte hverandre.  Det er så mye hensyn og forbeholdt å ta at man nærmest kan bli gæren av det. 

Ståa er altså sånn at jeg ikke er helt i form og at min kjære samboer ikke kan bli smittet, og derfor må han holde seg unna nærkontakt med meg den neste uka (i første omgang). Vi hadde det sånn en periode i november, og nå er det sannelig en ny runde med antiklining

Festlig, hæ! 

Det er vel verdt det til syvende og sist, og hvis ikke det er verdt det så kommer jeg til å bli gæren. Det som faktisk er mest synd er at vi har et gjesterom, hvis ikke så skulle han sannelig fått spandert noen netter på hotell! HAHA. 

Happy valentine's da folkens :-) 

// Marty 

Har du husket dette?

Annonse

Foto: Heidi Kristine Jørgensen Goodreid

For noen dager siden spurte jeg hvordan du egentlig har det. Grunnen til at jeg spurte er fordi alle norske studenter har fått utsendt en mail med spørsmål om hvordan de egentlig har det, tanker om forskjellige ting og ting som er viktig for at man skal ha det bra som både venn, kjæreste, student og som menneske! Og idag får du en påminnelse hvis du har glemt å svare. 

For hvordan har du det, sånn helt ærlig? 

Målet med disse spørsmålene er å gjøre tilbudene for norske studenter enda bedre, å få en oversikt over helsetilstanden til norske studenter og som sagt, for å få en oversikt over blant annet hvordan man egentlig har det både sosialt, med venner, med rus, med sine egen tanker og med økonomi. 

Det er viktig at akkurat du svarer fordi: 

14 % av studentene sier de har dårlig eller svært dårlig livskvalitet. For 12 % fremstår livet som svært godt. Samlet oppgir 4 av 10 (38 %) god livskvalitet, mens halvparten vurderer egen livskvalitet som middels eller litt under.

Kvinner rapporterer i større grad enn menn om psykiske symptomplager. De har et mindre positivt selvbilde og er mindre tilfreds med utseende/kropp.

Andelen uten fortrolige venner er tre ganger så høy blant menn som blant kvinner.

85 % av studentene opplever studiet som meningsfullt (yes!) 

... Og fordi det kan gjøres tiltak som gjør at man får det enda bedre, flere å prate med, bedre tilrettelegging og rett og slett mer hjelp. 

Og jeg vil egentlig bare minne deg på at du burde huske på å ta den! Og er du ikke student selv, så burde du videresende den til en du vet er det. 

Spørsmålene kan du svare på HER

Kick ass.

// Marty 

 

Hvem skal betale for dårlig sex?

I dag er vi nødt til å ta en prat om abort, ansvar rundt sex og enda litt mer rundt abort: I dag er det fri abort frem til uke 12. Et flertall i Aust-Agder Fremskrittsparti, mener at det er feil at staten skal betale for konsekvensene av egne valg. 

Og jeg sitter på haugevis av spørsmål, som blant annet: 

Er sex alltid et valg?

Har ikke mannen et ansvar hvis en kvinne blir gravid?

Hva om man har beskyttelse og den ikke fungerer som den skal? 

Hva om man ikke er skikket til å få barn? 

Hva om man ikke er frisk nok til å bære frem et barn?

Silje Flaten Haugeli Aust-Agder Fremskrittsparti sier blant annet at:

 "Det handler om å ta konsekvensene av handlingene en gjør, og man vet hva konsekvensene av ubeskyttet samleie er. Det er alltid en risiko å bli gravid og da må du kunne ta de økonomiske konsekvensene av det. Staten skal ikke finansiere at du har vært uforsiktig. Det er klart at det har sine baksider, men dette er prinsipielle grunner."

Og etter det utsagnet har jeg (med veldig mange fler) enda fler spørsmål: 

Betyr det at staten skal slutte å betale hvis noen er uheldige å kjører av veien og blir lamme også?

Betyr det at staten skal slutte å betale hvis noen kapper av seg et ben ved et uhell i en arbeidsulykke?

Betyr det at staten skal slutte å betale for de som får kreft etter å ha røyket i mange år?

Betyr det at staten skal slutte å betale for fødsler også?

Fordi det er konsekvenser av handlingene man utfører og valg man tar?

Det er ikke sånn at noen tar abort, fordi det er moro eller fordi man ønsker å være et dårlig menneske. Noen har ufrivillig sex, noen glemmer å beskytte seg i fylla, noen glemmer seg og noen ombestemmer seg. Noen ganger fungerer ikke p-pillene slik de skal. Og i mine øyne er ikke grunnen så viktig, for det viktigste er at man har muligheten til å ta det rette valget for seg selv (og det eventuelle fremtidige barnet) og at vi som land har et kollektivt system som gjør det mulig - For ALLE. Ikke bare de som kan betale for seg. 

Jeg viser til en kommentar skrevet av en dame i kommentarfeltet:

"Det er jeg helt enig i. Det er på tide at jenter/kvinner også tar ansvar for egne handlinger og konsekvenser dette gir. Det er altfor mange som hopper fra seng til seng og tenker kun i øyeblikket, og ikke konsekvenser." 

En annen i kommentarfeltet skriver "Hvem skal betale for dårlig sex? Jo, damene!". 

Holdninger som dette gjør meg trist. Det gjør meg trist først og fremst fordi vi jenter blir fremstilt som det eneste problemet i saker som dette. Og hvorfor er det sånn at så mange sitter på holdninger om at det kun er vi kvinner som har ansvar for å beskytte oss under sex? 

Hvis kjæresten min og jeg bestemmer oss for å ha sex, er det like mye han sitt ansvar å beskytte seg som mitt - Og blir jeg gravid er det like mye hans som mitt. 

Abort er mye mer enn et økonomisk spørsmål og at vi i det hele tatt diskuterer dette skremmer meg. Jeg skulle mye heller ønske at vi fjernet tabuet rundt abort og skammen rundt det som mange føler på, enn at vi diskuterte hvem som skal betale for det. 
 

Facebook HER - Instagram Martinehalv - Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Derfor burde du droppe Valentine's Day!

Hurra! Nå er det dags for Valentine's Day (eller Valentinsdagen som det heter på norsk) igjen, og jeg merker at kjæresten min har snakket enda mindre enn vanlig etter at jeg tilfeldigvis nevnte nevnte det for han i går. Jeg passet også på å nevne at det er 3 år siden vi møttes for andre gang. Jeg vet at han har panikk, mest av alt fordi han ikke er hjemme så han kan feire det og fordi han ikke har peiling. Faktisk så gjelder det samme meg. Jeg blir faktisk mest stressa av å tenke på at jeg bare må være romantisk og gjøre noe spesielt. 

Jeg syntes det er hyggelig med både romantikk og oppmerksomhet, men ikke fordi handelstanden tjener penger på min romantikk eller fordi resten av verden gjør det samme.

Jeg har derfor ramset opp 8 grunner til hvorfor jeg syntes du skal drite i Valentines: 

1. Det koster penger. Valentine's Day koster penger, ferdig snakka. Selvfølgelig går det an å gjøre noe for din kjære uten at det koster penger, men i utgangspunktet er jo denne dagen til for at handelstanden skal tjene penger på at vi skal kjøpe "I LOVE YOU"-bamser og sjokkis. 

2. Det er fullt. Det å gå på kino eller ut å spise middag på Valentine's Day kan nesten være som å handle på Black Friday. 

3. Det er altfor høye forventinger! Og det får jeg panikk av selv. Jeg har i ukesvis lest innlegg og tips inn mot Valentine's og jeg har falt av for lengst. Jeg blir glad for et klapp på rumpa og en hyggelig melding, jeg trenger ikke et helikopter til Paris og roseblader i hele leiligheten.

4. Det er bortkasta. En god middag, blomster eller en massasje er aldri bortkasta, men de hjertegreiene mange butikker selger er i mine øyne sjukt bortkasta. Hvor skal man gjøre av det, liksom?

5. Gaver........ For det første så er det vanskelig å kjøpe gaver og for det andre så syntes jeg at det er en anledning til å gi gaver HELE TIDEN. Og hvem tjener på det? Jo, butikkene :-) 

via GIPHY

6. Hva med de single? Alle er jo faktisk ikke i et forhold, og har de en egen singeldag der de feirer "YES, jeg er singel, selvstendig og sterk"? Det burde de forresten, hehe. 

7. Er det egentlig en grunn til å feire? I mine øyne finnes det en million grunner til å både heie på kjærligheten og feire kjærligheten! Men, jeg sliter litt med å skjønne hvorfor man skal feire samtidig som resten av verden. Kanskje det bare er jeg som er teit? 

8. Det er 364 andre dager i året å være romantisk på. Det er fint at vi feirer kjærligheten, men det er like viktig å feire den ALLE andre dager i året også. Den trenger ikke å være 14.februar for at man skal kunne kjøpe blomster til en man er glad i! 

La oss feire kjærligheten, vennskap, familien vår og alle vi er glad i - 365 dager i året 👊👩‍❤️‍👩👰🤵💋😍💍
 

Facebook HER - Instagram Martinehalv - Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Jeg har sagt opp jobben min!

Fra forrige uke når jeg var på shoot med DetNye! Sminkefri og fin. 
 

Akkurat nå sitter jeg og C på toget på vei til Sverige igjen. Endelig! Etter at jeg har vært ti dager i Norge skal det bli fint å komme tilbake til "Sverigelivet" mitt.  

Jeg har halvsovet hele veien med en podkast på øret (Livet på läkteren - anbefales!!!! Men de snakker svensk) og C har sett på en dokumentar hele veien. Egentlig syntes jeg det er litt deilig å ikke gjøre noe når jeg sitter på toget, for når jeg sitter der så kan jeg ikke gjøre så mye annet enn å sitte stille og høre på noe, se på noe eller bare tenke. Digg! 

Men, jeg tenkte jeg skulle oppklare en liten sak. Eller en stor sak? Jeg vet ikke. 

