hits

Hverdagskaos

Jeg vet ikke hvordan jeg kan si dette!

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, for akkurat nå er det så mye som kjennes helt uvirkelig. Det er så mye som virker så fjernt! 

For cirka en måned siden oppfordret jeg folk til å nominere meg til Vixen Influencer Awards, og jeg var helt ærlig på at jeg satset høyt. Faktisk mye høyere enn jeg egentlig noen gang har turt tidligere! Jeg var også ganske tydelig på at jeg ikke hadde noen forventinger, for det har jeg overhode ikke hatt. Kanskje mest av alt fordi jeg ikke en gang ble invitert til forrige Vixen Awards og fordi det faktisk er ganske så stort. 

I går ble semifinalistene sluppet og jeg er jaggu nominert i hele 3(!!!!) kategorier.

Altså, jeg er så ydmyk og ikke minst takknemlig. For noen virker det kanskje ikke stort i det hele tatt, men for meg er det en bekreftelse på at jeg hvert fall har gjort noe riktig dette året, at jeg har truffet noen og at det faktisk er verdt all den jobben jeg legger ned.

... Og det er så ufattelig stort fordi jeg er nominert med mennesker jeg anser som mine egne forbilder, som jeg har sett opp til og mennesker som er så ufattelig dyktige. 

Jeg er nominert i kategoriene:

Årets stjerneskudd - Dette er jo helt rått. Sannheten er at det å blogge for meg plutselig har blitt en ganske så stort business og noe jeg kan leve av. Og jeg er så takknemlig for at jeg får lov til å satse på noe jeg syntes er så morro og noe jeg digger å drive med. For et år siden var bloggen min er hobby, og nå er det en jobb. Med andre ord så har egentlig ting skutt til værs, på veldig kort tid. Jeg har lært ufattelig mye og jeg er opplevd ufattelig mye - På både godt og vondt. 

Årets sterke mening - Det er ingen hemmelighet at bloggen min i seg selv er en "sterk mening", haha. Jeg mener mye og alt og det er sånn jeg vil at det skal være. Jeg er fullstendig klar over at det gjør at man stikker seg frem, blir lagt merke til og at det gjør at folk gjør seg opp en mening om det meste. Samtidig er det faktisk SÅ verdt det! Det er verdt det i den form av at lille meg faktisk kan være med på å påvirke og mene, og ikke minst skape forandring. Noe jeg har klart flere ganger i år! Det er så sinnsykt rått og si noe, og se at jeg blir hørt og at jeg kan være med å påvirke. 

Årets influencer - Denne var HELT uventet! Er dere klar over hvor mange bloggere og influencere det finnes i Norge? Det at jeg står på listen med 10 navn er ikke annet enn rørende og STORT. Det står kun bra navn på den lista, og jeg er så ydmyk og stolt av at mitt navn får lov til å menge meg med de andre navnene på lista. 

Hvis du vil og har lyst blir jeg superhappy om du vil stemme meg videre HER. Du kan stemme en gang hver 12 time (i alle kategoriene som betyr at du kan stemme i alle tre på en gang) frem til 15.januar. 

Tusen, tusen takk ♥

// Marty

Jeg skal slutte

2017 har vært litt av et år. Jeg har opplevd mer enn jeg kunne drømme om, jeg har møtt motstand, jeg har lært mye og jeg har bygd opp en takknemlighet knyttet til det å få drive med det jeg gjør. For ikke å snakke om en takknemlighet oven for meg selv.  

I fjor bomma jeg på alle nyttårsforsettene mine, men i år har jeg lyst til å forsøke å klare noen av dem. 

Jeg har lagt alt som har med trening og kosthold på hylla, og heller tatt for meg en helt annen ende av skalaen. Jeg vet at jeg har en lang vei å gå, men allikevel så er jeg villig til å gjøre et forsøk. Alle punktene dreier seg egentlig om å bli fornøyd, så jeg vet at det vil bli tøft. Klarer jeg et av punktene skal jeg være fornøyd, klarer jeg flere er det supert - Jeg vet at jeg i løpet av neste år ikke vil klare alle, for jeg tror de fleste av de er ganske menneskelige ting - Men jeg lover å forsøke å være bevisst. 

 

1. Jeg skal kvitte meg med trangen til å alltid ha rett

2. Jeg skal kvitte meg med folk som ikke er bra for meg

3. Jeg skal kvitte meg med alt av anger på ting jeg har gjort tidligere

4. Jeg skal slutte å snakke nedlatende til meg selv

5. Jeg skal begynne å imponere meg selv, fremfor andre

6. Jeg skal slutte å forsøke og gjøre alle fornøyde 

7. Jeg skal slutte og syntes synd på meg selv

8. Jeg skal kvitte meg med tanker som begrenser meg selv

9. Jeg skal slutte med baksnakking, både om meg selv og andre - og jeg skal slutte å klage

10. Jeg skal slutte å bekymre meg for fremtiden

 

// Marty

Jeg skal ikke feire jul hjemme

For første gang noen gang skal jeg ikke feire jul sammen med familien min! C har nesten ikke fri i jula og vi har derfor bestemt at vi skal feire jul i Norrköping. De to forrige årene har vi feiret med familien min, så i år kommer familien hans ned for å feire med oss. Familien min er ikke langt unna, for de kommer ned i romjula, men allikevel så er det litt rart. Det er rart fordi jeg egentlig ikke vet om noe annet enn å være sammen med de, men samtidig så stresser jeg egentlig ikke så mye med det. 

For jul blir det vel uansett?

Det blir rart å feire i Sverige, oppleve noe annet og kanskje skape litt egne tradisjoner og rutiner. Jeg har aldri arrangert noen julaften før, men en gang får vel bli den første. C og jeg har smisket oss ut av matlagingen, men resten av showet får vel kanskje vi stå for. Jeg hadde ikke trodd at det kom til å bli julaften i leiligheten når vi fikk den i august, men den duger heldigvis helt supert til det! 

Jeg har fortalt til noen hvordan jeg skal feire i år og de fleste har spurt om det kommer til å bli trist, og den tanken har jeg jo egentlig ikke tenkt en gang. Altså, sånn er det jo bare! På en måte er jeg egentlig mest takknemlighet for at vi får være sammen med de vi er glad i, tilbringe tid sammen og nyte! Og familien min har det jo toppen selv om vi ikke er sammen. 

Og, det blir norsk julemat - Så sånn veldig annerledes blir det vel ikke. 

xx

// Marty

 

Hva om tissen min ikke er fin nok?

Jeg har nylig funnet ut at jeg har (godartede)cyster på livmoren. For å finne ut av det betydde det at jeg var nødt til å gjennomføre en undersøkelse hos en gynekolog, og det var min aller første gang hos en gynekolog - Noen gang. Og, jeg kan innrømme at jeg var veldig nervøs. 

Det gikk haugevis av tanker gjennom hodet mitt. For, gjør det vondt? Er det flaut? Hva sier man? Hva har man på seg? Må man barbere seg? Må jeg vaske meg ekstra godt? Hva om jeg ikke er fin nok? Hva om det er en mann? 

Jeg googlet i hytt og pine før jeg skulle dit, men fant faktisk ingen god nok guide noe sted. Det var en del gynekologer som selv hadde uttalt seg, noen leger og diverse, men jeg klarte faktisk ikke å finne J19, som meg, eller i nærheten som hadde fortalt om sin opplevelse. Jeg tenkte derfor at jeg skulle forsøke å fortelle om min opplevelse, så det kanskje blir litt mindre skummelt for neste mann(kvinne). 

Jeg fant forresten en guide til hva du ikke må gjøre hos gynekologen, men den var rett og slett skikkelig umotiverende og skremmende. 

Gjør det vondt?

- Det kommer selvfølgelig an på hva du skal gjøre, men gynekologen er jo ikke ute etter å gjøre deg vondt - Noe gynekologen jeg var hos var veldig opptatt av å si. I mitt tilfelle var det helt greit, men det viktigste er faktisk å få tatt en real sjekk! 

Er det flaut?

- Det var kanskje det jeg var mest redd for. Jeg tenkte gjennom alt som kunne bli flaut eller gå galt! Heldigvis så er disse gynekologene SÅ dyktige i jobben sin at det hvert fall ikke for min del var (er) noe problem. Det var ukomfortabelt når jeg satt og ventet, men i det jeg kom inn i rommet så gikk det som smurt! Rart er det, men sånn er det jo bare. Faktisk følte jeg det som en liten personlig seier når jeg dro derfra. 

Hva sier man?

- Skal man hilse? Skal man bare si hei? Skal man tulle med noe? Skal man fortelle hvordan man føler det? Personlig gikk jeg for hvordan jeg følte det, og gynekologen bekreftet relativt fort at det ikke var så unormalt å grue seg, være spent og usikker på hva man skulle si og gjøre. Faktisk hadde vi en skikkelig god prat som gjorde det hele enklere. 

Hva har jeg på meg?

- Dette googlet jeg x-antall ganger før timen min. Det er vel egentlig ikke så viktig, men det er jo greit å gjøre det enklest mulig! Jeg hadde på meg en enkel bukse, som var helt innafor. Jeg vet om en venninne som dro til gynekologen med en body en gang, og det var ikke like heldig. Men, hun fikk sjekka seg for det. 

Må jeg barbere meg?

- Jeg føler at det er en forventing til at man skal ta seg godt ut på alle mulige måter, også "down there". Jeg måtte derfor også google om det var normalt å barbere seg før man dro til gynekologen, men fant ut at det hadde veldig lite med saken å gjøre! 

Må jeg vaske meg ekstra godt? 

- Jeg må innrømme at jeg gjorde det, men fikk beskjed om at det ikke er nødvendig og at mange av oss kvinner faktisk vasker oss litt for godt. 

Hva om jeg ikke er fin nok?

- Dette var det verste, og faktisk noe av det første jeg sa. Nemlig: "Jeg aner ikke jeg altså, men jeg håper at jeg er ganske så normal". Herregud. Vet du hva gynekologen sa? Hun sa nemlig "Vet du hva? Det finnes faktisk ikke et fasitsvar, så vi damer må slutte å tro at vi ikke er fine nok". 

Jeg har aldri følt meg så letta, noen gang. 

Hva om det er en mann?

- Tanken om at jeg skulle legge meg ned å spre bena, ligge der og la en fremmed mann sjekke inn i mitt aller helligste har tidligere føltes helt uaktuelt. Men, etter at jeg har vært der en gang kjennes det ut som at det faktisk kommer til å gå helt fint hvis jeg må til en mannlig gynekolog neste gang! Det har jo på mange måter ingenting å si, for det viktigste er at man får sjekka og at de er dyktige i jobben sin. 

Jeg er faktisk glad jeg tok turen, for min del var det jo faktisk nødvendig. Og konklusjonen er:

Gynekologene har en skikkelig viktig jobb og jeg er veldig glad for at de finnes. Tissen er din venn, ikke drit i den. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

 

Jeg er med i et nytt TV-program!

En liten (småskummel) nyhet i ermet si! 

Dette har jeg ventet en liten stund med å fortelle, men jeg er med i et nytt TV-program! Jeg får ikke lov til å fortelle hvilket program det er snakk om helt enda, men jeg kan si så mye som at det er Novemberfilm som har det og at det er et program som har gått på TV før. 

Jeg fikk en telefon for noen uker siden fra en av de ansvarlige som lurte på om jeg ville være med. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hvordan programmet enda blir lagt opp og jeg er heller ikke sikker på om jeg er med i én eller flere episoder. Men, uansett så tror jeg at det kommer til å bli veldig bra og forhåpentligvis veldig viktig. 

Grunnen til at jeg er med i dette programmet er at de skal ta tak i hevnporno og spredning av nakenbilder på nett. De har derfor blant annet vært med under anmeldelsen av bildet som ble tatt av meg i garderoben på Elixia. De vil også følge meg i prosessen og hvordan saken blir fulgt opp. 

Jeg er veldig takknemlig for at noen tar tak i tematikken og ønsker å sette fokus på noe jeg selv syntes er så viktig og bra. Forhåpentligvis gjør mer fokus på denne tematikken at det blir mindre av det.

Jeg har lovet og sagt at jeg skal gjøre det jeg kan for å snakke dette i hjel, trampe på det og minske omfanget av det - Og håper og tror at dette kan bli veldig bra. 

Det er litt skummelt også, fordi dette både er sårt og vanskelig. Men jeg håper at det hjelper å ta del og vise hvordan jeg har det og hvordan saker som min blir håndtert hos politiet. 

// Marty

 

Det er lov å føle seg fin

... På lik linje som det er lov til å føle seg glad, blid, fin, rar, tullete, pen eller dritt! Og i dag føler jeg meg SKIKKELIG fin, og det er så digg til tross for at formen ikke er helt på topp.

Det slo meg i dag hvor sjeldent jeg faktisk tillater å innrømme ovenfor meg selv at jeg føler meg fin, og hvor ofte jeg selv klarer å finne ting som er feil. Du kjenner kanskje til det? Hvis noen kommenterer at jeg er fin på håret, er fint sminket, ser bra ut eller har en fin bukse så klarer jeg alltid å nekte for det, i stedet for å være så kul at jeg kun takker og sier meg enig! 

For i dag føler jeg meg fin, og det er faktisk ganske digg å innrømme det. Jeg er så lei av at vi tråkker oss selv og andre ned, at vi kommenterer utseende til hverandre både til hverandre og bak ryggen til hverandre. Som at det på en måte betyr mest av alt. Vi snakker om nesa til folk bak ryggen deres, om de smale leppene, vi kommenterer at noen har lagt på seg eller at noen prøver for hardt å være fine. Som at det er dumt å ville være fin! 

Her om dagen hørte jeg at jeg aldri ville bli pen fordi jeg hadde for stor nese, og jeg har bare en ting å si, nemlig: HAHA. 

Så hey, i dag føler jeg meg fin og jeg har til og med på meg sexy undertøy - Og jeg rocker det. 

// Marty 

 

Jeg har blitt syk

Og dette bildet er OVERHODE ikke fra nå.... For nå sitter jeg i joggisen, med en dott på hodet og syntes synd på meg sjæl. 

Jeg elsker å sove med vinduet oppe om natten. Jeg elsker når det nærmest er kuldegrader på soverommet og at jeg kan ligge godt under dyna, selvfølgelig med ullsokker på. Jeg elsker også å ligge under den varme dyna og kjenne at resten av rommet er iskaldt. Rar? Tja. C syntes hvert fall det, og det vi kanskje krangler mest om er hvor kaldt det skal være på soverommet. HAHA! 

Uansett, det virker som at det har straffet seg nå. Eller, jeg vet egentlig ikke om det er grunnen heller! Kanskje grunnen er så enkel at kroppen for en gang skyld begynner å lande litt, puste litt og at jeg kanskje nå har tid til å bli syk? Jeg vet ikke. Kjipt er det hvert fall uansett! Jeg merket det egentlig i går, for jeg var jo helt kjørt etter noe som egentlig var en helt vanlig dag og i dag har jeg hatt feber. Kroppen er kald, varm, kald, varm, jeg snufser og er bare slapp.

Men, men, sånn er det. Jeg er jo på Hamar nå, og det skjer jo ikke akkurat så mye action her de neste dagene så det går nok fint! 

Det er lenge siden jeg har vært i dårlig form på den måten jeg er nå, og jeg hadde helt glemt hvor kjedelig det faktisk er å være syk. Jeg trøster meg hvert fall med at det kunne vært ganske så mye verre...

God bedring til meg selv. 

// Marty

 

Tid til en du er glad i

Annonse: I samarbeid med Daniel Wellington

H O L I D A Y 2017

Daniel Wellington sine nye gaveesker er så fine! Den lille sorte esken med den røde sløyfen gjør gaven (til deg selv eller en du er glad i) ekstra eksklusiv og ikke minst morsom å gi! 

I dag vil jeg anbefale klokkene fra Daniel Wellington! De er stilrene, enkle og ikke minst passende til et hvert antrekk! Klokkene har uten tvil blitt ikoniske og det postes bilder verden over av disse klokkene. Daniel Wellington er et svensk merke, og ettersom jeg bor i Sverige syntes jeg det er litt ekstra stas. Det er helt rått at de har klart å bli så store og dyktige som de faktisk har! 

Det jeg liker så godt er at de som nevnt er enkle, brukervennlige og ikke minst at du kan bytte reim på klokken selv. Det at man kan bytte reim på klokkene gjør at klokken nærmest aldri går ut på dato, og at man aldri blir lei.

Det å ha en klokke på armen passer til alle og enhver, og jeg vil påstå at klokkene fra Daniel Wellington passer absolutt alle. Så hva med å overraske en venninne med en gave derfra, eller kanskje storesøster, kjæresten eller en annen du er glad i? 
 

For meg symboliserer klokker tid, og julen handler om å gi glede, omsorg, kjærlighet og varme til de du er glad i. Og hvem vil vel ikke gi bort tid til de man er glad i? Det vil hvert fall jeg. 


Nå har de også laget tilbehør som passer til de minimalistiske klokkene og som jeg mener utgjør prikken over i-en. 

"Våre tilbehør er designet for å reflektere den fengslende skjønnheten vil våre minimalistiske klokker. Med sin avslappede, men likevel smakfulle sjarm, er estetikken til våre tilbehør en ekte feiring av det plettfrie håndverket bak alle av Daniel Wellingtons tidløse designer."

HER kan du faktisk designe ditt helt eget gavesett der du kan velge en valgfri klokke og legge ved en ekstra reim eller et av de fine armbåndene. Du kan også velge farge på reim, selve klokken og størrelse! 

Nå før jul har også Daniel Wellington et tilbud som gjør at hvis dere kjøper to valgfrie produkter får dere 10 % rabatt(!) + at dere får denne fine gavesken. Det som er ekstra fint er at dere i tillegg kan få 15 % over den andre rabatten med koden min HALVORSEN. De tilbyr fri shipping og returer verden over og du betaler ikke for frakt. Men husk at tollavgift må beregnes for alt som sendes til Norge som koster over 350 ,- ♥ 

Og du, husk å bestille innen 19.desember for å få gaven din i tide! 

#DWforeveryone

Happy shopping!

// Marty

 

Nå reiser jeg!

Jeg er på farta, som vanlig!

Nå har jeg og pappa akkurat satt oss i bilen for å dra til Hamar. C er på landslagssamling der oppe og vi tenkte å få med oss kampene hans de neste dagene! Flere fra C sin familie kommer også, så det blir veldig hyggelig.

Jeg har jo også noen venninner som også skal, så det blir veldig stas. Jeg har faktisk ikke vært på Hamar sånn ordentlig tidligere så det skal bli kult å henge litt rundt der. Det er vel ikke akkurat verdens navle, men uansett! Jeg har egentlig syntes at det er litt dumt at samlinga ikke er på Lillehammer, for Lillehammer er jo helt fantastisk nå før jul! Jeg skal uansett ikke klage, for deilig, fint og bra blir det antakeligvis uansett.

Egentlig passer det veldig fint at jeg skal avgårde noen dager, for jeg jobber med et prosjekt som krever tid, tålmodighet og ikke minst ro akkurat nå. Forhåpentligvis så får jeg det der oppe, til tross for at flere av favorittmenneskene mine skal henge rundt der. 

Nå skal jeg høre på julemusikk, få pappa til å stoppe på Espa (og kjøpe boller) og jobbe litt herfra.

xoxo

// Marty

 

 

Surr og atter surr

Fra gårsdagens lunsj med Charlotte! Visste du at hun har laget en snapchatkonto der hun vlogger om alt mulig rart? Hun heter hvert fall Charlos_vlog. 

Hehe. Jeg spiser ALLTID dette på Olivia, og la oss si det sånn... Det er den restauranten jeg er mest på og jeg har aldri spist noe annet. 

Woho. I går gikk jeg og tenkte at livet egentlig er ganske avslappende om dagen, og nå sitter jeg med roser i kinna, et hode som burde sovet for lengst og mailer som absolutt burde vært svart på. Men hey! Jeg klager ikke. 

Dagen i dag har gått i et kjør, og det er sånn jeg egentlig liker det. Dagen startet hos Neglhuset der jeg satt på nye vipper (litt luksus si), før jeg dro videre til Nettavisen for litt skravling og noen juleklemmer. Etter det gjorde jeg unna noen ærender og dro i et møte som jeg gleder meg SYKT til å fortelle om. Møtet tok mye lengre tid enn planlagt, men vi fikk gjort mye så det gjør ingen verdens ting. Etter møtet gjorde jeg unna dagens siste gjøremål før jeg landet hjemme rundt kjøkkenbordet på Nesodden i syvtiden. 

Nå er egentlig planen å blogge litt, ta en dusj og lage lussekatter. Jeg er som dere kanskje vet talentløs på kjøkkenet, men lillesøster er faktisk ganske så god så jeg får se og lære litt! Men, hvis det blir bra så deler jeg faktisk oppskriften. 

C dro på samling i dag, og skal være på det til lørdag. Pappsen og jeg skal reise dit i morgen for å chille, jobbe og se på, så det gleder jeg meg til! Hockeyfru si.  En gammel fotballvenninne skal også dit så jeg gleder meg til å se hun igjen:):) 

Uansett, jeg håper tirsdagen deres har vært fæb. 

// Marty

Jeg blir anmeldt

For noen uker siden publiserte jeg en liste med navn. På denne lista med navn sto det navnene på mennesker som har vært med på å dele nakenbildet av meg videre. Det sto ingen etternavn, men det sto fornavn, alder og yrker. For meg var det viktig å poste denne listen, mest for at folk faktisk skulle få se at det ikke er en spesiell gruppe mennesker som poster disse bildene, men også fordi at de som har gjort det skal vite at jeg vet. 

Det skapte store reaksjoner, og faktisk har jeg blitt truet med å bli anmeldt etter at jeg postet listen. 

For krenkelser. 

Er ikke det ironisk? 

Jeg visste at det selvfølgelig ville komme reaksjoner på dette, men at noen skulle ta seg så ekstremt nær av det hadde jeg faktisk ikke trodd. For hvis man reagerer og tar seg nær av det, betyr ikke det egentlig at man har noe å forsvare? Jeg fikk et par spørsmål fra personer om det var de det gjaldt, men man vet jo selv om man har delt det eller ikke. 

Jeg svarte hvert fall at personen gjerne må gjøre det, men hvordan skal denne personen da forsvare det å ha publisert et nakenbilde?

Jeg har sagt det før, og sier sier det igjen. Hvis man er tøff nok til å poste et slikt bilde, skrive noe krenkende eller oppføre seg som en drittsekk mot andre på nett - Da må man faktisk ha baller nok til å stå i det og stå for det man har gjort. 

Jeg valgte å publisere listen, og det står jeg 110 % inne for. 

Også kan vi jo ta praten om hvem som i utgangspunktet har krenka hvem. 

// Marty

Uken som gikk

Mandag, snø, ro i sjela og varme klemmer. Og litt pjatt! 

Akkurat nå sitter jeg på Olivia på Aker Brygge. Jeg har snakket en god stund med mamma på telefonen mens jeg har gjort unna noen ærender i området her. C og jeg kjørte fra Skien i dag morges. Han har nå tura tilbake til Asker for å trene med det gamle laget sitt, og gleda seg som en liten unge. Jeg sitter og venter på Charlotte, som jeg var med i Top Model med. Jeg har ikke sett hun på veldig lenge, så det skal bli hyggelig å catche opp litt!

I kveld er det duket for middag hjemme hos mamma og pappa, og hjemmelagde krumkaker. Altså, jeg gleder meg så SJUUUKT. Noe av det jeg hadde på ønskelista mi før jul var jo å spise hjemmelagde krumkaker så det blir jaggu bra. 

Det hørtes forresten veldig ekslusivt ut at det var duket for middag hjemme hos mamma og pappa, men det er veldig lite eksklusivt altså. Forhåpentligvis blir det joggebukse, god mat, drikke og kos! Det er hvert fall sånn jeg liker det best. 

Jeg tenkte hvert fall at jeg skulle oppsummere uken som gikk. Spennende, hæ?


Denne fargeklatten har fjerna hele håret, så jeg gleder meg sjukt til å se hun!

♥ Ukens måltid: Åhh. Middagen hos mommoen til C i går kveld. Det var faktisk helt supert. Jeg har spist julemat to dager på rad (og hører rykter om at jeg skal det i kveld også), men det er sååå digg. Jeg spiste faktisk en veldig digg bufeet på båten fra Strømstad til Sandefjord også, det var bare litt synd at jeg presterte å bli rimelig båtsyk....

♥ Ukens sang: "Christmas Lights - Coldplay". Den sangen er så fiiiin! 

♥ Ukens høydepunkt: Det å overraske familien til C med et overraskelsesbesøk, uten at de hadde peiling var helt rått! Jeg digger å overraske folk, hahaha. Det var absolutt ukens høydepunkt. Vi gikk å gledet oss hele uken, og det ble helt supert. 

♥ Ukens film: "Et helt halvt år". Jeg hadde migrene halve søndagen fordi jeg gråt så mye når jeg så den lørdag kveld. For en FANTASTISK film. På en eller annen rar måte er jeg faktisk nesten litt sint for at den rørte meg så mye som den gjorde. Hvis ikke du har sett den så anbefaler jeg det på det sterkeste. Jeg tror faktisk det er den fineste filmen jeg har sett, til tross for at den rev i hjertet. 

♥ Ukens tanke: Hvor heldig jeg faktisk er. Jeg så som sagt "et helt halvt år" på lørdag og den fikk meg faktisk til å tenke over hvor heldig jeg er! Jeg har opplevd mye det siste halvåret, men allikevel så er jeg så heldig. Jeg er takknemlig for så mye! Jeg tror egentlig aldri at jeg har kjent på den følelsen på den måten jeg gjør nå tidligere. Det er helt greit å være lei seg eller å ha det kjipt, men det finnes alltid noe som er fint allikevel. Om det er at man har en god venn, at det finnes god mat, at det er deilig å ta et varmt bad eller at man gjør det bra på jobb, så finnes det alltid noe som er motiverende og fint. 

Ja, jøss. Det ble veldig dypt gitt. MEN! Jeg mener hvert eneste ord. Skal prøve å huske på det neste gang jeg vrir meg i mensensmerter og hater den som har gjort så jeg har mensen. Yez. 

♥ Ukens nedtur: Hmm... Akkurat nå er jeg i en rar lykkerus av takknemlighet så jeg kan faktisk ikke komme på noe. 

♥ Ukens sitat: "Det fine med å glede seg til noe er at man kan gjøre det med en gang."

Nå skal jeg bestille meg en pasta, skravle og lade opp til å gå gjennom mailboksen senere idag. Jeg håper dere har en fin mandag! 

 

// Marty

Vinneren av Farmen

Nå sitter jeg benka foran TV-skjermen og jeg har akkurat spist litt for mye riskrem. I går klarte Nettavisen å røpe vinneren av Farmen med et uhell, og det ble jo florere som det alltid blir når vinnerne i slike konkurranser blir røpet før det egentlig skal. Jeg fikk dessverre med meg hvem som vinner, men ikke resten av familien. Vi har derfor sittet nå og diskutert hvem som faktisk fortjener å vinne årets sesong av Farmen. 

Jeg har sett langt i fra alt i år, og har vel egentlig bare sett bruddstykker. Allikevel gjør man seg vel fort opp en mening om hvem som fortjener å vinne! Faktisk er dette første gangen jeg har fulgt så godt som mulig med på en sesong av Farmen. 

Tidligere har jo jeg sagt at jeg syntes det er synd hvor mye drama det ser ut til å være inne på Farmen og hvor negativt noen av de forskjellige avisene fremstiller det. Det er alltid noen som krangler, noen som kommer med drittslenging eller noe som er negativt, og det syntes jeg er så synd. For mest av alt så ser jo Farmen ut til å være et skikkelig eventyr! 

Jeg syntes alltid det er ironisk hvordan man lager seg en mening ut i fra de som er på TV, hvordan man dømmer de, vurderer de og lager seg en mening om hvordan de er som personer. Man føler jo rett og slett at man kjenner de ut og inn, til tross for at man egentlig ikke gjør det i det hele tatt. 

Men uansett. I spørsmålet om hvem som fortjener å vinne årets sesong av Farmen så holder jeg en knapp på Eunike, mest av alt fordi jeg syntes at dama er skikkelig kul - Men, vi får jo se. Hehehe. Også får du tolke dette akkurat slik du vil, eller sende meg en snapp (Martinehalvs) ;-) 

Uansett, underholdende er det! Og TV 2 er geniale som har laget et program som Farmen. 

NYT kvelden ♥

// Marty 

Gravid, eller?

Jeg har en liten stund gått rundt å følt at noe har vært rart. Jeg har tatt flere graviditetstester, søkt overalt på nettet og vært bekymret for hva som kan ha vært galt med meg. 

For et par uker siden oppsøkte jeg en lege, etter at jeg hadde en del smerter i underlivet. Jeg hadde også mensen helt ukontrollert, og har ikke klart å forstå hva som har vært problemet. 

Etter et besøk hos legen viste seg seg at jeg har noen godartede svulster på eggstokkene, som også blir kalt cyster. For noen kan dette gi symptomer i form av smerter, mens andre visstnok nesten ikke merker det i det hele tatt. 

Cyster på eggstokkene er visst veldig vanlig hos oss kvinner, og de er sjelden tegn på noe alvorlig. De fleste cyster blir observert uten behandling da det er stor sannsynlighet for at de forsvinner av seg selv. Viser cysten tegn på å vokse eller hvis det er mistanke om at den kan være ondartet, vil den bli fjernet.

I mange tilfeller vil man ikke behandle, men bare observere cyster på eggstokkene og ofte forsvinner de av seg selv uten behandling. Det finnes oppsatte regler for når man bør operere og når man kan tillate seg å observere, i følge helseleksikonet

Prevensjon som bare inneholder hormonet gestagen kan være en risikofaktor for godartede cyster, men ellers finner man som regel ingen årsak.

Etter hva jeg har skjønt så vet man ikke årsaken til at det utvikles cyster i eggstokkene i de fleste tilfeller. Det er dog observert økt forekomst av godartede cyster hos kvinner som bruker gestagen prevensjon (prevensjons-stav, minipiller eller hormonspiral), som antakeligvis er grunnen til at jeg har fått det. 

Jeg kan ikke så mye om dette, men jeg har snakket med legen og lest mye. Jeg har forstått at veldig mange kvinner opplever dette i løpet av livet. Jeg har også forstått at det ikke er så unormalt å innbille seg er graviditet i dette tilfellet, mye også fordi man tydeligvis kan få liknende symptomer, noe jeg selv har hatt. Jeg må ærlig innrømme at jeg selv fikk panikk når jeg fikk vite om det, rett og slett fordi jeg egentlig aldri tidligere har hørt om noen som har hatt det. 

Men, som nevnt så er det visst veldig normalt og i de fleste tilfeller så er det helt ufarlig. Samtidig så er det viktig å sjekke det opp og finne ut hva man kan gjøre med det. I mitt tilfelle så vet jeg enda ikke hva jeg skal gjøre, men jeg skal på en ny sjekk om ikke så lenge. 

Jeg har visst dette i et par uker nå, og jeg tenkte at det var greit å fortelle om det - Rett og slett fordi det er så mange andre som også har det og vil oppleve det.

Som nevnt så er det stort sett helt ufarlig, men uansett så er det alltid viktig at vi damer tar vare på underlivet vårt, både utvendig og innvendig 💪🏻 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Jeg er bare sammen med han for pengene

Første gang jeg snakket med Christian så var jeg 16 år gammel. Han var 17 år.

Når jeg møtte han spilte han ishockey, og tjente nesten ingenting, men han elsket det han drev med.

Han var snill, han var kjekk, han var morsom, han var real og han var ukomplisert, og på mange måter var både han og jeg fortsatt barn. Det kjentes hvert fall sånn ut.

De siste årene har vi holdt sammen og vi har det veldig fint sammen. Han driver med det han gjør og jeg driver med det jeg gjør. Vi er så heldige og privilligerte at vi får lov til å drive med akkurat det vi selv vil og det vi elsker. Som jeg har sagt før, så tror jeg at det på mange måter er grunnen til at vi faktisk har det så fint sammen og at hverdagen fungerer så fint. 

Men det å være sammen med en som jobber som toppidrettsutøver gjør at det følger med haugevis av fordommer. Som blant annet:

- Hun er bare sammen med han på grunn av pengene:

Dette gjør så vondt å høre, for det stemmer overhode ikke. Og, hvilke penger? Misforstå meg rett, C klarer seg han og han har det fint, men han er 20 år gammel og har hele karrieren sin foran seg! Hvis jeg skal være helt ærlig så er faktisk det å være sammen med en som driver med toppidrett så krevende (og selvfølgelig fantastisk), at det ikke hadde vært verdt alle rikdommer i verden. For det er overhode ikke så glamorøst som det kan se ut som. Faktisk er det så mye tid borte fra hverandre, ensomme kvelder, nedturer, tårer, frustrasjon og uvitenhet om hva som skjer at man nesten er nødt til å forelske seg like mye i livsstilen som i personen. Hvis ikke går det faktisk ikke. 

Og folk må slutte å tro at penger er viktigere enn kjærlighet. Helt seriøst. 

- Det er bare for PR:

Jeg tror at like barn leker best, og igjen så tror jeg at C og jeg går så godt overens er fordi vi forstår hverandre. Vi har på mange måter en lik hverdag samtidig som den er helt ulik. Vi lever langt i fra et 8-16 liv, og det er helt greit. Men det er ikke noe PR å være sammen med Christian? Eller fame? Altså. Hadde det enda vært så vel, haha! Det er derimot innholdsrikt, lærerikt, morsomt, underholdende og ALDRI kjedelig! 

- Hun er bare sammen med han fordi han spiller hockey: 

Dette sa faktisk noen av mine "hockeyvenninner" om en annen jente her om dagen, og jeg sa i fra til dem at jeg syntes de skulle tenke seg om en gang til - For vi er faktisk de siste til å si sånne ting. Igjen, man blir ikke sammen med en hockeyspiller, langrennsløper eller snowbordkjører (eller whatever) fordi de kun driver med det de gjør. Det er selvfølgelig en stor del av pakka, men det går ikke an å forelske seg i idretten. 

- Skal hun bare leve på han resten av livet da?

- Jeg flyttet jo med C dette året her, og kommer antakeligvis til å gjøre det så lenge det lar seg gjøre. Men, jeg tjener mine egne penger og klarer meg FINT på egenhånd. Og, hadde noen egentlig sagt det hvis han hadde flyttet med meg for å ta drømmejobben? Jeg tviler. 

Jeg skal ikke leve på han. Jeg skal leve med han. 

C og jeg har det kanonfint, men det er fordi vi ler sammen, fordi vi opplever ting sammen, fordi han er barnslig, fordi jeg er grinete, fordi han tuller, fordi jeg danser, fordi han ler og fordi jeg kjefter. Ikke fordi han gjør det han gjør eller fordi jeg gjør det jeg gjør.
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Vi har en overraskelse!

Til Ulrik: "Vi har en overraskelse til deg"

Er det noe jeg elsker så er det overraskelser. Jeg elsker å gjøre stas på de jeg er glad i, skjemme de bort og ikke minst overraske de når det er mulig. Jeg har vært i Norrköping i et par uker og det tror jeg at er det lengste jeg har vært der sammenhengende på veldig lenge. C har fri i helgen og i utgangspunktet har han trening på mandag, men i og med at han skal på landslagssamling på tirsdag så fikk han fri på mandag også.

Det betydde dermed for oss at vi for første gangen på et halvt år fikk dratt hjem til Skien og til C sin familie. Faktisk så hadde ingen av oss trodd at vi skulle rekke noen dager der før jul, og nå får vi vært helt til mandag før han skal til Asker å trene med det gamle laget sitt før samlinga. Vi hadde derfor på alarmen 05.30 i dag morges (etter å ha sovet tre timer, for han kom hjem i halv ett tiden fra kamp i natt), pakket tingene våre og dro avgårde. Vi var i Skien i 16-tiden i ettermiddag og overrasket familien hans...

Og gjett om de ble glade!! 

Vi har visst det hele uken, men jeg har ikke turt å skrive noen ting på bloggen i tilfelle de skulle finne ut av det. Det festlige var egentlig at jeg sendte en melding til lillebroren til C og skrev at vi hadde en overraskelse til han, og i sekundet han åpnet meldingen så kjørte han og moren til C forbi oss på veien og kjente igjen bilen vår. Haha, er det mulig?

Det ble hvert fall hæla i taket her, og siden vi kom hit så har vi egentlig sittet i sofaen, småsovet, skravla og ledd. Nå skal vi snart hive i oss litt taco, se på finalen i The Voice og forsøke å holde øynene oppe bittelitt til. 

Herreguuuud, det er så gøy å overraske folk, haha! 

Håper dere har en fin, digg og morsom lørdag uansett hva dere gjør ♥

// Marty

 

Denne jævla bloggkrigen

Hmm... Hvordan skal man egentlig starte et innlegg der man aller helst har lyst til å skrive at man ønsker kjærlighet og fred i verden? Haha. 

Dette er antakeligvis urelevant for veldig mange, men for meg som blogger så kjenner jeg at det faktisk er ganske så viktig å si noe. 

De siste dagene har det stormet mye rundt reklame/annonser hos bloggere og hvor uetiske mange av oss er. Mye av det handler om at vi deler ut rabattkoder, og at varene som bestilles kommer med toll/moms, noe som kjøperen ikke er klar over fordi vi som bloggere ikke opplyser om det. Det er i mine øyne helt greit å diskutere og snakke om, men det er faktisk ikke greit når det blir til et rent personangrep. 

Jeg har selv bomma et par ganger, rett og slett fordi jeg har vært så uenig i noe som har blitt skrevet - Men jeg har selv skjønt hvor dumt det er å ta en person for å få frem noe viktig, og har egentlig bestemt meg for at det aldri skal skje igjen. 

Denne gangen så er det Annijor som har fått hat for at hun har reklamert for klokkene til Daniel Wellington (noe også VELDIG mange andre har), og det må sies at personen som har tatt opp dette ikke har hatt en intensjon med å ta Anniken, men allikevel så er det henne det har gått hardest utover og kanskje spesielt i kommentarfeltene - Noe som overhode ikke er greit. Anniken valgte også å forsvare seg, og da var det i gang. 

Jeg har ikke et behov for å forsvare meg eller for så vidt noen andre, ei heller hva vi reklamerer for eller skriver om fordi det er faktisk noe vi velger helt selv og utover det kan andre syntes akkurat hva de vil. 

Poenget mitt er bare at jeg kjenner at jeg er så lei av at man ikke kan heie litt mer på hverandre og slutte å tråkke ned bloggere. For vi bloggere er faktisk ikke bare dumme, teite og ubrukelige. Og alt vi gjør er faktisk ikke feil. Jo, man kan godt være uenig, men forsøk for all del å være seriøs. 

Jeg forstår at man som blogger må tåle mye, men jeg syntes ikke det blir annet enn ekstremt useriøst når man forsøker å skape oppmerksomhet som går utover noen andre (Og ja, jeg har prøvd og det straffer seg). 

Det er HELT lov å være uenige, diskutere og ta opp ting man selv syntes er viktig, det er bare så synd at det skal gå utover folk. 

Kjærlighet til alle ♥

// Marty

En stor forandring

Ser dere hva jeg har gjort? 

God lørdag! Flere har lurt på hvorfor jeg ikke har postet bilde av meg selv denne uka, og grunnen er egentlig så teit at jeg har gjort en stor forandring (for meg) og ville vente med å vise det frem til jeg følte det passa seg.

Tidligere denne uka bestemte jeg meg for at jeg var nødt til å gjøre noe som ville få meg til å føle meg skikkelig fin. Med andre ord så behøvde jeg egentlig en skikkelig selvtillit-boost. Jeg bestemte meg rett og slett for å dra til frisøren og gjøre noe jeg aldri har gjort før, for jeg farget nemlig håret! For mange så er det kanskje verdens minste sak å farge håret, men for min del var det faktisk første gang - Og jeg ble SÅ fornøyd. Faktisk så har jeg egentlig gått rundt og sagt at jeg aldri kommer til å gjøre noe med håret mitt, men så feil kan man ta! 

Jeg er jo naturlig blond, men de siste årene har håret mitt bare blitt mørkere og mørkere. Samtidig så har jeg savna det å være blond, og syntes det er veldig fint. Hvert fall sammenliknet med den kommune-grå fargen jeg har hatt nå en god stund. Jeg var ganske spent på om jeg i det hele tatt ville kle det å bli ordentlig blond igjen, men det gikk heldigvis veldig fint. 

Det er nesten komisk hvor mye det hjelper med noen små forandringer for nå føler jeg meg så mye freshere, gladere og ikke minst selvsikker - Og det er veldig digg å føle seg fin. 

Jeg håper dere har en diiigg lørdag, jeg skal ut å rocke håret mitt ♥ HAHA! 

// Marty

Jeg vil gi til noen som trenger

Hei! Jeg og familien min har en garasje full av utsyr, klær og andre ubrukte - Men veldig fine ting. Julen er rett rundt hjørnet og jeg vet og ser at det er mange som kanskje kunne dratt mer nytte av disse tingene enn oss. Jeg skulle gjerne hjulpet alle, men det lar seg dessverre ikke gjøre. Allikevel så vil jeg gjerne hjelpe så mange som mulig. Send meg gjerne en mail med hva du kunne tenke deg eller behøver, så skal jeg se hva vi finner i garasjen vår.

God jul <3

Mail: Martinehalvs@gmail.com

DEL GJERNE.

// Marty

 

Svar på spørsmål →

Hey rockstars! Jeg tenkte jeg skulle svare på litt spørsmål som har kommet i innboksen her på bloggen, på Snapchat og ellers. 

→ Har du fått deg mange venner i Sverige?

- Jeg har vært veldig heldig. Jeg har kanskje ikke fått så mange, men jeg har fått noen skikkelig gode. Jeg har vært heldig i den form av at jeg har kommet rett inn i et miljø, og at alle jentene som er sammen med en på laget til C er i samme situasjon som meg. På mange måter har vi blitt en liten familie, og det er jeg SÅ takknemlig for. Det er både dumt og bra at vi har knyttet bånd på den måten vi har gjort. Det er bra fordi det har gjort den tiden vi har vært her fantastisk og det er dumt fordi mange av oss skiller lag om noen måneder når gutta skal spille andre steder.

→ Bruker du sminke hver dag?

- Helst ikke. Jeg bruker stort sett sminke hver dag når jeg er i Oslo for da er jeg som oftest i møter eller på farta. Når jeg er i Norrköping er det vel ganske så mange flere dager uten sminke enn med. Jeg liker å sminke meg, men liker også å kunne gå helt uten:)

→ Paradise Petter og hun Amalie som driver med Youtube holdt jo liksom på for en stund siden. Vet du kjenner de litt, så lurer på om det bare var et PR-stunt, for har hørt rykter om det!

- Haha. Det er vel ganske så lenge siden nå ja. Det er liksom sånne spørsmål jeg egentlig gjerne skulle svart på, men så er det ikke min business, hvis du skjønner? Og jeg vet jo faktisk ikke om alle rykter og sånt er sanne jeg heller. Ofte så er jo bare rykter, rykter... Men, det ble hvert fall ikke noe av ;) 

→ Hva bruker du mest penger på?

- MAAAAT. Uten tvil. 

→ Hvorfor liker ikke du Andrea og Sofie fra PH?

- Det lurer jeg litt på også? Haha. Jeg liker de faktisk veldig godt :-) 

→ Postet du nakenbildet selv?

- Jeg er ganske lei av dette spørsmålet. Jeg har anmeldt saken, og jeg hadde vel ikke gjort det hvis jeg sto bak det selv eller? Det er fullt mulig at noen har gjort det før meg, men nei. Det har vært vanvittig tøft, og jeg blir egentlig bare lei meg av de spørsmålene der. 

→ Hvem ville du tatt med deg på en øde øy av Grunde og Christian?

- HAHAHA. Jeg tror jeg hadde sendt de jeg. Neida, jeg hadde nok valgt Christian, men det er fordi jeg antakeligvis hadde kvalt Grunde. Samtidig så er Grunde flink til å svømme... Hmmm...

→ Hva syntes du om at SE har operert rumpa?

- Det syntes jeg ca. SÅ lite om. I den form av at det heller ikke er min business. 

→ Hvordan finner du alltid inspirasjon til blogginnlegg?

- Jeg finner ikke alltid inspirasjon til blogginnlegg. Men, jeg har en ganske oppdatert og dagsaktuell blogg, og det skjer stort sett noe i verden som man kan skrive om. Hvis ikke så har jeg en laaaaang liste på telefonen med ting jeg bare venter med å få skrevet ned. Noen dager har man hundrevis av ideer, mens man andre dager ikke har en eneste en.

Jeg ser at du blir omtalt som en toppblogger nå, er det viktig for deg?

- Jeg har tenkt litt på dette spørsmålet faktisk, for svaret er både og. For bloggen min sin del er det selvfølgelig veldig fint, men for MEG, altså, Martineprivat, så er det uviktig. Bloggen min er jo jobben min, og jeg digger det. Derfor er det selvfølgelig gøy at den går best mulig, men det er overhode ikke viktig for meg å være på topp hele tiden. Det tror jeg faktisk ikke er mulig, og jeg tror man må finne seg i det - Hvis ikke blir man gæren. Og, jeg blogger faktisk i hovedsak fordi jeg brenner for det og fordi jeg liker det jeg gjør:) 

Håper dagen deres er kul, inspirerende og fin!! Nå skal jeg snart ta kvelden, drikke PM og se C sin kamp på TV ♥
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

Om jeg er naken, påkledd, smart eller dum

Akkurat nå er det haugevis av tanker og følelser i kroppen min. Jeg er sint, forvirra, fortvila, lei, skuffa, men samtidig så kjenner jeg på en følelse av styrke. Det er vanskelig å beskrive eller forklare, men jeg føler meg så forbanna at akkurat nå kjennes det ut som at jeg kunne håndtert absolutt alt. 

I går ble den første av mine tre saker hos politiet henlagt. Grunnen er at politiet ikke har tilstrekkelig informasjon om personen som har drapstruet meg. Ironisk nok så hadde kanskje denne saken vært ut av verden hvis jeg hadde hatt informasjon om hvem denne personen er. 

Reaksjonene har selvfølgelig vært mange, og de fleste heier, backer og støtter - Noe jeg er ekstremt takknemlig for. Men, av en eller annen grunn er det alltid noen som mener at man fortjener det, at det er fordi jeg er den jeg er eller fordi jeg selv ber om det. 

Jeg er sint fordi saken min er henlagt, men jeg tror faktisk jeg er enda mer sint fordi noen klandrer meg. Eller for så vidt alle andre ofre i verden. 

Men kan vi ikke vær så snill å bare slutte å klandre andre enn personen som står bak? 

For man blir ikke drapstruet fordi du sier noe som andre er uenig i. Man blir drapstruet fordi noen er ondskapsfulle.

For man blir ikke voldtatt fordi man går i feil klær. Man blir voldtatt fordi noen velger å voldta.

For man blir ikke slått ned fordi man er på feil sted, til feil tid. Man blir slått ned fordi noen syntes det er greit å slå.

For man blir ikke seksuelt trakassert fordi man er lettkledd. Man blir seksuelt trakassert fordi noen syntes det er greit å tråkke på noen andre sin seksualitet og kropp. 

For man blir ikke mobba fordi man er rar. Man blir mobba fordi noen ikke ønsker å akseptere at det finnes ulikheter. 

Man blir ikke et offer fordi man velger å bli et offer. Man blir et offer fordi noen gjør deg til det. 

Så bare slutt. 
 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

Saken min er henlagt

Jeg vet ikke hva som vil skje hvis jeg møter personen som drapstruet meg i september. Forhåpentligvis vil det gå bra, men hvis ikke - Hvem tar ansvar da?

I dag har jeg fått beskjed om at én av de tre sakene jeg har anmeldt denne høsten har blitt henlagt. En sak der både jeg og pappa ble drapstruet, der det var en person som oppsøkte hjemmet mitt og der det var en person som var så sint at vi ikke kunne bo hjemme. Personen truet meg fordi den mente at overfallet jeg ble utsatt for i Sverige aldri fant sted.

Jeg har gått en stund og ventet på å få vite noe, og hver morgen har jeg våknet opp med en klump i magen. For når man utsettes for en trussel der noen sier at de har lyst til å ta livet av deg og at du ikke fortjener å leve, så blir man automatisk redd. Man tar automatisk forhåndsregler. Man blir sint. Man blir stressa. Man blir så ufattelig sliten. 

Jeg føler meg hjelpesløs, fortvila og sint, og det skremmer meg at politiet ikke har kunnskap og kapasitet nok til å finne ut av saker som dette. I mitt tilfelle var det en person som sto bak en falsk profil, og politiet har ikke klart å finne ut av hvem dette er. Nå får jeg bare krysse fingrene og be politiet finne ut av de to andre sakene, selv om jeg ærlig må innrømme at det føles rimelig håpløst ut nå. 

I mine øyne betyr egentlig dette at man kan gjøre akkurat hva man vil på nettet, og sånn skal det faen ikke være. 

Men til deg som med stor sannsynlighet leser dette, du som mente at overfallet aldri skjedde, du som mener at jeg ikke fortjener å leve og du som mener at jeg fortjener alt smerte i verden:

Se på dette bildet, og tenk deg om.

Jeg er en 19 år gammel jente, som ytrer meg, som mener, som drømmer og som vil.

Jeg er sterk, jeg er smart og jeg er dyktig.

Jeg kan, jeg vil og jeg skal.

Du har ingen grunn til å hate meg for at jeg er den jeg er, for at du er uenig eller for at du selv er redd. Du får faktisk ikke lov til å skremme meg, du får ikke lov til å gjøre meg redd og du får ikke meg til å gi meg. 

Uansett hvor hardt du prøver. 

Jeg orker ikke å bruke flere tårer på deg, mer sinne eller mer frustrasjon.

Men tro meg at jeg skal bruke alle disse følelsene til å fortsette, og jeg håper du irriterer deg like mye hver gang - Og jeg håper du forstår at dette har du tapt. Uansett. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

IKKE gi dette til kjæresten din i julegave

Og ja, jeg har prøvd noe av det...

Tidligere i dag snakket jeg og en venninne om hva vi skal gi til kjærestene våres i julegave. Kjæresten hennes har sagt at venninnen min ikke får kjøpe noe dyrt og kjæresten min ønsker seg faktisk ingen verdens ting. Og hva skal man egentlig gi til noen som ikke ønsker seg noen ting og som heller ikke behøver noen ting?

Rundt i magasiner, blogger og på landets nettaviser bugner det av tips til hva du kan kjøpe, fra alt fra hansker til bærbare høyttallere. Men hva er det du egentlig ikke burde kjøpe? 

Jeg har ramset opp noe av det jeg tenker er langt uttafor: 

- Ikke gi han noe som tyder på at han må forandre seg! Det kan være hyggelig å gi et plagg du vet han liker, men ikke gi noe fordi du syntes at han burde bruke det. 

- I mitt forhold er det garantert kjæresten min som trener mest, men hvis det er motsatt i ditt forhold så er det ikke lurt å gi bort timer med en personlig trener (hvis han ikke spesifikt har sagt det), en bok med treningsøvelser eller "hvordan få sixpack-bok" (broren min har opplevd det)... 

- Det er mye mulig dere liker sexleketøy, men dropp det som julegave til kjæresten. Hvert fall hvis det skal ligge under treet og åpnes opp foran hele familien. Det er snart Valentines...

- Sokker og boksere er kanskje en forbruksvare og noe man kan gi. Men, det er kjipt å få, selvom det er nyttig! Du kan for så vidt gi det bort, men kanskje med en liten ting ved siden av? 

- I fjor ga jeg bort et gavekort på tjenester til kjæresten min, og han har nesten ikke fått noe av det (Ja, det er dårlig av meg). Det er en romantisk tanke å gi bort tjenester, men da må det hvert fall gjennomføres... Et av punktene kjæresten min fikk var massasje, og det har han enda ikke fått, hehe. 

- Dette kommer kanskje an på typen din, men hjemmespa-produkter er ikke særlig kult å få hvis han er totalt uinteressert - Og har mye uren hud. 

- Hvis dere har snakket om nytt sengetøy, så betyr ikke det at det er lurt å kjøpe det til kjæresten din i julegave.  

- Sexy undertøy til deg selv. Yes, jeg har en venninne som gjorde det og trodde at kjæresten hennes skulle bli kjempe glad, hahaha! Tanken er jo for så vidt fin, men kanskje ikke i julegave? 

- Det å gi bort "nå får du lov til å dra ut med gutta-kuponger" er heller ikke særlig lurt. Jeg gjorde det en gang, og det ble veldig misforstått. Jeg mente jo ikke sånn at han ikke skulle få dra ut med gutta når han ville...... 

Det er jaggu ikke bare, bare å finne julegave til kjæresten og i mitt hode er vi damer litt enklere - Men jeg vet ikke. Det er vel kanskje uansett tanken som teller? Jeg har hvert fall trøstet meg selv med det et par ganger... 

Uansett, lykke til! 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Hva tenkte jeg med, sånn egentlig?

I dag ble det mørkt klokken 15.00, og jeg mimrer sjukt tilbake til lyse tider, feri og sol. 

Hei og hopp fra hu som har skrytt på seg at hun skal lage biff stroganoff-gryte i dag. Hva tenkte jeg med egentlig? Haha. Jeg er veldig glad i god mat, men jeg er dessverre ikke like glad i å stå på kjøkkenet (eller flink). Samtidig så syntes jeg det er hyggelig å servere god mat til de jeg er glad i - Men hvorfor måtte jeg skryte så innmarri av at jeg klarer å lage det jeg skal lage? Jeg vet jo ikke om jeg klarer det en gang, haha. Men, jeg skal jaggu gjøre ett tappert forsøk. 

I dag har vært en skikkelig rar dag. Jeg lå og jobba, så serier og surra til langt på natt i går, og det er skikkelig ulikt meg. Ikke det å jobbe sent, men det å se på serier og bare aldri legge meg for å sove. C var hjemme 08.00 i dag morges etter kamp, og var rimelig kaputt. Det er egentlig derfor jeg har lovet digg middag i dag! Utover det har jeg gått en lang tur, jobba og hatt et intervju med P4 som kommer senere denne uka. 

Jeg sov litt lengre enn vanlig idag, takket være alt surret mitt i natt. Jeg liker egentlig dårlig å sove lenge på hverdager, for jeg føler meg som verdens dårligste menneske når jeg gjør det. Jeg vet jo at jeg styrer mine egne arbeidstider, men jeg får allikevel dårlig samvittighet av å sove lenge. Resten av verden er jo oppe, og da føles det bare rart at jeg skal ligge å sove - Selvom jeg på mange måter kan det. Nei, i morgen er det opp og hoppe til vanlig tid! 

I kveld er planen å egentlig ikke gjøre så mye, og jeg skal snart begi meg ut på mitt middagsprosjekt, drikke Pepsi Max også skal jeg pakke inn julegaver litt senere i kveld. 

Jeg håper dagen deres er finfinfin.

// Marty

Vil du date meg?

I dag fikk jeg denne meldingen, og jeg ble ganske så overrasket. For det første så er jeg jo ikke på Møteplassen og jeg har heller aldri vært det, og for det andre så er jo jeg i et forhold jeg selv anser som ganske så fint. Så nei, jeg søker ingen mann! Men, det sto visst noen festlige punkter der. Så hvis du er på sjekker'n og behøver noen tips til hvordan du skal finne den rette mannen så kan du jo ganske bruke noen av disse. 

Eller ikke... Jeg håper virkelig ikke at det finnes en mann der ute som har gått på dette. Jeg tenkte forresten det var festlig å kommentere disse punktene...: 

- Jeg må få lov til å sjekke telefonen din akkurat nå jeg vil! Har du kode skal jeg vite koden din. (Jeg syntes det er helt i orden å kunne gjøre det, men det er ikke noe jeg har noe nytte av med min egen kjæreste) 

- Du får overhode ikke lov til å se på porno under noen omstendigheter. Det gjelder når vi ikke er sammen også. (Se så mye porno du vil for min del)

- Du får ikke lov til å dra ut på byen uten at jeg er med. (EMH JO! Da får jo jeg fjernkontrollen for meg selv)

- Du får ikke lov til å kjøpe deg noe nytt, uten å ha spurt meg! (Haha, hæ?!)

- Jeg bestemmer når du skal barbere deg eller ikke. (For du er jo ikke voksen nok til å passe på deg sjæl, eller?)

- Du må ha en fin jobb og tjene mye penger. (Driv med noe du trives med du)

- Du må elske å gi meg massasje og aldri si nei hvis jeg spør. (Ja, dette er jeg enig, haha)

- Du får ikke lov til å snakke med noen andre jenter.... (Nei, er du gæren. Det hadde tatt seg ut)

- Eller følge noen på Instagram! Jeg gjør det slutt hvis jeg ser at du har gjort det. (Så venninner kan du drite i å ha...)

- Du må aller helst være jomfru, sånn at jeg slipper og forholde meg til noen andre jenter. (HAHAHAHAH)

- Du må gi meg blomster to ganger i uken. (Jeg elsker å få blomster, men to ganger i uka? Det har jeg ikke plass til en gang.)

- Du får ikke lov til å se på noen andre jenter, uansett hva det gjelder. (Så sjefen din får du ikke prate med). 

- Du får ikke lov til å prioritere kompisene dine over meg. (For nå skal resten av livet handle om MEG, MEG, MEG. NOT. Kos deg med gutta du)

 

Jeg tror du kommer langt hvis du gjør alt annet enn å følge disse rådene her, både som mann og dame. Og du som har laget kontoen, seriøst? Haha. 

Lykke til. HAHA!

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

Edit: Litt alvor innimellom spøken her... Profilen ser ut til å være fjernet nå, men er meldt inn til politiet sammen med alt annet. 

// Marty

 

Jeg tissa på meg!

Jeg er av typen som tisser mye. Det vil si at alle som omgås med meg vet at jeg er hun som alltid må tisse kun for å være sikker på at hun ikke må tisse om litt, hun som aldri takker nei til en tur innom toalettet og hun som alltid er den første som må tisse på biltur. Jeg aner ikke om det noe galt med meg, men det tror jeg egentlig ikke. Jeg drikker mye vann, har et rimelig fint liv og alt ser ut til å være på stell. 

For noen dager siden var jeg ute og trente, det var flere minusgrader og jeg måtte tisse. Jeg tenkte at det ikke var noe problem fordi jeg løp, svetta og snart var hjemme. Men, det viste seg kanskje kjapt at jeg tok ganske så feil. 

Jeg var ikke mange meter fra døra til leiligheten min og før jeg visste ordet av det hadde jeg nemlig tissa på meg, og jeg var så flau at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg tissa faktisk på meg helt uten å ofre det en tanke, og jeg vet ikke om det var fordi jeg var så sliten at pusten overdøvde musikken i ørene mine, fordi jeg nesten ikke kjente beina mine, fordi hodet kun fokuserte på at jeg måtte kjappe meg hjem eller hva grunnen var. Jeg løp hvert fall opp i leiligheten min, gråt noen tårer og bestemte meg egentlig for å aldri fortelle det til noen, noen gang. Helt til jeg så en tilfeldig dame skrive på Facebook at hun faktisk følte seg alene i å ha opplevd det, og at hun kunne ønske at det var noe folk turte å prate om. 

For det første gjorde hun at jeg ikke følte meg så alene, og for det andre så forsto jeg kanskje at jeg ikke var så dum og ubrukelig som jeg egentlig følte meg. 

For jeg følte meg faktisk så lite verdt, så ubrukelig og så håpløs når det skjedde. Jeg har skammet meg mye tidligere, men den skammen jeg følte på, at jeg i voksen alder faktisk klarte å tisse på meg var så vond. For hvem i alle dager klarer å tisse på seg a? 

Selv kjæresten min fikk faktisk ikke vite om det, for jeg ville faktisk ikke at han skulle vite hvor ubrukelig dama hans er. 

Men jeg har nå sittet i timesvis og skrollet nedover kvinneguiden, googlet meg frem og lest og jeg har funnet ut at jeg ikke er den eneste som har opplevd det, og godt er det. 

Så, til resten av verden: Jeg er prestert å tisse på meg, det skjedde og jeg valgte å ikke grave meg ned (selvom det fristet ganske så mye). Forhåpentligvis kan jeg le av det snart, og har du opplevd det så er du hvert fall ikke alene. Det kan jeg love deg :-) 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Hva syntes jeg om denne bloggen?

GOOD kveld i stuggu! Jeg har fått flere spørsmål av blogglesere og andre om jeg følgere med på bloggen Bloggomtoppbloggere. Jeg er ikke helt sikker på hvordan denne bloggen fungerer, så jeg skal ikke utdype det så veldig. Jeg tror det er noen jenter som styrer den og som skriver om bloggere i Norge. Mye av det er faktisk god underholdning, og det er jo litt festlig hvor mye det selger når de skriver om bloggere, hva vi gjør og hva som er teit (og hva som er bra). 

Samtidig så har jeg lest lite av det som har vært skrevet om meg, rett og slett fordi jeg av og til ikke fikser det så bra som jeg sikkert burde. Det betyr ikke at det alltid er teit eller dumt det som står, det handler egentlig mer om at jeg bare velger å ikke gjøre det.

Jeg har tenkt på om jeg har skulle svare på hva jeg syntes lenge, men jeg har liksom holdt igjen litt fordi jeg ikke vil at det skal oppfattes som teit! For de må gjerne skrive, blogge og holde på, uten at jeg skal legge meg opp i det. Jeg har også vært litt redd for at de som skriver skal syntes at jeg angriper de, og lage et innlegg om hvor hysterisk jeg er, for det er OVERHODE ikke meningen. Faktisk syntes jeg at de virker sjukt oppegående og smarte. 

Men, jeg tenkte uansett jeg skulle svare på noen av de tingene som jeg selv vet at jeg blir konfrontert med der. 

At jeg gjør mye for klikk, som blant annet å poste mensenbildet:

- Jeg har en blogg, og jeg vil selvfølgelig at fleste mulig skal lese den! Det er alltid morsommere når det er mange som leser enn få, samtidig så er det viktigste for meg å faktisk formidle mine meninger og tanker. Jeg syntes faktisk det er litt synd at man ikke skal kunne ta opp viktigere temaer eller gjøre noe spesielt uten at det blir ansett som et PR-stunt. Og, man poster jo ingenting på en blogg fordi man ikke vil ha oppmerksomhet for det! Sier man noe annet så juger man jo :-) 

Jeg har delt innleggene mine i mange Facebook-grupper:

- Det vet jeg at flere har reagert på. Men i en gruppe som omhandler interiør, der det ikke sier noe om at man ikke kan dele innlegg - Hvorfor er det da teit at jeg deler innlegg som omhandler interiør? Eller i en gruppe med trening, hvorfor er det da teit å dele et innlegg som omhandler trening når det er lov? Jeg vet ikke, og jeg skjønner egentlig ikke alltid at det er dumt. For jeg syntes faktisk ikke det er teit å promotere seg selv og faktisk tørre å satse litt høyt. Noen syntes sikkert at det er kjempe teit, men bloggen vokser jo ikke av at man sitter på rævva og forventer at folk skal gå inn uten grunn :-) Selv om det hadde vært veldig deilig! 

Jeg prøver å konkurrere mot de andre toppbloggerne:

Dette er ikke noe jeg har lest der selv, men noe jeg har hørt. Men det kan jeg uansett svare på! Og igjen: Jeg driver jo ikke en blogg fordi jeg vil at kun mamma og pappa skal lese den. Jeg digger å skrive, formidle og mene, og bruker bloggen til det. Skal jeg være helt ærlig så ser jeg heller ikke på noen av de andre bloggerne, der flere er mine kollegaer som konkurrenter. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt GAL hvis jeg hver eneste dag skulle følt at jeg måtte konkurrere mot de andre. 

Jeg syntes det er dødskult å nå ut til folk, at folk vil lese bloggen min og at den blir satt pris på. Samtidig syntes jeg at det er kjempe skummelt, og av og til har jeg lyst til å legge ned hele bloggen fordi jeg er så redd for at folk ikke skal like meg, at folk skal syntes at jeg er teit eller at folk skal snakke stygt om meg. Jeg er faktisk LIVREDD. Det hender jeg skriver innlegg på bloggen der jeg klapper igjen macen etter at jeg har trykket på publiser, for også gå en lang tur i skogen. Kun fordi jeg syntes at det er så skummelt. 

For det er ikke alltid kult å bli målt opp og ned, bli vurdert og snakka om. Jeg vet at det er noe jeg velger sjæl, men jeg syntes faktisk det er skikkelig skummelt. Jeg tenkte faktisk på her om dagen på at jeg aller helst skulle hatt en helt anonym blogg, kun for å slippe og stå i stormene. Men, til syvende og sist så er det verdt det, for det er faktisk skikkelig morro. 

Det eneste jeg egentlig savner er at man av og til kunne fått litt ros, for det kan godt hende at jeg (og andre bloggere) gjør mye dumt - Men av og til sier vi noe vettugt og klokt også. Vi prøver hvert fall. 

Jeg vet ikke, dette var skummelt å skrive hvert fall og det ble kanskje litt mer følelser enn planlagt. Konklusjonen her er vel egentlig at jeg veldig ofte er pissredd, fordi jeg er redd for at folk ikke skal like meg. Samtidig så syntes jeg at dette er så morro, og prøver så godt jeg kan! 

