hits

januar 2016

Det er slitsomt vre sykt perfekt

Hei. Jeg heter Martine Halvorsen. Jeg er en nybakt 18 ring som str foran speilet og pusser tenner med bakepulver i hp om f hvitere tenner. Jeg er bl under ya fordi jeg har sovet lite de siste nettene. Hret er fett, rett og slett fordi jeg ikke har orka vaske det. Huden er uren og jeg fler meg rett og slett grusom. Jeg fler meg tjukk, stygg og fl. Hodet mitt verker, og trene presser p. Mobilen ligger bak meg, og jeg kan hre de konstante vibrasjonene. Jeg er sliten, s jvelig sliten. Jeg fler meg s naken og hjelpesls, uten mulighet til sprre om hjelp. Jeg burde sette meg ned ved kjkkenbordet og lese p morgensdagens prve, men jeg klarer rett og slett ikke. Jeg takler det ikke. Tanken p det gjr at jeg vil kaste opp. Jeg ser meg selv i speilet og angrer srt p sjokoladen jeg unte meg etter dagens treningskt.

Det gjr meg sint at jeg str her og omtrent grter. Det gjr meg sint at jeg str her og nesten grter fordi jeg er misfornyd, kritsik og fortvila. Hva er det jeg vil oppn? Kjre Martine, hva er det du vil oppn? Kjre Martine, selvom noen velger ha silikonpupper trenger ikke du ha det. Kjre Martine, selvom sidekameraten i klassen leser enda hardere enn degog fr en sekser, trenger ikke du det. Kjre Martine, selvom noen tar hundrevis av selfier for f et bilde til instagram, trenger ikke du det. Kjre Martine, selvom de andre er online 24/7 trenger ikke du det.

Kjre Martine, du er ikke som de andre - s slutt og sammenlikne deg. Kjre Martine - du er bra nok som du er.
Kjre alle dere andre, som er som meg. Jeg vet dere finnes - slutt og sammenlikne dere. Dere er bra nok som dere er.

Jeg kan ikke si at du skal skjerpe deg, akkurat som du ikke kan si at jeg skal skjerp meg. Jeg skulle s gjerne sagt til Martine som str s fortvila foran speilet hvor bra hun kan vre, men jeg bare klarer det ikke. Men kjre, kjre Martine. Slutt n. Fokuser. Livet er bra. Livet byr p bde gleder og muligheter. Ikke grav ned disse gledene og disse mulighetene i fortvilelsene og trer. Disse gledene defineres ikke i hvilken ballkjole vi gr i p ballet, hvilken grense vi befinner oss p i verden, eller om det vil falle regn eller sn. Jeg sier ikke at det er gjort p en dag, men det er vel p tide og begynne ta tak - for er du ikke sliten nok n Martine?

For: kjre meg.

Tenker det er p tide at jeg m begynne akseptere. Begynne akseptere jenta jeg ser i speilet om morgenen, begynne akseptere mten jeg gr p, mten jeg ler p og akseptere at jeg er bra nok.
Jeg er blid, jeg er glad og jeg er leken. Og jeg kan av og til se meg selv i speilet og tenke at i dag er jeg fin. Men det kommer litt ann p hrdagen og om sminken blir lagt perfekt.
Hret mitt er langt, blondt og fint. Det er fyldig og jeg er antakeligvis den eneste som ser om jeg har en drlig hrdag, s jeg skal vre fornyd med hret mitt. Sminken derimot, det er en maske jeg tar p meg for fle meg fin. Men den Martine som er under maska, det er egentlig henne jeg dmmer nr jeg ser meg i speilet. Men hun er kanskje ikke s verst, snn nr jeg ser meg i speilet.
Jeg har en liten stemme inni meg som stadig rakker ned p det meste med meg selv. Den messer ivrig i vei om hvor udugelig, tjukk, og hpls jeg er. Stemmen forteller meg at jeg burde skamme meg over det meste, men min verdi mles ikke i hvor mye jeg veier, min verdi dmmes ikke i at jeg ikke fr til alt eller om at jeg mislykkes i noe. For jeg fr til mye, og jeg mislykkes sjelden. De gangene jeg fler at det ikke gr helt som det skal, burde jeg kanskje bli flinkere til se p alt jeg faktisk har ftt til. Jeg har pgangsmot, jeg str opp hver morgen og kriger, opplever, jobber og av og til klarer jeg nyte. Stemmen kan noen dager fortelle meg at jeg ser bra ut, andre dager hvor grusom jeg ser ut. Men er det egentlig noen forskjell?
For jeg er bra nok, hvorfor skal ikke jeg kunne vre bra nok. Jeg er flink, jeg gjr som jeg skal, jeg skulle bare nske at jeg kunne gjort det litt bedre. Men jeg skal begynne bli fornyd, for jeg er som regel den eneste som klager. S kanskje jeg skal slutte hre p stemmen som forteller meg hvor teit det var gjre akkurat det, stemmen som forteller meg hvor brei jeg ser ut i den genseren eller hvor hpls jeg er. Kanskje hvis jeg slutter lytte til den at den forsvinner. For jeg skal se meg selv i speilet, og se p refleksjonen av et menneske som vil, og skal, og kan. (Hentet fra brevet til meg selv Sykt Perfekt Tv 2)

Og det hper jeg ogs du vil, og skal og kan.



- Marty

La oss ta en prat om liv og dd

La oss ta en prat om liv og dd, ungdom til voksen.

Du som voksen. Hva om du kommer p jobb om morgenen, du er trtt og vil helst ligge under dyna hjemme. I garderoben setter alle skoa sine lengst borte fra dine, slik at det kun er dine svarte italienske som str alene i en krok. Ingen sier hei. Ingen ser p deg. Hvis du sier hei, er det ingen som svarer, og nr du gjr det, ser de bare dumt p deg tilbake. I lunsjen str noen av kollegaene dine ved kaffemaskinen og snakker sammen. De ler og de enser deg ikke engang. De snakker om lnningspilsen p fredag, den du ikke var invitert med p, men som du fikk med deg i et innlegg de andre var tagget i p lrdag formiddag. I lunsjen de neste dagene sitter de fortsatt sammen, det sitter mange sammen, og nr du nrmer deg, sier de at plassen er holdt av. Du blir sittende alene, igjen. Og nr du lper etter trikken gidder de ikke holde igjen dra for deg, men de ser deg og ler nr du holder p skli p isen.

Hvordan hadde du hatt det da? Hvor lenge hadde du holdt ut dette? Hvor mange dager hadde du klart det fr du mtte slenge en sykemeldning p kontorpulten til sjefen?

Til enhver tid mobbes om lag 63 000 barn og unge i Norge. Belastningen medfrer blant annet betydelig kt risiko for utvikle psykiske plager og lidelser. Risikoen varer i mange tilfeller til voksen alder.
Dette betyr at 63.000 sm mennesker setter seg p skolebussen og hper om at denne dagen skal bli bedre enn den forrige. Disse sm barna setter seg p skolebussen hver eneste dag og hper p at neste dag skal bli litt bedre. Bare litt bedre. Mobbing er ikke konflikt, men en type overgrep.Risikoen for bli et offer for mobbing er hyest for de yngste elevene. Det viser bde norske og utenlandske underskelser.
En del av mobbingen mot de yngre elevene blir utfrt av elever p hyere klassetrinn.Risikoen for bli en mobber endrer seg ikke like systematisk med alderen, men man finner ofte en tendens til flere mobbere blant elever p ungomsskoletrinnet enn p lavere trinn (Craig et al., 2009; Olweus & Breivik, 2015).