For et års tid siden signerte jeg en kontrakt med et moteagentur, som hjelper norske designere med det aller meste. De ønsket å ha med meg på laget for å hjelpe norske designere å utvikle sine profiler på sosiale medier, og jeg var veldig begeistret! Hvor kult er det ikke å få et sånt tilbud liksom? Jeg fortalte dette på bloggen og jeg har den siste tiden fått noen spørsmål om jeg ikke lenger jobber med det, og ja: Det stemmer at jeg ikke lenger jobber med det og at jeg har sagt opp den jobben. Mest av alt fordi det ikke ble sånn jeg ønsket og fordi jeg har nok med mine egne prosjekter. Så, no hard feelings ♥

Jeg er så takknemlig for at jeg får jobbe med ting jeg syntes er kult, at jeg får treffe så mange kule mennesker og for at jeg får lære meg nye ting HVER eneste dag. Jeg er så glad for at jeg kan jobbe fra verden over, at jeg kan ta med meg jobben min under armen og at jeg kan utvikle meg på den måten jeg gjør. Jeg skulle gjerne rukket så mye mer enn det jeg gjør, for det er så mye jeg ønsker å gjøre! Det er så mye viktig, bra og lærerikt man kan finne på, haha. 

Uansett! Jeg håper alle har hatt en fin, givende og bra dag. Og hvis ikke så blir det kanskje litt bedre i morgen:):):) 

Vi snakkes, blogges eller hva man nå skriver. 

// Marty

 

Så ofte burde du kaste trusene dine!

Girl with her briefs down
Licensed from: gemenacom / yayimages.com


Jeg må ærlig innrømme at man finner mange gamle truser i truseskuffen min. Alle er nyvasket, og alle er godt brukt. Jeg har en venninne som er ekstremt opptatt av bakterier, og hun fikk bakoversveis når jeg fortalte at jeg nesten aldri kjøper nye truser og fortsatt tyr til de samme som jeg gjorde på ungdomsskolen. Hun sendte meg tidligere i dag en lenke med hvor ofte man faktisk burde kaste trusene sine. Og, jeg fikk faktisk litt panikk... 

Jeg tror jo at det holder i massevis å vaske trusene godt og kaste de hvis de blir ødelagte. Det viser seg at truser har en best før dato, og jeg må ærlig innrømme at mine 6 år gamle truser i truseskuffen nå skal kastes...

Det er visst nemlig sånn at hvis man beholder trusene for lenge får både E.coli-bakterier og midd grobunn og dette kan faktisk før til urinveisinfeksjon, utslett og ikke minst irriterende og sviende soppinfeksjon! 

Selvom vi vasker trusene våre og tror at vi drar på oss rene truser (som er over ett år gamle) kan vi faktisk ønske over 10.000 levende bakterier velkommen - Og det er rett og slett ganske ekkelt. 

Så, farvel til mine gamle truser...

Jeg slenger forresten med litt trusetips fra min kloke mamma...:

 

👧  Stringtruser er fint det... Men det samler seg opp masse bakterier. Derfor er det lurt å variere fra tid til annen... 

👧  Bytt truse etter trening, for bakterier elsker fukt og svette... 

👧  Små størrelser er aldri digg... Og det er større sannsynlighet for infeksjoner hvis trusene er for små! Lager de merker burde man kjøpe en størrelse større. 

👧 Parfyme? Jeg sverger til helt nøytrale og simpel skyllemidler, for hvis det er noe fancy som parfyme i skyllemiddelet kan det fort gi en grusom kløe - Og det er kjipt. 

👧  Gå uten ;-) 

 

Facebook HER - Instagram Martinehalv - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Mannen din sender meg penisbilder

Innlegget er repostet

Den siste uken har en mann kontaktet meg på Snapchat flere ganger om dagen. Han har sendt komplimenter og hyggelige meldinger, men kun på dagtid. Noe sa meg relativt kjapt at han kanskje hadde viktigere ting å gjøre på kveldstid... Som å kjøre unger på trening og legge seg samtidig som kona. 

Nå har mannen begynte å stille spørsmål som:

"Trenger du en sugardaddy?"

"Vil du møtes og ha sex for 30 000 kroner?"

"Vil du se film av meg?"

"Vil du at jeg skal vise deg hva jeg duger til?"

... Og sende penisbilder av noe han selv skryter av at er veldig stort. 

Åpenbart en mann med komplekser og et lite innholdsrikt liv.

Mannen som hadde sitt eget navn på Snapchat var enkel å finne på Facebook, noe også kona hans var. Det viste seg også kjapt at jeg hadde rett angående kjøring av unger... Kona hans svarte nemlig dette etter at jeg sendte meldings dialogen vår til henne: 

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen:

Er du mann, som har et behov for å sende bilder av penisen din (Selv om du er gift og har to barn), så send det hvert fall til kona di eller til deg selv. Ikke plag fremmede mennesker med dine behov, for det er ikke annet enn sinnsykt upassende og ekkelt.

Jeg håper og tror at dette i utgangspunktet gjelder de færreste menn, for jeg vil egentlig tro at de fleste vet hvordan man oppfører seg og at det for de aller fleste nærmest er utenkelig å holde på sånn. 

Men hvis du er en av de som liker det: Få deg en hobby. Som ikke innebærer Snapchat og penis. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Ingen mamma å feire

Gjesteinnlegg fra mamma 

I dag er det morsdag. Selv sitter jeg og ser på bilder av barna mine. Sønnen min på snart 23 år, datteren min på 20 år og hun siste, på snart 15 år. Mine skatter, mine lysglimt og mine stoltheter. Det største jeg har opplevd er å få egne barn, å få se de vokse opp og feile, og se dem lære og oppnå sine egne drømmer. 

Uansett hvor kjedelige fotballkampene de har spilt har vært, har det vært en glede å se de spille. Uansett hvor kranglete de har vært, har det vært fantastisk å se de sovne om kvelden og uansett hvor sliten jeg har vært, har de gitt meg energi å se de smile. Le. Og tulle. 

Jeg vet hvordan det er å leve et voksenliv uten en mamma, og det unner jeg ingen. Til tross for at mine egne barn alltid gleder seg til morsdagen, så vet jeg alt om hvordan det er å grue seg. For jeg feirer ikke min egen mor, jeg har ingen mamma å dele oppturene mine med, eller nedturene mine med. Jeg har ingen mamma å ringe når det er noe, eller en mamma å gi blomster på morsdagen. 

Og jeg vet at det gjelder så mange, til tross for at Facebook bugner av kjærlighet til mødre og blomsterbuketter. 

Det er kanskje derfor jeg selv bestemte meg for at mine barn alltid skal glede seg til denne dagen, at de alltid skal ha noen å ringe for å snakke med, glede seg med eller å gråte med eller å gi blomster på dager som i dag, om de føler jeg fortjener det. Og tro meg, det er ikke alltid de syntes at jeg har fortjent det etter å ha sagt nei til sjokolade på en tirsdag og telefonen på rommet (og ting som er hundre ganger verre enn det...). Men! Det er vel sånn det skal være... Tror jeg. 

Hvert eneste år så feirer vi morsdag og farsdag. Vi hyller foreldrene, og mange fortjener både det, glitter og champagne. Hvert år på denne dagen så bruker jeg litt tid til å tenke etter om alle barna jeg kjenner faktisk har det godt, om alle barna jeg kjenner har foreldre som ser de, bryr seg, sørger for at de har rene klær og at de får en klem før de legger seg. 

Til alle som føler det litt som meg i dag, til alle som ikke har noen mamma å feire og til alle som ikke har noen som feirer seg. Det er til syvende og sist bare en helt vanlig dag, og i morgen er det mandag igjen ♥

Også, vil jeg gi alle som trenger det en klem fra en mamma. 

// Mammaen til Marty 

Svar på det dere lurer på!

Hey dere! Nå er det dags for å svare på spørsmålene som har kommet inn denne uken. Denne uken har jo vært ganske så spesiell! Henleggelsen av nakenbildet kom, jeg fikk beskjed om at jeg skulle operere, var klar for operasjon men fikk beskjed om at vi måtte utsette fordi jeg hadde for mye bakterier i kroppen. Hurra! Morro si, hehe. 

Her har dere hvert fall spørsmålene som har kommet denne uken:

👸👸👸

- Hvorfor skal du operere nesa?

Den skal opereres av helsemessige årsaker.

- Hvorfor var ikke C med deg på Vixen?

Fordi han ikke får fri til sånt :-)

- Hvem dro du sammen med til Vixen?

Flere av S2-bloggerne + Kristin og Dennis :-)

- Hvorfor har du ikke vært i Sverige på lenge?

Jeg har bare vært hjemme i Norge i åtte dager og grunnen er at jeg har jobbet her. I utgangspunktet skulle jeg dratt tilbake på torsdag, men så var jo egentlig planen å operere og derfor ble planene endret. 

- Skal du reise noe i sommer?

Ja, det skal jeg. Det er litt vanskelig å planlegge akkurat nå, men jeg skal hvert fall en tur til Spania :-) 

- Er du flau for å gå i bikini?

Nei og ja. 

- Før var du jo mye med Anne Brith, hvorfor er du ikke det lenger?

Hmm, det er lenge siden vi har hatt noen samlinger med bloggjengen og det er vanskelig å få til på sparket når jeg bor i Sverige. Ofte så har vi truffet hverandre hos Nettavisen og nå som vi har flyttet til Egmont så har vel ingen av oss kommet helt inn i det enda :-) 

- Har du et godt forhold til familien til C?

Ja, det vil jeg absolutt si :-) De er supre!

- Hører du noe på podkast, i så fall hvilken?

Livet på läktaren!!!!! 

- Hadde du flyttet til Russland hvis C fikk tilbud derfra?

Ja, det tror jeg. Men jeg har liksom min jobb her i Oslo så jeg må ta litt stilling til det.

​- Hvor gammel er søsteren din?

Hun er 14 år :)

- Hvorfor vil du ta abort? 

Jeg antar at du sikter til dette innlegget. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde blitt gravid nå, men jeg mener 110 % at alle kvinner har rett til å bestemme over sin egen kropp. 