Og av og til bommer jeg. Skikkelig ;-) 

(Egentlig håper jeg at de vil møte meg en dag og ta en kaffe (som jeg ikke drikker)

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Må du stirre så jævlig på trening?

I dag har jeg vært på trening. Jeg trente faktisk både spinning og styrke, og er strålende fornøyd med meg selv. På spinninga gikk det fint, der var lyset slukket og jeg fikk pine meg gjennom minuttene i fred. Utenom den ekstreme pustinga til han bak meg, men hvis det var det som fikk han til å gjennomføre så skal jeg faktisk ikke påpeke det. 

Men. Så fort jeg kom ut av spinningsalen for å trene litt styrke begynte sirkuset. Sirkuset av stirring, bedrevitere, selvopptatte klyser og svette. Og selvfølgelig de som er som meg. Nemlig mosjonister. De som trener fordi de føler at de må, fordi de ønsker å leve noen år lenger eller fordi de vil fungere best mulig i hverdagen. 

1. Det finnes faktisk ikke noe mer irriterende enn at noen stirrer på deg når du er på trening. Og de som er såkalte "stirrere" de slutter ikke å stirre heller. De stirrer, og stirrer, og stirrer. Dette gjelder for så vidt både jenter og gutter. 

2. Jeg lar meg fascinere av de som tar knebøy på knebøy, med de aller tyngste vektene og de som tar benkpress med fler kilo enn jeg klarer å telle, men som IKKE klarer å rydde opp etter seg. Hvor himla vanskelig kan det egentlig være? 

3. Tror de som ikke tørker opp svetta si at jeg har lyst til å fleske meg i deres svette? Det er kun et spørsmål. For det er faktisk ikke annet enn sjukt ekkelt. 

4. Jeg har aldri og tror aldri at jeg kommer til å skryte av hvor mange kilo jeg løfter eller hvor langt jeg har løpt. Hvert fall ikke til han som trener ved siden av meg. Det betyr at jeg heller ikke er interessert (hvis ikke du er veldig ydmyk og oppriktig stolt av resultatene dine) til å høre på hvor mange ganger du klarte å løfte 30 kilos vektene. 

5. Det er kult å være fornøyd med seg selv, men MÅ du flekse deg til i speilene? De fleste treningssenter-mennesker forstår vel hva jeg sier når en fyr (kan også være jente) stiller seg opp foran speilet, strammer alle musklene, drar opp t-skjorta si og så tørker svetta etter å ha studert magemusklene sine. Jeg bare klarer ikke å forstå greia. Jeg ønsker ærlig talt å se minst mulig på meg selv når jeg trener. 

6. Enkelte øvelser krever spennende posisjoner, men det er aldri en invitasjon til sex. Det er ikke kult når du ligger i en av disse spesielle posisjonene (der du for eksempel tøyer lysken) og en fyr kommenter "Oi, dette så jo bra ut", og rusler videre. Det er en ting, men her er ofte stirrerne ekstreme. Tips: Aldri vær en stirrer. 

7. Hvorfor er det alltid sånn at det er jentene som får spørsmål om vi er ferdig med et sett eller en øvelse før gutta? De store gutta kommer hvert fall alltid bort til meg før de går bort til en annen fyr å spør om han er ferdig. Er det fordi jentene (meg) ser så uskyldige og søte ut? Håper det. 

8. Det er veldig hyggelig å få hjelp hvis man er usikker på en øvelse eller hvis man ikke gjør ting helt riktig, men hvis du er en av disse hjelperne er det et lurt tips å spørre før du hjelper. Og være ydmyk. 

9. LA MEG TRENE I FRED UTEN Å HA BLITZ OG KAMERAER RUNDT MEG. Noen er på trening for å snappe og vise seg frem, ferdig snakka. For min del kan du skryte så mye du vil, men jeg vil ikke under noen omstendigheter være med i bildet ditt, selv om jeg "bare" befinner meg i bakgrunnen. Takk. 

Aaah :-) Gruer meg til januar og fulle treningsstudioer. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

For første gang!


Ååååh, jeg fant igjen dette tidligere idag. Jeg tror faktisk jeg skal møte noen av jentene fra Top Model neste uke! 

Akkurat nå ligger jeg på sofaen, jeg har tent alle stearinlysene i stua, har på nyhetene i bakgrunnen og slurper i meg Pepsi Max. Jeg har vært alene hjemme i hele dag, og det er første gang siden overfallet. Jeg skal være alene hjemme helt til onsdag morgen, så jeg må ærlig innrømme at jeg jobber biiiittelitt med meg selv. 

Jeg har lagt meg alene en gang siden overfallet, men da hadde jeg en venninne på besøk frem til jeg skulle legge meg. På en måte er det ganske så deilig å ligge alene hjemme, for jeg nyter mitt eget selskap ganske så godt. Det som er skummelt er lydene, mørket og alt som blir så mye større når man er alene. Men, jeg er tøffere enn mørket, så dette går så greit så. 

I dag sto jeg opp, jobba litt, trente med en venninne, jobba litt til, gjorde noe jeg skal vise dere imorgen (!!!) også jobba liiiitt til. Jeg tenkte faktisk jeg skulle se noe av det "rælet" på TV jeg aldri tar med tid til ellers, kanskje ta meg et bad eller bare nyte juletreet som antakeligvis er Norrköpings fineste juletre, hehe. 

Jeg håper dere har hatt en finfin mandag, hilsen hu som kriger mot alle tanker og følelser (og føler seg skikkelig tøff) ♥

// Marty

Ja, dere så en pupp

Det hender det går litt fort i svingene, og i går gjorde det akkurat det. Jeg skulle oppdatere Snapchat og publisere en mystory innemellom julegaveinnpakning, pepperkakespising og nyhetene. Kort tid etter at jeg hadde postet bildet fikk jeg første meldingen fra en bruker som skriver "Søndagen min er fin, men puppen din er finere". Og sekundet etter var det en som skrev "Ehm, så du ikke puppen? Hahah"

HURRA! 

Gjett hvem som sto og tok bilde av seg selv i speilet i morgenkåpe? Uten å legge merke til at den ene puppen hang og dingla på utsiden? 

Aaaah. 

Jeg ble heldigvis opplyst om det relativt fort, men forsto også at en god del heldige mennesker hadde fått synet av puppen. 

Jeg reagerte først med å bli ganske hysterisk, og ikke minst flau. 

For også tenkte at det faktisk ikke er så nøye, og at det egentlig ikke blir et større nummer enn hva jeg gjør det til selv. For i bunn og grunn så var en pupp, og den var muligens fin, men først og fremst så er det faktisk skikkelig normalt med pupper.

Og sånn egentlig, hvorfor skal jeg bli flau? Jeg forstår at pupp for mange er en pirrende og sexy greie, men først og fremst så er det veldig normalt. 

Puppene mine er faktisk sterke, friske og til tider relativt digge. At de henger og slenger litt utenfor min kontroll skader vel faktisk ingen, og forhåpentligvis var det bare noen som fikk seg en god latter! Det gjorde hvert fall kjæresten min...

Pupp er pupp, og godt er det. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

Mine julegave tips!

Annonse

Jeg har akkurat kommet i gang med julehandelen. Selv syntes jeg ofte at det kan være vanskelig å finne på fine, morsomme og hyggelige gaver å gi bort til de jeg er glad i. For hva gir man egentlig til en som har ABSOLUTT alt? Eller en som ikke vil ha noe? Eller en som alltid får det samme? 

Jeg har ramset opp noen av mine julegavetips, og håper at du får noen tips fra meg!

 

S T O R Y T E L

- Gavekort er alltid lurt! Jeg vet ikke om du har hørt om Storytel? Storytel er en app der du har ubegrenset tilgang til over 60 000 forskjellige lydbøker og e-bøker. Det betyr at du får dette rett til mobilen eller nettbrettet, uansett hvor man befinner seg. I appen finner du både fantastiske romaner, spennende krim, gode dokumentarer og sterke biografier. 

Man kan laste ned så mange bøker man vil offline, så man slipper blant annet og tenke på nettdekning. 

Dette er muligens den perfekte gaven for foreldre, for en som reiser mye, en som tar mye kollektivt eller en som sitter mye i bil. Kanskje kjæresten skal kjøre hjem til deg i julen, kanskje? 

Du kan kjøpe gavekort hos Stortytel HER og velge mellom forskjellige pakker, for hva som passer best for deg og den som skal få gave av deg!

(Personlig digger jeg "Thrillere"-kategorien...) 

 

B A R E F L Y T

Denne gaven tror jeg faktisk at jeg skal ønske meg selv!

Bare Flyt er et floatingsenter der man legger seg i høykonsentrert saltvann som gjør at man rett og slett flyter! Vannet holder kroppstemepratur og etter kort tid kjennes det faktisk ut som at du svever. Floating er en helt spesiell opplevelse, og det er genialt for den som behøver å slappe av! Det er rett og slett en snarvei til dyp avspenning, og ikke minst avkobling i hverdagen (for sånne stressa sjeler som meg). 

Det fine med denne gaven er at den er den er:

✔ Stressreduserende

✔ Bekymringsdempende

✔ Man får økt konsentrasjon

✔ Økt læringsevne

✔ Økt kortidshukommelse

✔ Økt velvære og selvfølelse

✔ Den minsker muskel- og leddsmerter

Etter floatingen vil man ha mindre stress i kroppen, ha bedre søvnkvalitet og bedre fokus! 

Professor i psykologi Anette Kjellgren sier følgende: 

"Floating gir reduserte nivåer av stresshormoner i blodet, som gjør at kroppen finner tilbake til en avslapningsmodus. Mange av oss har mistet denne, og kjenner bare til "stressmodus".

Hvis dette høres ut som en gave som passer på enten din egen ønskeliste eller til en du er glad i kan du bruke rabattkoden "avslappning" så får du 10 % rabatt på floating og massasje for en eller to personer, og på parfloat. Tilbudet varer frem til julaften! Sjekk dem ut på Facebook HER

Y O U W I S H

De fleste av oss er så heldige å skulle kjøpe en gave til "den som har alt". Og jeg vet VELDIG godt selv hvor frustrerende det kan være. Skal man kjøpe sokker i år igjen? Invitere på kino? Eller kjøpe enda en bodylotion? 

Vel, dette er kanskje den perfekte gaven til "den som har alt". Youwish er Norges største på opplevelsesgaver, og de tilbyr gavekort med over 453 opplevelser å velge mellom.

Du går inn på nettsiden, velger kategorier, der du blant annet kan velge mellom (mine favoritter): Motor og adrenalin, Overnatting og Weekend eller sport og fritid. Utover det velger du sted og får opp haugevis av forslag i forskjellige prisklasser. 

Massasje HER

Helikoptertur HER

Hundekjøring HER

Du kan altså velge mellom gavekort på en hyggelig lunsj, å prøvefly et helikopter, hundekjøring eller et skikkelig spaopphold! Altså, perfekt til storebror, kjæresten, mamma eller ja, you name it. 

(Denne er jo for så vidt genial i og med at du kanskje får være med på opplevelsen selv ;)) 

Sjekk ut Youwish på Facebook HER og drøm deg bort. Gjør noen glad. Gi bort en opplevelse! Det er jo faktisk ganske kult å gi bort en gave man aldri glemmer. 

 

C O O L S T U F F

Hvor skal jeg begynne? Jeg har en venninne som har handlet ALT av morsomt tilbehør, gaver og stæsj hos Coolstuff så lenge jeg kan huske. Og hvis du lurer på hva Coolstuff er for noe så klarer jeg nesten ikke å svare deg. For det er... ALT? De har morsomme spill, de har praktiske ting, de har kule kostymer, de har til og med minikjøleskap (Som jeg vet at min kjære ønsker seg......). De har rett og slett haugevis av kule saker og ting. 

Personlig syntes jeg alltid det er hyggelig å gi en gave til en, eller flere av de jeg faktisk feirer julaften sammen med, som faktisk kan brukes der og da. Enten i form av en morsomt spill som kan spilles jula ut eller i form av en "brownie maker" (som de har og som jeg DIGGER). Det er jo for så vidt genialt, for da blir det jo også brownie på deg. Poenget mitt er at Coolstuff har det meste av kule saker og ting, og hvis du overhode ikke vet hva du skal kjøpe i julegave, eller for så vidt andre gaver, er det stedet å sjekke ut. 

Punktum. Altså, de har sånn rørefordeler til når man lager muffins. Og juletretog, aka et tog som kjører rundt, midt på juletreet som på film! Og sjokoladefontene. 

Hvis du skal drømme deg bort i julegave-utvalget anbefaler jeg deg å sjekke ut det HER. De har også en egen HAN og HENNE kategori som er genial! Og, en til under 300,. HER. Drøm, eller rot deg bort i universet av kule duppeditter og ting. 

Jeg fikk selv verdens søteste powerbank tidligere i år, og digger den. 

 

D E T N Y E


(Sjekk Grundis da)

Magasiner rett i fanget? Hvis ikke det er en utmerket gave så veit ikke jeg! (Tips til deg lillesøster...) 

Dette er noe jeg syntes er utmerket til en god venninne, til søsteren eller til mamma! Eller for så vidt en annen du er glad i. En som liker å få inspirasjon til det meste, lese om kule folk, historier og tips. Jeg leter alltid etter et passende tidspunkter å lese magasiner og blader, og jeg elsker å legge med i badekaret, sette meg i sofakroken eller på toget å lese. For ikke å snakke om å fly (!!!) med et godt magasin foran meg. 

Du kan klikke HER  for å enkelt bestille gave til en du er glad i og velge mellom 3 nummer av Det Nye til 99,-, 6 nummere til 189,- eller 8 nummere til 299,-. 

... Noe av det fineste med denne gaven er vel faktisk at man på en måte får gave enten 3, 6 eller 8 ganger, og ikke bare én! 

GOOOD julegavehandling ♥

// Marty

 

 

 

Leiligheten min er klar for jul!

I år har jeg fått mitt første egne juletre. Om det er bittelitt stas? Oh yes. 

Om jeg gruer meg til å ta det ned? Oh yes. 

Neida, jeg bare tuller. Jeg har egentlig ikke tenkt så langt en gang. Men herregud, så stas det har vært å pynte sin egen leilighet for aller første gang! C meldte seg ganske fort ut av pyntingen, men jeg tror han ble ganske så fornøyd selv. Det er noe med den kosen som er i desember, med tente lys, pepperkaker, juletre, julemusikk og bare lukten av jul! Jeg ELSKER det hvert fall. 

Vi fant ut at vi ville ha opp juletreet ganske tidlig, og grunnen er jo at vi skal være borte litt over en uke nå snart. Derfor er det hyggelig å få nyte det mens vi kan! 

Disse luker kanel og er sååå fine. 

Hehe. Denne har jeg vanligvis stående i stua, og den fikk faktisk bli stående i gangen. Jeg har tatt bort de andre plantene, men syntes det var litt festlig å pynte den opp. C måtte bare himle med øynene og lurte på om vi skulle ha tropisk jul! Haha. 

Jeg lekte med tanken om å ha et hvit juletre i stua, men fant fort ut at det holdt med et lite hvitt på soverommet...

Gjett om vi skal kose oss her a. 

// Marty

 

Hvorfor er vi ikke venner lenger?

Goood, søndag! Jeg har noen tanker om dette med vennskap, som jeg bare må skrible litt om:

Det siste året har jeg tenkt mye på dette med vennskap. Jeg har nemlig mistet mange venner, men jeg har også fått mange venner. Jeg har truffet mennesker som beriker livet mitt og jeg har kanskje lært meg hvem som ikke gir meg noen ting. Kanskje handler det litt om at jeg sakte men sikkert begynner å bli voksen? 

Lillesøsteren min spurte meg for en tid tilbake om hvem som er min bestevenn. For meg var det veldig enkelt å svare henne. For lillesøsteren min er jo der alltid, hun får meg til å le, hun er trygg, hun er morsom, hun er dyktig, hun er kul og ikke minst skikkelig bra. Og hva mer kan man egentlig be om? 

Jeg har vært gjennom mange faser, noe jeg sikkert ikke er alene om. Jeg skal antakeligvis gjennom mange flere også. Jeg har holdt på med forskjellige ting, i form av aktiviteter, idrett og interesser, og for min del er det der jeg har truffet venner, sammen med skolen. Men jeg har også lært meg at det er vanskelig å holde kontakten når man ikke omgås i det daglige, og når man kanskje ikke lenger har så mye felles. 

Det er veldig få mennesker jeg har sluttet å være venn med fordi vi har kranglet eller fordi vi ikke vil ha noe med hverandre å gjøre. De fleste mister man bare kontakten med, men man slutter jo på mange måter aldri å bry seg om dem. Det gjør hvert fall ikke jeg.

Man treffes jo plutselig igjen, om det er på en kafé, på bussen eller i en storby i utlandet. Kanskje får man felles arbeidsplass om noen år? 

Du lurer kanskje på hva jeg vil frem til med disse ordene, og grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg av og til får spørsmål fra bekjente og venner om hvorfor man ikke lenger er venner med den og den personen. Men for min del så handler det jo ikke om det. Og hvis man først har blitt venner, slutter man da plutselig å være det fordi man ikke omgås i det daglige? 

Det handler hvert fall for min del mer om at man går hver sin vei, at man finner på noe annet og at man rett og slett ikke klarer å opprettholde den hverdagslige kontakten. Samtidig så har man det ofte hyggelig hvis man treffes og vi er jo på mange måter heldige som kan følge med på hverandre gjennom sosiale medier. Og de færreste er jo lengre enn en melding unna. 

Jeg syntes faktisk det med venner kan være skikkelig vanskelig. Jeg syntes det er vanskelig fordi jeg selv ofte føler at jeg ikke strekker til, at jeg ikke klarer å være en god nok venn og at jeg ikke klarer å følge opp vennene mine slik jeg ønsker. 

Jeg har også lært at det er viktigere å ha noen gode og trygge venner, fremfor mange som man ikke klarer å ta vare på. Og, at det viktigste kanskje er å være venn med seg sjæl først. 

Det er mye mulig at du ikke forsto noen ting nå, men det er greit. Hehe. 

// Marty

 

Hva skjer i desember?

Jeg er veldig glad i desember! Jeg liker all varmen, lyset og stemningen som kommer frem og ikke minst all godheten. Jeg føler på en måte at det blir så harmonisk og fint i desember. Jeg har pyntet ferdig leiligheten til meg og C, og skal vise dere snart. Her i Norrköping blir det visst ikke snø på samme måte som hjemme, men i går kveld snødde det faktisk bittelitt. Jeg er ikke veldig fan av snø og slafs, men jeg syntes faktisk det er ganske sjarmerende og fint når det er hvitt ute i desember. Og jula i mine øyne skal jo helst være hvit! 

Jeg tror faktisk på mange måter at desember ser ut til å bli den roligste måneden i år, og det kjennes egentlig helt greit ut. Samtidig så vet jeg aldri hva som skjer, så kanskje jeg tar helt feil! 

♥ Jeg skal være i Norrköping frem til C skal hjem for å dra på landslagssamling. Da skal jeg først ha noen møter i Oslo før jeg drar opp til Hamar der samlingen er for å treffe en gammel venninne som er sammen med en annen på laget, og henge med familien til C. Det gleder jeg meg faktisk skikkelig til!

♥ Jeg skal få ned skuldrene mine et paaaar hakk. Jeg merker på kroppen og hodet at det har vært mye kjas de siste månedene, og jeg vet godt at det er sånn det tidvis er. Samtidig har jeg lyst til å prøve og roe ned litt, kun for mitt eget beste!

♥ Få tak i krumkaker, og helst hjemmelagde! Jeg EEELSKER krumkaker, men her i Sverige så har de det ikke. Jeg kan spise sånne ferdiglagde på boks, men hjemmelagde er desidert det beste. Hvis du har noen tips til hvor jeg kan få tak i det, uten å lage det selv, så er det bare å rope ut! 

♥ Bli ferdig med julegaver i god tid. Det sier seg vel egentlig selv hvorfor, hehe. Dette betyr da altså både mine og C sine gaver, for han har en liten tendens til å gjøre ting i siste liten....

♥ Komme videre i mitt personlige prosjekt! Dette kan jeg som nevnt tidligere ikke si så mye om enda, men jeg har lyst til å bruke tid til å komme noe skritt videre.

♥ Spise ribbe, kalkun og skinkestek!!! 

♥ Forsøke å planlegge de første månedene av 2018 så godt jeg bare klarer. 

♥ Og, invitere på pepperkakebaking, og det har jeg gjort i dag!!! Så i kveld skal det bakes med noen på laget til C, og kjærestene deres. Jeg gleder meg ♥

Men først skal det jobbes litt, ordnes litt og kaaanskje rekker jeg å kjøpe en julegave. 

Jeg håper dere har en finfin lørdag :):):)

// Marty

Når har jeg sagt ja til å være med på Paradise Hotel?

GOOD LØRDAG! Det er 2.desember, lørdag, nesten helt fri og planen er å bake pepperkaker i kveld. Det ble dårlig med oppdateringer på ettermiddag/kvelden i går, og det er rett og slett fordi hodet og kroppen var mer på det å pynte leiligheten enn å oppdatere med noe ræl. Hehe. 

I går ble det offisielt at det i årets sesong av Paradise Hotel skal komme inn gamle deltakere, og at det skal være en skikkelig legende-sesong. Det er sånn at man til og med kan gå inn å stemme på hvilke gamle deltakere man vil at skal være med. Etter hva jeg har skjønt skal det da være en miks av nye og gamle deltakere, og JEG SKAL VÆRE MED. Not. 

Jeg har ikke tall på hvor mange snapper jeg fikk i går med spørsmål om hvorfor jeg skal være med på Paradise Hotel, om det stemmer at jeg skal være med og om hvorfor jeg har takket ja. Men jeg har ingen planer om å være med på Paradise Hotel, og jeg har heller aldri hatt noe kontakt med produksjonen annet enn gjennom Grunde i forrige sesong. 

Paradise Hotel er deilig, humoristisk og festlig surreTV som jeg kaller det, og jeg tror ikke at det er der dere kommer til å få se fjeset mitt noen gang. Så, jeg må nok skuffe dere som sa at dere gledet dere til å se meg i Mexico, omfanget av deilige mennesker, drinker, sol, bading, drama og intriger. Også lurer jeg bittelitt på hvem som fikk denne ideen, for det var et ganske så festlig påfunn, hehe. 

Men! Det kommer en liten oppdatering/nyhet om noe i den samme båten i morgen, som jeg faktisk er veldig spent på å fortelle, så stay tuned. 

xx

// Marty 

Ja, jeg er ensom

Jeg er hun glade, hun som ler og hun som tuller. Jeg er hun som alltid er på, hun som har mange venner og hun som alltid er på farta. Det er hvert fall sånn folk ser meg, og av og til stemmer det. Mens andre ganger er det totalt feil. 

Det er totalt feil når jeg ligger i sofaen, helt alene, og har runnet det som er å se på Netflix. Når jeg ser alle andre som er sammen, mens jeg er alene. Det er totalt feil når jeg sitter og skroller nedover Instagram, og ser julebordet jeg ikke en gang har hørt om. Det er totalt feil når jeg sitter og griner, fordi jeg føler meg mislykka og håpløs. 

For det skjer, vi bare ser det ikke. Fordi vi er så opptatte av å vise hvor lykkelige vi er og hvor fantastisk vi har det, hele tiden. 

Vi har akkurat kastet oss inn i en ny måned. En måned bestående av sosiale settinger og selvpromotering på sosiale medier, der julebord er det som troner høyest. Lykkelige mennesker som skåler over livet, som ser ut til å ikke ha en eneste bekymring og som er omgitt med mennesker. 

Det er selvfølgelig helt greit, samtidig føler jeg med ensom i å ha det helt motsatt. For jeg er ikke invitert i haugevis av julebord, jeg er ikke fullbooket med sosiale settinger hver helg og jeg har ikke allerede laget planer for nyttårsaften. Og nei, det er ikke synd på meg, men, jeg skal ærlig innrømme at det gjør at jeg føler med annerledes og langt i fra bra nok. 

Jeg er nemlig ikke lykkelig hele tiden og jeg har det ikke fantastisk hele tiden. Og ja, i måneder som desember, på lik linje som juli føler jeg meg ensom. Jeg føler meg ikke ensom fordi jeg overhode ikke har noen å være sammen med, men jeg føler meg ensom fordi alle andre ser ut til å ha det så fantastisk, hele tiden. Fordi jeg føler meg alene i å ikke være bra nok. I det å ikke være invitert. 

Jeg vet at det sitter mange som kjenner på ensomhet på samme måte som meg, eller på en helt annen måte. Jeg vet at desember er en måned der mange faktisk er alene, og jeg vil bare dele ut en klem og fortelle de at de ikke er alene. For det handler ikke om vennelista på Facebook eller likes på Instagram, det handler om hvordan man føler det når man sitter i sofaen, helt alene. Når du ikke vet hvem du kan ringe eller når invitasjonen din aldri dukker opp. 

For har du det litt som meg, så kan jeg gi deg en klem og si at du ikke er alene. For alle andre er ikke på haugevis av julebord og sammenkomster, alle andre har ikke nødvendigvis en stor familie og alle andre er ikke sammen med noen hele tiden, selv om det føles sånn ut. 

Jeg syntes det er flaut å si at jeg kjenner meg ensom, samtidig så vet jeg at jeg ikke er alene ♥
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

Takk for nå!

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset
Foto: Siri Granheim

Jeg tror egentlig ikke det har gått opp for meg at det er 1.desember i morgen. Denne høsten har gått så fort, og det har skjedd så mye. Det kjennes nesten ut som at jeg ikke helt har klart å holde følge med alt som har skjedd, samtidig som det på mange måter kjennes bra ut at høsten er over nå. Det er ingen hemmelighet at det har vært en tøff høst på veldig mange måter, samtidig så har det vært en innholdsrik, lærerik og nyttig høst. For ikke å snakke om bra! Og fin. 

For til tross for at denne høsten kanskje ikke har spilt helt på lag har den vært fin, det har også vært oppturer og jeg har lært enormt mye. Jeg har lært enormt mye om livet, og jeg har lært mye om meg selv. Jeg har måtte dra meg opp fra gjørma en par ganger mer enn ønsket og jeg har måtte være en god del tøffere enn det jeg egentlig har trodd at jeg skulle klare. 

For til tross for at jeg har blitt overfalt denne høsten, så har jeg klart å stå på beina, fortsette og ikke latt meg knekke, mye takket bra mennesker rundt meg.

For til tross for at jeg har blitt drapstruet denne høsten, så har jeg ikke latt meg skremme og jeg har fortsatt uten å nøle (nesten).

For til tross for at jeg har fått et ufrivillig nakenbilde spredd, så har jeg bitt tenna sammen og tatt kampen. 

Hvert fall så godt som jeg har klart. For jeg kjenner også på en enorm takknemlighet ovenfor alle som har, og fortsatt står sammen med meg, heier og er der når det trengs. 

Og ironisk nok så har jeg egentlig ikke hatt en dag borte fra bloggen, livet og hverdagen, kun fordi det har vært viktig for meg og fortsette som aldri før - Og vise hva jeg faktisk er laget av og at jeg ikke lar meg skremme. 

Det har vært fler tårer enn ønsket, flere slag i fjeset enn tenkelig og flere våkne netter enn det som er bra, men det har også vært latter, varme klemmer og fine stunder. Og, det er vel egentlig det som betyr mest, sånn når alt kommer til alt! 

Jeg kjenner hvert fall at jeg er veldig klar for desember, forhåpentligvis litt lavere skuldre og jula. Det skal faktisk bli skikkelig godt!

Tusen takk høsten, selv om du tidvis har vært en dritt.

// Marty

Trenger du julegavetips?

Annonse

Hei folkens! I dag tenkte jeg at jeg skulle tipse dere om en av de perfekte gavene du kan gi til hele familien i julegave! Decrusto er en hudpleieserie alle blir glad i, og den passer utmerket til både kvinner og til menn. 

Jeg tenkte jeg skulle tipse dere om fire forskjellige produkter som gjør godt for huden din eller til en du er glad i! 

Kort om Decrusto: Decrusto er en selvstendig, norsk nettbutikk. Teamet til Decrusto består av mennesker som har god erfaring innen helse og velværeprodukter. De har valgt å spesialisere seg på noen unike produkter, og jeg er så heldig å få presentere de for dere og ikke minst tipse dere om noen produkter jeg selv liker veldig godt!

Alle produktene til Decrusto er veganske og inneholder ikke parabener. De er heller ikke testet på dyr, verken ingrediensene eller produktene! Noe som er ekstra fint. 

Jeg har oppsummert produktene i rekkefølge i forhold til hvordan man kan velge å bruke de, men du kan også bruke de om hverandre og alt ettersom hva du behøver og liker selv: 

Tips 1: Første steg er Clear Spot Micellar Cleansing Foam! Dette er et skånsomt og delikat renseskum som løser opp forurensing, urenheter og overflødige oljer i ansiktet, samtidig som det løser opp sminken din! Noe av det som er fint med dette produktet er at det er et dyptrengjørende renseskum og toner i ett! Når man har brukt produktet etterlater det huden ren og klar og det er også bra for porene i fjeset da det har en sammentrekkende effekt på disse. Jeg har fått C til å bruke det flere ganger, og han er like fornøyd hver eneste gang, så dette renseskummet fungerer like godt for menn som det gjør for kvinner:) 

Slik påfører du produktet: Clear Spot Micellar Cleansing Foam masseres inn i ansiktet og området rundt, blant annet halsen. Rens huden nøye og skyll deretter godt av med lunket vann. 

Micellar kan forklares som skummets evne til å feste til seg skitt og smuss, akkurat som en magnet! Noen av de viktige ingrediensene i produktet er blant annet kokosnøtt olje, Allantion og Phantenol. Kokosnøttoljen har mykgjørende og pleiende egenskaper, mens de to andre er kraftige og aktive ingredienser som renser og mykgjør huden din. Produktet er mildt og fungerer for alle hudtyper! 

Et hot tips: Det funker veldig godt som sminkefjerner! Du kan få tak i produktet til deg selv, skrive den opp på ønske lista eller kjøpe til noen du er glad i HER. Jeg har denne stående i dusjen, for da blir det en fast del av dusjrutinene mine! 

Tips 2: Steg nummer to er Beauty Ghost! Denne masken inneholder blant annet Stabilisert Oxygen og Beta Glukaner (som jeg selv måtte google, hehe). Disse ingrediensene holder cellefornyelsen og immunforsvaret til huden optimalt, noe som bidrar til å gi huden et ungt og fresht resultat. Masken har en rekke kraftige, og ikke minst aktive ingredienser som virker oppstrammende og fuktighetsgivende. Denne er genial å bruke når huden er sliten og trøtt, eller før man skal noe spesielt! Den gir nemlig resultater med en gang, i form av at den strammer opp huden og gir deg mer glød. 

Slik påfører du produktet: Rist godt før du bruker den i ca. 30 sekunder. Klem ut en sjenerøs menge av produktet og maser et jevnt lag av masken i hele ansiktet! Grunnen til at du skal massere er at det bidrar til at masken trekker dypere inn i porene. Forsøk å unngå og få masken i håret og på øyenbrynene og la masken virke i 25-30 minutter til den er helt tørr. Når den er helt tørr drar du masken forsiktig av, og hvis det skulle være igjen noe rester skyller du disse av med litt lunket vann. 

Et hot tips: Husk at masken skal være hvit, og ikke gjennomsiktig! Bruk denne en gang i uken for et optimalt resultat. Du kan få tak i produktet HER

Tips 3: Tips nummer tre er The Original Black Peel Off Mask! Er jeg den eneste som kan irritere meg over de sorte prikkene som kan komme på nesa? Denne gjør hvert fall underverker mot det. Denne masken fjerner hudormer og urenheter. Den binder seg effektivt til tette porer, døde hudceller og andre urenheter som forsiktig trekkes opp fra hudens overflate. Masken forebygger kviser og urenheter og den fjerner overflødige oljer i fjeset. Det viktigste er vel at masken er med på å forebygge kviser og urenheter i tillegg til at den fjerner overflødige oljer. 

Slik påfører du produktet: Dette produktet skal også ristes ca. 30 sekunder før bruk. Påfør et jevnt lag i t-sonen (sånn som meg på bildet). Unngå også her å få produktet i hårfestet og øyenbryn, men også øynene. La masken virke i 25-30 minutter til den er helt tørr. Deretter drar du den forsiktig av, og skylder av eventuelle rester i fjeset med lunket vann. 

Et hot tips: Det anbefales å bruke masken 1-2 ganger i uken for å oppnå et optimalt og varig resultat! Få tak i masken HER

Tips 4: Det siste produktet er Liposome Facial Cream som er en fuktighetsgivende ansiktskrem med dypt virkende ingredienser. Denne ansiktskremen bevarer en glatt og frisk hud, samtidig som den beskytter fine linjer, og til de som vil vente bittelitt til med å få rynker. Masken virker nærende og gjenoppbyggende, mye på grunn av betaglukaner og stabilisert oxygen som forsterker effekten av maskene. Disse to ingrediensene bidrar til å styrke hudens immunforsvar og gir en optimal og langtidsvirkende effekt på hudens fuktighet, spenst og elastisitet.

Flott, hæ?

Når du bruker denne vil huden både se og føles friskere og glattere ut!

Slik påfører du produktet: Kremen påføres som en vanlig krem, og påføres et rent ansikt morgen og kveld, men også når det er et behov for litt ekstra velvære. 

Et hot tips: Husk å bruke denne hver dag for et optimalt resultat, og husk at denne heller ikke inneholder parabener eller at den er testet på dyr! Kjøp den til deg selv eller noen du er glad i HER.

Jeg håper du dro nytte av noen av disse produktene, og at det hjalp deg litt på vei i julestria.

Du kan kjøpe den ultimate pakken der 4 produkter nå er på tilbud med over 35 % avslag HER.

Du får også 30 % avslag på alle ordinære priser med rabattkoden MARTINE30, ved å klikke deg inn på Decrusto HER!

Lykke til og GOOOD jul(ehandling) fra meg ♥

// Marty

 

Hvorfor er vi så himla opptatt av store rumper?

Jeg har tidligere fleipa litt med de nye trusene til Cubus. De trusene som du tar på deg, også får du større rumpe. Noen sammenlikner dette med en push up-BH, og jeg ser sammenlikningen. Men jeg klarer ikke under noen omstendigheter se hvorfor vi er så himla opptatt av store rumper? 

Er det fordi det er trendy? Fordi det er digg å ta på? Fordi kjendisene forteller oss at det er det som er det nye? Fordi vi damer tror at det er det viktigste gutta ser på? Fordi det må til for å ha "drømmekroppen"? 

For jeg ser faktisk svært sjeldent rumpa mi, og den har også svært lite for meg å si for meg i hverdagen. Annet enn at den fungerer til det den skal. 

Det er ingen hemmelighet at rumper er det som et hot om dagen, noe det har vært en god stund. Det tas knebøy til den store gullmedaljen på treningssenteret, og nesten like ofte som man tar bilder av rumpa si. Rundt sommeren, og for så vidt før julebordsesongen publiseres det artikler om hvordan man får "drømmerumpa", hvordan man kan trene seg til stor rumpe (VELDIG) fort og om hvordan man kan gå fra flat til stor rumpe. 

Denne "rumpetrusa" har kommet i butikkene nå for å være tilgjengelig til julebordet og vinterens festligheter. I følge presseansvarlig i Cubus, Julie Bragli Eckhardt har dette var et ønske fra kundene som de har fulgt opp. Ekstremt mange ønsker nemlig å ha denne trusa under kjolen, for å få en mer fyldig bakdel i festsesongen. Du må ikke misforstå meg, for rumper kan være fint det, men er det faktisk så fint at vi må jukse oss til det? 

For det å ta på seg en truse som gjør rumpa di større er jo juks, og jeg sier ikke at det nødvendigvis er feil - Men det er juks. Og igjen, kanskje litt kleint hvis du får med deg en hjem på grunn av rumpa di? Jeg vet ikke. 

For hvis man trener seg til strammere og større rumpe gjør man jo hvert fall et godt og sunt forsøk, men hvis man flyr rundt med en truse som gjør rumpa di større, eller enda verre operer rumpa di for å leve opp til dette idealet - Så konkluderer jeg med juks. Ikke det at det er feil, men juks, det er det. 

Jeg fleiper litt, for du gjør akkurat hva du vil med din egen rumpe. Og rumper kan være fint det. Personlig klarer jeg bare ikke å forstå hvorfor vi er SÅ HIMLA opptatt av rumpa vår? 

Og det er jo kanskje litt kjedelig hvis alle skal gå rundt med den samme rumpa? Eller?
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

 

Hvordan gikk det hos politiet?

For en dag det har vært. Denne dagen har bydd på ekstremt mange følelser, og først nå kjennes det ut som at jeg sakte men sikkert begynner å lande litt.

Jeg bestemte meg for å anmelde delingen av nakenbildet mitt forrige uke, og fikk tid til å komme idag morges. Jeg har lenge vært usikker på om jeg rett og slett kom til å fikse det, men nå som jeg har vært der og levert forklaringen min føles det helt riktig. Men, jeg lyver hvis jeg sier noe annet enn at det er og har vært en enorm påkjenning! Jeg var inne hos politiet nærmere i tre timer, og jeg var ganske så ferdig når jeg dro derfra. 

Mamma ble med meg og satt og ventet mens jeg leverte forklaringen min. I dag ble jeg tatt godt i mot, og politiet var godt kjent med saken min før jeg kom. De sa også gjentatte ganger at saken kommer til å få prioritering hos dem, noe jeg virkelig håper at stemmer. Mest fordi at slike saker er nødt til å bli prioritert, fordi det skjer med så mange fler enn meg. 

Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg har det nå, for alt føles så tomt og rart. Igjen må jeg bare sitte og vente, på enda en ny sak. Hvis du i sommer hadde fortalt meg at jeg kom til å 3!!!!! saker gående hos politiet denne høsten hadde jeg bare ledd av deg, og trodd at du var helt gal. For det er jo galskap med alt som har skjedd, og spesielt at alt har skjedd samtidig. Hvordan er det mulig egentlig? 

På en måte vil jeg si at det umulig kan skje noe mer fremover, men jeg vet ikke om jeg tør. Akkurat nå kjennes det nemlig ut som at det ikke kan skje noe som helst mer. Jeg krysser hvert fall fingrene og håper at jeg kan få litt ro fremover! 

Jeg må forresten takke de som sender hyggelige meldinger og oppmuntrende snapper (jeg heter Martinehalvs på snap). Det er utrolig hvordan det hjelper!

TAKK!

// Marty

Slutt å spør meg om størrelsen min!

Jeg får flere ganger uka forskjellige spørsmål knyttet til min egen kropp. Jeg får spørsmål om min egen vekt og om hvilken størrelse jeg bruker, og jeg vet at det de spør ofte spørres for at som spør skal kunne sammenlikne seg. Men jeg ønsker ærlig talt om å be folk slutte å spørre, for jeg har ingen behov for å fortelle om min egen vekt eller om hvilken størrelse jeg bruker. Det er verken relevant for min egen blogg eller for de som leser. 

Hvis jeg har på meg en genser får jeg ofte spørsmål om hvilken størrelse jeg har, og jeg forstår interessen for det - Men kan ikke folk heller ta utgangspunkt ut ifra sin egen størrelse, i stedet for min? 

Jeg skjønner faktisk ikke hvem eller hva det er godt for at man hele tiden har et behov for å poengtere hvor mye man veier eller hvilken størrelse man har, for i mine øyne handler det faktisk om at man skal være fornøyd med seg sjæl. 

Jeg har jobbet mye med egen utvikling og eget selvbilde. Jeg har aldri vært fornøyd, og jeg lurer stadig på om jeg kommer til å bli det. Men jeg jobber med tanken med at jeg er bra nok, og at bra nok er det som er riktig for meg. For jeg jobber med å slutte og ta meg nær av kommentarer og forventinger når det kommer til kropp.

Jeg har kommet et langt steg, og jeg har en indre drøm om at resten av samfunnet en dag skal akseptere "bra nok", og at vi skal slippe og diskutere kropp konstant.

Jeg heier på kropp, og jeg heier på alle slags kropper. Jeg ønsker og akseptere meg selv, og jeg ønsker å vise at alt er mulig, og jeg ønsker å vise at yrker, drømmer og håp ikke kan begrenses på grunnlag av utseende og hvilken størrelse en bruker. Jeg er lei av at det kommenteres når en idrettsutøver er større enn normalen, og jeg er lei av at vi henger oss opp i en som er litt større på gaten og at vi ler av at noen ser litt annerledes ut en oss.

Jeg har ingen grunn til å gjøre narr av andre, og jeg har faktisk mer enn nok med å slutte og gjøre narr av meg selv - for kroppen er noe jeg har, og den definerer ikke hvem jeg er. 

Jeg velger å ikke dele den typen informasjonen fordi den størrelsen eller vekta er riktig for meg, og det betyr ikke at den trenger å være riktig for noen andre.

Hvor mye jeg veier eller hvilken størrelse jeg har har INGENTING å si for noen andre enn meg selv, for jeg har min fasit - Og du har din. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Hvorfor vil du ikke ha sex?

- Fordi jeg ikke er keen.

- Fordi jeg er sliten.

- Fordi hodet tenker på alt mulig annet.

- Fordi kroppen stritter i mot. 

- Fordi humøret ikke er på topp. 

- Fordi jeg er trøtt.

- Fordi jeg er stressa. 

- Fordi jeg rett og slett ikke har lyst! 

"Er det unormalt å ikke ha sex" spurte en venninne meg om for noen uker siden. Hun fortalte om at hun og kjæresten hennes ikke hadde hatt sex på mange måneder og lurte på om det var unormalt. Hun lurte også på om jeg trodde at det var unormalt at kjæresten hennes ikke hadde lyst hele tiden, og om det var henne det var noe feil med når han ikke hadde lyst. Jeg fortalte å at jeg ikke visste, men kunne fint bekrefte at det for mitt vedkommende ikke er så unormalt, og at jeg heller tror det er en forventing at man skulle ha lyst hele tiden, og kanskje spesielt som gutt.

Og vi var begge enige om at det kanskje ikke var så rart som vi trodde, og jeg var egentlig ganske takknemlig for at hun i det hele tatt turte å ta det opp. 

Nylig skrev Sofie Nilsen om at hun ikke har et behov for å ha sex og at hun klarer seg fint uten. Sofie skrev også at hun følte seg ganske alene om å føle det sånn, men det er hun ikke på noen som helst måte. Faktisk er jeg ganske glad for at jeg ikke er den eneste som har det sånn og den eneste som har tenkt disse tankene. Det samme er venninnen min. For ja, det føles ensomt å kjenne seg så alene rundt et tema det stadig er så mye fokus på. 

For det handler ikke om at noe er rett eller galt, det handler bare om en forventing til hvordan hvert fall jeg tror ting skal og burde være. 

Jeg husker for en tid tilbake at det i en Facebook-gruppe ble stilt spørsmål om hvor ofte medlemmene i gruppa hadde sex. Mange svarte hver dag, og flere svarte flere ganger daglig. Jeg husker at jeg måtte google hva som var vanlig etter å ha lest hva andre skrev, fordi jeg selv følte meg så uvanlig og rar. Fordi jeg ikke var en av de som kunne skrive at "jeg ELSKER sex og vil egentlig ha det hele tiden". 

Vi blir stadig vekk eksponert for sex på den ene eller andre måten. Om det i reklamer, på nett eller i filmer. Vi hører om hva ting vi selv anser som normalt og vi lager oss ett bilde av hvordan ting er. Vi skaper et bilde av hva som forventes av oss og om hva som er rett og galt. Vi hører om andre som er ekstremt aktive og tror automatisk at det er sånn det skal være. Det gjør hvert fall jeg. 

Men jeg klarer ikke under noen omstendigheter å leve opp til det jeg tror er normalt, og ja, det gjør at jeg føler meg unormal. Det gjør faktisk at jeg føler meg ganske så feil! 

Jeg tror personlig at mye av det handler om at man skal leve opp etter denne standaren og at sex også er en av de tingene som forventes at skal være perfekt, noe det svært sjeldent er. 

Sex er fint, men jeg har ikke lyst på det hele tiden - Og nei, de andre som føler det sånn er faktisk ikke alene. Ikke i det hele tatt. Verken menn eller damer. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

 

I morgen skal jeg anmelde

Jeg har endelig kvinna meg opp, og tatt mot til meg og gå gjennom enda en anmeldelse. Jeg skal anmelde spredningen av nakenbildet av meg i morgen, og jeg er faktisk ganske stolt av meg selv som faktisk orker å ta kampen. Jeg vet egentlig ikke hvor jeg henter motivasjonen fra, for i utgangspunktet finnes den ikke. 

Den finnes ikke siden saken med drapstruslene står stille fordi politiet ikke får spora ip-adressen gjennom Google og fordi overfallssaken kommer til å ta opp mot et år å få svar på, ettersom politiet i Sverige har så store utfordringer med bemanning. De jobber enda med DNA-prøver fra mai, og tror derfor det blir vanskelig å matche DNA-et mitt og DNA-et til mannen som ble pågrepet samme kveld. Jeg har levert inn sminka mi i håp om å få en match på en flekk på den mistenkte sin jakke, men dette kommer til å ta votter og vinter. Noe som i seg selv er sinnsykt tøft! 

Jeg har hatt dialog med politiet hele veien i forbindelse med spredningen av bildet og jeg har blitt fortalt av alle jeg har pratet om at det kommer til å bli vanskelig å ta den skyldige, og at jeg ikke må forvente for mye. Det er en av grunnene til at det har tatt så mange uker å kvinne meg opp, rett og slett fordi jeg allerede egentlig har fått beskjed om at muligheten for å ta den skyldige som startet alt dette er ekstremt liten. 

Samtidig har jeg bestemt meg for å gjøre det, og jeg har bestemt meg for å gjøre det fordi det ikke lenger kan være så lett å være en drittsekk på internett. Fordi det er nødt til å skje noe og fordi politiet og politikerne er nødt til å forstå alvoret og omfanget av slike saker. 

Jeg nekter nemlig å gi meg. 

// Marty

Uken som gikk

Hey og hå! Nå kom jeg akkurat inn døra hjemme hos mamma og pappa etter en dag på farta. Jeg har vært hos Nettavisen en tur i dag og en tur hos Egmont. Mellom slaga har jeg jobba, spist og surra. Resten av dagen skjer det ikke så mye enn at jeg må jobbe en del, og se en ny episode av serien jeg ser på....

Men, jeg tenkte som vanlig på mandager at jeg skulle oppsummere forrige uke for dere, og meg sjæl. 

♥ Ukens måltid: Hehheehe, pepperkaker. Er det lov å svare? Mamma, lillesøster og jeg bakte pepperkaker forrige uke og det var himmelsk! Det er rart hvordan pepperkaker liksom alltid er godt, og spesielt med masse glasur og pynt...

♥ Ukens tanke: At man faktisk er nødt til å være litt tøff! Jeg tror man er nødt til å tørre å si ifra om ting, pushe på ting og si ifra om hva man liker og om hva man ikke liker! Jeg tenker ofte at jeg ikke skal være til bry og plage noen andre, til tross for at jeg kanskje ikke er enig eller komfortabel med ting. La oss si det sånn... Jeg jobber med saken. 

♥ Ukens film: "Hjemsøkt" - Den anbefales på det sterkeste! Jeg er egentlig litt for pysete til å se skrekkfilmer, men den var faktisk skikkelig bra.

♥ Ukens serie: Modus!!! AAAH. Hvis du aldri har sett det før kan jeg glede deg med at du har hele to sesonger foran deg. Jeg har faktisk bare sett første episode i sesong to, og jeg kan faktisk ikke vente med å se en til. LOVE IT!

♥ Ukens irritasjon: Folk som løper over veien når det er glatt, mørkt og dårlig sikt. Jeg får hjertet i halsen hver eneste gang jeg kjører, og jeg reagerer egentlig med å bli sint. Grunnen er så enkel som at jeg ikke er interessert i å kjøre på noen, og at jeg derfor ikke syntes det noe særlig når folk løper over veien sånn at jeg enten ikke ser dem godt nok eller har sjans til å stoppe. 

♥ Ukens høydepunkt: Har man et WOOOW-øyeblikk hver eneste uke? Eller? Haha. Jeg hadde en surrete, rar men også fin uke forrige uke, men det skjedde ikke noe super spesielt. Det var veldig hyggelig å være ute og spise middag med storebror på onsdagen, det er veldig lenge siden det har vært han og meg (+pappa). Så jeg tror nesten det må bli forrige ukes høydepunkt! 

♥ Ukens sang: Nå som jula endelig er rett rundt hjørnet har julemusikken gått på repeat! ELLLLSSSKEERRR julemusikk. Alt. Mulig. Rart. 

♥ Ukens dårlige samvittighet: Hmm... Jeg skulle hatt eksamen forrige uke, men den har jeg utsatt fordi jeg rett og slett ikke har hatt kapasitet eller mulighet til å forberede meg så godt som ønsket. Men, jeg orker egentlig ikke ha dårlig samvittighet for det - For det kommer nye muligheter, og jeg har ikke akkurat sittet på rumpa og ikke gjort noen ting! 

♥ Ukens sitat: "Ikke vær redd for å falle. Det er mye lettere å holde balansen liggende." - YEEEES. 

 

// Marty

Farmen er jo skikkelig drittsekk-TV!

Jeg kan ikke skryte på meg og være en skikkelig Farmen-fan. Jeg forsøker å se litt nå og da, og henger med på det aller viktigste. Altså, den dramatikken som dukker opp på God Kveld Norge, romanseryktene som popper opp på Facebook og renvaskingen som foregår etter at man har røket ut. Og appropo det å ryke ut: Har noen av de som har røket ut i år tatt hånda i været og innrømmet at de ikke holdt mål, eller uten å rakke ned på noen andre på vei ut?

Hvert fall ikke som jeg har fått med meg. 

Jeg setter meg ikke ned og ser alle episodene, til tross for at det sikkert hadde vært berikende og ikke minst underholdende. I år har jeg faktisk sett flere episoder enn noen gang, og jeg lurer på en liten ting: MÅÅÅ det være så himla mye "mobbing", dritt og surr inne på Farmen? 

Altså, er det ikke fantastisk å få muligheten til å leve på en gård, treffe nye mennesker og lære seg helt nye ting? MÅÅÅ man da liksom igle, kjase og krangle? Når man er voksne folk i sin beste alder? 

Det virker jo som om det er uthenging, baksnakking og rabalder hele tiden, og det meste blir jeg faktisk ganske så flau over. De aller fleste som er med på programmet, både i år og tidligere er jo helt fantastiske folk, men jeg klarer oppriktig ikke å skjønne hvorfor man MÅÅÅ henge ut noen eller rakke ned på noen, etter hver eneste episode. 

Ikke vet jeg, men Farmen er jaggu ikke et trivelig, lystig og folkelig familieprogram hvert fall, men sjukt interessant for de som digger sladder, intriger og kjas. 

Jeg vet ikke hvem jeg heier på, men jeg heier på den som er blidest, rausest, morsomt og som snakker minst dritt om andre der inne. 

Hvis det finnes. 

Forresten: Det morsomste er jo at det engasjerer folk så vanvittig i kommentarfeltene! DET syntes jeg er underholdene. 

#FarmenOut 

// Marty

 

Takk bloggen <3

Nå har jeg snart blogget i to år, og det har vært vanvittig. Det har vært en reise uten like, det har vært oppturer, nedturer, gode dager og dårlige dager. Det har vært en berikelse uten like og jeg bærer på en enorm takknemlighet for alt jeg har fått lov til å gjøre. En takknemlighet knyttet til det at jeg har fått til noe av meg selv og for at jeg har fått lov til å gjøre noe jeg syntes er SKIKKELIG gøy. 

Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle lage med en blogg når jeg gjorde det. Som jeg har fortalt før så skjedde det bare, noe jeg er evig takknemlig for. Jeg har nemlig lært mye, utviklet meg mye og jeg har haugevis av ganger tråkket utenfor min egen komfortsone. Jeg har truffet mennesker som daglig beriker livet mitt, jeg har lært å kjenne meg selv på en ny måte og jeg har lært at det er viktig å ha troa på meg selv. 

Jeg har flere ganger tenkt på hvor lenge bloggen min skal vare, og jeg har ikke noe godt svar. Senest for noen få dager siden sto jeg å hylte til mamma om at jeg skulle slutte å blogge fordi livet slo meg litt i ansiktet, noe det har gjort mange ganger denne høsten. Så kom dagen etter og da hadde jeg plutselig motivasjon som aldri før. For sammen med nedturene og de tunge dagene som har blitt kastet over meg denne høsten så har det også vært så mye fint. Så innmarri mye fint. 

For min del handler ikke det å blogge om å vise meg frem og stikke frem nesa, det handler om å kunne mene, påvirke og dele . Det har vært mitt sted der jeg har kunne mene og tenke akkurat hva jeg vil, til tross for at det til tider er ekstremt skummelt.  

For meg har det vært viktig å forsøke og være jordnær og ekte. Det å holde beina godt planta på jorda har aldri vært noe problem, for jeg har flere dager under jorda enn over jorda - Noe som ikke var en forklaring på gode og dårlige dager. Poenget mitt er bare at jeg aller helst kunne tenke meg å sitte på en hytte i gokk og blogge. Alt det staset og kjaset som følger med er på mange måter ikke noe viktig. 

Siden jeg lagde bloggen min har jeg mistet venner og jeg har fått venner, og jeg er takknemlig for alle som har blitt værende og for alle som heier. Hadde det ikke stått noen på sidelinja hadde jeg ikke turt å skrike ut, mene og produsere - For sannheten er at jeg veldig ofte er livredd. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men i dag føler jeg for å si takk. Takk for at folk leser, for at jeg kan gjøre noe jeg digger og takke de som heier. 

Jeg er SÅ sjukt takknemlig ♥

// Marty

Skal Grunde være med i neste sesong av PH? Hvor mye tjener jeg i måneden? Hvem liker jeg ikke fra BloggNorge?

HAHAHA, for en vanvittig lang tittel. Jeg har sett at noen av de andre bloggerne kjører på med titler som dette, men for min del tror jeg kanskje at det ble litt heavy? Jeg vet ikke enda, men det blir litt rotete og rart for min del tror jeg. Kanskje, vi får se! Uansett, GOD søndag. Jeg har akkurat våknet, skal snart komme meg ut for å trimme litt før jeg har litt jobb som må gjøres. 

Jeg har ikke svart på spørsmål på en liten stund, men jeg tenkte at jeg skulle svare på noen av de jeg har fått denne uken: 

Skal Grunde være med i neste sesong av Paradise Hotel?

- Nei:)

Har du noen dyr?

- Ja! Jeg har to katter hjemme hos mamma og pappa. C maser om hund, men det er helt uaktuelt med tanke på hvordan livssituasjonen vår er akkurat nå!

Var det du som var på God Kveld Norge i går på rød løper? 

- Yes. Jeg gruet meg litt faktisk, for jeg fikk spørsmål om jeg kunne skrike sånn jeg gjør hvis jeg skvetter skikkelig, men det ble heldigvis ikke vist. Haha! Det hadde sikkert vært dødsmorsomt, sånn egentlig. Jeg anbefaler forresten "Hjemsøkt" for de som liker skrekkfilmer :) 

Hvor høy er du?

- Jeg er 1.79

Skal du være med på Bloggerne?

- Nei, det skal jeg ikke. Kanskje en gang, men ikke nå!

Hvor mye tjener du ca. i måneden?

- Hvor mye tjener du i måneden?

Det er jo noen kontoer på Instagram som gjør litt narr av bloggere og sånt, hva syntes du om det?

- Vet du, jeg syntes faktisk det er litt respektløst. Jeg forstår at jeg må utype det, men jeg lar meg irritere av de "bedreviterne" som skal informere og dele ting om bloggere, for å liksom "svartmale" bloggere. Jeg føler selv ikke at jeg er i den kategorien som blir "svartmalt", men blir fortsatt litt irritert over det. Uff, det er vanskelig å svare på dette spørsmålet uten å virke gretten, for det er jeg overhode ikke! Jeg syntes bare det er teit å lage seg fame og følgere på å rakke ned på andre, kanskje? Hmm... Hvis du har noe i mot noe eller noen er det faktisk bedre å si det enn at man hinter og kjaser så mye. 

Du reiser veldig mye mellom Norge og Sverige, blir det ikke slitsomt?

- Det er klart det er slitsomt, haha. Men, det er også så verdt det. Det har kanskje vært litt mye dette halvåret, men sånn er det når jeg lever det livet jeg lever. Det skjer ting hele tiden og ofte må jeg hive meg rundt, så da blir det egentlig bare sånn. Men, jeg er evig takknemlig for at jeg kan digge hverdagen sånn som jeg gjør!!

Er du fortsatt venn med noen fra ungdomsskolen?

- Jeg har ikke daglig kontakt med noen nei, men det er alltid hyggelig å møte noen derfra. Jeg møtte en gammel kompis senest i går, og det er alltid hyggelig. Jeg mistet dessverre kontakt med mange når jeg begynte på videregående, men det er no hard feelings fra min side - Det er bare livet som skjer egentlig, haha.

Liker du alle bloggere i Norge, hvis nei, hvem liker du ikke?

- Jeg hadde digga hvis noen hadde spurt hvem jeg faktisk liker skikkelig godt jeg! Det er ofte så negativt fokus og jeg føler det kun er for sladderet sin del. Det er selvfølgelig bloggere jeg ikke digger like mye som andre, men det er ingen jeg ikke liker. Og det er faktisk helt sant. 

Hva syntes du om Jodel?

- Jeg syntes i utgangspunktet Jodel er hysterisk morsomt! Det eneste er disse anonyme kanalene jeg syntes de burde holdt seg for gode til. Det sprer sjeldent noe god energi og stort sett bare dritt og det er faktisk ikke noe det er vits å dyrke. 

Vi blåggæs! Nyt søndagen så lenge:):):) xx

// Marty

Fordi det skjer

Siden 1981 har 25.november vært FNs internasjonale dag for eliminering av vold mot kvinner. 

Det er viktig fordi vold aldri er greit. 

Fordi vold dreper, og det dreper ikke bare liv og mennesker.

Det dreper meninger, selvtillit, ord, handlinger og livsglede. 

Det dreper kjærlighet, tro, respekt og mot. 

Vold er aldri greit. 

Aldri. 

// Marty

Dette er grunnen til at jeg reiser hjem igjen!

LØRDAGSUPDATE: Jeg håper dagen deres er finfinfin.

Hvis du hadde sagt til meg at jeg skulle reise hjem igjen fra Norrköping i dag for noen dager siden hadde jeg nesten begynt å grine tror jeg, haha. Men, nå er jeg altså på vei hjem IGJEN. Jeg dro hjem til Nesodden for en uke siden, tilbake til Norrköping på onsdag, hjem igjen til Nesodden idag og jeg skal tilbake til Norrköping igjen på tirsdag. La oss si det sånn... Det er jaggu ikke kjedelig!

Egentlig er det helt greit, fordi hverdagen er så spennende og variert, så jeg skal faktisk ikke klage til tross for at det blir en god del timer pendling. Jeg tror jeg kaller både Norrköping og Nesodden for hjem, så hvis det blir litt surr og vanskelig å forstå så skjønner jeg faktisk det. Jeg har jo to hjem nå, så sånn blir det egentlig bare. Eller, egentlig har jeg tre hjem, for jeg bor desidert mest i en bag! Lucky me. 

Grunnen til at jeg skal hjem nå er faktisk litt hemmelig, men jeg håper og tror at jeg kan dele det allerede til uka. Det er hvert fall noe jeg selv syntes er viktig og bra, samtidig som jeg blir nødt til å konfrontere meg selv en hel del. Jeg gleder meg hvert fall til å dele hva det er, samtidig som jeg faktisk syntes det er litt skummelt... Eller veldig skummelt faktisk. Men, igjen... Jeg tror det er verdt det og at det blir VELDIG bra. Jeg forteller så fort jeg har kvinnet meg opp og det føles rett. 

Nå skal jeg lene meg tilbake, sutre over kvisa i panna og nyte lørdagen! Vi blågges. Hehe

// Marty

Hvorfor lurer dere oss, Coop?

Jeg kan umulig være den eneste som lar meg begeistre over tilbud. Ofte slår tilbudslappene oss rett i ansiktet, og vi blir relativt fort overbevist over hvor gunstig dette tilbudet er. Jeg er av typen som fort tar med meg 2 for 1, uten å blunke fordi jeg automatisk tenker at det er et gunstig tilbud, eller en fin samlepris. Det gjør jeg nærmest alltid på  både klær og matvarer. Grunnen er så enkel at jeg stoler blindt på leverandøren og på de så kalte tilbudene. 

I går leste jeg om Rune Nicolaisen som hadde lagt ut et tilbud fra en Coop-butikk på Gjerrigknark.com på Facebook. Tilbudet han viste frem gjaldt et tilbud på 10 øre på forskjellig sjokolade. 

I går befant jeg meg i Sverige og jeg tenkte derfor at jeg på min godterijakt i går kveld for en gangs skyld skulle lese tilbudslappene ordentlig. Jeg gikk inn på nærbutikken som tilfeldigvis også var en Coop og jeg må nesten le - For NÅR ble 1 krone TILBUD? Joda, det er 1 krone billigere, men å få oss til å tro at vi gjør et kupp er ikke annet enn ekstremt komisk. 

Det alvorlige er jo faktisk at butikkene fremstiller disse tilbudene som veldig gode, når de egentlig er alt annet. Og at det tjener mer på å lure oss forbrukere trillrundt. For jeg vil tørre å påstå at det er det de gjør når de byr på tilbud på 60 øre. 

Jeg kan umulig være den eneste som går rett på, men nå har jeg faktisk lært og skjønt at det er en fordel å lese ordinærprisen fremfor tilbudsprisen. 

Egentlig er dette ikke annet enn tragisk, og ganske så komisk. Snakk om en krone her, og en krone der a. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

Takk for at du ikke skriver om sexlivet vårt, Martine!

På mange måter betyr det å blogge at man deler ting fra livet sitt, meninger og hva som skjer. På mange måter må man ha et brennende ønske om å dele av seg selv, og ikke minst by på seg selv. Noen kaller til og med det å blogge for en utleveringskonkurranse, og på noen måter er jeg enig og på andre måter er jeg uenig. 

Jeg er uenig i den formen at blogg stort sett handler om personen som skriver den, samtidig som jeg lurer på hvor grensa går. 

For jeg er glad for at jeg slipper å google min egen mamma, og finne ut hva hun liker i senga, hvem hun har ligget med og når hun hadde sex for første gang. 

Noen bloggere kan man nemlig google, man kan finne ut hvem de ligger med, hva de liker i senga og når de hadde sex sist. Og det gjelder ikke bare meg, det gjelder foreldre, ekskjærester og for ikke å snakke om fremtidige kjærester! Og hvor kult er det egentlig å google sin fremtidige kjæreste og finne ut av hvor mange ganger hun har hatt klamydia, den gangen hun ikke klarte å oppnå orgasme og hvem som var hennes beste ligg? 

I går kom kjæresten min til meg etter å ha lest et innlegg på en blogg der en blogger fortalte hva er gutt måtte gjøre for å få henne til sengs, og han sa rett ut: "Takk for at du ikke skriver om sexlivet vårt, Martine". Og grunnen til at jeg ikke gjør det er fordi jeg er opptatt av disse grensene, for det omhandler flere enn meg selv. Og, fordi det rett og slett ikke er alt folk har noe med! For ingen har noe med når jeg hadde sex sist, når jeg krangla med venninne mine sist eller hvor mye jeg har på kontoen. Verken naboen min eller en fremtidig arbeidsgiver. Det handler heller ikke om at det er flaut å si det, det handler bare om privatliv. 

 

For jeg kan godt skrive om temaene, men jeg trenger ikke alltid å bruke med selv som eksempel. 

 

En venninne av meg sa det så godt: "Sannheten er at mange vet hvem dere er og hva dere utleverer om både dere selv, og om andre. Hadde jeg vært mann hadde jeg vært livredd for å bli hengt ut i et blogginnlegg dersom jeg sa noe feil på den første dagen, klønet det til i senga eller for guds skyld hadde liten penis."

"For ikke å snakke om hvor få spørsmål jeg hadde hatt dersom vi faktisk skulle satt oss ned å spist en middag sammen. Jeg vet jo hvem vennene dine er, hvem du krangler med, navnet på alle eksene dine og hva de har gjort med deg og hva du har gått igjennom i barndommen og ungdomstiden. Jeg vet jo til og med hvordan puppene dine ser ut uten BH, for du har jo lagt ut bilder av de på bloggen! Du har jo skrevet så mange lister om hva du liker og ikke liker i senga og i et forhold, så jeg slipper å prøve meg frem. Du er ikke singel fordi det nødvendigvis er noe galt med deg, men mysteriet og romantikken er rett og slett fraværende."

Jeg mener på ingen måte og si at noe er feil. Jeg mener bare at det finnes grenser, også når man blogger. Jeg mener det at alt ikke skal deles, og at alt ikke trengs og deles. For det å blogge er faktisk ingen utleveringskonkurranse. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

I dag er jeg på salg!