Barn og ungdom som blir utsatt for mobbing, har betydelig kt risiko for utvikle psykiske problemer.
Risikoen er ofte dobbelt s hy eller mer enn dobbelt s hy blant mobbeofre enn blant de som ikke har vrt mobbet, viser en rekke studier.
Problembelastningen er strst nr mobbingen er systematisk og langvarig. De psykiske problemene viser seg i form av plager med depressivitet, angst, lav selvtillit, ensomhet, selvmordstanker, psykotiske symptomer og psykosomatiske plager som hodepine, magesmerter og svnvansker (Fekkes et al., 2006; Arseneault et al., 2010; Olweus & Breivik, 2014).

Hvis det til enver til mobbes om lag 63.000 barn og unge i Norge, betyr det at det minimum er 63.000 barn som mobber. S jeg hper alle foreldre vet hvordan barna sine oppfrer seg utenfor hjemmet. Fokuset p hvilken skade dette kan gjre er ekstretmt viktig. Jeg hper alle foreldre gjr det som m til for forhindre dette, for det er snakk om liv og dd. Disse sm barna kan ikke slenge en sykemelding p kontorpulten til sjefen sin, s da m sjefene til disse sm ta tak for dem.

- Marty

Hva om det gjaldt din datter?

Er jeg en h*ore fordi jeg skumper borti deg p bussen?

Jeg spretter inn p bussen til Oslo og er uheldig skumper borti en mann p vei inn, og denne mannen sitter ved siden av datteren sin. Kommentaren han smeller etter meg etter jeg har skumpet borti hans setter seg virkelig, og det at han flirer lett etterp og sier at det var en spk gjr meg enda mer tankefull. Jeg fr lyst til sprre mannen om hva han hadde gjort hvis jeg kalte datteren hans dette, om han hadde likt om noen hadde smelt hore etter hun, kun fordi hun kjappet seg litt, og uheldigvis skumpet borti en p vei inn p bussen. Mannen beklaget seg jo s klart, for det var jo bare en fleip det han sa. Men hvor gr egentlig denne grensa? Jeg syntes hvertfall det varsikkelig ugreit. Og var det ikke litt flaut mtte forklare 8 ringen din hva det betydde?

Er dette kulturen vi lever i? Er virkelig samfunnet vrt kommet dit at denne mannen p bussen kan tillate seg og kalle meg dette, ogs flire av det etterp? Han hadde vel neppe likt om jeg hadde kalt datteren hans det, kona hans, eller ssteren hans det. Og du kjre mann p bussen... Jeg liker det ikke, men jeg aksepterer det. For gutta i klassen har alltid sagt dette til jentene rundt meg, p fotballbanen har de kalt meg en rekke ting og jeg kan ikke ta bussen en gang - uten hre det. Jeg syntes ikke det er kult bli klaska p rumpa, selvom du ikke mener noe vondt med det. Jeg vil ikke akseptere bli kalt dette, nr jeg kjapper meg til skolen. For du hadde vel ikke akseptert det om noen hadde kalt datteren din det? S slutt, kjre mannen p bussen, s slutt gutta i klassen, s slutt gutta p fotballbanen. Jeg liker det ikke. Jeg ville ikke kalt datteren din det, for verken du eller hun hadde likt det. Og du kjre mannen p bussen, jeg tror ikke pappaen min liker det heller.

Jeg vil ikke akseptere at du kaller meg dette, mine venninner, ssteren min eller noen andres datter n eller i fremtiden. Vi skal slippe oppleve dette, komme grtende hjem, kun fordi du skulle vre morsom, tffte deg litt for gutta eller vinne oppmerksomheten vr.

Jeg vil ikke akseptere at gutta gjr dette fordi de er gutter og har lov. Jeg ble ikke sjarmert nr du kasta snballen i ansiktet mitt nr vi gikk p barneskolen, selvom du kun gjorde det fordi du ville vinne oppmerksomheten min der jeg sto bldde neseblod. Jeg fikk vondt, og de voksne skjv det under teppet - fordi det var snn gutter gjorde, og "han er jo bare forelska". Jeg blir ikke noe mer sjarmert n.

Jeg vil ikke akseptere at vi skal g rundt tenke over hvorfor noen kalte oss det, slo oss p rumpa eller narra oss fordi det var gy. Og du kjre mannen p bussen, det syntes jeg datteren din ogs burde.



- Marty

Nr leken tar slutt og mrket faller

Nr leken tar slutt og mrket faller.

Jeg leker, jeg er blid, jeg synger og jeg danser.

Hun leker, hun er blid, hun synger og hun danser.

Vi leker, vi er blide, vi synger og vi danser.

Ogs tar plutselig leken slutt, den er over. Plutselig er leken, gleden, sangene og dansene stengt inne og jeg undrer p om det noen gang blir se igjen.

Jeg har en storesster, en "pmte" storesster som ble fanget, fanget i seg selv og kastet inn i et helvete jeg ikke unner noen. Hendene hennes ble fanget, bundet og boltet fast. Ikke av tau, ikke av spiker, ikke noen andre enn henne selv og hennes tanker. Det sterkeste av alt, nemlig hennes egne tanker og flelser. Flelsen og tankene som skrek at hun skulle bli tynnere, tynnere, og tynnere. Den evige kampen mot spiseforstyrrelsene, som jeg har gtt i s mange r og lurt p om har skulle ta livet av henne. Den evige kampen jeg har tryglet om kunne gi henne tilbake leken, gleden, sangene og dansene. Hvorfor og hvordan er det mulig erstatte dette dype mrke men gleden. En kamp 9 r gamle Martine ikke hunne forst, en kamp 9 r gamle Martine ikke kunne begripe seg p. Hvorfor hun ikke kom i bursdagene mine, hvorfor hun ikke svarte p meldinger, hvorfor vi aldri spiste med henne tilstede lenger, hvorfor jeg ikke kunne kjenne hnden hennes nr jeg leide henne lenger og hvorfor hun holdt p d.

Hun var for opptatt av tilbringe timer etter timer p treningssenter, uten noen som helst nring, men hun var s flink at hun fikk mndens medlem gang etter gang.

Hun var for opptatt av spise, masse. Kaste opp, og spise.

Hun var for opptatt av vre tvangsinnlagt. Bindt fast, i et mrke.

Noe lille meg ikke kunne forst. Noe ingen rundt kunne forst. En indre kamp, smertefull og grusom. Det som var mten, ble mlet, og hvis mlet aldri nes, nr er slutten da?

Den samme spagettien som ble spist om og om igjen, hundrevis av pskeegg p en gang og alle trappene som ble lpt, om og om igjen.

Min storesster har til n overlevd kampen mot seg selv, men er n rammet av kreft - og er syk, igjen s er hun alvorlig syk. Men n forstr jeg, og jeg klandrer ikke. Jeg er bare evig takknemlig for at hun fortsatt er her. Og jeg har bedt hver dag om at hun kan holde ut en dag til, og det gjr jeg automatisk fortsatt. Og hun er sterk, vanvittig sterk.

Kjre alle som leser dette. Jeg ber deg om beholde gleden, leken, sangene og dansen - for mrket er s dypt, s dypt.

Kjre du, du er viktigere enn tallet p vekta.



- Marty

Mitt vendepunkt - og mitt svar.

Mitt vendepunkt - og mitt svar.

Jeg fr ofte sprsmlet om hvorfor jeg begynte spille fotball. Jeg fr ofte sprsml om hvorfor jeg har viet mitt liv, all min tid og alle mine tanker til det spille fotball. Hvorfor jeg hver dag, inn og ut har befunnet meg p en fotballbane, enten med pappa, storebror eller gutta. Hvorfor jeg har giddet det. Og jeg har lyet, jeg har lyet mye. Egentlig hver gang sprsmlet har kommet. Det kom ett tidspunkt i livet mitt at jeg rmte, og fotballen ble min rmningsvei. Det stedet der jeg kunne vre Martine, uten alle tankene. Det stedet der jeg kunne gjre det jeg elsket, det eneste stedet jeg tillot meg og vre blid, det eneste stedet jeg tillot meg le. Der ingen visste.