- Hvorfor var du med Helsesista her om dagen?

Fordi vi var på et felles arrangement. Kul dame!

- Har du noen gang vurdert å flytte bloggen din? Jeg føler at du er mye mer seriøs enn mange på blogg.no:)

Nei, jeg trives veldig godt sånn som det er nå!

- Hvor mange har du hatt sex med?

Min business. 

- Hva veier du?

Les dette innlegget plis. 

- Hva er det rareste ordet du vet om?

Vindu, hahaha! Og ikke spør meg om hvorfor. 

​- Hvorfor har du ikke kontakt med broren din?

Det har jeg det så! Haha. Han er bare ikke så ofte å se i mine sosiale medier. Han er vel ikke så mye å se i sine egne sosiale medier en gang, hehe. 

👸👸👸

Det var spørsmålene for denne gang! Hvis du har noen spørsmål til neste uke kan du sende meg de på @Martinehalvs på Snapchat :D Takk for at dere er så bra!!! 

// Marty 

Hvordan møttes jeg og Christian egentlig?

Hvordan møttes egentlig jeg og Christian?

Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne svare at vi tilfeldigvis dunket borti hverandre på trikken. At vi møttes på en strand i Hellas mens vi begge så på solnedgangen. Eller at vi møttes i en eller annen romantisk setting der det var kjærlighet med første blikk. Men neida. Vi møttes ikke på noen fet, romantisk eller merkverdig måte. Vi møttes heller ikke på Tinder, selv om jeg på en måte kunne ønske det. Det hadde jo på en måte vært en litt festlig historie, kanskje? 

Jeg pleier hvert fall å si det til folk når jeg ikke orker å fortelle historien. 

For hvordan møttes vi egentlig? Det er nemlig ikke noe kort svar, for historien er så lang og på en måte så føler jeg at den varer enda. 

C og jeg hadde en felles bekjent, nemlig en som spilte på laget hans. Venninna mi var sammen med bestekompisen hans, og av en eller annen grunn hadde denne felles bekjente fått C til å legge til meg på Snapchat (og følge meg på Instagram selvom vi fortsatt krangler om hvem som begynte å følge den andre først. Selv om jeg vet at det var han:)). Jeg ryddet i vennelista mi på Snapchat en kveld i november og kom plutselig over navnet til C. Det høres kanskje rart ut å ikke ha kontroll over hvem man er venn med på Snapchat, men det var faktisk ståa. 

Jeg sendte han en snap og spurte hvem han var. Han svarte et helt enkelt og litt festlig svar, så jeg lot bare være å slette han. 

Noen uker senere skulle jeg egentlig ha vært på en hockeykamp, men var i så dårlig form at jeg ikke orket det. Tilfeldigvis så jeg at han var på den kampen jeg egentlig skulle ha vært på, så jeg spurte hvordan det gikk, og klissete og rart som det er så har vi snakka sammen hver eneste dag siden den dagen. Vi begynte bare å tulle, jeg ble flau og smilte fra øre til øre når det teite Snapchat-navnet hans dukket opp på skjermen.

Litt senere så møtte jeg han og jeg falt pladask. Det gjorde heldigvis han også. 

Jeg var 16 år første gang jeg pratet med C, og på det tidspunktet hadde jeg faktisk bestemt meg for at jeg aldri skulle bli forelska og at jeg aldri skulle bry meg om en fyr igjen. To dager senere så ble jeg sjokkbetatt av han, haha. 

Det er veldig kort fortalt, og jeg vet egentlig ikke hvordan jeg kan forklare det på en annen måte. Det var hvert fall sinnsykt fint, og jeg må le bare av å tenke på det. Jeg syntes også det er rart hvor unge vi var i forhold til nå. Det er rart hvordan vi har forandret oss og vokst sammen!  

Jeg er hvert fall veldig takknemlig og gleder meg til alle minner, dager og opplevelser videre. Det er digg å være forelska hvert fall.

// Marty

 

Åtte grunner til at du må følge med på OL!

OL er nå i gang og jeg må ærlig innrømme at jeg er en sann OL-entustiast. Det er liksom en egen spenning og glede knyttet til OL!

For hvor gøy er det ikke med OL, gull og gull? For ja, her er bare gull godt nok. Tar utøverne våre en 4.plass er det jo bare å sende de hjem igjen. Eller å gi de litt astmaspray! Det duger også, kanskje. 

Her er noen grunner til at du må se på OL: 

1. Når de vanlige samtalene med kollegaene dine og de bekjente du treffer på butikken kanskje vanligvis handler om været, kommer nå samtalene til å handle om OL. Og da er det lurt å være oppdatert!

2. De fleste quizer på radioene fremover kommer til å dreie seg om OL. Det meste i media generelt kommer egentlig til å dreie seg om OL.

3. En god grunn er at du samtidig som alle de andre Facebookvennene dine kan skrive statuser med "JAAAAAAA, NORGE ER BEST!!!! Heia Sundby 🇳🇴"

4. Vi slipper å trene for da gjør noen det for oss. Og det er viktigere å få med seg OL enn å løpe sjæl si! 

5. Du har en unnskyldning for å sitte oppe natta lang. Og slippe å legge deg samtidig som kona! Eller mannen for den saks skyld. 

6. Det er en sannsynlighet for at det kommer til å bli noen store øyeblikk, og du vil ikke være en av de som ikke får med deg det. Jeg som ikke var tenkt på engang når Oddvar Brå brakk staven får jo til og med spørsmål om det (Ja, jeg vet det ikke var under OL).

7. Har du planer om å få influensa, så er det jo for så vidt riktig tidspunkt nå! Da kan du jo få med deg alt fra smørebua og til vloggen til Klæbo. (Under vinterlekene i 2014 gikk sykefraværet opp)  

8. Det kommer til å snakkes om OL på TV, radio, i alle landets aviser (selv når Norge taper) - Så hvis du ikke er keen på å se det norske ishockeylandslaget spille kamp 04.10, så kommer du antakeligvis til å få det med deg uansett. Hvis ikke de er for opptatt av å skrive om noen svenske langrennsløpere da :-) 

Heia Norge! 🏆

Facebook HER - Instagram Martinehalv - Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Operasjonen er utsatt

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, for det kjennes ut som tidens nedtur akkurat nå. Operasjonen min ble nemlig plutselig utsatt. Etter at jeg hadde skrevet under alle papirer og skiftet til operasjonsklærne i dag ventet en tur hos operasjonslegen kun for å sjekke at alt var i orden... Og det viste det seg at det ikke var.

Av en eller annen grunn så har jeg visstnok for mye bakterier i nesa/kroppen som gjorde at han overhode ikke ville gjøre noe inngrep i dag, og derfor er operasjonen utsatt 😭😭 Dette er jo noe jeg har slitt mye med etter alle bruddene, men at det skulle gå utover operasjonen hadde jeg ikke ofret en tanke en gang. 

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, for jeg var så innstilt på å få det unnagjort nå at jeg egentlig er mest kvalm her jeg sitter. Jeg spurte legen flere ganger om det virkelig var så ille og jeg spurte til og med om han kunne gjøre det hvis jeg insisterte. Men, han ville ikke gjøre det fordi han mener at nesa mi egentlig ikke kommer til å fikse to operasjoner, noe det er stor sannsynlighet for at det hadde blitt hvis det bakteriene hadde satt seg i operasjonssåret. Og da måtte det blitt hentet brusk (?) fra ribbena, og det ville han aller helst ikke. Legen har fulgt meg siden start og han er veldig dyktig, så jeg må jo bare høre på han. 

Jeg har ikke fått noen ny dato for operasjon, men jeg håper at det blir så snart som mulig., Men de første ukene blir det hvert fall ikke, for nå er første prioritet å få bort bakteriene. 

Er det mulig liksom! 

... Jeg får vel bare akseptere at det er sånn det er og gjøre det beste ut av helgen - og ta opp kampen mot bakteriene, haha! Skitt. 

// Marty 

Nakenbildet er henlagt

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette. Jeg vet ikke om jeg skal gråte, være sint eller om jeg skal le. Jeg vet ikke om jeg skal gi opp eller kjempe videre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg vet at det eneste jeg kjenner på nå er en enrom hjelpeløshet. 

Nå er det snart fire måneder siden noen valgte å publisere et nakenbilde av meg og i går kom henleggelsen i posten. På en måte så kom det ikke som et sjokk, men på en annen måte så er det sjokkerende. Det er sjokkerende fordi jeg føler meg så hjelpesløs og fordi det er så lite politiet får gjort. 

Noen har tatt et nakenbilde av meg mens jeg skifter i en garderobe, noen har oppholdt det på telefonen sin, noen har spredd det på en app, noen har spredd det videre, noen har publisert det på en pornoside, noen har ledd av det, noen har hatet på det og noen har misbrukt det. Og, det er jeg som har vondt. Det er jeg som føler meg naken og det er jeg som føler at jeg like godt kunne stått naken midt på Karl Johan. Det er jeg som får kommentarer på at jeg er fin å onanere til, det er jeg som får kommentarer på at jeg er en hore og det er jeg kan begynne å gråte av ingenting. 

Og det føles så ufattelig urettferdig. 

Det føles urettferdig at det er jeg som blir fremstilt som en hore. Til tross for at det er jeg som blir tatt bilde av uten at jeg vet det. Er jeg en hore fordi jeg skifta i garderoben på treningssenteret? Er jeg en hore fordi jeg er kvinne? Er jeg en hore fordi noen har tatt eierskap over min kropp og sendt det videre?

Saken min er henlagt og de som har spredd det kan gå videre som om ingenting har skjedd. Men det kan ikke jeg. 

Politiet har i min sak valgt å henlegge saken "da det ikke har kommet frem tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsmannen" og for meg så sier dette mye. Nesten altfor mye.

1. Vi trenger en real debatt om spredning av nakenbilder. Vi trenger at politikerne ønsker å engasjere seg og at de ønsker å legge resurser på feltet.