I dag er verden på tilbud. Er det ikke flott, hæ? 

Kjæresten min er hvert fall fornøyd, for jeg bestemte rett og slett for å sette hele meg på salg i dag. 

Jeg satt til og med morgenkosen ned på salg idag. Det oppsto litt misnøye når taklyset ble skrudd på før vekkerklokka i dag, men er det Black Friday så er det Black Friday. Da er det jo rett og slett om å gjøre å komme seg fortest mulig ut døra (ringe seg inn syk hvis man ikke har "hjemmekontor"), komme seg inn på handlesenteret og dra med seg det man finner på salg. Ting man SELVFØLGELIG får bruk for en eller annen gang. 

Jeg bød forresten på morgensmilet i dag også, både til meg selv...

Og til naboen! 

Jeg lurte egentlig litt på hvorfor billetten på trikken idag ikke var på salg? For ikke å snakke om genseren som vanligvis er litt trang. Hvorfor kunne ikke den bydd på å vært litt raus idag, sånn når resten av verden er det? 

Og det er merkelig det der at klesbutikkene nesten kun har plagg på salg som ikke passer meg. Når jeg spør de som jobber i butikken om hvorfor, så trøster de meg med at jeg har en så vanvittig normal størrelse at den rett og slett går først. Ikke det at det hjelper meg og mitt salgsglade humør. Jeg lurte jo rett og slett et øyeblikk på om jeg var for tjukk for hele Black Friday. Men så fant jeg er jeans som passer utmerket, men som ikke var på salg... Rart det der altså. 

Jeg vurderer forresten å kjøpe ny TV, og tenkte at jeg skulle drøye det til idag. Men det var før jeg fant ut av at den TV-en jeg egentlig ønsker meg var satt opp med en tusenlapp til dagens spesielle anledning. Altså, den var billigere i går enn idag. Hmm... 

Jeg tror rett og slett at jeg venter med å handle til i morgen. Eller til neste helg når det verken er Black Week, Black Friday, Black Weekend eller Cyber Monday. 

Til tross for at jeg har satt meg selv på salg i dag. 

Hurra for Black Friday! Og sjukt gode tilbud og tomme lommebøker. Og fulle klesskap. Unødvendige plagg. Forurensing. Ugunstige avtaler. Svette prøverom. Fulle rulletrapper. Brunkrem flekker. Små størrelser. Kald kaffe. Stressa ansatte. Null bytterett. Dårlige valg. 

La oss feire! 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Husk på dette på Black Friday!

Black Friday tilbudene trekker i morgen haugevis av kunder til butikkene, og det er lett å la seg friste! Flere butikker og nettsider har fristet med tilbud hele uken, før det smeller ordentlig i morgen.

Personlig har jeg jobbet lenge med å ta meg sammen, tenke nøye gjennom hva jeg kjøper, og ikke minst hva jeg faktisk trenger. Det er lett å la seg friste av rabattene, og det er da kanskje ekstra viktig å ha noen regler å følge. 

1. Tenk deg om to ganger - Det er lett å bli revet med, men ta deg to sekunder ekstra til å tenke over om det faktisk er verdt det. 

2. Ikke kjøp bare for å kjøpe - Hva er vitsen med det? Har du hatt lyst på det? Behøver du det virkelig? Hvis ja, go for it. Det er ikke vits å kjøpe bare for å kjøpe. Spør deg selv spørsmålet om du faktisk hadde kjøpt den sammen tingen hvis det var til fullpris!

3. Tenk langsiktig - Vi trenger alle noen basisting av og til. Det kan være lurt å investere i t-shirts, undertøy og sokker når det er ekstra gode priser.

4. Er det verdt maset? - Det er mye mer behagelig å handle på nett enn å trave rundt i fullstappede butikker. Et godt tips er å lage deg en ønskeliste på forhånd, eller i løpet av dagen for å så klinke til!

6. Det er ikke barebare - Pengene går fort når det er salg, så ikke gå i fellen med å kjøpe noe som er på salg fordi det bare koster det det gjør. Det er veldig verdt det å ofre en tanke til miljøet også. Mange av oss en ekstremt opptatt av miljøet ellers i året, og det er ikke noen mindre grunn til å være det på Black Friday! 

7. Planlegg og vit hva du skal ha - Planlegging er alltid lurt. Det er ikke sikkert du har mulighet til å prøve og spørre etter størrelser, så det er alltid en fordel å være forbredt. Og hold deg til planen... Det dyreste du kan gjøre er å kjøpe noe som ikke var på planen.

8. Hvor bra er egentlig tilbudet? - Det er ikke nødvendigvis et godt kjøp fordi det har en rød lapp på seg som lyser salg. Mange butikker er sleipe, så det kan også være lurt å sjekke hva det faktisk koster ordinært. Oftes er elektronikkjedene verst på akkurat dette!  

9. Har du råd? - Salg er fantastisk, men det skal ikke gå på bekostning av noe. Det er lett å bli fristet til å kjøpe noe dyrere, kun fordi det er avslag. 

10. Returrett - Det kan skje at men ender opp med å gjøre et bomkjøp. Da er det godt å vite hvilke returbetingelser butikkene opererer med. Dette kan du sjekke på forhånd! I nettbutikkene står vilkårene som regel i handelsvilkårene, og i fysiske butikker kan du rett og slett spørre de som står i kassen. Uansett er det viktig at du tar vare på kvitteringen. Om du har gjort et bomkjøp, eller produktet viser seg å ha en feil er dette det du kan bruke som garantibevis - Uansett hvor mye du gir!

Lykke til ♥ Og handle med måte (For miljøet sitt beste
 

// Marty

Denne SMS'en skulle IKKE til deg!

Jeg har aldri vært spesiell god til å flørte over Snapchat eller meldinger. Jeg forsøker å overbevise meg selv om at jeg er god i virkeligheten, men er ganske klar over hvor elendig jeg er på å dra sjekketriks og imponere over for eksempel meldinger. 

Kjæresten min og jeg bor sammen, men jeg reiser mye så det blir mye tid borte fra hverandre. Vi har vært sammen en stund, og jeg personlig tror at vi kommer til å være sammen for alltid. Men ja, nok kliss. Jeg kom på noe som skjedde for en tid tilbake som jeg bare er nødt til å fortelle. Det er faktisk så kleint at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det er faktisk så flaut at jeg egentlig aldri har fortalt det til noen før.

Dere kan jo faktisk få se samtalen selv... 

Jeg skulle nemlig forsøke å flørte litt med min kjære, og var ganske stressa og egentlig på farta. Kjæresten min hadde hatt lånetelefon uken før, og det var visst en ny som hadde fått den........ Bom av de som lånte ut telefonen og en sjukt bom av meg. 

Jeg vet ikke om "Tormod" snakket sant eller om han tulla, men jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har vært SÅ flau noen, noen gang før. Dette er faktisk en av grunnene til at jeg verken flørter eller er sexy over telefon lenger. Hva om det plutselig er en Tormod i andre enden da. Nei og nei... 

Er det egentlig mulig??????? 

Kjæresten min var strålende fornøyd hvert fall, og hvis du har klart å sende en feil SMS eller noe liknende før så kan jeg si at jeg føler med deg, på det sterkeste. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Hvorfor styrer jeg ikke mine egne kommentarer?

Jeg har fått flere spørsmål om hvorfor jeg ikke styrer mitt eget kommentarfelt. Hvorfor jeg ikke godkjenner kommentarer selv. Hvorfor jeg ikke alltid svarer selv. Hvorfor det ikke alltid er svar å få. 

For meg er det viktig å ha kommentarfelt. For meg ville det på mange måter føltes helt feil å stenge det, til tross for at det til tider er mye ugang i det. Jeg er opptatt av at folk skal kunne diskutere, kommentere og mene, så lenge det er på et saklig plan. Dessverre er det sånn at en del av mine innlegg gjør at folk responderer ekstremt useriøst og ugreit. 

Grunnen til at jeg ikke styrer mitt eget kommentarfelt er at jeg rett og slett ikke alltid klarer det. Av og til er det en ekstrem pågang, og av og til tåler jeg rett og slett ikke å høre hvor ubrukelig, stygg og håpløs jeg er. De siste månedene har det vært spesielt mye. Av og til passer det seg heller ikke å ta en tur nedom kjelleren for å konfrontere mine egne følelser. 

Samtidig så er jeg alltid åpen for konstruktiv kritikk, og også at folk er uenige! 

Pappa har nå hovedjobben for å godkjenne kommentarene på bloggen min. Det har han faktisk hatt lenge! Jeg går inn hvis det er noe som skal eller burde svares på, og ellers så lar jeg det ligge. I forbindelse med at jeg fikk en drapstrussel tidligere i år, og ekstremt stygge meldinger i kommentarfeltet mitt fant vi ut at pappa skulle svare på det han kunne svare på. Noe som faktisk har vist seg å være ekstremt effektiv og bra! Per dags dato fungerer det veldig fint for meg. 

Han svarer kun på det han selv oppfatter som usaklig og ugreit, utover det så forsøker jeg å svare selv så langt det lar seg gjøre. 

Jeg er alltid tilgjengelig til å svare på Instagram, Snapchat og Facebook, og det tror jeg at de fleste følgerne mine vet. For de som virkelig har noe på hjertet eller vil dele noe, tar det gjerne der. Og med fullt navn. 

Kommentarer om at kvinner er de dummeste vesen på jorda, at jeg er det verste mennesket som finnes og at jeg ikke burde ha rett til å mene er bare usaklig og teit, og er noen til stede og besvarer det i kommentarfeltet så slutter folk ofte.

Jeg tror ofte noen av de som kommenterer glemmer at noen mottar det i andre enden. At noen faktisk leser og tar det til seg! 

Men, for all del: Kommenter, diskuter og engasjer dere i kommentarfeltet. Men bruk huet! 

Stort sett er det hyggelige kommentarer, og det finnes jo ikke noe hyggeligere ♥

// Marty

.... På tide

GOD MORGEN! Ohoi, nå trengs det jaggu litt positiv energi her inne. La oss si det sånn... Bildene er IKKE fra idag. HAHA! Dagen i går ble ganske tung og spesiell, men samtidig viktig og bra for min del.  Det bar preg av mye tungt stoff inne på bloggen, så nå trengs det er real hverdagsoppdatering. Jeg tror egentlig ikke at jeg gidder å oppsummere gårsdagen en gang, for nå er det en ny dag og det er jeg skikkelig glad for faktisk.

Det kom ekstremt mange reaksjoner etter gårsdagens innlegg om navnene, og jeg tror jeg må summe meg litt før jeg i det hele tatt skriver noen ting om det. 

Jeg skal tilbake til Sverige i kveld, og det blir veldig godt. Jeg er ikke fremme før i natt en gang for før den tid har jeg en del jobb å få gjort. Jeg skal også på premiere til den nye norske skrekkfilmen «Hjemsøkt» i kveld, sammen med pappa og storebror! Så det blir superstas. 

Men, jeg lurer. Jeg har SÅÅ lyst til å pynte til jul, og når er det egentlig innafor? Haha. Jeg forstår at november ikke har noen ting med jula å gjøre, men jeg er SÅ keen. Ah. C sier at jeg antakeligvis kommer til å bli lei hvis jeg pynter nå, men jeg tror ikke det er mulig å bli lei av jula før julaften. Haha. Det kjennes hvert fall ikke sånn ut! Jeg har aldri pyntet til jul selv før, fordi vi nesten aldri har vært hjemme i leiligheten jeg og C under julen, men i år så skal jeg sannelig pynte leiligheten både opp og ned. 

C er ikke klar for julepynt enda, så jeg får begynne å smiske litt....

Nå skal jeg gjøre unna litt oppgaver, fortelle meg sjæl at jeg er god nok og gripe dagen. Jeg håper alle dere får en amazing dag!

Blåggitiblogg. 

// Marty

Navnene som delte:

Ikke vær en dritt. Tenk deg om og tenk hvis det hadde vært deg sjæl.

Bare, ikke vær en dritt. 



Dette er et utvalg av de som har delt nakenbildet. 

Del gjerne. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Denne kan du ikke gå glipp av!

Annonse

Jeg er av typen som ikke får sove etter å ha sett skumle filmer. Aller mest fordi jeg ligger og funderer, tenker og kverner over alle inntrykkene og historien som blir fortalt. Jeg er også den typen som kan skvette av hver minste lyd, sånn som at C snur seg i sengen... Eller av at det blåser ute. 

Uansett, jeg vet ikke om du har hørt om filmen «Hjemsøkt»? Det er en norsk grøsser som kommer på kino nå på fredag (24.november).

(Jeg tror forresten ikke at det finnes noen som er større fan av norske filmer enn det jeg er heller, og jeg har sett alt. Yes.)

Jeg har vært så heldig å få se filmen før den kommer på kino, og den anbefales på det sterkeste! C og jeg satt oss ned i sofaen for å se filmen for noen dager siden, og jeg har ikke noe annet å si enn: WOW. For en fortelling og overbevisning! Jeg elsker å se filmer som får meg hekta fra første sekund, og filmer som gjør at jeg glemmer å sette på pause for å tisse... 

Filmen er både fengende og intens, og det var et øyeblikk under filmen at jeg måtte sette på lyset i taket... Filmen dro meg med inn i en historie som både var dyster, spennende og igjen, sjukt intens. 

«Hjemsøkt» er årets norske skrekkfilm. Filmen handler om Cathrine, som har hovedrollen. Hun spilles forresten av en av mine favorittskuespillere, Synnøve Macody Lund og som blant annet har spilt i Frikjent! 
Når faren til Cathrine dør arver Cathrine det gamle familiegodset. Hun reiser alene tilbake til barndomshjemmet for å selge eiendommen og for å komme seg videre. Det tar ikke lang tid før det viser seg at huset bærer på flere mørke hemmeligheter, og at Cathrine ikke er alene. Og, det som venter bak dørene kan hun ikke flykte fra. Cathrine blir nødt til å konfrontere familien sin mystiske fortid, og det blir fortalt en historie man som seer føler at man er nødt til å få svar på. 

«Hjemsøkt» er faktisk verdt hvert eneste sekund. Jeg anbefaler deg å ta med deg kjæresten, kompisene eller jentegjengen på kino, eller hvert fall en hånd å holde i. Jeg lover at det er verdt det! Noen filmer kan man faktisk ikke gå glipp av. 

Se traileren ved å trykke på bildet, og la deg fenge!  

gi1agJCBHPw
 
// Marty


 

Uken som gikk

God mandag, fra kalde, frosne og snødekte Nesodden. Det er flere minus uten for, og det ligger noen centimeter med snø. Det beste av alt er egentlig alt sola skinner, for da blir jeg glad og alt blir så mye finere. Det er faktisk ganske rart, for nede i Norrköping blir det ikke vinter på samme måte som her hjemme. Flere av de som bor der har faktisk aldri gått på ski før!! 

I dag har jeg egentlig en ganske rolig dag. Eller, jeg skal ikke farte så mye, men jeg har allikevel en god del jobb å gjøre. Jeg tenkte hvert fall at jeg skulle oppsummere forrige uke for dere! (Og meg selv)

♥ Ukens måltid: Ååååh. Skinkesteken vi spiste til middag i går. Poteter, grønnsaker, brun saus og skinkestek slår faktisk ALDRI feil. 

♥ Ukens opptur: Hmm... Hehe. Jeg skal faktisk ikke gå inn på det en gang, for det er noe jeg ikke har lyst til å dele før om en stund. Men det har vært en opptur at jeg føler meg bedre enn på lenge, på de fleste måter. Det har jeg lengtet etter lenge, så det føles skikkelig bra. 

♥ Ukens nedtur: Besøket hos politiet i Norrköping på tirsdagen. Det var både et slag i magen og i ansiktet. Saken min er fortsatt oppe og går, men politiet har dårlig med resurser og det kommer til å ta opp mot et år og få svar på DNA-prøvene. ET ÅR!!!!!! Fordi politiet er overarbeidet. Er det mulig. 

♥ Ukens mest leste innlegg: DETTE om bildene til Nora Mørk. 

♥ Ukens tanke: Haha. Det er kanskje litt teit, men... Jeg følger jo en del mennesker på Instagram, Facebook og diverse. Noen av disse er selvutnevnte motivatorer, og det er for så vidt helt greit. Det bugner da av quotes, motivasjon og selvdyrkelse (selvskryt). Det er for så vidt også greit, men jeg lar meg oppriktig irritere av at disse menneskene ALDRI viser at de har en dårlig dag. For meg blir det helt uaktuelt å motivere av noen som faktisk lever et perfekt liv, og aldri får en kvise en gang. Rett og slett fordi det blir så urealistisk og tåpelig. Det er dødsfett at folk har motivasjon og glede i livet, og det er helt innafor å dele det videre med andre. Men altså. Det finnes ingen som syntes det er helt forbanna nydelig å stå opp før klokken seks hver bidige morgen veit du. Haha. Takk. 

♥ Ukens sang: ENDELIG tør jeg å si en julesang, hehehehe. Eller sanger. Jeg har ingen spesifikk favoritt akkurat nå, for jeg elsker egentlig alle sanger som har med julen å gjøre. Det er så fint og koselig. Gleder meg så innmarri til jula. 

♥ Ukens beskjed til meg selv: At som den bloggeren jeg er må jeg faktisk bli bittelitt flinkere til å ta bilder av meg selv. Jeg er rett og slett for dårlig. Beklager. Haha.

♥ Ukens sitat: "Smil til verden, og du får en støvel i trynet. Smil igjen, og du har et nytt par!" Haha, denne fikk meg til å le etter besøket hos politiet tidligere i uka. Amazing. 

Jeg håper dere har hatt en fin start på uka! 

xx

// Marty

Så noen av gutta at jeg blødde gjennom?

Annonse

Hei dere!

I dag tenkte jeg å fortelle noe som skjedde på trening for noen dager siden... 

Jeg har gjort det en gang før, og jeg klarte det sannelig igjen (og det er sikkert ikke siste gang det skjer). Jeg blødde rett gjennom på trening, og jeg fant ikke ut av det før en av de andre jentene på treningssenteret klappet meg på skulderen og ga meg beskjed. 

Hun unnskylde seg og sa det rett ut at: 

"Ehm, unnskyld meg. Jeg tror du har blødd gjennom, ville bare si ifra". 

Jeg vet ikke hva jeg tenkte i det hun sa det, men jeg svarte hvert fall "Jaja, skitt au! Sånt skjer". 

Jeg hadde ikke peiling på at jeg skulle få mensen den dagen eller på hvor lenge jeg hadde gått rundt med en flekk på rumpa, og ble egentlig mest takknemlig for at noen faktisk sa i fra! 

Samtidig skal jeg innrømme at jeg tenkte en rekke tanker, som blant annet: 

Hvor mange av gutta hadde sett det? 

Hadde noen ledd av meg?

Hvorfor sa ingen i fra før? 

For også bli litt irritert på meg selv fordi jeg tenkte disse tankene, for det er faktisk BARE mensen. Det er faktisk ikke så stress. Det er bare blod, og det er helt normalt. Jeg er faktisk ikke interessert i å la det begrense meg, og om det skjer - det er faktisk skitt au! 

Det spiller faktisk ingen rolle om noen av gutta hadde sett det. Hadde det ikke vært for mensen hadde de faktisk ikke vært til!

Det spiller faktisk ingen rolle om noen hadde ledd av meg! Herregud, for det første ba jeg i så fall på en god latter - For det andre så er det antakeligvis bare uvitenhet som gjør at folk ler. 

Det verste er at det antakeligvis er flere som har sett det uten å si ifra. Og hvorfor syntes vi sånt er så flaut? Vi velger jo selv hvordan vi vil håndtere situasjoner, og det blir sjeldent verre enn vi gjør det til selv! 

Mensen er ikke noe unormalt, og vi både må og skal snakke om det. Om det så er på trening, på skolen, på jobben eller i vennegjengen!

Jeg kan velge å skjemme meg for det som skjer, eller jeg kan ta det med et smil! Halvparten av jordas befolkning har tross alt mensen, så det er ikke så veldig spesielt. Vi har så mange produkter å ta av, så mange hjelpemidler og med en god dose selvironi og selvtillit er det faktisk ikke et eneste problem. 

Jenta som sa ifra hadde en tampong i treningsbaggen, så verre var det ikke. 

#BloodNormal #BloodNormal #Sterkmedmensen

zilmoTCT8NA

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Hvorfor vil du ikke være sammen med Christian lenger?

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått spørsmål om hvorfor bloggen min ikke heter "Hockeyfrue", og spesielt når jeg har vært på reiser som jeg var på forrige uke. 

For en uke siden kom jeg hjem etter å ha tilbragt noen dager nede i Innsbruck i Østerrike. Grunnen til at jeg var der var hovedsakelig fordi C spilte landskamper, men også fordi at jeg benyttet muligheten til å reise litt, jobbe litt og oppleve litt. 

De fleste som spør hvorfor jeg ikke heter "Hockeyfrue", henviser til det at det hadde vært festlig og at det finnes så mange bloggere som har tatt navn etter mannen sin eller kjæresten sin. De fleste spør da på nytt: "Jamen, er det fordi du ikke vil være sammen med Christian lenger, eller fordi du ikke ser for deg at dere har en fremtid?". "Er du ikke stolt?". 

Men grunnen min er så enkel at jeg er 19 år og at C er 20 år. Vi er to selvstendige mennesker som lever hvert vårt liv, samtidig som vi har det veldig ålreit sammen. Som jeg har sagt flere ganger før så har jeg min jobb og han har sin jobb. For meg ville det ikke vært annet en rart og veldig lite gjennomtenkt å bygge meg opp et navn på en annen enn meg selv! For til tross for at jeg er veldig glad i C og for at vi har det veldig fint sammen, så verken skal eller burde jeg lene meg på det han driver med. 

Og hvis han hadde vært søppelkjører, skulle jeg kalt meg søppelfrue da? (Som forøvrig kanskje hadde passet godt) 

Eller hvis han var lege, skulle jeg kalt meg legefrue?

Eller hvis han jobba i barnehage, skulle jeg kalt meg barnehagefrue?

Altså, jeg er jo ikke frue en gang, og det håper jeg ikke jeg blir på mange år heller. 

Jeg syntes faktisk det skal være litt kult å være selvstendig og satse litt på seg selv. 

For til tross for at jeg er sammen med en hockeyspiller, så er jeg veldig mye mer. På lik linje som han er veldig mye mer enn det han driver med. Hvem vet hvor lenge morro'a varer uansett? 

Jeg skriver om vanvittig mye mer enn meg og mitt, og bloggen min handler ikke på noen måte om verken hockey eller C, så derfor heter ikke bloggen min "Hockeyfrue", og det kommer den heller antakeligvis aldri til å gjøre. Han skal også slippe å relatere seg og ta stilling til alt jeg skriver og sier, for det er min greie og ikke hans. Og hallo. Jeg er 19 år. 19 år. 

Jeg er ikke en del av ryggsekken hans som han tar med seg rundt når han vil. 

Men jeg heier på han, både som hockeyspiller og som den fine fyren han er! 

Og jo, jeg er stolt. Sjukt stolt. 

// Marty 

 

En uke uten

GOOOD søndag!

Jeg har alltid lekt meg med sminke. Samtidig har jeg aldri forelsket meg totalt i det å sitte i timesvis foran speilet og utforske alle slags mulige produkter. Men jeg har forelsket meg i følelsen av å føle meg sikkelig fin. Følelsen når masken sitter perfekt, og når du ser deg i speilet og tenker at - Idag er jeg sikkelig fin.

Jeg har tidligere hatt et personlig prosjekt i form av "Prosjekt sminkefri". Der prøvde jeg meg uten sminke i forskjellige settinger som jeg vanligvis aldri hadde turt ellers. For én uke siden bestemte jeg meg for å prøve en hel uke uten sminke. Mest av alt fordi jeg så en kommentar på Facebook der noen kommenterte under en jente sitt bilde at: Åh, du hadde vært så fin hvis.... Altså, HVIS HVA DA, tenkte bare jeg. Samme dagen ble det lagt ut en tråd i en av Facebook-gruppene jeg er en del av, der man utfordret hverandre til å poste naturlige, sminkefri bilder. Det slo meg først at det var kult at så mange hev seg på trenden, men så det slo meg også hvor synlig det ble når noen fikk 50 likes på sitt naturlige utseende, mens andre ikke fikk noen. 

Dag 1: Mandag og hjemmekontor

- Jeg sto opp, dro rett ut på løpetur, og skal innrømme at jeg følte meg ganske så fresh. Når jeg kom hjem hoppet jeg i dusjen, skrubbet fjeset og var ganske fornøyd med de røde rosene jeg hadde tatt med meg fra løpeturen. Jeg følte meg faktisk så fresh at jeg tok på meg det fineste treningstøyet mitt og beholdt det på hele dagen. Håret var jo tross alt nyvasket, huden var renset og jeg følte meg veldig sporty. Nå skal det sies at jeg var hjemme store deler av dagen, i og med at jeg jobbet hjemmefra.

Dag 2: Tirsdag og lunsjdate

- Jeg skulle gjerne stått opp og kommet meg i treningstøyet og i joggeskoa denne morgningen også, men jeg våknet med en dundrende migrene som gjorde at jeg tillot meg å sove 1 time lengre enn planlagt. Når jeg sto opp var alt vondt og jeg hadde fått tidenes kvise på haka. Etter litt jobb hadde jeg avtale om å dra ut å spise lunsj. Jeg fikk nesten panikk av det bleke fjeset mitt, så jeg hastet ned til solariumet på hjørnet og tok 20 minutters sol (svak). Det hjalp INGENTING. Capsen ble rett og slett min siste løsning. 

Dag 3: Onsdag og tur med en venninne

- Migrenen dunka fortsatt på, men jeg kom meg opp for en liten tur med en venninne. Hun kommenterte faktisk at huden min gløda, og jeg skyldte på mensen. Mest fordi jeg tror at man blir litt glødende av å ha mensen (muligens en unnskyldning ovenfor meg selv). Komplimentet fra venninnen min fikk meg gjennom dagen, men når jeg senere på kvelden stakk en tur til det lokale handlesenteret følte jeg at jeg ble nødt til å ha på meg treningstøy for å ha en unnskyldning. "En unnskyldning for å se ufresh ut". Jeg avlyste til og med vippetimen der planen var å fylle på vippeextensionet mitt. 

Dag 4: Torsdag og intervju

- Jeg startet dagen med et intervju, og dette intervjuet var jeg IKKE klar over. Da skal jeg faktisk ærlig innrømme at jeg muligens hadde skjøvet prosjektet en hel uke fremover. Joggeskoa ble stående på hylla denne morgenen også, og etter jobb dro jeg rett for å kjøpe farge til øyenbrynene. I det jeg skulle ty til mitt svake øyeblikk, sto jeg faktisk over og la fargen ned i skuffen igjen. For ikke søren om jeg skulle gi etter! Den lille soltiden fra tidligere i uken fikk være nok. Jeg smurte heller inn ansiktet med en god krem, og tenkte at huden min hvert fall har godt av det. 

Dag 5: Fredag og filmkveld

- I jobbsetting har det gått overraskende fint uten sminke, litt skypemøter, Facetimedater og surr går liksom helt fint. Samtidig føltes det litt tryggere med en rolig fredagskveld hjemme, enn en tur på byen Jeg snakket nesten en time med mamma på Facetime også, og hun kommenterte sannelig at jeg så sikkelig fresh ut. YES, tenkte jeg med en gang. 

Dag 6: Lørdag og godt selskap

- Jeg satt meg på toget for å dra hjem til Oslo/Nesodden. Jeg følte meg ikke akkurat kjempe fresh med to skikkelig blå ringer under øyene, så jeg tenkte at: Bittelitt foundattion får vel være greit? Men, så dukket tanken om at: NÅR SKAL JEG BLI FORNØYD?! opp. Jeg vasket fjeset, smurte det inn med en god krem, satt opp håret og tenkte at de blå ringene under øyene hvert fall skapte litt liv i det bleke ansiktet. Jeg fikk jo tross alt sovet 15 minutter ekstra fordi jeg lot være å sminke meg... Jeg kom hjem til familien, og alle kommenterte at jeg så SÅÅÅ godt ut. KATSJING! 

Dag 7: Søndag og pysj

- Altså, hvis jeg skal være helt ærlig så syntes jeg det er rarere å sminke meg på en søndag, enn å ikke gjøre det. Dagen i dag har blitt brukt i en håndballhall, foran macen og jeg skal snart se C spille kamp på TV-en. Det betyr at jeg altså ikke har brukt et sekund på å tenke at jeg burde hatt litt farge her eller der. 

Konklusjon

Etter en hel uke uten sminke vet jeg egentlig ikke hvordan jeg føler meg. Huden min har det veldig fint, og jeg tror den har hatt veldig godt av det. Samtidig så gleder jeg meg til å sminke meg i morgen og føle meg sikkelig fresh. 

Livet er for kort til å ikke være fornøyd, og om det er med eller uten sminke er opp til den enkelte. Men jeg tenker at det er kult å klare og være litt fornøyd med det man faktisk klistrer sminke på hver bidige dag. Jeg merker som sagt at huden min har hatt godt av det, men jeg tror jeg er litt for glad i den gløden foundationen min gir meg til å la den bli liggende for alltid. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

Jeg vil dele navnene til de som spredde nakenbildet mitt

Akkurat nå er jeg nødt til å kvinne meg opp.

Det er i disse dager er stort fokus på spredning av private bilder, seksuell trakassering og overgrep, takk og lov. Nora Mørk publiserte for noen dager siden bilder av noen av de som har spredt hennes private bilder videre, og sammen med dette har det blitt satt et stort fokus på tematikken. 

Jeg opplevde jo for noen uker siden å få et bilde spredd av meg, og jeg vet at dette ble spredd videre, da jeg selv fikk haugevis av eksemplarer selv og fordi jeg har snakket med folk. Jeg har vært i kontakt med politiet, som sitter på mine andre saker og de ønsker at jeg skal anmelde det i en egen sak. Hvis jeg skal være helt ærlig så kjennes det litt for tøft ut akkurat nå. Det kjennes tøft fordi jeg personlig har nok med å håndtere smellene, følelsene og trykket som er i forbindelse med de andre sakene. Samtidig så kjennes det feil å ikke anmelde, mest fordi det er et omfang av det og fordi det er nødt til å bli brukt ressurser på saker som min. Og fordi noen faktisk har utsatt meg for et overgrep, og slipper unna med det. Jeg lover at jeg jobber med å finne både guts, motivasjon og energi til å gå gjennom enda en anmeldelse, og håper at jeg klarer det. 

Uansett. 

Jeg sitter på en liste med noen navn som jeg ønsker å publisere. På denne listen står det noen kjente navn, og noen totalt ukjente navn, det står alder og hva disse navnene jobber med. Dette er navn som med stor sannsynlighet har vært med på å spre bildet mitt. Jeg kommer ikke til å publisere den idag, mest fordi jeg ønsker å gjøre ting på rett måte. Men det er stor sannsynlighet for at det gjøres en av de neste dagene. 

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi: Hvis du er en av de som tror du står på listen setter jeg pris på at du er tøff nok til å sende meg en melding med en forklaring. Jeg er ikke ute etter å ødelegge for noen, men jeg vil gjerne ha et svar på hvorfor du mente jeg fortjente det. I og med at du spredde det videre. 

For dette får ikke gå over, uten konsekvenser. Det kan det faktisk ikke. 

Del gjerne. 

Takk. 

// Marty 

Nå er jeg på vei

GOOOD lørdag! Nå sitter jeg på toget hjem fra Norrköping. Jeg var oppe før syv i dag morges, noe som var ganske hardt på en lørdag. Samtidig har denne togturen vært så behagelig at jeg egentlig ikke kan klage. Jeg tok meg selv i å ha stirret ut av vinduet en hel time uten å sjekke telefonen en eneste gang i stad, og det må jo være første gang fra min side. 

Det er ikke så altfor lenge til jeg er fremme i Oslo, og planen min var egentlig å dra rett til Anne Brith sammen med Sofie og Andrea for å bake, men jeg tror faktisk jeg har feber så jeg står over idag. Lillesøster og mamma henter meg i byen, så det blir hvert fall veldig hyggelig. Det er alltid godt å komme hjem, selvom jeg aller helst skulle vært igjen nede i Sverige nå. Men, pliktene kaller! Hovedårsaken til at jeg skal hjem er at jeg skal delta på et foredrag hos Tone Lise Akademiet på tirsdag, sammen med Go nok, som jeg er frivillig ambassadør for. Jeg skal også ha litt andre møter og styr, og det passer for så vidt greit når C allikevel skulle være borte hele helgen. Planen er å dra tilbake på onsdag, så det er egentlig null stress! 

Vet dere, i går satt jeg og tenkte på en ting. Jeg tror faktisk ikke C og jeg har hatt én eneste fredagskveld alene siden vi flyttet ned til Sverige. I går hadde vi det, og det var jo nesten rart at det ikke skjedde noe. Vi spiste pizza, pepperkaker og så på The Voice, og det var så fint! Jeg kan ikke huske sist jeg satt og fikk med meg de programmene jeg egentlig digger, haha. Det er vel kanskje et luksusproblem at det skjer mye, men jeg kan love at jeg setter ordentlig pris på de kveldene man da får alene. 

I og med at formen ikke er helt på topp har jeg ingen andre planer enn å fikse opp i det. Hvis ikke lillesøster og mamma lurer meg med på noe, haha! 

Jeg tenkte å dele noe viktig, tungt og spesielt senere idag, jeg må bare kvinne meg opp litt først.

Ha en amazing lørdag!!

// Marty

Hør da, røyking dreper

Jeg bor i en blokk, eller leilighetskompleks i Sverige. Alt ettersom. Uansett. Her, i blokka mi bor det alle slags mulige mennesker. Det bor familier, single, kjærstepar, vennepar, ungdommer, barn, katter, hamstre og hunder. I leiligheten min bor det bare meg og kjæresten min, og vi bor i den øverste etasjen. Problemet er at vi ikke akkurat bor i en røykfri blokk. Det vil si, at det røykes hele tiden. Naboene til venstre røyker, naboene til høyre røyker og naboene i etasjen under røyker. Det ikke ikke under noen omstendigheter ulovlig å røyke, men, jeg må ærlig innrømme at det er forbanna irriterende. 

For sengetøyet mitt lukter røyk etter å ha hatt vinduet oppe en natt. 

Sofaen min lukter røyk hvis de sitter på balkongen og jeg har vinduet oppe.

Klærne mine lukter røyk hvis de har hengt til tørk på balkongen. 

Teppene mine lukter røyk hvis de har hengt på lufting.

Du (som røyker) syntes sikkert at det er noe jeg burde finne meg i og at det ikke er min sak, men jeg som ikke røyker syntes egentlig at det er skikkelig ugreit. 

Jeg forsøkte en gang å si ifra til den ene naboen om at det hadde vært fint om de gikk UT, for å røyke. Altså, lenger enn balkongen, men det ble ikke tatt så godt i mot. 

Tidligere i år mistet jeg bestemoren min i lungekreft, og bestemor var en storrøyker i mange år. Det er kanskje en av grunnene til at jeg syntes det er uvitende, teit og lite smart og faktisk røyke, og det er kanskje derfor jeg selv også vil ta avstand.

Etter å ha skiftet sengetøy TRE ganger denne uken fant jeg ut at jeg var nødt til å gjøre noe, så jeg gikk ned på butikken og kjøpte en pakke røyk. Jeg la den på døra til to av naboene (der hun ene er gravid) med følgende hilsen:

Hei! Jeg vet ikke om du har sett bildet på pakka du røyker?

Jeg vil ikke oppleve det. Vil du? Jeg vet hvor vondt det er å miste noen av lungekreft. Gjør du?

Du må gjerne røyke, men la meg, mine, barnet i magen din og kidsa i 2. etasje få slippe.

- Hilsen en som bryr seg

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

 

Dette vil jeg klare!


Fra desember i fjor... 

Før jul...

Jeg lengter så etter julen at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg gleder meg så til å pynte leiligheten, høre på julemusikk (selvom jeg har tjuvstartet litt) og bare kose meg. Jeg er veldig klar over at desember stort sett flyr unna før man omtrent rekker å blunke, men, litt kos rekker man for det. Jeg tenkte jeg skulle dele med dere hvilke mål jeg har før jul og ikke minst hva jeg har lyst til å klare!

★ Jeg vil være i fysisk aktivitet HVER dag! Om det så er en en gåtur på 20 minutter, så vil jeg klare å bevege meg hver dag. Kroppen, hodet og sjela har så godt av det.

★ Jeg vil bli ferdig med julegaver i god tid, og kose meg med det! Jeg elsker å gi bort julegaver, og er en av de som faktisk koser meg når jeg kjøper julegaver og pakker inn.

★ Jeg vil rekke å bake pepperkaker, gjerne flere ganger. Jeg EEELSKER pepperkaker, og spesielt de jeg har laget selv, haha.

★ Jeg vil sende en melding til noen det er lenge siden jeg har pratet med og ønske de god jul, og si at jeg tenker på dem.
 

Hei, jeg håper alt er bra med deg <3 
Jeg ville bare sende en melding og ønske deg en riktig god jul! Tenker på deg. 
Stor klem fra meg

 

★ Jeg har lyst til å ha noen dager der jeg bare er, nyter og senker skuldrene før jul. Jeg føler ofte at det er så himla mye stress før julaften, og jeg kjenner at jeg rett og slett ikke er så veldig interessert i det, haha.

★ Jeg vil skrive noen SKIKKELIG gode blogginnlegg. Jeg har så mye på hjertet, og jeg har noen ting jeg gleder meg til å skrive og dele.

★ Jeg vil huske på å spise god og riktig mat, innimellom all kosen. Det er vel ikke akkurat en hemmelighet at desember er en "kosemåned". Samtidig så vet jeg hvor viktig det er at jeg spiser riktig og næringsrik mat, selv om det er en såkalt "kosemåned". Dette gjelder egentlig året rundt, men akkurat nå er jeg inne i en god periode der jeg er flink til å ta vare på kroppen og helsa, og sånn vil jeg at det skal fortsette å være!

★ Jeg vil dra i stallen en dag. Jeg er faktisk ikke sikker på at jeg rekker det, men jeg har lyst til å få det til. Jeg er jo tidligere hestejente, og jeg tilbragte alltid jula i stallen før. Jeg savner det faktisk veldig! Så, jeg håper jeg får noen timer og hvert fall et kjapt besøk i stallen (på Nesodden) før jul.

★ Jeg vil lage kjøttkaker, brun saus og poteter.

★ Jeg vil besøke julemarkedet i Oslo, bare for å ha gjort det og fordi jeg gjør det hvert år.

★ Jeg vil tenne lys på grava til bestemoren min.

★ Jeg vil (overhode ikke) rydde i klesskapet mitt. Det er så kaos i klesskapet her i Norrköping at det rett og slett fortjener en opprydning. Det er ikke det at jeg ikke bruker tingene som er i det, det er heller ikke det at jeg ikke er glad i det... Det bare blir kaos, uansett.

Det ble jaggu en del punkter det her altså. Det er nesten så jeg tror jeg må tjuvstarte litt på noen av de. 

xx

// Marty

 

Jeg reiser snart hjem

Hei alle i hopa! Jeg håper dere har det fint. Høst(vinter)mørket har akkurat lagt seg over Norrköping. Hockeyspilleren ligger og sover, mens jeg sitter med livets ullgenser, spiser wok (med bare wokgrønnsaker og eggerøre =SJUUUUKT digg) og oppdaterer dere på mitt skikkelig spennende liv. Altså, jeg elsker dagene her nede i Sverige. De er så harmoniske og normale, på en rar måte. Jeg kan liksom stå opp om morgningen, ta med en treningsøkt, for også sette meg å jobbe uten at jeg skal fly hit og dit, har avtaler og møter 24/7 og haugevis av plikter. Plikter er det her nede også, men ikke på samme nivå som hjemme i Oslo. 

I dag morges gikk jeg inn til byen som tar en halvtimes tid og dro på spinning med noen av de andre jentene. Det er jo en fest og ikke minst super-motiverende at noen av de andre jentene også liker å trene! Det blir så mye lettere og få rumpa si ut av senga om morgningen og komme seg ut. For det første blir det lettere og for andre så blir treningen i seg selv mye morsommere! 

Jeg reiser forresten hjem til Oslo/Nesodden på lørdag allerede. C skal til ingenmannsland og spille kamp, så han reiser lørdag formiddag og blir omtrent borte til mandagsmorgen. Jeg har møter og styr i Oslo både mandag og tirsdag, så jeg tenkte det var like greit å dra hjem noen dager før når han allikevel ikke skulle være her. Planen er å dra tilbake på onsdagen igjen, og være her så lenge som mulig...

Kåpe: VILA - Singlet: H&M - Genser: Monki - Nett: Gave - Bukse: Floyd - Sko: Din Sko

Nå skal jeg gjøre noen kjedelige "dette må du gjøre når du har eget firma-greier". Nyt torsdagen videre.

Vi blåggææs.

// Marty

Ikke del meg videre, vær så snill

En gang sendte jeg dette bildet til en fyr på Snapchat. Jeg følte meg skikkelig fin, ville imponere litt og få bekreftelse. Jeg la meg i en posisjon hvor jeg følte meg fin, slang på et fint smil og unnskyldte meg med trøtt.no. 

Jeg satt en liten stund og ventet på at han skulle åpne snappen. I det han åpnet tok han screenshot, og plutselig hadde jeg panikk. Panikk for at det ikke lenger var en greie mellom han og meg. Panikk for at kroppen min skulle latterliggjøres. Panikk for at livet mitt var ødelagt. Panikk for at jeg ikke eide det selv lenger. 

Panikk for at noen skulle tenke at jeg var løs. 

Jeg hørte aldri noe mer om bildet. Jeg vet heller ikke om det fortsatt ligger på telefonen hans. Og jeg kan ikke annet enn å stå inne for at jeg sendte det. Jeg har i ettertid sett på det og trøstet meg med at det kanskje ikke var så himla spesielt, eller spesielt sexy. 

Samtidig har jeg tenkt mye på det. Mest fordi jeg var livredd for å bli "hun som tror hun er noe", "hun som viser seg frem" eller "hun løse". Kun på grunn av et bilde til en kjekk fyr på Snapchat. Fordi jeg hadde vist meg frem. Og fordi han hadde valgt å ta screenshot. 

Etter at Nora Mørk gikk ut og fortalte om de private bilde av henne som er spredd på nett har jeg sett at det har vært diskutert kraftig, og til tross for at de fleste (heldigvis) har valgt å støtte Nora har enkelte valgte å latterliggjøre hele situasjonen. Til og med å spre bildene videre. 

Grunnen til at jeg deler dette bildet nå er at jeg er lei av alle som sier "hvorfor tar man i det hele tatt nakenbilder?" Fremfor å spørre "hvorfor i HELVETTE sender folk dem videre?". 

Jeg er lei av tekster som tipser om hvorfor du ikke skal ta nakenbilder, fremfor hvorfor du ikke skal dele dem videre. 

Joda, det beste er kanskje å la vær å ta dem. Men det er personen som sprer de videre som er problemet, ærlig talt. 

Hvis du får et nakenbilde:

1. Slett det med en gang. Ikke lagre det på telefonen din "bare for å ha det".

2. Send melding til dem/den som har sendt det til deg og be de skjerpe seg. Spør om de faktisk er klar over hva de gjør (du kan også anmelde dem).

3. Ikke send bildet videre til personen som er avbildet. Antakeligvis er denne personen fullt klar over situasjonen, og trenger ikke å vite at du også sitter på bildet (noe som er like ille). 

4. Det du derimot skal gjøre er å fortelle personen hvem som sendte deg det/sprer det videre. 

5. Ikke ta screenshot. Vil du ikke ha det, be personen slutte/blokk den. Vil du ha det, se, og legg det vekk. 

6. Ikke vis det videre til kompiser fordi du vil være kul. Ei eller til venninner for å le. 

7. Ikke gjør narr av personen på bildet og ikke stemple den. 

8. Personen på bildet sitter antakeligvis på en skikkelig skamfølelse og har det antakeligvis fryktelig vondt. Forsøk å sette deg inn i situasjonen, fremfor å heve deg over den. Det kunne faktisk vært deg eller noen du var glad i. 

#SharingIsNotCaring

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

 

Hva er det jeg holder på med?

Halla. 

Akkurat nå har jeg tidenes luksusproblem. Hvert fall dagens. Jeg har stirret inn i skjermen i over en time og ikke klart å skrive et eneste fornuftig ord. Jeg har SÅ mye på hjertet og ting som jeg gjerne vil ut med, jeg klarer bare ikke å sortere tankene.

Jeg har klart å svare på noen mailer og laget en annonse jeg selv diiiigger, men ikke gjort noe mer enn det. Av og til kortslutter på en måte tankene, samtidig som det jobber på høygir. Haha, det var kanskje litt vanskelig å forstå. Skittsamme. 

Nå sitter jeg rundt kjøkkenbordet (som er fullt av tamponger, kamera, tekniske greier og ark) i leiligheten i Norrköping, jeg skal snart stelle meg og venter på at C snart skal våkne fra en powernap. Han har kamp i kveld, og jeg gleder meg faktisk skikkelig. Det er ikke så ofte jeg kjenner at det kribler i magen når han skal spille kamp, men i dag er jeg faktisk spent - Uten å ane hvorfor.

Hvis dere lurer på hva jeg har gjort idag så har jeg trent, spist litt for sunt, dusja og jobba. En ganske digg onsdag faktisk. Jeg har tenkt litt på innlegg som dette, for ekstremt mange bloggere er så HIMLA opptatt av at de aldri skal publisere et innlegg som de ikke er fornøyd med og som er sånn de liker det, men jeg gjør det hele tiden jeg. Faktisk flere ganger i uka. Jeg bare liker å oppdatere litt uten at jeg spiser salatblader, har fått nye negler eller har et antrekk on fleek, eller on point (vet ikke hva man egentlig siter). Ja, skittsamme til det også. Livet mitt består svært sjeldent av bloggvennligmateriale sånn egentlig, så ja. Sånn får det faktisk bare bli! 

Uansett, jeg håper dere har en fiiiin onsdag! Vi blååågges når hodet spiller på lag igjen.

// Marty 

 

 

Jeg har vært hos politiet idag

Hei fra Norrköping. Akkurat nå bugner det av forskjellige følelser i kroppen min. Jeg er sint, lei meg og fortvila. Det er som om jeg aller mest har lyst til å gråte, samtidig som jeg har lyst til å hyle og skrike.

Æsj. 

Jeg har egentlig lyst til å oppdatere dere litt, men jeg må summe meg litt før jeg oppdaterer dere ordentlig. Rett og slett fordi hodet tenker haugevis av tanker, og fordi jeg har lyst til å gjøre ting rett. 

Politiet i Norrköping ringte meg forrige uke og spurte om jeg kunne komme inn til de idag morges, noe jeg selvfølgelig sa ja til. Jeg har vært der i dag, og blitt oppdatert på voldssaken der jeg ble overfalt for noen måneder siden. Jeg gikk egentlig ganske tom derfra og når jeg gikk ringte politiet fra Follo, som har trusselsaken. Den telefonsamtalen ga meg egentlig en enda større klump i brystet. Og siden da har jeg egentlig vært ganske fortvila. 

Poenget er at ting er vanskelig, og jeg kjenner meg egentlig helt tom. For hver gang jeg snakker om det, og for hver gang jeg må tilbake til hendelsene blir jeg automatisk dratt ned i kjelleren. Og det er kanskje det som irriterer meg mest. Nemlig at det er jeg som offer som går rundt og har det vondt. Og som gang på gang får et slag i trynet. 

Jeg skal forsøke å få skrevet et innlegg om situasjonen i morgen, men nå skal jeg logge av, legge meg i badekaret, grine de tårene som trengs og gi C en klem. Og kanskje ha det litt gøy!

Take care. 

// Marty 

 

Bildene av Nora Mørk

Dette bildet er av meg for to uker siden. Jeg grein, var forbanna og fortvila fordi noen hadde valgt å spre ett nakenbilde av meg tatt i treningsgarderoben på Elixia. Det er jeg fortsatt. For når det skjer er man ikke bare naken på Internett. Man tømmes for selvtillit og for hver gang man ser bildene blir man slått hardt i magen. Så hardt at man har lyst til å spy. Mest fordi noen andre har tatt eierskap over kroppen din. 

Nå har håndballspiller Nora Mørk stått frem med at noen har hacket telefonen hennes og spredd private bilder av henne på nett. Nora fortalte om hvor mye det har gått inn på henne og hvor tøft det har vært, og er. 

Reaksjonene har vært mange, og jeg blir så forbanna. Jeg blir så trist. Og jeg blir så fortvila. 

For det er faen ikke Nora sin skyld at disse bildene er spredd. 

Det er ikke Nora sin skyld at hun har private bilder på telefonen sin og at noen valgte å dele de. 

Det er ikke noe Nora må forvente fordi hun er kjent.

Nora er ikke løs eller dum som viser seg frem. 

Nora er heller ingen hore fordi noen har spredd disse bildene av henne. 

Jeg er så lei av at vi legger skylden på offeret. Jeg er så lei av at vi klandrer den som sitter og har det aller verst. Jeg er så lei av at vi stempler offeret. 

Men mest av alt er jeg er så lei av at vi som har opplevd dette ikke blir trodd og at vi ikke blir tatt nok på alvor. 

Det er ingen andre enn den og de som har spredd disse bildene som er håpløse, tåpelige og umenneskelige. Så vi må slutte. Vi må slutte å slutshame, vi må slutte å le og vi må slutte å legge skylden på den som har det vondt. 

Og så er vi nødt til å ta tak. 

Så kjære politikere og politi. 

Vær så snill å ta tak. Få opp øya og slå hardt ned på dette. Det skjer, og det kommer ikke til å ta slutt før det blir for vanskelig og strengt å gjøre det. Vi trenger retningslinjer, regler og straff. Vi trenger at dere våkner opp og tar tak. Vi trenger fokus på det og vi trenger tiltak. 

Vi trenger at det er viktig nok for dere. 

Bildene er nok for mange kanskje bare en kropp eller fra en privat situasjon, men det innholdet er privat. Dere er alle enige om at jeg eier min egen kropp og mine rettigheter, så slå ned på det som at noen skulle stjålet den. 

Sett ned foten. Vær så snill. Tro på oss og ta tak. Nå. 

Sitter du på et bilde av Nora, meg eller noen andre, som vi ikke har postet selv. Slett det og slutt å vær en dritt. 

Del gjerne. 

// Marty

Svar på spørsmålene

Hola alle i hopa! Jeg har kjørt spørsmålsrunde på Snapchat i kveld, og tenkte å svare på noen av spørsmålene som har kommet. 

Enjoy. 
 

♡ Har du dårlig selvtillit/selvbilde?

Nei, det vil jeg ikke si. Altså, jeg har mine greier og jeg jobber stadigvekk med meg selv. Samtidig har jeg både situasjoner og tilfeller der begge deler er på bånn. Det var nok verre før, men nå vil jeg si at jeg har god selvtillit og selvbilde i den forstand at jeg faktisk har troa på meg selv. Av og til hvert fall. Haha.

♡ Hva syntes du om at Grunde røk ut av Skal Vi Danse på lørdag?

- Det var selvfølgelig kjipt, og jeg skulle gjerne sett han i finalen. Men, når alt kommer til alt så har Grunde gjort det forbanna bra! Han tapte på ingen måte noen ting, selv om han kanskje føler det selv. Han har all grunn til å være stolt av seg selv. Jeg er hvert fall superstolt!

♡ Foredeler/ulemper med å være sammen med en ishockeyspiller/toppidrettsutøver generelt?

- Godt spørsmål! Altså, livet med C er en fest. På alle mulig måter. Noen dager er det livets beste fest, mens andre dager er det en halvdårlig rølpefest. Neida. For meg er han veldig mye mer enn en hockeyspiller og toppidrettsutøver, men for han sin del så handler egentlig alt om jobben hans. Alt som gjøres handler stort sett om hockeyen, og det merkes. Den største ulempen er kanskje at det er lite fri, og at det stort sett er treninger hver eneste dag, og at han overhode ikke er tilgjengelig når han er borte. Fordelene er at han er mye hjemme når han først er hjemme, at jeg lærer ekstremt mye og at det aldri blir kjedelig! 

♡ Hva er dine favorittsanger?

- Hmm... Jeg vet faktisk ikke. "Stjerner" av Karpe Diem er den fineste sangen jeg vet, men jeg har nesten ikke hørt den på 8 år, fordi jeg alltid begynner å grine. 

♡ Hva syntes du om årets sesong av "Iskrigerne"?

- Hehe. Ingen kommentar.

♡ Beste antrekstips?

- Kle deg comfy! Jeg digger å kle meg opp, men har sluttet å gå med ubehagelige bukser og sko. Det finnes så mye kult som er behagelig! Jeg digger et par støvletter (eventuelt kule sneakers), en kul jeans, en t-skjorte og en delikat blazer. Gjerne med et par enkle øredobber og litt krøller i håret! 

♡ Hvor stor er leiligheten til deg og C?

- Man burde kanskje vite sånt, haha? 80 kvm. kanskje?

Kunne du blitt med i bloggerne? Hadde digga å sett deg der:)

- Absolutt! Haha, jeg tror faktisk folk hadde fått sett en HEEELT nye side av meg. Så hyggelig:)

Hva liker du å spise på brødskiva?

- Haha, dette var et godt spørsmål. Jeg drikker stort sett en smoothie eller spise havregrøt til frokost, så når jeg spiser brød er det stort sett med typ skinke og ost. Eller med egg! 

Jeg føler at du og Christian har det skikkelig morsomt sammen. Sånn at dere tuller mye og sånn. Stemmer det? :D

- Omg, ja. Av og til tror jeg at vi glemmer at vi er kjærester, haha. Han er bestekompisen min og vi surrer, tuller og ler så mye. Av og til nesten så mye at jeg tror vi nesten glemmer å være romantiske, haha.

♡ Trives du hos Side2/Nettavisen?

- Jeg stortrives! Nå blir jo vi en del av Egmont etter jul, og det er jeg veldig spent på.

Hvordan tør du å skrive så åpent om mensen, tanker og følelser og sånt? :)

- Fordi det ikke er flaut. Jeg har valgt å eie ting selv, og ikke være flau. Det blir jo ikke værre enn jeg gjør det til selv! For det andre så er det temaer som fortjener å bli snakka om. Sånn som mensen, det er noe faktisk 50 % av jordas befolkning har - HVORFOR er det egentlig flaut? Haha.

♡ Ditt beste tips til å få flere lesere til bloggen?<3

- Vær deg sjæl og ikke vær så himla opptatt av tall! Gjør greia di, tro på deg selv og stå inne for det du gjør. 

♡ Blir du skuffa hvis ikke du blir nominert til Vixen??

- OVERHODE ikke. I fjor ble jeg ikke invitert, så jeg satser ikke så stort i år heller. Samtidig så lyver jeg hvis jeg sier at det er uviktig, for det hadde selvfølgelig vært helt rått! Men, det i så fall en stor bonus. 

Skal du reise noe mer i år?

- Det tror jeg ikke. Hvert fall ikke til utlandet!

♡ Hvor mye silikon har du i hver pupp?

- 300 gram i hver pupp.

♡ Hvilken skostørrelse har du? Hva er din favoritt skobutikk?:D

- Jeg har 41, av og til 42. Hmm, nei egentlig ikke! Jeg handler sko jeg syntes er behagelige og fine, men har ikke en spesiell favorittbutikk :-) Jeg handlet faktisk fire par på Primark her om dagen, hahaha. 

♡ Takker du ja til alle annonser og samarbeid på bloggen din? Syntes egentlig du har en del bra annonser faktisk.

- Nei, det gjør jeg ikke! Jeg forsøker alltid å sjekke grundig og har aldri reklamert for noe jeg ikke kan stå for. 

Forresten: Ja, det med silikonen var veldig tull. Er det et sånn standarspørsmål alle bloggere får eller? Jesus. Jeg har null og niks, og den ene er større enn den andre. 

Håper dere har det bra!!

// Marty

 

Uken som gikk

I dag er en god, litt rar og bra dag. Jeg har fått trent, krysset av noen punkter på to do-lista og generelt bare hatt en fin dag! Altså, det var over 115 000 mennesker inne på bloggen min i går. HVOR vanvittig er ikke det? Jeg er nesten litt uvel i dag, haha. Rett og slett fordi det er helt uvirkelig. Men, TUSEN TAKK til alle som har lest og delt. Det er faktisk ganske kult hvordan det hjelper å si ifra, og hvor mange man kan nå hvis man tør å bruke stemmen sin! YES. 

C og jeg ble nødt til å kjøre tilbake til Norrköping i går kveld, så akkurat nå befinner jeg meg her. Det var egentlig ganske deilig. Vaskemaskinen har gått siden jeg sto opp i dag og det er litt som må gjøres. Sånn blir det alltid når man har vært borte en ukes tid, men det er ikke noe stress! Det er helt fint å være tilbake til litt hverdag igjen, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg fint hadde klart noen til dager på tur altså. 

Jeg tenkte å oppsummere forrige uke, for de som vil! 

Ukens måltid: Som dere vet har jeg selv kåret meg selv til Norges dårligste blogger. Jeg tar derfor VELDIG sjeldent bilde av maten jeg spiser, sånn som jeg burde. Men, jeg var jo i Østerrike forrige uke og jeg spiste på noen skikkelig bra restauranter. Vi forsøkte for det meste å gå på litt lokale, koselige kneiper (som de kalte det) og jeg spiste så mye god mat. Østerrike er et land der det omtrent drikkes alkohol til både frokost, lunsj og middag, så akkurat der stilte jeg dårlig ettersom jeg egentlig ikke drikker overhode. Jeg testet forresten gulasj suppe, og det anbefales på det sterkeste!

★ Ukens sang: HAHAHA. Det er neste flaut, men "Womanizer" av Britney Spears har gått på repeat. Altså?!

★ Ukens serie: Jeg så lite på TV forrige uke, ettersom jeg var på reise. Men, jeg fikk sett den episoden jeg manglet på "Grenseland" i går kveld, og jeg er faktisk litt skuffet jeg altså. Jeg DIGGER norske serier, og egentlig generelt krim og dramaserier fra Skandinavia, men jeg syntes faktisk "Grenseland" er litt kjedelig. Det er fullt mulig den tar seg opp litt, og jeg kommer til å se den ferdig - Men den går nok ikke inn på topplista altså. Dessverre!

Ukens mest leste innlegg: DETTE om jula, desidert! Det har virkelig engasjert folk, og det er veldig gøy. Spesielt siden jeg skrev rett fra hjertet og nesten av litt redd for å publisere det. Men, det gikk sannelig hjem det altså.

Ukens WOW: Det kunne vært så mye. Jeg syntes det er skikkelig kult og viktig det journalist Aleksander Schau postet lørdagkveld. Han postet en rekke innlegg på Twitter, hvor han skriver at «vinteren kommer» for en rekke personer i Norges TV-bransje. Han tar opp seksuell trakassering i bransjen og ramser opp en rekke situasjoner. TAKK! Du kan se det HER

Noe mindre viktig er at jeg for første gang var på Primark. Jeg har jo aldri vært i London, men butikken dukket plutselig opp i Innsbruck forrige uke og jeg tok turen innom. Jeg måtte faktisk kjøpe med meg en ny koffert, for jeg gikk en smule berserk. Men, fikk sinnsykt mye fint!! 

Appopo fint: INNSBRUCK ASS. 

★ Ukens tanke: Altså, jeg har tenkt på alt mulig. Haha, neida. Det som kanskje har engasjert meg mest denne uken er nok temaet jeg tar opp i ukens mest leste innlegg. Det ble fort sånn at de fleste diskusjoner handlet om det gitt.

★ Ukens sitat: "Det er ikke bare bare å se mørkt på alt. Plutselig får du en lys idé og ødelegger hele greia." Det er søren meg sant.

Nå skal jeg gjøre litt jobb før jeg skal ut å gå tur med en venninne! Jeg håper mandagen deres er like fin som været her i Norrköping:):)

// Marty

En pappa i alle fasonger


 

Pappaen min er stor, sterk og kul. Av og til er han også sikkelig dum, barnslig og teit. Men stort sett er han ganske ålreit. Vi har det alltid gøy sammen, og vi kan diskutere, le og leke. Vi kan danse, tulle og synge. Vi kan krangle, bråke og gråte. 

I dag er det farsdag og jeg har sett haugevis av Facebookstatuser der folk skriver om farsdagen og om pappaene sine. Noen skriver at de savner pappaen sin, noen hyller pappaen sin, mange poster bilder av pappaen sin og noen skriver at farsdagen er den aller teiteste dagen i året. 

På mange måter er farsdagen som en helt vanlig søndag, og man velger faktisk selv om man vil ta del i det eller ikke. Man kan logge av, finne på noe annet og nyte en vanlig søndag fremfor en dag fylt av pappaer. 

For til tross for at vi har en helt egen "pappadag" er nok faktumet at mange av oss nok er bedre til å feire og hylle pappaene våre på Facebook enn vi er på å feire pappaene våre i virkeligheten. 

En pappa kommer i alle farger og fasonger. En pappa kan være en hverdagshelt. En pappa kan være en alkoholiker. En pappa kan være en lærer. En pappa kan være en trener. En pappa kan være fraværende. En pappa kan være verdens beste. En pappa kan være lege. En pappa kan være en dust. 

Til alle som skal feire pappaen sin idag, feir han i virkeligheten fremfor å Instagramme hvor fin og flott han er. Du kan selvfølgelig gjøre begge deler, men husk at det faktisk er hverdagen som er viktigst. 

Og til alle som ikke har en pappa å feire idag, så vil jeg dele ut en klem fra pappaen min. Og ser du han på gata er det faktisk lov til å gå bort å ta en klem, for han gir innmarri gode koser. 

Og til deg som ikke vil ferie farsdag, god søndag! 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Hvor befinner jeg meg nå?

Jeg tror faktisk Innsbruck er et av de fineste stedene jeg noen gang har vært. 

God morgen fra Frankfurt! Jeg og mamma mellomlandet akkurat her, og vi skal vente en liten stund før vi skal sette oss på neste fly retning Oslo. Vi sto opp før vi omtrent hadde rukket å sove i dag, og det kjennes på kroppen. Samtidig kjennes det også godt på kroppen at jeg har ladet opp batteriene litt de siste dagene, så det er litt mer å ta av en vanligvis. Men, jeg kan love at jeg lengter fælt etter senga mi uansett. 

Jeg har hatt noen skikkelig fine dager i Innsbruck og på en måte skulle jeg ønske at jeg kunne være der enda lenger. Mest fordi det er så deilig å bare være, surre, nyte og oppleve. Og kanskje litt fordi det i utgangspunktet ikke eksisterer rutiner når man er på reise, og at det er så ufattelig godt med et avbrekk fra alt av plikter og gjøremål. 

Uansett så skal det blir godt å komme hjem. Det er det egentlig alltid. Det blir ikke feil å komme inn i litt rutiner igjen, og jeg blir alltid motivert til å bli en bedre utgave av meg selv etter at jeg har vært på reise, uten at jeg helt vet hvorfor. Heldigvis kommer jeg fort til meg selv, haha. Eller, uheldigvis. Alt ettersom. Jeg savner smoothien min som jeg drikker hver bidige morgen, så litt rutinemenneske er jeg altså. Kanskje litt for mye til tider. 

Jeg vet faktisk ikke hva som skjer når jeg kommer hjem. C lander med et annet fly noen timer etter meg, og om vi må tilbake til Sverige i dag eller i morgen vet vi ikke før i kveld. Jeg bestemmer for så vidt hva jeg selv vil, men han må tilbake til klubben og det er jo helt supert for meg å kjøre med han! Uansett hva det blir til skal det jaggu bli godt å se han nå. 

Kysseforbudet er opphevet by the way;) 

Håper dere får en finfinfin søndag!

// Marty 

 

Hvorfor er disse bloggerne så klikkhorer?

Hey alle! Tidligere i dag fikk jeg faktisk sikkelig latterkrampe. Det er så digg, og jeg tror kroppen har godt av å le skikkelig noen ganger - Ikke det at det har noe med innlegget å gjøre. 

Uansett! Grunnen til at jeg lo var at jeg fikk en kommentar fra en dame som sa at jeg KUUUUN var ute etter klikk fordi jeg nylig skrev om at jeg syntes man skal holde på juletradisjonene våre og at vi ikke skal endre på våre tradisjoner knyttet til julen fordi noen blir støtt av det. 

Jeg tenkte derfor jeg skulle oppklare noen ting for de som tror at alle bloggere gjør ALT for klikk: 

- SELVFØLGELIG er jeg ute etter klikk. Det er fryktelig kjedelig å skrive noe som ingen leser. Hallo, det sier vel seg selv? Det morsomste er jo når man skriver noe bra, som folk liker og som folk faktisk ønsker å lese. Hvis noen bloggere sier noe annet, så lyver de faktisk. Alle mennesker digger likes og klikk, og man vil jo så klart ha bekreftelse på det man gjør. Men er det virkelig så dumt?

- Bildet over gir meg flere klikk enn bildet under. Og det er det faktisk du som klikker som bestemmer. Er det ikke helt håpløst at sex og lettkledd kropp selger så mye mer enn en påkledd kropp? Egentlig er det jo ikke annet enn sjukt trist. 