Mitt vendepunkt var srt, tft og jeg stengte meg selv inne. Jeg var 11 r, og rmte. Jeg rmte fra trene, og alle vonde samtaler. De som kjenner meg vet at jeg egentlig ikke snakker s mye om flelser, at jeg aldri forteller hvordan jeg, hvordan Martine har det. Fasaden med at "alt er bra" ble skapt vinteren jeg fylte 11 r. Jeg sluttet grte, jeg sluttet leke og verst av alt s sluttet jeg le. Jeg sluttet vre barn, jeg ble voksen over en natt. Jeg har egentlig siden den dagen rmt, vrt konstant p rmmen. Kanskje det er dette som har gjort at jeg har blitt som jeg er? Kanskje det er derfor jeg alltid m vre opptatt, for slippe kjenne p flelsene til 11 r gamle Martine?

Jeg har tilltatt meg og grte. Alene i dusjen grter jeg, kun da. Jeg har tillatt meg pne meg da, for da har ingen visst. Jeg har tillatt meg og la trene renne med det ofte alt for kalde vannet, for da har trene forsvunnet med strmmen. Jeg tillater meg ikke grte offentlig, ha det vondt og vre svak, for alle andre har det s mye verre enn meg. "Alle andre fr lov til grte, alle andre fr lov og ha det vondt, og jeg trster gjerne, men jeg skal ikke grte".

For 5 mneder og to dager siden pdro jeg med en alvorlig skade, som gjr at jeg ikke fr spille fotball p godt over ett r. Det har vrt tft, bein tft - men jeg har nesten ikke grtt i dusjen siden. S kanskje det er en mening med det, at det er p tide og slutte stenge alle flelsene inne? Kanskje det er p tide og slippe ut flelsene til 11 r gamle Martine, som fortsatt kjemper mot verden - kun for slippe unna klumpen i brystet etter det som skjedde den gang jeg bare var et barn.

21.40 i kveld forteller jeg i Sykt perfekt p TV 2 om mitt vendepunkt. Jeg hper du vil lytte til 11 r gamle Martine, som syv r senere virkelig prver vre hundre prosent tro mot seg selv.

Foto: Privat

- Marty

Sykt perfekt? Nei, bare sykt selvopptatt.

Sykt perfekt? Nei, bare sykt selvopptatt.

Jeg vknet i dag og var tilsendt en artikkel jeg trykket meg inn p. En artikkel fra aftenposten og si ;D. Den handlet om meg og de andre jentene i Sykt perfekt. Det var en artikkel jeg mtte tenkte litt over. En artikkel jeg ikke visste om jeg skulle le eller grte over. En veldig bra artikkel. I artikkelen merkes det at forfatteren er kritisk, ekstremt kritisk.

Det str blant annet: "Du er ikke et offer fordi du fler du m sitte flere timer p sosiale medier sammenligne deg selv med andre. Du er ikke et offer fordi du m droppe bestevenninnens bursdag til fordel for fotballtrening og kiropraktortime. Du er vel egentlig bare selvopptatt. Du ikke er et offer fordi du fler du m bruke flere timer p sminke deg hver dag"

La oss hvertfall gjre en ting klart - jeg har aldri sagt at jeg er ett offer. Jeg har aldri presentert meg selv som ett offer. Jeg har derimot lagt frem livet mitt. Mine tanker og mine flelser. Det er klart man kan vre kritisk til en som sitter timesvis foran ett speil for bli fornyd med seg selv. Det er klart man kan stille sprsml til en som sitter og sammenlikner seg selv med andre p sosiale medier. Det er klart man kan stille sprsml til en som prioriterer en karriere og en drm fremfor bestevenninnen sin, klart det.

Men det er ikke bare oss, det er s ufattelig mange andre som ogs gjr dette. Og sprsmlet er kanskje ikke om det er selvopptatt, men om hvorfor man gjr dette? Hvorfor man kaster bort livet sitt p ting som dette? Er det ikke det som er det store sprsmlet? Jeg mener det store sprsmlet er hvorfor vi barn og unge tilbringer timer etter timer p oppn et idealet.

Jeg jobber med meg selv, hver eneste dag med klare gi faen. Jeg jobber s hardt. Jeg beundrer virkelig dere som klarer det. Men jeg klarer ikke gi faen nr folk kommenterer hvor stygg jeg er, hvor hpls jeg er og hvor selvopptatt jeg er.

Ung jente er ingen diagnose. Ung jente er slitsomt, utfordrende, lrerikt og spennende. Det er dette vi vil presentere. Angst er en diagnose, og hvorfor kommer angsten?

"Ikke alle unge jenter har flink pike-syndrom. Ikke alle har en haug av kroppskomplekser. Og ikke alle unge jenter m tro de skal ha det."

Jeg er en jente med flink plike-syndrom. Jeg har en haug av kroppskomplekser, og jeg gjr alt for ikke ha det. Lillessteren min har ingen av delene, og jeg hper aldri hun vil f det. Men det er fordi hun kanskje vet hvordan det er leve med en som en sykelig opptatt av dette. Og det er kanskje ikke det jeg er mest opptatt av, det jeg kanskje er mest opptatt av er denne suksessen og det lykkes. Ogs er det vel kanskje samfunnet som definerer hva det er lykkes.

Les gjerne artikkelen her:http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Sykt-perfekt-Nei_-bare-sykt-selvopptatt-8320003.html
Jeg er veldig enig i den siste setningen som str skrevet, nemlig at: "Ta ansvar for gi faen. Jeg tror det gagner alle om flere bruker tiden sin p vre gode venner, drikke l eller lre seg lage crme brle i stedet for stirre seg selv i speilet."

Bare s du vet det, s jobber jeg med gi faen, jeg prver vre med venner, jeg liker ikke crme brle og kanskje jeg burde lre med drikke l?



- Marty

Kjre, kjre nettroll.

Kjre, kjre nettroll. Hvem gir deg tillatelsen til si at jeg ikke fortjener leve?

- S jvelig ekkel du er.

- Fy sren, s stygg du er.

- Hvem tror du at du er?

- Du fortjener ikke leve.

- S drlig som du skriver skjnner jeg ikke at folk gidder lese.

- Oppmerksomhetssyke drittunge.

Dette er eksempler p kommentarerer som florerer rundt p nett, daglig, ogs i mine sosiale medier. Dette er kommentarer jeg av og til leser, av og til tar til meg og av og til ler hylytt av. Jeg lurer snn p hvor disse kommentarene kommer fra? Ditt anonyme nettroll, er jeg virkelig s hpls? Hvem gir deg tillatelse til fortelle meg, og andre at vi ikke fortjener leve? Fler du deg bedre nr du forteller noen andre hvor stygge de er, og hvor inkompetente de er? Er du virkelig s feig at du skjuler deg bak en falsk mailadresse og et anonymt navn kun for fortelle noen noe som gjr at du fler deg bedre selv? Hvem lrer deg, hvem gir deg tillatelse til rakke ned p en person som enten forteller om en erfaring, en mening eller viser seg frem? Hvis det virkelig er s hplst, hvorfor bruker du tiden din p lese det, se det og kommentere det?

Kjre, kjre nettroll. Er du litt sjalu du, der du sitter hjemme i sofakroken din, der du sitter sliten og trtt p bussen og gjr det du kan for fle deg litt bedre? Vinner sjalusien din? Og hvorfor er du sjalu? Tro meg, du har hvertfall ingen grunn til vre sjalu p meg. Og hvis det ikke er sjalusien, hva er det da? Trenger du bare jekke meg ned ett par hakk, jekke ned andre? Trengs vi virkelig jekkes ned?

Kjre, kjre nettroll. Jeg skjnner sosiale medier er din lekegrind, der du dytter andre, spytter andre i fjeset og er slem. Men er du ikke litt for stor til dette? Det var ikke lov den gangen, s hvorfor gjr du det n?



