hits

januar 2017

Fargeklatt

______________________________________

Jakke: BikBok
Skjorte: ZARA
Skjrt: Gestuz
Sko: ZARA
Veske: Fretex
redobber: H&M

_________________________




Fargeklatt. 

 

// Marty

 

Jeg er homo

Gjesteinnlegg skrevet av Stine

Jeg er samfunnsengasjert, jobber med barn og unge, trener og spiser mat og sover om natten. Jeg har sterke meninger, engasjerer meg for barn og unges rettigheter, for at alle skal bli sett for det de er. Jeg er tilsynelatende helt vanlig, jeg handler ofte p Rema og elsker g i joggebukse nr jeg er hjemme. Nr du ser meg p bussen, butikken eller ute p tur ser jeg helt vanlig ut. Det er noe ved meg du ikke vet, noe du ikke kan se p meg.

Jeg er lesbisk.

Det brenner i sosiale medier om dagen, hvor alle har en mening om denne nye presidenten i  USA. LGBTQ (Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Queer) ? miljene er bekymret for sin fremtid, kan det nye styresettet gjre s vi spoles tilbake i tid og mister det steget vi har tatt i retningen av likeverd for alle mennesker. Vi kan ikke si annet enn at vi har kommet langt p denne fronten, p lik linje med psykisk helse, men definitivt ikke langt nok. Vi sier at vi er pne og uten fordommer, men stemmer dette?

Et lite tankekors er terroren i Paris, hvorfor er noen s sinte p oss, s sinte at de m drepe. Det er uforstelig for meg.

Hvordan er det egentlig vre en av dem i en helt vanlig hverdag, i et vanlig hetrogent hverdags-milj. Hva er det som gjr at det er vanskelig komme ut av skapet for mange, hva er vi s redde for?

P TV vises det et program om hvordan man blir mtt av de rundt seg nr man har klart pne skapdren, ensidig positive reaksjoner. S hvis man da ikke mtes med disse reaksjonene av de rundt seg er det en enveisbillett til det er noe galt med meg.
Det er ikke alle som opplever kun positive reaksjoner nr de, etter sin egen indre kamp om godta seg selv, kommer ut av skapet. Det betyr ikke at det er noe galt med deg for det. Det er mange av oss som har opplevd og daglig opplever varierende reaksjoner fra medborgere.

P TV, i butikker og i majoriteten av samfunnet er det mann og kvinne som er rett, det er nok ikke bevisst for undertrykke, men det er det som er vanlig. Reklame for matvarer, s er det mor og far som spiser med sine barn, reklame for smykker kjper mannen smykke og gir til sin dame.

Reklame for dating-sider, finn rette mann. Ta testen og se hvem som er rett mann for deg.

Jeg googlet ordet familie, trykket p bilder og ble mtt av mor, far og barn.

Jeg synes faktisk det er litt trist og det gjr mitt nske om si noe enda strre.

Myte:

Ja, du vet hun? hun lesbiske?

Nei, det er ikke slik at alle som er skeive kjenner hverandre, det er som tro at alle blondiner kjenner hverandre. Myte avlivet!

Jss, jammen du ser jo ikke snn ut?

I starten flte jeg meg sttt av slike utsagn, men etter hvert ble responsen av det mer humoristiske slaget.

Nei det er sant, jeg glemte regnbuen min hjemme

S legning har ikke ndvendigvis et spesifikt utseende.

Kjresten din, hva heter han?

Du har samboer, ja hva heter han?

Har du ikke kjreste, nei vi fr finne en skikkelig mann til deg?

Det er ikke grenser for hvor mange sprsml som blir stilt i den vanlige hverdagen som er utelukkende hetero.

Jeg har levd mange r ute av dette bermte skapet n, men innser at ogs jeg har vrt med p undergrave dette, ved ikke snakke noe srlig om det. Har ikke bevisst skjult det, men har heller ikke vrt s pen om det som jeg burde ha vrt.

Jeg skammer meg ikke over den jeg er, men jeg har mtt mange forskjellige reaksjoner nr folk er blitt bevisst min legning. Jeg nsker vise hvem jeg er, uten fle at menneskene jeg mter har lagt p meg et filter, som fles dmmende. Jeg vet at mange ganger bunner det ut i uvitenhet, frykt og andre triggere i de andre menneskene.

Da har jeg et rd: spr hvis det er noe du lurer p.

 Jeg er ei feminin jente, noe som gjr det utfordrende fordi det ikke synes og noen tror det er en spk. Det er ingen spk, det er min identitet, like mye som du er heterofil.

Det er s enkelt av vi er like forskjellige som dere, forelskelse og kjrlighet er nyaktig det samme. Det er nydelig og ingenting skamme seg over.

Hvis du mter noen som har en annen legning enn den du selv har, responder aldri til det med ja, ja men det er jo helt normalt? da har du allerede egentlig sagt at du synes det er litt unormalt.

Husk ogs p at dette ikke er et valg, det er slik vi er fdt.

Mitt nske er at det ikke skal vre noen som skal vre redd for vre seg selv, snakke med noen om hvordan de fler det eller har det inni seg. Uansett hva det mtte vre.

Kanskje med dette kan alle bli litt mer bevisst, hvordan vi snakker til hverandre og andre mennesker, hva vi viser som normalen.

Be proud, be you!

 





 

 

Flg meg gjerne:

Facebook HER
Instagram: Martinehalv
Snapchat: Martinehalvs

 

// Marty

 

 

Ytrefilet


 

Haha, tidenes overskrift eller? Det er en god grunn, og det er jeg har spist tidenes mandagsmiddag. ASSA, hello. N sitter jeg godt plantet hjemme foran TVen, jobber litt og surrer. Det er faktisk noe av det beste jeg vet. Det bare vre, skrive litt og nyte. Det er helt fantastisk! Jeg fler egentlig at denne dagen har vrt sikkelig lite produktiv, til tross for at den egentlig har det. Jeg har hatt hjemmekontor idag, s jeg sto opp og spiste frokost fr jeg dro for  trente. Jeg m faktisk le litt, for jeg hadde gtt inn p Elixia i det jeg s det tikket inn med nyhetsvarsler om at homofilt ekteskap n er lov i kirken. Jeg snudde i dren og kjrte hjem for skrive. Vanligvis hadde det vrt en drlig unnskyldning for slippe trening, men ikke idag. Etter at jeg hadde skrevet innlegget dro jeg faktisk tilbake!

Jeg har ftt gjort litt hjemme idag, og fler at ting er p stell. MEN! Det beste med hele denne dagen har alts vrt middagen. Jeg vet at mandag betyr fisk for mange, men ikke her i huset. Vi stekte en diiiiger ytrefilet, poteter, grnnsaker og masse digg saus. Jeg er faktisk en av de som mener at man kan bli lykkelig av mat, i hvert fall for et yeblikk. 

// Marty

Strst av alt er kjrligheten

Som heterofil, 19 r og pensinnet er jeg svrt positiv til at Den Norske Kirke n gr inn for at homofile skal f gifte seg i kirken og at de n har vedtatt en ny liturgi. Jeg er glad. Jeg er glad fordi jeg mener at Norge har kommet et steg videre. Jeg er glad for at vi sakte men sikkert beveger oss i riktig retning. At vi sakte men sikkert fjerner skillene vi har, og for at homofile og lesbiske endelig kan gifte seg i kirken. 

Jeg har nemlig sluttet undre p hvem som er mannen i forholdet nr jeg mter lesbiske kvinner, og jeg har sluttet og lure p hvem som er kvinnen i forholdet mellom to homofile menn. 

Jeg har sluttet fordi jeg har innsett at det ikke er et sprsml om hvem som er hva, men om hvem som elsker hvem. 

Jeg har sluttet undre p hvem som er mor, eller hvem som er far nr jeg mter et homofilt par. 

Jeg har sluttet fordi jeg ikke tror at et barn m ha en mor og en far for voksne opp under stabile rammer. 

Jeg har sluttet undre p hvorfor de lesbiske er s feminine. 

Jeg har sluttet fordi jeg ikke tror det er en bruksanvisning p oss mennesker, og at du ikke trenger sggebukser og ha kort hr. 

Jeg har sluttet rope ut hvor kult jeg syntes det er, nr noen annerkjenner sin legning. 

Jeg har sluttet fordi for meg er dette vanlig. For meg er disse menneskene noen jeg er glad i, jobber med, mter p butikken eller p trening - de er bare homo, og jeg syntes det er helt greit. 

Jeg kan ikke forst hvorfor jeg har mer rett til elske, vre lykkelig og leve livet - med den jeg nsker, enn hvilken som helst annen person. 

For strst av alt er kjrligheten. 

 

Flg meg gjerne:

Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs 



 

 

// Marty

Gyllent glis


 

Akkurat n har jeg det s sinnsykt bra og det er s skummelt. Det er s godt. Og det er s vondt. Jeg er ikke bekymret. Akkurat i dag er jeg S jvelig glad liksom. Er det mulig? Er det greit? Det er klart det er greit. Jeg m skjnne at det er ganske kult ha det bra, og at det er godt. Ikke bare vondt. Det er mulig du ikke forstr noe som helst, men det gjr jeg og det er det som betyr noe. Det som betyr noe er at jeg ikke har kjent klumpen i brystet p noen dager, og jeg kan ikke huske sist. Eller jo, n lyver jeg. Bloggen kan ikke huske sist, fordi jeg ikke fortalte om sist jeg var i kjelleren. Fordi jeg bare kjrte p og latet som ingenting. En dag skal jeg fortelle om det, akkurat som alt annet jeg ikke forteller. Men for meg er det ganske stort fortelle at jeg er sikkelig glad akkurat n. 

Jeg har energi til vre blid, glad og i dag tenkte jeg ikke over at jeg var tjukk i speilet. Faen s deilig. 

Jeg er redd for at klumpen er tilbake i morgen, men akkurat n skal jeg ikke tenke p det. Akkurat n skal jeg bare ha det fint. 

 

// Marty 

Sndagsfrokost

Hva slr vel pannekaker til frokost? Jeg er ikke mye flink p kjkkenet, og bruker helst minst mulig tid der. Samtidig er jeg opptatt av spise god og nringsrik mat, og fr titt og ofte innfall av prve noe nytt. En ting jeg ikke kommer foruten er pannekaker. Jeg elsker pannekaker, og kan spise pannekaker bde til frokost, lunsj og middag. Har du noen gang smakt pannekaker med bacon? Det anbefales p det sterkeste, og selvflgelig med jordbr og is... 

Jeg skal hvert fall lage meg pannekaker til frokost i dag, og hvis det frister s sjekk ut denne oppskriften:

(Jeg flger denne oppskriften, men ikke s nyaktig. Jeg tar det som regel p yeml) 

♥ 4 stk egg

♥ 2 dl sammalt hvete, fin

♥ 1 dl lettkokt havregryn

♥ 1 l ekstra lett melk

♥ 3 dl hvetemel

♥ ts salt

♥ 2 ss smeltet smr eller olje

♥ Litt sukrin 

♥ 1 ss cottage cheese 

 

Happy meal. 




 

// Marty 

 

 

Horegenseren

__________________________

Jakke: Vila
Genser: Fransa
Bukse: Floyd
Sko: Zara
Veske: Morena HER
Belte: Gucci
_____________________________________________



Sporty lrdag kombinert med print. 
Eller horegenser. 


Jeg elsker kle meg komfortabelt! Jeg er en av de som mener at det ikke er verdt kle seg i noe som ikke er vel ha p seg. Hvis ikke man skal p galla, da kan godt antrekket vre s ubehagelig som det vil! Men hvor ofte er man det? Komfortabelt i mitt hode betyr sporty, men dette antrekket kunne fort vrt rffet opp med en par pumps, en skinnjakke eller blazer. 

Jeg er ndt til le litt, for jeg hadde p meg denne genseren tidligere denne uken ogs, og fikk en anonym melding om at det liknet p en horegenser. HALLO. Hvor langt eller kort har vi egentlig kommet? For det frste syntes jeg at det er skremmende at noen bruker det som et utrykk i 2017, og for det andre syntes jeg at det er ganske frekt. Er det ikke egentlig det? Hva skal det egentlig bety? Jeg er s lei av at folk misbruker ord som det og ikke minst av at man ikke skal kunne g med hva man vil. Vel, i dag skal jeg sprade rundt i HOREgenseren min, og vre sjukt fornyd. 

Og du som skrev det, du kan godt f lne den. 

- I'm wearing what i feeling fabulous in - 

// Marty



 

Jenta til hyre

Som medmennesker har vi et stort ansvar, ikke bare ovenfor oss selv, men for andre. Akkurat idag, s snakker jeg ikke om ansvaret ovenfor klimaendringene, flyktningskrisen eller dopinganklager til vre kjre idrettsutvere. I dag vil jeg snakke om ansvaret som handler om se hverandre og akseptere hverandre.
Vi snakker om utseendepress, karakterpress og forventningspress, samtidig som vi stadig jakter etter syndebukker. Jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har blitt stilt sprsmlet om hvem jeg tror har skylden for presset jeg fler. Presset jeg fler p vre uoppnelig. Perfekt. Det hender vi peker ut syndebukker, fr vi plutselig finner nye. Nye mennesker legge skylden p, fordi vi fler det snn som vi gjr. Men hvem har egentlig skyld i hvordan jeg fler det? 