2. Vi trenger at disse resursene blir brukt til å gi MYE mer kunnskap til politiet. Vi som har opplevd dette treffer på politi som ikke en gang vet hva "Messenger" er. Det hjelper ikke å treffe på politibetjenter som forteller oss hvor sterke vi er - Når våre overgripere går fritt rundt. 

3. Vi trenger mer fokus på spredning av nakenbilder i skolen. Barn og unge er nødt til å få kunnskap om dette allerede fra de er små. Vi er nødt til å få kunnskap om at den morsomme snappen vi sender av en kompis som har sex med en jente på Snapchat kan få fatale konsekvenser. For jenta. 

4. Vi trenger at foreldre forstår omfanget av dette og at det også kan gjelde deres barn. 

5. Vi trenger et samfunn som ønsker å prate om dette. Et samfunn som ikke legger skylda på ofrene, et samfunn som ikke syntes det er flaut å snakke om og et samfunn som ikke sprer materiale som dette videre. 

Og husk: Man er mer enn et nakenbildet, men skaden har skjedd når det trykkes "publiser". 
 

Facebook HER - Instagram Martinehalv - Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

Jeg skal operere nesa!

Dette innlegget er vanskelig å starte, selv om jeg har visst det jeg skal fortelle i hele syv år. Det er nemlig syv år siden jeg brakk nesa mi for første gang, og siden den gangen så er den vel knekt fire ganger til. I alle retninger og vinkler. 

Du lurer kanskje på hvordan det er mulig? Grunnen er så enkel som at etter at jeg knakk den på fotballbanen første gang, så var det enklere å knekke den hver gang den fikk harde slag mot seg - Som jeg var flink til å få. Faktisk spilte jeg fotball på et tidspunkt med en stor nese/ansiktsmaske, for å unngå at den skulle bli enda mer ødelagt.

Nå er jeg 20 år gammel og nesa mi har både vokst og forandret seg en hel del siden dette skjedde for første gang når jeg var 13 år. Og i morgen så skal jeg faktisk operere nesa, og det har jeg gruet meg til å si høyt. Rett og slett fordi jeg er så i mot at man skal endre på seg selv av overfladiske grunner, og fordi jeg er redd for hva folk skal tenke. Til tross for at jeg har visst i syv år at jeg kommer til å bli nødt til å gjøre det av helsemessige årsaker. Jeg knakk den på plass en gang og det er det mest smertefulle jeg har vært med på. Grunnen til at det ikke er gjort et inngrep tidligere er rett og slett fordi legen på Ahus (som har fulgt meg hele tiden) har ville vente til nesa har blitt mer utvokst, og fordi det ikke anbefales å gjøre slike inngrep mens man fortsatt vokser på det meste. 

Og hvis jeg skal være helt ærlig så kan jeg ikke fatte og begripe at folk velger å gjøre det frivillig, for så vondt i magen jeg har, ville jeg aldri valgt å ha det frivillig. 

Jeg er ikke helt sikker på verken hvordan operasjonen skal utføres eller hva som skal gjøres, men i utgangspunktet så er den såkalte neseskilleveggen hovedproblemet og behøver å rettes opp i. 

Jeg har vært veldig bevisst på å forsøke og ikke kommentere nesa mi sitt utseende den siste tiden, rett og slett fordi det er så viktig for meg å få frem at dette gjøres fordi helsa mi behøver det - Ikke fordi jeg er keen på en finere nese. 

Jeg skal være helt ærlig å innrømme at nesa mi for noen år siden var min verste fiende, og jeg er glad jeg hørte på de rundt meg som sa at de tankene kom til å forandre seg når jeg ble eldre - Og det har de gjort. For nå vil jeg aller helst bare ha den nesa jeg har, og er redd for at den skal bli altfor annerledes. 

For nesa mi er liksom meg, uansett hvordan den ser ut. 

Facebook HER - Instagram Martinehalv - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Løgn og hallo!

​God morgen folkens! For en uke det har vært hittil. Jeg flyr rundt som en strikkball, har hodet overalt og prøver å huske og spise litt mat innimellom. I går ble det bare en oppdatering. Jeg satt meg egentlig ned for å oppdatere dere når jeg satt på Olivia for å spise lunsj, men så kom Grunde og da gikk tiden litt fortere enn planlagt. Men, jeg har jo egentlig lovet meg selv til å bli enda flinkere på disse hverdagsoppdateringene - Så her har dere en kjappis! 

De siste dagene har vært innholdsrike og bra. I går kveld var jeg på et arrangement med Aftenposten for å snakke om min opplevelse av å få et nakenbilde spredd, og det var både fint og tøft. Jeg trodde faktisk ikke at det skulle være så sårt og rart å snakke om det som det ble, men jeg er veldig glad for at jeg valgte å gjøre det. Pappa var også med og fortalte sin historie! Jeg har så stor tro på at det er viktig å prate om tematikken, for det er et faktum at det skjer og jo mer vi snakker om det, jo mer kunnskap får vi. 

Det var også tøft å møte andre som har opplevd det samme, men det hele var veldig fint fordi alle var så greie, varme og fine. Jeg delte blant annet scene med Mia Landsem og Helsesista, så det var stas. Det var faktisk Helsesista som motiverte meg til å skrive det innlegget jeg postet grytidlig i dag. For vi må snakke om det som ikke snakkes om - På en helt naturlig måte. Selv om det kanskje er litt flaut. Eller så kan vi jo egentlig si det sånn: Hadde det ikke vært flaut så hadde folk snakka mye mer om det! 

Egentlig ville jeg bare stikke innom for å si hei nå på morran. Jeg skal snart inn til Egmont å ta noen bilder (igjen) og kvinne meg opp til å poste noe for dere liiiiitt senere idag. Nå er hvert fall planen å hive i seg litt frokost og snart komme meg avgårde! Jeg håper dere får en amazing dag.

Og forresten! Bildet øverst er veldig løgn, for det er overhode ikke fra idag. Dette er litt mer status akkurat nå: 

// Marty 

Hvorfor har jeg ikke lyst på sex?

I går kom jeg over et spørsmål i en gruppe på Facebook. Spørsmålet handlet om sexlyst og ble stilt av en dame som sa at hun tidvis overhode ikke hadde lyst på sex. Tilbakemeldingene på innlegget var blandet, for noen mente at det aldri hadde skjedd dem (selvom jeg har vanskelig for å tro dem) og andre kunne skrive under på at de var helt normalt. Inkludert meg sjæl. 

For til tross for at jeg føler at de aller fleste rundt meg er seksuelle guder, så viser det seg at det kanskje ikke helt stemmer... Og at det er behov for å prate om det. 

Personlig så føler jeg at det er en forventing til at man alltid skal ha lyst på sex, egentlig både som dame og som mann. Det tulles med sex, det skrives om sex og det vises frem sex. Og til tross for at sex er noe av det mest naturlige i verden, så føler jeg at det er altfor mange sider av det som vi ikke snakker om. Og det syntes jeg er så synd!

Jeg må ærlig innrømme jeg etter å ha kommet over spørsmålet brukte lang tid på å søke rundt, lese og prøve å finne frem til noen gode svar på hvorfor det er sånn. Men de aller fleste artiklene var enten "sånn tenner du han igjen" eller "derfor vil han ikke ligge med deg". Nærmest som at det var en forventing til at menn alltid er på hugget, og at vi kvinner er problemet. Men, det er kanskje sånne artikler som selger? Jeg vet ikke. 

Men, etter mye leting kom jeg faktisk over en god liste, så hvis du har samme spørsmål som meg så kan du jo lese disse punktene:

- Biologi: - Graviditet er en potensielt truende tilstand for kvinner - de blir utsatte, og kan ikke komme seg så raskt unna "farer" som ellers. Menn derimot, kan alltid - biologisk sett - tillate seg å ha sex når det skulle være. 

- Forholdets betydning: Lysten hos kvinner oppstår i og med forholdet, mens for menns del oppstår lysten i og med sex. Hvis ikke kvinner flest opplever gode samtaler og samhørighet, ønsker de heller ikke å ha sex, hevder flere av ekspertene.

- Hormonelle forhold: Hormonelle forandringer som følger med graviditet, amming og som oppstår i tiden rundt overgangsalderen kan føre til at sexlysten blir mindre. Skjedetørrhet, som ofte skyldes at kroppens østrogennivå blir lavere, kan både føre til at det blir smertefullt å ha sex og at lysten i stor grad forsvinner.

- Overganger og stress: Forandringer i kvinners livssituasjon, ikke minst den som følger med en barnefødsel - kan føre til at kvinner får mindre lyst på sex. Mange kvinner opplever at årene med småbarn fungerer som en "lysttyv". Andre bekymringer som vanskelig jobbsituasjon eller dårlig økonomi, spiller også inn.

For eksempel....

Eller så kan det rett og slett skyldes at man har en dårlig dag, at hodet ikke er interessert eller at man rett og slett ikke føler for det. 

Jeg prøver å se på det litt sånn at sexlyst er som alle andre lyster. Noen dager er man keen på å sex, noen dager er man keen på å løpe seg en tur og noen ganger er man keen på salat til lunsj. Alt ettersom... Jeg prøver også å fortelle meg selv at det ikke er så veldig unormalt... Selv om det av og til føles sånn. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty 

"På lørdag ble jeg presset til å sende nakenbilder"

Half naked girl photographed themselves on the phone
Licensed from: diy13 / yayimages.com

"På lørdag ble jeg presset til å sende nakenbilder". Meldingen tikket inn i går kveld. En jente på 15 år sendte meg melding på Snapchat der hun skrev at hun ikke visste hva hun skulle gjøre. Hun hadde ikke vært på skolen hele uken og hun var ikke sikker på om hun orket å leve mer. Grunnen var at hun på lørdag hadde fått melding fra en fyr på 22 år. Denne fyren hadde sagt at han satt på nakenbilder av henne og at hvis hun ikke sendte flere så kom han til å spre de han allerede hadde. 