Jeg hadde ikke brukt tid på å skrive om hvor dumt jeg syntes det er at barnehagebarn ikke skal få ha på seg nisseluer i barnehagen fordi noen føler seg støtt av det, hvis jeg var desperat etter klikk. Jeg hadde heller ikke brukt tid på å skrive om andre ting som egentlig ikke selger i det hele tatt. 

- Du velger helt selv om du vil klikke deg inn på det jeg skriver, men det må være veldig slitsomt å tenke: NEINEINEI, her er det en blogger som skriver om hva hun har på seg, en blogger som skriver om pelsindustrien eller en blogger som skriver om religion - Dette kan jeg ikke finne på å klikke meg inn på fordi det er en BLOGGER som har skrevet det. 

- Jeg opplever at jeg kan ha den samme kronikken på trykk i en av landets aviser, som jeg har publisert på bloggen. Deler jeg kronikken er det helt i orden for folk, men deler jeg blogginnlegget er jeg kun ute etter å reklamere for meg selv. Det handler faktisk ikke kun om det. Det handler om at man ønsker at folk skal lese det og fordi man ønsker å nå frem med noe. 

- Det er faktisk ikke sånn at man blir millionær av at akkurat DU trykker deg inn på bloggen. Overhode ikke faktisk. Dessverre. 

Ahhh, dumme bloggere altså. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Hallo, hvorfor liker du ikke bildet mitt?

Litt Instaprat. 

@Martinehalv 

Jeg legger stadig vekk ut et bilde på Instagram, og jeg sjekker Instagram opp til flere ganger om dagen. Hvis du spør meg hvorfor jeg er så opptatt av Instagram så har jeg egentlig ikke noe godt svar. Grunnen er jo nødt til å være så enkel at jeg får vist seg frem, søkt etter bekreftelse og anerkjennelse, samtidig som jeg kan oppdatere seg på alle andre sine perfekte Insta-liv. 

Etter at jeg hadde bladd meg gjennom Instagram tidligere idag begynte jeg å tenke på hvorfor jeg ikke liker alle bildene til de jeg følger? Eller til de jeg er venn med på Facebook. 

Personlig vet jeg egentlig ikke hvorfor. For grunnen er overhode ikke at det er stress, men den er kanskje så enkel som at det ikke er alt jeg vil like. Som bilder av barn som jeg mener ikke burde være der, bilder der man driter ut andre eller seksualiserte bilder jeg ikke skjønner hvorfor i det hele tatt dukker opp i min feed. Eller skjønnhetsbehandlinger. 

For hvorfor liker vi ikke alltid bildet til vennene våre på Instagram? Er det fordi det er kleint? Fordi vi skal være så himla kostbare med likinga vår? Fordi vi ikke unner personen å få flere likes? Eller fordi vi kun liker å snoke? 

For jeg klarer faktisk ikke å forstå grunnen. Personlig kan jeg ærlig innrømme at jeg følger mennesker kun for å følge de, og for å følge med på hva de gjør. Men jeg klarer faktisk ikke å forstå hvorfor vi gjør det. Hvorfor jeg gjør det!

I bekreftelsesverden der Instagram og likes regjerer, så koster det så forbanna lite å trykke LIKE - Samtidig er vi så himla gjerrige. 

Og hvorfor liker ikke du bildet mitt? Statusen min? Teksten min? Jeg klarer faktisk ikke å forstå hvorfor. 

Er vi rett og slett for kule? 

 

// Marty

Bli venn med meg!

Fredag, god frokost & ro i sjela. Denne dagen har starta sikkelig digg. 

Jeg sov litt lenge, jobba litt, subba ned og spiste frokost og subba opp på hotellrommet igjen. Og det er her jeg ligger nå. Det er så deilig å reise, nyte og oppleve. Jeg tror faktisk at jeg må bli litt flinkere til det altså. 

Planen er å snart stelle meg, komme meg ut døra og oppleve enda litt til av denne innbydende, vakre og inspirerende byen før vi skal ture bort i hallen for å se Norge spille mot Danmark. Festlig at man må dra så langt for å spille mot Danmark, haha. Kult for meg da hvert fall. 

Uansett, jeg tenkte å dele snappen min for de som ikke har den. Så kan de som vil ta enda større del i mitt superspennende liv! Jeg er helt gjennomsnittlig på Snap, snapper litt av det jeg syntes er kult/fint, skravler litt nå og da, deler litt nå og da og er kanskje ikke så veldig høytidelig akkurat på Snapchat. Ikke det at jeg tror jeg er det så mange andre steder heller. 

Jeg heter Martinehalvs, så det er ikke så veldig hokuspokus. Jeg har åpen snap, så jeg snapper litt med alle som gidder å snappe meg - Og det er veldig hyggelig faktisk. Spesielt når man har snappet med noen flere ganger og begynner å få litt oversikt over hvem folk er! 

Men, en ting: Det er en del menn som har lagt meg til, og det er SELVFØLGELIG veldig greit og hyggelig. Men, det er ikke veldig greit og hyggelig med penisbilder og andre ting jeg overhode ikke har noen interesse for. Det betyr at de som ønsker å sende det kan gjøre det til noen andre som syntes det er spennende. Yes. Fyllabilder fra vennegjengen er heller ikke så veldig spennende, mest fordi det interesserer meg sjukt lite. 

Jeg tror faktisk noen mennesker kun er på fylla for å legge ut bilder av det. Hehe. 

Nå skal jeg opp og hoppe, å komme meg ut. Vi snakkes litt senere i dag! Og snappes kanskje? 

// Marty

 

 

 

En talentløs blogger

Lurer du på hvilken talentløs blogger jeg snakker om? Vel... 

Gjett hvilken blogger som drar på reise uten kamera? 

Eller, uten lader til kameraet. Det er jaggu meg gitt. Altså, er det mulig?

Uansett, Innsbruck er en FANTASTISK by, så det er synd for dere som vil se bilder herfra at dere nå slipper det, haha. Neida, jeg skal få tatt en del med telefonen. Det blir ikke like bra, men sånn er det. Er det ikke verre enn det så skal jeg virkelig ikke klage! Jeg har fått munnsår by the way, men jeg skal ikke klage over det heller. Mer enn nødvendig. 

Det er fjell rundt hele den sjarmerende byen og den er rett og slett sikkelig fin. Takk til C som fikk meg til å dra hit! Det er haugevis av gamle, flotte bygninger og stemningen her er rett og slett skikkelig god. Jeg slapper av, på en måte. Eller, nyter. Kroppen er hvert fall ikke på høygir, og jeg kjenner at jeg smiler, ler og tuller og det er veldig godt etter alt alvoret som har vært de siste månedene. 

Akkurat nå ligger jeg på senga på hotellrommet, jobber litt og spiser noen veldig gode karameller jeg tilfeldigvis kom over - Flaks for meg. Tidligere i dag har mamma og jeg fartet rundt, gått i butikker og sett på alt det fine Innsbruck har å by på. Mammaen til C og hans besteforeldre kom ned tidligere i dag, og vi møttes på en lokal, kul restaurant. De ligger på samme hotell som oss, og vi skal snart ut å spise litt middag, før det er duket for Østerrike - Norge i kveld. 

Herregud, jeg er så takknemlig for at jeg får reise og oppleve livet! Jeg håper torsdagen deres har vært, og er amazing. 

Vi snakkes. 

// Marty

 

 

Hvor reiser jeg?

Nå sitter jeg på Gardermoen. Det var som om jeg nesten hadde glemt at jeg skulle reise idag, for jeg hadde ikke pakket noen ting i dag morges. Misforstå meg rett, jeg har gledet meg og lengtet, men det har liksom ikke vært så mye tid og plass til å planlegge og egentlig glede meg.

Jeg har akkurat kastet inn på en skolebolle som jeg faktisk tror er noe av det diggeste jeg har spist noen gang. Jeg og mamma bestilte tur for noen uker siden, og vi skal til Østerrike. Eller, Innsbruck heter det! Jeg vet egentlig ingenting om byen, men på en måte er det helt greit. Jeg så at noen av gutta på alpintlandslaget tagget (på Instagram) at de var der nede for en stund siden, og utover det vet jeg ingenting. Mamma og jeg skal være til søndag, så jeg tror det blir noen veldig fine dager. 

C er på landslagssamling der nede og vi benyttet muligheten til å få oss en tur. Jeg er så takknemlig for at han tupper meg bak og egentlig gir meg muligheter til å reise gang etter gang, til både nye steder og land. Jeg elsker jo å flytte på meg, oppleve nye steder og berike hverdagen, men på mange måter tar jeg meg aldri tid til det ellers. Men nå, nå er vi sikkelig klare for tur. 

C sin mamma og hans besteforeldre kommer nedover i morgen, så det blir helt fantastisk. Han har kamp både torsdag, fredag og lørdag, så det blir mye hockey og mye kos. Jeg skal selvfølgelig jobbe litt der nede, og jeg skal faktisk begynne på et prosjekt for 2018, som enda er veldig hemmelig. Men, jeg tror det kan bli helt rått hvis jeg faktisk får det til! 

Vi snakkes fra Østerrike. 

xx

// Marty 

 

 

Hvorfor er jeg så nervøs?

Akkurat nå er det en eneste stor føleseskarusell inne i meg. Jeg skal snart ture inn til Oslo for å holde et foredrag, og jeg er veldig spent. Jeg skal holde et foredrag for Unge Høyre (nei, det er ikke noe med mitt politiskeståsted å gjøre) om generelt samfunnspress, og jeg er så nervøs. 

I dag har jeg egentlig brukt dagen på å forberede meg, jobbe og surre. Når jeg skal holde foredrag sånn som i kveld går hodet mitt i et helt rart modus. Tankene ligger konstant i kvern og jeg blir vel egentlig helt fjern. Men, det er sikkelig moro! Det er gøy å gjøre noe annet enn å skrive, men samtidig fortsette å få lov til å påvirke, mene og dele. Jeg er SÅ takknemlig for at jeg får drive med det jeg driver med. Det er faktisk en del som har spurt hvordan hverdagen min egentlig ser ut, og hva jeg egentlig jobber med, så jeg tenkte jeg skulle lage et innlegg om det litt senere i uken! 

Men! Jeg tenkte egentlig jeg skulle titte innom å si at hvis noen vil må dere gjerne stemme på meg til Vixen Influencer Awards, enten som Årets Stjerneskudd eller som Årets Sterke mening, og hvis dere ikke vil stemme på meg så anbefaler jeg dere å stemme på noen andre dere føler at fortjener det. Du kan i så fall stemme HER.
Det er så mange dyktige bloggere, skribenter og influencere som virkelig fortjener en utmerkelse! Jeg må jo egentlig le litt, for jeg ser jo nesten ikke på meg selv som en blogger en gang, til tross for at det faktisk er jobben min. 

Jeg måtte faktisk le litt i går også, for det er en person i kommentarfeltet mitt som stadig vekk kommenterer en skrivefeil jeg har hatt gjentatte ganger. Jeg kan nemlig finne på å skrive sikkelig, i stedet for skikkelig. Herregud, jeg er så vanvittig håpløs. Haha. Jeg tror det bare har festet seg i hodet mitt og at jeg gjør det automatisk, så håpløs som jeg er. Lover at jeg skal slutte med den feilen! Pronto. 

Nei, nå skal jeg hive meg rundt, begynne å bli litt mer nervøs også høres vi!

I morgen skal jeg ut å reise...

// Marty 

Selvfølgelig skal barna gå på ski!

Children skiing
Licensed from: kavring / yayimages.com

I går skrev Nettavisen om psykiater Anne Kristine Bergem som oppfordrer skolene til å droppe skøyter og ski på skolen i vinter. 

Hun stiller nemlig spørsmålet: - Hva skjer med de elevene som vet at mamma og pappa ikke har råd til ski eller skøyter? 

Og jeg tenkte jeg skulle svare. For når jeg gikk på barneskolen var det årets høydepunkt de gangene i året det var aktivitetsdager der jeg fikk lov til å gå på ski eller skøyter.

Jeg var alltid i ekstase, og dro frem de arvede skiene etter kusinene mine og fant frem det jeg hadde av varme turklær. Mamma hjalp meg og smøre matpakke, og til tross for at jeg kanskje var dårligst på skøyter hadde jeg det alltid vanvittig kult! 

Jeg har ikke tall på hvor mange skøyte-par mamma og pappa har lånt bort til andre i klassen min fordi de enten ikke hadde utstyr selv eller fordi de ikke hadde økonomi til å kjøpe. Jeg har heller ikke tall på hvor mange ekstra pølser jeg har hatt med meg på aktivitetsdager fordi noen alltid glemte, eller ikke hadde. 

For det økonomiske spørsmålet knyttet til utsyr og aktiviteter er ikke noe nytt, men løsningen er ikke så langt unna. 

Etter et kjapt søk på "kjøp og salg" på Facebook kommer det opp titalls-grupper landet over og jeg bruker ikke lang tid på å finne både gratis skøyter og skøyter til under hundrelappen. Det samme gjelder langrennski. Jeg opplever det samme når jeg søker på flere gjenbrukssider på nett.

For jeg forstår at det for mange er trangt økonomisk, men jeg klarer ikke å forstå hvorfor det skal gå utover lek, moro og aktiviteter! Jeg klarer heller ikke å forstå hvorfor vi er nødt til å problematisere det å være i aktivitet, leke og ha det gøy. For man har det faktisk like kult om skiene dine har vært brukt i fire sesonger som om de er nye. 

Vi behøver barn og unge i lek og aktivitet, og jeg tror helt ærlig at verken noen barn eller voksne har vondt av å høre rundt i klassen, i nabolaget eller med noen på jobben om de har et par skøyter å låne ut eller et par skisko for den sakens skyld. 

Jeg har aldri i etterkant tenkt på at de jeg lånte ut utstyr til var dårligere enn meg, fattigere enn meg eller mindre verdt enn meg. Jeg tenkte mye mer på hvor gøy det var å gå om kapp på ski, hvor kult det var å spille hockey og hvor morsomt vi hadde det mens vi sang på tur. 

Hvis noen behøver et par danseskøyter i størrelse 39 til vinteren kan du sende meg en mail på martinehalvs@gmail.com, for jeg heier på lek og moro og det kan vi ikke droppe! 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Uken som gikk

Hei folkens. Nå sitter jeg på kjøkkenet hjemme hos mamma og pappa. Vi har akkurat spist middag, og jeg har litt jobb jeg må gjøre. Jeg tenkte å summere opp litt tanker og følelser under uken som gikk, så here you go! 

♥ Ukens måltid: Poteter. Haha. Det er så lenge siden jeg har spist ordentlige poteter, som ikke har vært fra frossen poser eller liknende. Potetene utgjør ikke akkurat et helt måltid, men det var ordentlig digg med poteter. HAHA! 

♥ Ukens serie: Har dere sett Side om Side på NRK? C introduserte det for meg forrige uke, og jeg elsker det. Altså, det er så morsomt at jeg nesten ikke klarer å holde meg seriøst etter å ha sett det. Jeg anbefaler det faktisk på det sterkeste. Det er så digg å se litt god (dårlig) norsk humor av og til. 

Et litta thowback. Ja, det er teit. Men digg. 

♥ Ukens tanke: Det er ingen hemmelighet at mange bloggere sniker seg unna med en del sponsede produkter og liknende. For min del forsøker jeg iherdig å merke riktig, selvom det av og til faktisk er ganske vanskelig. (Ser du jeg bommer en gang må du faktisk si ifra). Jeg tenkte en del på dette forrige uke, og mest fordi jeg reagerer på hvordan folk er ute etter å ta hverandre. Jeg vet ikke, men jeg føler at enkelte følgere og for så vidt andre bloggere er ute etter å kritisere andre som gjør feil, og at noen nærmest leter etter feil. Jeg vet ikke, jeg tror kanskje jeg skal skrive et eget innlegg om dette da denne kommentaren kun ble rotete. 

♥ Ukens økt: Denne har jeg aldri hatt med før, men den må med nå. I Norrköping er det boksing, det er det vel for så vidt sikkert de fleste steder hvor jeg er, men jeg har som noen kanskje vet begynt å bokse én gang i uka når jeg er der nede. Det er så gøy, slitsomt og kult! Jeg svetter og banner aldri så mye som når jeg er der, men det fenger meg på en måte jeg nesten aldri tror at en treningsform har gjort før. Har du ikke prøvd anbefaler jeg deg å prøve:)

♥ Ukens antrekk: 

♥ Ukens ønske: Det er mye jeg ønsker meg, og ikke i form av ting eller tang, men i livet og kanskje aller mest i verden. Men jeg har tenkt en del på hva vi unner andre og ikke. Hvorfor har noen så vanskelig med å unne andre noe godt? Suksess? Eller rett og slett det å ha det bra? Får vi det bedre med oss selv hvis vi ikke unner noen det de får til eller sånn de har det? Eller hva er egentlig greia? Jeg skulle bare ønske at vi kunne heie på hverandre og unne hverandre alt. 

♥ Ukens lykke: Jeg er lykkelig over at jeg har blitt tatt så godt i mot nede i Norrköping. Jeg elsker å være der, jeg elsker stedet og jeg elsker menneskene som er der. Jeg føler meg sikkelig heldig som på en rar måte har fått meg en bitteliten hockeyfamilie der nede. Tenk at det finnes fine mennesker over alt a. Det er jaggu bra!

♥ Ukens sitat: "Hun tok en dag om gangen. Men når ingen så henne, hendte det hun tok to" - Kjerstin Aune. Dette sitatet er litt rart, men jeg føler det passer meg ganske så godt. 

♥ Ukens mest leste innlegg: Det er DETTE

Nå skal jeg sette meg og jobbe med et foredrag(!!!!!!) jeg skal holde i morgen. Wish me luck.

Jeg håper mandagen deres har vært finfinfin, og at dere har hatt en bra start på uka.

// Marty

Kan jeg få en tampong?

Annonse

Forrige helg var jeg i en bursdag. Litt utpå kvelden kom en av jentene jeg ikke kjente bort til meg og spurte om jeg ikke tilfeldigvis hadde en tampong på meg. Jeg bet meg merke i at jenta hvisket og at hun nærmest unnskyldte seg for å spørre. Jeg hadde en tampong, og jenta ble glad. Men hvorfor syntes så mange at det er så kleint å spørre om en tampong eller et bind? Hvorfor syntes SÅ mange at det er kleint å kjøpe produkter på butikken? Og hvorfor hvisker vi når vi skal spørre enten kjente eller ukjente om en tampong eller et bind? Er det fordi mensen er kleint, tabu og flaut? Eller er det fordi vi ikke vil bry noen med at vi faktisk har mensen? 

For det er ikke kleint å spørre en lagvenninne om hun har et bind. 

- Det er nemlig stor sannsynlighet for at en av lagvenninnene har mensen på samme tidspunkt og at noen har et bind å gi deg! 

Det er ikke kleint å spørre om venninnen din har et bind når dere har filmkveld. Enten så har hun eller så har hun ikke.

Hvis du er hjemme hos venninnen din er det antakeligvis stor sannsynlighet for at hun har noe liggende, uansett om hun har mensen eller ei! 

Det er ikke kleint å spørre en venninne, sidekameraten eller en dame på bussen, trikken eller båten om hun har et bind. Uhellet kan være ute hvor som helst!

- Det kunne jo like godt vært henne. 
 

Det er ikke kleint å spørre en jente om en tampong på et utested.



- Det verste svaret du får en jo antakeligvis at hun ikke har verken bind eller tampong på seg, og da er antakeligvis grunnen at hun ikke har mensen akkurat da selv. 
 

Det er hvert fall ikke kleint når en venninne spør deg om du har et bind i timen eller under forelesningen. 

- Eller hva? Det blir jo ikke noe større nummer ut av det enn man lager selv. 
 

Det er heller ikke kleint å spørre om et bind i garderoben på treningssenteret. 



- For de aller fleste damene som er der har jo mensen! Hvis du får mensen på vei til trening og ikke får kjøpt produkter eller har med deg, så er det mye bedre å spørre noen, enn å avlyse økta. 
 

Det er ikke kleint å spørre en venninne om hun har et bind når dere er på konsert, hockeykamp eller restaurant sammen.



- For venninnen din har antakeligvis mensen hun også, og hun vil nok ikke se dumt på deg hvis du spør. 

 

Det er ikke kleint å spørre kjæresten om å kjøpe bind på butikken. 



- Er kjæresten din en jente, vil jeg tro at det er null problem. Men er kjæresten din en gutt, så burde det bare mangle. Det er faktisk opp til han om han vil gjøre det kleint eller ikke!

Det er heller ikke kleint å spørre kjæresten om han kan slenge over en tampong når dere er på badet samtidig.

Disse tingene er ikke kleint, fordi mensen er HELT vanlig, og noe halvparten av oss har.

"Ved å få blod fram i lyset, vise det på skjermen og sette i gang samtalen om det, gjør vi livet lettere for kvinner i fremtiden. Når alt kommer til alt - bør ikke det å snakke om mensen være like naturlig som å ha mensen?"

Ikke hvisk når du snakker om mensen, for det er så vanlig at det fortjener å bli snakka om. 

#BloodNormal

 


 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Meg for mange år siden!

God søndag! Jeg og C har kjørt hjem fra Norrköping idag og ble sittende å bla gjennom gamle Facebook-bilder. Det er sikkelig koselig å bla tilbake i albumene på Facebook og se alt hva jeg har vært med på og alt jeg har gjort. Ikke minst hvordan jeg faktisk forandrer meg! Det er faktisk noe av det jeg syntes er litt gøy med både bloggen, Instagrammen og Facebook, nettopp det å kunne bla tilbake også er faktisk det meste dokumentert. På en måte. Uansett, her har du noen bilder fra noen år tilbake, som jeg husker sååå godt selv! 

Meg og "storesøsteren" min for haugevis av år siden. Jeg digger dette bildet! 

Det er HELT sinnsykt hvor lik jeg er lillesøsteren min på dette bildet. Altså, SKIIIIITT. Denne kjolen elsket jeg, og jeg hadde en i rød og en i hvit og brukte de hele tiden. Bildet er tatt på Kypros, som kanskje er mitt favorittreisemål per dags dato. 

Her også faktisk. 

Ååååh, visste dere at jeg har drevet med hest i MANGE år? Dette bildet er av Marrock, og han har vært min favoritt gjennom tidene. Dessverre så lever han ikke fortsatt. 

Jeg husker at jeg syntes jeg var så ufattelig kul på dette bildet. Herregud. 

Den gangen jeg trente med mascara. Alltid.

Før poserte jeg ALLTID med tunga halvveis ute av munn. Jeg vet ikke om jeg trodde at jeg var søtere når jeg gjorde det, eller hva greia var? 

En av de kuleste feriene jeg har vært på noen gang. Hele familien var i Egypt, og det var helt rått. Jeg har veldig lyst til å dra tilbake!
Denne t-skjorta husker jeg forresten at jeg syntes var så UFATTELIG kul... 

Den gang da. 

Tro meg at det ikke er siste gangen jeg kommer til å dele gamle bilder. Det er jo SÅ gøy. 

Håper dere nyter søndagen. 

// Marty

Vi har fått kysseforbud

Det er fullt mulig du har hatt en romantisk søndagsmorgen med din samboer, at dere satt i armkroken til hverandre i går kveld og at det var et romantisk kyss før den andre gikk ut av døra i dag. Vel, slik har det absolutt ikke vært hjemme hos meg de siste dagene. 

La oss si det sånn: Hvis noen tror at det alltid er veldig attraktivt og spennende å bo med en idrettsutøver kan jeg med en eneste gang avkrefte det. Av og til kan det rett og slett være mer frustrerende enn kult. Sånn som nå. For en tid tilbake ble det stor florere når Emil Hegle Svendsen sa at han ikke hadde kysset forloveden på flere måneder, og jeg må ærlig innrømme at jeg er rammet av den samme (syke) greia nå. Til tross for at det nesten er flaut å fortelle. For litt sykt er det. Hvert fall bittelitt. 

C og jeg har ikke fått lov til å kysse de siste dagene. Rett og slett fordi jeg har vært i halvdårlig form, fordi lillesøster min har hatt kyssesyken for noen uker siden og fordi han skal på landslagssamling neste uke. Vi har derfor måtte kaste tannbørstene våre, fordi de har stått i samme kopp, kastet alle vannflasker i kjøleskapet og vi har nesten ikke hatt nærkontakt i det hele tatt.  

Romantisk, hæ?

Jeg vet ikke, det er vel verdt det og en del av pakka når man lever av kroppen sin, av det å være i god form og at man hele tiden er avhengig av å prestere. Noen ting er man rett og slett nødt til å innfinne seg i, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde hatt særlig god samvittighet hvis jeg hadde smittet han så han ikke kunne deltatt eller levert.

Stort sett er det jo kun morro, til tross for litt lite klining. 

Så, hvis noen er interessert i å kline er det bare å melde seg... Neida, tulla. 

Nå skal jeg vinke til kjæresten min på andre siden av bordet.

// Marty

 

Dette er vinneren av Skal Vi Danse!

Akkurat nå sitter jeg benket foran TV-en og følger spent med på kveldens episode av Skal Vi Danse. Grunde leverer (som alltid i mine øyne) og jeg storkoser meg. Grunde er utkledd som både en "beach boy" i kveld og tja, en tyrefekter(?). Uansett, det er nesten festlig hvordan han kler det å være sprayet brun, haha. 

Det er en del som har spurt meg hvem som vinner Skal Vi Danse, og det må sies at Skal Vi Danse er direkte, og at man derfor ikke vet det før finalen. Men! For meg er Grunde vinner av Skal Vi Danse uansett hvor langt han kommer. Han har jobbet så knallhardt og virkelig gjort alt han kan, og det fortjener en enorm applaus i seg selv. Det gjelder for så vidt alle deltakerne, for det de gjør er helt SJUKT imponerende. 

Uansett. Jeg tenkte å fortelle dere noen juicy fakta om Grunde (og meg), som dere antakeligvis ikke vet fra før av. 

Første gangen jeg snakket med Grunde var på Tinder. Det er litt flaut, for jeg har egentlig aldri vært på Tinder ordentlig og hvem treffer bestekompisen sin på Tinder liksom? Det var aldri noe særlig flørting eller hett mellom oss, faktisk ikke i det hele tatt. Vi møttes litt senere på et felles arrangement, og da kan vi si at vi matchet SIKKELIG. Altså, vi har vel egentlig pratet sammen hver dag siden da, haha.

Appropo før jeg møtte Grunde første gang... Jeg hadde en venninne som viste meg han på Instagram og fortalte hvor sjukt digg hun syntes at han var, og jeg husker så godt at jeg sa: "Herregud, for en klysete type. Hvem tror han at han er liksom?" HAHAHAHA.

✯ Jeg har alltid med meg Grunde når jeg skal i sosiale settinger der jeg vet at jeg er dårlig. Hvis jeg skal mingle eller vise meg frem så er alltid Grunde ved min side, rett og slett fordi han er knallgod!

✯ Grunde er veldig opptatt av å kle seg rett og trendy, men han er ikke opphengt i merker og den slags. Han er ekstremt opptatt av kvalitet, men utover det går med det han selv liker og finner komfortabelt, og det digger jeg! Kjæresten min blir lykkelig hver gang han slipper å bli med på shopping, for Grunde stiller alltid med glede når han selv kan.

✯ Mens Grunde var på innspilling av Paradise Hotel hadde jeg kun turt å legge bort telefonen ordentlig i 20 minutter, og det var selvfølgelig samme dag som han var ferdig med innspillingen. Etter 20 minutter hadde han ringt 7 ganger, og jeg begynte å hylgrine når jeg så at jeg ikke hadde fått tatt den. Han svarte heldigvis når jeg ringte opp og det første han sa var: Hvordan går det med ****** (som nå er kjæresten hans).

✯ Grunde har bodd et år i hjembyen til kjæresten min, så de kjente hverandre før meg og Grunde!

Nå skal jeg lene meg tilbake og nyte freden, grine litt videre av Skal Vi Danse og stemme på Grunde. Du kan stemme gratis på www.TV2.no eller med å sende 9 til 26400.

// Marty

 

// Marty

Psst... Hva skjer egentlig?

God lørdagskveld, jeg håper dagen deres har vært fin! Jeg har egentlig sikkelig søndagsfølelse i dag. Jeg tror kanskje det henger sammen med at jeg lå lenge i sengen i dag og subbet lenge rundt i morgenkåpen, som jeg egentlig pleier å gjøre på søndager. Haha.

I dag har jeg jobbet litt, fiksa litt i leiligheten og sittet en del timer på kafe med 'gjengen' her nede i Norrköping. Jeg har liksom ikke gjort noe annet enn å surre, kose meg og vært. Det er faktisk sikkelig digg. Altså, når tar jeg meg egentlig tid til å dra på en kafe, sette meg ned (uten macen eller jobb) for og bare skravle? Det anbefales... 

Jeg har som sagt fikset litt i leiligheten i dag og det er fordi C og jeg kjører hjem til Norge i morgen formiddag etter at han har trent. Han skal på landslagssamling på mandag og jeg skal jobbe to dager i Oslo før jeg også skal ut å farte. Jeg og mamma skal ned til Østerrike for å se C spille landskamper på onsdag, og jeg gleder meg SÅÅÅ enormt. Det skal bli så godt å bare dra bort noen dager, jobbe derfra og forhåpentligvis hente masse energi og gode minner! 

Akkurat nå sitter jeg og jobber bittelitt, vi har tent stearinlys i hele leiligheten og hører på selveste Michael Bublé (og noen av hans julesanger, hehe). C spiller FIFA og vi venter på å få besøk om en liten stund. Vi får besøk av den sammen gjengen som vi var på kafe med, og vi skal se Skal Vi Danse og heie på Grunde! 

Yes.

Takk for en fin lørdag ♥ NYT. 

// Marty

Ærlig talt folkens, vi er nødt til å redde Thea (2)


Foto: Privat

Nå skal jeg be deg se opp fra helgekaffen, serien på TV og alt annet som er uviktig. 

I dag gråter nemlig hjertet mitt. Jeg har brukt hele formiddagen til å gråte, lese og sette meg inn i sykdommen SMA (spinal muskelatrofi). SMA har forskjellige alvorlighetsgrader: Type 1 og 2 er mest alvorlig og betyr at man har kort levetid. Ved type 3 lever man lenger, men med store plager. Det er ca. 85 pasienter i Norge med SMA. Studier som ligger til grunn for godkjenning av medisinen viser at noen barn med SMA får effekt når medisinen gis på et tidlig tidspunkt. Medisinen virker ikke like mye på alle tilfeller av SMA. (Kilde: Beslutningsforum for nye metoder)

Medisinen gjør ikke pasientene friske, men kan forsinke sykdomsforløpet. 

Thea (2) er en av de som er rammet av sykdommen som er en svært alvorlig, arvelig nevrologisk sykdom. Barn som fødes med den alvorligste typen av sykdommen, dør tidlig. 

Thea kan verken gå eller løpe, og det er ting hun kanskje aldri heller vil klare. For andre barn klarer mer og mer for hver dag som går, mens Thea klarer mindre og mindre. 

Norske myndigheter besluttet for litt over en uke siden at de ikke skal ta i bruk legemiddelet Spinraza til behandling av den alvorlige sykdommen. De mener nemlig at medisinen er for dyr. Og det er jeg helt enig, og det er for meg utenkelig at de som sitter på denne medisinen gjør dette på bekosting av Thea, og så mange andre sitt liv. Og ikke bare Thea og de som er rammet av sykdommen, men familiene og vennene til de rammede. 

Noe i meg sier at vi er nødt til å si ifra, og vi er nødt til å gjøre det nå. Vi kan ikke sitte å se på at Thea og andre mister livet fordi noen har satt prisen på et legemiddel så høyt at mennesker dør. Vi er også nødt til å kreve at norske myndigheter gjør alt som står i sin makt for å hjelpe. 

Thea er 2 år. Og Thea skal og kan faktisk ikke dø nå, ikke når det finnes noe som kan gjøre at hun og andre rammede kan leve videre. 

Du kan selv hjelpe Thea HER hvis du har mulighet. 

Del og spre ordet: Og til dere som "aldri" deler noe. Thea er verdt det.

Det kunne faktisk vært deg. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Dette er alt en kvinne behøver!

I går begynte kjæresten min og jeg å diskutere. Jeg vil begynne å handle inn litt nytt til jula, mens han syntes det er totalt unødvendig. På lik linje som han syntes det er totalt unødvendig å kjøpe nye puter til sofaen. Og vaske kjøleskapet hver uke. I kampens hete der diskusjonen handlet om vi skulle ha koteletter eller kyllingfilet til middag fikk han et utbrudd jeg aldri har sett maken til. Han holdt faktisk en tale, som jeg først nå tør å innrømme at egentlig var ganske festlig. For han sa:

Men kjære jenta mi, 

Du forventer jo at jeg skal være ALT på en gang, at jeg ALLTID skal svare rett og at jeg ALLTID skal gjøre ting rett. 

Du forventer at jeg skal være: 

- En venn, som alltid forstår deg og aksepterer deg

- En elsker, som alltid setter pris på deg

- En kokk, som alltid lager god mat (helst hver dag)

- En far, en gang i fremtiden

- En snekker, som fikser listene i gangen

- En psykolog, som hører på alle livets problemer

- En stylist, som alltid svarer riktig når du spør om det du har på deg er fint

- En rørlegger, som alltid vet hva som er i veien med doen

- En som lytter, til både venninneproblemer og til spørsmål om hvilken farge vi skal ha på veggen

- En elektriker, som alltid vet hva som er i veien med sikringene

- En arrangør, som alltid er begeistret for middagsselskap og kjas

- En taxisjåfør, som alltid er tilgjengelig

For ikke å snakke om at jeg alltid skal være:

- Snill

- Ren

- Tiltrekkende

- Ryddig

- Pålitelig

- Oppmerksom

- Modig

- Tøff

- Omtenksom

- Sterk

- Morsom

- Sympatisk

- Rolig

- Kul

- Flink

Samtidig som jeg ikke må finne på å glemme alt som er viktig. Som at det er akkurat 750 dager siden vi ble sammen, eller som at du hadde hintet til at du ønsket deg blomster før du dro på jobb. Eller å aldri stresse deg når du først er stressa. Eller å gi deg tid. Eller å aldri mase. Eller å aldri spørre om ting jeg burde visst at du ikke orker å svare på. Eller som at jeg burde visst at du ville ha potetmos i stedet for potetbåter. 

Jeg er faktisk bare en mann, som gjør så godt jeg kan.

Takk for talen. Vi venter med å handle inn til jul. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Ikke perfekt, ikke stygg

 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt kalt tjukk, hore, ubrukelig, dum og tragisk. Jeg har heller ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt og sett at andre har blitt kalt det. Og idag ønsker jeg å si ifra. For på disse bildene er jeg naken, mer naken enn noen gang. 

For se på meg på disse bildene. Jeg håper du ser hvor dumt det ser ut når jeg tar det til meg og setter det på kroppen min. Jeg håper du ser hvor nakent det blir og hvor sårt det blir. 

For hver gang vi kaller en annen for stygg så fester det seg, uansett hvor useriøst det menes. 

 Hver gang vi kaller noen for dum så begynner man sakte men sikkert å tro på det selv. 

Hver gang vi kaller en annen for feit uansett hvordan personen ser ut så legger vi personens verdi i hvordan den ser ut, samtidig som vi gjør utseende til et problem.

Hver gang vi kaller en annen for ubrukelig sier vi at vi selv er bedre, og at den andre personen er feil. Og på hvilket grunnlag gjør vi egentlig det? 

Hver gang vi kaller en annen for verdiløs tråkker vi på verdien til personen og ikke minst stoltheten.

Hver gang vi kaller en annen for hore tråkker vi på både en yrkesgruppe og identiteten til personen. Og hva gjør at vi får oss til å kalle noen for en hore?

Hver gang vi kaller en annen for tragisk så gjør det vondt. Uansett om vi ikke mener det.

Poenget mitt er at vi må kutte ut. Vi må kutte ut å sette disse ordene på andre andre og at vi må kutte ut å la disse ordene definere andre. 

For hva får noen egentlig ut av å kalle meg, eller andre for feit? Stygg? Dum? Verdiløs? Tragisk?

Bare fordi vi ikke er perfekte betyr det ikke at vi er stygge. 

Og det koster så lite å være ålreit. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Ja, jeg postet nakenbildet selv

Okei, folkens.

Postet jeg nakenbildet av meg selv, kun for oppmerksomhet? Jeg føler selv et behov for å avklare dette en gang for alle (selv om det overhode ikke burde være nødvendig), i og med at det sitter mange nysgjerrige sjeler inne på Kvinneguiden og Jodel, som diskuterer dette opp og ned. 

For hva gjør ikke en blogger for klikk liksom? 

Så til alle som vet bedre enn meg på Kvinneguiden og på Jodel: 

Jeg satt søndag for en liten stund siden og spiste lunsj med familien min hjemme hos mamma og pappa. Når vi satt og spiste søndagsbaconet og drakk kaffe fant vi ut at: "Ah, det å dele et nakenbilde av seg selv er ALLTID en god ide. Da får du PLUTSELIG masse klikk på bloggen i et par dager, også havner du tilbake på gamle veier og må leve med et nakenbilde i bagasjen resten av livet. LA OSS GJØRE DET. Det er en god ide". 

Nei, jeg må dessverre skuffe dere. Det er ikke annet enn sjukt lavmål og stusselig av de som sitter og funderer rundt dette. 

Selv om man er blogger betyr det faktisk ikke at man gjør alt for klikk og oppmerksomhet. Man skal faktisk leve med hvert eneste ord og bilde man publiserer resten av livet. 

Så jeg lurer på et par ting tilbake: 

- Dere som sitter og skriver ting som dette... Har dere virkelig ikke noe bedre og mer spennende å gjøre enn å diskutere MEG? Altså. MEG? 

- Forsvarer dere helt seriøst at noen poster et nakenbilde av en annen fordi jeg er blogger?

- Syntes dere oppriktig at noen fortjener det? Fordi de hever stemmen sin og stikker frem nesa? Det er i så fall litt av en måte å gjennomføre janteloven på. 

- Har dere tenkt på at det teoretisk sett kunne skjedd med dere selv? 

- Har dere i det hele tatt tenkt lengre enn nesetippen deres?

Altså, jeg bare lurer. 

// Marty

 

Puppesnakk etter en måned uten BH

Okei. I dag er det en måned siden jeg bestemte meg for å la være å bruke BH i hele oktober. Bakgrunnen for mitt påfunn har vært å markere "Rosa Sløyfe-aksjonen" som holdes i oktober hvert år, på min egen måte. Målet med "Rosa Sløyfe-askjonen" er å vise solidaritet til brystkreftrammede, spre informasjon og økte kunnskapen om brystkreft, og jeg ville bidra med å ikke bruke BH, kun for å gjøre min lesere bevisste. Og meg selv. 

Jeg har tidligere nevnt at jeg er fullstendig klar over at en BH-fri måned for min del ikke redder liv eller samler inn penger, men jeg har allikevel hatt tro på at er positivt og gjennomtenkt fokus kan være med på å hjelpe. 

Når jeg skrev om dette for en måned siden publiserte jeg en liste med 9 grunner til å droppe BH, og den lød som følger: 

1. Forbedrer brystenes form

En forutinntatt mening vi ofte får høre er at brystene blir hengete om vi ikke bruker BH - men i virkeligheten er det tvert om!
En fransk studie har nemlig bevist det motsatte. Studien peker på at kvinner som alltid bruker BH til hverdags fikk svekkede brystmuskler, ettersom brystene alltid hadde støtte og behøvde derfor ikke å utvikle sin egen.

2. Sov bedre

Å sove i en BH er ikke særlig komfortabelt og kan over tid forstyrre søvnrytmen din. Denne studien påpeker at til og med pyjamasen din kan påvirke hvorvidt du får en god natts søvn eller ikke, og forskerne oppfordrer alle til å sove nakne.

3. Øk sirkulasjonen din

Samme studie som vi nevnte ovenfor beviser også at stramme klær som BH-er kan påvirke blodsirkulasjonen. Om plagget sitter for tett mot kroppen i lengre tid kan det forårsake at større blodkar komprimeres.

Dette kan i sin tur innebære alvorlige kardiovaskulære problemer senere i livet - og det er ikke noen som helst fine push-up BH-er i verden verdt, eller hva?

4. Forbedrer brystenes helse

Den franske studien har også bevist at brystenes helse blir påvirket.

Nei, det kommer ikke til å forårsake brystkreft eller lignende problemer. Men det kan påvirke om skitt eller svette setter seg inne i BH-en som kan lede til infeksjoner, utslag eller kviser på brystene.

Den har rettet seg spesielt mot BH-er som ikke har rett passform. En BH med en kopp som gjør vondt kan forårsake at vi får vansker med å puste, brystsmerter eller andre ubekvemmeligheter.

5. Spare penger

Et sterkt argument for å være uten BH er den økonomiske biten. En god BH koster fort mange hundre kroner, så hvorfor ikke skippe den og legge pengene på noe morsommere i stedet? Eller bruke de til å støtte Rosa Sløyfe-aksjonen

Bra
Licensed from: gemenacom / yayimages.com


 

6. Styrker brystene dine

Når brystene tvinges til å kjempe mot gravitasjonen blir de sterkere, og vi vet alle at sterkere muskler er større enn svakere muskler.

Vi refererer igjen til den franske studien når vi sier at brystene kan vokse en hel del i størrelse om de får henge fritt!

7. Forbedrer brystvevet

Et 15 år langt studie beviser at om du har på deg BH til daglig så forhindres brystene dine fra å skape friskt vev. Friskt vev er viktig av mange grunner, men den viktigste er nok at friskt vev kommer til å minske (men ikke eliminere) risikoen for ulike typer brystkreft.

8. Pustingen forbedres

Denne er ganske lett å forstå. Når noe sitter tett rundt brystkassen din i mange timer per dag, 365 dager i året, da blir pusten begrenset.

Selvsagt kommer ikke en BH til å avgjøre om du kan puste eller ikke, men tenk etter: Det stemmer vel ganske godt at BH-en strammer rundt brystkassen?

9. Komfort

For mange kvinner er komforten den absolutt største grunne til at de velger bort BH-en. Tenk etter: finnes det en større lettelse enn å få ta av seg BH-en etter en lang dag?

Det redder ingen liv at jeg velger å ikke bruke BH gjennom hele oktober, men det er med på å sette et viktig fokus. 

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner og 3415 kvinner fikk brystkreft i 2015. En dag kan jeg være en av disse, og da ønsker jeg å ha bidratt med det jeg kan i forkant. 
 

Så, hvordan har egentlig dette hjulpet?

- Jeg har snakket om brystkreft på Snapchat (Martinehalvs) og forsøkt å minne mine lesere på å støtte med det de kan og har hatt lyst til. Noe jeg vet at folk har gjort! 

- Jeg har selv støttet med et beløp. 

- Puppene mine har det ekstremt bra, og jeg tror faktisk at det har vært fint å ikke bruke BH en helt måned. 

- Jeg tror faktisk at jeg har sovet bedre!

- Jeg har ikke vært like stiv i nakken som jeg pleier. Om det skyldes mangel på BH vet jeg ikke, men jeg velger å tro det!

- Jeg har hvert fall selv gjort en bitteliten innsats, og hver krone hjelper, så takk til alle som har bidratt!

 

// Marty

 

Til Kristine Ullebø

De ivrigste bloggleserne har fått med seg at Kristine Ullebø publiserte en kommentar fra en bloggleser på bloggen sin sammen med en IP-adresse for noen dager siden. Kristine fjernet IP-adressen etter massiv kritikk, men har latt kommentaren stå. 

"Det er så spennende at du har hatt sex med en jente! Det er sånn ting som gjør deg så utrolig unik og sykt spesiell.​ Du er et forbilde og alle kan se opp til deg fordi du går helt dine egne veier. Digger at du tegner, skriver, spiller pioano og er opptatt av poesi. Det er det nesten ingen på vår alder som er. Tror ikke folk skjønner hvor kul og unik du er som går helt egne veier. Kan du lage flere innlegg hvor du skriver tanker om hvordan det er å være skapende?"

Det har haglet med kritikk i kommentarfeltet, og jeg klarer ikke å dy meg og blir derfor nødt til å si et par ting:

Det er fullt mulig at Kristine bommet. Det er fullt mulig at Kristine aldri burde postet IP-adressen. Det er fullt mulig at kommentaren KUN var ment hyggelig. Men jeg forstår frustrasjonen til Kristine ekstremt godt. Jeg forstår at det er vanskelig å skille mellom hva som er ment hyggelig og hva som ikke er ment det. Jeg forstår at det er vanskelig å stå i kritikk fra at du har på deg feil sko til at du går feil. Jeg forstår at det er vanskelig å få kritikk for hvordan du snakker og for hvordan kjæresten din oppfører seg. Jeg forstår at det er vanskelig å få kritikk for at du gjør noe annerledes enn andre og for at du ser annerledes ut enn andre. 

Jeg forstår det, og derfor backer jeg Kristine. Ingen av oss burde egentlig ha noen grunn til å gjøre noe annet. For hva skulle egentlig grunnen vår vært? 

At vi er uenige?

At vi ikke liker henne?

At hun er annerledes enn oss?

At hun ser annerledes ut enn oss?

At hun snakker annerledes enn oss?

Det gir oss INGEN større grunn til å kritisere eller mene noe på bekostning av hvem Kristine er som menneske. Vi kan godt syntes noen valg er merkelige, rare eller helt feil, men vi må hvert fall ha baller nok til å tre ut fra "anonym" i kommentarfeltet og stå i det. 

Vi snakker ikke om verdens problemer, men om en helt vanlig, ung jente som forsøker å få til noe og som jobber knallhardt. Vi kan mene og si akkurat hva vi vil, men vi kan da for all del tenke oss om to ganger først:)

Tenk om det hadde vært deg vi hadde diskutert, hadde du vært plettfri? 

Samfunnet: Vær deg selv. Men ikke sånn. 

// Marty

Snakkes oktober!

Enda en måned over, og vi er enda en måned nærmere jul. I går bestemte hodet mitt seg for at den skulle begynne å glede seg til jul, så jeg har jul på hjernen. Jeg måtte til og med høre på en julesang i går kveld. Haha. Håper det er litt innafor, selv om jeg skal vente med det verste en god stund til! 

Oktober har vært en innholdsrik og spesiell måned. Jeg tenkte derfor å oppsummere måneden for dere, og litt for meg selv!

Månedens øyeblikk: Hmm... Det er vanskelig å velge ett, for det har vært så mange øyeblikk den siste måneden. Hvis jeg skal velge ett som jeg har levd litt på så må det være når solen sto på og jeg og familien var ute å gikk tur en søndag i oktober. Det var HELT amazing. Kvelden i går ga meg faktisk også masse energi, men det er kanskje litt juks siden det er så friskt i minne? Uansett, vi hadde to vennepar her, og vi satt å sang, spiste boller og hygga. Elsker det. 

Månedens mest leste innlegg: Dette. 

Månedens sang: "Dear Future Husband" av Megan Trainor har gått på repeat. Den er kul å både trene til og vaske til, hehe. Den er gammel, men jeg henger ikke så godt med så da blir det sånn. 

Månedens irritasjon: At folk faen ikke bruker refleks. Jeg la ut en film på Facebook som du kan se HER. Jeg blir oppriktig både sint, irritert og redd, for jeg er faktisk ikke keen på å kjøre på noen. BRUK REFLEKS. 

Månedens YOU GO GIRL: At jeg har vært på TV hele 3 ganger denne måneden og at 2 av gangene har vært direktesendt. Alle innslagene har gjeldt viktige temaer og det er ekstra kult å få være med å være en stemme som faktisk taler både viktige og nødvendige saker! 

Månedens måltid: Oi... Er det lov å svare når jeg hadde jobbet 24/7 forrige uke og på vei hjem sent en av kveldene kjøpte paprika potetgull med mamsen og begynte å spise i bilen? HAHA. Det var hvert fall sjukt digg. 

Månedens mest ærlige innlegg: Det må være DETTE der jeg forteller om hvorfor jeg begynte å blogge og litt av historien rundt. 

Månedens hjertesukk: De fleste har vel fått med seg nakenbildet av meg som ble delt fra garderoben på Elixia. Hvis jeg skal være helt ærlig så kjenner jeg selv at jeg ikke orker å ta noe mer stilling til det. På en måte er nok det fint, på en annen måte er det nok dumt. Jeg er bare oppgitt og sliten, og egentlig ganske forbanna. Hvis jeg kunne hatt et ønske nå er det at folk som opplever det samme skal få slippe unna. Da mener jeg i den form av at de skal slippe dritt og møkk fra andre, fordi noen velger å være så slemme mot en. Det er ingen som får spredt et nakenbilde som verken skal få kjeft eller skyld. Tro meg at man har nok med sine egne følelser og kjenner nok på skammen. 

Månedens savn: Ah, lillesøster!!!! Haha. Jeg vet ikke, men jeg har spesielt den siste uken kjent sikkelig på at jeg savner henne. Jeg har nesten begynt å gråte når jeg har sett hvilke søte ting hun har likt på Facebook liksom. Heldigvis kommer hun og pappa ned til Sverige i kveld og jeg kan nesten ikke vente ♥

Månedens serie: Gåsmamman er HELT rå. Det finnes tre sesonger så hvis du ikke har sett den kan jeg love at du har litt av et spenningsshow foran deg. Ah, nesten litt sjalu. Tror det er den beste serien jeg noen gang har sett:) 

Månedens antrekk: Det fra bildet under, lett.

Nå er jeg klar for å kicke ass en ny måned, og kan fortelle at jeg har begynt å sove med ullsokker igjen. Sånn er det aaaalltid når november inntreffer! Jeg håper måneden og dagen deres har vært fin. 

Takk for at du leser ♥

// Marty

 

Jeg fikk klage på sexlyder - Ikke svar dette nummeret!

I dag ringte telefonen min og i andre enden var det en hysterisk dame som påsto at jeg hadde plaget henne med sexlyder og at jeg derfor skulle betale henne penger. Damen snakket i et kjør og jeg fikk aldri muligheten til å svare henne. Jeg forsto fort at det var tull og la på, men mest fordi jeg hadde vært alene hjemme når damen påsto at dette hadde skjedd og at det derfor var høyst usannsynlig. 

Etter litt ringte det samme nummeret og en annen dame var like hysterisk i andre enden og sa at jeg hadde kjørt på bilen hennes og at jeg måtte betale henne, og selv må jeg innrømme at jeg ble litt svettere andre gangen. 

I følge politiet i Agder skal det være en app som tulleringer folk og kommer på påstander. Denne appen ringer opp folk og beskylder de for å ha gjort forskjellige ting, og politiet sier at de ikke kan gjøre noe med saken. 

Det er nok uskyldig morro, men det er lite kult å tro at man har krasjet bilen til noen uten å vite det ;-) Ei heller å ha laget haugevis av sexlyder når man har vært alene hjemme. Haha!

Det kan vel for så vidt være greit å la være å svare hvis man snakker i handsfree når man henter unga på skolen også... 

Del gjerne og spre ordet videre. 

Forresten - Kan jeg begynne å fakturere naboen for det samme? 

// Marty

Kjære Tinder-mann, er det rart du er singel?

Jeg har en svensk venninne som nylig begynte å snakke med en norsk fyr på Tinder. De bestemte seg fort for at det var bedre å snakke på Facebook og Snapchat, enn det var å snakke sammen på Tinder. De har snakket litt frem og tilbake og hun hintet i går ettermiddag om en middagsdate i nærmeste fremtid. 

Han tok hintet hennes på følgende måte og svarte dette:

Rihanna ble tidligere i år bodyshamet fordi folk mente hun hadde blitt tjukk

Pink ble kritisert for å ha lagt på seg, da hun stilte på rød løper i en helt normal svart kjole for noen år tilbake.

Kelly Clarkson fikk høre dette fra en bruker på Twitter: "Jesus, hva skjedde med Kelly Clarkson? Har hun spist koristene sine? Heldigvis har jeg widescreen-TV" og har over tid blitt hetset for å være "for tjukk"...

Lady Gaga fikk under Super Bowl tidligere i år høre at hun var for tjukk og Twitter kokte etter opptreden hennes der folk reagerte på kroppen hennes. 

Og dette er bare noen få eksempler på bodyshamingen som foregår. Og jeg må ærlig innrømme at jeg er møkkalei. Har virkelig ikke folk noe bedre å finne på? 

Altså: HVILKEN MANN SKRIVER SLIK TIL EN DAME?! Eller for så vidt noen i det hele tatt? 

Jeg må ærlig innrømme at jeg lot meg tenne en smule da venninnen min sendte meg denne samtalen og jeg fikk etter mye om og men lov til å svare Mr. Nice Guy: 

KAN FOLK BARE SLUTTE Å HENGE SEG OPP I KROPPENE TIL HVERANDRE?
 

Og kjære Tinder-mann: Ærlig talt. Er det rart du er singel? 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

 

Meg for 5 år siden!

HAHAHA, jeg måtte bare titte innom å dele dette bildet. Det er tatt på Halloween for 5 år siden og er av meg og min "storesøster". I dag er djevelhornene byttet ut med en dott på hodet, kjolen er byttet ut med joggebuksa og halloweengodiset er byttet ut med kanelboller. YES!

xx

// Marty

Jeg må skjerpe meg

Nå har jeg akkurat satt meg ned etter å ha shinet fort over hele leiligheten. C og jeg får besøk av noen venner av oss om en times tid, kun for å spise kanelboller og skravle. Dagen i dag har gått så fort og jeg har egentlig litt dårlig samvittighet for at jeg føler at jeg ikke har fått gjort absolutt alt jeg har hatt lyst til å rekke i dag, men sånn er det. Jeg fikk klemt inn en liten treningsøkt og en liten lunsjdate mellom jobb og andre plikter, så det har kanskje ikke vært så ille. Sånn egentlig.

C står på kjøkkenet og lager middag, mens jeg fullfører siste bit av jobb for idag. Jeg fikk akkurat litt kjeft for å ha endret innstillingene på stekeovnen siden det faktisk var han som lagde mat, hehe. Han fikk vilja si til slutt, si. 

Men til poenget mitt! 

Det skjer mye spennende om dagen, og på mange måter skjer det mer enn noen gang (det er et par ting jeg nesten ikke kan vente med å fortelle!!!). Allikevel sliter jeg sånn med å nyte, og med å være fornøyd. Er det bare meg, eller? Egentlig er det utrolig irriterende, for på mange måter går ting bedre enn noen gang. Æsj. Jeg tror faktisk jeg må ta meg sammen litt og være litt fornøyd med livet, hverdagen og med hva jeg får til. Kanskje det er bra at jeg aldri blir fornøyd? Og at det er derfor jeg aldri gir meg?

Hmm. Vet ikke. Jeg skal forsøke å skjerpe meg litt. Rett og slett. 

Uansett, nå skal jeg hive i meg litt middag før vi får besøk! Håper alle får en amazing kveld. 
 

Forresten! Nominer meg gjerne til Vixen i kategoriene ÅRETS STERKEMENING eller ÅRETS STJERNESKUDD HER <3

// Marty

 

 

Denne bloggeren er så dum!

Hei superstars!

Jeg tenkte at det var et passende tidspunkt å svare på både litt påstander og kommentarer i dag. Jeg får jo spørsmål om mye rart, og om mye som ikke stemmer (og en del som faktisk stemmer). Jeg tenkte derfor å svare på noe av det jeg blir spurt om og som jeg ser blir skrevet om meg. 

H A V E  F U N ! 

Syntes ikke du at det er litt dobbeltmoralsk at du er så i mot plastisk kirurgi også henger du med masse folk som har det?

Altså, jeg er jo ikke i mot mennesker som har det? Det er ikke sånn at jeg sletter de som fikser på seg selv fra Facebook eller vennelista mi. Folk gjør som de vil, på lik linje som jeg kan si at jeg syntes det er en trist utvikling blant unge mennesker. 

Kan ikke du forklare hvorfor du har snoket i skattelistene til flere av bloggerne?

Først og fremst så må jeg si: haha. For et sjokk for bloggere at folk sjekker skattelistene;) Men uansett, så ble dette gjort sammen med to andre bloggere og en journalist, så veldig kriminell er jeg ikke altså. Mange bloggere lager jo et stort nummer ut av skattelistene, og sånn er det faktisk bare :-) 

Martinehalvs er så dum. 

HELT enig. Ah, både mamma og Christian sier det flere ganger daglig. Vet du hva jeg klarte å gjøre i stad? Jeg glemte å skru av vasken på badet fordi jeg var så stressa (og dum). 

Hva tror hun Martinehalvs at hun er egentlig?

Hun Martinehalvs tror faktisk at hun er både sterk, smart og dyktig. 

Hvorfor tror hun Martine at hun er noe?

Hun Martine tror faktisk at hun er ekstremt lite. Faktisk så lite at hun aller helst vil gjemme seg under dyna med en gang det står på litt. 

Er Anne Brith og Martine kun venner for "FAME" eller?

Der tok dere oss! Nei vet du hva. Anne Brith og jeg går veldig godt overens, og jeg setter STOR pris på henne. Hun hjelper meg, pusher meg og er en veldig god samtalepartner. 

Hvorfor prøver Martinehalvs så hardt på å bli kjendis? 

Hehe, artig at du skulle spørre. Nei altså... Fun fact: Jeg har faktisk takket nei til alle bortsett fra én "kjendisfest" det siste året. Jeg føler at jeg prøver VELDIG lite på å bli kjendis. Jeg blogger, gjør greia mi og that's it. 

Martine tok betalt for å ha sex med en fyr en gang (mvh Kvinneguiden)

Kommentarene under er verdt å få med seg btw:

- Ja, jeg vet det. Sjukt kvalmt.

- Jeg kjenner hun godt og det er faktisk sant:):) 

Det er utrolig festlig når folk kjenner deg GODT og bekrefter ting som dette. Det har dessverre aldri skjedd, selvom det hørtes relativt juicy ut. 

Syntes du ikke at det er litt teit av deg å være så positiv til at kropp er topp samtidig som du slanker deg?

Kroppen skal tas vare på, den skal settes pris på og den skal ha det best mulig. Det at jeg forsøker å spise et godt, sunt og variert kosthold og trene betyr ikke at jeg er verken teit eller at jeg slanker meg. Jeg tar vare på meg selv og først og fremst psyken min! :-) Man må da ha lov til å trene, bevege seg og spise god og sunn mat, selvom man er positivt til kropp! 

Så at Martinehalvs fikk over 200 følgere på en dag forrige uke, litt mystisk kanskje?

Nei, overhode ikke faktisk! Denne dagen hadde jeg hele tre TV-opptredener som gikk på mine sosiale medier, så kjempe mystisk er det ikke altså. Men takk for oppmerksomheten og for etterforskningen :-) 

Det blir ikke mer morro enn folk lager for deg si.

Håper dere nyter dagen!

xx

// Marty 

 

 

 

Ukens spørsmål og svar

Ukens spørsmål og svar: 

Hvordan har du det?

Akkurat nå går det helt greit. Jeg befinner meg endelig i Norrköping igjen, og jeg håper at jeg snart klarer å puste ut litt etter alt som har skjedd. Livet er egentlig ganske så fint, og det forsøker jeg å fokusere på! Samtidig så går det veldig opp og ned, men stor sett går det veldig fint :-)

Hva syntes du om at de fleste på topplisten opererer seg/har operert seg? Tenker da også på botox etc. 

Ah, det er så mye jeg kan si om akkurat dette. Jeg syntes selvfølgelig at det er synd, og jeg lurer egentlig litt på hvorfor. Jeg syntes det er synd at det er så normalt som det virker og at mange av de som faktisk ligger på topplista har et ønske og et behov for å endre på sitt eget utseende. Men det jeg kanskje syntes er mest synd er hvor akseptert jeg føler at det faktisk er!

Har politiet i Sverige tatt han som overfalt deg?

Nei, dessverre. Men saken er fortsatt oppe og går. 

Hva syntes du om at saken til Sophie Elise er tatt opp igjen? Med tanke på hevnporno og spredning av nakenbilder?

Det er både riktig og viktig. I mine øyne skulle det bare mangle! Jeg håper virkelig det blir gjort en grundig jobb og at de skyldige blir tatt.

Hvorfor er du ikke venn med Sofie Nilsen?

Ehm... Hvor kommer dette fra? Jeg har faktisk fått flere spørsmål den siste uken. Sofie og jeg er bloggkollegaer og bekjente, og jeg syntes jenta er både kul, hyggelig og morsom. Egentlig syntes jeg det er synd at mange fisker etter svar på spørsmål som dette, for det er egentlig veldig lite drama i "BloggNorge" og hvert fall mellom meg og Sofie. Herregud, hvorfor skulle jeg ikke likte henne? Haha.

Hva syntes du om at Grunde har kommet så langt i Skal Vi Danse?

Det er HELT fantastisk. Og ikke overraskende!

Hvorfor har du tatt restylane?

Kan vi PLIS slutte å snakke om restylane? Botox? Silikon? Ah. Jeg har ikke gjort det og jeg har heller ingen planer om det. 

Hva syntes du om at Isabel Raad hang ut deg på Snapchat på fredag?

Gjorde hun det? Haha. Det vet jeg ingenting om. Jeg hilste på henne for første gang på en bloggsamling vi var på nå på fredag, men har ikke fått med meg hvis hun har gjort det. (Og da var det antakeligvis ikke så ille)

Liker du røde eller hvite roser best?

Haha, det kommer helt an på! Jeg blir glad bare noen tenker på å kjøpe blomster til meg, hehe.

Hvor høy er du?

1.80. Eller 1.79:) 

Hva syntes du om at Sophie Elise har innrømmet å ha operert rumpa?

Det har jeg ikke fått med meg at hun har gjort? 

Btw: La oss snakke om noe annet enn alle de andre bloggerne! 

Hvor lenge skal du være i Sverige nå?

I en ukes tid. C skal hjem for å være med på landslagssamling da og da drar jeg også hjem. Mamma og jeg skal ned til Østerrike for å se han spille faktisk! Jeg gleder meg SÅ mye. 

Hvor fikser du vippene dine?

De fikser jeg hos @Neglhuset. 

 

Nå skal jeg sette meg i sofaen, drikke Pepsi Max og se en digg film. Jeg ELSKER dager som idag. 

// Marty

Dette er Norges dårligste blogger

Når folk omtaler meg som blogger hender det at jeg må le. Det er nemlig så sinnsykt fjernt og surrealistisk. Jeg elsker å blogge, men det hender litt for ofte at jeg lurer på hva jeg egentlig driver med. Det å blogge ser ofte så glamorøst og flott ut. Det ser ut som det er eventer, mingling og gratis klær. Det er det for så vidt også, i hvert fall til en viss grad. Jeg bare føler meg så annerledes og utilpass. Jeg er dårlig til å leve opp til bloggforventingene og jeg er dårlig til å være en typisk blogger. I dag har jeg min andre dag uten sminke og i treningstøy, jeg klarer ikke å rense huden min hver kveld og jeg fikser ikke å legge ut bilde på Instagram hvis jeg ikke føler at jeg kan gjenspeile meg med personen som gliser og er perfekt på bildene. 

Jeg glemmer til og med å ta bilde av maten min. 

Jeg tuller litt, men det er faktisk aller mest sant.  

Det jeg liker med å blogge er at jeg har min helt egen verden der jeg kan skrive, dele og mene når jeg vil. En egen liten plattform som kun jeg eier, og en plattform der hvem som helst (som gidder) kan klikke seg inn å lese. Ofte er det sånn at jeg skriver et innlegg, klapper igjen macen og må ut og gå en tur i skogen for å ikke få panikk. 

Uansett. Jeg har bestemt meg for å kapre tittelen som Norges dårligste blogger. Altså, noen må jo ha det tittelen også og jeg tilbyr meg faktisk å ta den. Finnes det forresten er slik kategori på Vixen Influencer Awards? Det er nesten så jeg håper å ikke bli invitert på sånne ting, for da dør jeg. Av flauhet. Høye heler. Mingling. Sosial omgang. Smiling. Og gnagsår. 

Uansett. Bare ved å lese dette innlegget forstår dere hvordan jeg har det i dag. Og hvordan jeg føler meg. Haha. Jeg håper andre føler seg mislykka, utilpass og håpløse i sine jobber av og til også. Hvis dere gjør det må dere hvert fall vite at dere ikke er aleine. 

Hilsen Norges dårligste blogger

Martinehalvs. 

HAHAHAHA:) Jeg håper dere nyter dagen! 

xx

Alene, i år igjen

Jeg fikk akkurat et bilde tilsendt på Snapchat fra en fremmed ung jente. På bildet sto det: "Alene, i år igjen". Jenta viste til kveldens festligheter knyttet til Halloween, og jeg kjente at det stakk i hjertet mitt. Det stakk først og fremst fordi jenta er alene i kveld, i år også, men også fordi noen antakeligvis kanskje har glemt å invitere henne eller at hun ikke har noen som ønsker å inviterer henne. 

Jeg spurte jenta om hva planen hennes var i kveld og hva de i klassen hennes gjør. Jeg fikk til svar at de fleste i klassen var på Halloween-fest men at hun ikke var invitert. 