Jeg tror det er deg og meg. Jeg vet det er en klisje og si at jeg har ansvar for min egen lykke, men hvis jeg ikke klarer skape min egen - Betyr det at jeg m delegge andres? 

Vi mennesker er altfor drlig til se hverandre. Vi er altfor drlig til unne hverandre godt. Vi er altfor drlige til forst. For hvor ofte tar vi oss egentlig tid til se noen av de menneskene vi er glade i? Fortelle de at vi bryr oss, er glade i de og sprre hvordan det gr. Hvor ofte tar vi oss egentlig tid til feire og oppleve med menneskene vi er glade i? 

Vi mennesker er mye flinkere til lete frem det negative fremfor det positive. Vi er flinke til finne feil, bde hos oss selv og hos andre, og altfor ofte nsker vi fremheve oss selv ved rakke ned p andre. Det er som om vi glemmer hente ut det beste i hverandre, og at vi heller nsker at sidemannen skal feile. For verdiene som handler om ivareta og se, akseptere og glede seg er altfor sjeldent se. Vi har laget oss en "Vre best" mentalitet, og vi glemmer at livet og dagene er en reise, og ikke en konkurranse. For vi konkurrer i alt, vi konkurrer i se best ut, ha det best, ha det flottest, og ha fle seg best. Samtidig som at vi av og til konkurrerer i ha det verst. 

Vi finner feil hos alle. Det er rart hvor flinke vi er til studere alle andre og finne feil, nr s f av oss klarer akseptere det vi selv har jobbe med i speilet. Vi vet hvor vondt det gjr ikke fle oss tilstrekkelige, flinke nok og bra nok, s det er vel kanskje p tide at vi slutter la andre fle p det samme? 

I gr fortalte jeg noen av de menneskene jeg setter stor pris p at jeg er glad i de, og alle sammen svarte med sprre om det gikk bra, og om alt var som det skal. Har vi virkelig tullet oss s langt inn i denne grsonen at det vre medmenneske er unaturlig for de rundt oss? Det er p tide at vi lfter blikket, begynner se hverandre. Vi er alle med p skape det samfunnet vi lever i, og vi har faktisk et ansvar nr det kommer til hvordan det skal og burde vre. Hvordan vi vil ha det. Vi m slutte klage p rammene som er, nr vi velger leve etter de. 

Vi m begynne se hverandre, akseptere hverandre og slutte lete etter feil. Jeg er ikke perfekt, og jeg blir ikke mer perfekt av lete etter feil oss andre, eller vre opptatt av fremme meg selv. Vi m begynne se ut og opp av vre selvdyrkede bobler full av prestasjoner og jag. Frst da kan vi begynne akseptere oss selv, og sidemannen. 

Livet mitt er ganske godt oppsummert p disse to bildene, og jeg tror ikke mine kritikere dmmer jenta til hyre p samme mte
som med jenta til venstre. Jenta til hyre er hvert fall veldig trtt av strebe etter noe hun ikke klarer vre. 



 

Flg meg gjerne:

Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs 

 

// Marty



 

Jeg er med i nytt program!



Innspilling

Det skjer mye spennende i kulissene om dagen og jeg stortrives. Dagene flyr av grde og er aldri kjedelige. Nr man har mange prosjekter p gang er det alltid snn at noen blir noe av, mens andre ikke. Det gjr ingenting at det er snn, for alt handler om lring, erfaring og mestring. Bloggen gr bra om dagen, og jeg elsker ha den. Bloggen er som mitt eget lille verkty der jeg deler tanker og meninger. Det er rart hvordan bloggen og Martine er to forskjellige personer. For Martine som kryper opp i sofaen en sen fredagskveld og Martine som str foran hundrevis, og tusenvis av mennesker og prater er forskjellige. Samtidig som det er en og samme person. Det er som vre veldig liten og veldig stor p en og samme tid! 

For noen uker siden dro jeg med meg broren min p innspillingen sammen med TV 3 for spille inn en episode av rlige Norge, og det var S gy. rlige Norge er et program der man blir lenket fast i en lgndetektor og blir stilt sprsml der man er ndt til svare rlig. Jeg ble sikkelig grilla, og det gjorde absolutt broren min ogs! Vi hadde laget sprsml til hverandre, samtidig som et panel stilte en haug av crazy sprsml! Jeg kommer til dele episoden her p bloggen, men jeg er ikke helt sikker p hvilken dato den kommer. Stor stas!

 

// Marty 

Green


_____________________________________
Jakke: La redoute
Genser: H&M
Bukse: Selected Femme
Sko: Tamaris
Vekse: Beck Sndergaard
Skjerf: Fretex

______________________

 

Jeg har lagt min elsk p fargen grnn. Jeg syntes den er s elegant samtidig som den er enkel kle opp tft. Skinnbuksene mine er et av mine favorittplagg, og de er HELT r. Jeg mener at alle kvinner behver en skinnbukse i klesskapet sitt, for det kler absolutt alle, samtidig som det aldri slr feil. Hettegenseren har virkelig kommet inn i motebildet igjen, og etter ha vrt p innkjp med 2NDDAY tidligere i uken har jeg allerede skrevet opp noen favoritter som kommer til sommeren! Jeg gleder meg til kunne kombinere enkle hettegensere med shorts, skjrt og bare ben. 

// Marty





 

Lengsel

Jeg finner ikke riktig ord som kan beskrive vret som er ute n. Tketegrttsj. Jeg sitter og scroller gjennom bilder p macen, og har sittet altfor lenge tittet p bildene fra i sommer. De dagene er det lett beskrive, fordi de dagene var s klare, lette og varme. Gode. Jeg elsker sommer. Jeg har alltid lurt p om jeg hadde vrt like glad i sommeren hvis det hadde vrt sommer ret rundt, og jeg tror faktisk det alts. Kanskje bortsett fra desember? 




Er ikke sommeren fin?




Finefinefinefinefinefinefinefinesommeren.

Sommeren har sin egne sjarm, eller. Hver eneste rstiden har vel egentlig det. Sommeren byr bare p s mye mer! 

// Marty



 

Feminist, jeg?

Det hender jeg fr sprsml om jeg er feminist. Jeg flirer og svarer at "nei, tja... Hvem er ikke litt feminist?"

Men s slr det meg senere at: Herregud. Det er da sinnsykt mange som ikke er "litt feminist."

Det finnes da sinnsykt mange som syntes denne reklamen som skal selge burger, er sinnsykt bra. Alts pupp og burger p ett bilde - halleluja. 

 


Bildekilde

Det er derimot sjelden noen spr meg om jeg er skiskytterentusiast. Noe jeg dessverre ikke er, men noe jeg vet at mange andre er. Det er jo klart da at denne sportsnyheten er sinnsykt interessant, spesielt nr kvinnelandslaget i fotball har spilt landskamp, og ikke dreit seg ut eller hadde en puppeglipp. 

 


Bildekilde

 

Hvis "ikke-feministene" har behov for en botoxguide, lurer p hvordan magen skal bli flat og ikke minst!!!! hvordan du skal f sprettrumpe s er magasinene flinke til guide deg til hvordan du kan bli komplett. 

 


Bildekilde

 

Fordi "slik lurer du jentene" artikler lrer deg om hvordan du skal lure med deg damene hjem fra byen. Damer: husk sykkelbukse under kjolen, det er livsfarlig med en truse som p dette bilde. 

 


bildekilde
 

Om jeg er feminist? Neineinei, jeg er kun ute etter kjpe meg en bruktbil. 

 

bildekilde

 

Det er jo viktig huske p at gutter og jenter m lre seg forskjellige sanger og IKKE MINST g p potta forskjellig. 

 


Bildekilde
 

Tar du p deg dette undertyet fr du automatisk "The perfect body". 

 


Bildekilde 

 

Det er helt naturlig at de kvinnelige ansatte gr topplse p jobb, mannfolka derimot....



Bildekilde
 

Vi m jo ikke glemme skokjeden Bianco som i januar forskte seg som en versting med pstander om at kvinner fortjener mer enn menn, fordi det er dyrere vre kvinne. Fordi frisrbesk og underty er dyrere for damer. 


Bildekilde

 

Ogs har vi jo meg da.... Som fisker og skryter av sjelefreden, samtidig som jeg og rumpa mi prver fiske etter likes p Instagram. 

Mission completed.


 

Feminist? Ja. 

Ikke p grunn av rumpa s klart. (Kun ett svakt yeblikk) 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: Martinehalvs

 

// Marty

 

 

NOK.

I dag er jeg ndt til slenge meg p min kjre Kristin Gjelsvik som igjen gr ut for ta kampen mot et utseendefiksert medie-Norge og fler seg alene. Kristin er en del r eldre enn meg, men samtidig s kjemper vi samme kamp. Vi kjemper samme kamp om at det en dag skal vre greit vre seg selv, at det en dag skal fles kult bre den kroppen man er gitt og at man en dag skal vre fornyd. Jeg vet at vi har en vanvittig lang vei g, og at det kanskje er umulig bli helt fornyd - Men betyr det at vi ikke skal prve? Betyr det at vi skal fortsette oppfordre til forandre p seg selv, informere om tiltak du kan gjre for bli mer fornyd med deg selv og drive videre p den seksualiserende trenden vi har satt oss fast i? 

Jeg er medlem av flere sminkegrupper p Facebook. I flere av disse gruppene er det tusenvis av unge som er medlemmer. Det diskuteres alt fra frakt p varer man nsker bestille, hvilke mascaraer som er best og hvor mye volum man burde putte i leppene sine. Egentlig har jeg lyst til boikotte det hele, fordi jeg personlig merker at jeg blir pvirket. Verken frakt p varer eller mascara pvirker meg stort, men at det er s enkelt endre p utseende sitt. At det er lite som skal til for bli fornyd. Men jeg har tidligere prvd meg p "hvis jeg er tynn" er jeg perfekt-tanken, og det fungerer jo drlig. 

Samtidig viser mange av de som er medlemmer av disse gruppene fortvilelse nr det postes videoer av jenter ned i barneskolealder og yngre som sminker seg, og jeg lurer p om man glemmer at mange av disse er med i de samme gruppene og at de fr med seg de samme innleggene som meg? 

Vi er faktisk p et punkt n der det er nok. Der flere og flere kaster seg p trenden om endre p seg selv, og jeg kan ikke akseptere det. Jeg klarer ikke syntes at det er greit. Jeg klarer ikke akseptere at jenter som er like gamle som meg syntes det er greit f strre lepper og fylle kinnbena som om det skulle vre like normalt som det er spise lunsj. Samfunnet vrt har ikke rd til at botox skal vre en typisk lunsjbehandling. 

Flere av Norges strste bloggere skriver pent om vekt, utseende og behandlinger, og det er skremmende at det selger s godt som det gjr. Media elsker det, og de ser de samme klikkene og pengene som disse kyniske bloggerne gjr. For du er kynisk nr du penlyst deler bilder av nyopererte rumper og nypressa lepper med tanke p klikk. Det handler nemlig ikke om rlighet, om at man nsker vre rlig om at man endrer p seg selv - For det er det samme som fortelle at man ikke er bra nok, og at det er grunnen til at man endrer sitt eget utseende. 

Det er faktisk nok, og det er p tide at vi tar hodet ut av den perfekte boblen vr og vkner opp. Det handler om oss selv, og ikke minst neste generasjon. Hvis vi syntes det er s tft, tenk da p hvordan neste generasjon vil f det. Det er nok n, og vi m sette ned foten. Vi m slutte tro at mindre brystvorter gjr oss lykkeligere, at strre rumper gjr oss lykkeligere og at hyere kinnben gjr oss lykkeligere. For den eneste som kan skape vr lykke er oss selv, og den lykken kommer ikke fr vi lrer oss elske og akseptere den vi faktisk er. Og den vi faktisk er, er ikke den personen vi har valgt endre p. 

Det er s sykt mye kulere  ha det bra, enn perfekt. 




 

Flg meg gjerne: 

Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs 


 

Takk for at du tar kampen Kristin. 

 

// Marty 

 

GREYWHITE

____________________________________________

Jakke: H&M
Hettegenser: H&M
Bukse: Zara
Sko: Nelly
Veske: Lnt
redobber: Lnt
Solbriller: Urban Outfitters

________________________________






GREYWHITE



 

Mislykket feminisme

La oss g rett p sak. Det er lenge siden jeg har flt meg s trkket p som jeg gjorde etter ha sett Bianco sin nyeste reklamefilm p vei hjem i gr ettermiddag. Det er lenge siden jeg har flt meg s trkket p, latterliggjort og sett ned p. For hvis reklamen gjr et forsk p fremme femininitet, integritet og selvstendighet kjenner jeg at jeg faktisk kun har lyst til spy. 