Jeg spurte jenta om hun hadde fortalt det til noen, og hun sa at hun ikke hadde gjort det og at hun heller aldri kom til å gjøre det. 

Når jeg spurte hvorfor hun ikke ville si det til noen sa hun at alle på skolen allerede syntes at hun var en hore og at foreldrene garantert kom til å bli sinte. 

Og jeg blir egentlig bare trist... 

For det første så må vi slutte å stemple jenter som horer for hva de gjør, hva de blir utsatt for og hvordan de ser ut. At en jente på 15 år er avbildet uten klær gjør henne ikke til en hore, men til et offer. Og hva med å heller legge fokuset på at en 22 år gammel mann har presset en 15 år gammel jente til å sende nakenbilder av seg selv? Som faktisk er en straffbar handling? 

Også er vi avhengige av at landets foreldre våkner opp! Jeg savner foreldre som tør å snakke om temaer som dette og foreldre som har en så åpen dialog med barna sine at barna kan varsle om slike hendelser eller henvendelser. Jeg er dessverre redd mange foreldre ser på det som en skam, og at det derfor ikke skal snakkes om. Men hvilke signaler sendes egentlig til barna når man sier det? Man forhindrer ingenting ved å tie. 

Jeg er bare en blogger, og hvis jeg skal være helt ærlig så blir jeg egentlig ganske trist over at jenter heller vil snakke med meg enn foreldrene sine. 

Landets foreldre er nødt til å forstå at deres barn kan være en av de som sender "nudes" på Snapchat eller at deres barn presser andre til å gjøre det. Landets foreldre er nødt til å forså at deres barn kan være en av de som sender bilde av rumpa si for å få den bedømt av noen eldre gutter eller at barna deres kan sende lettkledde bilder i bytte mot tjenester. Landets foreldre må tørre å prate med barna sine, og forstå at det også kan gjelde dem. 

De må forstå at det handler om kommentarer som at "vis at du liker meg med å sende et bilde da" eller "hvis jeg sender til deg så må du sende til meg". For hvis disse bildene tas og hvis de havner på avveie kan det få fatale konsekvenser. De kan havne i en bunke med overgrepsmateriale og de kan ødelegge et helt liv - Og hvis man som forelder er villig til å risikere det ved å la være å ha en åpen dialog om det, så syntes jeg det er vanvittig skremmende. 

De må ikke bli sinte, sette på seg skylapper og være så forbanna naive! 

På lørdag ble en 15 år gammel jente presset til å sende nakenbilder. Disse nakenbildene spres nå rundt på nettet. Og hvem tar egentlig ansvaret? 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

Hvordan har du det, sånn helt ærlig?

Annonse

Foto: Heidi Kristine Jørgensen Goodreid

Uansett hvor jeg er, hvem som spør eller hva det gjelder så svarer jeg "det går fint", "det går bra" eller "alt er bra", når noen spør hvordan jeg har det. Du vet, når du møter en bekjent på butikken og dere veksler noen få ord, når en kollega ringer og for høflighetens skyld spør eller når tanten din spør på Facebook, så svarer vi "det går fint". 

På mange måter er det forventet at vi skal svare "Det går bra", og selv tror jeg nesten jeg hadde blitt overrasket hvis noen svarte "vet du, jeg har det ikke så bra jeg" når jeg hadde spurt. 

Men, hvordan har du det? Sånn helt ærlig?

HELT ÆRLIG er Studentens helse- og trivselsundersøkelse og er et samarbeidsprosjekt mellom SiO, Sammen og SiT. Hele undersøkelsen er uført av Folkehelseinstituttet. Målet med undersøkelsen er å faktisk finne ut av hvordan norske studenter i hele landet og utlandet faktisk har det. Både når det kommer til blant annet trivsel, helse, økonomi, rusmidler og sosialt. 

For visste du at 16 % av norske studenter er ensomme?

Visste du at 1 av 3 norske studenter har søkt hjelp for fysiske plager det siste året?

Visste du at 2 av 10 norske studenter har psykiske plager? 

Visste at 14 % av norske studenter drikker ukentlig? 

Eller at 9 av 10 studenter har fortrolige venner? 

I dag vil jeg oppfordre alle norske studenter til å sette av tid til å svare på undersøkelsen HELT ÆRLIG. Alle studenter skal ha fått den på mail, og jo flere som svarer - Jo bedre blir det for alle sammen. For jo mer kunnskap man har om norske studenter, jo bedre kan man gjøre det, jo flere gode studenttilbud kommer det og det er viktig helseforskning. 

Og det er faktisk viktig for å vite hvordan du har det. 

Jeg håper du vil ta undersøkelsen HER

Send den til de du kjenner og oppfordre alle til å ta den! 

Og forresten... Kanskje vi alle sammen skal bli litt flinkere til å svare hvordan vi egentlig har det? 

// Marty 

Er jeg utro?

La oss ta en prat om utroskap a folkens! Det er alltid mye delte meninger om temaet, så det er alltid interessant å ta opp. Faktisk så syntes jeg det er viktig å snakke om, selvom det er veldig betent for mange.

Det har vært mye fokus og snakk om utroskap i det siste. Selv har jeg fått klar beskjed om at jeg har vært utro etter å ha blitt observert på lunsj med en kompis og etter å ha skrevet at jeg var glad i en annen fyr en kjæresten min på Facebook. En fyr jeg har vært venn med i MANGE år. Jeg tenkte derfor det er på tide å synse litt om hvor grensa for utroskap egentlig går! 

For er man utro hvis man:

... Liker bildet til en av det kjønnet du er tiltrukket av som er en annen enn kjæresten din? 

... Snakker med en annen enn kjæresten din på byen?

... Spiser lunsj med en kompis?

... Takker ja til å bli spandert en drink på?

... Sitter på med noen hjem fra jobb? 

... Sender noen en melding å skryte av en du er inspirert av eller følger på Instagram? 

... Hjelpe en av det kjønnet du er tiltrukket av å bære noen bæreposer til bilen etter å ha handlet i matbutikken? 

... Gir en klem til en bekjent man treffer på? 

... Har besøk av en annen enn kjæresten din? 

 

via GIPHY

Jeg mener nemlig nei. 

For hvis jeg skulle svart ja på alle punktene over hadde jeg nærmest vært utro flere ganger i uka! For meg er det nemlig viktig å ha kompiser, omgås andre og kommunisere med andre. Men ikke fordi jeg har behov for bekreftelse, kjærlighet eller anerkjennelse fra en annen mann, men fordi jeg syntes det er fint å kunne omgås med andre menn enn kjæresten min! 

For min del så tenker jeg nærmest sånn at hvis jeg kan spise lunsj med en venninne, så kan jeg gjøre det med en kompis også.

Utroskap er aldri greit og for min del så tror jeg det må være den aller verste måten å gjøre det slutt på. Fy søren for et nederlag! Og så sjukt skuffende. 

Jeg har selv fått spørsmål om hva jeg anser som utroskap, og jeg tror alle par er nødt til å skape sin egen definisjon. For min del går grensa for utroskap når partneren har behov for å skjule at han/hun kommuniserer med en annen eller har noe med en annen å gjøre. Eller med andre ord: Når man føler at det er noe man ikke kan gjøre foran partneren sin. 

Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere om en gang jeg selv syntes at jeg krysset grensa:

En fyr jeg hadde hatt litt å gjøre med før jeg møtte kjæresten min sendte meg plutselig melding. Jeg visste at han hadde hatt følelser for meg, men jeg hadde aldri hatt følelser for han. Han tekstet meg og jeg valgte allikevel å svare. Først kun for å være høflig, men så fordi jeg likte oppmerksomheten hans. En kveld spurte kjæresten min hva jeg drev med, og i stedet for å svare ærlig så svarte jeg at jeg drev med noe HELT annet. Rett og slett fordi jeg visste at han ikke kom til å syntes at det var helt i orden. Jeg kan jo bare tenke hvor dårlig jeg hadde likt det selv, til tross for at det er mye enklere å tenke at det er greit for meg - Men ikke for kjæresten min... 

Etter noen dager gikk det opp for meg hva jeg egentlig drev med. Jeg hadde overhode ingen planer om å treffe fyren eller om å dra det noe lenger, men jeg likte av en eller annen grunn oppmerksomheten han ga meg. På det tidspunktet jobbet både jeg og kjæresten min døgnet rundt og vi hadde egentlig nok med oss selv begge to. Jeg tror dermed at jeg syntes det både var spennende og fint at en annen fyr viste meg litt interesse. Håpløst? Ja. Jeg fikk nemlig så vondt i magen etter et par dager at jeg gråt en hel kveld til kjæresten min. For i stedet for å sette meg ned å prate med han eller å legge vekk mobilen min å se han, valgte jeg å søkte oppmerksomhet et helt annet sted enn nødvendig. 

Intensjonen min med han fyren var jo ikke å være kompis med han, men å få oppmerksomhet fra han. Og, han var fullstendig klar over at jeg var i et forhold, så situasjonen var på alle måter helt feil. Og jeg irriterer meg enda over at jeg ikke tenkte lenger enn min egen nesetipp! Jeg har jo funnet drømmetypen, og det er han jo selvom det er litt tunge dager eller seige perioder. 

Jeg er på ingen måte en ekspert på forhold, men jeg hiver allikevel ut tips og triks til mine venninner når de spør. HAHA! Jeg tror hvert fall at løsningen i et hvert forhold er å kommunisere, se hverandre, ta vare på hverandre, ha tillit til hverandre og respektere hverandre. Og huske å gi hverandre oppmerksomhet! Men også ha forståelse for hva den andre driver med og føler. 

En gyllen regel er vel å tenke om man selv hadde likt det hvis kjæresten hadde drevet med det samme... Og hvis svaret er nei, så gjelder vel det samme for deg? 