- Marty

Dette jvla trynetillegget

Dette jvla trynetillegget

Jeg har en storebror som alltid har vrt mitt store forbilde. Jeg har en storebror som alltid har dratt meg med, tatt meg med og inkludert meg. Jeg har en storebror jeg har skrevet haugevis av stiler for, en storebror jeg har tegnet haugevis av tegninger for og en storebror jeg har pugga haugevis av gloser med. En storebror som har vrt fantastisk, men som har rett og slett vrt sikkelig rvva p skolen. Han har alltid vrt der, han har alltid vrt tilstede og gjort som han har ftt beskjed om. Dessverre har ikke karakterene gjennspeilet innsatsen.

Jeg husker s godt jeg gikk i 9.klasse, og fikk servert seksere etter seksere i norsk. Joda, jeg skrev jo kanskje ikke opp til et sekser niv til 2.videregende, men jeg skrev bedre enn han. Jeg husker jeg skrev en oppgave for han, ingen stor greie, men jeg gjorde det. Rett og slett fordi jeg kanskje syntes det var litt morro, og han gjorde alt for slippe. Ikke fordi han var lat, men fordi han rett og slett ikke maktet det. S jo, jeg skrev denne oppgaven. En oppgave om hans forbilde, en oppgave med flelser og kjrlighet. En oppgave om vr store helt Zlatan Ibrahimovic. Han leverte, og fikk svar noen dager senere. Og ja, han sto han. S vidt. Han fikk servert en 2- p oppgaven jeg hadde lagt alt jeg kunne i. Det han ikke visste var at jeg hadde spurt tre andre lrere jeg kjente om de kunne lese gjennom oppgaven og gi tilbakemelding. 4/5, 5- og 5. Ganske langt unna det nesten stryke.

Har det seg snn at jeg var flink, og han ikke? Er det derfor karakterene var s vannvittig forskjellige? Har det seg snn at han vanligvis fikk en 2- i norsk, og jeg en 6 er, at det derfor ble snn? Spiller dette virkelig s stor rolle?

Jeg syntes dette er ufattelig urettferdig. Hvorfor sa lreren til han nr han skulle opp i matteeksamen at han vel egentlig ikke trengte bruke tid p det, siden han kom til stryke allikevel? Hvorfor, og hvordan kan denne lreren tillate seg dette?

Jeg vet ikke. Men jeg hvor mye makt disse menneskene som vurderer har, og vi kan diskutere dette trynetillegget. Og vi kan vel takke for at eksamen rettes anonymt.

Men en ting jeg vet, det er at han virkelig har ftt det til, tiltross for en svak norsk karakter og uten matte. Virkelig ftt det til.

Det som fascinerer meg med denne mannen, er at ingen hadde troa p han heller. Men han fikk det til han ogs, virkelig fikk det til.

- Marty

Kjre pappa, jeg er lei av trke dattera di sitt spy.

Kjre pappaer, jeg er lei av trke spyet til dtrene deres. 

Jeg har aldri vrt srlig flink til drikke alkohol. Jeg har aldri vrt srlig flink til drukne mine sorger. Jeg har venner og bekjente som gjr dette hver eneste helg, ved hver eneste mulighet. Venner og bekjente som benytter seg av hver eneste mulighet - unge som gamle, skoleelever og foreldre. Jeg har ikke fylt atten r en gang, og jeg kan oppleve fle meg kvelt av presset om og drikke alkohol. Allikvel har jeg hatt en unnskyldning for og ikke drikke meg srpe drita, den gyllende og akseptere unnskyldningen at jeg skal p trening i morgen og at det ikke tar seg srlig godt ut og komme fyllesyk p trening. Men dette har ogs frt til at venner, gode venner har latt vre invitere meg. Jeg har rett og slett blitt stengt ute fordi "det ikke blir noe gy nr du ikke drikker". Men jeg har ogs blitt invitert fordi "da kan jo du passe p oss andre, og du kan jo rydde opp og trke spy". Er det virkelig snn? Serist?

Det er sjeldent rom for annen kos i helgene, enn rave rundt, fullest mulig. Jeg klarer faktisk ikke holde flge med det rottereset som er, jeg orker heller ikke. Alle snakker om at det hadde vrt deilig med en filmkveld, med godteri, gode venner og kos. Men hvor blir dette av? Vinner virkelig alkoholen og det f flest "checks" p lista? 

For en stund tillbake var jeg ute og spiste middag i Oslo, helt edru. Jeg og mine venninner viftet ikke rundt med vre fakeleg for prve og skaffe oss et glass vin til instagrambildet vrt. Men jo, p vei hjem ble jeg sjekket opp. Joa, kult det. Men det var plutselig ikke s kult lenger nr en av mennene viste seg og vre far til en av mine venninner.  

Kjre mannfolk, kjre pappaer, jeg syntes ikke det er kult bli kalt sexy og klaska p rumpa nr jeg prver rekke ni bussen hjem, kun fordi du er srpe drita p lnningspilsen med jobben. Jeg syntes faktisk det er sikkelig ugreit, men det forklarer kanskje hvorfor jeg i helgene m trke opp spyet til datteren din, som blir med en fremmed hjem en sen lrdagskveld fordi du ikke kunne hente? 

Jeg vil ikke leve i ett samfunn der man m drikke alkohol for kunne tilbringe tid sammen, eller et samfunn der du ikke er akseptert fordi du velger ikke drikke alkohol. Jeg er imponert over dere som klarer dette, men jeg er ikke en av de. Jeg sier ikke at dere unge, dere i Asker og Brum er uansvarlige eller dumme. Jeg lurer bare p hvor dette presset kommer fra, for jeg forventer ikke at mine gjester m drikke for vre aksepterete. Men dette kommer fra ett sted, fra en kultur som er fjern for meg. 

Jeg er hvertfall dritt lei av trke spy, og kjre jente - du som begynner grte hver gang du er full fordi livet er tft... Kanskje det er p tide finne en annen lsning p problemet ditt?

 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs
 

- Marty

Fack maska

Fack maska

Jeg ser i speilet, motvillig. Jeg skuer meg selv opp og ned, jeg studerer hver minste detalj, til og med hvor skyggen treffer. Jeg studerer bredden og hyden p skyggen min og rister motvillig p hodet. Jeg ser p alt jeg ikke er fornyd med og kjenner klumpen i brystet vokse seg enda strre. Det er vondt, nrmest smertefullt og betrakte seg selv. Selvforrakt. Jeg skjemmes rett og slett. Jeg vil brekke meg, f opp alle de vonde flelsene, kaste vekk alle tankene som jager gjennom hodet mitt. Jeg ser i det hvite speilet, studerer. Jeg studerer ett verk jeg former selv, sakte men sikkert. Ett eget verk, et kunstverk. Et kunstverk jeg lett hadde kastet en 2- etter, hvis ikke en stryk. Jeg kjenner svetta komme, den lette kvalmen som sniker seg nrmere og nrmere og grten som presser p - klumpen i brystet som holder p sprekke.

Speilbildet kan vre min verste fiende, jeg kan begynne grte av se meg selv i speilet. Jeg kan hyle, jeg kan skrike. Jeg kan studere og jeg kan akseptere. Men s kommer disse dagene, da jeg helst vil sl det i hjel, og jeg helst kunne nske jeg kunne lukke ynene, pne dem og vre fornyd. Jeg kunne nske jeg kunne lukket opp hatt litt mindre hofter, litt smalere rygg, litt strammere fjes og vrt fornyd.

Men i stedet for og studere meg selv til jeg skjnner at det er snn ting er, at akespten m begynne komme begynner jeg ta p meg masken min, sakte men sikkert. Litt etter litt, nr jeg har skreket ferdig. Grtt ferdig. Da smrer jeg p, ett lag p ett annet. I hp om hvertfall kunne akseptere meg selv litt bedre. Jeg hater det. Jeg hater denne masken jeg tar p, jeg er s lei. Jeg er s sliten av og ta den p hver eneste dag. Jeg er sliten, jeg er trtt.