Slagordet til kampanjen lyder som flger: "Fashion is expressing yourself. And what every stylish woman is expressing is that equal pay is not enough" og kampanjefilmen viser frem sinte kvinner, med lekre sko, som prver fremme et budskap om at likelnn ikke gjelder overalt, og at det er urettferdig - Fordi kvinner fortjener mer. Fordi det koster mer vre kvinne. Men i en kamp om likestilling, like rettigheter og likelnn vil jeg trre pst at Bianco trkker rimelig feil. Faktisk katastrofalt feil. De benytter seg ogs av hashtaggen #WOMENNEEDMORE og min indre feminist blir oppriktig provosert. 

Min indre feminist blir provosert fordi fremstillingen av kvinner mislykkes. Fremstillingen mislykkes fordi filmen sier at vi kvinner ikke er sinte nok til kjempe for vre rettigheter om ha mer, og presenterer sinte kvinner som delegger og knuser ting i aggresjon.  Fordi stemmen i filmen sier at vi betaler mer for g til frisren enn menn, fordi trusene mine er dyrere enn gutta sine og at vi trenger bedre sko. Dette er ikke feminisme, dette er diskriminering. Det er ikke den kampen vi gr i tog for, den kampen vi kjemper og den kampen vi aldri m slutte kjempe. Da har dere misforsttt Bianco. 

Nr vi frst er inne p rettigheter og behov, vil jeg benytte muligheten til si at jeg da antar at dere betaler produksjonsarbeiderne deres en lnn som tillater de gode liv, til kunne utdanne seg og kjempe for den virkelige feminismen sammen med oss som virkelig nsker like rettigheter. Jeg hper dere ikke med vilje prver sre den feministiske kampen om likelnn, selv om dere klarer det. I mine yne er nemlig det fremstille voldsomme kvinner som ikke er fornyd med likestillingen veldig i mot sin hensikt. 

Jeg fler det er ironisk nr kapitalismen forsker tjene penger p feminismen. 

Jeg tror forresten at jeg begynner med herretruser hvis den feministiske kampen handler om for dyrt underty. 

Her bomma dere Bianco. Grovt.
 

Follow me:

Facebook HERE
Instagram HERE
Snapchat: Martinehalvs 


 

Translate: 

Lets just cut straight to the point. Its been a long time since Ive felt as stepped on as I did after having seen Biancos latest ad on my way home yesterday. It?s been a long time since Ive felt as stepped on, humiliated and looked down upon. If this ad is, in all seriousness, attempting to promote femininity, integrity and independence, I might just vomit. The slogan is as follows: "Fashion is expressing yourself. And what every stylish woman is expressing is that equal pay is not enough", and the ad shows angry women in fancy shoes, who?re trying to promote a message that equal pay isnt a given, and that this isnt fair. Because women deserve more. Because it costs more to be a woman.
However, in the battle towards equality, equal rights and equal pay, Id say Bianco has missed the mark, and that by a long shot. They are using the hashtag #womenneedmore, and my inner feminist wants to scream. My inner feminist wants to scream because ad tells us that we, as women are gutless. Were not angry enough to fight for our rights, our right for more. To set an example as to how we should be, the movie depicts women who are destroying and vandalizing things in anger, while the narrator are telling us how getting our hair done cost more than for men, how our underwear is pricier and that we need better shoes. This isnt feminism. This is discrimination. This is not what we march for, the fight we are continuously fighting, the fight we cant and wont stop fighting. Dear Bianco, if you think this is feminism, youve completely misunderstood.

While were talking about needs and rights, Id like to take the opportunity to say that I assume you are paying your factory works a wage that allows them to live happy and safe lives, that allows them to get an education, and that allows them to fight for the real feminism, together with the rest of us, that want actual, proper equal rights. I hope you didnt intend to hurt the feminist fight towards equal pay on purpose, even though thats exactly what you did. In my opinion, displaying aggressive women outraging due to inequality greatly defeats its purpose.

I feel like its a bit ironic whenever capitalism is trying to make money off of feminism. And for the record, I think Ill start wearing mens underwear if the fight for feminism actually means fighting against expensive lingerie.

You screwed up Bianco. Big time.

Selvdiagnotisering

Jeg googler drlige dager. Jeg er nysgjerrig p hva som dukker opp. Lite overraskende dukker det opp noen artikler fra noen kvinnemagasiner som forteller om de vanligste tegnene p depresjon. Det dukker ogs opp artikler fra treningsbloggere om at det ikke finnes drlige dager. Bullshit, tenker jeg. Det er klart det finnes drlige dager. Hvem har vel ikke hatt en drlig dag? Mens jeg sitter og tenker det slr det meg hvor lett vi faktisk blander drlige dager med psykisk helse.

Psykisk helse har den siste tiden blitt satt mer og mer p dagsordenen, noe som er viktig, p tide og ndvendig. Det er med p skape en samfunnsaksept og penhet vi tidligere ikke har hatt. 

Det er med stor fare at jeg trkker noen p trne, og at et hplst innlegg fra en smdeprimert nittenring passer drlig mellom debatter om Donald Trump og antrekkene til Melanie Trump. Men det er akkurat her det ligger. For den smdeprimerte nittenringen er ikke deprimert. Hun bare sier det. Jeg bare sier det. Betyr det at jeg misbruker det? Jeg vet ikke. Jeg syntes hvert fall at serisiteten forsvinner. 

Jeg googler selvdiagnostisering. Noe av det frste som slr meg er "har jeg asperger, eller er jeg bare sinnsykt tilbakestende"? "Er jeg deprimert"? Jeg rynker p nesen. I enkelte anonyme forumer har enkelte blitt diagnotisert av andre, med bde bipolar lidelse og angst. Noen skriver at det er helt vanlig ha angst. Jeg rynker enda mer p nesen. Har psykiske lidelser blitt s akseptert at det er vanlig ha angst? Har jeg angst?

Tilbake til drlige dager.

Jeg googler "jeg vil ikke st opp om morgenen, er jeg deprimert", og p f sekunder har en rekke sider for depresjon informert meg om at det er et av symptomene p vre deprimert. Jeg leser enda litt nrmere, og blir informert med at drlig selvtillit kan vre et tegn. Og at drlig svn kan vre det. Faen. Et lite yeblikk fler jeg at jeg er overbevist. 

Jeg vet hva psykisk helse er. Fra jeg var liten til n har jeg blitt presentert for psykisk helse. Ofte ubevisst. Jeg har nemlig sett den psykiske helsen p nrt hold flere ganger, hrt mennesker tulle med den og av og til hilst p den. Den psykiske helsen har fulgt meg, og det er antakeligvis ikke s rart med tanke p at vi alle har en psykisk helse. 

Men har det blitt vanlig ha en psykisk lidelse? Jeg forstr at antall tilfeller ker sammen med bevisstgjringen og fokuset, og anklagelsen gjelder ikke de som oppriktig har en psykisk lidelse eller de som sliter psykisk. Men skille mellom psykiske lidelser og drlige dager har kanskje blitt for smalt. 
 

Flg meg gjerne:

Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs

// Marty

 

short hair - don't care

- Sponset behandling av Centrum Frisr Nesodden -

H! Jeg har klipt av meg alt hret. Det fles hvert fall snn. Jeg dro til frisren min og ga hun rimelig frie tyler med tanke p frisyre. Det betydde mange hakk utenfor min egen komfortsone, men det ble S KUUULT. Jeg kjenner meg nesten ikke igjen, men syntes at hret gir et mye tffere og voksent utrykk. Jeg gjorde noe av det samme rett fr sommerferien i fjor, men jeg har aldri vrt s kort p hret som jeg er n. Jeg tviholder p min egen farge i og med at jeg liker den veldig godt, og lengden vokser jo ut igjen. Tidligere har jeg satt hret i en dott, hestehale eller latt det henge, men n m jeg faktisk fikse hret. Jeg sitter p nettet og sker p frisyrer og titter, samtidig som jeg prver meg frem selv. Det er uvant og absolutt en vanesak. Men jeg er faktisk ganske stolt av at jeg turte, og jeg digger det!

// Marty


 

Kaputt




 

Er det virkelig mulig vre s kaputt etter en dag der det ikke har skjedd noen ting? Eller, jeg lyver litt. For jeg klarer ikke gjre noen ting. Jeg fr smlig panikk nr det for en gang skyld str ingenting p kalenderen. Jeg sov lenge i dag og ble liggende  tenke p hva jeg skulle fylle dagen med. Kanskje jeg skulle arrangere middagsselskap, rydde i hele klesskapet mitt, dra til syden eller til mars? Det er nesten s ille, og hplst. Men til tross for stress over at det ikke skjer noen ting har jeg vasket leiligheten, lagd middag og sett lillesster spille hndballkamp. S dagen har blitt fylt allikevel! Denne helgen har vrt sikkelig fin og jeg er super happy. Det er en god flelse ha det bra. Sikkelig digg faktisk. N skal jeg se ferdig Farmen, som jeg har ftt totalt dilla p. Jeg har aldri sett en episode av Farmen tidligere, men n er jeg helt avhengig. Jeg hper Jarl drar hjem. Er det lov si? 

Spiller ingen rolle, jeg er glad.

// Marty 

Jeg er lei kritikk av bloggere

"Rett nedenfor er det en bloggoverskrift som sier Hvorfor du IKKE br skippe ansiktsvasken om morgenen. Da tenker jeg at dette sikkert ogs er noe som flyktningene kan ha nytte av ? sminketips og slike ting er det nok smtt med nr man bor i flyktningleir. I Irak er det sikkert ikke lett f tak i Make Up Your Mind Microfibervotter som raskt og enkelt fjerner rensekrem, skrubb eller maske samtidig som porene renses og huden fr en mild eksfoliering"

Jeg vet ikke om jeg skal begynne innlegget med kjre, eller om jeg skal la vre. Flere har jo den siste tiden konstatert at artikler og innlegg som starter med kjre er en drlig hersketeknikk. Eller en bra. Alt ettersom. 

I dag morges vknet jeg opp til en artikkel i Facebookfeeden som var skrevet av forfatter Dagfinn Nordb, du kan lese den HER. Artikkelen omhandlet Komikerfrue, rosablogging og flyktninger. Alt hva man fr presset inn en artikkel jeg anser som kritisk. For med underoverskrifter som "Mange fine bilder", "Ansiktsvask" og "Enkelt og klart sprk" vitner det om serisiteten til innlegget. Ikke kvaliteten, for den er god. Innlegget treffer akkurat de Nordb nsker n. 

Dagfinn Nordb stiller sprsml rundt Marna Haugen aka Komikerfrue sitt opphold i Nord-Irak, og han sitter antakeligvis igjen med like mange sprsml etter bloggerens flyktningsbesk som jeg gjr etter ha lest hans innlegg. For hva vil en oppegende, middelaldrende forfatter frem til med gjr narr av rosabloggere, eller Marna Haugen som er en god voksen oppegende kvinne. Er det et lett ml? 

Stilles yrkene som forfatter og blogger opp mot hverandre? Jeg er nemlig lei av kritikk av bloggere, om man er enig eller uenig. 

Komikerfrue er ikke den eneste bloggeren som har vrt p det vi kan anse som veldedighetsbesk den siste tiden. Man kan selvflgelig diskutere om bloggeren gjr det for oppn klikk, empati og PR. Samtidig s syntes jeg vi skal la vre blande flyktningskrisen med PR. Hvert fall ikke s penlyst. 

Sprsmlet mitt er egentlig hva (du) Dagfinn Nordb vil frem til, hva du nsker belyse og sette fokus p. Jeg vet ikke om du forteller om at du i utgangspunktet ytrer en frustrasjon rundt at Donald Trump og Sophie Elise styrer media, eller om du kun er ute etter latterliggjre. Jeg klarer nemlig ikke helt bestemme meg.
Til en viss grad er jeg enig, og vi er alle klar over at ansiktsvasker ikke redder verden - Men det gjr heller ikke en oppegende mann, som skriver om noen som faktisk setter fokus p det vi kan anse som viktig etter et God Kveld Norge innslag en lrdagskveld. 

For er det ikke bedre gjre noe, enn sitte p internett og nske at flest mulig skal vre enig med deg i at de som prver muligens feiler? 
 


 

Flg meg gjerne:

Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs 

 

Hils p Johannes, han har CP

Jeg vil du skal hilse p Johannes.