Det gjør vondt at det sitter enormt mange barn og unge som ikke er invitert til kveldens festligheter. Det gjør vondt at det sitter enormt mange barn og unge som må la kostymet ligge i skuffen. Det gjør vondt at det sitter enormt mange barn og unge som ikke får gå knask eller knep. Men ikke kun fordi det er Halloween, men fordi de kanskje er utestengt, eller glemt. For det gjør faktisk like vondt å ikke bli invitert til Halloween-fest som det er å ikke bli invitert i en bursdag. 

Og som voksen er det kanskje vanskelig å forstå hvordan det føles, men jeg vet at det kjennes både vondt og sårt. 

Jeg vil derfor si en ting: Jeg er heller ikke invitert på en eneste Halloween-fest i år. 

Jeg skal også ærlig innrømme at det gjør litt vondt å se alle bildene folk poster på sosiale medier der de pynter seg, viser seg frem og tydelig har det gøy, men: Det betyr ikke at jeg ikke kan ha det fint.

Så til jenta på Snapchat: Logg av! Sett på en film (Jeg anbefaler en som er litt morsom og kanskje litt klissete), stikk på butikken og kjøp deg ditt eget Halloween-godis, tenn stearinlys og len deg tilbake. Antakeligvis sitter det også noen andre på vennelista di på Snapchat som også er alene på Halloween, så det er fullt mulig de har lyst til å komme over. 

Og til landets foreldre: Sett ned vinglasset eller kom deg hjem fra spinning - Finn barnet eller ungdommen din. Sjekk at de har det bra, sjekk at de ikke er alene og gi de en klem. Dere har faktisk også et ansvar. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Hva tjener jeg egentlig på bloggen?


Foto: Annie Hyrefeldt
 

Er det et spørsmål jeg får nesten daglig så er det hvor mye jeg tjener. Jeg får spørsmål om hva jeg tjener penger på, hvordan jeg gjør det og aller mest om hvor mye.

Når jeg startet å blogge hadde jeg ingen ide om at jeg verken kunne eller skulle tjene en eneste krone på det å blogge. For meg startet det som en hobby, en interesse og som noe jeg brant for. Og sånn er det fortsatt, heldigvis. Den eneste forskjellen er at jeg nå kan leve av noe av det jeg syntes er kulest i hele verden og av en av mine største interesser, nemlig det å skrive. 

Mange bloggere er ekstremt åpne om hva de tjener, mange deler hvor mye de bruker på diverse ting og mange er flinke til å vise frem hvor mye penger de har på kontoene sine. I mine øyne finnes det ikke relevant, fordi det har faktisk ingenting med din verdi som verken blogger eller menneske å gjøre. 

Jeg tror ekstremt mange har et glorifisert bilde av det å blogge, og jeg tror mange tror at det automatisk ligger ekstremt mye penger i det - Men det gjør det ikke. Men, hvis man får det til kan man fint leve av det. Og hvis ikke så er det en fantastisk hobby!

Jeg lyver hvis jeg ikke sier at det økonomiske har en betydning, for situasjonen nå er jo at bloggen er levebrødet mitt. Det betyr at det automatisk har en hel del å si. Samtidig så ser jeg ingen grunn til at jeg skal snakke om min økonomi noe mer enn hva foreldrene mine trenger, enn det den gamle læreren min trenger eller enn det broren min trenger. 

For min del har det skjedd mye økonomisk, spesielt den siste tiden. Det er ikke bare på grunn av bloggen, men fordi jeg har gått fra å være skoleelev til å jobbe 100 % og vel så det. Jeg klarer meg godt, betaler regningene mine selv og stortrives med det jeg driver med. 

Så hvis du lurer på om jeg blir rik av å blogge så kan jeg nevne noen av tingene jeg blir rik på:

- Jeg blir rik på opplevelser.

- Jeg blir rik på kunnskap og lærdom.

- Jeg blir rik på vennskap, kontakter og gode stunder.

- Jeg blir rik på latterkuler og tårer.

- Jeg blir rik på oppturer og nedturer.

- Jeg blir rik på erfaring.

- Jeg blir rik på en hverdag, et liv og en bransje jeg er evig takknemlig for å ta del i. 

På mange måter kan jeg si at jeg tjener en halv million i måneden, for på mange måter kjennes det sånn ut. I form av opplevelser, kunnskap og minner. 

Faen, så heldig jeg er. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

ENDELIG!

Endelig. Akkurat nå er jeg så lettet at jeg kunne begynt å grine. Nå har jeg akkurat satt meg på toget retning Sverige, C, sovemorgen og joggebukse. For en vanvittig uke det har vært! Det er så mye følelser i kroppen min og til tross for at det har vært både en spesiell og tøff uke har denne uken lært meg enormt mye. På mange måter har det kanskje vært den mest innholdsrike uken i livet mitt. Noen gang! 

Idag har jeg vært på møte med Nettavisen/Egmont med alle bloggerne i Side2-stallen og teamet rundt. Møtet handlet om tiden fremover, ettersom Egmont har kjøpt opp blant annet meg og min plattform, og resten av blogg.no. Etter det har jeg farta litt rundt med Anne-Brith både på innspilling til Bloggerne og på kontorene til Nettavisen. Men, det beste av alt hittil i dag: Pastaen jeg spiste på Olivia for noen timer siden. Helt alene. Det er nødt til å være ukens måltid. Når livet og hverdagen er både kaotisk og hektisk blir det dessverre lite tid til sunn og nok mat. Egentlig mat overhode. Derfor var det sykt deilig med et ordentlig og halvveis rolig måltid. 

Nå burde jeg antakeligvis jobbet litt til, men jeg skal faktisk lene meg bakover og sette på en eller annen serie. Endelig.

God fredag og GOD helg!

// Marty

Hva skjer nå?

Foto: Heidi Kristine Jørgensen Goodreid // Krigsropet

Akkurat nå er jeg på farta. Den siste uken har jeg så vidt rukket å tenke, puste eller ta inn over meg noe av det som har skjedd. Kroppen går litt på sparebluss, men har det etter omstendighetene bra. Egentlig er det irriterende at det skal dukke opp ting som ødelegger, for egentlig er livet ganske så fint. Alt annet er mer eller mindre på stell, annet enn at det florerer et nakenbilde rundt og at alle skal mene noe. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har lest kommentarfeltet mitt siden søndag. Jeg orker rett og slett ikke å dykke inn i det, selv om jeg vet at det også er mange hyggelige kommentarer der. Det har vært ekstremt mange hyggelige kommentarer og meldinger den siste tiden og det setter jeg enormt stor pris på. Dessverre er det lettere å lytte til de som ikke er det, og spesielt når ting er som de er nå. Jeg skal svare på noen spørsmål senere, men nå ville jeg først og fremst si hei, fortelle at det går greit og blogge litt. 

Mange lurer på hva som skjer nå, og jeg kan si at det skjer ekstremt mye. På jobbfronten skjer det ekstremt mye hele tiden, men de fleste lurer nok på hva jeg vil gjøre fremover med tanke på alt som har skjedd.

Politiet har fått beskjed om hendelsen, men saken er ikke anmeldt som en egen sak. Foreløpig venter jeg på svar fra kontaktpersonen min i politiet som holder på å jobbe med alt det andre som har skjedd denne høsten. Hvis de ønsker så anmelder jeg det som en egen sak, men jeg håper og tror at det beste er å levere det direkte til dem, noe de for så vidt har sagt selv også. Jeg må ærlig innrømme at jeg har mange blandene følelser knyttet til hvordan politiet håndterer dette, men frem til det motsatte er bevist får jeg bare tro at de gjør det de kan. 

Jeg har kontaktet slettmeg.no, men mest av alt for å hente råd og tips til hva jeg kan gjøre. De har vært og er ekstremt dyktige. Det har vært ekstremt vanskelig å komme i kontakt med Jodel, appen der bildet ble spredt, men jeg har fått et tips om en kontaktperson der som jeg skal kontakte i løpet av de nærmeste dagene. Elixia, der bildet er tatt har tatt saken veldig seriøst, heldigvis. 

Men, i bunn og grunn har skaden skjedd og de eneste som egentlig kan gjøre noe er politiet, men da er de nødt til å ønske og gjøre en innsats selv. Jeg kommer til å være tydelig mot Jodel, for det burde ikke være mulig at slikt skal skje og det burde heller ikke være mulig at det skal skje på Elixia.

Men, til syvende og sist så handler det om å forebygge at det ikke skjer med noen andre i fremtiden. Det handler om å snakke om det, gjøre folk bevisste og at folk faktisk husker på å oppføre seg, ikke ta bilder av andre eller ikke være en dritt. 

Hadde alle tenkt seg om og vært et medmenneske hadde det jo aldri skjedd. 

Jeg henger i stroppen, takket være fantastiske mennesker rundt meg. 

Takk til alle som støtter, heier og er med på laget om en bedre og snillere verden. Jeg oppdaterer dere mer snart. 

Klem fra meg

// Marty

Vær så god, her er nakenbildet!

På søndag ble det spredt et eller flere bilder av meg på appen Jodel. Bilde(ne) er tatt fra garderoben på treningssenteret jeg har trent på frem til i sommer. De siste dagene har bildene blitt spredt landet over og jeg har fått hundrevis av eksemplarer selv. Jeg vet det sitter mange som føler at det er ekslusivt å sitte på dette og som syntes det er kult å vise det frem i klassen, til damene på jobben og sende til bestekompisen. 

Men hør her folkens. 

På bildet over ser du mye. 

Du ser en kropp som er 19 år og som akkurat har fullført en treningsøkt og står og skifter. 

Du ser en kropp som akkurat har løpt noen kilometer på tredemølla med Tina Turner på øra. 

Du ser en kropp som fungerer akkurat slik den skal. 

Du ser en kropp som elsker å danse, en kropp som elsker å spille ball og en kropp som er ekspert på å løpe til bussen.

Du ser en kropp som elsker pizza og en kropp som elsker å trene.

Du ser en kropp som elsker å få gode klemmer og en kropp som elsker å se serier til langt på natt. 

Du ser en kropp som har vokst seg til å bli dame og du ser en kropp som har vært sårbar.

Du ser en kropp som har vært hatet og du ser en kropp som jeg skal leve resten av livet mitt med.

Du ser en kropp som mamma og pappa har laget.

Du ser en kropp med to pupper, der den ene er litt større enn den andre. 

Du ser en kropp med litt valker når den bøyer seg fremover.

Du ser en kropp som kjæresten min er glad i. 

Du ser en kropp som er glad, en kropp som trives og en kropp som behandles godt.

Du ser en kropp, og den kroppen er ikke noe spesiell. 

Kroppen min er bare en kropp. Min kropp er ikke under noen omstendigheter ekslusiv, for min kropp har en tiss, pupper, rumpe, hud og hår. Akkurat som alle andre kropper. 

Det er min kropp og jeg velger faktisk å være stolt av hvordan den ser ut. Kroppen min er akkurat som din, og det er faen ikke noe underholdning. Det kunne like godt vært deg på bildet, og jeg er så mye mer enn den kroppen du ser. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Noen har spredt nakenbilder av meg

I dag våknet jeg opp i senga hjemme hos mamma og pappa. Etter få minutter fikk jeg en melding fra en fremmed person på Snapchat med en bilde av meg selv der jeg står i en garderobe og kler på meg. På bildet har jeg nesten ikke på meg klær og bildet er publisert på appen Jodel der man kan publisere bilder og tekster anonymt. Bildet er tatt i garderoben på Elixia etter en treningsøkt og jeg kan faktisk ikke fatte at noen har fått det for seg å ta dette bildet. 

Akkurat nå sitter jeg med haugevis av spørsmål. 

HVORFOR ER VI MENNESKER SÅ FORBANNA SLEMME MOT HVERANDRE?

Hva får oss til å ville ødelegge så mye for et annet menneske? 

Hvorfor vil noen andre så vondt?

Hvorfor er synker vi så lavt at vi ønsker å utsette noen for noe sånt? 

Akkurat nå er jeg sint, lei meg og jeg føler meg ekstremt naken. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre, men! 

Hvis du mottar dette bildet vær så snill og bruk hodet. Vær så snill og ikke spre dette videre. Vær så snill og ikke vær en dritt. Vær så snill og tenk lenger enn nesetippen. Vær så snill og slett det fra telefonen din. 

Vær så snill og vær et medmenneske. 

Og til du som har tatt og spredd dette bildet: Jeg håper virkelig du har det godt med deg selv. 

Del gjerne. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Takk Cecilia Brækhus!

Boxing Gloves
Licensed from: Adulsak Srithilah / yayimages.com

Cecilia Brækhus har akkurat forsvart VM-beltene etter å ha vunnet på teknisk knockout mot svenske Mikaela Laurén for andre gang. Brækhus hadde lovet knockout mot Laurén og hun holdt ord. Hun sendte Laurén i bakken i sjette runde. Én runde tidligere enn da de møttes for første gang i 2010. 

Boksing har tradisjonelt vært tett tilknyttet både menn og maskulinitet. I Norge har det endret seg de siste årene. Hovedårsaken kan i stor grad sies å skyldes Cecilia Brækhus og hennes suverenitet som verdens beste profesjonelle bokser. Det at hun forsvarer tittelen sin gjør det bare enda bedre. Enda litt kulere. 

Cecilia Brækhus representerer mye. Hun representerer det å være (en av) Norges største idrettsutøvere, hun forsvarer det å være sterk, selvstendig og viktig. Men mest av alt stiller hun opp for kvinner, og det er kanskje ubevisst, men for meg er det noe av det kuleste. For Brækhus symboliserer en enorm styrke og hun er et forbilde for enormt mange. Inkludert meg. 

Det er kult at man har et forbilde som henne der karrieren, sporten og livet er viktigere enn fylte lepper, lettkledde bilder og rynkefri panner. Det er kult at vi jenter og damer har et forbilde som representerer styrke og muligheter. Det er kult at vi jenter og damer har et forbilde som viser at det er mulig å komme seg opp og frem så lenge man jobber hardt nok. Det er kult at vi jenter og damer har et forbilde som viser at det går an å gjøre en forskjell. Det er kult at vi jenter og damer har et forbilde som viser at det er lov til å vise seg frem. Det er kult at en dame som Brækhus også fungerer som et forbilde for unge gutter og menn. Det er faktisk så kult at jeg har lyst til å skrive det over alt. For Brækhus representerer så mye bra og du kan si hva du vil, men for ei dame. For en utøver. For et forbilde. 

I forbindelse med kampen har det vært mulig å gå inn på de aller fleste nettavisene i landet for å oppdatere seg på kampen, det har også i flere uker vært oppdateringer inn mot kampen og som en ung kvinne er det kult å se at kvinner som Cecilia Brækhus både tør å ta plass og får lov til å ta plass. 

Jeg er mektig imponert, og jeg er takknemlig for at det finnes forbilder som Cecilia Brækhus. Jeg er takknemlig fordi den kampen Brækhus tar i ringen symboliserer så mye mer enn en tittel og en seier. For min del gir det motivasjon og styrke til å fortsette med mitt arbeid, ha tro på meg selv og det gir en enorm motivasjon. 

Tusen takk! 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

Takk for omtalen, Jodel!

Akkurat nå sitter jeg hjemme hos mamma og pappa. For en tid siden slettet jeg appen Jodel, rett og slett fordi jeg ikke orket kanalene der inne der folk skrev dritt om andre, bloggere og kjendiser. Der inne kan man være så anonym man bare vil, og til tross for at det i utgangspunktet ikke er lov til å omtale personer så skjer det (og det tillates av Jodel selv siden de lar kanalene være oppe å gå). 

Jeg kunne blitt fly forbanna over alt som blir skrevet på Jodel både om meg selv og om andre. Jeg kunne blitt sint, lei meg og jeg kunne tatt et sikkelig oppgjør. Men jeg tror faktisk ikke at det er måten å håndtere det på. Jeg ser flere dager i uka bloggere og kjendiser som kommenterer at de tar seg nær av det som blir skrevet om dem, at de er sinte og at de ikke kan forstå at folk skriver dritt om dem i forumer som dette. 

Men, hør nå her!

Med en gang man velger å ta en plass i det offentlige rom enten som blogger, artist, TV-deltaker eller skuespiller, så velger man faktisk også de baksidene det medfører, og en av de tingene er at det er veldig mange som gjør seg opp en mening om deg. Man setter seg i en posisjon der det er lett å ta deg og der det er lett å mene noe, men på mange måter er ikke det bare dumt. For mange av oss lever nemlig av at folk har lyst til å lese om oss og omtale oss! 

Det er ikke noe nytt at folk snakker, og folk elsker å snakke om mennesker de tror at de kjenner, folk elsker å snakke om ting de tror at de vet noe om og folk elsker å mene noe om mennesker de overhode ikke kjenner. Det har alltid blitt gjort, og det kommer det heller ikke til å bli slutt på. Men hey! Jeg forsøker faktisk å ta det som en ære at noen har lyst til å bruke sekunder og minutter av sin dag til å skrive ting som:

"Er Martine H gravid?

"Så Martinehalvs gå gjennom Karl Johan i treningstights i stad. HAHAHAHAH"

"Hvem tror hun Martine Halvs at hun er egentlig?

"Er det slutt mellom Martine Halvorsen og typen?"

"Hvem tjener mest av Sofie Nilsen og Martinehalvs?" 

"Fyfaen så stygg Martinehalvs er?!"

Det er en stor forskjell på omtale og hat, og stort sett handler det meste om nysgjerrighet og spørsmål fra de som følger deg og finner deg interessant. Netthat er aldri greit, men at noen ønsker å bruke tid på å spekulere om noen er gravid eller at noen ser merkelig ut i treningstights er ikke annet enn underholdene og festlig. 

Hver gang noen omtaler deg blir du litt mer eksklusiv og spennende,  så jeg blir nesten nødt til å takke de som bruker tid på å omtale meg. 

Thank you!

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Dette har jeg aldri fortalt før

For ca 1 år og 10 måneder siden satt jeg på gutterommet til Christian. Det var 1. januar 2016 og jeg lurte på hva i alle dager jeg skulle finne på. Noen måneder i forveien hadde jeg tråkket over og ødelagt ankelen min på fotballtrening. Kort tid etter at det skjedde forsto jeg at mine drømmer om og lykkes med fotballen fort måtte legges på hylla. Rett etter at jeg tråkket over fantes det lite håp om at jeg noen gang skulle klare å komme tilbake, og hverdagen ble brutalt snudd på hodet. Plutselig skulle jeg ikke bruke ettermiddagene på å trene, spille fotball og gjøre det jeg likte aller best. Plutselig var jeg hjemme rett etter skolen og stirra i veggen, og all tiden ble plutselig min verste fiende.  

Hver ettermiddag i tre måneder kom jeg hjem til leiligheten til Christian og vaska den. Hver eneste dag. Det siste jeg skulle gjøre var å gå på foten, men når jeg vaska så var jeg alene og det var et passende tidspunkt å ha vondt på. Når leiligheten var vaska, kastet jeg opp. Hver eneste gang. Jeg tror at det i etter tid var en form for blanding av smerte, mye følelser og en konstant kvalme om at noe var alvorlig feil. 

Samtidig som alt dette skjedde var jeg aktuell med TV 2 programmet Sykt Perfekt. De siste klippene fra fotballbanen måtte mine lagvenninner og min lillesøster gjøre for meg, fordi jeg så vidt kunne stå oppreist. Dagene, ukene og månedene gikk og 1.januar kom. Denne dagen satt jeg på gutterommet til Christian og gråt. Jeg var sint, fortvila og redd. Jeg var sint fordi noen av mine venninner hadde latt være å invitere meg på nyttårsaften, jeg var fortvila fordi alt var så mørkt og jeg var redd fordi jeg ikke visste hva jeg i alle dager skulle foreta meg.

Og det var her bloggen kom til. På en time 1.januar 2016 ble bloggen opprettet, og jeg husker så vidt at jeg gjorde det. Hensikten var å skrive til alle som satt og følte det som meg akkurat der og da, og innlegget tok av. Jeg husker at jeg sendte en melding til mamma og pappa der jeg skrev: "Jeg laga meg en blogg jeg", og de sa tilbake "Jøss, hva betyr det?". 

Jeg blogga litt når det passa meg, og jeg hadde noen innlegg som tok av. Innlegg der jeg skrev rett fra hjertet. Sykt Perfekt kom så på TV, og mens jeg sakte men sikkert vendte meg til noe annet enn å være fotball-Martine eller vaske-Martine ble jeg innhenta, noe så innmarri. Plutselig skulle alle ha en del av fotball-Martine som ikke egentlig fantes lenger, eller. Hun var hvert fall gravd ned. Jeg hadde ikke klart å være på en eneste fotballtrening eller se en eneste fotballkamp etter skaden, verken profesjonelt eller når lillesøster spilte, fordi det ble for vondt. Så plutselig skulle jeg representere det som da var noe av det aller vondeste og såreste. 

Det gikk i noen uker, så svimte jeg av og ble lagt inn på sykehuset. Kroppen fiksa ikke mer. 

På mange måter hadde jeg det fint, men jeg hadde antakeligvis lokket så mye inne at det var altfor fullt.

Dagene gikk og jeg ble sakte men sikkert bedre, så bestemte jeg meg for å takke ja til Top Model og dro. Jeg dro fra eksamen, vennene mine og alt det trygge. På mange måter burde jeg sikkert aldri gjort det, for det ble på en måte en fiasko. Ankelen min ville ikke samarbeide og hodet var ikke tilstede, så etter kort tid dro jeg hjem. Tok eksamen og fikk min dårligste karakter noen sinne. 

Så kom sommeren og den var fin, og når skolen skulle begynne igjen og jeg skulle ta fatt på 3.klasse var jeg på en helt annen planet. Det var da vi, jeg og mine nærmeste fant ut at jeg skulle slutte på skolen. Noe som var helt fjernt for pliktoppfyllende Martine.  

Vi ble enige om noen ting, og det var at jeg skulle fylle hverdagen min med noe, finne glede og ta vare på meg selv. Bloggen ble løsningen. Jeg blogga, blogga og blogga. Jeg fikk også jobb hos Day Birger et Mikkelsen og plutselig jobbet jeg 24/7. 

Nå, et år etter på sitter jeg her med bloggen min. Den har vokst seg til å bli en av Norges største, jeg er min egen sjef og jeg lever av bloggen min. Jeg må ærlig innrømme at jeg sitter og griner nå, for jeg har egentlig aldri fortalt dette til noen. Og innerst inne så er jeg så stolt av at jeg faktisk fant en løsning på problemet mitt og fordi jeg faktisk har turt. 

I går ble nominasjonene til Vixen Influencer Awards 2017 åpnet. I fjor ble jeg ikke invitert, og i år klinker jeg til og spør om noen vil stemme på meg til enten "Årets sterke mening" eller til "Årets stjerneskudd". Jeg forventer ingenting, men er det noe jeg har lært de siste årene er det at jeg må satse, jeg må av og til hoppe med begge bena og ha litt tro på meg selv. Det er ikke alltid det fungerer, men det er forbanna kjedelig hvis man skal angre på at min ikke prøvde. 

Du kan stemme på meg HER.  

Tusen takk for at du leser. 

 

// Marty

 

ALDRI gjør dette når du dater

Jeg sitter ofte og diskuterer meg kjæresten min og kompisene hans. Eller. Kjæresten min trekker seg ofte unna, mens vi andre diskuterer. Grunnen til at han trekker seg unna er ofte så enkelt som at han ikke tør å blande seg inn. Spesielt ikke når vi snakker om forhold. Jeg tror han rett og slett skjønner at det er best å holde seg unna... Hmm, lurer på hvorfor.

En av kompisene hans har akkurat truffet en dame på Tinder, og de har møttes en gang. I utgangspunktet har det vært problemfritt, helt frem til hun begynte å mase, og mase og mase. Vi begynte å diskutere hva som er innafor og ikke, og det endte opp med at jeg som jente kom med noen påstander som han svarte på. 

Kan man kalle det en selvhjelpsliste? 

1. Vi jenter spiller ofte "hardt to get". Er det lurt eller ikke? 

Han: Hvis en dame først har fått meg på, så kan det være spennende. Men noen damer er sikkelig dårlige til å være "hard to get" og blir bare sure og rare, så jeg vil anbefale å bare la vær. For relasjonen sitt beste. Hvorfor skal det egentlig være en "hvem er minst keen"-konkurranse? 

2. Noen jenter tror at det er lurt å fokusere mest på gutten i forholdet, og dropper derfor ofte sine egne interesser. Lurt eller ikke? 

Han: Noen ganger må jeg bare le av dere jenter. Seriøst? Altså. Damer skal da være selvstendige og oppegående individer. Det finnes jo ikke noe mindre sexy enn en dame som bare dilter etter og ikke har noe "eget".

Kommentar: Jeg har venninner som bevisst gjør dette... (LES jenter) 

3. Stemmer reglen "svarer han ikke på første melding, må du for all del ikke sende flere?"

Han: Helt korrekt. IKKE mas. 

4. Noen jenter bruker litt "skitne triks" for å få drømmetypen på kroken. Altså, jeg snakker da om litt frekke bilder og hint. Hot or not?

Han: Hehe, er ikke det bare et kompliment egentlig? Nei, altså. Jeg tror ingen gutter liker damer som legger alt på bordet med en gang. Men sånn er det vel egentlig andre veien også? Hvis det er snakk om kjærlighet så føler jeg at det er ganske mye man må finne ut av, annet enn sex. 

5. Føler dere, dere mandig når dama spør om råd? Sånn som når lyspæra på badet har gått, og hun absolutt trenger hjelp med å fikse den? 

Han: Det er alltid digg å føle at man kan imponere og bidra! Men en lyspære? Det er jo ganske sexy hvis dama får til noen ting selv også, haha. Men jeg bidrar gjerne. 

6. Tilbake til punkt nummer 3. Hvis dere ikke svarer på flere dager, er det for å være kostbare eller fordi dere er uinteresserte?

Han: Er du en ordentlig fyr så syntes jeg faktisk du skal klare å gi beskjed om at du er uinteressert, uten å gi falske forhåpninger. Er en fyr på knærne etter deg, så lar han det ikke gå flere dager. Så, har du ikke fått svar på noen dager... Det er ikke deg, det er han, haha. Men back off. 

7. Liker dere at vi inkluderer dere i alle planene våre eller er det digg å ikke være med på alt?

Han: For guds skyld. Ha litt egne planer! Vis at du har noe annet viktig i livet ditt og ikke bli for desperat til å være sammen hele tiden. Ikke gjør ting så forbanna komplisert. Det er hyggelig å være med på ting til daten, men nyt livet og lev, med eller uten forelskelsen. 

8. Turn off med jenter som stalker?

Han: Hehehe... På en måte er jo det et godt tegn. Samtidig er det ikke sexy når hun har vært tilbake til bildene av meg og eksen for 4 år siden og presterer å fortelle det! 

9. Er humor viktig?

Han: Le, vær deg selv og dra en vits (hvis du kan). En gang datet jeg en jente som kun turte å le med hånden foran munnen fordi hun hatet leppene sine når hun lo... Jeg skjønner at man har komplekser, men hallo? 

10. Viktig å prate om eksene eller ikke? 

Han: Hmm... Det er naturlig å stille noen spørsmål kanskje, men ofte er det en grunn til at det er en eks. Noen blir helt opphengt i det, og det er ikke særlig kult. 

Yes.
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 
 

// Marty

 

 

 

Jeg skal på Nyhetskanalen!

#METOO

Denne uken har #MeToo-kampanjen herjet i sosiale medier. Tusenvis av kvinner har satt hashtaggen i sin status, publisert innlegg på Instagram og kastet seg på debatten. Poenget er å vise hvor mange kvinner som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller seksuell trakassering. Kampanjen har gjort så det har blitt satt et enormt fokus på blant annet overgrep og seksuell trakassering, og i morgen er jeg invitert til TV 2 for å snakke om tematikken og kampanjen. Det er en stor ære og få bruke stemmen min til å snakke for meg selv, og for alle andre kvinner som behøver det. For ikke å snakke om at jeg ønsker å snakke i hjel tematikken sånn at vi faktisk kan minske alle vonde og ubehagelige statistikker. Jeg er å se på TV 2 Nyhetskanalen 10.00 og jeg håper du vil se på!

Les gjerne mitt innlegg om #MeToo-kampanjen HER

xx

// Marty

What to do?

Altså. I dag tror jeg faktisk ikke at jeg har gjort noe konstruktivt. Det kjennes ut som at jeg har levd i en boble i hele dag og at jeg bare har surra. Jeg vet at jeg har fått gjort både det ene og det andre, men hodet er HELT avskrudd. Jeg tror kanskje det er klart for helg, til tross for at jeg ikke akkurat er en sikkelig frihelg foran meg.

Jeg sov litt lenge i dag, og grunnen er at jeg og C skal kjøre hjem etter kampen hans i kveld. Altså hjem, hjem. Det betyr at vi antakeligvis ikke er hjemme før i 04-tiden i natt, og jeg skal være hos TV 2 i morgen tidlig klokken 09.30. Kanskje det er derfor hele meg føles avkobla og rar? C skal hjem i helgen fordi han har fri og benytter muligheten til å se litt kompiser og sånt. Han har ikke vært hjemme siden vi flyttet ned hit, så han gleder seg veldig! 

For min del kunne jeg egentlig vært her veldig mye lenger, haha. Men, pliktene kaller! Neste uke er fullbooket (som vanlig når jeg er hjemme), og det er fullt kjør. Jeg liker det, for det betyr vel at jeg gjør noe riktig. Samtidig så kjenner jeg at jeg må koble på kroppen litt for å få det til å gå rundt. 

Uansett, nå skal jeg komme meg avgårde til kampen til C og forberede meg på å kjøre 6 timer i natt. 

Har du forresten lest innlegget jeg publiserte tidligere idag? Jeg tror faktisk det er det sterkeste jeg har publisert på bloggen noen gang. Les det gjerne HER

Jeg håper dere har hatt en fin arbeidsuke og at helgen blir digg ♥

// Marty

Det hender jeg tar feil

Nå ligger jeg i sengen og jobber. C sitter ute i stua og ser på ishockeykamp, og jeg skal snart subbe ut til han for å finne ut av hva vi skal spise til middag.

De siste dagene har jeg tenkt mye på rett og galt, på hvor mange forskjellige meninger det finnes og på hvor forskjellig vi mennesker er. Uansett hva jeg skriver så finnes det alltid noen som er uenig, og sånn er det med absolutt alt. På mange måter er det noe jeg kan irritere meg over, men noe som egentlig ikke er vits. For på en måte så er jeg jo ikke noe bedre selv! 

 

Det finnes liksom alltid noen som syntes at man er litt dum. Og det er en del av pakka. 

 

Uansett hva som diskuteres og tas opp kan man se saken fra to forskjellige sider. C er faktisk ganske flink til å stille meg spørsmål fra helt andre synsvinkler enn jeg selv klarer og det er jeg egentlig ganske glad for. 

Min blogg er samfunnsengasjert. Den er oppdatert og det er et sted man stort sett kan klikke seg inn for å finne ut hva som skjer, hva som diskuterer og et sted man kan klikke seg inn for å lese innhold. Det er hvert fall sånn jeg ønsker at det skal være. Av og til stiller jeg store spørsmål her inne og av og til er jeg faktisk uenig med meg selv når jeg skriver. Det hender til og med også at jeg tar feil. 

For meg er det viktig å av og til ha et glimt i øyet, tulle litt og være litt morsom. Men aller mest er det viktig å ha en seriøst, god og interessant plattform! Jeg har derfor tro på en blanding av humor og blodig alvor. 

Av og til skriver jeg ting som er feil, som blir oppfattet feil og som jeg til og med ikke er enig i selv. Men alt jeg skriver kommer rett fra hjertet, rett fra kverna i hodet og rett fra fingerspissene, og det er sånn jeg ønsker at det skal være. 

Bloggen min er ekstremt uperfekt, men den er ekte! 

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg hadde et behov for å si dette, men jeg følte på en måte at det var litt viktig og relevant. Hm. 

// Marty

 

MÅ du ha sex i solariumet?

I dag behøvde jeg å føle meg litt fresh. Jeg dro derfor bort til nærmeste solstudio. Jeg kan ikke huske sist jeg tok solarium, og jeg tenkte at både kropp og sinn burde ha godt av noen solminutter. Spesielt den bleike kroppen som går i ett med lakenet i senga.

Jeg betalte og la meg inn i solsengen som så ut til å være den beste, men du vil ikke tro hva som skjedde få minutter etter at soltiden min hadde begynt. Det var et par som hadde åpenlys og høylytt sex i rommet ved siden av mitt. De holdt faktisk på hele soltiden min og jeg var så klein når jeg gikk ut derfra. Altså, HVA ER GREIA?

For kan du ikke vær så snill å ha sex et annet sted enn i solariumet? 

Kan du ikke vær så snill å være utro et annet sted enn i solariumet? 

Kan du ikke vær så snill og flørte et annet sted enn i solariumet? 

Kan du ikke være så snill å onanere et annet sted enn i solariumet? 

Kan du ikke være så snill og bruke solariumet til det som det er ment til, og oppføre deg som et sivilisert og oppegående menneske som ikke presser sine kroppsvæsker og hete stunder på andre? 

Jeg kjenner flere som har hatt sex i solarium og jeg har tre spørsmål til de menneskene som har et behov for å utfolde seg på den måten:

1. Tenker dere ikke på at det kommer andre som skal legge seg i dritten deres?

2. Tenker dere ikke på at det kan oppfattes litt små flaut og ekkelt for alle andre som tar solarium samtidig?

3. Hvordan i alle dager får dere egentlig plass? 

Jeg vil faktisk heller ha en bleik kropp, enn halvporno i solariumssenga. 

Seriøst folkens. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

Første gang alene

Akkurat nå har jeg spist litt. Leiligheten er tom, Rihanna synger i bakgrunnen og jeg er egentlig ganske så fornøyd. I dag er det faktisk første gangen siden jeg ble overfalt at jeg er alene hjemme. Jeg har vært alene noen timer her og der, men i dag er jeg på mange måter ordentlig alene. C er og spiller kamp i Malmø og han er ikke hjemme før i natt en gang. Akkurat nå er det ikke noe problem, men jeg må ærlig innrømme at jeg gruer meg litt til jeg skal legge meg. Alt blir liksom så mye større og farligere da. 

Etter at jeg ble overfalt har jeg vært fast bestemt på å ikke bli redd. Jeg har forsøkt å spise opp frykten før den i det hele tatt har tatt grep om meg. På mange måter så har jeg klart det, men det er noen ting jeg ikke tror jeg kommer foruten. For meg er nesten det rareste og tyngste at noen faktisk har tatt fra meg den følelsen av å være 110 % trygg, og spesielt i mitt eget hjem. Akkurat nå virker det faktisk som om det er noe av det verste noen kan gjøre mot noen andre. For følelsen av å ikke føle seg trygg er vond, skummelt og forvirrende.

Samtidig så er jeg ikke interessert i å la noen vinne over meg, og spesielt ikke frykten eller en fremmed person som har gjort meg vondt. Jeg kan faktisk ikke la det skje. 

Så i kveld heier jeg faktisk litt på meg selv og på at jeg faktisk facer det. 

Jeg håper dere har en amazing og trygg kveld ♥

// Marty

En prat om ensomheten

I dag er det faktisk et helt år siden jeg søkte etter en venn, og åpenheten har lært meg mye. Den har lært meg at jeg ikke er alene, og at mye er opp til meg selv. Jeg har fått tusenvis av meldinger, og det rører meg hvor mange varme og fine mennesker det finnes. Samtidig gjør det vondt å vite at det finnes så mange som føler på ensomheten. Jeg har valgt å være åpen, og har dermed fått mange spørsmål om hva man kan gjøre når man føler seg ensom, og om jeg har noen tips og triks.

Først og fremst så tror jeg ikke det finnes noe fasitsvar på det å være ensom, og jeg tror man selv må finne frem til en måte å håndtere det på. Jeg har snakket om ensomheten, noe som har gjort at jeg har blitt mye mer bevisst. Jeg har stilt spørsmål om hvorfor jeg føler som jeg gjør, og jeg har også stilt meg selv spørsmålet om jeg fortjener å være ensom. 

Huskeliste til meg selv:

- Ta kontakt! Det kan ofte være vanskelig å ta det første steget, men du kan ikke alltid sitte å vente på å bli inkludert og invitert. Du har også et ansvar for å bli sosialisert og ikke minst inkludere andre!

- Lær deg å håndtere et nei. Det å få et nei er vanskelig, men det er en del av pakka. Spør du ikke får du ikke, og man kan ikke alltid få - Du må håndtere det å få et nei.

- Lær deg og trives med deg selv! Sett pris på deg selv og ditt eget selskap. Det må ikke alltid skje noe.

- Slutt å sammenlikne deg. Det er din oppgave å like deg selv, ikke få alle andre til å gjøre det.

- Ikke ha for høye forventinger! Bursdager, feiringer og pålagte sammenkomster er ofte veldig glorifisert, og gjør noe med forventingene dine. Du trenger ikke gjøre som alle andre og måle deg med alle andre. 

- Ikke skyld på deg selv. Det er lett å føle at man ikke er fin nok, bra nok eller god nok hvis man ikke er invitert eller inkludert. Det handler aldri om det, og hvis det gjør det - Så er det faktisk ikke du som er problemet. 

- Akseptere at det er mennskelig å av og til føle seg ensom. 

- Se din egen verdi. Du er som du er, og du skal ikke tilpasse deg etter alle andre. Verdifull er det ingen andre som gjør deg, enn deg selv. 

Jeg har prøvd og jeg har feilet. Det gjør jeg fortsatt. Jeg jobber stadig med disse punktene, og prøver å fortelle meg selv at det ikke finnes én perfekt måte å feire bursdagen sin på, arrangere en venninnekveld på eller feire nyttårsaften på. Jeg er elendig til å akseptere akkurat det, og jeg tror ofte at det ødelegger ting som kunne vært veldig fint. Det er ikke meningen at jeg skal sitte på bursdagen min å gråte, fordi jeg tror at alle andre er omgitt av kjærlighet og mennesker hele tiden og fordi jeg har et glansbilde av hvordan det skal være.

Jeg tror faktisk det er min oppgave å dyrke den kjærligheten jeg behøver og akseptere situasjonen. Samtidig som jeg må omgi med med mennesker som gjør meg godt, ikke nødvendigvis de jeg forsøker å strekke meg etter.

Du må gjerne låne huskelisten min hvis du behøver det. 

Lykke til!

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

Processed with VSCO with a6 preset
Foto: Siri Granheim

// Marty

Fordi #MeToo

Hey dere! Jeg ville bare stikke innom å dele DENNE artikkelen med dere. Jeg og 16 andre sterke, tøffe og flotte damer har delt litt tanker, historier og meninger. Jeg anbefaler også alle som ønsker å lese saken å sjekke ut videoen øverst!

Det eneste som er synd er at VG la den inne hos MinMote. Det er synd fordi jeg føler at de signaliserer at dette kun gjelder kvinner. Seksuelle overgrep og trakassering er ikke under noen omstendigheter en kvinnesak. Faktisk tvert i mot. 

Men les og del den gjerne. 

xx

// Marty

 

Er ikke rumpa mi fin nok, Cubus?

Side2.no publiserte akkurat en artikkel om at Cubus har kommet med truser. Med innlegg. For å få større rumpe. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, for hva i alle dager er greia? Snart er jo INGENTING bra nok. 

Presseansvarlig i Cubus sier at dette har vært etterlengtet og forspurt på markedet, og at fokuset på en rundere og større bakdel har eksistert en stund, og flere ønsker å fylle litt mer ut under kjoler og bukser. 

Jeg tenkte derfor å ramse opp noen grunner til å ikke bruke disse trusene. 

8 grunner til å IKKE bruke truser som gjør rumpa di større: 

1. Fordi skuffelsen kan bli fryktelig stor hvis du sprader rundt med en "falsk" rumpe på byen og plutselig får med deg noen hjem. Det blir litt som å åpne opp en potetgullpose, og se at bare halve posen er fylt med potetgull. 

2. Fordi stor rumpe faktisk ikke har noen ting å si for hvem du er som menneske. 

3. Fordi hvis dette hysteriet og kroppsfokuset fortsetter betyr det at alle på et tidspunkt kommer til å ende opp med like rumper, noe som er veldig lite kult.

4. Fordi en fin rumpe ikke kommer av seg selv eller av produkter. Skal du stramme opp rumpa må du nok dra på treningssenteret, hvis ikke er det faktisk juks (og teit). Du kan jo for så vidt operere den også, men da vil jeg heller anbefale deg å gi penger til noen som trenger det. Det er viktigere med mette mager enn stor rumpe. 


Foto: Skjermdump / Cubus

5. Fordi det er helt sinnsykt at vi i det hele tatt bruker tid og energi på å tenke på at vi skal fylle opp rumpene våre og gjøre de finere i kjoler og jeans. 

6. Fordi stor rumpe ikke under noen omstendigheter er status. 

7. Fordi noen faktisk må syntes at det er kult å være seg selv og se ut som seg selv, og ikke ha et ønske om å se ut som alle andre. 

8. Fordi rumpa di er diggest uten truse. 

Poenget mitt er egentlig at alt skal endres på og forandres, og at ingenting lenger kan få være i fred. Leppene kan endres, puppene kan endres, ribbena dine kan fjernes, rumpa di kan forstørres, rynkene dine kan forsvinne og haka di kan spisses. Hvem er det samfunnet egentlig prøver å lure, og hvem er det vi egentlig ønsker å se ut som? 

Misforstå meg rett, bruk gjerne trusa fra Cubus, men husk spesielt på punkt nummer 1. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

Uken som gikk

Akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet og jobber litt. Jeg drikker min faste morgensmoothie og vil aller helst ha treet på utsiden av vinduet inn i stua. Haha! Det er så fint og det er så fantastiske høstfarger på det.

Jeg satt nettopp og førte inn datoer og stæsj i den berømte "boka mi", og det slo meg hvor kort det er igjen til jul. Dagene FLYR avgårde! Jeg har ikke rukket og reflektere over at det er oktober en gang. 

Forrige uke var en fin uke, og helgen har vært spesielt fin. Det er hyggelig at det er flest gode, fine og trygge dager om dagen!

Ukens måltid: Jeg spiser litt for ofte på Olivia. Av en eller annen grunn har jeg sikkelig dilla. Det er litt flaut, for jeg er der egentlig litt for ofte. Det er så enkelt å treffe folk der, ta møter der og bare slå seg ned der. Poenget er at den ene pastaen der er så SJUKT god. Jeg har spist på Olivia flere ganger enn jeg tør å innrømme, og jeg har alltid spist det samme. Det er en sånn rett jeg kan gå å glede meg til å spise i flere dager. Jeg skulle gjerne skrevet hva den heter, men det blir nok feil uansett hva jeg skriver, haha. Penne al pollo ubriaco? Ja, noe i den duren.

➥ Ukens høydepunkt: Hele søndagen var egentlig et høydepunkt. Det skjedde ikke noe spesielt, men dagen var bare fin. Det var en fin flyt gjennom hele dagen og jeg fikk gjort mye av det jeg ville. Det var også utdeling av Jenteprisen på onsdag, der jeg var nominert. Jeg syntes det var kult at JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) vant! De tilbyr gratis, tilpasset hjelp til selvhjelp for alle som definerer seg som kvinner. De tilbyr rettshjelp i hele Norge gjennom rettighetsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker. 

➥ Ukens tanke: At det lønner seg å stå på! Veldig ofte føler jeg selv at ting kan være veldig tungt, spesielt når man står midt oppe i det. Men, stor sett lønner ALT hardt arbeid seg. Heldigvis.

➥ Ukens irritasjon: Folk som ikke holder hva de lover. En ting er hvis en venninne lover å sende over noen bilder men glemmer det, en annen ting er når det gjelder jobb. Stor sett så er man avhengig av andre for å få til ting, på den ene eller andre måten. Derfor er det faktisk ganske irriterende når man må gå å vente med å gjøre sin jobb fordi noen andre ikke klarer å gjøre det de skal. Haha, skjønner?

➥ Ukens serie: Hvis ikke du har sett "Gåsmamman" på TV 2 Sumo/Cmore, så MÅ du det. Det er tre sesonger, og det er så ufattelig spennende. Jeg tror faktisk det er den beste serien jeg noen gang har sett. ALT er spennende, og det skjer noe hele tiden. Jeg går og tripper, for det kommer to nye episoder på torsdag!

➥ Ukens kjøp:

Jeg kjøpte disse skoa på bildet. Jeg har ønsket meg et par røde, høye heler lenge nå og endelig fant jeg et par som var midt i blinken. 

➥ Ukens sang: "I'm gonna show you crazy" - Bebe Rexha. Den er gammel, men jeg tror først jeg har forstått den nå. Haha

Jeg håper dere har en finfin mandag!

xx

// Marty

 

Hvorfor ser dere aldri Christian på bloggen lenger?

"Hvorfor har du ikke fortalt at det er slutt mellom deg og Christian?"

"Hvorfor legger du aldri ut noe med Christian lenger, er det slutt?"

"Er det slutt mellom deg og C?"

"Har du flytta hjem til Norge igjen?

Dette er spørsmål jeg har fått bare idag, og jeg føler et behov for å både svare og forklare. 

Akkurat nå sitter jeg og skriver rundt kjøkkenbordet vårt her nede i Norrköping. Jeg skal snart hive meg i bilen og komme meg avgårde for å se Christian spille kamp mot en gammel lagkompis. Ting begynner sakte men sikkert å bli bedre for min del, og alt er fint mellom meg og C. Det har aldri vært slutt, og jeg håper heller at det aldri kommer til å bli det.

Grunnen til at jeg er så mye hjemme i Norge er ikke fordi det ikke er bra mellom meg og C eller fordi det er slutt, den eneste grunnen er på grunn av jobb. Hvis jeg kunne valgt ville jeg aller helst vært med han hele tiden, men det går ikke. På mange måter er jeg takknemlig for at det er sånn, for da blir hverdagen når vi er sammen ekstra hyggelig. 

Jeg forstår at mange lurer på hvorfor Christian ikke er så mye og se på bloggen, eller i mine andre medier. Grunnen er så enkel at vi har hver vår arena, og sånn skal det være. Det jeg gjør skal ikke under noen omstendigheter påvirke C, i verken hans hverdag eller i hans karriere.
Han heier, deler og støtter meg i alt jeg gjør, på lik linje som jeg gjør det samme med han. Vi har hver vår arena, og disse arenaene er ekstremt forskjellige. Samtidig får vi det til å fungere ekstremt godt! 

Mange tuller og sier at det kanskje er på tide og kalle bloggen min for "hockeyfrue", og jeg svarer stort sett at den dagen skal jeg være gift og ha tre barn. For jeg er Martine, jeg er selvstendig og jeg verken vil eller behøver å være avhengig av C på noen som helst måte, noe han heller ikke behøver av meg. Jeg er min egen merkevare, og han har sin! 

Per dags dato spiller han for Vita Hästen og vi bor i Norrköping. Jeg reiser mye mellom her og Oslo, og vi har funnet en hverdag som fungerer best mulig for begge to. Vi stortrives her nede, og ting er mye bedre enn vi begge to hadde turt å håpe på. 

Vi satser med begge bena begge to, og det er veldig godt og trygt å ha hverandre. Jeg tror på mange måter at det er derfor det fungerer også. 

Nå skal jeg hive meg rundt og komme meg på kampen hans for å heie! 

Heia Christian:)

By the way: Vi har faktisk vært kjærester i 2 år og 7 måneder idag, det hadde jeg helt glemt. Så det var fint at noen minte meg på det ;-) 

// Marty

To uker uten BH

For to uker siden bestemte jeg meg for at jeg hver eneste dag i oktober skulle gå uten BH, både på jobb, trening og i alt jeg skulle foreta meg. Bakgrunnen for min BH-fri måned er å vise solidaritet til brystkreftrammede, spre informasjon og økte kunnskapen om brystkreft. For ikke å snakke om å få mine kvinnelige følgere til å sjekke seg! Jeg har vært fullt klar over at det at jeg ikke bruker BH, ikke under noen omstendigheter hjelper en med brystkreft. Men, jeg har hatt, og har tro på at det er en måte å bevisstgjøre og bidra. 

I innlegget jeg presentere min BH-fri måned skrev jeg som følger:

For ett år siden mistet en god venninne av meg moren sin av brystkreft. 

For to uker siden fikk en venninne av meg diagnosen brystkreft.

For tre år siden overlevde læreren min brystkreft. 

Vi kjenner alle noen som på en eller annen måte er rammet av brystkreft. I år er fokuset senskader av brystkreft og at én av tre kvinner som overlever brystkreft får senskader av behandlingen, og for mange av dem blir ikke livet det samme som før. 

I år har jeg bestemt meg for å la BH-en bli liggende i skuffen gjennom hele oktober. Jeg velger å la være å bruke BH fordi jeg hver eneste dag kommer til å skrive om hvordan dagen min har vært uten BH både på trening, jobb og i sosiale settinger, og fordi jeg i oktober kommer til å skrive om brystkreft, gang på gang.  

Men hvordan har egentlig de to første ukene gått?

For min del har det vært befriende. På trening har det til tider vært slitsomt, og ikke minst uvant. Men stort sett så har det vært problemfritt! Det at jeg ikke har brukt BH har enkelte dager gjort at jeg har reservert meg for å bruke noen plagg der det blir ekstra synlig, rett og slett fordi jeg har følt meg naken uten. Men, det jeg har bemerket desidert mest er hvor interessant pupper er, og spesielt for menn. Jeg postet et helt normalt bilde av meg selv på sosiale medier der man så at jeg ikke brukte BH, og jeg har ikke tall på hvor mange meldinger jeg fikk der folk bemerket det. Noen skrev: Så befriende å ikke bruke BH, mens folk (menn) stort sett skrev: 

"Ååååh, stive nipler"

"Olala"

"Jøss, her var det noen fine pupper"

Akkurat som at pupper er noe nytt og det mest pirrende man kan vise (Under en alminnelig genser). For min del har det ikke under noen omstendigheter vært et forsøk på å fremstille pupper som noe sexy og spesielt, men som noe helt alminnelig og normalt. Samtidig lar jeg meg imponere over de som uansett er nødt til å påpeke hvor "spesielt pupper er". 

Uansett, jeg ser frem til de neste to ukene. 

#Sjekkdeg 

Du kan støtte Rosa Sløyfe-aksjonen HER

// Marty

Hva skjer, søndag?

I dag er det en sånn søndag der alt skal ordnes her hjemme. Ah, det var så godt å bo hjemme hos mamma og pappa der det automatisk kom rene truser i skuffen og der kjøleskapet alltid var rent (og fullt). Det er så mye man ikke tenker over før man bor alene, men jeg klager ikke. Jeg sov lenge i dag, trente og nå subber jeg rundt i svett treningstøy med vaskekluten i den ene hånda mens jeg forsøker å oppdatere bloggen. 

For en tid tilbake lo jo alle av at alle Norges bloggere la parkett, eller hva det var, med puppene ute. Jeg postet jo et innlegg om at det var helt normalt å lage mat, gå i søpla og posten toppløs også, og det er faktisk mer sant enn folk aner. Jeg kan faktisk ikke være den eneste som kler av meg for å ta en dusj før jeg skal legge meg, for også finne ut at jeg skal vaske badet? I dag er jeg relativt påkledd altså, så jeg skal ikke sette i gang en ny "nakentrend" i bloggnorge. 

Dagens outfit. 

Uansett, nå skal jeg gjøre meg ferdig også komme meg i dusjen. C har kamp i kveld og han skal spille mot en gammel lagkamerat, så kjæresten hans kommer også på kampen! Det er sjeldent det er noen nordmenn her nede, så det skal bli super hyggelig ♥

GOOOD søndag videre, om du vasker, spiser vafler, trener, sover eller ser serier.

// Marty

Hva er det Grunde driver med?

For et år siden satt jeg og Grunde på en restaurant i Oslo. Jeg satt og skrev og Grunde skravla. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har sittet sånn, jobba litt, skravla litt og bare vært. Vi satt og snakka om damer, maten som Grunde ikke syntes var sterk nok og så kom vi inn på fremtiden. Om hva vi ville. For hva vil man egentlig når man er 19 år, eller for så vidt 21 år? Grunde hadde akkurat begynt å studere, mens jeg akkurat hadde slutta på videregående. Grunde lurte på hva han skulle gjøre det neste året, mens jeg selv var livredd for hva jeg i alle dager skulle gjøre. For Grunde sin del butta det litt, ikke i den forstand at det ikke gikk fint, for det gjorde det. Det har på mange måter alltid gått fint med Grunde, for han klarer seg alltid. Uansett. 

Jeg sa på den tiden her i fjor at jeg skulle melde Grunde på Paradise Hotel, mest på gøy, helt frem tid søknadsskjemaet dukket opp på Facebook-feeden min. Jeg slang inn en søknad og smurte tykt på, og etter en uke ringte han meg og sa: "Vet du hva?". Og jeg visste selvfølgelig hva det gjaldt. Han gikk lenge og vurderte om han skulle dra eller ikke, mest fordi han var redd for sitt eget rykte. Men, etter mye om og men dro han. Heldigvis. 

Hvis du lurer på hvorfor jeg skriver dette, så er det fordi jeg sitter og griner. Igjen. Jeg har gjort det hver lørdag de siste ukene. For hadde noen sagt til meg og Grunde at han skulle på Skal Vi Danse for et år siden hadde vi ledd oss ihjel begge to. Ikke fordi det er teit, men fordi det på det tidspunktet hadde kjent helt surrealistisk ut. 

Det siste året har vært turbulent, det har skjedd mye og vi har opplevd ekstremt mye på hver vår kant. Allikevel er vi der alltid for hverandre, og det er så digg. 

Egentlig lurer jeg litt på hva Grunde driver med, for han er jo helt RÅ og han begynner endelig å finne seg til rette. 

Jeg er SÅ stolt av deg Grunde, og jeg heier ALLTID på deg. 

#Starboy

// Marty

 

Mannen din sender meg penisbilder

Den siste uken har en mann kontaktet meg på Snapchat daglig. Han har sendt komplimenter og hyggelige meldinger, men kun på dagtid. Nå har mannen begynte å stille spørsmål som:

"Trenger du en sugardaddy?"

"Vil du møtes og ha sex for 30 000 kroner?"

"Vil du se film av meg?"

Og sende penisbilder av noe han selv skryter av at er veldig stort. 

Åpenbart en mann med komplekser og et lite innholdsrikt liv. Jeg har derfor funnet ut hvem denne mannen er og kontaktet kona hans, som hadde følgende å si:

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen:

Er du mann, som har et behov for å sende bilder av penisen din (Selv om du er gift og har to barn), så send det hvert fall til kona di eller til deg selv. Ikke plag fremmede mennesker med dine behov, for det er ikke annet enn sinnsykt upassende og ekkelt. Jeg håper og tror at dette i utgangspunktet gjelder de færreste menn, for jeg vil tro at de fleste vet hvordan man oppfører seg og at det nærmest er utenkelig å holde på sånn. 

Men hvis du er en av de som liker det: Få deg en hobby. Som ikke innebærer Snapchat og penis. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Edit: Ip-adressen ble funnet da denne personen har lagt igjen kommentarer på bloggen (med mailadresse og navn), og en bekjent fant Ip-adressen fra Snapchat og sammenliknet disse. 

 

Det er på tide

God lørdags morgen ♥

Nå våknet jeg akkurat! C er på trening, men kommer snart hjem. Det er faktisk første lørdagen på veldig lenge der det bare er han og meg, så det skal bli veldig digg. Jeg spurte han hva han ville gjøre i går kveld etter at vi kom hjem etter kampen hans, og det første han svarte var at han gjerne ville dra å se en hockeykamp i nabobyen. Hurra! Så i dag er egentlig det planen, pluss at vi skal sitte benka foran Skal Vi Danse i kveld. Det er faktisk 4 nordmenn som skal spille den kampen, og da er det jo faktisk litt moro. 

I går trente jeg, jobba og jobba. Pluss at jeg så kampen til C! Jeg rakk ikke så mye annet, men det er veldig digg å være tilbake her. Det er på mange måter ikke så mye å forholde seg til her nede, og det liker jeg veldig godt. Det passer meg egentlig utmerket, haha. 

Nå skal jeg snart komme meg opp og spise litt sen frokost. Vi hørs!

// Marty

MÅ du dele hva du tjener?

Nå sitter jeg på toget, jeg skroller meg gjennom alt av sosiale medier, spiser pastiller og hører på musikk. Når jeg sitter på toget sånn som nå benytter jeg ofte muligheten til å lese blogger. Jeg leser jo blogger ellers også, men jeg tror egentlig jeg veldig ofte får "bloggdosa" mi etter å ha vært på min egen blogg en hel dag. For meg er det å blogge noe jeg digger å drive med. Jeg elsker å skrive, mene og dele. Alt annet enn det kommer som en bonus. Med det mener jeg egentlig at fokuset mitt ikke er på goder, fortjenester eller penger knyttet til bloggen. 

Så, en liiiiten utblåsning...

Jeg har aldri, og kommer nok aldri til å forstå hvorfor noen bloggere har et behov for å dele hvor mye penger de har på kontoen. Jeg kommer nok heller aldri til å forstå hvorfor noen har et behov for å fortelle hvor mye penger de har brukt på spesifikke ting eller diskutere hvor mye man fortjener pengene man har på konto. Altså, ærlig talt. HVILKEN rolle spiller det egentlig? Når folk deler hva de tjener føler jeg nærmest at det er et behov for å vise seg frem, og at de tror at deres verdi måles i penger. 

Jeg forstår at det er kult å tjene penger, og jeg forstår at folk reagerer når disse personene skriver hva de tjener. Det jeg ikke forstår er når disse som deler hva de tjener blir sinte fordi folk blir oppgitt. Jeg diskuterer ikke nå hva som er fortjent eller ei, men jeg må ærlig innrømme at jeg vet at det finnes enormt mange sultne mager, ubetalte regninger og kalde hjem. Jeg forstår derfor at det for noen virker kvalmt og tåpelig når noen bretter ut om kontoene sine. 

Det er kult at man tjener sine egne penger og at man klarer seg bra. Men må man brette ut om det til resten av verden? 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

Gjør de seg til?

Nå satt jeg meg akkurat på toget mot Norrköping. I hele dag har jeg vært rastløs og telt minutter. De siste ukene har vært hektiske, morsomme, spennende, tunge og innholdsrike. Jeg har pendlet litt mer enn ønsket, og det kjennes på kroppen. Kronisk rastløs. Haha. Det morsomme er jo at jeg er rastløs ufrivillig... Uansett, nå gleder jeg meg ekstremt til å komme ned til C, senga mi der nede og forhåpentligvis lande litt. Jeg kan ikke huske sist jeg og C har hatt en hel dag alene bare han og jeg, så det er relativt etterlengtet. 

I følge kalenderen får jeg vært der nede i 2,5 uke før jeg må hjem, men det er lengre enn på veldig lenge. Så det skal bli godt! C snakker nærmest svensk (selvom han nekter for det selv), og det er komisk hvor påvirket man blir. Jeg legger om en del der nede jeg også, men mest enkelt ord fordi det er SÅ mye de svenske ikke forstår, haha. De skjønner ikke hva spise er en gang. Eller vindu. Eller "vil du sitte på hjem". Eller alene. 

Jeg har alltid gjort litt narr av de som har vært på utveksling eller bodd i et annet land, for når de kommer hjem så er de så språkforvirra at fy! Jeg har alltid tenkt at man kun gjør det for å gjøre seg til, men det er faktisk et faktum. Men det skal sies at man henter seg inn relativt fort, så de som fortsatt gjør det etter et år........ De gjør seg til, haha. 

Nå skal jeg stirre ut av vinduet, høre på musikk og surre. 

Nyt torsdagen ♥

// Marty 

 

Spørsmål & svar

Helloo!

Nå har jeg akkurat kommet inn etter å ha gått en tur i skogen med lillesøster. Hun hadde for en gang skyld ikke trening eller noen andre planer, så det var digg og få luftet hodet litt sammen med henne. I dag sov jeg litt lengre enn vanlig, trente, jobba litt og hadde en shoot med en fotograf. Jeg tenkte at det passer bra å svare på noen spørsmål som har kommet den siste uken! 

❀ Hvorfor dro du ikke i bursdagen til Andrea og Martine? Jeg så at du var invitert til arrangementet men at du ikke kom.

- Hva folk får med seg! (Til dere som ikke vet hvem det er snakk om så er det Andrea og Martine fra årets sesong av Paradise Hotel). For min del fristet det sykt lite med masse mennesker og fest nå. Kroppen og hodet er ikke helt der, og bare tanken på å dra hjem i mørket alene var grunn nok til å ikke dra. Andrea, som er grunnen til at jeg var invitert forsto det veldig godt.

❀ Hvordan syntes du Anne Brith fremstår i Bloggerne?

- FYFADER for en rå dame. Har så stor respekt for henne.

❀ Hadde du takket ja til å være med i Kjendis Farmen hvis du fikk mulighet?

- Absolutt! Jeg digger Farmen.

❀ Hvorfor er du av og til helt av på Instagram?

- Jeg poster ikke bilder på Instagram hvis jeg ikke har det topp og hvis jeg ikke føler at jeg kan gjenspeile bilde jeg publiserer. Det forklarer vel også hvorfor jeg har vært litt av den siste måneden.

❀ Hva er ditt beste tips til å lykkes med bloggen?

- Det er sikkert en del bloggere som er uenig med meg, men: For min del kunne jeg aldri forestilt meg at bloggen min skulle bli et levebrød. Altså, WHAT. Jeg visste jo egentlig ikke hva jeg drev med når jeg lagde bloggen. Det vet jeg fortsatt ikke, haha. Jeg tror man må begynne å blogge fordi man har en lidenskap og fordi man har et ønske om å dele. Jeg tror ikke intensjonen burde være og lykkes. Først og fremst skal det faktisk være gøy!

❀ Hvorfor liker du ikke Isabel Raad?

- Det er kanskje på tide og svare på dette? Jeg har INGEN grunn til å ikke like Isabel. Jeg har faktisk aldri møtt henne. Jeg har vært ekstremt uenig hvordan hun har brettet ut om sine operasjoner på bloggen (noe hun vet selv), men utover det kan jeg ikke si noe vondt om henne. Man kan da ikke gå rundt og ikke like folk uten å kjenne de? Eller? Jeg vet ikke, haha.

❀ Har du kontakt med noen av jentene i Sykt Perfekt?

- Dessverre har vi nesten ikke kontakt. Men, vi har skrevet et stort og viktig kapittel sammen, noe som gjør at vi har et spesielt bånd. Jeg blir alltid glad når jeg møter de og jeg følger med på hva alle gjør!

❀ Hva syntes du egentlig om Anna Rasmussen?

- Jeg kjenner ikke Anna privat, men jeg er oppegående nok til å skjønne at Anna trenger en pause og at hun trenger litt tid og rom. Jeg beundrer hva hun har fått til, og det kan ingen ta henne på!

❀ Hva heter kjæresten til Grunde?

- Det er IKKE mitt bord og ikke noe jeg kommer til å snakke om med mindre Grunde vil!

Hvorfor er det slutt med deg og Christian?

- Det er ikke slutt.

Det er utrolig hva som fyller seg opp i innboksen si! Nå har jeg hvert fall svart på noe av det som har kommet. Egentlig vil jeg bare sitte og blogge, for jeg skal snart sette meg ned med regnskap, og det er SÅ kjipt. Haha. Det er mest kjipt fordi jeg ikke kan det. Jaja, wish me luck!

Jeg håper dere har hatt en fin tirsdag, xx

// Marty

 
 

Jeg er lei disse bloggerne:

"Jeg er ikke så fan av blogg jeg altså"

"Det å blogge er lame"

"Bloggere er så oppmerksomhetssyke"

Dette er kommentarer jeg ofte både hører og leser. Det virker som ekstremt mange har et elskhat-forhold til blogg og bloggere. Og hvorfor er det egentlig sånn? Er det fordi noen stikker frem nesa si og snakker høyt? Fordi noen viser seg frem? Fordi man er uenig? Fordi man er sjalu? Eller fordi man rett og slett skriver på en blogg, og fordi man bare syntes blogg er teit? 

Det er noen påstander og kommentarer om blogg jeg hører oftere enn andre, og jeg tenkte derfor å svare på noen av dem. 

"Jeg er så lei bloggere"

- Hvordan da? Bloggere er ikke en egen gruppe mennesker som alle har en intensjon om å plage noen mest mulig. Hvis man er lei en blogger er det enkleste bare å slutte og lese, kommentere og bry seg. Det er litt som å bytte kanal hvis ikke programmet på TV tiltaler deg akkurat der og da. 

"Slutt å være så oppmerksomhetssyk"

- Man skriver en blogg fordi man har et ønske om å dele, vise seg frem og man ønsker SELVFØLGELIG oppmerksomhet for det man gjør. Hvis man som blogger sier noe annet, så lyver man. Man skriver en blogg fordi man ønsker mest mulig oppmerksomhet. Utover det så er det opp til publikum om de ønsker å gi bloggeren oppmerksomhet eller ikke. Man trenger hvert fall ikke å kommentere at bloggere er oppmerksomhetssøkende, for det kommer vel ikke som et sjokk.