Jeg vil kaste masken, akseptere. N, med en eneste gang.

Fack denne jvla maska mi. Faenfaenfaen.



- Marty

God Morgen Norge!

Hei dere.

Idag morges var jeg og Trude Fixdal -spesialist i psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri gjester p God Morgen Norge for snakke om Sykt perfekt som har premiere i kveld 21.40 p tv2.

Link her:http://www.tv2.no/v/1010111/

Jeg hper s mange som mulig vil skru p i kveld og flge med.


Strlende fornyd Martine hvertfall.

J

Meg og de andre jentene i Sykt perfekt.

Vi fikk forresten treningkast 5 av aftenposten idag - det er sikkelig morro! Link her:http://www.aftenposten.no/kultur/anmeldelser/Sykt-perfekt-pa-TV-2-Modige-jenter-viser-vei-8313860.html

- Marty

Vr s snill, holdt kjeft fr det blir snakk om liv og dd.

La oss ta en prat om liv og dd. La oss ta en prat du og jeg, oss i mellom.
31.desember dde en 13 rs gammel jente av spisevegring, og Norge er i sjokk. Vi er sjokkerte. Hvordan kan dette skje i et land som Norge? Hvordan kan ikke skolen ha fanget opp dette? Hvorfor er det snn? Hvordan har vi latt dette skje?

Jo kjre nordmenn. Dette kan skje i et land som Norge fordi vi tillater det. Vi tillater hre p det som blir sagt, vi tillater se det som blir gjort og vi holder munn nr vi burde ropt ut. Hvorfor?

Kjre medmennesker, skjerp dere. Nei, jeg skylder ikke p noen, langt ifra. Jeg syntes kanskje bare at vi m lukke opp ya. S la oss ta enda en prat om denne mobbinga vi driver med, den hverdagslige ertinga og de hysteriske kommentarene. Hvor ofte slenger vi ikke med leppa til en kompis og bemerker hrsveisen hans, den nye kvisa i panna og hvor mye han har lagt p seg i jula? Eller til venninnene vre? Joda, for all del, la oss ikke vre hrsre. Men hvor gr grensa p hva som er greit og hva som ikke er greit? Nr gr grensa, hvor mange kommentarer skal til om den smstore lmagen til kollegaen vr fr det faktisk ikke er greit lenger? Og hvorfor m vi egentlig i det hele tatt bemerke det? Jeg tror kanskje vi gjr det for fle oss bittelitt bedre selv. Menneskelig? Tja.

Hvis noen hver dag hadde bemerket til meg hvor jvelig drlig jeg var, hvor hpls jeg var og hvor svr rumpa mi s ut, s hadde det til slutt blitt nok. Hvem skulle jeg gtt til da? Lreren min, sjefen min? Det hadde kanskje ikke sett s veldig bra ut hvis jeg og den svre rumpa mi hadde spretti opp fra stolen og bedt deg holdt kjeft for n var det nok. Da hadde jeg vel bare ftt beskjed om slappe av litt, for det var jo bare tull.
Nei ikke vet jeg. Men vi burde kanskje tenke oss litt om, fr det blir snakk om liv og dd p ordentelig.

Kjre medmennesker, kjre nordmenn.. Vr s snill, la oss tenke oss om to ganger og slutte tillate det som blir sagt. La oss slutte tillate det som blir gjort og for all del, la oss slutte holde munn nr vi burde rope ut. Hvorfor?
- Fordi det faktisk er snakk om liv og dd; for hvem hadde trodd at hun egentlig ikke hadde det snn?



- Marty

Til de kule gutta.

Hei du gutt. Du som er s sinnsykt kul, du som er s kul at du m le av andre, du som er s kul at du gr med hevet hode forbi de som trenger en hnd og du som er s kul at du ler av snne som meg, snne som prver sette ord p ting du er livredd for og ting som skjer deg ogs.

Jeg sitter p elixia. Jeg ser meg rundt p alle menneskene som hver og en er inne i sin egen lille boble. Jeg ser gutta, de som jobber knallhardt, de som ser seg selv i speilet, de som har konkurranse om lfte tyngst og de som er der for klarne tankene sine. Ogs tenker jeg p alle de som ikke er der.

Presset mot kvinner er en kontinuerlig debatt, en uttalt bekymring i samfunnet, noe som snakkes om hver dag. Men menn presses ogs, de bare snakker ikke om det. Det burde de. Menn, og gutter, de presses vel like hardt. Det er vel bare det at det er tabu fortelle om det, det er tabu snakke om det. Gutter og menn lever under ett enormt press de ogs, dere gutter og menn, dere gjr vel det? Jeg nekter tro at det kun er vi jentene som sliter, kun vi jentene som ligger vkne om natta og kun vi jentene som drar p elixia for gjre det vi kan for se bra ut.

Hva med gutta?
Mens jenta p bakerste rad i klassen, hun anorektikeren som ikke blir slank nok, blir megarektikeren aldri stor nok. Megareksi er et forholdsvis nytt ord i norsk sammenheng. De mest typiske symptomene er drlig selvbilde, livredd for ikke vre stor og sterk nok, bruker uvanlig mye tid p trening og spising ? gjerne i form av forskjellige dietter. Det er vel kanskje en grunn til at anabole steroider er like enkelt f tak i p gata som tobakk.

Jeg sier ikke at gutta plegges slite, og at dette gjelder alle. Jeg snakker egentlig ikke til de gutta som tr si de sliter, de man vet sliter, jeg snakker til de tffe gutta, gutta som ler av snne man vet sliter. Er du aldri liten og sliten du? Er du aldri sint og frustrert p verden, aldri lei av at du m stille p fest og prestere hver bidige helg? Blir du ikke sliten av mtte ha en ny fet historie og dele meg gutta? Er du ikke sliten av mtte vre s jvelig kul hele tiden? Jeg blir sliten jeg, av og i det hele tatt tenke p hvordan du egentlig har det inne i deg jeg. Nr du kommer hjem, legger deg, leser litt p prven du kanskje har sagt du driter i, hvordan fler du deg da? Fler du deg bra da? Som en ekte mann kanskje?


- Marty

GI N LITT FAEN OG KOS DEG.

Hei dere.

P lrdag var jeg p julebord og jeg hadde det super gy. Jeg storkoste meg! Jeg spiste masse mat og koste meg glgg i hjel. Litt ut p kvelden, s kom klumpen i magen med drlig samvittighet, rett og slett fordi jeg kanskje hadde spist litt mye. Faen, jeg kunne vel latt vre spise de to loffskivene, kunne jeg ikke? Men s tenkte jeg meg om enda en gang og kan frem til at: kjre vene, skjerp deg Martine. Hvorfor i alle dager skulle ikke jeg kunne spise meg god og mett i godt selskap? Hvordan klarte den drlige samvittigheten snike seg inn under den gode stemninga og de hyggelige komplimentene?

N har 2016 vart i 11 dager. New year, new me. Hvordan har det gtt hittil? Ja, tenkte meg det. Neida, selvflgelig er det mulig ta tak og gjre endringer. Selvflgelig er det mulig kutte ned litt her, ke litt der. Men jeg tror ofte at problemet vrt er at vi kutter ut absolutt alt med en eneste gang. Vi gr fra vre sofagriser til topptrente p en dag, tror vi hvertfall selv. Hvis du er vant til ryke 10 om dagen, det er klart det blir et problem plutselig vkne opp nesten morgen og ikke skulle ta noen. Endringene kommer, men som jeg har sagt fr - det tar tid. Du vkner da plutselig ikke opp og veier 10 kg mindre. Det tar tid, og har du ikke lyst til bruke den tiden det tar s er det kanskje ikke rett tidspunkt. For 1.januar er en brilliant mulighet til starte p nytt. Men herregud, 10.mars er da like bra. Og endringene m komme fordi vi nsker det og nr vi er mentalt klare for det - hvis ikke s kan vi sl fra oss tanken med en gang.