 

Johannes er kompisen min og Johannes har CP. Cerebral parese. Jeg skal ikke skryte Johannes opp i skyene, selvom han fortjener det. Jeg vil ikke skrive at Johannes en helt normal fyr og at han er helt oppegende. For meg er nemlig det er selvflge. Johannes er en kul fyr. Han sender meg meldinger og spr hvordan jeg har det, og jeg en inspirert av det han gjr. Ikke over det han gjr med diagnosen sin, men det Johannes gjr som menneske. Han inspirerer meg, og ikke fordi han har begrensede muligheter, men fordi han skaper seg muligheter ved jobbe dedikert og hardt. Han fr meg til le, og jeg ler ikke fordi jeg syntes synd p han, men fordi han er morsom. Fordi Johannes er en kompis. Fordi Johannes har lyst til bli journalist. Fordi Johannes er en god samtalepartner. Johannes er ikke fordomsfull, og det er fordi han ofte opplever fordommer selv. 

Forskjellen p meg og Johannes er at Johannes trenger en assistent. Han trenger ekstra sttte. Men han trenger ikke det fordi han ikke vil f det til, men fordi han er avhengig av det grunnet diagnosen sin. Johannes trenger hjelp til g p do, men det betyr ikke at Johannes er svakere enn meg. Johannes har lyst p kjreste, for han har ikke noen mindre behov enn meg. 

Jeg er lei av hre p at folk snakker nedlatende om andre. Jeg er lei av at noen av oss tillater rakke ned p mennesker p grunnlag av sykdommer, skader og livssituasjoner. Jeg er mkk lei. Hva gir oss lov til rakke ned p andre? Hva gir oss lov til vre fulle av fordommer? Hva gir oss lov til g rett forbi, uten hjelpe? 

Vi er opptatt av hjelpe, vi poster statuser fulle av selvskryt p sosiale medier og oppfordrer til bidra for et bedre samfunn og en bedre verden - Men det er p tide at vi ser opp, gr i oss selv og at vi faktisk gjr det. Jeg er lei av at barn ned i barnehagealder harselerer med ord som CP og Downs, fordi det betraktes som en svakhet og en feil av de som oppdrar dem.

Det handler ikke om at Johannes trenger empati og sttte, men at Johannes fortjener bli behandlet med respekt, at Johannes fortjener bli satt pris p og at Johannes er like mye verdt som meg, og som deg. 

Johannes er ingen byrde, Johannes er Johannes - Og han er sikkelig lreit. 

 

Johannes er ogs p Facebook HER

 

Flg meg gjerne:

Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs 

 

// Marty 

 

 

Takknemlig

Tusen takk for alle gratulasjoner i gr. Jeg er takknemlig og ikke minst rrt. Jeg syntes det er s rart med bursdager, og spesielt min egen. Jeg lurer p hvor mange r det gr fr jeg slutter og syntes det er gy bli eldre. Jeg vet egentlig ikke om jeg syntes det er gy n heller. Samtidig er det rart se tilbake og se hvor mye jeg faktisk har vokst. Dagene gr s fort, rene gr s fort, og samtidig s sakte. Men, jeg skal faktisk ikke klage p at jeg blir eldre, for jeg er faktisk heldig som gjr det. 

Vi har vrt hjemme hos mamma og pappa noen dager, s i dag gr til vaske leiligheten, handle, jobbe og f litt orden. Syntes jeg vasker hele tiden jeg, men det blir jo alts s fort skittent. Er det bare jeg som syntes det? Jeg fikk faktisk sprsml om hvorfor jeg ikke skaffet meg vaskehjelp her om dagen, og helt rlig... Hva skal jeg med det? Jeg har jo C :) Neida, joda. Men jeg klarer fint holde styr i mine egne saker forelpig hvert fall! 

Igjen, tusen takk for alle hyggelige meldinger! 

Et litta TB.



 

// Marty

HIS





_______________________________________________

Jakke: Dressmann
Skjorte: Fretex
Bukse: 2NDDAY
Sko: Din Sko
Veske: Lnt
redobber: H&M

_____________________________



 



 

Jeg er en av de som mener at jeg ikke har noe ha p meg, til tross for at klesskapet er fullt. Jeg er opptatt av et variert, stilrent og enkelt klesskap. Samtidig vil jeg ha noen plagg som er unike og som skiller seg ut. De dagene jeg pstr at jeg ikke har noe ha p sniker jeg meg ofte inn i enten pappa, storebror eller kjresten sitt klesskap. Det fungerer alltid! Gutta har s mange kule skjorter, store t-shorter og digge boyfriendjeans. 

Jeg har faktisk kjpt min egen herreskjorte og jeg elsker den. Jeg kjpte den helt enkelt p Fretex, og den passer til enkel hverdag og til fest. Jeg kombinerer den med skjrt, skinnkvaliteter og enkle jeans. I dag har jeg ogs rappet til meg denne maskuline herrefrakken fra kjresten sin klesskap! 

Gutta kan kle seg. Og vi kan alltids lne bde noen plagg og stiltips! 

// Marty

Kylie Jenner vs. Meg

Jeg er flott.

Jeg er unik.

Jeg er bra nok.

Jeg er tff.

Jeg er morsom. 

Jeg er sterk. 

Jeg vet at dama til venstre er et stort forbilde for mange og at hun i mange sine yne fremstr perfekt. Jeg vil ikke kritisere henne, for vi har plass til alle farger, fasonger og kroppsvalg i vrt samfunn. Samtidig s syntes jeg det skal vre like greit vise seg frem med utrimmet bikinilinje, kjerringhndtak og usminket, som det er vise frem implanter, botox og sminke. 

I dag har jeg bursdag, og i dag er jeg stolt. I dag er jeg fornyd. 
Og det burde du ogs vre. Det er nemlig det jeg nsker meg i bursdagsgave. 

 

Flg meg gjerne:

Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs

 

// Marty



 

Stpotet og kliss

Burger, milkshake, stpotetfries og C. Kanskje ikke verdens fineste bilde, men det er hvert fall verdens fineste fyr. Jeg er s takknemlig, glad og stolt. S jvelig klissete, men akkurat n fles det helt riktig. 

Barn skal ikke slankes

Jeg lper, og uansett hvor fort jeg lper s fler jeg at det ikke er fort nok. Det er ikke bra nok, det blir aldri bra nok. Hvorfor? Vet ikke. Det blir aldri bra nok, uansett hva jeg gjr. Uansett hva karakterene viser, vekten viser og lnningen viser. Aldri. Det er ironisk, jeg syntes det. Det er ironisk fordi jeg vet at det er teit, samtidig s betyr det ingenting. For det er teitere lpe sakte, spise mye og veie for mye. Noen kaller det flink pike, og jeg grsser. I mitt hode s er nemlig jeg alt annet enn flink, jeg er faktisk den rake motsetningen. Sikkelig lite flink pike. Jeg leser en artikkel om meg selv, ikke det at artikkelen handler om meg, men den handler om hvordan jenter som meg oppfrer seg, handler og hva de gjr. Hva jeg gjr. Det er krise at noen har avslrt oss, tenker jeg. Hva skal vi finne p n? Vi er ikke vi, ikke egentlig. Men vi gjr det sammen, uten at vi snakker om det. Vi hauser hverandre opp, heier og konkurrerer. I alt. Til tross for at jeg er min aller strste konkurrent, og at bestemor sliter med g p toalettet. Og trenger avfringspiller. Igjen. 

De siste seks rene har salget av avfringspiller kt med 27 %, antakeligvis i trd med alt annet som vi innbiller at gjre oss slankere, tynnere og penere. De siste seks rene har jeg vokst, jeg har vrt gjennom aldere som 13 r, 16 r og 18 r. Jeg har vokst sammen med samfunnet, sammen med salgskningen av avfringspiller og normaliseringen av botox. Normaliseringen av ikke vre fornyd. 

Vi er oppvokst med ja-mat og nei-mat og vi er oppvokst med artikler som informerer om hvordan man kan bli slank uten spise p 5 dager, og jeg mener at det er her tiltaket ligger. Det ligger hos oss som samfunn og ikke minst hos foreldrene. Det er nemlig snakk om barn, og barn skal ikke informeres om for trange kjoler av mdrene sine, kalori-telleren til fedrene sine og de burde slippe ha en badevekt stende under vasken p badet. Vi burde slippe. 

Samfunnet er inne i en usunn-trend basert p et forvrengt selvbilde, kroppsfokus og negative tanker. Jeg vet ikke hva vi kan gjre for at det skal bli bedre, men aller frst burde kanskje enkelte mdre slutte med slanke-konkurranser sammen med dtrene sine. Vi kan riste p hodet og si at det ikke skjer, men det gjr det. P lik linje som bde jenter, og gutter benytter som av avfringspiller for bli tynnere. Fordi samfunnet forteller oss at vekt har en sammenheng med prestasjon. Fordi mange av oss tror vi blir lykkeligere hvis vi blir tynnere. Fordi vi tror vi blir fornyde. 

Til tross for at samfunnet er inne i en "over-sunn" trend, som i utgangspunktet burde vre sunn for folkehelsen, behver ikke barn og unge informeres om hva de forskjellige matvarene inneholder.

Det er nemlig ikke ndvendigvis tallerkenen vr og kjleskapene som m ryddes. 

Og barn skal ikke slanke seg. 

 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 

 

// Marty

 

 

Basic og behagelig




____________________________________

Jakke: Zara
Skjorte: Fretex
Bukse: 2NDDAY
Sko: Tamaris 
Vekse: Beck Sndergrd 
T-shirt: Acne 
Solbriller: Ray ban 
_________________________

 


 


Basic & behagelig. 
Jeg faller mer og mer for jeans, og jeg elsker jeansen jeg har p meg p bildet. Jeg digger skjorter og har kjpt denne i herreavdelingen p Fretex. Er den ikke kul? Jeg digger hvordan jeg kan krlle opp armene p den. Jeg elsker den avslappende men kledde stilen, og da passer denne bikerjakken perfekt kombinert med et par stilige hye heler. Rett og slett, basic og behagelig - og sykt stilig. 

// Marty 
 

Dyrebart privilegium

I dag har vrt en tung dag, og det hender. Jeg prver fortelle meg selv at det er snn av og til, samtidig som det fles sikkelig urettferdig og feil. P drlige dager fler jeg meg ofte alene, helt alene. Ikke alene i den fortsand at jeg ikke har mennesker rundt meg, men at jeg er den eneste i verden som har det snn. At jeg er den eneste som har det drlig. Jeg vet at det ikke er snn, til tross for at jeg ikke tror p meg selv nr jeg sier det. For hva definerer drlige dager? 

Jeg kom over ett blogginnlegg skrevet av en annen blogger der hun ramset opp 10 ting som fikk det til klikke for henne. Jeg vet at det dummeste jeg kan gjre p drlige dager er utsette meg selv for andres selvrealisering og andres perfekte liv. Jeg vet at det gr inn p meg, at det gjr dager som i dag enda litt hardere. Et av disse punktene gikk ut p at hun alltid glemte noe nr hun reiste, og at hun ble s oppgitt. P hvilken som helst annen dag, hadde jeg kanskje funnet meg enig, men ikke i dag. I dag vil jeg ikke finne meg enig, fordi jeg i dag har blitt pmint at det finnes verre ting enn glemme noe nr du skal ut reise, og at jeg, og vi er for drlig til faktisk nyte det som faktisk er. Personlig er jeg altfor drlig til kritisere og fokusere p hva jeg har glemt, fremfor hva jeg faktisk har. 
Et av de andre punktene omhandlet hennes misnyde meg kollektivtransport, og igjen, p dager som idag skjnner jeg faktisk hvor heldig jeg er og vi er, som i det hele tatt har tilbudet. Akkurat som jeg aldri ville funnet p irritere meg over at ssteren min "terroriserte" meg med meldinger. Punktet som traff meg mest i dag handlet om at hun mislikte nr hun ikke hadde rene truser. Du kan jo lure p hvorfor. 

Stakkars bloggeren som fr g gjennom mitt kaos, fordi jeg har en drlig dag. Men det er rart hvordan vi enkelte dager kan skrive en liste over ting vi ikke liker, mens vi andre dager er takknemlige for vre i live, for vkne og for se menneskene vi mter hver eneste dag. Jeg har en snn dag i dag. En dag der jeg setter pris p alt. Jeg er glad for at jeg ikke har en liste over ting jeg ikke liker, og for at disse punktene ikke er med p definere hva som gir meg en drlig dag. 

I dag er faktisk alt et dyrebart privilegium. 

// Marty

Curlingforeldrene

Gjesteinnlegg fra mamma

 

Jeg er trebarnsmamma og fler selv at jeg har opplevd alt. Jeg fler jeg har opplevd alt, bde p godt og vondt. Jeg fler jeg har vrt gjennom de fleste faktorene man kan som mamma, selv om jeg lrer hver eneste dag. I tillegg til vre mamma jobber jeg i barnehage. Dette er noe jeg har gjort i mange r, og noe jeg trives med. Jeg tar i mot barna til stressa foreldre, glade foreldre, fortvila foreldre og inspirerende foreldre. Jeg ser mye, jeg opplever mye og jeg erfarer mye. Jeg ser p barna nr foreldrene har mye gjre p jobben. Jeg ser p barna nr foreldrene gr gjennom en skilsmisse. Jeg ser p barna nr de har det bra, og nr de ikke har det bra. Vi foreldre har en enorm pvirkning, noe som sier seg selv. 