Men la meg høre! Hvor tenker dere grensa for utroskap går? 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

Uken som gikk

Hei fra superundertøyet og kjøkkenet til mamsen og papsen. I dag oppdaterer jeg jaggu seint. Grunnen er at jeg har gått litt på sparebluss i dag, og hatt hodet litt andre steder enn på blogg, jobb og mobilen min. Hodet mitt har faktisk ikke hengt med i det hele tatt, haha! Jeg kan nemlig melde om migrene, stresshodepine og oppkast. Yes, det var tid for en liten runde med det nå. Men! Det hjelper å koble av litt. Bittelitt. 

Jeg tenkte uansett at jeg skulle oppdatere dere med uken som gikk! 

✗ Ukens måltid: Hmm... Det må bli burgeren jeg spiste etter Vixen i går. Den redda alt tror jeg. 

✗ Ukens irritasjon: Det må bli sure, gretne og kjipe mannfolk i kommentarfeltene. Jeg har bladd gjennom flere politiske kommentarfelt den siste uken og jeg er faktisk i sjokk over hvor mye dritt enkelte får liret av seg. Det er så SJUKT faktisk. Vi kan si hva vi vil om politikere, men de skal jaggu ha at de har bein i nesa. De skal nemlig tåle ekstremt mye hat. Egentlig blir jeg mest trist over at politikk skaper så mye hat. Eller, folk skaper kanskje hatet. 

✗ Ukens antrekk: 

Garantert dette.

✗ Ukens tanke: Jeg syntes det er fint at debatten om forbilder og kosmetisk kirurgi har blitt tatt opp i media den siste uken. Det er på riktig, viktig og på tide! Det handler ikke om at noen skal være bedre enn andre, men å faktisk være bevisst i sitt ansvar. Penger smaker godt (i know), men man må prøve å huske på at det ikke gjelder til en hver pris. Jeg vet også at det kanskje ikke alltid er lett å holde stå for den man er og ønsker å være, men man må hvert fall gjøre et tappert forsøk! Jeg heier på de som er seg sjæl og på alle gode forbilder. 

✗ ​Ukens nedtur: Uten tvil Vixen. Det høres kanskje så teit ut, men det er faktisk sant. Jeg er livredd noen skal tro at det handler om menneskene eller prisene, for det handler om hvordan jeg selv følte meg. Og jeg følte meg rett og slett skikkelig dritt. 

✗ Ukens opptur: Jeg feiret bursdagen min med familien på lørdag og det var skikkelig fint! Gode samtaler, fjas og god mat (og litt for mange kaker... DIGG). Det er ikke så ofte jeg ser de lenger, men det føles ikke sånn når jeg først ser de. Familien min er ikke så stor, men den en sannelig fin! 

via GIPHY

✗ Ukens serie: Ehm, har jeg sett noe på TV egentlig? HAHA. Jeg tror nesten ikke det. Jeg så Broen for en uke siden, og det er jo alltid like bra. Men jeg har ikke sett så mye på TV den siste uken faktisk. Jeg håper jeg skal se den nyeste BECK filmen i kveld!!

✗ Ukens sang: "A head Of Myself" - X Ambassadors. Fin, passende og kul! 

✗ Ukens sitat: Mine meninger har nok endret seg, men ikke det faktum at jeg har rett - Ashleig Brilliant 

Nå skal jeg svare på litt kommentarer før jeg hopper i dusjen. I morgen er jeg back on track! Prøver bare å minne meg selv på at helsa er viktigst, hehehe.

Kos dere. 

// Marty 

Kvelden endte i tårer

Nå skal jeg fortelle noe jeg egentlig ikke trodde at jeg kom til å gjøre. Når jeg skriver dette så ligger jeg i sengen etter å ha felt noen tårer i dusjen og studert meg selv lenge i speilet. Jeg har akkurat tørket av meg sminken etter kveldens festligheter og jeg føler meg bare tom. 

I kveld har jeg vært på Vixen Influencer Awards omgitt av venner, ukjente og bekjente. Mennesker som inspirerer meg, mennesker jeg anser som forbilder, mennesker jeg lærer av og mennesker jeg er fascinert av. Allikevel ble ikke kvelden sånn jeg ønsket at den skulle bli, sånn jeg trodde at den skulle bli og sånn den kanskje så ut til å bli på sosiale medier. 

For ting blir sjeldent så kult og interessant som det ser ut til på sosiale medier. De aller fleste kommer nemlig hjem etter en lang kveld, noen til sovende barn, noen til en tom leilighet og noen kommer hjem og må finne seg i at de har pådratt seg en heidundranes fyllesyke, og da er man ofte ganske så menneskelig og vanlig. Til tross for at man har en mystory ute som noen kan misunne deg for (æsj, tenk at det er sånn det funker). Ting er sjeldent bare klirrende vinglass, glitrende kjoler og stilletheler. Selv om det ser sånn ut. 

I kveld, som andre ganger er hvert fall jeg et eksempel på det. 

For hvem faen sitter i salen omgitt av masse fantastiske mennesker for å feire seg sjæl og kollegaer, med panikk og en følelse av at den eneste løsningen er å løpe til hotellrommet og gjemme seg under dyna? 

Hvem står omgitt av kameraer, journalister og venner, og tenker at hvis jeg står rett opp og ned her nå og bare smiler, så går det fint. Da svimer jeg ikke av. 

Hvem setter seg et kvarter på do, kun for å puste og holde seg i sjakk? 

Jo, jeg.

Og egentlig føler jeg meg så mislykka og feil som ikke klarer å leve opp til forventingene til slike kvelder og øyeblikk. Jeg føler meg mislykka fordi jeg ikke klarer å feste sånn jeg tror at alle andre klarer. Jeg føler meg mislykka fordi jeg føler at jeg ikke er god nok sosialt, sånn som det ser ut som alle andre er. Jeg føler meg mislykka fordi jeg ikke klarer å være like kul og på som det alle andre er. 

Jeg får nemlig panikk av å mingle, skryte og bare henge og det eneste jeg vil er egentlig å gråte. Og jeg føler meg så sjukt alene i å føle det sånn. Det samme kan gjelde en kveld ute på byen, i en bursdag, eller i store selskaper. Av og til føler jeg meg rett og slett skikkelig malplassert og ukomfortabel. Jeg føler meg rett og slett ikke bra nok, og i kveld var en sånn kveld. En kveld der det kjennes ut som en blanding av angst og panikk i brystet. 

Jeg føler meg rett og slett ikke bra, for jeg går inn i en rolle i slike settinger som ikke kler meg. Jeg går inn i en rolle som stor, selvsikker og tøff - Som overhode ikke gjenspeiler hvem jeg egentlig er. 

Og det plager meg at jeg gjør det fordi jeg tror at det er den rette måten å passe inn på. 

// Marty 

Sex er frivillig

Under Vixen Influencer Awards benyttet jeg mulighet til å ta på meg en t-skjorte med skriften "Sex er frivillig". 

Fordi uansett hva vi har på oss, hvordan vi ser ut, hvem vi er og hva vi gjør, så betyr nei, nei. For sex er frivillig og det er det på tide at alle forstår. 

For vi må slutte å tro at vi har rett til å ta på noen uten tillatelse.

Vi må slutte å tro at vi har rett til å ta på noen på grunnlag av hva de har på seg.

Vi må slutte å tro at vi har rett til å ta på noen på grunn av hvem de er. 

Vi må slutte å tro at vi har rett til å si akkurat hva vi vil, til hvem vi vil. 

Vi må slutte å tro at vi har rett til å tråkke ned på andre sin seksualitet. 

Vi må slutte å tro at vi har rett til å kritisere andre sine kropper.

Vi må slutte å tro at vi har rett til å misbruke andre.

Vi må slutte å tro at vi har rett til å gjøre noe mot andre, som de ikke vil. 

For sex er frivillig. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Hvordan kan man egentlig komme over kjærlighetssorg?

Kjærlighetssorg er kanskje noe av det såreste og vondeste jeg vet om. Den sorgen over at en person ikke lenger vil være i livet ditt, at en person tar avstand fra deg eller at en person faktisk forteller at ikke vil ha deg er så vond og intens. 

Fy søren, det er så vondt. 

Akkurat nå er jeg forelska og kjærligheten blomstrer, men jeg har tenkt altfor mange ganger gjennom hva jeg hadde gjort hvis det faktisk skulle bli slutt mellom oss. Det er liksom en tanke som ikke eksisterer og mye av grunnen er at det er for vondt til å i det hele tatt tenke på. Rett og slett fordi kjærligheten er så fin, varm og sårbar. 

Men, jeg har ramset opp mine beste tips mot kjærlighetssorg. Som jeg skrev ned sist kjærligheten kranglet med meg...: 

Jeg hadde helt glemt hvordan jeg hadde det på dette bildet. Og jeg var helt sikker på at det var over med det jeg tror er min største kjærlighet. 

- Ta vare på deg selv. Du er den eneste som kan få deg selv videre! Gjør ting du syntes er kult og ting som gjør deg godt. 

- Gråt. Det er helt greit å gråte.

- Ikke bli hengende i fortiden. Ikke bli sittende å se på gamle bilder eller å skrolle gjennom Instagrammen eller se på bilder av dere sammen. 

- Bruk vennene dine! Venner står i hundre år, og de er gode å ha når man føler seg alene. Ta kontakt med noen du ikke har snakket med på lenge. 

- Ikke ha venne-sex etterpå. Det gjør ting bare verre... 

- Kutt kontakten! Og hvert fall for en stund. Det blir sjeldent bedre hvis man skal snakke sammen hver eneste dag etter bruddet. Det fungerer kanskje for noen, men for min del så funker det skikkelig dårlig. Spesielt hvis det er jeg som er dumpa. 

- Si ja til ting du kanskje ellers ikke sier ja til! Min erfaring er at det er lurt å finne på ting, treffe andre mennesker og oppleve litt mer enn senga, en trist film og trøstespising. 

- Men ja, senga, en trist film og trøstespising er lov i starten. Men, så MÅ man faktisk komme seg videre! 

- Gråt litt til. 

- Hvis ikke du kommer deg videre kan det hjelpe å snakke med noen som faktisk er gode på feltet. Det er ingen skam! 