Jeg vil leve sunt, trene og ikke minst kose meg. Jeg skal prve slutte og f drlig samvittighet fordi jeg har det bra, spiser god mat og tilbringer til med givende mennesker. Hvorfor tillater jeg meg ikke dette? Hvorfor tillater VI oss ikke dette? Jeg syntes sannelig vi skal gi litt faen og kose oss.



- Marty

Jeg er sykt perfekt

Jeg er sykt perfekt.

Du er 1.80 cm hy. Eller nei, n juger jeg. Du er 1.78 cm hy. Du har bl yne og langt blondt hr. Du er flink p skolen, og jobber s godt du kan. Du trener godt over 7 dager i uka og du har en jobb du trives i ved siden av. Du har en kjreste som er helt super og en familie du er veldig glad i. Du har mange venner og du trives p alle dine arenaer. Du har tusenvis av flgere p instagram og du viser ditt perfekte liv med delikate bilder der hver eneste dag. Du har haugevis av fine klr og du har alt du trenger.

S kjre Martine, kjre meg, hvorfor er ikke jeg lykkelig? Hva er det vre lykkelig? Jeg streber snn etter det, og nr mine venninner beskriver hva lykke m vre, s har jeg jo faktisk alt. Jeg har alt som skal til for vre lykkelig, har jeg ikke? Det er vel mer det at det vre flink p skolen og jobbe s godt jeg kan er ganske slitsomt. Det er vel mer det at trene godt over 7 dager i uka er ganske slitsomt. Det er vel det at det jobbe ved siden av er ganske slitsomt. Det er vel det at bde kjresten og familien jeg er s glad i skal flges opp og at det skal pleies. Det er vel det at jeg sjeldent har tid til overs til vre sammen med vennene mine, og at det er slitsomt ta de fine bildene av mitt perfekte liv til instagram. Og alle de fine klrne? Ja, de er bde dyre og jeg foretrekker jo aller helst g i treningsbuksa hele tiden.

Jeg vet da sren jeg dere. Men hva er egentlig det perfekte, og hva er det vre lykkelig? Jeg vet hvertfall at jeg ikke er perfekt, og jo, jeg kan vre lykkelig fra tid til annen. Men lykken varer da ikke evig.

Hva definerer vi som perfekt? Er det vre perfekt ha kritt hvite tenner, er det ha en stram og trent kropp, er det ha en fast og fin rumpe eller er det kun f seksere p skolen? Teller vi med personligheten nr vi definerer perfekt? Hvorfor vil vi egentlig vre perfekte, hva er det perfekte og hvor i helvette finner vi det perfekte?

Er perfekt f en god jobb? Er det vre perfekt nr man har en god konomi eller nr man kan reise til syden? Er det perfekt nr man har et stort hus med havutsikt?

Hvis du kan svare meg p alle disse sprsmlene, s vil jeg gjerne sl av en prat. Jeg tviler p at du klarer det, jeg klarer det hvertfall ikke. S da kan vi vel kanskje bli enige om at perfekt ikke eksisterer da dere? Jeg tror ikke det perfekte finnes der ute, vi er bare mennesker du og jeg, s hvorfor stever vi etter noe som ikke finnes?

Det er jo noe med det at det finnes rotter i huset med havutsikt, og alle mennesker trker seg nr de er ferdig p do, s vi er vel alle bare mennesker med en drm som ikke finnes?



Utrolig hvor bra en puls p 200 kan se ut.

- Marty

KONKURRANSE!

Hei dere!

Jeg er utrolig takknemlig for alle positive tilbakemeldinger og all god feedback de siste dagene. Tusen takk. Jeg har i den forbindelsen veldig lyst til ha en konkurranse her p bloggen!

Kommenter et stort smilefjes og del dette innlegget p facebook for vinne. (Husk legge ved mailadresse)




Gled enten deg selv eller en du er glad i og kick start helgen!

Jeg trekker en vinner i kveld innen 24.00.

___________________________________________________________________________________

Her er det ett bilde av meg og Raija, som ogs er med i Sykt perfekt. Vi var p sikkelig kosedate p Olivia i gr og kosa oss glgg ihjel!



Hper alle fr en super helg :)

- Marty

Herregud s sinnsykt flaut

I dag morges satt jeg p bussen og jeg begynte faktisk tre stopp fr jeg skulle g av grue meg fordi jeg satt s langt bak, og fordi baggen min kom til dulte borti absolutt ALLE p vei ut. Men i det jeg tenkte tanken skumpa en annen bort meg med baggen sin og det slo meg at kanskje han var like redd som meg for g ut av bussen, og at han syntes det var like flaut som meg. Alts, ikke vet jeg. Det er fullt mulig at jeg er spesiell, og at det kun er jeg som tenker de tankene.

Men som nr du ser en du kjenner litt snn halvveis, en du har snakket med ett par ganger, men som du faktisk i idag - OVERHODE ikke har lyst til sl av en prat med, sitter p bussen nr du gr p. Er det kun jeg som lurer p hva jeg i alle dager jeg skal gjre n? Er det kun jeg som fr den klumpen i magen og helst har lyst til late som jeg ikke ser personen? Vel, kanskje det er derfor folk stadig vekk jeg vet hvem er gr med nesa godt planta ned i mobilen nr de traver forbi meg.

Vel, n som jeg frst er i gang. Er det kun jeg som syntes det kjpe haugevis av digg, is og frossen pizza p butikken er DDS flaut? Jeg krymper meg serist hver eneste gang, og prver unnskylde meg med en drlig unnskyldning.

Vel, hvis du lurte p hva som fly gjennom hodet mitt i morges, s var det disse tankene. Og jeg hper og tror vel egentlig ikke at jeg er den eneste?

For det sitter garantert fler p bussen med de samme tankene, personen som allerede sitter p bussen ber sikkert om at jeg ikke skal sl meg ned og tro meg at personen i kassa kjper haugevis av candy, og syntes det er dds flaut.

Ha en fin dag videre :):):)

- Marty

Jeg er en dropout.

Hei kjre politiker. Jeg har noen sprsml til deg, noe jeg egentlig har ganske ofte om regler og ting.

Fravrsgrensen skal innfres fra skoleret 2016/2017, og innebrer at elever som har mer enn ti prosent fravr i et fag ikke fr halvrskarakter eller standpunktkarakter i faget. Denne fravrsgrenser blir innfrt for at fravrprosenten skal g ned i norske skoler (videregende). Jeg kan ikke alle fakta, men jeg stusser allikevel og stiller flgende sprsml: 10 % fravrsgrense. Hva om jeg fr influensa og blir liggende rett ut i en uke? Jo, jeg vil tro en legeerklring telles og ikke gjelder for disse ti dagene, men med at jeg tar med tid til dra til legen betyr det at fravret mitt blir enda hyere, i og med at det tar den tiden det tar.

Dette er jo kanskje ett eksempel, og ja, kall meg gjerne sr, for jeg skjnner baktanken med dette, og jeg skjnner alvoret med fravr. Men jeg frykter at prosenten av alle som dropper ut fra videregende vil ke, betrakelig. Hva med de som virkelig sliter? De som opplever en livskrise som man faktisk ikke kan noe for? De som ikke skjnner hvordan de skal makte og fullfre videregende. Jeg snakker ikke om de som skulker, men om de som sliter eller de som er akkurat som deg og meg, de som mister noen i familien, de som blir liggende med omgangssyken, de som mter veggen? Skal ikke vi kunne fullfre vi da? Skal vi straffes for dette?
Jeg er redd for skrive noe feil, i frykt for trkke noen p trne, men kjre politiker, jeg har s mange sprsml. Jeg er klar over at tilstedevrelse er viktig, men absolutt alle forteller meg at helsa kommer frst. Det er bra det stilles krav til oss, men jeg vet ikke, jeg er redd den ene prosenten gr ned og at den andre gr opp. Jeg tror nemlig at de som dropper ikke misliker det komme p skolen og vre der, jeg tror det er mer det at de faktisk ikke takler det.