Det er ingen hemmelighet at det prestere er viktig for mange av oss. De fleste av oss syntes det er viktig vre flinke, dyktige og prestere. De fleste av oss syntes det er viktig at barna sine presterer, at de gjr det bra og at de er flinke - Uansett alder. Jeg vil gjerne omtale oss som vi, for jeg vil selvflgelig ogs at mine barn skal f det til, over alt i verden. Jeg vil at mine barn skal vre trygge, glade, varme og lykkelige. Jeg vil ingenting annet. Samtidig s forsker jeg stille meg sprsml og lre av mine egne barn om hva som gjr de lykkelige. For hva gjr barna mine lykkelige? Gjr gode karakterer det? Gjr nye klr det? Gjr et ml p fotballbanen det? 

Vi sikter ofte hyt, og jeg ser at vi ofte glemmer det som faktisk betyr noe. Jeg ser at vi ofte er mer opptatt av lre barna vre regne, fremfor lre dem vre snille. Jeg ser ofte at vi er mer opptatt av lre barna vre vre tffe, fremfor vre hflige. Jeg ser ofte at vi er mer opptatt av lre barna vre vre store, og flinke, fremfor la de vre barn. For hvorfor er vi s opptatt av alle faktorene som dyrker vre egne barn, fremfor faktorene som utvikler dem? Faktorer som vre hflige, snille, omsorgsfulle og faktorer som omhandler selvtillit. Mange barn fr beskjed p hjemmebane om vre tffe, om og ikke gi seg. Men hva innebrer det egentlig for barna vre vre tffe, og ikke gi seg? Handler det om vre tffest i klassen, eller tff nok til rekke opp hnden og si at man ikke forstr? Handler det om vre tffest p fotballbanen, eller tff nok til fortelle om nr man ikke har det bra? Og hva legger vi i "Ikke gi opp"-taktikken? 

Jeg tilbringer ofte mer tid med barna enn det foreldrene selv gjr i hverdagen, og vi blir ganske godt kjent. Barna trenger omsorg, de trenger tillit og de trenger vre barn, lengst mulig. De vokser opp i en tid som er tff, uten tvil. S vi m lre de hvordan det er leve livet, hvordan man skal hndtere livet og at de alltid skal trre snakke. Dessverre fungerer "Ikke gi opp"-taktikken ofte drlig. 

Som bde mamma og barnehageansatt vil jeg minne oss p at barna vre ikke er trofeer. De skal verken curles eller vre til utstilling for fremme oss selv. 
De skal elskes, pleies og tas vare p og ikke settes med en Ipad i fanget. 


// Elin, mamma til Martine, Pernille og Trond Marius 
 



_______________________
Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs 

Suit it up with a blazer

Blazer: H&M
T-Shirt: 2NDDAY
Jeans: 2NDDAY
Belte: Gucci



Et av mine favoritt nkkelplagg er blazer. Alle kvinner burde ha en blazer i skapet sitt, for det er stilfullt, enkelt og elegant. Jeg syntes en blazer setter prikken over i-en i et antrekk og gir et feminint utrykk. Min favorittblazer er en enkel, oversized blazer - og jeg bruker den til ALT. 

 

// Marty

 

Jeg var ikke ensom

Fredag. Jobb, nerver. Mingling, skravling, hye heler. Bilder. Radio med Kari Jaquesson, fin samtale. Bursdag. H! Min egen bursdag, sykt uforpliktende sto det i invitasjonen. Var det egentlig en invitasjon i det hele tatt? Innerst inne s var jeg livredd, samtidig som jeg gledet meg. Jeg gledet meg til fortelle, snakke og bare vre. Og det var jeg. Det var sinnsykt deilig, og til tross for at det er sndag i dag s lever jeg fortsatt p det. Jeg hadde nerver og prestasjonsangst for maten, badet og trappa som var glatt, jeg var sinnsykt redd for at noen skulle tryne. Heldigvis overlevde alle! Til og med jeg. 

Det var deilig vre sosial, og ikke vre ensom. Det var deilig le, smile og nyte. 

Etter at jeg har vrt pen om ensomheten, som jeg er fullstendig klar over at jeg ikke er alene om - S har jeg lrt meg sette pris p nr jeg ikke er det. Det er jo flest ganger der jeg ikke er det, det er bare vondt nr man er det. Ordentlig vondt. Men det var deilig invitere til middag, med en helt unik sammensetning. 



Fredag var fin, lrdag var fin og sndag skal bli fin. YES. 

 

// Marty. 
 



 

Spiralnekt

Jeg representerer en annen generasjon enn de som vanlig diskuterer saker som dette, saker om hva leger skal eller ei, hva vi har rett p og hva leger har rett p. Jeg tror det er viktig med en ung stemme. Jeg tror det er viktig med en representant som kan tale p vegne av 2017. Ungdom i 2017. Vi kan godt kalle det moderne, trendy eller populrt. Vi kan ogs kalle det en menneskerett, men om det faktisk er det aner jeg ikke - antakeligvis ikke. I mine yne s er det en rett, og om ikke en menneskerett, s et krav. Jeg tror ikke ndvendigvis at min generasjon har noe strre behov enn tidligere generasjoner, eller generasjonen som n bestemmer og styrer. 

For debatten er i gang igjen, til tross for at den en stund har vrt lagt til side. Debatten om hvor vidt leger kan nekte utfre medisinske behandlinger grunnet personlig ststed. Saker som dette tas opp igjen og igjen, og det er frustrerende forholde seg til. Det er frustrerende lytte til. Det er frustrerende akseptere. 

P mandag starter rettssaken den katolske legen Katarzyna Jachimowicz har anlagt mot Sauherad kommune etter hun ble oppsagt etter ha nektet sette inn spiral p kvinner. I 2015 ble hun oppsagt og saken har dukket opp i media fra tid til annen. Det skremmer meg at enkelte leger har mulighet til utfre en skalt spiralnekt, i noe jeg ser p som deres jobb. Dette er et skremmende eksempel p at praksisen varierer i stor grad - og er det egentlig greit? I mine yne er dette en skjult kamp, p lag mot norsk abortlov. Jeg nekter ogs tro at det ikke bygger p en skjult politisk agenda, en politisk kamp som jeg absolutt er villig til ta. En kamp som ikke handler om feminisme, min generasjon eller om vre samfunnsdebattant, men om vre kvinne. 

Katarzyna Jachimowicz forklarer at hun ikke har praksisen som skal til for utfre prosedyren. Jeg har ingen annen kompetanse enn rense skrubbsr og plastre, men vil tro at dette er en relativt enkel prosedyre for leger utfre. Er det ikke en del av jobben? I mine yne handler ikke jobben som lege om et etisk ststed, et politisk ststed eller et religist syn - Den handler om yte humanitr omsorg. 

Jeg mener at det er p tide at vi vkner opp. Det er p tide at vi innser at vi lever i 2017, og at vi kommer oss videre. Dette er en debatt som det er trist at hrer hjemme i 2017, for den burde vrt avsluttet fr jeg ble fdt. Det er p tide at vi aksepterer at vi ikke blir enige, og vi skal akseptere at vi har forskjellige verdier og syn. Men som lege kan man ikke ta et valg en person allerede har bestemt seg for, og hvilke signaler sender en lege som reserverer seg mot inngrep som dette? 
 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 




 

// Marty

 

 

 

 

Grsdagens sending

 

 

________________________________________________________________________________________________

 

 

 

Hr grsdagens fredagspanel p NRK stlandssendingen HER
 

I studio med Kari Jaquesson og Nina Kristiansen




___________________________________________________________________

Online



N sitter jeg og spiser, fler jeg egentlig alltid gjr det nr jeg blogger. Jeg sitter ogs og snapper litt for @Snapkollektivet, der jeg er s heldig f gjestesnappe hele dagen i dag. Jeg prater om litt av hvert, alt fra prestasjonsangst til hettegenseren min. Eller C sin. Jeg burde rydde over leiligheten snart, i og med at noen venninner - ja, du leste riktig, kommer p middag her i kveld. Det hjelper ta litt tak! 
Senere i dag skal jeg inn til NRK stlandssendingen for delta i Panelet som kommer live 14.00, og i dag gleder jeg meg faktisk sikkelig til det. Temaene er kule og jeg er super engasjert. Jeg hper du vil skru p og hre! 

Husk ogs legge til @Snapkollektivet p Snapchat for flge skravla mi i hele dag. 

// Marty 

@Snapkollektivet


 

I morgen har jeg ftt gleden av gjestesnappe for Snapkollektivet! Wow, for en re. Jeg gleder meg S mye. Jeg har selv fulgt Snapkollektivet p Snapchat en stund, og det er helt fantastisk. De tar opp alt fra A- og alt de har p hjertet. De tar opp temaer vi andre helst ikke vil prate om, ting vi lurer p og ting vi absolutt behver snakke om. Denne uken er det "Kjre samfunn" som er tema. Jeg skal prate om hvordan vi mennesker ser p oss selv, andre og hvordan samfunnet pvirker oss. 

Jeg gleder meg masse! 

Add @snapkollektivet p Snapchat - S ses vi imorgen :)

// Marty 

Vi er ndt til prate om det


 

N sitter jeg foran macen, spiser litt og oppdaterer meg litt rundt grsdagens innlegg. Wow, for en respons. Innlegget skrev jeg faktisk for en stund siden, og i utgangspunktet fordi jeg var sint. Jeg var fortvilet og jeg undret p hvordan det er fysisk mulig vre snn, oppfre seg snn og tenke snn. Jeg syntes det er utenkelig. Jeg leser sjeldent kommentarer, rett og slett for skne meg selv. Allikevel kunne jeg ikke unng f med meg at noen mener at man gir ABB mer oppmerksomhet med snakke om han. Men jeg vet rlig talt ikke. Gjr man egentlig det? Handler det om gi han oppmerksomhet nr man deler sine tanker som er basert p frustrasjon og hat? Jeg syntes i utgangspunktet at vi burde glemt han, ikke snakket om han og ikke brydd oss - Men kan vi egentlig det? For uansett hvor mye vi nsker la vre, s oppholder han seg i vrt land, vi bruker store pengesummer p han og det er sinnsykt urettferdig. Jeg har ikke troen p at det hjelper glemme ting og at det er en lsning ikke prate om det som gjr vondt. For vi kan ikke glemme, og vi skal ikke glemme. Er det i det hele tatt mulig glemme? 

Hans handlinger er et faktum, og srene leges ikke ved ikke prate om det. Samtidig s fortjener han ikke oppmerksomhet rundt sine hilsninger eller meninger, men mitt innlegg handlet ikke om det - Det handlet om mine flelser og tanker som norsk statsborger, engasjert og involvert. Det er en grusom sak, og jeg personlig fler meg egentlig handlingslammet. Jeg fler meg handlingslammet fordi jeg fler at jeg ikke kan gjre noe, og det er antakeligvis en grunn til at jeg ikke kan gjre noe. 

Uansett s kan vi ikke legge lokk p noe som gjr s vondt. 

Vi er ndt til prate om det, p lik linje med alt annet som gjr vondt! Det nytter ikke legge det i en skuff, og forske glemme. 

// Marty 

Til Anders Behring Breivik

Til Anders Behring Breivik. 

Det er mye jeg ikke forstr, og det er kanskje enkelte ting jeg burde la vre uttale meg om. Men jeg tror kanskje jeg forstr forskjellen p rett og galt. 

Jeg syntes egentlig ikke det er galt at du fler deg ensom, for det er menneskelig fle seg ensom nr man ikke omgs andre. Men at du klager p dine rettigheter p dette omrdet, gjr meg sint. Det gjr meg sint fordi du savner venner og familie, og fler at dette blir tatt fra deg. Men hvor mange venner har ikke du tatt fra oss, og hvor mange familier har ikke du delagt? 

Jeg syntes ikke det er galt at du nsker sitte p internett, for det er menneskelig ville delta. Men at du klager p dine rettigheter p dette omrdet, provoserer meg. Det provoserer meg fordi du da fr ytret dine meninger, tatt del i sorgen og smerten du har pfrt oss. Skal egentlig du f ytre deg, nr du har tatt fra stemmen til s mange?

Jeg syntes ikke det er galt at du fler det er urettferdig ikke f snakke med andre og at du fler deg krenket, for det er menneskelig nske kommunikasjon med andre, kontakt med andre og forsvare seg selv. Men at du klager p dine rettigheter p dette omrdet, gjr meg trist. Det gjr meg trist fordi du har tatt fra s mange muligheten til vre sammen med den de nsker og fordi du har krenket et helt land. Hvordan kan du fle deg krenket, nr du har krenket s mange mennesker, og hele vrt land? 

Jeg syntes det er galt at vi bruker s mye penger og ressurser p deg, nr vi heller kunne brukt pengene p noen som trenger det. Jeg syntes det er galt at du fr s mye oppmerksomhet, fordi jeg syntes faktisk ikke du fortjener den oppmerksomheten. 