"Jeg vil begynne å blogge for å bli rik, jeg også"

- Den dagen intensjonen din med bloggen din er å kun tjene penger vil jeg anbefale at man slutter. Jeg mener også at det er håpløst å starte en blogg med et ønske om å bli rik. Intensjonen bak en blogg burde og må være at man har noe på hjertet og at man ønsker å dele. Hvis ikke så tror jeg ikke at det går. 

"Jeg er ikke så fan av blogg jeg altså"

- Hvordan kan man ikke være fan av blogg? Misforstå meg rett, det er en helt ærlig sak hvis man ikke er fan av spesifikke bloggere. Men blogg-universet er så enormt, og jeg vil tørre å påstå at man er ganske trangøyd hvis man bare har bestemt seg for at blogg er teit. Visste du at Jonas Gahr Støre har en blogg? 

"Blogg er så teit, det handler jo bare om en selv" 

- Jeg personlig vil egentlig at min blogg skal handle minst mulig om meg selv. Noen har veldig personlig blogger, mens andre ikke skriver om seg selv i det hele tatt! Blogg er en form for selvrealisering, og er det egentlig feil? 

"Slutt å dele bloggen din, det er så irriterende"

- En gang hadde jeg samme kronikk publisert i Aftenposten som jeg hadde på bloggen. Folk syntes det var helt i orden om det ble spredning på kronikken i Aftenposten, men ikke direkte fra bloggen. Jeg tror det henger sammen med at man ikke ønsker å gi bloggerne klikk og cred, til tross for at det står AKKURAT det samme. En blogg er en bitteliten plattform med en redaktør!

"Ikke klikk deg inn på bloggen hennes, det gir henne PR"

- Ærlig talt. Det er ikke sånn at kronene automatisk tikker inn fordi mange er inne og leser! Er man livredde for at noen skal få det til? At noen skal tjene penger? At noen skal få oppmerksomhet? 


 

Jeg syntes, uten og ta stilling til min egen blogg at det er forbanna kult at noen faktisk satser litt, at noen tør å by på seg selv og snakke høyt. Janteloven regjerer så det griner etter, og det er kult at noen klarer å se bort fra den. For det er så mange som ikke vil at noen skal være noe, og som mener at man ikke skal tro at man er noe. Personlig tror jeg det er enormt mye sjalusi ute og går, selv om de færreste ønsker å innrømme det. 

Jeg hadde syntes at det hadde vært så kult om folk kunne heia på hverandre, fremfor å tråkke ned hverandre. For hvorfor gjør det så vondt hos oss når noen andre får det til? Samme hva det er? 

Bloggere er selvopptatte og vi ønsker å få det til. Vi ønsker at folk skal se og ta del i det vi gjør, men det er vel ikke et sjokk? 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Uken som gikk


Gjengen min ass! 

 

♡ Ukens høydepunkt: Hmm... Jeg tror det var å se Grunde STRÅLE etter å ha fullført dansen sin på Skal Vi Danse på lørdag. Jeg grein og grein, og ikke spør meg hvorfor. Jeg blir så rørt av det han gjør og sier, og ja.

♡ Ukens tanke: At jeg er nødt til å komme inn i rutiner igjen. Forrige uke bar hverdagen preg av at mange av de rundt meg hadde høstferie, og det er for så vidt greit. Samtidig er jeg nødt til å komme i gang litt igjen. Det blir både slitsomt og tungvindt å ikke være det.

♡ Ukens måltid: Det var faktisk når jeg satt meg på Olivia og spiste helt alene. Begynner jeg å bli voksen når jeg kan sette meg på restaurant helt alene, uten å ofre det en tanke?

♡ Ukens øyeblikk: I går (søndag) var en sikkelig fin dag. Jeg tror faktisk at det er en av årets fineste dager. Solen skinte, det var sikkelig høsttempraturer, jeg var med familien, vi kobla av med en tur, vi spiste god mat og skuldrene var senket. Når jeg la meg ned på fjellet der vi stoppet for å grille var det et øyeblikk der jeg ikke tenkte, og jeg kan faktisk ikke huske sist det har skjedd.

♡ Ukens sang: Jeg går ikke lei "Vi er perfekt men verden er ikke det" av Astrid S. Jeg fikk faktisk snap av en venninne som bor i Texas for øyeblikket at Astrid ble spilt på radioen der nede. FYSØREN så kult det er at noen får det til! Tommel opp.

♡ Ukens tåre: Jeg var på besøk hos bestemor og bestefar i går ettermiddag, og det er sikkelig rart. Det er sikkelig rart fordi det nå kun er bestefar. Det suger at livet skjer og at man er nødt til å miste mennesker man er glad i. Æsj. Kan man noen gang vende seg til det?

♡ Ukens klem: Jeg klarer ikke å vende meg til at det faktisk finnes mennesker som syntes det er hyggelig å møte meg, fordi de leser bloggen min. Altså, lille (gigantiske) meg. Ukens klem går til de jentene som gjorde det her om dagen.

♡ Ukens irritasjon: Les DETTE, så skjønner du. AAAAH!!!

♡ Ukens sitat: "Livet er faktisk ganske fint. Sånn når vi er sammen". Lillesøs ass. Klok hu.

Nå sitter jeg og ser C spille kamp på TV. Jeg kan ikke vente med å ture nedover til Norrköping igjen om noen dager! Jeg skal klappe igjen macen nå, drikke Pepsi Max og spise toast. Yes.

Takk for at du leser!

// Marty

Jeg tør ikke å sjekke kommentarene

God mandag! Dagene og ukene går så fort, og jeg har allerede begynt å tenke frem mot jul. Jeg er IKKE klar for å begynne med julekjaset allerede. Det ser heldigvis ut som at vi skal ha noen deilige høstdager før den tid kommer. Nå sitter jeg og skal snart inn og fikse vippene mine hos @Neglhuset. Jeg reiser tilbake til Norrköping på torsdag, så da er det greit at det er på stell. Jeg skal også på litt greier både i ettermiddag, i morgen og onsdag så da er det digg å føle seg fresh! 

Jeg sov nesten ikke et eneste sekund i natt. Etter at jeg postet DETTE innlegget var det så mye adrenalin i kroppen at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Det er ironisk hvordan jeg kan få adrenalin av å skrive, men sånn er det alltid når jeg legger hele hjertet og sjelen i det jeg skriver. Når ting interesserer meg og får meg litt forbanna er det liksom så greit å skrive og det går så fort, og med en gang det er publisert og reaksjonene begynner å komme vil jeg aller helst gå gjennom bakken. Det er så skummelt å være så ærlig, rett på sak og legge så mye følelser i en sak! Jeg både ser og skjønner at det er enormt mange delte meninger om det var rasistisk eller ei, så jeg tørr faktisk ikke å sjekke mitt eget private kommentarfelt på Facebook en gang. Jeg må nok la det synke litt inn før jeg gjør det hvert fall. 

Tenk å føle seg så naken etter å ha ment noe a. Herregud. 

Etter at jeg har fått orden på vippene mine skal jeg tilbake til Nesodden der jeg har et møte på helsestasjonen med samme helsesøster som jeg hadde på barneskolen. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva agendaen er, men jeg tror hvert fall at det blir både spennende og interessant. 

Vi hørs. 

// Marty

Hæ, nakenbader du?

Nå har jeg akkurat kommet inn etter en fantastisk høstdag. Denne dagen trengte jeg! Sol, frisk luft og familien. Blir det egentlig bedre? I dag har jeg faktisk hatt en sånn dag som jeg kan sitte og drømme om på hektiske, tunge og grå dager. Jeg er oppvokst med frisk luft, turer i skogen og bål, så når både jeg og resten av familien hadde en ledig søndag var det nærmest en selvfølge for meg og lillesøster å komme oss ut på tur! 

Her i huset er det bading året rundt. Vi konkurrerer også om alt, så alle veddemål ender som regel opp i sjøen på ett eller annet vis. Hvis en drar opp ideen om å bade, så er det alltid en konkurranse om å komme seg uti først, uansett hva gradestokken viser. Dumt? Barnslig? Ja, mye mulig. Men, vi har det også sinnsykt moro! Som dere ser vant jeg konkurransen idag... Vi gikk ned en fin tur langs vannet og fant oss en liten og lun bugt der vi slo oss ned. Pappa fikk stå med ryggen til mens mamma og lillesøs lo seg ihjel. Det blir ikke mer moro enn man lager sjæl si! 

Nå skal vi snart spise middag før jeg tenkte å få med meg Farmen. Jeg vet egentlig ikke hva jeg syntes om årets sesong enda, men god underholdning er det hvert fall. 

Tommel opp for den beste (og mest nødvendige) dagen på veldig lenge.
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg feller noen tårer

Nå har jeg akkurat gjort meg ferdig på badet. Jeg skal snart ture innover til Oslo meg gjengen min (aka familien). Vi skal spise litt i byen før vi skal se Grundis på Skal Vi Danse i kveld. Jeg gleder meg SÅ masse! Jeg tror kveldens dans blir sterk, kul og rå. Grunde forteller en sterk historie, og når jeg skjønte at han skulle snakke om både det ene og det andre så felte jeg faktisk noen tårer. Herregud, jeg har blitt så emosjonell den siste tiden. Jeg griner til og med av The Voice. HVEM GJØR DET? Jaja. 

I dag har jeg egentlig gjort minimalt. Hvert fall frem til nå! Jeg våknet i ti-tiden, men brukte en stund på å krangle med Telenor på telefonen. Eller, de gjorde vel sitt beste. Nettverket på telefonen min ville plutselig ikke fungere, og for meg var det katastrofe. Haha. Det var noen feilkoder og surr, men det ordnet seg heldigvis! Etter litt klabb og babb med nettet mitt jobbet jeg litt. 

Jeg tenkte jeg skulle dele noen bilder fra telefonen min fra de siste dagene, så here you go!

Følger du meg på Snapchat? Jeg heter MARTINEHALVS, legg meg gjerne til!

Nå skal jeg kle på meg og komme meg av gårde:):) Jeg har lommetørkle i veska og er klar for en digg lørdag. 

NYT lørdagen. Klem fra meg ♥

// Marty 

 

Har det norske folk mistet all sans for humor?

Av og til lurer jeg på om vi har mistet all sans for humor. Skal vi reagere og bli sinte for alt, eller skal vi posisjonere sinne vårt ut der det trengs? Skal det ikke lenger være lov å dra en spøk, uten at det blir oppfattet feil eller vondt ment? 

Forrige uke skrev jeg innlegget «når kjæresten skal på lønningspils». Innlegget var ment som et festlig innslag en fredag ettermiddag og det lå enormt mye humor i det. Og jeg må ærlig innrømme at jeg lar meg fascinere over at folk er nødt til å blande feminisme, kjønnsdiskriminering og kvinnesyn med en gang man setter noe på spissen. KUN for å være festlig.

Har det norske folk mistet ALL sans for humor?

For en tid tilbake måtte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen legge seg flat etter at han i et privat bursdagsselskap hadde tullet med at man skulle kalle det ene laget i quizkonkurransen for "Hvit makt". De fikk poeng for å lage lagnavn først og de fikk utdelt hvite bånd. Flere var enige at dette var rasistisk, mens mange var enige i at vi muligens har blitt litt for hårsåre. 

På fredagskvelden satt jeg i sofaen med familien og ble plutselig parodiert på TV 2. Det var en scene fra dokumentarserien «Sykt Perfekt» jeg var med i for en tid tilbake, og det var hysterisk morsomt. Jeg kunne antakeligvis slått i bordet og blitt forbanna på at «Sølvrekka» gjorde narr av noe jeg hadde sagt og gjort, men jeg valgte heller å la det være morsomt. For vi kan ikke være så hårsåre at vi er redde for å gå fremover. 

Det er mye vi ikke skal tulle med, og det finnes en balansegang. Men samtidig er humor med på å håndtere mye. Både stress, dårlige opplevelser og dårlig stemning. For ikke å snakke om for å sette i gang latteren i en bursdagsfeiring. Humor kan være giftig, men vi må ikke bli så seriøse at vi lar det bli for giftig for oss. Vi kan ikke la humor bli så farlig at vi ikke kan dra en fleip, sette noe på spissen eller tulle med kollegaene. 

Det virker som vi har fått et samfunn der folk står opp hver morgen og tenker på: «Av hva, eller på vegne av hvem, kan jeg bli krenket i dag?». Det finnes mange voktere, og disse har i oppgave å ta de som ler, fleiper og tuller med ting de mener at ikke skal tulles med. Men blir disse aldri slitne? 

Jeg blir hvert fall det. Jeg blir sliten hvis ikke vi skal kunne tulle med kulturforskjeller, festlige utsagn på TV eller såre hendelser. Jeg blir sliten hvis man hele tiden skal være redd for å si noe feil! 

Generasjonen min må passe seg så vi ikke blir generasjon alvor. Generasjon "det er ikke lov å kødde». Humor er fantastisk, og en god latter forlenger livet. 

Det er mye vi kan bruke sinnet vårt på. Vi kan blant annet bruke sinnet vårt på at 1 av 10 norske kvinner er voldtatt, at 59 mennesker ble skutt og drept i Las Vegas nylig og at små barn blir drept i Nigeria fordi de er annerledes. I stedet for å ødelegge en god latter. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Jeg blir så inspirert

Solen skinner, det er fredag og jeg føler meg fin. Er det egentlig lov å si at jeg føler meg fin? Hmm. Egentlig spiller det ingen rolle, for jeg gjør det uansett. Akkurat nå er jeg på vei fra kontoret hos Nettavisen. Jeg har hengt der med Anne-Brith i dag, og det er alltid inspirerende og lærerikt. De som følger enten hun eller meg har antakeligvis fått med seg at vi har møttes en del den siste tiden! Vi samarbeider rett og slett veldig godt, og hun har så mye kunnskap. Det er så godt å treffe mennesker som kan gi meg litt innputt og ikke minst lære meg noe. 


Throwback til Barcelona

Når jeg er i Sverige blir det ofte litt lengre morgninger, mye jobbing ved kjøkkenbordet og litt humpete dager. Det er helt fantastisk, for jeg slapper av på en helt annen måte når jeg er der. Samtidig er det veldig godt og ha litt struktur på livet mitt når jeg er hjemme i Oslo. Jeg tror faktisk jeg hadde flydd på veggen hvis jeg kun skulle gått hjemme og kun hatt kjøkkenbordet som kontor. Jeg tror jeg er ganske flink til å ha hjemmekontor, og jeg tror det handler om at man faktisk må stålsette seg litt. Men til tross for at jeg tror at jeg er ganske strukturert, så er det veldig lett å henge opp en klesvask, lage ekstra god lunsj og surre. Spesielt når C ofte er hjemme på dagtid! 

Nå er planen å spise litt med Grunde på Aker Brygge før jeg skal hjemme for og henge med familien hjemme. Lillesøster og pappa kommer hjem fra Barcelona idag, og jeg er så misunnelig på dem! Hvor digg hadde det ikke vært med en tur til selveste Barcelona nå? Strender, sol og varme. Aaaah. Jaja, det er heldigvis ikke så verst her hjemme heller. 

Jeg håper dere har en helt fantastisk fredag!

xx

// Marty

Jeg er på Tinder!

For en ukes tid siden fikk jeg en melding fra en kompis som hadde truffet meg på Tinder. Eller, navnet mitt og bildene mine. Jeg er ikke på Tinder, men lot meg imponere over at noen hadde brukt så lang tid på å lage en falsk profil av meg der inne. Altså, går det an å ha så lite liv?

Profilen forteller kort om meg, og listet opp en rekke punkter over ting jeg liker. Blant annet at:

1. Jeg elsker analsex

Noe som ikke er annet en useriøst og kvalmt å skrive. "Hei, jeg heter Martine, og jeg ELSKER analsex". Nei, spar meg. 

2. Jeg trives best på kjøkkenet

Dette er jo ikke annet enn ironisk. Jeg elsker nemlig alt annet enn å være på kjøkkenet (ja, dårlig konemateriale). Jeg lager den maten jeg må, men ikke noe mer enn det. 

3. Jeg elsker å i massasje

Nei. Jeg elsker derimot å få massasje. 

4. Jeg hater fotball (men går gjerne rundt i en sexy fotballdrakt)

Jeg vet ikke om personen har gjort en dårlig bakgrunnssjekk av meg, for jeg er jo egentlig fotballjente så dette er jo ikke annet enn ekstremt festlig. Jeg går gjerne rundt i en fotballdrakt, men ikke for å være sexy. 

Uansett, tusen takk for oppmerksomheten og til alle som har likt meg på Tinder. 

Men fra spøk til alvor. Det er faktisk ikke kult å opprette falske profiler av folk på nett. Det er faktisk sikkelig lavmål. Jeg håper ingen tror at de verken skal møte meg eller at personen bak denne profilen har møtt noen. Hvis du skal ut på markedet må du hvert fall ha baller nok til å være deg selv. 


 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 
 

// Marty

Dette hadde du ikke trodd!

1. Jeg elsker Paprika Potetgull! Maarud så klart. 

2. Jeg er redd for hunder. Jeg har full forståelse for at folk digger hunder, men personlig blir jeg ofte ordentlig redd! Ikke alle så klart, men hvis jeg møter en hund når jeg er ute og trener så liker jeg det sikkelig dårlig hvis den bjeffer eller kommer bort. 

3. Jeg hater å legge meg. Det beste jeg vet er å sitte oppe til langt på natt. Gjerne alene, eller med noen jeg er glad i å bare skravle. Sitter jeg alene er det super digg å se en film, surre på macen, spise digg eller høre på musikk. 

4. Litt motsiende til forrige punkt kanskje... Men jeg elsker å få mest mulig ut av dagen, som gjør at jeg liker å stå opp tidlig. 

5. Jeg digger ishockey! Jeg syntes det er sikkelig kult. Mange tror jo at dette er på grunn av Christian, men jeg har sett på hockey lenge før jeg møtte han. Jeg anbefaler alle som ikke har sett en hockeykamp om å se det med en eneste gang, det er super gøy! Si i fra hvis du vil være med en dag ;);)

6. Jeg har alltid likt å henge med gutta, og har ofte valgt det fremfor å være med jenter. Jeg har alltid syntes at det har blitt så mye drama og krangling. 

7. Jeg har vært med på å gi ut en CD! Haha, tenk på det. Jeg er totalt tonedøv, så jeg har ikke sunget, spilt eller vært medvirkende sånn. Men jeg har skrevet teksten til en av sangene på CDen. 

8. Jeg trodde ALDRI at jeg skulle klare å få førerkortet. Jeg har vært redd for teoriprøven siden 8.klasse. Det er ikke det at det er noe problem å kjøre bil, det digger jeg, men i mitt hode var det umulig for meg å klare, haha! 

9. Jeg har ridd store deler av livet mitt og omtrent vokst opp i stallen! Jeg savner det sikkelig til tider. 

10. Lillesøsteren min er kanskje min største inspirasjon. Jeg tenker alltid på henne når jeg er deppa, for hun er seriøst ALLTID positiv og glad. Samtidig så kjører hun alltid hardt og tar alt med ett smil. Kul jente! 

xx

 

// Marty

Et lite vink

Et lite vink i ettermiddagsrushet

For av digg høstdag. Mamma og jeg er på vei hjem fra Norrköping. Igjen. Herregud så mye pendling det har vært de siste ukene. Jeg kjenner på kroppen at det har vært litt vel mye de to sist månedene, men allikevel så trives jeg så godt med hverdagen min og ikke minst jobben min. Hvis ikke jeg hadde gjort det hadde det nesten vært umulig å reise så mye mellom Norge og Sverige som jeg har gjort i det siste. Jeg skal hjem for å ha en del møter, heie på Grunde i Skal Vi Danse på lørdag og være tilstede under tildelingen av Jenteprisen 2017 (som jeg er SÅÅ himla stolt av å være nominert i). 

Når jeg var yngre klarte jeg så vidt å se ned på gulvet i når vi kjørte uten at jeg kastet opp. Jeg kjenner at jeg er rimelig glad for at jeg ikke blir like fort bilsyk nå lenger, spesielt nå som jeg jobber mye fra bil! Nå skal jeg svare på noen mail, fortsette å høre på Tina Turner, også blogges vi (måtte bare prøve å si det) senere idag. 

// Marty

 

 

Alle hockeygutter er voldtektsmenn

Det er sjeldent jeg skriver innlegg i affekt, men nå så må jeg det.

Nylig ble det publisert et innlegg på en blogg der en jente forteller om en voldtekt som har funnet sted for en tid tilbake. I innlegget anklager hun alle hockeygutter for å være dårlig oppdratt og for å være voldtektsmenn. Jenta henviser seg til mødrene til hockeyspillerne, og spesielt i Lørenskog-området. Jenta skriver om både omsorgssvikt, dårlig oppdragelse og dårlige mødre. Bloggeren skriver også at gutter ikke bryr seg om hvor fulle vi jenter er så lenge de får seg noe, etterfulgt av en historie om hva som skjedde. Hun forteller om det hun beskriver som en gruppevoldtekt, der det også ble tatt filmopptak som fortsatt ligger ute på nettet. 

Jeg kjenner til historien, og jeg vet at saken ikke kom lengre enn inn på politistasjonen. Hva som er sant og hva som ikke er sant kan jeg ikke uttale meg om, men jeg klarer ikke å holde munn når denne saken blir snakket om på landets hockeytribuner, hockeyhaller og rundt middagsbordene etter trening. Spesielt ikke når det handler om at alle hockeygutter er voldtektsmenn, for det er ikke annet enn tåpelig og feil. Jeg tviler ikke på at det regjerer mye dårlig holdninger og at det skjer mye rart, men dette handler ikke om hva du driver med på fritiden. Du har nemlig ikke rett til å gjøre hva du vil fordi du spiller hockey! 

Det kan godt hende det er en del hockeyspillere som må ta seg sammen, men det gjelder fotballspillere, ryttere, håndballspillere, studenter, lærere, mammaer og pappaer også. 

Jeg blir ikke annet enn lei meg, for kjæresten min er ingen voldtektsmann. Kompisene hans er ingen voldtektsmenn. Brødrene hans er ingen voldtektsmenn. 

En jobb eller hobby gjør deg ikke til en voldtektsmann. Rævva holdninger og dårlig oppdragelse gjør det. Ikke bland hockey og dritt. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

Jeg er ikke uinteressert, jeg har vondt

For noen uker siden var fjeset mitt fullt av blåmerker og sår etter at jeg ble overfalt. I dag er det bare noen arr igjen. I dag ser ingen at jeg har det vondt. 

For til tross for at sårene i fjeset har leget er det fortsatt store og åpne sår innvendig. 

Jeg hører ofte folk stille spørsmål om hvorfor andre er så slitne. Jeg har alltid hørt klassevenninner baksnakke andre klassevenninner som har vært mye borte fra skolen. Jeg har alltid hørt gutta i klassen snakke om hvorfor en av de andre gutta ikke deltar i gymtimene. Jeg har alltid hørt folk snakke stygt til en person som opptar et sete på bussen, fremfor å gi det fra seg.

For nei. Det ser ikke ut som jeg har det vondt. Det ser ikke ut som at jeg kriger time for time. Det virker ikke som om at jeg kjemper en kamp. 

På lik linje som man nødvendigvis ikke ser at jenta i klassen har spiseforstyrrelser. Som at man ikke ser at kollegaen går gjennom en skilsmisse. Som at man ikke ser at kompisen blir slått hjemme. 

Her om dagen måtte jeg avlyse en avtale jeg hadde med noen venner av meg, og når hun ene venninnen min skrev at det var så kjedelig at jeg ikke orket å være med om dagen, så stakk det så langt inn i brystet at jeg ikke visste hvordan jeg skulle reagere.

For nei, jeg er ikke lat. Jeg har bare vondt.

For nei, jeg er ikke uinteressert. Hodet vil bare ikke.

For nei, jeg er ikke sur. Kroppen fikser det bare ikke. 

Det er nemlig sant at det er en vanlig påstand å si:

«Å være på kafé og gå turer har hun krefter til, men ikke å jobbe» «Han må bare ta seg sammen, ikke være så lat»

Og det er også sant at vi må slutte å stille spørsmålstegn til hvorfor. Vi må forsøke å vise respekt, forståelse og gi en klem fremfor en kald skulder. Alle mennesker vi møter kjemper en kamp vi ikke vet om. Alle disse kampene er inviduelle og kamper vi som utenomforstående ikke klarer å sette oss inn. 

For når du ser meg så ser du hvordan jeg smiler, hvordan jeg ler og hvordan jeg oppfører meg. Du ser ikke meg når tårene renner i senga om kvelden og når kroppen verker.   

Jeg vet at ting kommer til å bli bedre, men av og til skulle jeg heller ønske at jeg hadde brekt benet fremfor psyken. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

 

Litt finere lepper kan jo gjøre susen!

Jeg fikk nylig denne mailen i innboksen min, og jeg vet ikke om jeg skal le eller om jeg skal gråte. 

Kjære du DAGLIGE LEDER som sendte meg denne.

Jeg har noen ting å si:

Jeg liker julebordsesongen og jeg liker å føle meg fin. Jeg liker også å ta meg godt ut, men det jeg ikke liker er kjipe, hensynsløse bedrifter som oppfordrer meg til å endre på mitt eget utseende, totalt uoppfordra. I mine øyne er dette er ekstremt dårlig form for markedsføring og jeg stiller meg selv spørsmål om dere kun er desperate eller dumme. Dere vet ALDRI hvem som blir mottaker av et slik tilbud, og dere vet heller ikke hvordan jeg håndterer det. Jeg oppfatter det som uetisk og trist at dere ønsker å gå etter unge, sårbare mennesker på denne måten. 

Jeg kan jo også spille dum og spørre hvilke lepper du mener, for jeg er ganske så fornøyd med alle leppene mine. Ingen av disse leppene definerer selvfølelsen min. Ekstremt mange unge jenter er sårbare i et møte meg slik reklame og det eksisterer faktisk et stort nok utseendepress i dagens samfunn. Jeg vil på ingen måte være en fanebærer til at unge jenter skal oppfordres til å endre på sitt eget utseende, ei heller legge muligheter i hendene på dem. 

La oss slippe hensynsløse reklamer i innboksene våre og la oss slippe reklamer for hvordan vi kan forandre utseende vårt i feeden på Instagram (Som jeg har sett at dere gjør).

I mine øyne blir det like dumt som at jeg skulle sendt dere en mail der jeg hadde skrevet: 

"Hei, jeg har nettopp utviklet en ekstremt effektiv penispumpe, vil du prøve den ut gratis mot at du reklamerer for den?
Vi vet jo hvor underlegen dere mannfolk føler dere når tissen er for liten."

Skam dere og la folk få feire julebord AKKURAT slik de er. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Kjære Ikea...

Gjesteinnlegg fra Christian

Kjære Ikea. Dama mi har klikka! I dag har vi gått i timesvis rundt hos dere, og hun føler seg litt vel hjemme... HVORFOR må dere har så interessante og levende utstillinger? Hun skal jo ha absolutt alt, og alt må testes... 

HVA gjør jeg?

Først startet hun med å dusje hos dere. Den var hun ekstremt fornøyd med, til tross for at hun ikke helt likte dusjforhenget. 

Deretter inviterte hun meg med...

Hun var også nødt til å teste et av toalettene deres... Hun syntes forresten at badet hadde en fin størrelse, så det er skrevet opp på ønskelista. 

Hun likte kontorene deres veldig godt og benyttet muligheten til å svare på noen mail...

Hun har også begynt å forberede middagen, og hun har funnet ut at dette ikke var drømmekjøkkenet allikevel. (Beklager at hun ikke tok av seg skoa når hun var på kjøkkenet)

Og nå har hun funnet seg så godt til rette i senga at hun nekter å dra hjem. 

HVA GJØR JEG? 

Jeg har nemlig veldig lyst til å rekke en kamp på TV som begynner snart, og jeg er møkklei for lengst. 

Hvis du er mann og har opplevd at dama blir til et IKEA-monster tar jeg gledelig i mot tips.

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

BLÅMANDAG

For en BLÅ (grå) mandag. Eller, den har egentlig vært ganske så ålreit. Det eneste er at formen ikke har spilt på lag og at jeg har subba rundt i joggebuksa i hele dag. Æsj, jaja. Jeg får så dårlig samvittighet når jeg subber rundt i joggebuksa og legger meg for å sove midt på dagen, men det er vel lov når man er litt slækk. Jeg vet egentlig ikke helt hva det er, men jeg har vondt i hodet og hele kroppen verker. Jeg håper hvert fall at det blir bedre til i morgen! Jeg har ikke lyst til å være sengeliggende nå, så jeg krysser fingrene for at det ikke er noe som har tenkt til å sitte i lenge. 

Mamma er på besøk, og til tross for litt dårlig form kom vi oss ut på en tur i dag morges. Jeg hadde egentlig gledet meg sikkelig til boksing i kveld, men jeg måtte kaste inn håndklet. De treningene er så harde at jeg ikke hadde fått noen ting ut av å være der i dag. Men, sånn er det vel av og til!

Uansett. Jeg tenkte jeg skulle oppsummere september litt. Det har jo skjedd mer enn mye den siste måneden, og det kjennes godt å ha ønsket en ny måned velkommen!

☛ Septembers nedtur: Det er uten tvil at jeg ble overfalt. Det var en sikkelig nedtur både fysisk og psykisk. Det ble lagd flere dype sår den kvelden enn jeg tror jeg har skjønt. Jeg håper det slipper tak snart. 

☛ Septembers opptur: At jeg har fått enormt mye kjærlighet både fra kjente og fra ukjente. Det har betydd ENORMT mye! 

☛ Septembers antrekk: Jeg har vært dårlig til å ta bilder i september, og mye av grunnen har vært at jeg ikke har vært så bildevennlig med tanke på fjeset mitt. Det har heller ikke vært så viktig for kroppen og hodet, men jeg håper det blir bedre nå i oktober!

☛ Septembers morsomste opplevelse: Hmmm... Det var veldig gøy å se Grunde live på Skal Vi Danse! Jeg hadde hjertet i halsen når han var en av de med færrest stemmer forrige lørdag...

☛ Septembers flaueste: Det skjedde forrige uke når jeg hadde vært ute og spist middag. Jeg var på vei til bilen på kvelden en gang, og jeg gikk rett på rumpa midt på fortauet. Jeg trodde jeg skulle gå gjennom bakken, for jeg var så flau! Ja, det hadde vært en lang dag, jeg gikk med høye heler og hodet var ikke på, men å tryne på gata? Nei og nei. Heldigvis gikk det helt fint og det var veldig godt at noen kom bort når det skjedde. Herregud. JAJA! 

☛ Septembers beste serie: ENDELIG er Farmen tilbake, haha. Det er så lættis! Men hvis jeg skal være seriøs så er vel kanskje "Jævla Homo" septembers mest givende serie. Jeg har ikke fått sett alt enda, men gleder meg til jeg får gjort det. 

☛ Septembers tanke: At det er enormt viktig å stå opp for seg selv. Det er så viktig å si ifra om rett og galt, og ikke minst å tørre og ha tro på det man vil! Jeg har også lært at det faktisk er litt viktig å være tøff denne måneden. 

Nå håper jeg formen blir litt bedre og at oktober blir en AMAZING måned.

xx

// Marty

 

Jeg må innrømme noe

Annonse

Jeg har aldri drukket mye kaffe. Hvis jeg skal være helt ærlig så har jeg ikke hatt et stort behov for å lære meg det heller. Samtidig har jeg alltid kaffe stående i skapet hjemme. Mye fordi Christian, kjæresten min drikker (mye) kaffe og fordi alle gjester omtrent drikker kaffe med begge hendene. Hver gang jeg er på kafé med venninner har jeg endt opp med å bestille meg noe annet enn kaffe.

Christian blir alltid fortvila når han trakter kaffe om morgningen og jeg takker nei. Han har lenge drukket en kaffe som heter Coffe Zero som skal hindre søtsuget, være bra for kroppen og som allikevel smaker kaffe. For en gang skyld har jeg faktisk prøvd den etter mye overtalelse fra både han og pappa. Og gjett hva... Selv om det sårer stoltheten min litt å si det, så tror jeg sannelig jeg har falt pladask. 

Vi nordmenn er veldig glad i kaffe, og faktisk så er vi nordmenn noen av de som drikker mest kaffe. Hver nordmann drikker i snitt 160 liter kaffe i løpet av et år - Noe som betyr i gjennomsnitt 3 kopper kaffe hver eneste dag. Coffe Zero er en norsk utviklet kaffe som inneholder et ekstrakt utvunnet fra ubrente, grønne kaffebønner. Denne kaffen inneholder også krom som bidrar til normal omsetning av makronæringsstoffer (karbohydrater, fett og proteiner). 

Coffe Zero er altså sunn, god og har flere helsebringende egenskaper! Denne kaffen har et høyt innhold av antioksidanter og bidrar til å holde kroppen vedlike. Når vi først skal hive innpå med kopp etter kopp er det jo kanon at det faktisk kan være bra for oss i tillegg. 

Slik fungerer det: 

☕  Kok opp varmt vann

☕  Ta en pose

☕  Hell i en kopp

☕  NYT kaffen din, som både er bra for helsen, kroppen og sjelen

"Morgenkaffen har aldri smakt bedre, verken for ganen eller for samvittigheten" 

Man får nå GRATIS kaffe og du kan bestille det HER

Det er faktisk sant at kaffe er sosialt, og jeg gleder meg til å servere Coffe Zero neste gang vi får besøk. 

Gratulerer med et godt valg av kaffe! (Og til C og pappa som endelig kan drikke kaffe med meg).... 

// Marty

Botox, Sophie Elise, økonomi, abort

Hey partypeople. Her har dere svar på noen av ukens spørsmål!

✓ Har du tatt botox? Leste det på Jodel. 

- Jodel har ALLTID rett! Det visste du vel? Nei, jeg har ikke tatt botox, og det har jeg heller ingen planer om. Jeg skjønner faktisk ikke poenget med å ta botox i en alder av 19 år?!

✓ Så du hang med Sophie Elise her en dag. Hva syntes du om hun? Hva gjorde dere?

- Sophie Elise er en sikkelig spennende, interessant og bra dame! Vi spiste litt på Sudøst på Løkka og skravla. Det kleineste skjedde etter at vi hadde sagt hadet. Jeg gikk på gata på vei til bilen og klarte å gå på tryne. MIDT på gata og helt ut av det blå! Herregud så flau jeg var. Det gikk heldigvis bra, og det kom en dame bort å hjalp meg. Jeg tror hodet er litt slitent og at det kanskje er en måte å si ifra om at det er viktig å puste litt. Denne uken skal brukes på det! 

✓ Skal du reise med utenlands dette året?

- Jeg har hatt både litt ønsker og planer om å reise en uke på sydenferie. Jeg håper og tror at jeg skal en tur til Østerrike i løpet av året, men vi får se. Jeg har også lyst til å besøke en venninne i Tsjekkia, men det tror jeg først blir på nyåret.

✓ Hva syntes du om at noen av gutta fra Paradise Hotel har kjøpt kampfisker og poster masse videoer om det?

- Det syntes jeg HELT forkastelig. Snakk om dyremishandling a! Jeg tror faktisk ikke de skjønner hva de driver med selv.

✓ Hva syntes du om Sofie Nilsen? 

- Jeg snakker litt med Sofie om dagen, og var i et møte med hun her om dagen. Jeg kjenner hun ikke godt, men syntes hun er veldig ålreit :) 

✓ Lever du av bloggen?

- Ja! Er så stolt. 

✓ Har du noen gang vurdert å slutte med blogging?

- Altfor ofte. Neida... Men, jeg har tenkt tanken at jeg ikke fikser det. Når jeg fikk en drapstrussel på grunn av bloggen må jeg ærlig innrømme at jeg tenkte at det ikke var verdt det. Men jeg har rett og slett forelsket meg i det å ha muligheten til å blogge, og ELSKER det jeg driver med. 

✓ Har du lest boka til Anna Rasmussen? Hvis ikke, skal du gjøre det?

- Nei, det har jeg ikke gjort. Da hadde jeg lest superfort i og med at den kom på fredag. Jeg tror faktisk at jeg blir nødt til å lese den! 

✓ Har du vurdert å skrive bok selv?

- Yes. 

✓ Hvor kjøper du klærne dine?

- Jeg kjøper klærne mine der jeg finner noe fint! Jeg har selvfølgelig butikker jeg liker bedre enn andre, men det er så mye variert og rart i klesskapet mitt at dere ikke aner. Jeg elsker å blande gjenbruk med noe nytt og fresht! Merker er på ingen måte viktig for meg, selv om det er stas med noe trendy og kult av og til. 

✓ Har du noen søsken? 

- Jepp. Jeg har en lillesøster som heter Pernille og en storebror som heter Trond Marius! Pørni er 14 og TM er 22 :-) 

✓ Har du noen dyr?

- Ikke her jeg bor i Sverige. C har veldig lyst på hund, men det er ikke aktuelt nå. Men, jeg har to katter hjemme hos mamma og pappa som heter Pondus og Beate. De er oppkalt etter to av karakterene i tegneserien Pondus (Ja, det var mitt påfunn, hehe...) 

✓ Skal du ta abort?

- Ehm, hehe. Nå er ikke jeg gravid, men tenkte fortsatt at det var greit å svare på dette spørsmålet. Jeg skal være helt ærlig og si at jeg ikke ANER hva jeg hadde gjort hvis jeg ble gravid på nåværende tidspunkt. Det tror jeg egentlig at man ikke klarer å sette seg inni før det faktisk skjer. Jeg håper jeg slipper å ta stilling til det spørsmålet før jeg er klar til å få barn. 

✓ Har du kontakt med noen fra videregående?

- Veldig få dessverre. Men noen! 

Nå tenkte jeg at jeg skulle ta en powernap, før vi skal ut og feire Elin som fyller 22 år idag! Vi skal på en restaurant som ligger midt i sentrum her i Norrköping. Den heter Pinchos og de har SÅÅÅÅ mye digg mat. Ah, gleder meg sykt. 

xxx

// Marty

Hurra for demokratiet liksom

Pappa, lillesøster og resten av fotballaget deres satt seg på flyet til Barcelona i dag tidlig. De skal oppholde seg i Barcelona den neste uken, og planen var å se Barcelona - Las Palmas nå i ettermiddag. Men grunnet det politiske kaoset rundt valget som i dag skal bli avgjort blir kampen nå spilt, men uten publikum. Over 90.000 mennesker, blant annet hele lillesøster sitt fotballag blir stående utenfor av sikkerhetsmessige årsaker. 

Fotballaget til lillesøster har spart til turen i over 2 år. Det er et luksusproblem i forhold til at mennesker blir skadet på åpen gate og at situasjonen rundt valget er så kritisk som den er. Men det er også 24 skuffa jenter, og Barcelona-fans. 


Pappa og lillesøster

Utenfor Camp Nou

Hurra for demokratiet liksom. Det er et spørsmål om uavhengighet og vi får jo bare krysse fingrene for at både menneskerettigheter og demokratiske verdier blir opprettholdt. 

// Marty

 

Hva er egentlig greia med Anna Rasmussen?

"Hva er greia med Anna Rasmussen", har jeg lest flere ganger enn jeg kan huske. Senest i en nyoppstartet tråd på Kvinneguiden. 

For hva er egentlig greia med Anna Rasmussen?

"Hun har skapt en verden fylt med VELDIG mye mer enn ingenting". 
 

Hun har bygget opp noe stort, og hun har bygget opp noe stort på deg og på meg. Hun har ikke bare truffet småjenter, unge mødre og betatte menn. Hun har truffet akademikere, leger, advokater og lærere. Hun har truffet alle. For du kan ikke komme her å si at du ikke vet hvem Anna Rasmussen er. 

Anna har fått til et kunststykke, og hun har fått til det kunststykke av å kunne leve av å være mamma, dele hverdagen sin og sine innerste tanker. Noe folket har elsket. For uansett hvor mye hat og kritikk Anna har fått, så har folk klikket. Klikket. Og klikket. De har lest. Lest. Og lest. 

Greia til Anna er at hun er en ung dame, som er mamma til 3 barn i en alder av 21 år. Greia til Anna er at hun har delt alt. Greia til Anna er at hun har truffet en mann som har vært villig til å bygge bloggen hennes. Greia til Anna er at hun har blitt besatt av bekreftelsen. Greia til Anna er at hun ikke kanskje ikke har hatt de menneskene hun har behøvd rundt seg. Greia til Anna er at hun har hatt en turbulent barndom. Greia til Anna er at hun har vært helt spesiell. Er spesiell. 

Jeg er ikke enig alt Anna verken har gjort eller sagt, men jeg må som kollega og som et oppegående menneske forstå at det er på tide å være litt voksen, og la hun ligge. Ikke i den form at jeg ikke skal bry meg, men jeg må forstå at kritikken kanskje kan legges i en skuff. For til syvende sist så er Anna Rasmussen alt annet enn en blogger. Hun er nemlig mamma og forlovede, noe hun også må huske på selv.

For det er ikke annet enn barnslig og tåpelig når voksne mennesker som kunne vært foreldrene hennes deler dårlige bokanmeldelser fra Aftenposten og fryder seg. Det er ikke noe annet enn barnslig og tåpelig når voksne mennesker anklager Anna for å dikte opp en voldtekt hun forteller om i boken hennes "Naken". Det er ikke noe annet enn barnslig og tåpelig at voksne mennesker er Anna sine største fans. Uten å ta stilling om de liker henne eller ei. 

Jeg er ingen tilhenger av at man bruker barna sine som reklameplakater, heller ikke som levebrød. Men jeg er heller ikke tilhenger av at man klapper i hendene og jubler når noen tydelig gir tegn på at de har truffet veggen. 

For greia til Anna Rasmussen er at hun har fått til noe. Greia til Anna Rasmussen er at hun har engasjert velutdannede menn, på lik linje som hun har engasjert døtrene deres. Og det er rimelig festlig. 

Og, det går nazister i våre gater. Ungdom sprer nakenbilder av hverandre og USA og Nord-Koreas største ledere oppfører seg som to barnehagebarn. Vi har faktisk viktigere ting å bry oss om. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

Du bruker vel matchende undertøy?

Jeg har noen venninner som MÅ gå med matchende undertøy. Noen av de sier at de ikke føler seg stelt hvis undertøyet ikke matcher mens andre sier de kun bruker det for partneren sin skyld. Her om dagen sendte en annen venninne en liste der "Gutta forteller om hvilket undertøy som gjør dem mo i knærne". Jeg bestemte meg derfor i dag for å oppfylle alle de 5 punktene på lista. For hvem vil vel ikke oppfylle guttas ønske om matchende undertøy? 

Først og fremst skal du kjøpe undertøy som du føler deg komfortabel i. Men du kan også gå for noe mer dristig eller annerledes som en oppmerksomhet for partneren din. Det vil få partneren din til å dåne, men også gi deg selvtillit når han/hun ser hvor flott du er. 

1. "Jeg liker undertøy som ikke viser for mye, men akkurat nok til at det teaser meg. Blonder eller litt gjennomsiktig undertøy etterlater litt til fantasien" Med eksklusivt og sexy undertøy vil selvtilliten din skinne gjennom. Undertøy som fremhever det feminine er noe partneren din kanskje vil like.

Muligens ikke så feminint eller så mye blonder. Men hvis du ser nøye ser du at (min eneste blondetruse) har litt blonder på siden. Da er det jo bare å etterlate ALT til fantasien. 


2. "Høye strømper er en sikker vinner" Strømper kan være et fint tilbehør til favorittundertøyet ditt. Det kan være en frekk liten detalj som du kan tease litt med tidlig på kvelden, men også en hyggelig overraskelse når dere kommer hjem.

Jeg hadde dessverre ingen strømper med blonder, eller noen strømper som gikk opp til lysken. Men jeg håper disse småsvette treningssokkene duger. Små frekt, HÆ?


3. "Jeg synes det er fint når overdel og underdel matcher" Du har kanskje hørt små vitser om at "når jenta har på seg matchende undertøy på daten, vet du at hun er interessert i deg". Det stemmer ganske bra, for hvem liker vel ikke å ta seg godt ut, selv om man har tatt av ett lag med klær? 

Ingenting er så fint som når hold-in trua (halvveis) matcher BHen. Men om man er interessert av den grunn det vet jeg ikke... 


4. "Hva med bare en stor t-skjorte og en truse"? Dette er søndagsuniformen. Hva er vel bedre enn å bruke en høstsøndag innendørs og kose dere hele dagen? 

Jeg har allerede søndagsuniformen klar. 


5. "Ingenting? Dette er en klassiker"

Kast BHen, spis godis og kos deg. 

Du bruker vel matchende undertøy? 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Når kjæresten skal på lønningspils

Tidligere i dag ringte en venninne. Hun var fortvila over at kjæresten hadde ringt og spurt om han kunne bli med gutta ut etter jobben. De skulle ta noen lønningspils og feire at de hadde hatt en god måned på jobben. Venninnen min var fra seg, og lurte på hvordan i alle dager lønningspilsen skulle gå. Hun fortalte om alle mulige scenarioer som kunne skje og var nærmest på gråten for at fredagstacoen var i ferd med å utgå. Hun kunne faktisk ikke fatte og begripe at han hadde et behov for å være alene med gutta. 

Men kjære vene, kvinne. 

Som kvinne og som venninne anså jeg det faktisk som min oppgave å be venninna mi skjerpe seg. For ærlig talt. SELVFØLGELIG skal kjæresten hennes ut på lønningspils, selvfølgelig skal han henge med gutta og selvfølgelig skal han få være litt i fred. Vi damer må slutte å være så kontrollerende, innpåslitne og tåpelige. For hva er egentlig det verste som kan skje? 

Joda, selvfølgelig kan han både være slem og utro, men da er han jo ingen verdens ting å spare på. Så da er det vel kanskje like greit? 

Jeg er så lei av å se fortvila damer på Facebook som diskuterer i lukkede grupper når mennene deres må komme hjem fra byen, at de er så engstelige når kjæresten er på guttetur og at de ikke klarer å slappe av mens kjæresten er på jobbreise. 

Det er faktisk noe som heter at du ikke skal sende din mann sulten ut av døren. For vi vet alle hvordan det er å gå på butikken når man er sulten. Da hiver man seg over alt man ikke burde, bare for å stagge den verste sulten. Sørg for at mannen din er mett, så slipper du å begi deg ut på både surmuling og grining i etterkant. Det kan faktisk hende at mannen trenger en pause fra sladring, dietter og fjas, og det kan vi faktisk ikke klandre dem for. 

For det første syntes jeg det er helt fantastisk når kjæresten er ute av døra. For det andre så får jeg fjernkontrollen for meg selv og for det tredje kan jeg spise hele boksen med is uten at noen bryr seg. Så damer, hold kjeft og spis is. Nyt freden og roen, de kommer faktisk krypende tilbake før man vet ordet av det. OG! Det er ikke sexy med hysteriske damer som lager innetid for mannen sin. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Nå drar jeg

Jeg satt meg akkurat på toget med nesen rettet mot Stockholm. Eller, jeg skal til Norrköping så jeg hopper av underveis. Egentlig var det helt nydelig å sette seg på toget nå, med musikk på ørene og studere høsten ut av vinduet. Høsten er så fin! Jeg vurderte faktisk å dra til Stavanger i dag tidligere i uken, rett og slett bare for å gjøre noe sprell og besøke noen fine folk. Men så dro hun ene venninnen min til USA for to dager siden, og da fant jeg ut at det var like greit å vente til hun kommer hjem. Også var jeg litt redd for å være litt for mye alene. 

I dag sov jeg lengre enn jeg har gjort på lenge, og det trengtes. I går kveld var jeg så kaputt at jeg nesten satte fyr på huset. Hodet var så avkobla at det nesten av skummelt! Jeg var faktisk så sliten at jeg la meg i sengen sammen med mamma, haha.
Når jeg våknet i dag jobbet jeg noen timer før jeg trente litt (og blødde gjennom, hurra). Jeg turet deretter inn til Oslo der var jeg innom Nettavisen en tur før turen gikk ned til Oslo S. Jeg fant ut at jeg hadde beregnet litt bedre tid enn nødvendig, så jeg satt meg faktisk ned på en restaurant og spiste lunsj helt alene. Altså... WHAT! Det er ikke lenge siden det var en helt fremmed tanke for meg. Nå var det egentlig bare digg, og kanskje litt nødvendig. Jeg tror kanskje det handler om at jeg begynner å bli litt voksen, og at jeg rett og slett ikke orker å bry meg sånn. 

Uansett, nå går turen ned til Norrköping igjen, og det skal bli deilig. Jeg trives så godt der nede, til tross for alt som har skjedd. Jeg kjenner at jeg lengter litt faktisk, og C er kanskje mest av grunnen. I morgen har han kamp og faren og lillebroren hans kommer på besøk. Noen av oss jentene skal spise litt før kampen i morgen, og jeg gleder meg masse til både det og til å være litt med C igjen. Jeg blir dessverre ikke så lenge denne gangen heller, da jeg må hjem igjen til et møte neste fredag, men det er bedre enn ingenting. Det har blitt litt mye pendling den siste tiden, og jeg tør egentlig ikke å si at jeg håper det blir mindre heller. Jeg har nemlig liten tro på at det blir bedre i tiden fremover, eller roligere er vel kanskje bedre å si. 

Nå skal jeg smelle sammen macen, bytte til sovelista på Spotify og logge av. Yes.

Jeg håper dere har hatt en fin dag <3 
 

// Marty

Jeg blødde gjennom

I dag morges var jeg på trening, og jeg blødde rett gjennom. Jeg burde antakeligvis blitt flau, låst meg inne på do og blitt hysterisk, men jeg orket rett og slett ikke. Det føltes ut som at alle som var der fikk det med seg, (noe de helst sikkert ikke gjorde) og det medfølende blikket fra dama i resepsjonen på treningssenteret hjalp sjukt lite. Du vet det blikket "oi, jeg er glad det ikke var meg. Men jeg vet hvordan du har det"-blikket. Jeg merket det fort, men hadde akkurat begynt å trene og bestemte meg derfor for å fullføre økten, til tross for at jeg visste at uhellet allerede hadde skjedd. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor, men jeg orket rett og slett ikke kaste inn håndkle når jeg først hadde kommet meg på trening. 
 

Poenget mitt er... 

Jeg har spilt fotball i mange år, og jeg har ikke tall på hvor mange treninger jeg har vært på der jeg har vært på trening med tampong + bind for å forhindre en "ulykke". Jeg har heller ikke tall på hvor mange ganger jeg har vurdert å droppe trening, gym eller andre aktiviteter fordi jeg har hatt mensen. Mensen er jo faktisk ingen sykdom, men det er en realitet, og for min del handler det faktisk om å gjøre det beste ut av det. Jeg ønsker faktisk ikke å la det begrense meg mer enn nødvendig! Jeg har flere ganger fått meldinger fra unge jenter som har stilt spørsmål om de kan trene med mensen (fordi de har lest håpløse artikler som fraråder dem det), jenter som har skrevet at de har blødd gjennom og skjemmes og jenter som ikke vet hvordan de skal håndtere det. 

Men hallo! Det er bare blod. Jeg er en av de som kan blø i haugevis av dager og ha heftige smerter, men jeg kan jo ikke slutte å leve som en konsekvens av det. Tren, dans, spis is, bad, hopp, ha sex, jobb og ha svømmegym selvom du har mensen. Vi er så heldige å ha all verdens hjelpemidler og produkter som gjør at vi så lenge vi ikke blir fysisk dårlige kan vi fungere helt fint. 

Litt kleint var det å blø gjennom, men det er mest fordi andre gjør det kleint med "stakkars deg"-blikk. Det er jo tross alt halvparten av oss som har det, så sjukt unormalt er det faktisk ikke. 

#MensenOut #Sterkmedmensen

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Hvem er jeg?

Dress: H&M - T-skjorte: Lager 157 - Sko: Zara - Bag: Day Birger et Mikkelsen - Belte: Fretex

Dagene flyr av gårde, følelsene er som en berg og dalbane og tankene svirrer konstant. Jeg har tenkt mye på identitet den siste tiden. Jeg har tenkt mye på hvem jeg ønsker å være, og hvem jeg faktisk er. Jeg vet at jeg er Martine, at jeg er 19 år gammel og at jeg blogger. Jeg vet at jeg er høy, jeg vet at jeg er blond og jeg vet at jeg elsker is. Men, jeg lurer ofte på hva mennesker tenker på etter at de har møtt meg. Av og til kan jeg bli gal av tanken. Mest fordi jeg da fort tenker gjennom alt jeg har sagt og gjort, og at jeg da tenker at personen syntes den tingen var rar, det utsagnet var rart eller at hele meg er rar. Men forhåpentligvis skjer det sjeldent.

Når jeg starta bloggen min hadde jeg ingen planer. Herregud, bloggen oppsto jo ut av ingenting. Jeg hadde ingen plan, på det tidspunktet ante jeg ikke hvem jeg var eller i det hele tatt hvem jeg ønsket å være. Når jeg laget bloggen satt jeg på gutterommet til C og grein, skreiv og lagde meg en blogg, som det mest gjennomtenkte i hele verden. Uansett. For hver dag som går så former jeg meg. Hendelser former meg, mennesker former meg og tankene mine former meg. Når jeg startet bloggen visste jeg ikke hvem jeg var, og til tross for at livet er ganske forandret siden da vet jeg enda ikke helt hvem jeg er. Jeg har jo mål og drømmer, men disse er jeg redd for å si høyt. Kun i frykt for å ikke klare det. Latterlig, hva? 

For meg handler identitet om hvem jeg ønsker å være. Akkurat nå ønsker jeg å være trygg, selvstendig, målrettet og bevisst. Jeg ønsker å være sterk, morsom og litt tøff. Jeg trenger å være litt tøff akkurat nå. Derfor kler jeg meg litt tøft også. Tror jeg. 

Tøff, eller hva?

Nå babla jeg mye. Egentlig skulle jeg titte innom og fortelle at jeg føler meg bra i dag, og at dagen har vært fin. Jeg har vært hos polititet og gjort ferdig noen saker i forbindelse med den ene anmeldelsen, jeg har sovet litt for lite og vært på et arrangement for å prate om kveldsmat. Nå skal jeg ut å spise med en venninne. Eller, Sophie. Elise. En venninne. Eller, kult at hun gidder å henge med meg hvert fall.

xxx

// Marty 

 

Dere gjør det mulig

Nå kom jeg akkurat inn døren hjemme etter enda en dag på farta. Jeg satt meg akkurat ned i sofaen og var nødt til å titte innom, rett og slett for å si TAKK. I går satt jeg og snakket med Anne-Brith og Sophie Elise om takknemlighet, og det fikk med til å tenke. For jeg er så takknemlig for bloggen min, hverdagen min og for alle mulighetene jeg får, men mest av alt er jeg takknemlig ovenfor alle som støtter meg, leser og er der i tykt og tynt. For meg er det jo nærmest uvirkelig at mennesker klikker seg inn for å lese min blogg, og for å ta del i mine tanker og følelser. Det er faktisk HELT fjernt, men vanvittig stort. 

Den siste tiden har vært rar, den har vært tøff og den har vært slitsom. Men til tross for dette har jeg kjent på en enorm varme og kjærlighet fra både kjente og ukjente. Det har vært haugevis av meldinger, klemmer og fine ord, og jeg er evig takknemlig. Jeg må ærlig innrømme at jeg har tenkt og tenker mye på både fremtiden, nåtiden og på hva jeg faktisk driver med, og det har til tider vært fristende å si opp på flekken. Samtidig så elsker jeg å skrive, dele og mene, og jeg elsker å nå ut til mennesker! Alle meldinger og tilbakemeldinger, hyggelige ord og klemmer gir meg en enorm motivasjon til å fortsette. 

Tusen takk til alle som leser, deler og kommenterer. Takk til alle som er der, som klemmer og tar del i min hverdg. Tusen, tusen takk ♥

// Marty

Jeg skal ta silikon

Jeg skal ta silikon. Jeg skal fylle puppene mine, store og fine - fordi jeg ikke er fornøyd. Jeg velger å være helt ærlig på det. Jeg tenker nå at shit au... Hvorfor bare ikke si det høyt? Folk vil vel merke det uansett, og det er vel viktig at folk vet at jeg ikke er ekte. Så jeg skal ta silikon. Jeg leker med tanken om å fylle kinnbena mine også, men det blir eventuelt etter operasjonen. 

Kjære vene folkens. Nei, jeg skal ikke det. Jeg har verken spart, ønsker å spare eller gjøre dette nå. Men du trykket inn, fordi du elsker å lese disse overskriftene gjør du ikke? Vi trykker oss inn, fordi vi av ren nysgjerrighet, uvitenhet og undring ikke klarer å dy oss. Når vi har lest, tenk og vurdert ferdig lager vi oss en mening. Noen av oss ler, tenker at dette er håpløst, andre fascineres av dette og noen tillater seg og hamre løs i kommentarfeltene. Så stiller vi oss spørsmålene hvorfor personene bak overskriftene har inntekter som de har, og drar oss i håret fordi vi syntes det er så ufattelig håpløst. Trykker vi inn, fordi vi trenger et avbrekk fra virkeligheten, er redd for å gå glipp av noe eller fordi vi vil støtte med enda noen kroner på operasjonskontoene?

Fascineres vi virkelig så fælt av det retusjerte, opererte og uekte, samtidig som vi setter oss ned å griner fordi presset er for stort? Jeg slakter ikke personene bak overskriftene, men disse er også et resultat av samfunnet. 



 

Altså, hvis vi virkelig skal gjøre ett oppgjør mot samfunnet og presset som er - hvorfor jages vi av dette da og hvorfor snur vi ikke rævva til? 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Dette SKAL jeg klare

Jeg er en av få bloggere som ikke skriver at jeg elsker mandager, og at det er favorittdagen min i uka. Sannheten er jo at jeg aller helst skulle hatt enda en søndag på meg, men jeg tror sannelig denne mandagen skal bli ganske så bra, så jeg skal derfor ikke klage! Det er sant at en ny uke, gir nye muligheter. Jeg tenkte derfor jeg skulle lage en liste på målene mine for uken. Når jeg gjør sånne ting, er det egentlig mest for min egen del. Det er jo noe med det at det blir litt mer alvor med en gang det er sagt høyt! 

☑ Jeg skal bevege meg hver dag. Det er kanskje typisk å si at man skal trene hver eneste dag når det er mandag, for og så innse på torsdag at slaget er tapt. Vel, denne uken skal jeg sette meg mål å faktisk gjøre det. Den enkle grunnen er rett og slett fordi jeg vet hvor godt jeg har av det og fordi jeg akkurat nå sitter inne med så mange følelser. Det hjelper derfor ekstremt mye både på humøret og tankene å bevege seg, hvert fall litt, hver eneste dag!

☑ Spise ofte nok! Når hverdagen er hektisk er jeg ekstremt flink til å skyve på måltidene. Det gjør at migrenen fort melder seg på, for ikke å snakke om et elendig humør. 

☑ Ikke kjefte på alle andre. Som nevnt er det mye følelser i kroppen om dagen, noe som betyr at jeg veldig lett både kjefter og smeller på de rundt meg. Egentlig er jeg jo sint på alt annet enn de, men det går fort utover de. 

☑ Gå med høye heler! De siste ukene har jeg følt meg sikkelig ekkel, ubrukelig og stygg. Haha, så denne uken skal jeg jobbe litt for å føle meg litt fin, og da er ALLTID høye heler et godt triks. 

☑ Treffe en venninne jeg ikke har sett på lenge. Det hjelper jo alltid! 

☑ Kle meg i farger!

Hvis jeg klarer alt dette tror jeg jaggu jeg skal si meg fornøyd. 

Akkurat nå er jeg på vei inn til et møte, der jeg blant annet skal møte Anne-Brith! Jeg gleder meg sjukt til å fortelle hva vi holder på med... 

// Marty 

Jeg setter mer pris på det

Jeg merker at jeg setter mer og mer pris på søndager. Jeg føler at det er lov å bare være på søndager. Hvile, sove, le, løpe, spise og sove enda litt til. Livet er søndager. Neida, jeg skal ikke være så ivrig, for søndager er digg. Men det slår ikke pusing på ryggen, sjokolade og varme boller med brunost. Heller ikke sol og varme. Eller gode klemmer. Uansett. Denne søndagen har vært fin, og litt kjedelig. Akkurat slik jeg liker det. Jeg hadde på alarm i dag morges for at jeg skulle rekke å trene før jeg hadde lovet å se lillesøster spille håndballkamp. Jeg vet ikke om dere fikk med dere de festlige kommentarene jeg fikk på snap idag? Du kan i så fall lese det HER (noen folk altså). Når jeg kom hjem fra håndballkamp jobbet jeg noen timer fra verdens beste hjemmekontor, nemlig senga. 

Jeg jobber hardt for å forsøke å komme inn i en god rytme om dagen. Jeg kjenner at det er vanskelig etter alt som har skjedd, for jeg sliter litt med å planlegge, forberede meg og holde ut. Det høres muligens rart ut, men jeg har liksom nok med å ta time for time. Samtidig så tenker jeg at det er helt greit! Hvert fall nå. I morgen skal jeg inn til Oslo for første gang alene siden alt skjedde, og det føles egentlig ganske godt. Det føles godt fordi jeg ikke orker å være redd mer. Eller, det er på en måte feil, for jeg er redd. Jeg er bare takknemlig for at jeg har styrke til å bære meg selv videre! 

Nå er det full middagslaging på kjøkkenet, så jeg tenkte å komme meg opp fra sengen for å både bidra litt, henge litt med familien og spise. 

// Marty

 

 

Fra den feite rævva mi

I dag morges hadde jeg et snev av treningsmotivasjon. Jeg hev derfor på meg joggeskoa og bega meg ut på en løpetur. Jeg må ærlig innrømme at jeg følte meg både ganske så flink og fin, men etter en vel endt treningsøkt tikket det inn to klare beskjeder fra en jeg ikke aner hvem er. 

Beskjedene lød som følger:

"Jeg så deg løpe i stad. Du syntes ikke at du er litt for tjukk til å drive og løpe i offentligheten eller? Folk kan bli kvalme"

"Tenker på den feite rævva di"

Jeg aner ikke hvem denne personen er, men jeg gjorde meg opp noen tanker. For jeg lurer på hvordan denne personen ser ut selv. Jeg lurer på hvordan foreldrene, besteforeldrene, kusinene, kjæresten, søsknene eller barna til denne personen ser ut. Er de så velskapte og perfekte at de har rett til å klage på utseende til noen andre? Har de rumper tatt ut fra de beste redigeringsappene eller har du kropper tatt rett ut fra magasinforsidene? Eller er de litt som meg, og litt som de fleste andre? 

For min del ble disse meldingene kun oppfattet festlig, mest fordi det er så usaklig. Men jeg lar meg irritere over at noe av det styggeste vi kan si til noen er at de er tjukke. Litt som at er du stygg, så er du tjukk. Og er du tjukk, så er du stygg. 

For vi lever i et samfunn der folk blir kalt pene, til å være tjukke.

Der folk blir tipset til å ikke gå i kjole fordi de er tjukke.

Der folk tagger vennene sine i videoer på Facebook av tjukke mennesker (fordi det er så ille).

Der folk oppdrar barna sine til at det å være tjukk er noe av det verste man kan være. 

Der folk tar opp telefonen sin og sender en beskjed til en person på gata at den er tjukk. Kun for å være en drittsekk. 

Der det er verre å være tjukk enn slem. 

Hvis faktumet er at denne personen syntes at jeg er tjukk, så syntes jeg rett og slett synd på denne personen. Jeg tenker for så vidt også at denne personen da burde være glad for at jeg faktisk var ute å bevegde meg. 

Og til deg som sendte dette. Her har du et bilde av den "feite" rævva mi :-) 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

Hvorfor skal han gå videre?



Jeg håper alle som har muligheten vil stemme på Grunde etter hans forrykende, rørende og fantastiske dans i Skal Vi Danse i kveld. Du kan stemme gratis tre ganger HER

Grunnen til at Grunde fortjener å gå videre er fordi han er så folkelig. Fordi han gir alt, og fordi han lever og ånder for alt han gjør. 
Jeg er SÅ stolt av deg Grunde.

❤❤❤

// Marty

Grunde, prevensjon, bloggerne, Anna Rasmussen, DNA-prøve, abort +

Hei finekulegodeogspennende mennesker. Det er lenge siden jeg har svart på spørsmål her inne på bloggen, og nå den siste tiden har det kommet ekstremt mange. Jeg tenkte derfor jeg skulle forsøke å svare på noen av de! 

✗ Hvor bor du egentlig nå?

Jeg bor i Norrköping, men er ekstremt mye hjemme i Oslo. Egentlig litt for mye. Alt av møter, jobb og annet styr foregår i Oslo, noe som betyr at det er myemye pendling. 

✗ Hvordan bil kjører du?

En audi :-) 

✗ Har politiet kommet noe videre i etterforskningen i forbindelse med overfallet ditt?

Det nyeste nå er at vi venter på svar på noen DNA-prøver. Utover det er det vel bare å vente, noe som er sikkelig slitsomt. 

✗ Er du ikke venn med Grunde lenger?

Jojojojojo. Grunde er min bestevenn. Det er noe av det som suger mest med å ikke bo så nærme han lenger. MEN, sånn er det. What's meant to be will always find its way. Guri, så klisje. 

✗ Ser du på bloggerne, og hvem av profilene liker du best?

Ja, jeg føler nesten at jeg må, haha. Alle gir så sinnsykt av seg selv, og flere av de er jo vennene mine, så det blir litt rart å utnevne en favoritt, haha. 