Det er synd, for tar vi ikke videregende - da kan det vel ikke bli noe av oss. Og jeg kan ikke garantere at jeg ikke blir en dropout.




- Marty

Skal vi virkelig fortsette ta livet av hverandre?

"Mobbing er et problem for mange barn og unge. De fleste barn blir mobbet p et eller annet tidspunkt i lpet av sin skoletid. Man anslr at mobbing er et problem for hver 4. elev, og at hver 20. elev - dvs.cirka n elev i hver klasse - blir mobbet hver dag i flere r. Mobbing er et stort problem! Ingen foreldre kan vre sikre p at barna deres aldri vil mobbe eller bli mobbet."

"Hvilke skade gjr mobbing?
Mobbing gjr barn ulykkelige og kan f dem til skamme seg og fle seg ensomme. De mister selvtillit, blir innadvendte og kanskje syke. De prver fortrenge at de blir mobbet. Noen fler ogs at det er deres egen skyld. Kanskje avreagerer de p sine ssken eller foreldre." (http://www.fug.no/mobbing.141889.no.html)

"Hva kan du egentlig gjre hvis du eller noen du kjenner blir utsatt for mobbing?"

Jeg har n vrt skoleelev i snart 12 r. Jeg har gtt p tre forskjellige skoler, med trygge stabile rammer, gode venner og et godt lringsmilj. Mobbing har egentlig aldri vrt et tema for meg, verken det bli mobbet eller mobbe noen. Men det har vrt et stort og heftig diskutert tema s lenge jeg kan huske. Haugevis av tips til hvordan du kan unng mobbing og hva du m gjre hvis du blir utsatt for mobbing, men jeg tror aldri jeg noen sinne har hrt et godt eksempel eller ftt et godt tips om hvor hardt det kan skade noen og lren om hvorfor i helvette du skal la vre. Hvor kommer dette mobbehysteriet fra? Hvor lrer 8 ringer vre slemme mot hverandre? Flere og flere eksempler p mennesker som er skadet og delagt kommer frem, og 8 ringene fortsetter vre slemme mot hverandre. Disse sterke, flotte menneskene str frem, de blottlegger sitt verste mareritt for vise hvor stor skade det kan gjre, men hvorfor ser vi det ikke?

Er det i vr natur og skade hverandre, delegge for hverandre og ta livet av hverandre?
I sfall, betyr det at noen er bedre enn andre?
Betyr det at de som faktisk er villig til mobbe er bedre enn de som blir mobba?
Og da lurer jeg p, hvem bestemmer hvilken vei rangstigen vi fler skal st?
Og igjen... Hvor lrer en 8 ring at det er greit vre slem mot en annen? Mamma, pappa? Hvem lrer de dette av?

I sitatet verst str det at mobbing er et problem for mange barn og unge. For mange barn og unge, javel, mer blant og jeg tror sannelig ikke at de voksne er noe bedre. For noen m jo lre disse 8 ringene det, s kanskje pappa ikke skal snakke s hyt rundt middagsbordet om han jvla ****** p jobben som gjorde som han gjorde.

Ogs er det kanskje p tide at vi og samfunnet tar fatt i det virkelige problemet, nemlig mobberne - ikke mobbeofrene.

Men da m vi kanskje lukke opp ya frst, istedet for trekke nisselua vr s langt ned over ra at vi tilslutt ikke ser mer.

- Marty

Min frste gang.

Min frste gang...
nr blir den siste?



Jeg svetter. Jeg er usikker. Jeg er egentlig ikke helt sikker p hva som skjer, jeg har ikke kontrollen. Jeg befinner meg p badet, jeg kjenner de harde flisene under de sre fttene og krymper meg under det kjlige vannet i dusjen. Svetta presser p og jeg vet ikke om jeg skal le eller grte. Nei, jeg svetter ikke. Eller jo, jeg svetter under vannet som gir meg gsehud. Hodepinen dunker p og jeg lurer p nr hodet mitt skal eksplodere, nr krsjer jeg? Jeg kan ikke krsje, jeg har faktisk ikke tid til krsje. Faen. Jeg orker ikke, men kroppen vrenger seg. Stopper opp ett lite yeblikk, ting bare skjer. Jeg prver vinne tilbake kontrollen, men jeg evner det rett og slett ikke. Grter, hyl grter. Vil ringe noen, men kan ikke. Jeg rett og slett kan ikke. Legger meg under dyna, det verker i ynene og n er faktisk hodet i ferd med eksplodere. Tar ett par paracet...

S blir jeg utslitt, helt utslitt. Jeg orker ikke og jeg vil gi opp.

Hei du, du som sier at jeg gjr meg til, at jeg bestemmer det selv og at jeg tar mine egne valg. Joa, kult nok det. Men nei. Jeg er stressa, jvelig stressa. Er ikke du stressa? Er ikke du utslitt av og til? Kan du kjenne deg igjen? Jeg tror kanskje det.
I det siste har det blitt mer og mer in si at "dere unge jenter m bryte ut av stresset og forventingspresset". Jeg vet ikke med deg, men jeg kunne virkelig nske det. Jeg har virkelig lyst til klare ikke bry meg, ta en Zlatan og gi litt faen. Men hva hvis jeg gjr det? Hvordan blir jeg sett p da? Det er i utgangspunktet ikke akseptert g sine egne veier, ikke prestere og gjre det som samfunnet ikke forventer av deg. Jeg fler hvertfall ikke det. Og jeg tror ikke det. Det er lett be oss gjre det, men du som voksenperson, som oppfordrer til dette. Du flger vel strmmen du ogs, gjr du ikke? Du lever opp til det samfunnet forventer av deg, gjr du ikke? Og jeg tror sannelig du oppfordrer barna dine til det samme, gjr du ikke? Vi oppfordres tll prestere, levere og jobbe knallhardt. Kom ikke si noe annet, vr s snill. Ikke be meg skjerpe meg. Jeg prver s godt jeg kan. For du voksenperson, gjr ikke du? Jeg vil ikke kalle det klaging, for jeg aksepterer det, meg syntes ikke det er greit. Men hva skal vi da gjre?

Vi fr vel bare st opp i morgen ogs, passe p rekke skole og jobb, ikke svi fisken til middag og passe p at ungene legger seg tidlig s vi rekker spinningtimen vr. Ikke tenk p det, det er vi selv som velger det.

Jeg tar en paracet til jeg, vil du skylle ned for meg?

Sjekk gjerne ut promoen til sykt perfekt som kommer p TV2 13.januar.

SYKT PERFEKT PROMO

- Marty

Jeg har bde restylane og silikon.

Jeg har lenge gtt og tenkt p hvordan vi mennesker kan dmme hverandre p den mten vi gjr. Jeg har lenge gtt og lurt p hvorfor jeg er s opptatt av at alt skal vre p stell og at alt skal se s himla bra ut hele tiden. Jeg har lenge gtt og lurt p hvor lenge jeg skal orke at alt skal vre perfekt hele tiden. Jeg kan si hva jeg vil, jeg kan si at jeg ikke bryr meg, akkurat snn som mange av dere gjr. Men det er feil, for jeg bryr meg. Jeg bryr meg nr noen kommenterer noe ved meg, gjr ikke du?

Det virker nesten som at enkelte av oss mennesker lever p rakke ned p andre, at noen av oss rett og slett digger kritisere andre. Stemmer det?Av en eller annen grunn er jeg hvert fall vett skremt nok til ikke trre si hyt at jeg er fornyd.