Anders Behring Breivik, du har pfrt oss nok smerte.

 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs




 

// Marty 

Et ml


 

Onsdag. I gr var en tff dag, men det var i gr. I dag er i dag, heldigvis. Fjo. I gr dela jeg vaskemaskinen, hurra. Jeg har satt C p saken, s han ordner vel opp, som vanlig. N er jeg p vei til et spennende mte, som jeg faktisk har null formening om. Det er jeg som skal lede an, og jeg har mye p hjertet - Men jeg har liksom ikke forventinger til utfallet. Det blir spennende!
I gr kveld satte jeg meg faktisk ned med en bok i fanget, og jeg kan ikke huske sist jeg gjorde noe snt. Det var sinnsykt deilig! Jeg har lyst til bli flinkere til oppdatere om hverdagen min, til tross for at jeg sliter litt med hva som er interessant for andre med mitt liv. Det er vel ikke for sent med et nyttrsforsett? Eller, hvorfor kalle det et nyttrsforsett egentlig... Et ml passer S mye bedre. 

Hper alle fr en god, trygg og fin dag!

Forresten: Du har helt rett i at bildet ikke var relevant med budskapet, men jeg likte det s godt. 

// Marty

Hverdagsbalanse

Jeg snakker mye om forhold til kropp, sjel og mat. Jeg forstr ogs at det da er fristende sprre hvordan jeg forholder meg til det. Men jeg forholder meg ikke til det, overhode ikke. Det har jeg aldri klart, og det kommer jeg nok aldri til klare heller! Men hvordan jeg spiser, trener og lever? Godt sprsml. Jeg skulle gjerne svart at jeg flger mageflelsen og gjr litt snn som jeg vil, men det er ikke sant. 

Jeg har alltid vrt glad i trene, det gjr meg glad og det gjr meg godt. P trening kan jeg vre sint, begeistret, fortvila og glad - Alt p en gang. Det er deilig. Samtidig er ofte drstokkmila lang, sinnsykt lang. Allikevel s prver jeg s godt jeg kan! Jeg er heldig som finner en glede ved det, og jeg forsker s godt det lar seg gjr opprettholde den gleden. Det er jo ikke bare, bare. 

Kosthold er ett grusomt sprsml, og jeg nekter g dypt inn p det. Jeg vil ikke gi et fasitsvar p noen ting, og jeg tror alle m fle seg litt frem. Jeg tror det er viktig jobbe mot en balanse. Jeg tror ikke man bare kan finne en balanse, men jeg tror man kan jobbe mot en. Fr spiste jeg ikke salat eller grnnsaker i det hele tatt, noe som for min del var en sr, barnslig greie. Jeg begynte frst spise det nr jeg interesserte meg for spise sunt, og det er jeg takknemlig for! Tenk hva jeg hadde gtt glipp av hvis ikke. Jeg har personlig kvittet meg med alle slankeapper, kaloritellere og ting jeg vet ikke pvirker meg slik det burde snn ting er n. N forsker jeg fokusere, nyte og samtidig vre bevisst. Jeg drikker masse smoothie, fordi jeg liker det. Spiser havregrt hver morgen, fordi jeg liker det. Av og til spiser jeg sjokolade til frokost, og forsker akseptere det. Det skjer jo, gjr det ikke? Jeg hper virkelig at det ikke bare er meg! 

Jeg liker leve sunt, men syntes nesten at begrepet sunt er tygd i hjel. Jeg vil vre frisk, glad og takknemlig. Jeg vil vre frisk nok til ikke ha noen fysiske begrensninger. Jeg vil vre glad nok til nyte, oppleve og akseptere. Jeg vil vre takknemlig for at jeg kan st opp om morgningen, for at jeg kan lpe meg en tur hvis jeg vil det og for at jeg kan spise en bolle hvis jeg vil det. 

Personlig har jeg sluttet flge de jeg fler, og innerst inne vet ikke pvirker meg noe positivt p sosiale medier. Det gjr at jeg slipper urealistiske forbilder og usunne tanker - I hvert fall til en viss grad!

 



 

// Marty

Hva handler egentlig dden om?

10.01.17

I dag har jeg ikke noe klokt si om dden. Jeg har ikke noe klok si, fordi dden gjr s sinnsykt vondt. I dag gjr den ekstra vondt. Jeg sitter med mange sprsml, mye frustrasjon og er full av flelser jeg ikke klarer beskrive. P dager som i dag, gjr alt vondt. Spesielt tankene. Dden er smertefull, og den er smertefull lenge. P en rar mte. Heldigvis s lrer man seg som regel leve med den, p ett eller annet vis. Uansett hvor vondt det gjr, p dager som i dag. I dag savner jeg ekstra mye, til tross for at det har gtt mange r. Det er rart savne noen jeg vet er borte og som jeg vet ikke kommer igjen. Det er rart tenke tilbake, og det er vanskelig akseptere. Det miste en venninne har vrt tft, men det blir en del av deg - p en rar mte som jeg ikke kan forklare. 

Her om dagen fikk jeg sprsml om hva jeg tror skjer nr jeg dr, hvor jeg tror jeg kommer og hvordan jeg tror det fles. Jeg mtte le litt nr jeg fikk sprsmlet, litt fordi det var rett etter at jeg hadde trodd at jeg skulle d etter en lpetur. Sprsmlet kom selvflgelig fra et barn, da jeg tror de frreste voksne hadde turt stille sprsmlet. 

Til tross for at jeg tror de aller fleste av oss lurer. 

Vi lever i ett samfunn fylt av dietter, prestasjoner og botox. Vi lever i et samfunn der vi bleker tennene som en gang skal d, der vi farger bort alle gr hr, som veileder oss mot det bli gamle. Betyr dette at vi er redde for bli gamle, redde for d? De fleste av oss fornekter rynkene som kommer, at vi mister hret og at spagaten ikke er aktuell lenger. Jeg tenker egentlig sjeldent p dette med dden, men det hender det treffer meg. Jeg syntes det er s rart at noe som er s naturlig, kan vre s s skremmende, og ha en s stor innvirkning p oss. 

Jeg lurer p om jeg kommer til angre p alle de fle smoothiene jeg har drukket, om jeg kommer til angre p alle motivasjonstalene jeg har hatt med meg p sndager om at morgendagen er en ny start og om jeg kommer til angre p alle tankene jeg har tenkt om meg selv foran speilet. Jeg lurer p om jeg kommer til se dden i ynene og angre. Jeg er livredd for angre. Jeg er livredd for ha vrt mer redd, enn modig. Jeg er livredd for ha vrt mer skeptisk, enn tff. Jeg er livredd for angre p at jeg ikke har levd livet p mine premisser. Jeg er redd for ikke ha grepet muligheter, spist hva jeg har nsket selv og for ikke ha kastet alle ukeblader som har foret meg med undvendig informasjon, som at det holder trene 30 minutter om dagen for oppn sixpack, og at hvis du bare har litt spiseforsyrrelser s blir du tynn, les; 450 kalorier om dagen. Jeg syntes vi snakker for lite om dden. Jeg syntes det er synd at vi er s opptatt av poste bilder fra juleavslutningene til barna at vi glemmer virkelig oppleve de, jeg syntes det er synd at vi kjper dyre merkevesker for imponere andre og jeg syntes det er synd at vi er mer opptatt av krangle om hvem som skal kjre p fotballtrening enn dra p den fordmte fotballtreningen, se og oppleve. 

Jeg syntes det er rart at vi lever i et land der vi lever lengre enn noen gang, der det er prestisje eie kunnskap og der det er tabu prate om noe s naturlig som dden. Jeg sier ikke at dden skal romantiseres, for hvordan kan man egentlig romantisere noe som i utgangspunktet er s smertefullt og vondt for de rundt? Jeg sier bare at dden kanskje blir lettere hvis vi tr prate om den, hvis vi tr vre pne, og hvis vi tr vre rlige. 

Vi velger helt selv hvordan vi nsker mte dden, prate om dden og forst dden. Jeg nsker ikke at dden skal komme snikende inn p meg, s jeg velger prate om den. Jeg syntes ikke det er lett, og det siste jeg har lyst til er at jeg, eller noen jeg er glad i skal forlate livet. Men det er ingen unnskyldning, og jeg nsker hvert fall ikke surre dden inn i et falsk late-som-liv om at alt er s perfekt, fint, og vakkert, noe jeg allerede lenge fr dden har panikk for. Jeg tror ikke ndvendigvis at man trenger bli venn med dden, men jeg tror det er en stor fordel kjenne den. 

Vi m snakke om dden, for den er faktisk livsviktig!

Til minne om A 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 



 

Favorittbutikker - OSLO


 

Jeg elsker surre rundt i Oslo, gjerne helt alene. Det er s deilig, fint og ikke minst morsomt! Jeg kan tusle i timesvis og hente inspirasjon, ikke bare fra butikkene, men ogs menneskene. Hvis jeg skal shoppe nsker jeg alltid stor variasjon, uansett hvor jeg er. Jeg nsker alltid beske de eksklusive butikkene, men ogs kjedebutikkene og ikke minst vintagebutikkene! 

 

H&M Trend finner du kun p Karl Johan, Bogstadveien og Oslo City. Min personlige favoritt er i Bogstadveien. Jeg elsker basicplaggene til H&M, og jeg som digger collagegensere har vel omtrent kjpt alle mine der. Nr jeg er i butikken i Bogstadveien m jeg alltid titte inn i HM Home avdelingen - De har S mye fint. 

Weekday er perfekt hvis du skal ha basisplagg, og ikke minst kule jeans. Jeg syntes ogs at de har en del kule statement-plagg, og elsker snittene p klrne deres. De pnet nylig en ny butikk verst i Bogstadveien!

Eger Karl Johan. Sukk. Trenger jeg si noe mer? De har S mye fint, og jeg syntes det er stor variasjon. Elsker titte innom der og sikle litt. 

Steen & Strm. Steen & Strm er kanon! Jeg syntes jeg finner det meste her. De er ogs veldig flinke til oppdatere nettsiden sin med bde nyheter, tips og inspirasjon! 

Gucci. Ferdig snakka. 

Stress. Hvis du skal ha sneakers er Stress absolutt stedet! 

Mac Cosmetics. Jeg er stor fan av Mac. Jeg syntes kvaliteten er god og jeg elsker leppestiftene deres. Jeg er jo ikke s veldig opptatt av sminke, og heller ikke s flink - men her fr du som regel god veiledning, s selv jeg klarer det! 

Day Birger Et Mikkelsen. Trenger jeg si noe mer? Her fr du fantastisk service, antrekk til hverdag og fest - og kolleksjoner som flger trendene. Love it! Stor favoritt. 

Acne Studios. Skoene til Acne er amazing, for det gr faktisk ann trave rundt i de en hel dag - uten f vondt i bena! Acne har en del unike plagg, og er alltid verdt turen innom. 

Zara, jeg elsker Zara. Zara har ALT. Faktisk. Jeg handler en god del p Zara selv, og de tilbyr alt fra topp til t. De gjr ogs en hel del kopier og absolutt verdt et besk! 

Velouria Vintage. Det var en venninne av meg som introduserte meg for denne butikken i sommer, og jeg forelsket meg med en eneste gang. Her kan du virkelig gjre en kupp av gamle skatter, unike plagg og ikke minst bare nyte vintagetilvrelsen. 

Fretex - Of Course. Jeg er jo en stor Fretexfan og handler mye p Fretex. Jeg elsker gjenbruk og har funnet MYE fint p Fretex. Fretex p Grnerlkka er min personlige favoritt. 

Happy shopping! 

 

// Marty. 

 

La meg f spise i fred

Jeg skroller meg nedover Facebook som hvilken som helst annen morgen. Facebook byr p det samme vanlige, eller gamle. Statusoppdateringer, bursdagshilsener, artikler og diskusjoner.

Det er ikke store forskjeller fra hvilken som helst vanlig dag, annet enn at min favorittavis har publisert en artikkel der de presenterer hvor mye du kan spise fr du runder 200 kilokalorier. Overskriften er for s vidt mild, og formulert p en mte som i utgangspunktet ikke skal f meg til angre p middagen p McDonalds lrdag kveld. Men. Min favorittavis har likevel laget en artikkel om hvor mye du kan spise. Artikkelen presenterer hvor mye du kan spise av ntter, frukt og brd. Artikkelen presenterer hvor mye du kan spise av klementiner, purre, gulrtter, melk og brokkoli. Og hvorfor m vi blande kaloristyret inn i det som presenteres som sunt? Jeg kan spise enorme menger brokkoli fr jeg bikker de 200 kilokaloriene det prates om i artikkelen, men det er ikke poenget. Poenget er at vi, og ikke minst dere er med p lage en besettelse.  En besettelse av tall, av prosenter og gram. En usunn trend, som i utgangspunktet burde vre sunnere enn noe annet.