- Det finnes flere. Og det vet du godt, selv om det ikke føles sånn akkurat nå. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

Jeg er sammen med han bare for pengene

Første gang jeg snakket med Christian så var jeg 16 år gammel. Han var 17 år.

Når jeg møtte han spilte han ishockey, og tjente nesten ingenting, men han elsket det han drev med.

Han var snill, han var kjekk, han var morsom, han var real og han var ukomplisert, og på mange måter var både han og jeg fortsatt barn. Det kjentes hvert fall sånn ut.

De siste årene har vi holdt sammen og vi har det veldig fint sammen. Han driver med det han gjør og jeg driver med det jeg gjør. Vi er så heldige og privilligerte at vi får lov til å drive med akkurat det vi selv vil og det vi elsker. Som jeg har sagt før, så tror jeg at det på mange måter er grunnen til at vi faktisk har det så fint sammen og at hverdagen fungerer så fint. 

Men det å være sammen med en som jobber som toppidrettsutøver gjør at det følger med haugevis av fordommer. Som blant annet kommentarer som dette:

Og kommentarer som dette er så bak mål at jeg bare må le av det. 

- Jeg er bare sammen med han på grunn av pengene:

Dette gjør så vondt å høre, for det stemmer overhode ikke. Og, hvilke penger? Misforstå meg rett, C klarer seg han og han har det fint, men han er 20 år gammel og har hele karrieren sin foran seg! Hvis jeg skal være helt ærlig så er faktisk det å være sammen med en som driver med toppidrett så krevende (og selvfølgelig fantastisk), at det ikke hadde vært verdt alle rikdommer i verden. For det er overhode ikke så glamorøst som det kan se ut som. Faktisk er det så mye tid borte fra hverandre, ensomme kvelder, nedturer, tårer, frustrasjon og uvitenhet om hva som skjer at man nesten er nødt til å forelske seg like mye i livsstilen som i personen. Hvis ikke går det faktisk ikke. 

Og folk må slutte å tro at penger er viktigere enn kjærlighet. Helt seriøst. 

- Det er bare for PR:

Jeg tror at like barn leker best, og igjen så tror jeg at C og jeg går så godt overens er fordi vi forstår hverandre. Vi har på mange måter en lik hverdag samtidig som den er helt ulik. Vi lever langt i fra et 8-16 liv, og det er helt greit. Men det er ikke noe PR å være sammen med Christian? Eller fame? Altså. Hadde det enda vært så vel, haha! Det er derimot innholdsrikt, lærerikt, morsomt, underholdende og ALDRI kjedelig! 

- Hun er bare sammen med han fordi han spiller hockey: 

Dette sa faktisk noen av mine "hockeyvenninner" om en annen jente her om dagen, og jeg sa i fra til dem at jeg syntes de skulle tenke seg om en gang til - For vi er faktisk de siste til å si sånne ting. Igjen, man blir ikke sammen med en hockeyspiller, langrennsløper eller snowbordkjører (eller whatever) fordi de kun driver med det de gjør. Det er selvfølgelig en stor del av pakka, men det går ikke an å forelske seg i idretten.

Og, hockeyhore? Kom an a. 

- Skal hun bare leve på han resten av livet da?

- Jeg flyttet jo med C dette året her, og kommer antakeligvis til å gjøre det så lenge det lar seg gjøre. Men, jeg tjener mine egne penger og klarer meg FINT på egenhånd. Og, hadde noen egentlig sagt det hvis han hadde flyttet med meg for å ta drømmejobben? Jeg tviler. 

Jeg skal ikke leve på han. Jeg skal leve med han. 

C og jeg har det kanonfint, men det er fordi vi ler sammen, fordi vi opplever ting sammen, fordi han er barnslig, fordi jeg er grinete, fordi han tuller, fordi jeg danser, fordi han ler og fordi jeg kjefter.

Ikke fordi han gjør det han gjør eller fordi jeg gjør det jeg gjør. Og jeg er møkkalei fordommer. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

Hadet <3

Hvordan skal jeg starte dette innlegget som handler om så mye men samtidig så lite? 

I dag er det mye følelser i kroppen. Jeg er både trist og glad på samme tid. Forvirra, litt sliten, sulten, glad og rar. Rett og slett alt på en gang. Det er bestemor sin første bursdag etter at hun døde idag, og jeg tror det er det som gjør at jeg både tenker mye og føler mye idag.

Nå har jeg akkurat kommet hjem til Norge igjen. Denne gangen var det faktisk litt blandene følelser med å reise hjem. Jeg skal mye hyggelig og kult de neste dagene, samtidig så skal jeg være lengre borte nå, enn jeg egentlig liker. Borte fra C altså. Planen er egentlig å reise tilbake til Norrköping på torsdag, men hvis jeg gjør det så må jeg være alene typ fredag-mandag, og jeg vet ikke om jeg vil det. Samtidig så er det på en rar måte verdt det, kun for å få henge litt. 

Herregud, er det, det man kaller forelskelse eller? Kjærlighet? Jeg blir gæren hvert fall. Vi har vært mye sammen de to siste månedene og på mange måter så tror jeg det er fint å kunne savne hverandre litt. Selv om jeg savner han bare han er på trening, haha. Eller på do. Hurra! Misforstå meg rett. Vi er overhode ikke sammen 24/7 for han har flere reisedager i uken og jeg har jo vært litt frem og tilbake den siste tiden også. Men, vi har allikevel vært mer sammen enn vi var på den tiden her i fjor for eksempel. 

Jeg gleder meg til denne helgen, både sammen med familien, Vixen, god mat og mennesker jeg ikke har sett på en stund. Jeg er så takknemlig for at jeg har så mange fine mennesker i livet mitt. Og spesielt på litt rare dager som idag! Jeg har faktisk akkurat vært å kjøpt ny mac, for jeg trengte faktisk det til et nytt prosjekt jeg jobber med........ 

Nå skal jeg henge med familien min. Jeg håper dere har en finfinfin fredag!!

// Marty 

 

Jeg er ingen hore, fitte eller rasist

Jeg heter Martine Halvorsen, jeg er 20 år gammel, jeg er glad, jeg liker å oppleve nye ting og jeg liker å mene. Jeg er interessert i politikk og jeg interesserer meg for krim. Jeg er glad i å spise fredagstaco og jeg er enda gladere i å spise dessert på lørdagskvelden. Jeg liker sport og jeg vil aller helst få med meg det meste som skjer her i verden. Jeg liker å lese, men tar med aldri tid til det. Jeg liker å skrive og takker aldri nei til en god diskusjon. Jeg liker å spille fotball, men får vondt i ankelen når jeg gjør det. Jeg er stolt av lillesøsteren min, selv om hun av og til er flau over meg. Jeg er forelska og min største drøm er å stifte familie. 

Kjæresten min liker meg, selvom du ikke kan forstå at noen kan like noen som meg. 

Foreldrene mine vil ikke se meg voldtatt, fordi jeg sier i mot deg. 

Jeg er ikke hjernedød, fordi jeg mener noe annet enn deg. 

Jeg fortjener ikke å bli sendt til Syria og bli mishandlet, fordi jeg sier at kvinner burde likestilles med menn. 

Moren min angrer ikke på at hun fødte meg, og faktisk så er hun ganske så stolt. 

Jeg er ingen oppmerksomhetssyk fitte, fordi jeg engasjerer meg i samfunnsdebatter. 

Jeg er heller ingen hore, fordi jeg syntes det var feil at noen delte et nakenbilde av meg i fjor. 

Jeg hadde ikke likt å blitt skampult av en innvandrer, fordi jeg sier at alle fortjener å være mette i magen. 

Men, jeg takker for kommentarer og tilbakemeldinger - Og lurer bare på et par ting:

Vet dere hvem dere egentlig skriver om? 

Tenker dere, dere egentlig om?

Tror dere at barna og barnebarna deres blir stolte av å lese at besteforeldrene syntes en jente på 20 år burde legges inn på psykratisk fordi hun sier at alle kvinner har mensen og at det er vanlig? 

Vil dere at barna deres skal kalle de vennene sine som veier mer enn seg selv for feite jævler? 

Syntes dere barnebarna deres skal tråkke på mennesker som ligger nede? 

Mener dere at dere har mer rett til å leve, ferdes og mene - Siden dere skriver at det hadde vært bedre at "sånne som meg" hadde forduftet fra denne kloden? Fordi jeg ikke syntes at alle innvandrere burde bli halshogd? 

Jeg blir oppriktig trist, og ikke nødvendigvis fordi Harald (69) skriver at jeg er hjernedød. Jeg blir trist fordi det er altfor enkelt å hate, og fordi hver gang vi hater, så sprer vi mer hat. Jeg blir trist fordi jeg ikke vil at mine fremtidige barn skal vokse opp i et land, og en verden der hat er en del av hverdagen. Jeg blir trist fordi dere sitter med barna deres i solveggen på hytta, og samtidig klarer å mene at et annet menneske, som du er uenige med fortjener å få en flaske i bakhodet. 

Det er greit å være uenig, men da kan vi vel være saklige? Uten å blande inn trusler om voldtekt, en kule i hodet eller ord som fitte, hore eller inkompetent. 

Voksne, mammaer, pappaer, tanter og onkler. Lærere, barnehageansatte, sykepleiere og politimenn. Fotballspillere, trenere, elever og butikkansatte. Det er vårt ansvar, for vi oppdrar neste generasjon, og jeg er neste generasjon. Hvert eneste ord jeg publiserer på nettet, vil ligge der for alltid. Min familie, og mine barn vil en gang kunne lese absolutt alt jeg har skrevet. Deres barn vil også kunne lese hva dere har skrevet. 

Ikke la oss vokse opp i en verden der vi tillater å diskriminere, kommentere og publisere dritt. Ta nå litt ansvar sjæl, og oppfør deg! 

For jeg er ingen hore, fitte eller rasist. 

Jeg er Martine Halvorsen - Og jeg får med meg alt dere skriver. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Shoppestopp, er du med?