Jeg heter Martine Halvorsen, jeg har botox i panna, restylane i leppa og jeg har silikon. Jeg misliker nemlig at panna mi er flat som en pannekake, at jeg har en leppe som to streker og at jeg egentlig ikke trenger bruke BH.

Jeg heter Martine Halvorsen, jeg er fornyd med panna mi, jeg syntes leppene mine er fine og jeg er fornyd med BH-strrelsen min.

Neida, n har det seg snn at faktisk ingen av delene stemmer.

Men jeg lurer allikevel p hvilken av setningene likte du best? Det er nemlig noe med det, at uansett, s blir det feil. For etter min mening, s er det ikke akseptert vre s misfornyd at du er villig til endre p deg selv, og det er heller ikke akseptert vre fornyd med deg selv. Jeg forsvarer ingen av delene, men jeg undrer p hvorfor det er snn, og jeg undrer p hvorfor og hvordan vi kan tillate oss kritisere og rakke ned p andre?

Vi kan vel egentlig ikke det, kan vi vel?

Men det er en ting jeg, og kanskje du ogs kan og burde jobbe med. Vi kan vel slutte bry oss, hvertfall gjre ett forsk. Men da kan vi vel ogs slutte kristisere det vi ikke har snurrings p. For jeg har lyst til kunne si meg fornyd, uten at det ikke skal vre lov. Hvem sren bestemmer at det ikke er lov? Hvem setter disse reglene, disse reglene som begrenser oss? Jeg vil ikke vre en av de. Vil du?

Og du,hadde du likt meg drligere hvis tittelen stemte?

- Marty

Ned 5 kilo p 3 uker!

Vil du ned 5 kilo p 3 uker?

KLART DET.

?S lite skal det til for g ned 5kg p 3 uker?
?5 beste velser som du kan gjre hjemme for f en flat mage".

Om det bare hadde vrt s enkelt... Da hadde vel antakeligvis alle gjort det. Er du en av disse, en som meg, en som gjerne skulle nske at alt var s enkelt? Det har seg snn at nyttrsforsettet du har satt deg, nyttrsforsettet som store deler av norges befolkning ogs har satt seg, krever. Det krever noe av deg.

Alle disse artikkelene som dukker opp, som vi klikker innp, alle de fristende artikkelene som beskriver hvordan du kan g ned 3 kilo ved ta 50 situps morgen, ettermiddag og kveld. Ja, jo. Da hadde vel alle gjort det. Jeg har bestemt meg for slutte og google hvordan jeg fortest mulig kan g ned i vekt, hvilke velser som gjr meg slank og hvor mange gulrtter jeg kan spise i lpet av en dag for f i meg 500 kalorier, i hp om at jeg skal slippe gjre den tunge jobben. Jobben jeg vet koster og jobben jeg vet vil gjre litt vondt.

Klart det hjelper noe ta 50 situps morgen, ettermiddag og kveld. Men la oss vre realistiske. Jeg tror alle vet hva det koster. Jeg har lest en veldig bra artikkel, som jeg syntes du burde klikke deg inn p, og la det vre den siste fristende artikkelen om ta en snarvei :http://www.trening.no/treningstips/ga-ned-5-kilo-pa-3-uker-med-disse-ovelsene/.

La oss ha det gy, la oss trene, leve, leke og le. Mat er godt og trening er gy, s nyt det og sett deg ml. Det skal vre gy og n nye ml - og du vil klare det, men ikke p 2 uker :-)



- Marty

Hei du som satt hjemme p nyttrsaften - FOR EN TAPER DU ER

HEI DU! DU SOM SATT HJEMME P NYTTRSAFTEN - for en taper du er.

Jeg er medlem av en gruppe p facebook som heter "Av jenter, for jenter". Dette er en gruppe med tusenvis av medlemmer. Jeg er s lite aktiv der at jeg sjeldent fr opp innlegg fra gruppa p feeden min, men jeg er medlem. P nyttrsaften derimot, tikket det opp haugevis av innlegg. Haugevis av innlegg som lt: Lik hvis du er alene i kveld. Lik hvis du m feire nyttrsaften hjemme i kveld. Lik hvis du er sint p foreldrene dine fordi du ikke fr dra p fest i kveld. Haugevis av jenter bde likte og kommenterte disse innleggene, og det er helt i orden. Gruppa er vel til for dele tanker og flelser, men jeg mtte allikevel stille meg en del sprsml rundt alle disse innleggene som poppet opp.

HVOR SINNSYKT KULT KAN MAN EGENTLIG HA DET P NYTTRSAFTEN?

Jeg er villig til vedde p at ganske mange av dere som leser dette hadde en klump i magen som meg p nyttrsaften, jeg er villig til vedde p at det er en del som grt og en del som enda angrer. Fordi forventingene er s ekstremt hye. Enten grt du fordi du ikke var invitert, ellers grt du fordi ting overhode ikke ble som du trodde. S til du som satt hjemme med familien, fordi du enten ikke fikk lov til dra, eller fordi du rett og slett ikke hadde noe sted dra - jeg syntes faktisk du er ganske heldig.

Jeg skal rlig innrmme at spesielt de to siste rene har jeg gtt og gruet meg til nyttrsaften. Jeg har gruet meg fordi jeg rett og slett ikke har hatt peiling p hva jeg har skulle gjre, fordi forventingene har vrt skyhye. Klumpen i magen var der i r ogs. I r skulle jeg vre med kjresten og familien p hytta, Da hadde jeg hvertfall en unnskyldning, for hytta er vel greit, er det ikke? Helt fantastisk. Da slapp jeg hvertfall tenke p at alt mtte bli perfekt. Men allikevel hadde jeg denne klumpen om at det kanskje ikke var bra nok, og at jeg kanskje burde blitt igjen i Oslo for feire med jentene. Jentene s jo ut til ha det helt supert, og jeg tviler ikke. Men hadde jeg grunn til ha denne klumpen om at det jeg gjorde ikke var bra nok? For er det egentlig akseptert subbe rundt i pysjen, spise god mat, spille spill og tilbringe tid med familien?

For hva forbinner vi egentlig med den siste dagen i ret? Jo, vi forbinner den med fest, familie, gode venner, god mat, raketter og alkohol. Jeg var innom to steder p nyttrsaften, kun for hilse p. Og ingen av de som var der var vitne til god mat, familie, gode venner og raketter. Alkohol og fest var det derimot masse av, men er det snn det egentlig skal vre? Skal det vre snn at du klokken 22 ligger rett ut og det eneste du vil er komme deg hjem? Jeg vet ikke hva du som satt hjemme p nyttrsaften tror de andre gjorde, de som sendte haugevis av snapchats av hvor kult de hadde det. Jeg sier ikke at gode venner og vin ikke er en fin kombinasjon p nyttrsaften. Men jeg sier at forventingene over hvor kult det skal vre, kanskje er litt for hye.

Jeg har hvertfall lyst til si en ting til deg som satt hjemme p nyttrsaften, med familien, som spiste god mat og s film - jeg syntes du er ganske heldig. S kan vi jo stille oss sprsmlet om hvem taperne egentlig er.





- Marty

SYKT PERFEKT

Jeg er s heldig, og ikke minst priviligert som har ftt muligheten til vre med i tv2 sin nye dokumentar som heter Sykt perfekt. Dette er noe jeg i nrmeste fremtid vil skrive, og fokusere en del p.

" Dokumentarserien Sykt perfekt har premiere p TV 2 onsdag 13. januar kl. 21:40, 6 episoder.


Norske jenter har bedre karakterer enn noensinne, bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn fr. Men aldri har de slitt mer med prestasjons press, stress og psykiske plager. I "Sykt perfekt " forteller syv jenter hvordan de egentlig har det. "

Dette er en serie som vil bli ekstremt lrerik og ikke minst nyttig......... Jeg kommer tilbake til mer senere :-):-)