For noen dager tilbake leste jeg en artikkelen i samme avis. Overskriften p artikkelen ld som flger: ?Vi lever i et spiseforstyrret samfunn. Og dere er sren meg ikke til hjelp, VG!?.

Skuffelsen var derfor desto strre da jeg trykket meg inn p artikkelen i dagens Aftenposten, som ogs har kastet seg p trenden om informere om hva vi putter i oss. Jeg skulle s gjerne nske at noen kunne holde seg til det viktige, det som betyr noe. At det er noen som kunne latt meg slippe bli foret med informasjon som kun gir meg drlig samvittighet og en flelse av ikke ha kontroll. Det handler om fore oss, fore oss med drlig slankestoff ? og jeg hater det. For jeg vet ikke hva effekten er. Hva viktigheten er av skremme med noe som i mine yne er totalt undvendig. Totalt deleggende.

Jeg klarer ikke forst hvorfor vi skal blande purre, brokkoli og gulertter inn kaloriartiklene. Jeg orker ikke forholde meg til enda mer.

For hva skjedde egentlig med lavkarbo-dietten, juicekurene og det trene p tom mage? Holder det ikke? Etter s mye strev?

I flge dere Aftenposten, nsker 90 % av vestlige kvinner og jenter forandre kroppen sin. S vr s snill og ta det samfunnsansvaret vi snakker om! Det er p tide at noen gr foran og setter ned foten. For hvor kommer egentlig dette til og ende?

Jeg er sliten av det, og ikke minst sulten. S vr s snill, la meg f spise i fred mens jeg leser avisen i morgen. 

Flg meg gjerne:

Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs 


 

// Marty. 

 

Grsdagens flelser

Jeg vet ikke om du kjenner til den flelsen av lande? Nr dagen har gtt i ett, og du plutselig sitter igjen, helt alene. Jeg vet ikke om du kjenner flelsen av stirre i veggen, savne lydene rundt deg og fle deg hjelpesls. Jeg kjenner til det godt. Veldig godt. Det var snn jeg hadde det i gr. 

Dagen var fantastisk. Dagen var varm, god og jeg var takknemlig. Jeg var glad, jeg lo og jeg la alt til side - Fr det plutselig hentet meg inn igjen. Sinnsykt irriterende. Jeg tror kanskje det er en av verdens verste flelser, det fltes hvert fall snn der og da. En flelse av svakhet, makteslshet og det vre totalt idiot. Overlatt til seg selv. Fra konge til knekt. P ti minutter. sj, jeg liker det ikke. Samtidig s forsker jeg akseptere at det er snn det er, og at det er helt vanlig. 

Det er skummelt rope det hyt, rett og slett fordi du der og da fler deg s naken. Du fler deg svak, helt til noen faktisk sender deg melding og du finner ut at du ikke er alene. Selvflgelig er jeg ikke alene! Det er jeg jo fullstendig klar over. Idiot. Igjen. 
 


 

Det var et yeblikk av vre menneskelig. Litt hjelpesls. Noe milkshake, nuggets og litt sosialt samvr som regel fikser! Det handler ikke om ikke ha det bra, for det grte en skvett kan vel av og til ikke vre annet enn godt. Sunt. Bra. For jeg har det bra! Av og til er jo det vre alene fantastisk, mens det andre ganger er det skumleste i hele verden. En ting jeg vet er at det hjelper snakke om det, prate om det og si det hyt. 

Og spise p macern. 

// Marty. 
 



 

Sundays


Jakke: ZARA
Bluse: Hunkydory
Bukse: Floyd
Sko: Nike
Belte: Gucci
Veske: Beck Sndergaard

 



Sort, avslappet og behagelig. Jeg elsker kle meg behagelig. Joggesko, en stor jakke og behagelige bukser slr aldri feil. Jeg syntes antrekket blir kledd, samtidig som det er enkelt og perfekt med tanke p temperaturene ute! Denne buksen bruker jeg aller helst hver eneste dag, for den er lett style opp og ned. Alle kvinner trenger den lille sorte kjolen, men ogs den sorte, tidlse og klassiske buksen. 
 

Ja takk sndag. 

// Marty 

 

Foreldre gjr barna ansvarslse

Bilde: Kjersti Westeng 

Denne uken har debatten om foreldrenes pvirkning og innvirkning p barna sine vrt i vinden. Svein Harald Rine, lederutvikler, mentaltrener og forfatter skrev denne uken Tving ungene opp om morgenen. Han skrev om at han tvang sine egne barn opp av sengen nr de helst ville sove lenge. Da datteren sa hun ikke orket st opp fordi hun hadde sovet drlig, skrudde Rine p lyset, satte p musikk og ba henne komme seg opp av sengen for g p skolen. 

Hvorfor? Fordi hun mtte lre seg st opp og mte dagen - selv p de dagene hun hadde lyst til begrave seg under dyna!

Det ble gjort ett intervju som jeg har vrt med kommentere, og jeg anbefaler deg lese det HER. Jeg syntes selv at det er VELDIG interessant, og at debatten er viktig ta! 

// Marty

 

 

Hvorfor sluttet jeg p videregende?

Etter at jeg tok valget om slutte p videregende i det jeg skulle til fullfre siste ret har det tikket inn sprsml. Det er mange som har spurt hvorfor og hva jeg skal gjre n. For meg var det der og da ikke ett sprsml. Det eneste riktige var flge hjertet, hodet og alt annet som skrek nei. Kroppen skrek ikke nei fordi jeg ikke ville, men fordi det var s mye annet jeg ogs hadde lyst til. Rart? Det er kontroversielt, men for meg var det helt riktig. 

Jeg har alltid vrt flink p skolen, pliktoppfyllende og gjort som jeg skal. Jeg vet at det kom som et sjokk p mange at jeg tok det valget som jeg gjorde, og jeg har mange forskjellige svar, og om du velger kjpe de - det er opp til deg. For min del er det ikke et sprsml om jeg skal fullfre videregende eller ei, for det skal jeg. Jeg gjr det bare p en annen mte enn hva de fleste andre gjr. Jeg har allerede begynt, og er fast bestemt p fortsette. Det siste ret har jeg ftt enormt mange muligheter som jeg har bestemt meg for ta, jeg har bestemt meg for satse, trkke ut av komfortsonen og prve. Jeg aner ikke om jeg kommer til f det til, antakeligvis vil jeg feile, for og s prve igjen. Jeg nsker noe, jeg vil oppn noe, men hva det er vet jeg ikke. Jeg er lei av dilte etter, gjre som alle andre og som jeg fr beskjed om. Jeg er fullstendig klar over at det strider i mot hva de fleste mener, og innerst inne strider det i mot hva jeg selv ogs mener. Men til tross for dette, s har jeg lyst til gjre noe annet. Det er ikke snakk om et behov for skille seg ut, men flge mageflelsen og hjertet. 

Jeg har ikke et behov for forsvare valget jeg tok, for jeg str fullt og holdent ved det. Faktisk er jeg litt stolt, samtidig som jeg er livredd. For det er skummelt, det er sinnsykt skummelt. Men jeg er stolt fordi jeg trodde p meg selv, og velger st ved det. 

 



 

// Marty.

Wine&?

WINE&?



En gammel venninne, mimring, skravling og en god del oppdateringer. Funket fett sende melding sprre om hun var ledig. Skal prve det igjen. 

 

Takknemlig.

 

// Marty.
 

Innspilling

 

 

Det er sjeldent jeg gjr humor, men det er sannelig p tide! N er jeg p vei inn til Oslo for spille inn et program i samarbeid med TV3. Jeg gleder meg til dele mer med dere, samtidig som jeg faktisk er ganske nervs og spent. Jeg har dratt med meg storebror, og tror det kan bli suuuuper gy. Det er ingen store greier, men det blir gy gjre noe helt annet enn hva jeg vanligvis gjr og ikke minst trkke LAAANGT utenfor komfortsonen. Jeg er ikke helt sikker p nr det kommer, men lover selvflgelig dele det med dere.
Senere i dag spiller Frisk Asker mot Vlerenga p Jordal, og jeg gleder meg masse til kamp! Yes.

// Marty. 

Beslutningskaos

"Skal jeg sove en time til, eller skal jeg st opp n?"

"Skal jeg spise frokost, eller vente til lunsj?"

"Skal jeg legge meg n, eller se en episode til?"

"Skal jeg spise en sjokolade, eller en banan?"

Hver eneste dag str vi ovenfor sprsml som dette. Hver time. Hvert minutt. Sprsml som former oss videre, som forbedrer oss og som beskriver oss. Sprsml som dette finner jeg selv ofte vanskelig, ubehagelig og krevende. Og det er vanskelig fordi det er ubehagelig, og det er ubehagelig fordi det er krevende. 

I gr leste jeg et fantastisk innlegg skrevet av Svein Harald Rine om at han tvang datteren sin opp om morgningen for fobrede henne. Hun var motvillig, ville helst bare sove og fortalte egentlig at hun var syk. Til tross for dette sa Svein Harald at hun mtte st opp. Hun mtte st opp fordi hun mtte trosse flelsene om at det var vanskelig, ubehagelig og krevende. 

Jeg syntes dette er interessant, fordi jeg antakeligvis er p samme alder som datteren hans. Fordi jeg hver eneste morgen tenker disse tankene, hver eneste dag tar disse valgene og disse beslutningene. Jeg tror ikke ndvendigvis at alderen definerer disse tankene, for jeg er helt sikker p at du, mine foreldre og Svein Harald ogs tenker disse tankene - ganske ofte. Disse tankene handler kanskje om hvordan man velger hndtere de. Man kan velge lytte til de, eller trosse de. Som regel trosser jeg de, selv om jeg rlig skal innrmme at det hender at jeg lytter til de. Ofte fordi det er behagelig. Fordi det der og da fles som det beste. Samtidig er samvittigheten min flink til fortelle meg at det var helt feil noen timer senere. Samvittigheten er flink til fortelle meg at jeg burde tatt bananen fremfor sjokoladen, at jeg burde lagt meg fremfor se en episode til og at jeg burde sttt opp fremfor sove en time til. 

Jeg representerer "generasjon prestasjon", noe jeg forvrig syntes er er grusomt utrykk. Hver eneste gang jeg bruker det, s grsser jeg. For hva er "generasjon prestasjon"? Generasjon prestasjon er generasjonen som har det tft, som fler p presset om konstant prestere og om alltid vre flink. Jeg vet alt om det. Jeg syntes det er tft, jeg fler konstant p presset om prestere og om vre flink. Ofte, er dette unnskyldningen min for bli liggende en time ekstra i sengen, spise en sjokolade eller se en episode til. Rett og slett fordi jeg fortjener det, fordi jeg er s flink. Hele tiden. Det betyr ikke at jeg ikke er flink, for det er jeg. Jeg gripes av en flelse av panikk nr jeg forstr at jeg ikke har vrt flink nok, gjort det bra nok eller prestert godt nok. Men jeg tror ikke dette kun gjelder min generasjon, for Svein Harald har garantert flt det samme - i og med at han er s bevisst p fordrede sin datter p det. Kanskje han enda fler p det? 

I disse dager handler mye av vr tid om bevisstgjring av drlige nyttrsforsetter. Det handler om bevisstgjring som vi ikke er klare for. Det handler om drlige artikler om hvordan vi kan g ned i vekt, hvordan vi forbrenner mest p en time og hvordan vi kan bli kvitt magefettet. Jeg velger knytte dette opp mot temaet Svein Harald tar opp, fordi det handler om valg. Det handler om valg jeg som ungdom tar, og valg han som voksen tar. Men kanskje noe av det viktigste - Valg han som forelder lrer sine barn. For disse flelsene omhandler ikke en generasjon, for i bunn og grunn s handler vel disse flelsene om vre menneske. 

Men jeg vil takke. Jeg vil takke for innlegget hans. Jeg vil takke for pminnelsen. 

Samtidig vil jeg bemerke at det er umulig alltid trosse flelsen. Jeg klarer hvert fall ikke det. 

 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 


 


// Marty.
 

Januarsmellen

For noen uker siden hadde jeg en diskusjon. Diskusjon handlet om dette med konomi, julen og januar. Vi snakket om hvor sinnsyke summer vi spyttet ut i julen, og hvor hard smellen ofte ble i januar. Hvor undvendig mye av det var, og hvor hard januar er, og blir for mange. Personen jeg diskuterte meg forskte seg p argumentet om at det handler om prioriteringer, prioriteringer av pengene, sparing og planlegging. Men gjr det egentlig det? 

Er det nok planlegge, spare og prioritere? Eller holder det ikke? Er lista lagt for hyt? 

Rett fr jul la jeg ut at jeg gjerne ville gi ut noen julegaver til de som trengte det mer enn meg. Jeg hadde ryddet i klesskapet mitt, og fant ingen glede i  selge det. Responsen var enorm. Jeg mtte mennesker som grt, mennesker som klemte og mennesker som p alvor mente at gavene reddet julen deres. Norske, utlandske, naboer og venner. Mennesker som ikke visste hvordan de skulle f julen til  g rundt og hvordan de skulle innfylle alle forventingene og kravene. 