✗ Hva syntes du om at Anna Rasmussen har sluttet å blogge?

Jeg er HELT sikker på at Anna kommer tilbake. Den dama er for rå i bloggverden til å gi seg. Altså... Jeg tror neppe at hun ikke har en plan med alt hun gjør, samtidig som jeg tror kanskje det er fint for hun å ha en pause akkurat nå. 

✗ Hvor mye penger bruker du i måneden?

Hvis jeg skal være helt ærlig så har jeg ikke helt oversikt akkurat nå. Etter at jeg flyttet har ting flytt litt, og jeg har aldri helt rukket å komme inn i de gode rutinene. 

✗ Har du tatt abort? Flere som snakker om det.

Nei, jeg har aldri vært gravid. 

✗ Har du et management? 

Ja, det har jeg! 

✗ Kan du fortelle litt om hvordan det har vært å flytte til en helt ny by, i et nytt land?

Så klart! For min del har det gått over all forventing. Jeg tror mye handler om innstilling og at man faktisk er nødt til å by litt på seg selv. Jeg har vært veldig heldig som har kommet inn i et godt miljø veldig fort. Det har vært super spennende, men jeg har reist så mye frem og tilbake. Jeg føler derfor at jeg ikke helt har slått med til ro der enda. Sverige er jo kanskje ikke så veldig eksklusivt, men jeg merker fortsatt forskjeller fra Norge. Faktisk flere enn jeg hadde trodd! Hvis du vurderer å gjøre det har jeg bare en ting å si... DO IT. 

✗ Hvem heier du på i Skal Vi danse?

GRUNDE SÅ KLART. 

✗ Hva er greia med deg og Lasselom? Ser flere diskuterer det forskjellige steder.

Lasse er en sjukt bra fyr og jeg digger å være med han:)

✗ Har du fått noen varige skader etter overfallet?

Nei, heldigvis ikke. Jeg får nok to arr i ansiktet, men legene trodde først at jeg hadde knekt kinnbenet, så jeg er evig takknemlig for at det gikk så bra det gjorde. Heldigvis. 

✗ Hvordan prevensjon går du på? Jeg sliter sånn med å finne en som passer meg. Føler det er så mye rart, og jeg er livredd for at det ikke funker ordentlig.

Jeg bruker p-stav! Det er det jeg har vært mest fornøyd med selv, og det som har fungert best for meg :-) Ta en prat med legen din eller en helsesøster, så kan dere helt sikkert finne ut av det. Det er viktig å finne noe man selv er komfortabel med. De kan også svare deg på alle spørsmålene du måtte ha! Lykke til :):)

✗ Har du sett svenske Paradise Hotel? Hva syntes du i så fall om Pierre der?

Jeg har faktisk bare sett første episode, og det var Paradise i god ånd. Jeg har ikke noe forhold til Pierre, men han passer utmerket der inne. Jeg vet ikke om han fortsatt er med en gang (?)

______________________________________

Nå sitter jeg i bilen på vei hjem fra Norrköping, og har sikkelig søndagsfølelse. Jeg tror det er fordi jeg som regel pleier å reise hjem til Oslo på søndager. Akkurat nå skal jeg innrømme at det fristet mest å bli igjen der nede, men har man plikter som kaller, så har man det. Uansett, jeg håper dere nyter lørdaan.

// Marty

Spark de som ligger nede

En liten alvorsprat.

Onsdag denne uken ble det kjent at Moods of Norway er slått konkurs. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble sikkelig lei meg. Ikke bare fordi jeg har digga konseptet, men også fordi menneskene bak er så ekte og kreative. Jeg har alltid latt med fascinere av Moods of Norway. Jeg har latt meg fascinere av veksten, produktene og arbeidet bak. For ikke å snakke om hvordan de klarte å sette Norge på kartet! Til tross for at grunnleggerne muligens ikke var så fornøyd med at det hang falske Moods of Norway t-skjorter i bodene på Mallorca, vil jeg tørre å påstå at man har oppnådd noe når det gjør det. Rett og slett fordi man har fått merkevaren sin så ettertraktet og stor. 

Innlegget er egentlig ikke en hyllest til Moods of Norway. Eller jo, på en måte. For jeg sitter på en takknemlighet for at de fargela mote-Norge og for at de alltid sprutet energi, stil og glede. Innlegget handler egentlig om alle kommentarene som har kommet i etterkant av at konkursen ble offisiell. For jeg klarer faktisk ikke å forstå at folk kan klappe i hendene og juble for at noen går gjennom tøffe tider, får et slag i fjeset og må krype til korset. 

Det er jo snakk om så forbanna dårlig folkeskikk. 

Egentlig er jeg mest flau. Jeg er flau over at folk fryder seg over at andre plutselig ikke får det til. Jeg lurer på om det handler om at vi da føler at vi er mer vellykket selv, og at vi er mer komplette mennesker hvis andre går på tryne. Jeg savner så inderlig de egenskapene som omhandler å kunne glede seg på andre sine vegne. Hvor er engasjementet? Takknemligheten? Klappet på skulderen? 

Jeg vil egentlig ikke kalle konkursen til Moods of Norway gutta for å gå på tryne. De har nemlig hatt 14 fantastiske år, der de har kledd opp Norge i kule dresser, kult superundertøy og stekt vafler i rosa vaffeljern. 

Gutta bak Moods of Norway har skapt millioner av skattekroner, hundrevis av arbeidsplasser og design som har gått rett i hjerte på haugevis av mennesker. De har fargelagt Norge på kartet, og jeg håper de fortsetter å skape. Noe sier meg at enormt mange sitter på en sjalusi over at andre får det til. 

Nå skal jeg komme meg ut av døren, dra på meg favorittbuksa mi fra Moods-gutta og nyte resten av freddan. 

 

// Marty

Når han spør om nakenbilder

I går kveld fikk jeg disse meldingene på telefonen. Noen mener antakeligvis at man burde la være å svare, men altså. Hvorfor skuffe noen som har behov for litt prat og noen bilder? 

Nei, altså. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, for forespørselen i seg selv er så tragisk og trist. Jeg lurer samtidig på om noen rett og slett blir opplært til at det er greit å spørre andre om å spre beina, knipse et bilde og sende. Fyren som sendte meldingene var nemlig 21 år gammel, og burde vel ha noe litt kulere å gjøre enn å være kåt på meldinger til en fremmed. Det tenker hvert fall jeg da. I min øyne handler egentlig alt dette om selvrespekt og verdighet, noe denne personen umulig kan ha. 

Det er faktisk sikkelig turn off å spørre om. 

Sønner, brødre, fedre, bestefedre, onkler og ekskjærester. Plis. Finn på noe bedre å gjøre. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Anna Rasmussen er en fiasko

Jeg er en av de nyeste i bloggverden. Jeg har holdt på litt over et og et halvt år, og elsker det. Det er mye som har fascinert meg, og jeg har lært vanvittig mye den tiden jeg har holdt på. På en rar måte lærer man noe hver eneste dag, og jeg føler at min forståelse for bloggverden og for menneskene som ferdes i bloggverden blir bedre for hver eneste dag som går. 

Den siste timen har det tikket inn med meldinger fra folk som lurer på hva jeg syntes om uttalelsene til Anna Rasmussen etter Vixen Blog Awards i fjor. TV 2 slapp akkurat et klipp der Anna tydelig er forbanna for at Komikerfrue stakk av med prisen "Folkets Favoritt" i stedet for henne. I samme klipp kaller hun også Espen Hilton for en fiasko. Egentlig bestemte jeg meg for å ikke si noe, for hva skal jeg egentlig si? Jeg kan nemlig ikke svare at Anna Rasmussen er en fiasko, for er det en ting jeg har lært i bloggverdenen så er det at man ikke tjener noen ting på å snakke nedlatende om andre. Jeg vet også at det er fort gjort å si noe man ikke mener når man er frustrert og forbanna. 

Vi som blogger opplever alt fra trusler, til stalkere. Vi opplever hat, vi opplever kjærlighet, vi opplever klemmer, vi opplever oppturer og vi opplever nedturer. I mitt hode burde vi derfor bedre enn noen andre vite at det ikke under noen omstendigheter hjelper å snakke ned andre. Vi burde da også vite at det ikke hjelper å ta igjen med samme mynt. Vi burde vite at alt har en forklaring, og at det eneste vi kan gjøre er å fortsette og jobbe. For bloggbransjen og livet generelt er forbanna urettferdig. Faktisk forbanna urettferdig. 

Det er flere av oss som en uenige fra tid til annen. Det er også flere av oss som egentlig ikke har noe til overs for noen andre, men stor sett når man møtes så er det ganske hyggelig. For de aller fleste er ganske hyggelige, og oppegående. For til syvende og sist hadde det ikke eksistert et BloggNorge hvis alle var enige, og alle var like. Det er jo ulikhetene til alle Norges bloggere som er så fascinerende, og det er det som gjør at hvert fall jeg ELSKER bransjen. 

Vi bloggere skal tåle mye, og vi kan ikke være så fine på det. Faktisk så kan vi ikke ta oss selv så høytidelige, og vi kan ikke være så nøye på det. Vi må tåle at folk er uenige, at folk tuller med oss og at folk ikke liker oss. Det vi derimot ikke skal tåle er når folk truer oss, hater på oss og ønsker oss vondt. 

Det jeg savner i BloggNorge er at vi er enda mer sammensveiset, og at vi heier enda mer på hverandre. Det er sant at det er en stor konkurranse, men ingen vinner ved å tro at man kan stå alene. 

Ingen av Norges bloggere er en fiasko, for jeg vet hvor mye arbeid det legges ned og hvor dyktige disse menneskene er. Uansett om jeg liker dem eller ei. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 
 

// Marty

Det er bare et PR-stunt

Akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet. Mamma står på kjøkkenet og lager taco, C ligger i sofaen og spiller NHL og Madonna synger av full hals ut av høytalerne fra den lille spilleren på kjøkkenet. Egentlig irriterer jeg meg over at C ikke tar ned klærne som henger på tørkestativet i stua, men jeg har egentlig ikke ork til å bry meg. Drit i klærne.
Dagen i dag har vært fin. Jeg fikk sove i natt, det har regnet i dag, jeg har gått en fin tur, jeg har fått jobbet litt og jeg har kjøpt stearinlys. Det er rart hvordan hverdagen fortsetter, til tross for at jeg føler at kroppen, hodet og følelsene mine henger igjen. 

I disse dager venter vi, eller jeg, på svar på en DNA-prøve. Jeg er spent, for hvis det matcher har politiet pågrepet rett person. Hvis det ikke matcher, vet jeg egentlig ikke hva jeg gjør. For å være helt ærlig så orker jeg ikke en gang å tenke på det. Kroppen er så sliten og sår at det nesten kjennes ut som at det ikke betyr noe som helst. Sårene begynner å bli fine, skorpene på sårene har falt av og blåveisen forsvinner sakte men sikkert. Humøret er faktisk ikke så ille heller. 

Allerede få timer etter at jeg fortalte at jeg hadde blitt overfalt tikket det inn kommentarer og meldinger på at alt sammen er et PR-stunt. Det har jo faktisk eskalert såpass at jeg er drapstruet fordi noen påstår at det aldri har hendt. For min del er jeg nesten så sliten at jeg ikke orker å bry meg, for det føles så uviktig og uvirkelig. Det føles så forbanna håpløst. Jeg tror egentlig at det er menneskene rundt meg som syntes det er verst. Det er de som tørker tårer, de som har lyst til å ta hevn, de som klemmer meg når jeg har mareritt og de som følger meg rundt i mørket. For det jeg, og mine nærmeste har opplevd er vondt, så ufattelig vondt. 

Noen ting kødder man rett og slett ikke med, og jeg skal ærlig innrømme at jeg føles ut som at noen spytter meg i fjeset hver gang noen stiller spørsmålstegn med hva som har hendt. 

Jeg lærer mye av dette også, og en av tingene jeg lærer er at det er forbanna mye man skal finne seg i. 

Nå skal jeg benke meg foran The Voice og spise taco. Onsdag ass.

// Marty

Hva skjer?

Genser: Hjemmestrikk - Bukse: Lager 157 - Sko: Zara - Veske: Maria By Valentino 

Akkurat nå kjennes det ut som jeg kunne lagt meg, og sovet i hele morgen. Det er helt sprøtt hvor kjørt kroppen faktisk er, og hvor sliten jeg blir av de minste ting. Men, i dag var jeg ute alene for første gang siden overfallet og det føles godt. Det tyder vel på at ting går rett vei, til tross for at det føles ut som det tar litt tid. Jeg merker at det er vanskelig å blogge om hverdagen akkurat nå. Misforstå meg rett, jeg føler kanskje ikke at det er noe å skryte av at jeg spiser is til frokost, kun fordi det er det eneste jeg får i meg, eller at jeg sover mens andre er på jobb. Jeg hører at det er normalt når man har det sånn som jeg har det, men det føles egentlig ikke ut som at det hjelper noe særlig. MEN! Shit samme. Eller, sånn er det. 

Egentlig ville jeg bare titte innom å si hei, fortelle at det går greit og si at jeg håper at alle som har klikket seg inn har det fint. Nå skal jeg lage litt tomatsuppe og se litt nyheter. Eller Jævla Homo. Eller Bloggerne. Who knows. 

xx

// Marty

 

 

En personlig seier

Vet dere hva? Til tross for at den siste uken og de siste dagene har vært kanskje mitt livs tøffeste, vondeste og såreste, kom jeg meg jaggu på boksetrening idag. For noen høres det kanskje ikke ut som en milepæl, men akkurat i dag og med tanke på omstendighetene er det er sikkelig personlig seier. For min del symboliserer det egentlig alt. Det symboliserer vilje, mot og respekt. Vilje fordi jeg faktisk har bestemt meg for å komme over dette, uansett hvor lang tid det tar. Mot til å faktisk se livet litt i øya selvom jeg møter mye motgang og respekt til å faktisk ikke sette meg selv til side.

Det er enkelt å grave seg ned, mest fordi det kanskje er behagelig... Men også fordi det føles ut som det eneste rette. Hvert fall for min del! Men, det var godt med en opptur i kveld og jeg er stolt over at jeg faktisk kom meg opp fra søla i noen timer. For ikke å snakke om at det var godt å kjenne litt på hvor jeg faktisk hører hjemme. For det er nemlig ikke nede i kjelleren! 

Nå skal jeg hoppe i dusjen, spise litt og benke meg foran TV og få med meg premieren av bloggerne og Jævla Homo. Jeg håper mandagen deres har vært finfinfin. 

// Marty

 

10 tips til deg som vil sende penisbilder

Det er ingen hemmelighet at noen menn har et behov for å sende penisbilder. Dette er for så vidt noe jeg aldri har klart å forstå. Jeg har jo tidligere stilt spørsmål ved om det er et behov for makt som ligger bak, eller om det rett og slett er et forsøk på å få noe gjengjeldt. For sannheten er jo at en erigert penis ikke er det vakreste en kvinne, eller forøvrig en mann kan få i innboksen. 

Uansett!

1. Spør først! Et godt tips er å spørre om du får lov til å sende et penisbilde. (Gårsdagens gentleman)

2. Får du ikke svar på om at det er greit at du sender bilde av penisen din, så er det et nøytralt svar. Det betyr at du ikke har fått et ja, og at du dermed skal la vær å sende.

3. Ikke spør om å få noe i gjengjeld. Hvis du mot formodning har glemt punkt 1, så for all del... IKKE mas om å få et bilde av seksuell karakter igjen. Spør hvert fall ikke om du kan betale for å få et bilde. 

4. Ikke send bilder til mindreårige. Uansett. Jeg fikk mitt første penisbilde når jeg var 14 år gammel, og det endte opp med at telefonen min nesten knuste. Det er aldri greit. Aldri. 

5. Hvis du har et behov for å sende et penisbilde, så har du dessverre ingen garanti for at det ikke blir tatt screenshot i den andre enden. Det er ikke innafor at noen tar screenshot, men det er en risiko man tar. Derfor er det en god ide å ha en dialog med mottakeren før du gjør det. 

6. Det samme gjelder tilbake. Hvis du mottar et bilde av seksuell karakter tilbake, så tar du aldri screenshot.

7. Hvis du sender penis, og aldri får svar er det et tydelig tegn på at du aldri skal sende det igjen. 

8. Det er ikke særlig stas å få en penis i innboks når du sitter på bussen, trikken eller på jobb. Sjekk forholdene først.

9. Ikke tving noen til å se på din penis, eller tving noen til å sende noe de ikke ønsker. Da er du ikke noe annet enn en dritt, og det kan til tider være ulovlig å være en dritt. Sex skal aldri presses. 

10. Hvis du har et fnugg av verdighet i kroppen så viser du ikke bilder du har fått i retur videre. (Heller ikke hvis du mot formodning har fått en penis i innboksen). Det er ikke status å sende bilder av to pupper i gruppechatten med kompisene! Tenk hvis det hadde vært deg selv, hadde du likt at penisen din ble sendt rundt til alle venninnene til mottakeren? 

Jeg vil tro nei. 

Have fun. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Til du som mener jeg ikke fortjener å leve

Til deg som mener at jeg ikke fortjener å leve: 

Jeg er 19 år gammel. Jeg er nesten 1.80 cm høy. Jeg er blond, og jeg har blå øyne. Jeg liker å trene, jeg liker å le og jeg liker å være sammen med de som jeg er glad i. Jeg liker å spise is, jeg liker å gå turer i skogen og jeg liker kattene mine. Jeg liker å skrive, jeg liker å mene og jeg liker å gå i joggebukser. Jeg liker å synge i dusjen, jeg liker å grille om sommeren og jeg liker å bade i sjøen. 

For to dager siden skrev du at jeg ikke fortjente å leve. Mye på bakgrunn av at du mente at volden jeg ble utsatt for, for 8 dager siden aldri har hendt. Fordi du mente at jeg talte en sak jeg ikke burde, fordi du mente at jeg snakket for kvinner som behøvde det og fordi du mente at jeg burde straffes. 

Men se på meg. Se godt på meg. Til venstre har du meg. Her har jeg blåmerker, vonde sår og en kropp som ikke orker å gråte mer. Til høyre har du også meg. Her er jeg helt uten blåmerker, sår eller traumer. Her er jeg glad, jeg ler og jeg smiler. Her er jeg trygg, her er jeg fredfull og her er jeg meg selv. 

Jeg vet at du ønsker at jeg skal slutte å skrive. Jeg vet at du ønsker at jeg skal forsvinne. Jeg vet at du ønsker at jeg aldri skal lage et eneste ord til. Men jeg har en ting å si: 

- Jeg kommer aldri til å slutte å skrive. Jeg kommer aldri til å forsvinne. Jeg kommer alltid til å rope høyt, mene og skrive så mange ord at du kommer til å miste kontrollen. 

For jeg fortjener å leve, jeg fortjener å mene og jeg fortjener å være meg selv. Og hvis jeg skal være så ærlig, så syntes jeg du skal ta på deg et par baller, og finne på noe bedre å gjøre. Verden trenger kjærlighet fremfor hat, verden trenger godhet fremfor diskriminering og verden trenger klemmer fremfor slag. Du, kan bidra meg dette. Du kan mette mager, du kan gi varme og du kan gi lærdom. Bruk dette, fremfor hatet ditt. 

Du skal ikke ta friheten fra meg. Og du skal ikke tråkke på meg. For jeg, jeg fortjener å leve.

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg er nominert!


Photo: Annie Hyrefeldt

På FNs jentedag 11. oktober skal Plan Norge dele ut Jenteprisen. Dette er en pris for å hedre folk som gjør en ekstra innsats for jenters rettigheter. Og vet dere hva? Til tross for omstendighetene er jeg SIKKELIG stolt i dag. Eller, jeg har faktisk vært det en uke. I morgen. For seks dager siden ble jeg nemlig nominert til akkurat denne prisen! Hvor stort og hyggelig er ikke det?

Jeg er både ydmyk og stolt over å bli nominert. Hver gang jeg skriver og formidler har jeg som mål å treffe noen. Det spiller ingen rolle om det er én eller 400.000, for så lenge én person føler at det jeg gjør gir noe, så er målet mitt nådd. Forhåpentligvis er det en av disse som følte at jeg fortjente det, og det er en stor ære. 

Bakgrunnen for nominasjonen er:

«Hun bidrar til økt åpenhet, økt fokus på psykisk helse og tar opp så mange gode og viktige temaer. Hun har blitt et forbilde for mange og tar opp temaer som mange anser som tabu. Hun er ærlig, sårbar og ekte. Er så godt at Norge og blogg-Norge har en som henne.»

Jeg er så rørt og takknemlig. Det er en rekke andre fantastiske damer som også er nominert, så jeg har overhode ingen forventinger om å stikke av med noen pris. Hvis jeg skal være helt ærlig så spiller det egentlig ingen stor rolle heller, for det viktigste er at det finnes kule, kloke og viktigere damer som tar opp gode og nødvendige temaer! 

Det motiverer meg, og gjør det litt lettere å komme ut av søla. 

Tusen takk!

// Marty

Her kan dere se det

Det er flere som har hatt et ønske om å se intervjuet jeg hadde på God Morgen Norge i går, så jeg tenkte at det var like greit å poste det her. For meg var det veldig viktig at jeg ikke ble sminket, eller egentlig fikset i det hele tatt. Grunnen er så enkel at jeg har et ønske om å vise hvordan situasjonen faktisk er, og akkurat nå er den lite puddret over. 

Tusen takk til alle som støtter meg og bryr seg. Det betyr enormt.

Du kan se klippet HER

 

// Marty

Jeg skal prate om det


Status. 

Akkurat nå sitter jeg i sofaen på kjøkkenet til mamma og pappa. Pappa kom ned til Norrköping på fredag kveld, og vi kjørte hjem til Nesodden i går kveld. Nå føles det godt å være hjemme med tanke på situasjonen. Det eneste som mangler nå er at C ikke er tilstede, men jeg håper og tror at han har det fint selvom han var nødt til å bli igjen der nede. Jeg vet jo at han er omringet av gode mennesker som er opptatt av at han skal ha det best mulig. Samtidig er det lenge siden jeg har kjent på et så stort savn. 

I dag har jeg gått rundt i joggebuksa, jeg har fått gjennomført et par møter etter mitt eget ønske og er nå så sliten at jeg knapt husker mitt eget navn. Med andre ord: I dag er det tungt. I går var det også tungt, faktisk så tungt at jeg ikke åpnet macen en eneste gang. Jeg så egentlig ikke meg selv i speilet en eneste gang heller. Men, jeg kommer meg gjennom, minutt for minutt. Jeg er fornøyd, for jeg hadde noen gode timer på dagen idag der jeg fikk ledd litt, skrevet litt og tenkt på noe annet. 

Hvis jeg skal være helt ærlig så har jeg ikke så mye mer å si idag. Jeg skal forsøke å skrive ett innlegg om situasjonen i morgen, men jeg kan ikke love noe. Akkurat nå skal jeg spise middag, puste litt og gjøre det beste ut av de neste timene før jeg skal legge meg. I senga til mamma og pappa. Jeg er så takknemlig for at de er tilstede, og jeg er så takknemlig for alle andre som viser omtanke. 

Jeg har forresten sagt ja til å stille opp på God Morgen Norge i morgen tidlig, og skal nå kvinne meg opp til det. Mest av alt fordi jeg syntes at det er viktig. Jeg er på mellom 9.30-10.00. 

Jeg håper alle har hatt en fin dag i dag og at alle som har mulighet har husket å stemme. Det blir SYKT spennende å se hvem som kommer i regjering. 

// Marty

Det er HELT normalt

I går postet MammaTilMichelle et innlegg der hun skrev at kvinner kan gjøre det samme arbeidet som menn, som blant annet å pusse opp. Hun postet også et bilde av seg selv toppløs, i full sving. KonaTil postet et bilde av seg selv etterpå, der hun også bekreftet at det var helt normalt.

Jeg tenkte derfor jeg skulle dele alt jeg gjør toppløs. Fordi det er jo HELT normalt. 

Siden jeg har vært hjemme store deler av dagen, lagde jeg en god lunsj til lillesøster når hun kom hjem fra skolen. Både hun og venninnen hennes syntes det var HELT normalt at jeg lagde lunsj toppløs, til tross for at de ble litt lange i maska når de kom inn døren. 

Jeg pleier også å gå i søpla toppløs. Jeg har sett pappa gjøre det siden jeg var liten, så hos oss er det HELT normalt. 

Jeg vasket også badet i dag, og det har jeg gjort før både med mer og mindre klær. Det er HELT normalt. 

For meg er det HELT normalt å jobbe toppløs. Spesielt når jeg sitter på kontor, hehe. 

Det er selvfølgelig veldig normalt for meg å se på TV toppløs også. 

På en måte syntes jeg faktisk det er en kul greie at jeg kan poste disse bildene, for min del handler det nemlig ikke om at det er sexy med damer som lager mat toppløs. For min del handler det om at vi damer faktisk kan gjøre det samme som menn, og at menn kan gjøre det samme som oss. Menn får gå i bar overkropp, når kvinner må dekke seg til. Så vi kan jo stille oss spørsmålet om hvorfor lar vi en slik sosial og juridisk forskjellsbehandling få eksistere i likestillingslandet Norge?

Puppene mine er ikke et pirrende mysterium, og jo, de kan helt sikkert være sexy... Men, mest av alt er de naturlige og ikke noe jeg trenger å lage et nummer ut av. 

Det er helt sant at det ikke er en ting damer ikke kan! 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Gi meg en jeans a

Hey rockebåller. Jeg håper dere har det fint! Akkurat nå sitter jeg og jobber litt. Jeg kom akkurat hjem etter å ha vært i en butikk her nede i Norrköping, og jeg kjøpte faderrullan meg en jeans. For noen er nok det ikke er stor nyhet, men jeg sliter så sinnsykt med å fine jeans, så jeg er SIKKELIG glad. Det er nesten så gøy at jeg er nødt til å sove i den. Jeg vet ikke hva det er med meg og jeans, men jeg sliter oppriktig med å føle meg komfortabel i det. Jeg har jo relativt lange ben, så alle såkalte "fashionjeans" som jeg gjerne vil bruke sitter rett og slett ikke verken godt eller fint. Men nå har jeg jaggu funnet et sikkelig kult par, og jeg gleder meg allerede til å hoppe i de i morgen! 


Sist jeg brukte jeans. Neida, bare nesten. 

Men status akkurat nå er at C står på kjøkkenet og skal lage quesadilla, så det blir kanondigg. Jeg har fått dilla på The Voice, så jeg skal benke meg foran TVen så fort det begynner. Vi har jo begynt å se svenske Idol også, men The Voice går først. Men hey. Jeg hører at man blir mer rørt med alderen og når man får barn, men jeg er så lettrørt om dagen. Jeg har en venninne som sto på eksamen idag, så da begynte jeg jaggu å grine. Jeg griner av flinke folk på The Voice, jeg griner av søte barn på butikken og når folk er glade på nyhetene. La oss si det sånn, Når Grundis dansa under Skal Vi Danse på lørdag... Da grein jeg så mye at man skulle tro det hadde skjedd noe alvorlig. Herremin. 

Jaja, skittau. Jeg ville bare titte innom å si hei, for nå skal jeg lade opp til The Voice. Smud!

// Marty

Juicy!

Nå er det lenge siden jeg har skrevet litt om meg sjææl. Jeg syntes jo alltid at det er bittelitt flaut, og sliter alltid med å skjønne at det er interessant. Men! Jeg digger jo å lese om andre, så jeg ser tegninga. Hvert fall, her har du noen fakta om meg (ikke bli skremt): 

✖ Jeg klarer ikke å ta én Ifa, Läkerol eller pastill av noe slag. Hvis jeg først tar en, spiser jeg hele pakka.

✖ Jeg lader mobilen min ca. 4 ganger om dagen. Uff, det er håpløst. Men batteriet er så dårlig og jeg burde byttet det. Hvis jeg sitter og jobber aktivt i to timer, og bruker telefonen er den tom. 

✖ Jeg blir stressa når jeg legger ut bilde på Instagram. 

Bluse: Zara (lenge siden) - Bukse: Lindex - Sko: Iconic

✖ Jeg for nærmest abstinenser hvis ikke jeg får min daglige smoothie. Den må bestå av jordbær, banan, multivitaminjuice, egg og naturell youghurt! Jeg kan hvis det er krise stikke og kjøpe en på en kafe eller liknende, og da blir det ofte noe annet tasty. 

✖ Det må være kaldt på soverommet for at jeg skal sove godt.

✖ Jeg liker ikke skalldyr eller reker.

✖ Jeg er svak for skjegg. 

✖ Jeg tenker litt på om jeg har lyst til å adoptere et barn i fremtiden. 

✖ Jeg klarer ikke å slappe av hjemme hvis det er rotete. Jeg må altså alltid re opp sengen før jeg legger meg og fikse sofaen før jeg setter meg ned.

✖ Hver gang jeg skal skrive meg eller med, så bytter jeg ofte om. Altså: Vil du være meg? Eller: Det var det samme som med! Det er helt rart, haha. 

✖ Jeg pusser alltid tennene før jeg spiser frokost.

✖ Jeg har tilnærmet meg en sikkelig dårlig uvane om at jeg må stå opp å tisse en gang før jeg sovner etter at jeg har lagt meg. 

✖ Jeg dobbeltsjekker alltid at ytterdøren er låst.

✖ Jeg digger peanøtter. 

 

xxx

// Marty 

 

Jeg klarte det!

Er det noe jeg har bestemt meg for så er det å utfordre meg selv. Jeg er veldig opptatt av å ha kontroll, ha full oversikt over det jeg gjør og holde meg i komfortsonen. I dag har jeg gjort alt annet, og gjort noe jeg har hatt lyst til å prøve lenge. Jeg har nemlig vært på boksing! Jeg er så stolt og så vanvittig fornøyd. Jeg har hatt lyst til å teste det lenge, ikke bare fordi jeg er ekstremt imponert og fascinert over utøverne, men også fordi jeg har vært helt sikker på at jeg kom til å like det. 

5 g r u n n e r  t i l  a t  d u  b u r d e   p r ø v e  b o k s i n g:

(den viktigste grunnen... Det er SIKKELIG kult)

1. Boksing gir deg mestring! 

✗ Boksing er en veldig intensiv, rask og effektiv treningsform! Jeg følte på en sikkelig mestring selv om det var første gang. 

2. Boksing er bra for hele kroppen!

✗ Boksing er en veldig gunstig treningsform. Det fungerer nærmest like bra som kondisjonstrening som det gjør som styrketrening, og det gir deg raskt resultater. Boksing utvikler også ferdighetene dine som smidighet, balanse og koordinasjon! 

3. Boksing forbedrer helsen din

✗ Boksing er en så variert treningsform at kroppen din på en måte aldri klarer å vende seg til treningen. Boksing utfordrer dermed kroppen din hver eneste gang og gjør at du kommer deg i bedre form! Det er fantastisk å få en så god gevinst ut av noe som er så gøy. 

4. Boksing er skadeforebyggende

✗ Hvis du driver med boksing utenfor bokseringen er det sjeldent at det skjer noen skader på trening. Man gjør nemlig sjeldent noen unaturlige bevegelser som skader eller belaster kroppen. 

5. Det beste av alt... Det er bra for stressa hoder som meg!

✗ Boksing gir deg et adrenalinkick og gir deg et rush av endorfiner som slipper opp spenninger. De som kan det sier faktisk at boksing gjør deg til en mer avslappet person! Det får deg også til å tenke på noe annet. 

Aka, jeg skal jaggu fortsette meg boksing. I kveld er jeg sikkelig stolt av meg selv og forbanna sliten! 

YES. 

// Marty

 

 

 

Mine mål

Gårsdagens regn ser ut til å bare fortsette. Det regner, regner og regner. På en måte liker jeg det litt, for jeg kjenner at jeg bærer på en forkjærlighet til høsten. Jeg tror jeg har så mange gode assosiasjoner og tanker om høsten, og at stearinlys og sofakos er noe av det beste jeg vet. Jeg takker aldri nei til sol og varme, men forsøker å se at alt har sin sjarm. Muligens bortsett fra februar, slafs, regn, snø og varierende temperaturer. Jeg har tenkt litt på september de siste dagene, og lagt en plan for hvordan måneden vil se ut. Jeg kan si så mye som at det ser ut som at september ble helt annerledes enn jeg trodde!


9.september 2016

✖ Månedens mål: Jeg vil være flink til å komme meg ut døra og på med joggeskoa. Jeg har vært flink i august, og jeg kjenner hvor mye jeg får igjen for å være fysisk aktiv. Jeg har også lyst til å være flinkere til å spise ofte, sånn at jeg slipper å bli akutt sulten. 

✖ Månedens planer: Det blir MYE pendling i september, og jeg skal vel ha tre turer til Oslo. Jeg reiser tilbake til Oslo allerede på søndag siden jeg har en uke med masse møter. Jeg og en annen holder også på å jobbe med noe jeg tror kan bli veldig spennende og interessant, og det blir sluppet i september! 

✖ Månedens ønske: Veldig voksent, men jeg håper at det blir valgt en handlekraftig, trygg og folkelig regjering. Hvis ikke du har stemt enda anbefaler jeg deg virkelig å gjøre det.

✖ Månedens hjertesukk: Jeg vet ikke helt faktisk. Men jeg skal begynne å lese litt skole igjen, og det kjenner jeg at jeg må manne meg litt opp til. Jeg er fast bestemt på at jeg skal det, det er bare et lite prosjekt å komme i gang. Jeg tror jeg må være flink til å sette av faste tider og faktisk bestemme meg for å gjøre det, jeg vet jo at jeg får enormt mye igjen av å gjøre det. Det finnes jo egentlig ingen gode unnskyldninger til å slippe unna!

✖ Månedens ønske: At Grundis danser fletta av alle i Skal Vi Danse!


28.september 2016

✖ Månedens mat ønske: Jeg har hatt lyst til å lage ordentlig tomatsuppe med egg og bacon i hele august, og nå i september skal jeg virkelig gjøre det. Jeg lagde tomatsuppe fra bunnen av på barneskolen, og har ikke gjort det siden - Men nå skal dere se at det skal bli gjort. I kveld kanskje? Hmm. 

✖ Månedens klesønske: Hvis jeg skal være helt ærlig så tenkte jeg i dag morges at jeg skal forsøke å ikke handle så mye i september. Jeg har lyst til å spare litt, og i og med at jeg brukte mer enn planlagt forrige måned så vil jeg holde litt igjen. Uansett så er det ingenting jeg behøver akkurat nå! Jeg har lyst på en blazer som jeg egentlig har hatt lyst på i ett år, så hvis jeg finner den må jeg nok slå til, men uten om det har jeg lyst til å stå over. 

✖ Månedens høydepunkt: Det er mye jeg ser frem til i september. Jeg skal ha noen spennende møter, jeg skal lansere noe kult, C har seriestart, og før jeg vet ordet av det skjer det jo plutselig noe overraskende. 


30.september 2016

Jeg kjenner faktisk at jeg er spent på september, og at jeg gleder meg til dagene som kommer. 

 

// Marty

Slutt å stalk meg!

Reklame (genseren på bildene er #sponsa

Ikke la søndagen bli tatt fra deg. Hvis din sjel mangler søndag, blir den foreldreløs.

- Albert Schweitzer

AD // Genseren er fra Na-kd, og du får -20% avslag på hele nettbutikken ved bruk av koden Martinehalv20

Regn, regn & atter regn. Det beskriver denne søndagen ganske så godt. MEN! Til tross for at det har regnet siden jeg våknet idag har jeg sannelig fått gjort mye. Jeg har fått trent, vasket leiligheten, jobba og fått gjort unna noen checks på to do lista. Digg! Før mislikte jeg søndager sikkelig, men nå er liksom søndager som regel en liten pause i en hektisk hverdag. Det skjer alltid noe selv om det er søndag, men jeg føler liksom at livet generelt går litt treigere på søndager. 

Jeg har også rukket å synke så langt inn i Instagram i dag at jeg likte et bilde jeg OVERHODE ikke skulle like. Altså, skitt. Jeg var inne på en fyr sin Instagram, og vi er sånn halvveis bekjente. Hvordan jeg kom inn på profilen hans aner jeg ikke, men jeg gikk vel fra den ene profilen til den andre. Etter å ha skrollet og stalket vel så lenge inne på profilen hans klarte jeg jaggu å like et bilde fra julen 2014. Great Marty. Dilemmaet var om jeg da skulle 'unlike' eller stå i det, og jeg valgte å stå i det. Det er enda kleinere hvis personen faktisk får varsel, sjekker hvilket bilde også ser den at du har 'unlika' det. Æsj, shit happens. Jeg husker godt at jeg klarte å gjøre det samme med en venninne for noen år tilbake, og da sendte hun meg melding etter at jeg hadde likt et av hennes første bilder der hun skrev "slutt å stalk meg", hahaha. Heldigvis skjer ikke det så altfor ofte. 

Uansett. Nå holder vi egentlig på å lage litt middag. Jeg har importert litt Dolmio-saus fra mitt kjære Norge, så det er pasta, kyllingkorv og Dolmio-saus til middag her idag. Så når middagen er spist skal jeg forhåpentligvis få sett reprise av The Voice fra forrige, som jeg har blitt helt hekta på. Jeg griner av alt jeg ser på TV om dagen... 

Jeg håper dere nyter søndagen.

xx

// Marty

 

Jeg har bestemt meg

Akkurat nå sitter jeg på toget, har digg musikk på ørene og har akkurat slukt en burrito. Livet er med andre ord ganske ålreit akkurat nå. Toget gikk for en times tid siden, så det er en del timer igjen før jeg er hjemme i Norrköping. For noen uker siden spurte jeg om dere syntes at jeg skulle gjøre Snapchatten min offentlig eller ikke, og alle svarte omtrent at de ville at jeg skulle det. Grunnen til at jeg sto over da er vel egentlig at jeg er redd for at jeg ikke skal få til å svare alle og at folk skal bli fornærmet. Jeg er alltid veldig nøye på å svare på mail og på direkte meldinger som kommer enten på Facebook eller Instagram, men jeg ser og skjønner at det kan være en fin greie å ha kontakt på snap! Jeg har derfor bestemt meg for å åpne den, og mest av alt fordi jeg gjerne vil ha kommunikasjon med de som vil. Det kan jo faktisk bli sikkelig hyggelig for min del! 

De siste dagene har jeg nærmest vært kronisk glad. Haha, det er nesten en litt fjern følelse så jeg nyter til det fulle og hele. Nå skal jeg jobbe litt, sove litt og surre litt. Håper dere nyter!

// Marty

Når bloggere møtes

"Hvordan er hun? Du vet sånn i virkeligheten?"

God morgen fine, kule og digge mennesker. Jeg håper dere er klare for å få en sikkelig bra lørdag! Jeg reiser tilbake til Norrköping om noen timer og må ærlig innrømme at det ikke frister mest akkurat nå. Misforstå meg rett, jeg digger jo å være der nede! Men C er ikke hjemme når jeg kommer og det er veldig deilig å dra seg i senga her hjemme hos mamsen og papsen. Jeg kommer jo faktisk tilbake litt for snart, så sånn følelsesmessig er det null stress. Tog i timesvis, en rotete leilighet der nede og null middag er bare ikke det jeg skulle ønske sto på agendaen i dag. 

I går møtte jeg noen av de andre bloggerne til Nettavisen på huset der. Det er alltid hyggelig å catche opp litt, diskutere litt ideer og ikke minst hente inspirasjon. I går var vi Anne Brith, Stina, Andrea og meg. Ida var innom en kjapp tur, og resten av bloggerne var busy med litt bryllup, reising og andre ting. Det var første gang jeg møtte Stina, og jeg skal ærlig innrømme at hun overrasket meg veldig positivt! Grunde kom også oppom en tur og sa hei, og det var veldig hyggelig. Før møttes vi jo hver eneste dag, men nå som jeg har flytta blir det jo ganske så mye sjeldnere. Vi snakker jo heldigvis mye sammen, så det går jo helt fint. Skal Vi Danse starter forresten idag, og der er jo Grundis med så dere vet hva dere må gjøre!!! 

Uansett! Jeg tenkte mye på dette med førsteinntrykk etter møtet i går. For jeg har jo et bilde av de fleste bloggerne, og det er veldig få som jeg ikke liker når jeg først møter de. Det viser seg jo at de aller fleste folk er ganske ålreite når man snakker med de på tomannshånd. Jeg tenker kanskje spesielt på lesere og mennesker som følger livene til andre, som gjør seg opp en mening. Man gjør det egentlig på et veldig tynt grunnlag! Man tror at man kjenner mennesker gjennom skjermen, og når man først møter de så er de så mye mer enn den meningen man har gjort seg opp med. Hvis dere skjønner? Haha. Poenget mitt er vel egentlig at vi burde slutte å dømme folk før vi møter de, for folk er så mye mer enn utseende sitt og meningene sine basert på 400 ord... Yes, det var min litt morgenbønn. 

Nå skal jeg morre meg litt til (som C sier), før jeg må komme meg opp å få unna litt gjøremål før jeg reiser tilbake. 

// Marty

Verdens verste blogger

Hei snuppiser. Akkurat nå føler jeg meg som verdens verste blogger, haha. For det første kommer jeg ikke på NOEN ting å skrive. Hodet har tatt kvelden for lengst etter en lang dag på farta, og jeg hater å skrive noe som føles uviktig og uvesentlig. Misforstå meg rett, jeg kan godt skrive om hva jeg gjør eller hva som skjer i livet, men da skal det hvert fall være skrevet godt og være pittelitt interessant! For det andre så har jeg ikke knipset et eneste bilde idag, sånn som det ser ut som at alle andre bloggere er så flinke til hele tiden. Jeg har ingen unnskyldninger sånn egentlig, men det har rett og slett ikke vært prioritert. Men, sånn er det! Noen må jo ta på seg jobben som verdens verste blogger ;) 


Da blir det et gammelt blinkskudd. Jeg husker at jeg følte meg så himla voksen i stilen denne dagen at jeg NESTEN kjøpte meg et nytt antrekk.... Krise. Nå digger jeg det da, hehe

Nå sitter jeg som verdens verste blogger (haha) og oppdaterer dere, svarer litt på ting i innboksen og venter på middag fra mamsen. LIVET! Jeg er oppdratt med at jeg alltid må klare å lage mat selv, og at jeg overhode ikke bor på hotell... Men, mamsen glimter til og skjemmer meg bort når det trengs. Det er godt å være hjemme, men jeg kjenner at jeg gjerne skulle likt å hatt et par dager til før jeg skal tilbake. Jeg reiser lørdag ettermiddag, men hele morgendagen kommer nok til å gå bort til møter og kjas. Jeg skal inn til Nettavisen og henge litt med de andre bloggstjernene blant annet, så det blir stas. Jeg har allerede booket ny tur hjem om typ 12 dager fordi jeg må hjem for nye møter da, så det er ikke så krise. Jeg er spent på hvor lenge jeg holder ut 'pendlertilværelsen', hehe. Jeg tror at det kommer til å gå fint så lenge jeg faktisk har det bra og trives med det jeg gjør. Det er vel egentlig sånn med det meste! Samtidig så vet jeg at det nå i august og september kanskje har vært og blir litt mye hjemme i forbindelse med jobb, og at det kanskje blir roligere de neste månedene. Men, jeg vet aldri. Jeg trives jo tross alt, og spesielt i sofaen og mat i ovnen. 

Nå skal jeg ikke gjøre stort mer, for hodet ligger allerede i senga kjennes det ut som. Jeg håper dagen deres har vært fin!!

 

// Marty

G O O D B Y E

Hvor ble august av? Dagene og ukene går så fort at jeg føler at jeg sliter med å holde følge. Altså, wow! August har både vært innholdsrik, lærerik og givende. For første gang på så lenge jeg kan huske startet jeg ikke på skolen i august, og bare det har vært rart. 

Månedens nedtur: 

Jeg vil ikke kalle det en nedtur, for det var så mye mer enn som så. Jeg mistet bestemor i slutten av juli, og vi begravde henne i august. Det var vondt, sårt, trist, men samtidig veldig flott. Jeg er så takknemlig for alt som har vært, og til tross for at sorgen til tider er ordentlig vond er jeg glad for at begravelsen hennes ble så fin som den ble. Jeg tok til mot å holdt tale, og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. 

Månedens opptur: 

At det har gått SÅ himla fint å flytte til Sverige. Vi har blitt tatt i mot med åpne armer, leiligheten er fin og stedet er midt i blinken!

Månedens favoritt antrekk:

Det må være dette. Det er jo litt komisk, for dressbuksen kommer fra Dressmann og jeg har rett og slett arvet den fra C, haha. Jeg elsker når man kan ta på seg kule bukser, kule gensere og kombinere det med t-shirts, kule skjørt og ikke minst lekre sko. Det er noe av det jeg gleder meg mest til med høsten!

Månendens oppgjør:

- Jeg føler at jeg har hatt et lite oppgjør med meg selv. Jeg føler at jeg plutselig tok et gedigent byks og vokste veldig på kort tid. Jeg tror mye av henger sammen med at jeg turte å løsrive meg litt og satse litt på meg selv. Det skal jeg jaggu fortsette med også!

Månedens irritasjonsmoment: 

- Det er mye som irriterer meg. Alt fra politikk, kriminalitet og annen møkk. Men for min egen del så syntes jeg at jeg har brukt liiiiiitt mye penger den siste måneden. Jeg kjøpte jo inn litt nytt til leiligheten, men føler også at vi ikke har falt helt til ro med tanke på rutiner og sånt. Det har gjort at vi nok har brukt mer penger enn nødvendig på for eksempel mat. 

Månedens opplevelse:

- Det må bli Zuccarello All Star Game. Der hadde jeg det kanongøy!

Månedens blogginnlegg:

- Jeg har hatt mange veldig godt leste innlegg i august, noe som er veldig hyggelig. Det er alltid stas at det man skriver blir lest! Det jeg selv kanskje vil fremme er dette: Kjære alle pappatrenere

Månedens mål:

- Har vært å komme meg på trening! Jeg er veldig fornøyd, for jeg har faktisk vært overraskende motivert og flink. Jeg har vel besøkt treningssenteret mer denne måneden enn jeg har gjort de tre forrige månedene, og jeg har vært flink til å komme meg ut i naturen. Dette har jeg bestemt meg for å videreføre til september, for jeg merker hvor godt kropp og sjel har av det! 

Månedens øyeblikk: 

- På søndag var vi en gjeng ute i skogen, og det må være august's fineste kveld - Uten sammenlikning. Bål, musikk, ro, grillings og gode samtaler... Ja takk til flere sånne kvelder. 

Nå er jeg på vei til ett par møter, og jeg kjenner at jeg gleder meg til september! I kveld skal jeg henge med familien, og det gleder jeg meg til. 

Kick ass

// Marty

Hvor er jeg på vei?

Jeg har akkurat pakket baggen igjen og satt meg på toget. Jeg er på vei hjem til Oslo, og jeg gleder meg masse. På en måte skulle jeg ønske at jeg bare kunne være i Norrköping, for jeg trives så vanvittig godt. På en annen side er det alltid hyggelig å komme hjem til familien, senga mi hos mamma og pappa og alle fine Oslomennesker. Jeg er i Oslo sent i kveld og reiser tilbake allerede på lørdag ettermiddag. Grunnen til at jeg reiser hjem nå er rett og slett fordi jeg er nødt til å ha noen møter. Det er vel et ganske så godt tegn at jeg ikke hadde et kjempe behov for å reise hjem denne gangen. Det er helt rart hvor godt jeg trives der nede, for det er nesten for godt til å være sant. La oss si det sånn... Jeg hadde trodd at det kom til å gå fint å flytte, men at jeg skulle STORTRIVES hadde jeg ikke trodd. 


I fjor var jeg sikkert i Frognerparken nesten en million ganger. 

Akkurat nå jobber jeg litt, småspiser litt nøtter og må egentlig sikkelig tisse. Problemet er at damen ved siden av meg sover, og jeg har allerede vekket henne en gang når jeg satte meg ned i stad. Haha, luksusproblemer.

Jeg ser frem til i morgen, for jeg skal møte en ny norsk designer som hvert øyeblikk skal lansere et nytt merke som jeg har vært så heldig å få jobbet litt med. Det er så kult å treffe sultne, kreative og inspirerende mennesker, for det gir meg så mye. Jeg tror ærlig talt at det er en av grunnene til at jeg trives så godt sosialt nede i Sverige. Menneskene vil ting, de er så ålreite og det er liksom kult å heie på hverandre. Hmm... Det finnes liksom fine mennesker over alt, uansett hvor man reiser! 

Jeg holder forresten på å vokse ut håret mitt. Jeg savner det så sjukt. 

Oslo er hvert fall fortsatt favorittbyen min, og det tror jeg at det kommer til å være for alltid. Men, det er godt med en forandring en gang i blant. Nå skal jeg 'toge' videre og forhåpentligvis få godt på toalettet snart... 

xx

// Marty

En prat om angsten

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget. Jeg har vært fast bestemt på at jeg skal skrive det, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg. Mest av alt er jeg faktisk litt redd for å bli stemplet som svak. For jeg føler meg ikke svak. Jeg føler meg både sterk, selvstendig og dyktig.
Det som skremmer meg mest med at jeg har et ønske om å dele, er hva andre vil tro. For jeg er ikke enda en profil som er åpen og ærlig. Jeg er nemlig så mye mer enn som så. Jeg er en jente på 19 år som både prøver og feiler, som ler og gråter. Som har både tunge og gode dager. Som får til mye, og mislykkes i noe. 

Jeg vurderte om jeg skulle starte dette innlegget med: "Mitt første angstanfall". Men det sitter så langt inne. For i bunn og grunn så handler dette innlegget om så vanvittig mye mer. Jeg nekter også at en hendelse, et øyeblikk og en følelse skal gi meg et stempel eller bli en beskrivelse av hvem jeg er. Det er nok å være hun lange, hun med nesa, hun bloggeren, hun som tror hun er noe. 

Min psyke er nemlig fin den, for den er med meg gjennom tykt og tynt. Til tider krangler vi litt, men stort sett spiller vi på lag. Forrige lørdag krangla vi litt, noe som gjorde at jeg i et øyeblikk trodde at jeg skulle dø. For akkurat når følelsen av panikk står på som verst, så kjennes det ut som at du skal dø. Hvert fall for noen. Hvert fall for meg. Jeg tror det var en måte for kroppen min å si ifra at jeg måtte sette meg ned, føle litt og ta tak i det som brusa i brystet og som jeg aller helst ville putte dypt ned i en boks. Egentlig er jeg ganske takknemlig for at kroppen sa ifra, og for at psyken min og jeg kan spille på lag på den måten vi gjør. 

 

"Jeg er også en av de som tror at jeg tåler alt, og at jeg kommer meg gjennom alt bare jeg fortsetter uten å blunke. Men så feil kan man faktisk ta."

 

Jeg vet at det finnes mennesker som påstår at de aldri har tunge dager og at psyken deres aldri spiller dem et puss. Jeg er en av de som ikke tror på disse. Jeg vet nemlig at alle mennesker har en psykisk helse, og denne psykiske helsen påvirkes av omgivelsene våres og følelsene våres. Jeg er også en av de som tror at jeg tåler alt, og at jeg kommer meg gjennom alt bare jeg fortsetter uten å blunke. Men så feil kan man faktisk ta. 

Jeg velger å være ærlig, og jeg ønsker ikke at noen skal syntes synd på meg. Jeg ønsker ikke at noen skal skrive at de tenker på meg. Jeg ønsker ikke at noen skal skrive at de støtter meg. Jeg ønsker heller ikke at noen skal skryte av meg fordi jeg er ærlig. For det er faktisk ikke en svakhet å vise følelser eller å være ærlig. Det er heller ikke en svakhet å føle på disse følelsene, enten i form av at man kan oppleve psykisk sykdom, angst eller depresjoner. Eller i form av at man opplever noe tungt, går gjennom noe tungt eller sliter litt med hvem man ønsker å være. 

Skolen har akkurat startet igjen, vi er tilbake i jobb og vi har akkurat ønsket hverdagen velkommen. Vi mister jobben, vi mister mennesker vi er glade i, vi skilles, vi blir syke og vi taper. Men vi møter også nye mennesker, vi når nye mål, vi vinner, vi opplever, vi ler og vi lever. Til syvende og sist vil jeg påstå at det er de siste punktene som er de viktigste, og at det er dette vi tar med oss. 

Noen vil nok lure på hvorfor jeg velger å være ærlig om dette. Svaret er at jeg føler meg så alene. Det hjelper nemlig ikke å snakke om dette om ti år, når jeg sitter i min dyre designersofa og drikker sterk kaffe. For det skjer nå, akkurat nå. Og hvis det hjelper én annen, så er det hvert fall én annen som ikke føler seg alene. 

Vi skal og vi må fortsette å snakke om psykisk helse. Jeg kunne ønske at jeg ikke hadde følt skam over at kroppen min reagerte eller sa ifra. Min psykiske helse er en del av meg, men jeg nekter å la den definere meg som menneske. For jeg er mye mer en angst, panikk og følelser. Men, det er en del av pakka. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 


Foto: Heidi Kristine Jørgensen Goodreid ​

// Marty

 

 

 

Jeg kan ikke huske sist

Vet dere hva vi gjorde i går? Vi tok like så greit med oss våre kjære, hunden til Elin, pølser og fyrstikker ut i skogen og grilla. Vi var der i timesvis, lo og skravla. Hvor fantastisk? Hvis ikke vi hadde gjort det hadde vi antakeligvis ligget inne hele dagen og runda Netflix, og det skjer ofte nok. Eller, kanskje ikke for min del. Jeg ser jo tross alt aldri på TV alene, men dere tar poenget! Det er så deilig at man av og til kan gjøre sånt, og ikke minst finne andre som også digger å gjøre sånt. Jeg er jo oppvokst med grilling og tur i skogen, og hvis man først får smaken på det, er det noe man aldri slutter å like. Det var nesten sånn at vi dro og kjøpte et telt, så vi kunne sove i skogen, haha! For min del var det veldig deilig å koble av, puste ut og få et sikkelig avbrekk fra hverdagen. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg koste meg sånn som jeg gjorde i går. 

RO I SJELA

I dag har jeg jobbet hele dagen, og jeg har så vidt husket å spise lunsj. Det var jaggu godt jeg fikk ladet batteriene litt i går! Høstforkjølelsen har tatt meg, så jeg syntes litt synd på meg selv. Men, det hjelper ikke å sutre. Akkurat nå venter jeg på at C skal lage middag, samtidig som jeg oppdaterer dere. Vi kom akkurat inn etter en kjapp tur til kjøpesenteret, jeg skulle ta noen bilder og kom også over noen nye joggesko som ble med hjem. Jeg har så store føtter, så det er jo julaften hver gang jeg finner rosa joggesko i min størrelse! Nå skal jeg snart klappe sammen macen og ta kvelden. Jeg har klart å booke to treningsøkter i morgen, så jeg satser på at det kompenserer for at jeg har gjemt joggeskoa lengst inne i skapet i dag. Jeg merker hvor godt kroppen har av å få litt frist luft og mosjon! Hodet sier liksom ifra om at det trenger det. 

Forresten! Jeg har jo æren av å være ambassadør for Right To Play, og i dag startet Jimmy (en av de som jobber i Right To Play) sammen med RTP en sikkelig god greie. Jimmy skal løpe 20 maraton 20 dager på rad, 20 forskjellige steder. HVOR sinnsykt er ikke det? Alle inntektene i forbindelse med prosjektet går til utdannelsesprosjekter for flyktninger i Midtøsten, og jeg ELSKER det. Det er så bra og så viktig. De kommer blant annet til å besøke Trondheim 2.september, Ålesund 3.september, Bergen 5.september, Stavanger 6.september og Oslo Maraton 16.september. Jeg satser på å få med meg en av etappene selv, og jeg håper du også har lyst til å bidra! 

Du kan gjerne donere HER og lese mer om prosjektet HER. Når barn leker, vinner verden! 

NYYYYT.

// Marty

Er jeg gravid?

En sen kveld i midten av juli ringte en journalist meg og spurte om det stemte at jeg var gravid. I kveld vet jeg at det har vært diskutert heftig i et anonymt diskusjonforum på nettet. Jeg vet helt ærlig ikke hva man gjør når noen konfronterer deg med noe sånt, og skal jeg være helt ærlig så ser jeg nesten på det som respektløst.

Jeg har en stor drøm å stifte familie en gang i fremtiden, og jeg gleder meg enormt til å en gang skulle bli mamma. Men for min del er det uaktuelt nå, og akkurat nå er jeg på et sted i livet der det ikke er et tema. I mine øyne er jeg jo fortsatt et barn! Jeg er fullstendig klar over at det selvfølgelig kunne vært mulig, og jeg håpte egentlig at jeg skulle slippe å uttale meg om saken. 

For nei, jeg er ikke gravid. Jeg er glad, jeg er fornøyd og jeg har det bra. Jeg smiler, jeg lever og jeg opplever mer enn på lenge. Jeg holder på å finne meg selv, finne mennesker jeg vil knytte bånd med og finne ut hva jeg vil. Jeg holder på å etablere meg i en ny by, med nye mennesker og gripe fatt i nye muligheter. Jeg holder på med å leve livet som ungdom, og det har jeg tenkt til å gjøre en god stund til. Jeg har tenkt til å leve uten gode nok rutiner en god stund til og jeg har tenkt til å finne meg selv enda litt mer før jeg skal leke med tanken om å få barn. Så, den dagen jeg har funnet meg selv, slått meg til ro og etablert meg, da kan vi godt ta praten om barn. 

Jeg gleder meg til dagen kommer, men jeg er fast bestemt på at jeg ønsker å leve en god del før den tid kommer. 

Altså:

Jeg reiser ikke ofte hjem til Oslo for å ha kontroller.

Jeg spiser ikke sunnere fordi jeg er gravid.

Jeg legger ikke ut færre bilder av meg selv fordi jeg er gravid. 

Jeg avstår ikke fra alkohol fordi jeg er gravid. 

Og nei, jeg er ikke medlem av noen mammagrupper på Facebook. 

Jeg lever, opplever og nyter - Og ser frem til den dagen jeg skal bli mamma. Men, jeg har litt jeg må gjøre først. 

Sorry å skuffe dere anonyme, og dere burde virkelig få dere noe bedre å gjøre. 

 

// Marty

 

Ferdig

Hello partypeople. Jeg kan ikke huske sist jeg har vært så sigen! Øynene henger og kroppen holder ikke følge med alt jeg egentlig vil gjøre. C har vært syk hele denne uken, og jeg frykter at han muligens har smitta meg. Æsj, jeg krysser fingrene for at det ikke stemmer. Jeg kom akkurat hjem etter å ha spist brunsj på en kul restaurant her i Norrköping. Hvor perfekt er det ikke at man kan dra å spise ferdiglagd egg, bacon, croissanter og pannekaker når hodet og kroppen ikke er helt på? 
 

Akkurat nå sitter jeg og jobber litt, men merker at jeg nesten ikke får gjort noen ting. I går var C sitt lag og spilte cup i Västervik, så jeg og Annalisa kjørte dit i går morges og tilbragte hele dagen der. Det var snakk om at vi skulle ut på kvelden, men før jeg visste ordet av det var stua her hjemme full av både den ene og den andre. Med andre ord: Fifa, sofaen og is slo fyll og fanteri, og det passer jo midt i blinken for meg. Annalisa og hennes kjæreste Kevin sov over her, og jeg hadde skrytt på meg at jeg skulle stå opp grytidlig i dag og se boksekampen mellom Conor McGregor og Floyd Mayweather, men når alarmen ringte fristet det sjukt lite. Kevin og C kom seg opp, mens både jeg og Annalisa kastet inn håndkle. 

Men, når jeg våknet opp idag trodde jeg seriøst at det hadde foregått et mord i sengen mens jeg sov. Det var blod OVERALT i sengen og jeg ber om at mitt hvite, digg favorittsengetøy ikke er ødelagt.... C hadde blødd neseblod, og jeg måtte faktisk vekke han for å spørre hva han hadde drevet med. Det så jo faktisk ut som at han hadde deltatt på boksekampen selv. 


Dette er tyvæææær ikke fra idag, selvom det hadde vært sykt hyggelig om Ingrid var her nede <3

Jeg har hatt en del tanker om Oslo Runaway som foregikk forrige uke, så jeg tenkte at jeg kanskje skulle få skrevet ned disse tankene. Jeg må bare få vekket opp hodet mitt på et eller annet mystisk vis. 

I mens håper jeg dere nyter søndagen!

// Marty

 

Hva syntes jeg om de andre bloggerne?

Er det et spørsmål jeg ofte får, så er det hva jeg syntes om de andre norske bloggerne. Jeg kan selvfølgelig skjønne hvorfor folk syntes det er så spennende, men jeg må alltid le litt når noen spør: Ja, hvordan er egentlig hun i virkeligheten? I bunn og grunn er jo de aller fleste fine folk som det er hyggelig å være sammen med!
 


Hanna Martine & Maria

Jeg tenkte derfor jeg skulle skrive noen linjer om noen av de jeg oftest får spørsmål om:

Andreaasveinsdottir: Jeg har møtt Andrea én gang, og det var veldig hyggelig. Hun er en energisk, oppegående og inkluderende dame! Jeg føler at hun har mye bra på gang, og at hun er veldig snill. Jeg oppfatter henne som veldig jordnær, samtidig som at hun er veldig tydelig på det hun mener. Jeg titter innom bloggen hennes fra tid til annen, og det dukker alltid opp noen spennende innlegg! 

Hanna Martine: Hun måtte med siden jeg fant det veldig koselige bilde av oss, haha! Altså. Jeg DIGGER henne. Hun er glad, sprer så mye glede og energi. Jeg er jo litt dårlig til å se på YouTube, som er hennes hovedplattform, men jeg prøver å følge med så godt jeg kan for det :-) Tommel opp for denne dama. 

Idawulff: Ida er kul! Hun har jeg også bare møtt én gang, men jeg oppfatter hun som smart, glad og veldig søt. Jeg tror vi er ganske forskjellige, samtidig som vi mener mye av det samme. Ida har en sånn blogg jeg titter innom hvis jeg er nødt til å hente litt inspirasjon, eller trenger å lese noe fint og nyttig!

Mammasom16: Er en sikkelig søt jente! Hun er veldig godhjertet og raus. Jeg liker hun godt, og her om dagen sendte hun meg faktisk en sikkelig hyggelig melding der hun skrøt av meg, og det trenger vi mer av i bloggnorge! Jeg syntes hun skriver bra, og at hun er flink til å holde en rød tråd med alt hun produserer.

Sophieelise: Jeg er mektig imponert over alt Sophie får til. Ingen kan si at ikke hun jobber hardt og at hun fortjener applaus. Jeg liker Sophie, hun er kreativ, ærlig, mystisk og empatisk. Jeg er ikke enig i alt hun sier og gjør, og det tror jeg også hun vet, men det betyr ikke at man ikke kan like hverandre! 

Mammatilmichelle: Jeg leser veldig lite av det Anna skriver, og det er rett og slett fordi jeg føler at det ikke er relevant for meg. Jeg kjenner ikke Anna noe særlig, og kan dermed ikke si så mye om hvordan jeg syntes hun er. Men jeg er også mektig imponert over hva hun har fått til! Hun er jo nærmest genial :-)

Sofienils1: Jeg har aldri møtt Sofie faktisk, selv om mange tror det. Sofie virker som en kul jente som man kan le og ha det kult sammen med! Jeg er innom bloggen hennes fra tid til annen, rett og slett fordi hun gjør det så SJUKT spennende at jeg ikke klarer å la være, haha. Det blir veldig spennende å følge med på hva hun gjør fremover! 

Annebrith: Snakket jeg akkurat i telefonen med (når dette innlegget ble skrevet). Haha! Jeg har sikkelig sansen. Hun er ærlig, kontroversiell og kul. Hun sier hva hun mener og står for at rett skal være rett. Samtidig er hun kreativ, inkluderende og morsom! Anne Brith er jo egentlig utenfor min målgruppe hun også, men allikevel skriver hun til tider veldig gode innlegg som jeg digger. Hun skaper debatt og det digger jeg :-)

Andreabadendyck: Jeg kom jo ganske sent inn i bloggverden, og jeg føler at Andrea har lagt seg litt bakpå. Jeg har aldri møtt henne personlig, og kjenner egentlig litt for dårlig til henne til å kunne uttale meg om henne. Men hun har også en slik blogg som jeg kan klikke inn på kun for å hente inspirasjon!

Krisssy: Jeg vet at Kristine og jeg er veldig forskjellig. Samtidig har jeg stor respekt for henne og jeg syntes hele dama er sikkelig tiltalende og spennende. Jeg klikker inn fra tid til annen for å lese, og syntes det hun skriver er fengende. På Instagram gjør hun det jo STOOORT. Så forresten at hun gikk en del modell under Fashion Week i Oslo, og hun så jo ut som en million. 

Pilotfrue: Er SÅ søt. Jeg får nesten lyst til å klemme henne hver gang jeg ser bilde av henne, hehe. Hun er en sikkelig søt dame, og jeg tror nesten det bare bor godt i den dama der. Jeg tror hun har et veldig streit syn på mye, og det har jo ikke jeg, så jeg tror vi kunne hatt noen sikkelig gode diskusjoner. 