S H O P P E S T O P P

Er det noe jeg elsker så er det å finne nye ting. Ikke nødvendigvis nye ting som i at det aldri er brukt, men jeg elsker å finne nye skatter, nye matchende plagg og følge med på hva som er på moten. Interessen min gjør at jeg shopper mer enn nødvendig, dessverre. Ofte finner jeg ting jeg elsker, men som blir hengende i skapet, rett og slett fordi det allerede finnes så mye fint der!

Den siste måneden har omtrent alle landets butikker ropt SALGSALGSALG, og vi handler og vi handler. Selv merker jeg hvor mye jeg får lyst på, til tross for at jeg aldri hadde kjøpt det til fullpris. Eller at jeg bare kjøper det fordi det er så veldig billig. 

Akkurat nå trenger jeg ingenting, og hvis det skulle være noe så klarer jeg fint å vente en måned. Jeg har nemlig bestemt meg for å kjøre SHOPPESTOPP frem til 1. mars. 

Og hvis du leser denne setningen: Hver nordmenn har i gjennomsnitt 359 plagg i skapet, og hvert femte henger ubrukt. Da kanskje du blir keen på å være med du også? 

Det er ikke bare bra for lommeboken, men det er bra for miljøet også. 

Dette kan vi gjøre:

- Rydde i klesskapet. Ofte har vi mye der som vi har glemt og plutselig ser potensiale i!

- Arranger byttekvelder! Når klesskapet er ryddet er det antakeligvis en del ting som vi finner ut at vi kanskje ikke behøver lenger. Da kan det være en god ide å invitere noen venner over på besøk og arrangere byttekveld der dere bytter/selger klær til hverandre. 

- Unngå butikker. Gå heller en tur i skogen, sett deg på en kafe eller finn på noe annet enn å dra inn på kjøpesenteret. Fristelsen blir mye større hvis vi oppsøker det! 

- Lån klær av andre. Jeg finner ofte en kul t-skjorte i skapet til kjæresten min og jeg digger å låne ting fra søsteren min. 

- Shop i bruktbutikker. Hvis du er av typen som plutselig finner ut at du bare må ha en kjole til helgen, så finnes det MASSE fint på diverse apper og i gjenbruksbutikker... 

- Selge klærne våre! Det vi ikke trenger kan noen andre få glede av. Det finnes haugevis av gode sider der vi kan selge unna det vi trenger. 

1, 2, 3 - GO! 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Rett ut!

La oss si det sånn... Dette er IKKE bra idag. 

Oh boy, i dag verker ca. hele kroppen, hodet dunker og viljen ligger omtrent under senga. Som jeg har tilbragt store deler av dagen i. Det hender at formen ikke er helt på topp, jeg bare ber til høyere makter om at den er back on track i morgen. Til tross for at jeg store deler av dagen har vært sengeliggende startet jeg faktisk dagen (ganske så fresh) på Nyhetskanalen i dag. Det er alltid stas og veldig morro. Denne gangen var det snakk om utseendepresset fra bloggere, som jeg absolutt syntes det er på tide å snakke om. 

I morgen reiser jeg til Oslo og jeg vet faktisk ikke enda når jeg kommer tilbake til Sverige. C har en del bortekamper på rad nå, og er derfor nesten borte fredag - mandag neste helg, og når jeg allerede er hjemme så føler jeg at det kanskje er unødvendig å reise hit når han ikke er her. Jeg vet ikke, men jeg finner vel ut av det! På agendaen er det både litt møter, et event med Aftenposten, familiebursdag for meg sjæl og selveste VIXEN! Jeg har fått litt spørsmål om antrekk og sånt, men det forblir hemmelig en liten stund til... Det er nemlig så sjukt spennende skjønner du, hehe. 

Nå skal vi bestille noe mat, det er nemlig en sånn dag idag! Men, det er luksus faktisk. Jeg håper dagen deres har vært finfinfin!

// Marty 

Før og etterbilde av puppene... Eller?

Dette er eksempler på tilbud jeg har fått. 

La meg si det en gang for alle: Reklame for kosmetisk kirurgi er ikke greit - Under noen omstendigheter. Og det er på tide at noen går inn og lager tydelige regler. Før det går ordentlig galt. 

Nå som Vixen Awards snart går av stabelen har det blitt ekstra diskutert etter at Ulrikke Falch blant annet gikk ut å sa: 

"Flere som er nominert i Vixen Influencer Awards fremmer et usunt utseendefokus, et ekstremt forbruk og halvt gjennomtenkte budskap om psykisk helse og plastisk kirurgi. Det er ikke beundringsverdig."

Noen av oss bloggere, influencere, kjendiser og TV-profiler er de verste til å reklamere for å endre på seg selv og til å lage et urealistisk bilde av livet, og det er vi nødt til å slutte med. For hver gang vi presser rumpa vår opp i kameraet, legger ut bilder av våre nye pupper og deler ut rabattkoder i hytt og pine er vi for det første med på å sende dårlige signaler, men vi er også med på å legge muligheter i hendene på våre følgere. De vi er forbilder for. 

Fordi det å blogge er morro, men ikke på bekostning av andre. 

I utgangspunktet har ikke utseende eller hva noen av landets bloggere velger å gjøre med seg selv noe med noen ting å gjøre, men når man velger å fronte utseendeforandringer og kosmetisk kirurgi, og i tillegg gjøre det til en inntektskilde er det ikke lenger greit. Og man burde hvert fall ikke lønnes med en pris, for den gode og inspirerende jobben man gjør. 

For jobben til oss bloggere er å være inspirerende, morsomme, kreative, kritiske, tullete og engasjerte, men jeg finner det svært lite inspirerende med tips til hvilken størrelse man burde ha på leppene. 

Man trenger ikke å trykke på mange knapper før man har googlet seg frem til hvor man kan gjøre leppene sine større, nesa smalere og midjen tynnere. Er man ekstra (u)heldig dukker det også opp en anbefaling fra en blogger som har vært på det samme stedet. 

Du må ikke misforstå meg, og det handler overhode ikke å fremme meg selv som noe bedre. Det handler om å sette fokus på noe jeg anser som et stort samfunnsproblem. For at unge jenter og gutter er mer fokusert på hvordan rumpa deres ser ut eller hvor godt sixpacken syntes ut, fremfor at de er glade, sosiale eller sover godt om natten, da mener jeg at det er et samfunnsproblem. 

På mange måter er også vi bloggere et resultat av samfunnet, for vi blir daglig påmint om hva som er feil med oss og hva vi kan gjøre for å bli enda litt penere. Og skjønnhetsindustrien kaster seg på og slenger tilbud i fangene våre over en lav sko, og ja, jeg forstår at det er fristende. Samtidig som media ser muligheter til å hente noen ekstra klikk på bloggere som har operert rumpa. 

For når MammatilMichelle har operert puppene sine og legger ut før og etterbilde, klikker vi som rakker'n og media inviterer oss til det. 

Edit: Ekstremt mange unge er sårbare i møte med reklame om utseendeforandringer og det eksisterer et enormt utseendepress i dagens samfunn. Jeg vil på ingen måte være en fanebærer til at unge jenter skal oppfordres til å endre på sitt eget utseende, ei eller legge mulighetene i hendene på dem - Derfor har jeg bevisst takket nei til alle disse tilbudene. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Dette er de nye forandringene på Snapchat!

Halleluja, eller? I går kom Snapchat med en ny oppdatering, og jeg klarer enda ikke å bestemme meg for om jeg elsker den... Eller hater den. Forhåpentligvis så er det en vanesak, og jeg tror jeg velger å tro at den nye faktisk er bedre enn det forrige - Men jeg er enda ikke sikker. 

Det er hvert fall dette de har endret på: 

1. De har vartet opp med ekstra kule bitemojies.

Jeg husker hvor kult jeg syntes at det var når jeg kunne "designe" med selv på Snapchat først gang og jeg har egentlig vært strålende fornøyd med det. Men i den nye oppdateringen så lanserer Snapchat såkalt "Bitemoji deluxe". Det betyr altså HAUGEVIS av nye måter å style sin egen emoji på. 

Kanskje på tide å endre min? 

2. ENDELIG! De har fjernet den hvite rammer rundt "minner". 

Er det jeg eneste som har syntes at det har vært skikkelig irriterende? Greia er jo at man i lang tid har kunne lastet opp såkalte "minner" aka gamle bilder på mystory, men disse har hatt en hvit ramme rundt seg - Så alle har sett at det er gamle bilder. Men nå vet du, når er den fjernet! Endelig. Det betyr at hvis man tar en veldig fin selfie, så kan man laste den opp på et senere tidspunkt hvis man trenger litt komplimenter. Eller noe annet da. 

3. Hvor er mystory?? 

Det er mye jeg liker å utforske, men Snapchat har nå gjort så det kommer haugevis av greier (i stedet for mystory) når du sveiper til høyre og SÅ viktig er det ikke å utforske altså. Det kommer nemlig opp alt mulig rart man kan få med seg, alt fra nyheter, sladder, tips, teite artikler og kjas. Ting jeg kunne ønske Snapchat kunne droppet... Jeg er jo egentlig ikke på Snapchat for å lese nyheter eller for å se siste nytt om Kim K. 

4. Her er story ja!

Alle historiene/stories ligger på "Vennesiden" til venstre... Og noen historier dukker opp i den såkalte "utforsk" delen. Jeg vet ikke om det er fordi det er uvant at jeg blir gæren av det... 

via GIPHY

Noen er visstnok skikkelig fornøyd, men! Hvis du er en av de som angrer på at du oppdaterte til den nyeste versjonen kan du gjøre dette for å få tilbake den gamle: 

- Last ned x-vpn fra AppStore

- Åpne appren og trykk på "allow" på push-varsel og tilkoble

- Gå inn på Snapchat og send en snap

- Lukk alle appene dine (dobbeltklikk og dra opp) 

- Åpne vpn igjen og disconnect

- Åpne snap igjen og kos deg med den gamle versjonen... 

Morro med snap si!

Jeg heter forresten Martinehalvs på Snapchat! 

// Marty