Menneskene jeg mtte er mennesker jeg minst hadde trodd, mennesker jeg ikke forventet. Det var mennesker, akkurat som deg og meg. Det var mennesker som jobbet knallhardt, som tappert forskte og som gruet seg - r etter r. 

For finnes det egentlig fattigdom i Norge? Hvordan forklarer man egentlig fattigdom? Forteller man om barna i Afrika, eller barna p Grnerlkka?

Jeg stilte mannen jeg diskuterte med disse sprsmlene. Jeg spurte om han trodde at alle hadde en 50-lapp til overs i januar, og ellers i ret. Han smilte og svarte - Ja, vi har jo alle det. 

I mine yne, dannes det et klasseskille, mye p grunnlag av dette. Et skremmende og stort skille, som jeg syntes er skummelt. For jeg tror ikke alle har en 50-lapp til overs, selv om det bare er femti kroner. Jeg tror ogs at lista vr er lagt skyhyt. For 12 ringen din behver ikke den dyre vesken hun nsker seg, hun blir ikke lykkligere, og forteller jeg at alle andre har kjpt den til sine dtre - S er du solgt. Men det er feil. 

Oppvasken str der. Den skal tas for hnd. Oppvask av alt. Av bilen, av lnet, av barna, av oppvaskmaskinen, av gjelden, av diselen, av treningsmedlemskapet. Valgfritt? Nei. Det er faen ikke valgfritt. 

Velkommen kjre januarsmell, du gjr vondt.

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 



 

// Marty.

10 ting du ikke visste om meg (3)

✭ - Jeg elsker vkne tidlig, og bare bli liggende i sengen. Du aner ikke hvor mange treningskter som har utgtt p grunn av dette! HUUURRAAA.

✭ - Jeg har aldri sett en hel serie alene. 

✭ - Frem til n, i en alder av 18 r har jeg spist helt plain hamburger. Jeg har verken hatt salat eller dressing p. Har faktisk ikke dressing p n heller...

✭ - Jeg elsker f blomster. Hvem gjr vel egentlig ikke det? Det str alltid en blomst rundt i leiligheten min, jeg syntes det gir s mye liv og er s fint.

✭ - Jeg hater vre alene hjemme. Jeg syntes det er s ekkelt. Det er egentlig helt hplst, for jeg er MYE alene. 

✭ - Jeg gikk rundt med smpanikk etter jeg kom hjem fra Top Model. Det var som vre i en annen verden her hjemme, det er faktisk frst n jeg fler at jeg har landet. Til tross for at jeg skadet meg tidlig, s virret jeg rundt her hjemme og flte at jeg ikke hang med p noen ting. 

✭ - Jeg leser sjeldent andre sine blogger. Eller, lyver litt, for jeg klikker inn hvis det str noe jeg vet er spennende og konstruktivt. Men jeg holder meg langt unna "I dag skjedde det sykeste som noen gang har skjedd" titler. Alts, den begynner g ut p dato - sammen med en rekke andre. Eller "S mye tjener jeg". 

✭ - Jeg har veldig lyst til ta tatovering p underleppa, uten si det til noen. Bare for ha den helt for meg selv. Tviler p at jeg hadde klart det, men!

✭ - Jeg har vrt innlagt grunnet hjertefeil, men er heldigvis MYE bedre n. 

✭ - Jeg er aktuell i to nye TV-programmer. 



 

Les de andre innleggene HER og HER

 

// Marty. 

 

Ironiske nyheter

Det skjer mye rart om dagen, og noe av det er at jeg har havnet p listen til Team Models som en av deres modeller. Komisk hva? Sykt ja. Det er selvflgelig veldig gy, spennende og interessant. Jeg var p casting hos de for noen uker siden, og trodde at de egentlig hadde glemt meg. Etter hatt en over snittet drlig opplevelse hos et annet byr, som du kan lese om HER, s var selvtilliten ganske trkket p - Men! Man skal aldri si aldri. 
Det som er gy, er at jeg er en av de strste i byret deres, og at det sakte men sikkert pnes opp for et strre spekter i modellverden og motebildet. Det gr sakte, veldig sakte - men det kommer. Jeg kriger hvert fall for at det skal skje en endring, for det er faktisk p tide. 

Jeg kan love at jeg ikke skal skrive modell i biografien min p instagram med det frste, men festlig - det er det. 

@martinehalv

// Marty. 

 

 



 

Hvordan kan jeg vre ensom?

Jeg har vrt helt rlig p min ensomhet, mine tanker og mine flelser, uansett hvor skummelt det har vrt. Hvor skummelt det er. Hvordan skal andre vite at de ikke er alene med de samme flelsene, hvis ingen prater? Jeg velger prate, og derfor vet jeg at jeg ikke er alene. I forbindelse med min penhet, s har jeg ftt noen sprsml om hvordan jeg kan vre ensom.
For hvordan kan egentlig jeg vre ensom? Jeg som har alt? Jeg som har samboer? Jeg som har egen leilighet? Jeg som har familie? Jeg. Hvordan kan egentlig jeg vre ensom? 

Hvordan kan egentlig du vre ensom?

Magen knyter seg, og jeg forsker heve hodet. Jeg rynker litt p nesen og lukker telefonen. Fortsetter se p tv-skjermen, og later som ingenting. Jeg ser ned p telefonen igjen, men pner den ikke. Det er som om hele kroppen knyter seg. Jeg gr inn p badet, ser meg selv i speilet og kjenner trene presse p. Faen. Igjen. 

Hvorfor inviterer du ikke selv?

Jeg prver. Gang, p gang. Jeg klarer ikke skjnne hvorfor min invitasjon ikke blir gjengjeldt. Hvorfor fr ikke jeg vre med? Er jeg et jvla oppholdssted? Et sted der man kan henge nr ingen andre kan, n ingen andre har tid? Fordi jeg alltid har dren oppe? N kommer trene. Jeg forsker ikke hulke. Klarer ikke. 

Hvordan kan du vre ensom nr du har familien din rundt deg?

Jeg ringer mamma, men legger p fr hun rekker svare. Jeg vil ikke forstyrre enda en gang. Jeg vil ikke at hun skal hre at jeg grter. Det gr jo over, det gjr jo alltid det. Mamma trenger ikke hre om dette enda en gang. Det er ikke mamma jeg vil snakke med. Det er ikke det medflende mammablikket jeg trenger, og det er ikke "du er perfekt som du er"-utsagnet som redder meg. Ikke denne gangen. 

Men er du alltid ensom?

Nei, jeg er ikke alltid ensom. Overhode ikke. Men jeg er det, kanskje ofte. Jeg vet ikke hva ganske ofte vil si. Kanskje jeg blander utestengt og ensom? Nei, jeg er ikke utestengt, bare ensom. Jeg har det bra, det gr ikke p det. Jeg smiler, jeg lever og jeg opplever. Jeg opplever bare den andre siden av spekteret ogs. Jeg opplever det fle meg lite verdt. Det gjr vondt. Jeg tror ikke det er noe unormalt, jeg tror faktisk det er mer normalt enn vi tr innrmme. M man alltid vre ensom for si at man er det? Ensomhet er ikke som en forelskelse. 

Kan du ikke bare ta deg sammen?

Jeg orker ikke. Jeg vil ikke ta meg sammen mer. Det gjr s vondt. Det gjr s vondt at leppa begynner bl fordi jeg biter for hardt. Hvorfor skal jeg ta meg sammen? Jeg fikser ikke ta meg sammen. Slutt. Ikke be meg ta meg sammen en gang til. Skal vi ta oss sammen hver eneste gang noe er tft? 

Hva med de som har det verre enn deg?

Jeg konkurrerer ikke. Jeg prater. Jeg leter ikke etter trst, men gjenkjennelse. 

- Slutt sutre. 

Takk for debatten. 


 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

// Marty. 

 

Uken som gikk?

I det jeg satte meg ned for skrive "uken som gikk" ble jeg sittende tenke p hvordan forrige uke var. Hva jeg gjorde, og hva jeg ikke gjorde. Jeg husker s vidt hva jeg gjorde, men jeg husker alt jeg ikke gjorde. Jeg dro ikke p trening nr jeg sa jeg skulle, jeg leste ikke i den nye boken min som jeg sa jeg skulle og jeg la meg ikke nr jeg sa jeg skulle. Et av mine nyttrsforsetter er slutte med akkurat dette, for hva godt kommer egentlig ut av det? Jeg har lett for fokusere p alt jeg ikke fikk til, fremfor alt jeg fr til. Faktisk hele tiden. 

Jeg ser at en del har skrevet lange tekster om hva de har oppndd, klart og ftt til i 2016, men jeg fr panikk av tenke p det, s jeg lar vre. Men jeg kan si at siste uken av 2016 gikk unna! Wow. Bakoversveis. ret har faktisk flydd av grde. Vel, jeg husker at jeg ikke syntes det fly av grde i mars en gang, men det gr bra. 

N sitter jeg i bilen, spiser kald havregrt og et hardt eple. Hva som skjedde forrige uke? Ja, godt sprsml. 

Ha en fin dag!



Ss. 

// Marty. 

Prosjekt blottlegging

Hvem er du Martine? 

Hvem nsker du vre?

Hvem nsker du bli? 

Hva skal du gjre med livet ditt? 

Hva skal du studere?

Hva vil du jobbe med? 

Hvor vil du bo?

sj. 

For ett r siden satt jeg i senga, s meg i speilet og spurte meg selv om hvem jeg var, og hva jeg ville. Akkurat som om jeg ikke ble stilt de sprsmlene nok. Jeg spurte meg selv, hyt og klart hva jeg ville. Uten at det kom noe svar. 

Fire mneder fr hadde jeg delagt ankelen. Livet, fremtiden og alt hp. Hvert fall i flge meg selv. Fire rvva mneder. Bokstavelig talt. Fire mneder med  stirre i veggen og konstant lure p hva jeg skulle finne p. Stirre i veggen. Litt til. Jeg stirra ikke i veggen, det bare fltes snn. For jeg gjorde alt jeg ikke burde. Jeg gjorde alt jeg hadde tid til. Nektet se en eneste episode av en speaktig serie. Fortjente det ikke. 

For hva gjr man egentlig nr det man har dedikert livet sitt til forsvinner? Nr man fr beskjeden om at man m legge opp? Slutte? P flekken. Mitt svar var stirre i veggen. Nei, ikke akkurat. Men det fltes snn. For alt som ble gjort var s sinnsykt undvendig, bortkastet og fjernt. 

Migrene. Migrene. Migrene. 

Oppkast. 

Migrene. Migrene. Migrene. 

Oppkast. 

Blogg. Skrive. Skrive. Blogg. Sykt Perfekt. S jvelig sarkastisk. Panikk. 

Prosjekt blottlegging starter. 

Jeg fr det til. Plutselig fr jeg til gjre noe, noe annet enn spille fotball, noe annet enn stirre i veggen, noe annet enn syntes synd p meg selv. Hate. Jeg kan logge inn, skrive, kjefte, grte og produsere. Gjre noe. Takk. Jeg skriver innlegg p innlegg, og det blir tatt i mot. Jeg fr bringe frem et budskap, og jeg nr frem. Kanskje jeg kan noe jeg ogs? 

Sykt Perfekt ferdig. Kanskje like greit. Jeg er takknemlig. Det hjalp. 

Jeg vurderer om jeg skal begynne blottlegge kroppen min i stedet, om jeg rett og slett skal kaste klrne. Det m da vre bedre blottlegge seg snn, enn legge hele sjelen sin, tankene sine og flelsene sine p kjttdisken - klare for bli kuttet opp av alle kritikerne. (Mann 50). Kanskje hadde kritikerne likt meg bedre hvis jeg kastet klrne i stedet for flelsene? Kanskje det ikke hadde blitt s personlig for de da? Jeg vet ikke. For jeg klarer ikke slutte og skrive. 

Dette ret har vrt alt annet en forventet. Det har formet meg, det har utfordret meg og det har gitt meg muligheter som jeg kanskje aldri ellers hadde ftt. Bloggen er 1 r, og Martine er snart 19. Martine har vokst, noe helt sinnsykt. 

Tusen takk! 

Gratulerer med dagen bloggen, og godt nytt r. 


 

// Marty. 

 

2017



2017

Jeg legger alt som har med "nytt r, nye muligheter" p hylla. Jeg vet jo selv at det uansett havner der om noen uker. Jeg vil heller starte med blanke ark, der jeg faktisk bestemmer selv hvordan de arkene skal utformes. Kdda. Jeg tror rett og slett det beste er kjre p akkurat som i fjor. Jeg tror det beste er vre bevisst, ikke bare i januar - Men resten av ret ogs. For hvem er det vi egentlig lurer? 

Skal man slutte ryke, s kan man vel det i september ogs?

Tja. 

Godt nytt r. 

// Marty.