Martinelunde: Virker kul, lojal og sikkelig ålreit. Jeg vet at Grunde liker Martine godt, og da har jo nesten ikke jeg noe annet valg. Jeg leser sjeldent bloggen hennes, men titter innom hvis det dukker opp noe spennende. Hun er også flink til å gjøre det veldig interessant, og det er imponerende! (Jeg likte henne nesten irriterende godt på Paradise, haha)

Sraad: Jeg og Isabel er veldig forskjellige, og jeg er uenig i mye av det hun har gjort. Samtidig så vet jeg gjennom felles venner at Isabel er en sikkelig glad og underholdende dame!

Spennende, hæ?? ;) 

// Marty

Vi klarte det!

I går postet jeg og en rekke andre sikkelig kule damer innlegg om den ene dagboken som Disney har produsert. Dagboken oppfordret små barn til å notere ned hva de spiste, for å likne på prinsesser. Beskrivelsen lød som følger:

"Et sunt kosthold hjelper deg til å se like bra ut om en Disney-prinsesse" 

Æsj. 

Du kan lese mitt innlegg HER for å sette deg enda litt bedre inn i saken.
Flere medier hev seg på å skrev om saken, og forlagssjefen presterte å uttale seg om at han syntes det var storm i et vannglass. Jeg ble intervjuet av Dagbladet i forbindelse med saken i dag morges, og stilte da spørsmål om forlagssjefen har en datter. Jeg tror nemlig ikke det er mulig å ha et så snevert syn på en sak som dette hvis ikke man ikke kjenner til konsekvensene av oppfordringer som dette. I mine øyne var ikke denne dagboken noe annet enn en oppfordring til spiseforstyrrelser. For HVORFOR skal små jenter sammenlikne seg med Disney-prinsesser og spise som dem? Spise sunt for å bli som dem? 

Men dere!!!! Nå er bøkene trekt fra bokhyllene, og hvor rått er ikke det? Tenk hva man faktisk får til når man går sammen og sier ifra! Jeg er sikkelig stolt og ikke minst glad, og det viser at det faktisk finnes litt fornuft her i verden allikevel. Takk til alle som sa i fra, kastet bøkene og til de som hørte etter!

 

// Marty

Hvor blir det av?

Jeg har jo akkurat flyttet inn i ny leilighet, i ny by og i nytt land - Og det er utrolig hva man lærer seg. Jeg vasket leiligheten på søndag, og i dag er den jo like ille som den var før jeg vasket den. Dopapiret forsvinner sporløst uten at jeg rekker å blunke, og jeg går tom for Pepsi Max. Det er jo faktisk et under at jeg fortsatt holder liv i de to levende plantene jeg har i leiligheten! 

Det er noen ting man ikke tenker over før man flytter hjemmefra, og jeg tenkte å ramse opp noen av tingene jeg har merket best til etter at jeg flyttet hjemmefra:

1. Jeg fikk aldri med meg at mamma tørket SÅ mye støv som hun må ha gjort. Det samler seg opp støv overalt, fort som fy og på de rareste stedene. Jeg tørker av bordet i stua flere ganger daglig, for det er seriøst en støvmagnet. For ikke å snakke om listene i gangen! 

2. Hvor kjipt det faktisk er å bruke SYKT mye penger på mat. Det var først når jeg flyttet hjemmefra at jeg forsto hvor mye en avokado kostet. Altså, hvis ikke du er klar over det - Sjekk kvitteringen neste gang du handler. Jeg har nesten ikke spist avokado siden, hehe.

3. Dusjen blir faktisk ikke vasket av seg selv... Og det svir og bruke penger på både sprayer og andre vaskegreier. Vaskepulver er faktisk noe av det kjipeste å kjøpe, men det er nødvendig. Jeg har en kompis som vasket klærne sine uten vaskepulver fordi han ikke gadd å kjøpe det... 

4. Jeg ble og er fortsatt til tider (sånn som nå) sikkelig matlei. Det er utrolig at man er nødt til å spise middag hver eneste dag, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hoppet over middagen fordi det er ekstremt lite fristende å lage mat. Det finnes jo ikke noe bedre enn sikkelig god, varm og sunn middag, det er bare det at den også skal lages!

5. Du kan dusje så lenge du vil, og det er digg. MEN, strømregninga kommer etterpå. 

6. Du kan innrede akkurat som du vil! Og det er superdigg. 

7. Haha, første gang jeg måtte kjøpe tannkrem måtte jeg ringe mamma og spørre om det var vanlig at den ble tom så himla fort. 

8. Ingen maser på at ting må gjøres, og det er for så vidt befriende. Samtidig kan jeg se at det blir en utfordring for mange som ikke er så glade i å støvsuge, legge seg eller ta matpakka ut av veska. 

9. Vaskemaskinen må settes på, for det går faktisk tomt for truser i truseskuffen. 

10.  Planter og blomster er nødt til og vannes. Jeg har flere ganger stilt meg selv spørsmålet om jeg er i stand til å holde noe levende. Heldigvis så lærer man for hver gang en plante dør.

Nå skal jeg vaske leiligheten, igjen......... Jeg håper dere har en digg fredag!

 

// Marty 

 

Hvorfor er jeg ikke der?

I DAG er en sikkelig god dag. Jeg er litt redd karmaen kommer og tar meg når jeg sier det, men ja. Jeg kom meg på trening (07.00 = snikskryt) idag morges, jeg har kontroll på ting som må gjøres, sola skinner og jeg føler meg fresh. Deilig, hæ? En av de andre jentene her nede er en sikkelig morgenfugl, så det er digg å ha noen og komme seg på trening sammen med, ikke det at jeg er en sikkelig morgenfugl... Det er hvert fall utrolig hvor mye det hjelper! Jeg har slitt med migrene helt siden forrige uke, og akkurat nå kjennes det også bedre ut, så jeg håper det forblir sånn. 

Nå sitter jeg nydusjet, forsøker å spise litt tørr havregryn, klikker hjem noen digge nyheter fra NA-KD og skal svare på noen mailer. Grunde skal ringe meg i tolv tiden og jeg gleder meg nesten som en liten unge, haha. Dagene hans er så hektiske for tiden, og hvis ikke han er busy, så er jeg busy. Denne uken har vi ikke fått snakket ordentlig sammen, så det er jaggu på tide med en liten statusoppdatering. 

 Det er flere som har lurt på hvorfor jeg ikke er i Oslo på Fashion Week denne uken, og om det er en spesiell grunn. Den enkle grunnen er rett og slett at jeg ikke hadde overskudd til å reise hjem denne uken, og at jeg trengte å lande litt her nede i Norrköping. Jeg har vært mer i Oslo enn her nede siden jeg flyttet, og det merkes. Jeg følger ivrig med på Instagram og livesendinger, og jeg skulle gjerne vært der. Samtidig finnes det faktisk viktigere ting, og kroppen er en av de tingene. 

Så vet dere hva jeg gjorde i går mens motefiffen var på visninger? Jeg nakenbada i et vann som ligger i skogen, hahaha.

Forresten. Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere en ting. For et par uker siden skulle jeg gjøre et samarbeid med en nettside som selger klær. Jeg bestilte noen sikkelig godbiter, og når det droppet ned i postkassen passet INGEN av delene, og alle plaggene skulle tilsvare en størrelse 42. Det var jo helt bak mål, så jeg sa rett og slett at jeg ikke kunne gjøre samarbeidet allikevel. Det rareste var at plaggene jeg hadde bestilt kun fantes i størrelse 34 i nettbutikken, og det er fint det, men jeg ønsker jo gjerne at det skal finnes i de fleste størrelser for at jeg skal anbefale det for dere! Hvis ikke blir det jo litt sånn: Denne er SJUKT fin, men bare hvis du er en størrelse 38. Nei, det gidder jeg ikke. 
 

Fikk dere med dere innlegget om Rakavan Jeevaharan i går? Hvis ikke, sjekk det ut og del hvis du vil. Jeg krysser alt jeg har for at alt er bra med han. 

xx
 

// Marty

Hallo - VÅKN OPP!

For 8 dager siden forsvant Rakavan Jeevaharan etter en fadderfest i Trondheim. Silje Lyngstad Noreng stilte spørsmål på Facebook om akkurat dette, og jeg ønsker gjerne å stille det samme! HVORFOR er ikke dette viktigere enn munnsåret til Johaug? 

For hallo folkens. Nå på søndag fylte han 21 år. Altså, en 21 år gammel mann er savna, og vi diskuterer hvilke farger som skal bli trendy til våren? Det er forkastelig. 

Jeevaharan beskrives av venner og familie som en lojal, pliktoppfyllende og sosial person som er engasjert i studentmiljøet på BI. De sier også at han gledet seg sikkelig til å være fadder for de nye studentene - Og nå leter de desperat etter å finne han. 

I et intervju med Stavanger Aftenblad fortalte Jeevaharans to søstre at han hadde tilbrakt sommeren i hjembyen Stavanger. De sa også at han liker Trondheim veldig godt, og at han bor der sammen med den eldste søsteren sin. Verken politi, venner eller familie aner hvor han befinner seg, og flere er bekymret for at det kan ha skjedd noe kriminelt. 

Familien og politiet har flere ganger bedt folk spre informasjonen, men vi er altfor opptatte av motevisninger og munnsår. 

Så kom igjen, spre ordet og finn fyren. 

Edit: Politiet har i dag (29.august 2017) bekreftet at Rakavan Jeevaharan er funnet død. Jeg håper både Rakavan og familien hans får fred. Takk til alle som har engasjert seg. 

// Marty 

 

Uken som gikk

Akkurat nå sitter jeg ute på balkongen i shorts og t-skjorte. Når jeg våknet opp idag trodde jeg for alvor at sommeren var borte for i år, men sannelig så var den ikke så langt unna... Heldigvis!

Det føles ut som det skjedde litt for mye forrige uke, men jeg har forsøkt å oppsummere det best mulig: 

♥ Ukens måltid: Den forsinka fredagstacoen som jeg spiste på lørdag er definitivt forrige ukes beste måltid. Herregud, så digg det er med taco. Jeg tipset på snapchat (martinehalvs) om å varme maisen sammen med smør i en kjele. For min del utgjør det hele tacoen, og det er kanondigg. Jeg er jo en av de som spiser ketchup på taco, hehehehe...

♥ Ukens check: Det var digg å endelig få postet bilder av leiligheten her på blåggisen. Jeg har hatt lyst til det så mange ganger nå, men forrige uke var jeg jo nesten ikke hjemme, og tiden har bare flydd av gårde. 

♥ Ukens høydepunkt: Garantert Zuccarello All Star Game i Stavanger. Jeg hadde det SÅ sinnsykt moro. Jeg var der fra tirsdag til torsdag, og koste meg 24/7.

Hvor proff ser jeg ikke ut? hahaha

Så blid a gitt. 

Som den bloggeren jeg er tok jeg faktisk ikke et eneste bilde av hva jeg hadde på meg annet en svett treningstøy!

♥ Ukens nedtur: At kroppen begynte å skrike etter at det ble litt lite søvn, dårlig mat og fjas litt for mange dager på rad. Jeg er fullstendig klar over at det skjer når jeg tenker på alt annet enn å være fornuftig, men denne gangen så var det faktisk verdt det. 

♥ Ukens god følelse: Okei. 2 ting. For det første var jeg ikke SÅ dårlig på skøyter som jeg trodde... Ikke at jeg var god, hehe, men det kunne vært verre. Det andre er at jeg vasket og fikset alt som var nødvendig i leiligheten i går, og det var sikkelig digg å bli ferdig med. 

♥ Ukens humør: Jeg hadde en veldig fin uke forrige uke, til tross for en liten smell i helgen. Humøret var stort sett på topp, bortsett når laget mitt røk ut av fotballcupen på tirsdag....

♥ Ukens serie: Vi så ferdig siste episode av Kingdom.... Snufs. 

♥ Ukens sang: Jeg har jo en eller annen rar forkjærlighet for Liverpool, og på onsdagskvelden under veldedighetsmiddagen hørte jeg "You'll never walk alone" live, og det var jaggu flott altså. 

♥ Ukens tanke: Det var rart å ikke forberede seg for skolestart forrige uke. Det er jo tross alt første gangen på veldig mange år jeg ikke har pakka sekken for et nytt skoleår. Det er veldig blandede følelser rundt det, men aller mest er det en god følelse. Det føles godt å styre selv, samtidig som det er ganske rart. Jeg skal jo ta noen eksamener i år også, så jeg gir jo ikke helt slipp på skolen! 

 

Nå skal jeg lage middag, surre litt og benke meg foran TV-en for å se en ny episode av Arne Dahl på TV 2 sumo. Hvis ikke du har sett det.... DO IT.

Jeg håper dere får en fin ny uke, og at dere som tar i mot nye mennesker på skole eller jobb tar godt vare på deg - Og snakker med de. 

xxx

// Marty 

 

Leiligheten min!

Welcome h♥me! 
Ting begynner å falle på plass i den nye leiligheten, og vi begynner sakte men sikkert og trives. Leiligheten er stor, og vi elsker at vi har så stor plass. Samtidig så er den ganske gammel, og bærer preg av å være ganske slitt. Vi har diskutert frem og tilbake om vi skal male over, gjøre noe med gulvene eller kjøkkenet, men kommer frem til at det ikke er vits i og med at vi aldri vet hvor lenge vi skal være på et sted av gangen. Plutselig må vi kaste oss rundt og flytte, så jeg ser egentlig ikke noe poeng i å bruke verken tid, penger eller ressurser på å pusse opp. Vi har hvert fall forsøkt å gjøre vårt beste ut av situasjonen og leiligheten vi har fått utdelt! 

 

STUA

- er kanskje favorittrommet mitt. Den er stor, koselig, lun og lys. 

 

Gjesterommet

- Blir nesten som "gutterommet" til C. Her inne har han klærne sine, jeg har et skrivebord og det er PERFEKT når vi får gjester. 

 

Soverommet

- Er lyst, stort og luftig. Hele atmosfæren i soverommet er god, og jeg digger at leiligheten ligger øverst i blokka. 

 

Kjøkkenet

- Er muligens det eldste rommet i leiligheten. Samtidig har det sin sjarm, det duger helt utmerket. Spisebordet sto her når vi flyttet inn og vi bestemte at det ikke er nødvendig å kjøpe noe nytt så lenge det fungerer. 

_______________________________________

Jeg tror vi kommer til og stortrives i denne leiligheten, og det er perfekt at flere av de andre på laget til C bor rett rundt hjørnet. Vi tuller litt med at det nærmest er som å bo i et kollektiv, for det skjer noe hele tiden. Hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg ikke vi kunne vært stort mye heldigere!

xxx

 

// Marty

Når kroppen sier ifra

TODAY´s shoots


 

Nå ligger jeg i sengen og har ei litta kollaps. C og jeg skal endelig ha en kveld sammen, der vi skal lage middag og se på film. Det har egentlig skjedd noe hver dag siden vi kom ned til Sverige enten i form av at vi har hatt besøk eller at det har vært noen andre planer. Jeg kjente faktisk at jeg gledet meg litt til høsten når jeg skulle kle på meg for en tur til byen i dag. Jeg har så mange fine strikkegensere som jeg nesten ikke kan vente med å begynne å bruke igjen! Høsten er egentlig generelt digg, samtidig så er jeg jo ikke så begeistret for vinteren og i og med at høsten betyr et steg nærmere vinteren er det litt kjipt. Men, jeg håper det blir en fin, lang og behagelig høst før vinteren melder sin ankomst. Jeg elsker når naturen byr på haugevis av forskjellige farger, når kinnene blir røde og når du hører at det knitrer i bladene som ligger på bakken. Ahhh... Jeg har jo snakket litt om at jeg kanskje har hatt lyst til å dra en tur til varmere strøk i løpet av høsten, men akkurat nå ser jeg faktisk ikke hvordan jeg skal få plass til det. Jeg tror denne høsten kommer til å fly av gårde! 

Men, over til idag:
I dag sov jeg lenge, og jeg tror nok jeg kunne sovet enda lenger enn jeg gjorde også. Denne uken har det vært minimalt med søvn, og jeg kjenner allerede at kroppen sier ifra om at den behøver rutiner igjen. Det er faktisk en av grunnene til at jeg sto over russetiden! Det ble to sikkelig lange, innholdsrike og kule dager i Stavanger tirsdag og onsdag, men det satte sinne spor, hehe. Jeg hadde jo prestert å takke ja til en kveld med hockeyjentene her nede også i går, og det hadde jeg ikke hjerte til å avlyse... Men, det var ordentlig hyggelig, og man kan faktisk ikke klage på at man får være med å henge! Men med andre ord: I morgen skal det soves, haha. 


Sara, Clara & Annalisa

Det skjedde noe jeg faktisk aldri hadde trodd jeg skulle oppleve idag, og jeg har egentlig lyst til å fortelle om det. Jeg tror bare at jeg kanskje må tenke litt på det og la det synke litt først. 

Nå skal jeg mekke taco og sove, kos dere!

// Marty

 

 

Feeling fresh

Annonse

Hey rockebåålllsss. Jeg håper fredagen deres er fin! Som dere vet setter jeg fast på vipper, og er STORFORNØYD. Det er lenge siden jeg har fortalt dere om det, og sist jeg skrev om det var det noen som lurte på hvordan det slet på mine naturlige vipper. Jeg setter fortsatt på vipper hos @Neglhuset og forrige uke, når jeg var og fylte på vipper kjøpte jeg med meg et serum som skal styrke mine naturlige vipper fordi de vokser ut i et veldig ujevnt tempo. Akkurat hva som var grunnen til at jeg behøver å begynne med et vippeserum er jeg ikke helt sikker på, men det var for at mine naturlige vipper skulle ha det litt bedre. Jeg har satt på vipper i mange år, og jeg har hatt periode der jeg nesten ikke har hatt naturlige vipper fordi vippeextensionet har slitt såpass på mine naturlige. Men nå både merker jeg og ser jeg at de har det bedre enn på lenge, til tross for at jeg fortsatt setter på vipper. 

@Neglhuset er veldig dyktige, og jeg liker de ansette veldig godt. Nå har jeg utført flere behandlinger der, og vært hos fire forskjellige terapauter - Og alle er veldige dyktige. 

Mellom 21-23 august har de en kampanje som gjør at alle behandlinger som går på permanent makeup koster 2100,- uansett førpris! 

Dette betyr blant annet microblading på bryn! Du kan klikke deg inn HER for å lese mer eller for å bestille time. 

MICROBLADING:

Goood fredag videre <3

// Marty

Nå skjer det!


Foto: Marius Aune

HVEM hadde trodd at jeg noen gang skulle spille ishockey? Altså, vi snakker ikke litt leken hockey på løkka, men på en ordentlig stadion, med sjukt mye publikum, forbilder, musikk, susp og ikke minst - Live på TV. Jeg må innrømme at jeg har en litt indre panikk akkurat nå, og jeg vil egentlig aller helst bli værende under dyna. Men! Disse nervene er for en god sak. Inntektene rundt arrangementet går nemlig til Right To Play! 

Sendinga til kampen starter 16.50 på TV 2 Sportskanalen, og jeg håper (ikke) du vil se på! 

PS: Jeg må forresten bare be venner og familie om unnskyldning for drakta på bildet. Også burde dere gi meg en unnskyldning for at dere ikke har lært meg å gå på skøyter. 

God kamp!

// Marty

O N M Y W A Y

From last time
I N 
STVG

 

Hey finisær og god morgen. Først, ei litta funfact: Jeg har aldri skrevet ett innlegg så tidlig før. Altså, jeg er SÅ sinnsykt trøtt. Men, sånn er´e, jeg ville uansett stikke innom å oppdatere med hva som skjer akkurat nå.
Akkurat nå er jeg nemlig på vei til Gardermoen. Neste stopp er Stavanger og Zuccarello All Star Game! Jeg er så spent og jeg gleder meg masse. Jeg gleder meg til å møte masse kule mennesker, spille fotball (idag), spise digg mat, treffe Ingrid og Dorthea som bor i Stavanger og til å spille hockey på onsdag. Kampen på onsdag går forresten direkte på TV 2 Sportskanalen 16.50, så tune inn og få med den bambi på glattisen. 

Håper dere får en amazing dag.

// Marty

Flytte hjemmefra?

Jeg har akkurat flyttet hjemmefra, og jeg STORTRIVES. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært veldig spent, nervøs og ikke minst redd for hvordan ting skulle bli og hvordan jeg ville fikse det. Jeg har vært både spent og nervøs for hvordan jeg ville like min nye by, hvordan det ville løse seg sosialt og hvordan det skulle gå med hjemlengselen min. 

Jeg har flyttet hjemmefra fra før, men det er første gang jeg har flyttet helt bort fra alt som har vært trygt. Så, hvis du skal flytte hjemmefra og skulle trenge noen tips utenom det praktiske, så har dette fungert for meg: 

 

♥ Vær smart med hva du tar med deg. For min del har det vært viktig å få mitt personlige preg på den nye leiligheten, men det er ikke nødvendig å fylle skuffene like fulle som de er hjemme hos mamma og pappa. 

♥ Lån deg en sykkel eller ta bena fatt, og opplev den nye byen din! Alle steder, store eller små, har en historie og noe unikt. Det er alltid lurt å sette av litt tid til å bli kjent med nye omgivelser. Det er kanskje ikke sightseeing som er første prioritert når man akkurat har flyttet til et nytt sted, men finn ut hvor nærmeste buss-stopp er, nærmeste butikk, kino, klesbutikker, apotek og treningssenter ligger! 

♥ Vær frempå! Hvis man flytter til et sted for å for eksempel studere blir man helt i begynnelsen plassert inn i et miljø. Jeg det er viktig å gjøre det beste ut av det og faktisk tørre å være litt frempå. Tør å snakke med folk, inviterte folk med og by på deg selv. Det sosiale kommer, men det kommer ikke gratis!

♥ Forsøk å ha rutiner. Jeg er sånn at jeg nærmest får feriefølelse når jeg flytter på meg, for det er så spennende med ny leilighet, nye mennesker og nye omgivelser. Samtidig må man ikke glemme hvorfor man har flyttet, og forsøke å ha så gode rutiner som mulig. Men hallo, man skal jo selvfølgelig leve og nyte litt også! 

♥ Add folk på Facebook. Dette er et STORT steg for mange, men det koster så lite, og med en gang man gjør det føler folk seg inkludert. Hvis man har flyttet til en studentby, så er faktisk de aller fleste i samme situasjon som deg, og det er faktisk ikke kleint å si hei først. 

♥ Tillat å syntes at det er litt skummelt. Det er nytt, rart og litt skummelt å flytte hjemmefra, og spesielt hvis man flytter til et helt nytt sted. Det er ikke unormalt (håper jeg) å ha litt hjemlengsel en gang i blant. Jeg har savnet kattene mine noe ekstremt, faktisk så ille at jeg har Facetimet med de. 

(♥ Ta kopi av husnøkkelen og finner ut hvor sikringene i leiligheten er. Man vet aldri....)

Lykke til, lev, lek og le - Og nyt hvert eneste øyeblikk (bortsett fra når sluken tetter seg, det plutselig er tomt for dopapir og strømmen går.... ;-) 

 

// Marty

 

Gjelder ikke reglene for Donald Trump?

Kjære Twitter,

Jeg har et kjapt spørsmål, nå som Nord-Korea's Kim Jong Un og USA sin president Donald Trump har innledet en kraftig ordkrig:

Gjelder ikke deres retningslinjer og regler for Donald Trump?

Jeg viser spesielt til reglene som lyder som følger:

  • Trusler om vold (direkte eller indirekte): Det er ikke tillatt å true med eller oppmuntre til vold (innbefattet terrorisme). 
  • Hatsk atferd: Det er ikke tillatt å true, oppmuntre til vold mot eller gå til direkte angrep på personer på grunnlag av rase, etnisitet, nasjonalitet, legning, kjønn, kjønnsidentitet, religion, alder, funksjonshemning eller sykdom. Vi tillater dessuten ikke kontoer som har som primært formål å hetse andre på grunnlag av kategoriene over. 

Donald Trump truer indirekte med atomkrig, og hvis ikke det er et brudd på reglene så vet ikke jeg. Trump oppmuntrer til vold, han truer og han lar dette gå utover svært mange uskyldige mennesker. Jeg vet ikke hvordan dere stiller dere til dette - Men jeg tror dere er nødt til å ta en oppvask med presidenten, eller rett og slett utestenge han fra Twitter, sånn som dere gir utrykk for at er vanlig i følge reglene deres. 

USA angrep Hiroshima og Nagasaki med atomvåpen under andre verdenskrig i henholdsvis 6. og 9. august i 1945. Siden den gang har ingen land benyttet kjernevåpen i krigssammenheng. 2017 er ikke året der det skal gjøres igjen. 

Kjære Twitter, ta ansvar. 

 

// Marty

Hvordan er det å leve med en toppidrettsutøver?

Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har ventet, hvor mange timer jeg har lengtet og hvor mange timer jeg har savna, grått og vært frustrert. Men jeg har heller ikke tall på hvor mange ganger jeg har jubla, hvor mange gledestårer jeg har grått og hvor mange oppturer jeg har hatt. 

Når jeg valgte å bli sammen med Christian skjønte jeg fort at jeg valgte alt annet enn et A4liv. Jeg skjønte at jeg valgte bort lange morgninger sammen, faste kveldsrutiner og mye tilstedeværelse. Samtidig har jeg den tiden vi har vært sammen blitt haugevis av erfaringer og opplevelser rikere. Jeg kan kun snakke på vegne av Christian sin idrett, men når man velger å bli sammen med en som satser 110 % på idrett og en som lever av idretten sin, så er det en livsstil. Det handler om idretten nesten hele tiden, og alt handler om prioriteringer og valg. Det handler om neste måltid, neste treningsøkt og nok søvn. Det er selvfølgelig tid til middager, filmkvelder og opplevelser, men alt er veldig begrenset. Men igjen, så handler det om valg. 

Vi har akkurat flyttet inn i ny leilighet i Sverige. Han har kontrakt her nede i år, og jeg valgte å bli med. Det er mange som har reagert, og det har, og er haugevis av spørsmål. 

Hvorfor vil du gi opp livet ditt for å bli med han?

For min del handler det om alt annet enn hans drøm. Det handler om vårt liv, og om hvordan vi velger å leve det. Christian kan til en viss grad velge hvor han vil, men til syvende og sist så må man velge det som er det beste for hans karriere, og per dags dato så er ikke det hjemme, i trygge Oslo. Jeg gir på ingen måte opp mitt liv, og jeg velger heller å se på det som en ENORM mulighet til å treffe nye mennesker og utvikle meg. Jeg kunne selvfølgelig blitt hjemme, men jeg finner flere grunner til å satse enn jeg finner grunner til å bli hjemme. 

Skal du leve på han resten av livet da?

Selvfølgelig ikke. Jeg jobber og jeg står på, på lik linje som han. Det er ikke sånn at han bare gir meg bankkortet hans, også kan jeg gjøre akkurat som jeg vil. Det er heller ikke noen garanti for at man er så priviligert at man noen ganger har mulighet til det. Det er ingenting å bekymre seg for, for jeg klarer meg fint selv! Jeg har ikke valgt å dele hverdagen min med han, fordi at jeg en dag skal slippe å jobbe. 

Er det ikke kjedelig å bare gå hjemme?

Jo, det er det helt sikkert. Men nå har det seg sånn at jeg ikke gjør det! Jeg jobber, trener og jeg treffer mennesker. Uansett hvor man bor eller hvor man velger å leve livet sitt, enten om det er i form av noen måneder, sesonger eller år - Så må man gjøre det beste ut av det. 

Skal du bare være hockeyfrue da, og hva med ditt eget liv?

Mitt eget liv er det heldigvis jeg som har ansvar for, og jeg er så heldig at jeg har mulighet til å forme det akkurat slik jeg vil. Jeg opplever nesten at respekten for meg og mitt arbeid forsvinner, fordi noen tror at det å leve med en som satser på idrett kun handler om det. Mitt eget liv er nå, og Christian er selvfølgelig en STOR del av det. Jeg kan velge å se begrensninger eller så kan jeg velge å bli med han på de eventyrene som er. 

Vi er begge unge, og vi vet aldri hva fremtiden bringer. Dere fikk sikkert med dere prestasjonen til Karsten Warholm tidligere i uken? Jeg blir så glad på hans vegne, for jeg VET hvor mye det kreves - Men hvis jeg skal være helt ærlig, så tenkte jeg kanskje mest på kjæresten hans, og på hvor heldig han er som har en som stiller opp og heier på han. 

 

// Marty 

 

Har du hørt om Klara?

Jeg vet ikke om du har hørt om Klara? 

Hvis ikke du vet hvem Klara er, så tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om Klara og hennes korte historie: 

Det som skulle være en helt vanlig tirsdag på jobb i slutten av mai, ble alt annet enn det for kollegaene til Erlend og Eline, som er foreldrene til Klara. På hver sin kant fikk kollegaene en mail med et budskap som umiddelbart gjorde kontorlandskapet helt tyst: Erlend og Elines datter Klara, som nettopp hadde feiret sin første bursdag, hadde fått kreft. Akutt leukemi.

Hva gjør du, der du sitter som kollega og føler at du ikke kan gjøre noe verken fra eller til? Hva gjør du for en familie som har fått livene sine snudd på hodet fra en dag til en annen, for ei jente som er veldig syk, for en storesøster som bruker sommerdagene på sykehuset sammen med lillesøster og for foreldre som trodde hverdagen var noe de kjente? Vi trengte ikke engang lure, for oppfordringen kom i samme mail:

"De av dere som sitter og kjenner at dere skulle ønske dere kunne gjøre noe: Det er én ting Klara trenger mye av fremover som ikke kan kjøpes i butikken - nemlig blod."

Erlend og Eline oppfordret oss til å melde oss som blodgivere. Det gjorde vi. To dager etterpå kom det en snap fra Erlend, den ukronede kongen av snapchat, med et herlig glorete filter på; rosa solbriller, gullringer i ørene og en rosa caps med påskriften Make Klara Great Again, som Erlend selv hadde skrevet inn. Enda et par dager senere hadde Erlend og Eline bestilt capsene i virkelig form, og hadde dem på hodet på sykehuset. Og Klara selv? Hun hadde en liten, men altfor stor, caps med 💪 på sitt eget hode.

Make Klara Great Again er Erlend og Eline sin måte å møte livets største utfordring på. Vi, kollegaene deres, vennene deres og andre berørte vil vise at vi står sammen med dem. For Klara ? og for alle de andre Klaraene der ute.

I Norge mangler vi 25 000 blodgivere. Visste du at 1/2 liter blod kan redde tre liv eller at det trengs blod for å bekjempe kreft? 

Klara, og alle de andre Klaraene der ute trenger at vi bidrar. Alle kan ikke bli blodgivere, men vi kan ALLE verve noen - Og sammen så kan vi faktisk redde liv. 

Du kan melde deg HER. 

 

// Marty

 

Aksepter

Her om dagen fikk jeg en melding fra en 15 års gammel jente, og hun skrev som følgende: 

"Hei! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette. Jeg er 15 år og jeg er så usikker på kroppen min. Jeg forsøker så hardt å like den, men syntes faktisk alt er feil. Jeg har strekkmerker, cellulitter og stygge arr, og jeg skammer meg så ekstremt. Til høsten begynner vi med svømmegym og jeg dør av tanken på å ha på meg bikini foran alle i klassen. Jeg vet ikke om du har noen tips til hvordan jeg kan få bort strekkmerkene for eksempel?? Jeg ELSKER å bruke sminke, og skjuler meg ofte bak det fordi jeg føler meg så grusom"

Dette gjør så vondt i hjertet mitt, og ikke fordi jeg er noe bedre - Men fordi jeg kjenner meg så godt igjen. Her om dagen kom jeg over en spansk kunstner som tegnet på kropper for å vise hvor flott det kan være med kropp. Kunstneren visste hvordan hvert arr og hvert merke på kroppen vår er en del av historien vår, og oss. 

Jeg har ikke noe konkret svar til spørsmålet, men først og fremst så tror jeg ikke at vi trenger å hylle strekkmerkene, cellulittene eller kroppen vår. Jeg tror vi må akseptere at den er som den er og lære oss å leve med det. Verken strekkmerkene våre eller cellulittene våre begrenser oss. Det eneste som begrenser oss da er oss selv - Fordi vi føler at vi ikke er bra nok. Det siste vi burde skamme oss over er kroppen vår. Det er faktisk den som bærer oss opp trapper, når vi haster av gårde til bussen og det er den som bærer oss gjennom tunge, gode og lærerike dager.

Vi skal verken være 15 år, 19 år eller 45 år og skjemmes over at vi er den vi er. Kroppen er en stor del av hvem vi er, men den definerer oss ikke.

Så kjære 15 åring. 

Sett deg ned, finn frem favoritt leppestiftene dine og tegn. Tegn på alle usikkerhetene dine, på det du er misfornøyd med og se hvor flott det blir! Selvfølgelig skal du ha svømmegym, og du skal være stolt av deg selv. Du burde bekymre deg mer for lengdene som skal svømmes, enn kroppen som skal utføre det. Jeg syntes ikke du skal gå inn for å fjerne strekkmerkene dine, for de er der og de er en del av deg. Hvorfor skal vi fornekte oss selv? Så lenge det ikke er noe som begrenser deg, ødelegger for deg eller hemmer deg, så syntes jeg heller du skal jobbe for å akseptere det, fremfor å forandre det.  

Jeg syntes ikke det er dumt at du bruker sminke for å føle deg fin, for selvfølgelig skal du føle deg fin! Du er antakeligvis dyktigere enn meg med sminkekostene og leppestiftene,så sett i gang - Og se hvilket kunstverk du kan være. 

Jeg syntes heller du skal si unnskyld til kroppen din, for alle gangene du har hatet. For den gir faktisk aldri opp deg, uansett hvor mye du misliker den. 

Lykke til. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty 

Feelingzzz

Nå sitter jeg nede i Norrköping igjen. Det er så mange blandede følelser i kroppen akkurat nå, og jeg vet ikke om jeg trenger en løpetur eller å sove en time. Jeg reiste ned hit i går kveld, etter litt ærender og en date med Jakob. C var ikke hjemme siden han hadde sine første kamp i går, så det var faktisk første kvelden jeg hadde helt alene her hjemme. Jeg burde sikkert satt på en serie, tent stearinlys eller lagt med i badekaret (JAAA, vi har badekar) - Men jeg vasket like så godt hele leiligheten, og jeg var hjemme 23. Uff, jeg er så rar på sånne ting. Jeg gjorde det kun for å ha noe å gjøre og fordi jeg tenkte at jeg da kom til å slippe det i dag, haha. 

Denne uken har vært en følelsesmessig karusell. Jeg føler at bloggen har vært håpløs, at følelsene mine har vært kaos og at jeg har hatt sinnsykt lite kontroll. Det er jo nesten ironisk hvor stor kontrast det er fra forrige uke. Mye henger nok sammen med begravelsen til min kjære bestemor, så det blir nok bedre snart! 

I kveld tenkte C og jeg å bare være hjemme, spise en god middag og se litt på serier. Vi har lagt vår elsk på serien KINGDOM, som ligger på Tv 2 Sumo. Vi er på den siste sesongen nå, og har bare et fåtalls episoder igjen. Den anbefales virkelig!

 Nå tenkte jeg å komme meg ut døren for å lufte kroppen litt. Det har vært dårlig med det de siste dagene, så det tror jeg kommer til å gjøre godt! Jeg forsøker å bli litt kjent i nærområdet her nede, og har allerede funnet en sikkelig fin turløype. Det skal visst være haugevis av fine steder og naturområder her, og det er jo bare en måte å finne det på!

Norrköpingout. 

// Marty

 

Myk hud med Face Gel fra May Beauty

Annonse

Etter at jeg flyttet til Sverige bestemte jeg meg for å bli flinkere til å sette av tid til ting jeg liker. Jeg har bestemt meg for at jeg skal forsøke å sette av én time hver eneste dag til noe som gjør meg godt! Denne uken har jeg faktisk klart det hver eneste dag, i form av at jeg faktisk har kommet meg på trening. Men i og med at det er søndag i dag, er det vel ikke noe annet som passer bedre enn litt hudpleie? 

Jeg har tidligere testet produktene til May Beauty, og har nå testet The Incredible Face Gel. For noen år siden hadde jeg er periode der jeg var dårlig til å ta av sminken, og jeg fikk virkelig kjenne på hvor viktig det er å sette av tid til å rense, fukte og ta vare på huden! Noe av det som er fint med denne er at det ikke finnes tidkrevende og at du merker resultater med en eneste gang. 

H v a  e r  d e t?

The Incredible Face Gel er en gelé du påfører ansiktet som tar bort døde hudceller og hudormer fra huden. Den er enkel å bruke og kan tas med overalt! 

H v o r d a n  v i r k e r  d e t?

- Bruk fingrene til å påføre produktet. Smør det lett rundt i fjeset. (Noe av det som er fint med denne er at man ikke trenger å skrubbe hardt for å oppnå et godt resultat) 

- Man masserer lett bort døde hudceller og hudormer fra huden

- Man ser bokstavelig talt hvordan huden blir fri for smuss, kun etter noen få sekunder

- Vask det av med en klut eller i dusjen. 

- Resultatet er en jevnere og renere hud - Og et resultat med en eneste gang. 

Det er ikke så mye som skal til for at man skal føle seg litt freshere! 

V i l  d u  o g s å  p r ø v e?

Hvis du også vil prøve har jeg fått lov til å gi dere rabatt på 30 % i en begrenset periode.
Bruk koden martinefacegel eller kjøp ved å trykke HER

Søndagtimen er nå check! YES.

 

// Marty

 

Gjett hvem som er med på Skal Vi Danse!

GRUNDE! Og er det egentlig noen som passer bedre? 

Når Grunde ringte meg og fortalte at han hadde fått gleden av å være med på Skal Vi Danse, hoppet jeg i taket! FY SØREN så stolt jeg ble. 

Jeg må egentlig le, for Grunde kan danse, han elsker å danse og han elsker å lage show. Det at han nå har mulighet til å danse hver eneste uke fremover, er jo bare amazing! Jeg gleder meg så masse at jeg nesten ikke kan vente. 

Jeg er så stolt av deg Grunde, og du er SÅ rå. Jeg heier på deg herfra og til månen. Kick ass! 

// Marty

I dag er en sånn dag

I dag morges planla jeg å poste bildet til høyre på Instagram, men helt ærlig. Hvis jeg hadde gjort det hadde jeg løyet. For det bildet kan ikke gjenspeile hvordan jeg føler meg idag. For akkurat i dag er ikke sannheten en lykkelig jente i bikini, men en jente som har en sikkelig dritt dag. 

Hvis du lurer på hvorfor jeg forteller dette, så er det fordi hver eneste gang jeg logger inn på mine sosiale medier, så bugner det av alt jeg føler at jeg ikke får til på en dag som dette. Det gjør ikke annet enn at jeg føler meg verre, og jeg nekter at noen skal gå inn på mine sosiale medier å føle det samme. Noen dager er ting sikkelig kult, men det finnes også dager som idag - Og jeg hater å føle at jeg er den eneste som føler meg sånn. For det er dager som idag der jeg føler at jeg ikke fikser livet, der jeg føler at jeg ikke elsker jobben min som alle andre, der jeg føler at jeg ikke er like bra som alle andre og der jeg føler at jeg ikke klarer å leve opp til det som jeg selv forteller meg selv at forventes av meg. 

Jeg vil at det skal være greit å ikke føle seg ok hver bidige dag, for de dagene finnes også. Jeg vet innerst inne at det ikke handler om at jeg ikke er bra nok, men at det handler om å være menneskelig. Samtidig så finner jeg så sjeldent noen andre som føler det sånn. For akkurat i dag så føler jeg at det er feil å ikke ha det bra, og at mine følelser gjør meg mislykka - Og sånn skal det ikke være. 

Jeg ønsker ikke et klapp på skulderen for at jeg er ærlig på hvordan jeg føler meg i dag, for vi kan ikke klappe for noe så menneskelig. Men hvis det sitter noen andre som har en sånn dag som jeg har i dag, i morgen, om en uke eller om et år - Da vil jeg at de skal vite at det er fler som også ikke alltid fikser det og at det er flere som av og til føler seg håpløse. 

I dag har jeg bestemt meg for å logge av sosiale medier. I dag fikser jeg rett og slett ikke nybakte boller på Facebook, løpeturer på Snapchat eller redigerte bilder på Instagram. Forhåpentligvis blir morgendagen bedre, og forhåpentligvis er jeg klar for det da. Men Instagram er perfekt, og akkurat idag så klarer ikke jeg det. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg dro hjem i går

Hey dere.

I går ble det bloggfri. Jeg har ingen god grunn, men det bare ble sånn. Jeg sjekket ikke Instagram en gang, og jeg var fjern hele dagen. Jeg dro hjem fra Norrköping i går etter en fantastisk uke, og tilbragte mesteparten av dagen til å være i dårlig form og kjøre bil. 
Akkurat nå ligger jeg i senga og skriver. Litt senere idag tenkte jeg å bli med lillesøster på trening, for også lade opp til morgendagen. Bestemor skal begraves i morgen, og det er grunnen til at jeg er hjemme nå. Det er så mange forskjellige følelser i kroppen at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg! Jeg må innrømme at jeg gruer meg, samtidig som jeg vet at det både kommer til å bli godt og fint. Hmm...

Uansett, jeg tenkte å fortelle dere kort hvordan forrige uke var dag for dag! Det var litt lite hverdagslige oppdateringen forrige uke, so here you go:

Mandag: Jeg startet dagen med å trene, for også jobbe en god del. Jeg brukte også store deler av dagen til å fikse leiligheten. Jeg møtte Annalisa, en av jentene jeg har fått god kontakt med der nede. Vi brukte timene sammen til å handle inn litt interiør til leiligheten, og til å skravle!

Tirsdag: Jeg fikk jaggu kommet meg ut på en løpetur på tirsdagen også. Denne dagen brukte jeg stort sett hjemme i leiligheten og til jobb. Jeg tok noen telefoner, et intervju og svarte på mailer som hadde hopet seg opp i innboksen.

Onsdag: TRENINNNGGG! Yes, så stolt. Jeg er så glad for at jeg har kommet litt i gang igjen. Jeg møtte også to av hockeytjejene til lunsj, tok trikken for første gang der nede og følte meg sikkelig selvstendig og flink. Timene gikk, og resten av dagen brukte jeg på jobb og til å spise pizza med C ♥

Torsdag: Jeg gikk en tur, for også jobbe noen timer. C var hjemme på dagtid, så jeg hang litt med han og vasket over leiligheten mellom slaga. På kvelden var det ispremiere, så jeg og noen av jentene dro dit for å se. Etter det kom Annalisa og hennes kjæreste, som spiller på laget til C på taco! 

Fredag: Jeg jobbet fra morgen til kveld, dagen gikk rett og slett i ett! Jeg fikk klemt inn en times tur med Grunde på tråden, før mamma, pappa og lillesøster kom!!! 

Lørdag: Ble brukt til å surre rundt i byen, spise burger og henge med fæmmen. Ironisk nok var det lagfest for C, og vi jentene var også invitert. Mamma og pappa tvang meg til å dra, til tross for at jeg kanskje aller helst var keen på å henge med de. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro, for HERREGUD så gøy jeg hadde det. 

Skitt som jeg digger den fyren her. 

Søndag: Kaputt, dårlig form og mange timer i bil. Hehe, det er egentlig ikke så mye mer å si om dagen i går. Vi kjørte, hørte på gamle sanger og sov litt om hverandre.

Jeg håper mandagen deres er fin og at helgen har vært bra! 

Vær greie med og mot hverandre ♥ 

// Marty

 

Hvordan er livet nå?

Hei alle i hopa. I dag er det en uke siden vi flyttet til Norrköping, og jeg kan ikke huske sist jeg har hatt en så bra uke. Det er så komisk, for noe som burde vært nytt, fremmed og rart føles så sinnsykt bra. Jeg føler overhode ikke at jeg slapper av, men jeg føler at jeg nyter. Jeg klarer faktisk å sette pris på dagene og øyeblikkene som er. For en uke siden var livet sikkelig tungt, og jeg vurderte å ikke dra. Da var det få dager siden jeg hadde mistet bestemor og det å reise føltes nesten umulig. Men nå er jeg både takknemlig og glad for at jeg faktisk gjorde det. 

T-shirt: 2NDDAY - Veske: Valentino - Bukse: C sin gamle dressbukse - Sko: Iconic
 

Hele uken har flydd av gårde, og jeg kan ikke huske sist jeg var så sosial som jeg har vært denne uken. Jeg har typ møtt noen nye jenter hver eneste dag, og det er jo egentlig helt nytt for meg. Jeg tror mye av det henger sammen med at alle de jentene som er med hit er i den samme situasjonen som meg. Det er ingen andre å lene seg på, og man skjønner at man er nødt til å skape seg et sosialt liv for å ha det bra. På en måte er det fint at man "bare" har hverandre, for da har man faktisk ikke noe annet valg enn å sette pris på det, og ta vare på det! Kanskje den dumme, plagsomme klumpen om å ikke strekke til og føle seg alene forsvinner nå? Det hadde i såfall vært HELT fantastisk. Jeg krysser hvert fall fingrene for det.

Leiligheten begynner å bli helt klar nå. Jeg har vel egentlig lovet litt bilder tidligere i uken, og det er rett rundt hjørnet. Det er rart å bli plassert inn i en leilighet der man bare er nødt til å ta det man får, og ikke minst gjøre det beste ut av det. Vi vet jo ikke hvor lenge vi kommer til å være her, og dermed så er det ikke vits i å gjøre noen store forandringer heller. 

Mamma, pappa og lillesøster kom hit i går kveld, og jeg har gledet meg hele uken til å vise de rundt. Vi blir her til i morgen før vi reiser hjem for å dra i begravelsen til bestemor. Jeg er ikke helt sikker på hvor lenge jeg blir, for jeg må jo hjem igjen neste søndag/mandag igjen. Det lureste er sikkert å bare bli hjemme i mellomtiden, men det frister sånn å være her. Jeg får se. 

Jeg håper dere får en amazing lørdag!

// Marty

N Y H E T


 

Helt siden SKAM tok meg har jeg hatt en indre drøm om å få gleden av å spille mot Thomas Hayes. Jeg tror egentlig de aller fleste jenter som har blitt fanget av SKAM-universet har hatt en drøm om å bytte plass med "Noora" ett par ganger. Det har hvert fall jeg. Jeg er på ingen måte et skuespillertalent, annet enn noen prestisjetunge scener i noen skoleoppsetninger på barneskolen. 
Jeg skal ikke begi meg ut på en spennende rolle i en ny film, MEN! De siste årene har Mats Zuccarello arrangert en veldedighetskamp til inntekt for Right To Play, og jeg har fått gleden av å få spille denne kampen. Om jeg skal spille med, eller mot selveste Hayes vet jeg ikke enda - Og jeg tror ærlig talt at jeg kommer til å ha nok med å stå på bena. For, det er nemlig ishockey. Skøyter. Utstyr. Susp (neida, vet ikke om jenter som spiller hockey har det?). Det spilles to kamper der den første spilles av norske kjendiser (aka. alle mine forbilder) og en til kamp der haugevis av hockeystjerner spiller mot hverandre. 

Jeg vet at det kommer til å bli god stemning, god underholdning og at det kommer til å gi deg en god latter :-) 

Kampen skal spilles i Stavanger onsdag 16.august 17.00 og du kan skaffe deg billetter HER.

Nå må jeg ut å trene.

 

// Marty

Er jeg bedre enn noen andre?


 

I dag er jeg i søndagsavisen til VG. Jeg snakker om forventingene til sommeren, følelsen av at alle har det så mye kulere og følelsen av å føle seg alene. Jeg kunne sagt enormt mye om temaet, og jeg vet at temaet omhandler MANGE. Denne gangen snakket jeg like mye for andre, som jeg snakket for meg selv. Det ble kanskje ikke lagt så mye trykk på det, men det er slik det er ment. 

Etter intervjuet sa mamma til meg at det kom til å komme reaksjoner. Det gjør det alltid, og jeg var fullt klar over det. "Du har jo et ansvar selv også". "Du har jo blitt invitert med av oss". "Du sa jo nei når vi inviterte deg". Det er rart enkelte føler seg "angrepet" når man snakker om temaer som dette. Min ensomhet er jo overhode ingen andre sitt ansvar, til tross for at andre kan påvirke den og til tider minske den. Jeg tror ensomhet er en følelse og en blanding av mye. Det betyr ikke nødvendigvis at du ikke har noen venner eller aldri omgås andre. Følelsen handler like mye om det å føle at man gjerne skulle vært med, føle at man ikke har noen å ringe og føle at man ikke har det like "kult" som alle andre. 

Jeg har snakket mye om ensomhet det siste året, og jeg blir mer og mer bevisst på ansvaret som jeg selv har. Jeg kan skape min egen glede, men det betyr ikke at det ikke gjør vondt når man får slengt i trynet på Snapchat at man ikke er invitert. Jeg tror også at ensomheten blir forsterket av at vi hele tiden vet hva andre gjør. 

Det er tabu å være ensom, og det er ingen svakhet. For min del betyr det ikke at jeg ikke har det bra, og at jeg er kronisk ensom. Men jeg har tro på at det hjelper å snakke om det, og at noen kan kjenne seg igjen i følelsene. 

Jeg er på ingen måte bedre enn noen andre, og det er jeg glad for. Jeg håper heller ingen andre føler seg bedre enn meg, eller noen andre. Det aller viktigste er jo faktisk at vi føler oss bra nok til å være oss selv! 

Du kan lese saken HER

xxx

// Marty

Nå skjer det


L A S T T I M E
 

Akkurat nå sitter jeg og C i bilen på vei til Norrköping. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, og kroppen skifter på å være glad og trist om hverandre. Hvor lenge har vi ikke snakket om at vi skal flytte? Det at det faktisk er et faktum er både rart, gøy og spennende! Etter at jeg mistet bestemor tidligere i uken har jeg vært mye frem og tilbake. Jeg har vært usikker på om jeg har ville dra på grunn av omstendighetene, og alle slags mulige spørsmål og tanker har gått gjennom hodet mitt. Hvis jeg skal være helt ærlig så har jeg vært redd for at det å sette seg i bilen i dag og kjøre av gårde skulle føles ut som en flukt fra mine egne følelser. Men til tross for at vi kjører mil, etter mil, etter mil, føles det verken bedre eller verre. Jeg finnes ikke redd for å flytte. Jeg gleder meg faktisk, og jeg tror det skal bli veldig bra. Det eneste er at alt er ganske vondt akkurat nå, og jeg bytter på å le og gråte, og det gjør at ting kanskje føles ekstra rart. 

Jeg vet at vi kommer til en fin by, en trygg leilighet, fine mennesker og en ny hverdag - Og jeg tror kanskje det er derfor jeg faktisk valgte å bli med som planlagt. Det er ikke så altfor lenge til jeg må hjem igjen, så ingenting føles totalt fremmed. C og jeg gjør dette sammen, og for min del føles det helt sprøtt. Vi er jo så heldige som får muligheten til å gjøre noe helt annet, og vi er heldige som har hverandre. 

Jeg er klar over at ting kommer til å være vondt, rart og sårt lenge, og det er greit. Vi er til tross 2 timer unna vår nye by, og det føles godt! 

// Marty 

Hvil i fred

I dag er vi så opptatte av å se på telefonen, at vi går glipp av blomstene på bakken. I dag er vi så opptatte av å prestere, at vi glemmer hva som faktisk betyr noe. I dag er vi så opptatte av å ha rett, at vi glemmer at det er to sider av enhver sak. I dag er vi så opptatte av vårt eget beste, at vi glemmer å strekke ut en hånd, gi en klem og være medmenneskelige. 

Vi er så opptatte av å prestere, være flinke og ta oss godt ut, at vi strekker oss etter en verden som ikke eksisterer. For livet er nå, og vi kaster bort så mye tid på å være misfornøyde og ikke være takknemlige for det vi har fått og for det vi er. Vi klager på rynker, skjeve neser, små lepper, dårlige karakterer og valker, og vi kaster bort så mye energi og så mye tid på noe som er uvesentlig. For vår verdi måles ikke i hvordan vi ser ut, og vår lykke ligger ikke i håret vårt, i leppene våre eller i baken vår. Vår verdi ligger i hvordan vi griper dagene, hvordan vi omfavner menneskene rundt oss og i hvordan vi verdsetter livet vi er så heldige å ha fått. 

Vi må ikke slutte å leve, slutte å sette pris på ting eller slutte å ta vare på oss selv og menneskene rundt oss, fordi vi fokuserer på feil ting. Vi må begynne å se på hverandre, vi må begynne å se inn i øynene til hverandre å se vår egen og hverandres verdi. Vi må slutte å kritisere oss selv og vi må slutte å kritisere andre. Vi skal ikke sammenlikne oss med noen andre enn oss selv. 

I går morges våknet jeg opp, og det første jeg gjorde var å klage på den nye kvisen som hadde kommet. Noen timer senere mistet jeg bestemoren min. Det setter livet i perspektiv, det gjør vondt og det tar tid. 

Det får meg til å tenke på alle gangene jeg klager over ting som ikke betyr noe, det får meg til å tenke på alle gangene jeg har fokusert på feil ting og det får meg til å innse hvor heldig jeg er. Jeg sier ikke at jeg aldri kommer til å klage igjen, men jeg tror vi alle av og til trenger en påminnelse om hva livet faktisk er og hvor skjørt livet faktisk kan være. 

For livet er ikke hvite joggesko på Instagram, solbrune ben på Facebook eller karakterkort på Snapchat. Livet er vondt, det er skjørt og det er sårt, men det er også fint, godt og vakkert. Jeg, og veldig mange andre strekker oss etter en verden som er perfekt. Men livet er ikke perfekt, for hadde livet vært perfekt hadde ikke døden eksistert. 

Jeg skal jobbe med å akseptere at ting er som de er, at nesa er litt skeiv, at jeg ikke alltid treffer blink og at livet skjer. For vi har ingen garanti for noen ting, og vi mennesker trenger hverandre - Og vi må begynne å ta vare på hverandre. 

Verden er ikke perfekt, og det trenger heller ikke vi. 

Takk for at du var du, bestemor. Takk for at du sa at jeg var bra nok. 

Hvil i fred. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 


 

// Marty

 

 

 

 

Uken som gikk

♥ Ukens høydepunkt: Fredagen! Fredagen var sikkelig fin. Vi var på sykkeltur nesten hele dagen, badet på ukjente perler, spiste god mat og nøt ferien sikkelig. 

♥ Ukens måltid: Jeg kan faktisk ikke velge. Jeg har spist så mye god mat på ferien, og ironisk nok mye av det samme. Men, det er kanskje ikke et måltid, men jeg har fått totalt dilla på oreo-is. ALTSÅÅÅ! Nam. Jeg spiste det hver eneste dag der nede. Jeg fikk også veldig smaken på kinamat, og det spiser jeg sjeldent her hjemme. 

♥ Ukens nedtur: Det har egentlig ikke vært så mange nedtur, og jeg vet ikke om det er litt bortskjemt å si at ukens nedtur var å dra hjem fra ferii? Jeg hadde fint klart noen dager til der nede for å si det sånn. 

♥ Ukens tanke: Jeg har tenkt mye på hvor mye det faktisk har å si at vi er ålreite mot hverandre! Den siste uken har jeg fått melding fra tre andre bloggere, med bare ros. Det er altså så hyggelig, og ikke minst inspirerende. Det er så fort gjort å glemme og heie på hverandre, og dette gjelder generelt ellers i livet også. Det minner meg faktisk på at jeg også kan bli flinkere til å rose andre når de gjør noe bra! Mitt liv og min karriere blir ikke på noen måte dårligere av at jeg skal være gjerrig eller sjalu på noen andre, og jeg tror faktisk kun det gir meg positiv energi hvis jeg klarer å være mot andre som jeg ønsker at de skal være mot meg. Jeg tror det å være raus er noe av det viktigste vi kan være.

♥ Ukens kjipis: Jeg har tissa så mye på ferie at jeg nesten begynte med bleie. HAHA! Jeg har drukket liter på liter der nede, for det har jo vært så varmt. Jeg er sikker på at jeg omtrent har tissa en gang i halvtimen. #Livetproblemer

♥ Ukens boost: Den svenske avisen Expressen har skrevet om meg, og det var sikkelig stas. Du kan lese det HER. 

♥ Ukens antrekk: Garantert denne kjolen. Den er SÅÅ fin. 

♥ Ukens sang: "Vi er perfekte men verden er ikke det" med Astrid S. Den er kanonfin!!!!

♥ Ukens tåre: Jeg begynte å tenke på hvor ofte det er vanlig å gråte i stad. Haha, jeg gråt noen tårer på lørdag, men når jeg gråt før det husker jeg ikke. Og det er jo ikke SÅ lenge siden. Gråter man én gang i uka, eller hvordan er egentlig det? Hvert fall. Panikken rundt flyttinga tok meg litt, og jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg gråt eller hvorfor jeg har panikk. For jeg gleder meg jo egentlig bare!

Nå sitter jeg ute på terrassen og skal spise en liiiiitt sen middag. Norges fotballkamp står på i bakgrunnen og jeg håper så at de vinner denne kampen. De er nødt til å vinne med hele tre mål for å gå videre, og Danmark leder allerede 0-1.... Men, det er lenge igjen, så HEIA NORGE ♥ 

I morgen skal hode mitt begynne å fungere igjen, og jeg skal klare å skrive noe bra igjen. Jeg har så mye på hjertet!

 

// Marty

Det begynner å gå opp for meg

You jump, I jump
 

Dagene går så fort og det begynner å gå opp for meg at jeg skal flytte i løpet av en uke. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, danse eller bli værende under dyna. Det føles så uvirkelig og rart! Jeg angrer ikke på noen måte, men jeg er samtidig veldig redd. Det rareste er at jeg ikke aner hva jeg er redd for. Er det egentlig noe å være redd for? Leiligheten står og venter på oss, jeg vet det sitter noen jenter der nede som gleder seg til å møte meg og stedet er fint. Jeg tror det er mer det at jeg skal ta et stort steg ut av min egen komfortsone, og at jeg vet det blir en stor utfordring. Jeg skal innrømme at jeg har felt noen tårer de siste dagene, og det er så himla rart. For jeg gråter ikke fordi jeg ikke vil flytte, men fordi hele kroppen verker etter det og fordi panikken sitter i hele kroppen. Herregud, så rart. 

Jeg har så stor tro på at det kommer til å bli bra, og jeg vet jo at jeg kommer til å være mye her hjemme. Allerede etter to uker må jeg hjem fordi jeg skal på en jobb her hjemme, så den delen er ikke noe stress. Nå går vi egentlig bare og venter på å vite hvem av dagene vi kan komme inn i leiligheten, og jeg jobber til og med fredag. Jeg har vært nødt til å si opp stillingen min hos DAY, og det er også både trist og rart. Jeg har trivdes så godt, men jeg vet at jeg kommer til å bli gal av å holde på en jobb her hjemme, og aldri vite noen ting. Det er verken bra for meg, eller for jobben. Men, det kommer nye muligheter og jeg er evig takknemlig for de jeg allerede har fått. 

Jeg gleder meg til å komme på plass i ny leilighet, sove i min egen seng og kanskje falle litt til ro! Det blir sinnsykt spennende å følge med C og hvordan har fikser å spille der nede - Jeg heier hvert fall! Forhåpentligvis slipper nervene snart taket. 

xx

// Marty

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte


 

I dag vet jeg egentlig ikke om jeg skal le eller gråte. Det er over 100 000 mennesker som leste innlegget jeg skrev i går, og det er helt vanvittig. Jeg tror kanskje mange på en eller annen måte kjenner seg igjen, kjenner noen som kjenner seg igjen eller kanskje får seg en oppvekker. Jeg har fått så mange tilbakemeldinger og kommentarer det siste døgnet at jeg ikke er annet enn rørt, ikke fordi at jeg har fått applaus og et klapp på skulderen, men fordi jeg ser at det hjelper. Jeg har hørt så mange fine historier og fortellinger, og etter at folk begynte å heie på hverandre i mitt kommentarfelt ble jeg overveldet. Det er jo helt sinnsykt hvor fine vi kan være mot hverandre når vi gidder! 

Det dukker alltid opp noen som ikke er enige, og det er helt greit. Det hadde vært kjedelig hvis alle hadde vært enige. Samtidig må jeg le av de som trekker opp fedme som et problem, for det er overhode ikke det som er temaet. Jeg tror samtidig at vi kan diskutere fedme opp og ned, og aldri bli enige. Mitt innlegg i går handlet ikke om å få en hyllest, noe jeg også understrekte. Mitt innlegg handlet om å anerkjenne sånn jeg ser ut, og hvor lite det faktisk har å si for noen andre. 

Tusen takk til alle som leser og deler. 

// Marty

Jeg er ikke tjukk, jeg er glad

Her om dagen publiserte jeg et bilde av meg selv i bikini, og før jeg visste ordet av det dukket det opp en kommentar om at jeg var tjukk. Som regel hever jeg hodet, ser en annen vei og klarer å ikke bry meg, men denne gangen har jeg faktisk lyst til å svare. 

For du som kalte meg tjukk, jeg har aldri spurt deg om hva du mener om min kropp - Og føler du deg bedre av å slenge ut den kommentaren? Jeg anser det ikke som din oppgave å si ifra til meg eller å uttale deg om verken min kropp eller min størrelse. 

De siste dagene har jeg vært så heldig å få ligge langflat på stranden, og på stranden bugner det av alle slags mulige kropper. Det er kropper med historie, med arr, med merker, med sår og kropper med sjel. Jeg ser kun skjoldet til disse menneskene, og jeg er fullstendig klar over at de er mer enn de kroppene de bærer. I hele år har jeg følt et misnøye til min egen kropp, helt til sommeren kom - Og jeg fikk se mangfoldet av hvor mange forskjellige kropper det finnes. 

Jeg vet ikke når det ble greit å verken kritisere eller se ned på noe på grunnlag av utseende, og jeg mener at man har et problem hvis man tar seg rett til det. For andre sine kropper har ingenting å si for verken min eller for din verdi, og da syntes jeg egentlig vi kan la det ligge. 

Jeg er ikke tjukk, og jeg er heller ikke kroppen min. I disse dager er jeg glad, jeg er fornøyd og jeg anerkjenner meg selv, og det føles godt. Det skal så lite til for å ta den gleden fra noen, og det er faktisk ikke verdt det. 

Hvordan tilstand du som slenger ut sånne kommentarer er i, det aner jeg ikke. Du vet heller ikke hvordan tilstand jeg er i. 

Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke passer inn i malen det muligens forventes at man skal passe inn i - Men hvem gjør egentlig det? Gjør du det? Jeg tror alle, på en eller annen måte har noe de ikke er fornøyd med ved sin egen kropp, og jeg tror det er sånn det er å ha en kropp! 

Det siste jeg ønsker er en hyllest til at jeg tør å poste et uretusjert bilde av meg selv i bikini. Jeg vil ikke hylles mer enn noen andre som gjør det, for min kropp er ikke bedre eller verre enn noen andre sin - Og jeg er ikke tjukk, jeg er glad - Og det føles mye bedre enn å kritisere andre. 

PS: En siste ting... Ble du mer fornøyd med deg selv av å kalle meg tjukk?

God sommer :-)

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 



Her har'u tjukkasbildet mitt. 

 

 

// Marty

Noen bloggere er desperate etter lesere.

Jeg elsker bloggen min, samtidig som jeg hater den. Nei, ikke hater - Men den får meg til å av og til ville kaste macen i veggen, putte hodet i sanden eller å ville slutte på flekken. Samtidig så gir den meg så mye. Den gir meg oppturer, opplevelser og best av alt: en plattform. Jeg har mye på hjertet og jeg elsker å ha muligheten til å produsere, dele og mene. Bloggen min er bare min og det kan ingen ta fra meg, til tross for at det hender folk prøver å endre på både meningene mine og det jeg skriver. 

Det hender jeg skriver et innlegg og får en kommentar som for eksempel den i overskriften. Senest i går gjorde jeg det, og som regel ser jeg forbi, men i går kunne jeg ikke la være å svare. For alt jeg skriver står jeg for, og som regel ligger det alltid mye bak. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg har rett eller at det er en mening jeg kommer til å ha for alltid!
Jeg anser nemlig ikke meg selv som desperat fordi jeg uttrykker meg og sier hva jeg mener. Det er jo på en måte noe av det som er så fint med bloggen! Den er min, og jeg har full rett til å skrive akkurat hva jeg vil, på lik linje som at folk har full rett til å la være å lese det som blir skrevet. Men er man desperat fordi man ønsker å nå ut med et budskap?

Jeg vil påstå at alle som har opprettet en blogg har gjort det fordi man ønsker å nå ut med et budskap, fortelle en historie eller for å inspirere, og selvfølgelig er det morsommere når folk leser, enn om folk ikke gjør det - Men det betyr ikke at man er desperat. Jeg kan forstå at noen av og til blir det, og jeg prøver iherdig selv å ikke bli det, for i bunn og grunn har det ingenting å si om det er fem stykker, eller om det er femti tusen stykker som leser, så lenge jeg har lov til å mene og skrive akkurat det jeg vil! 

For å være helt ærlig så syntes jeg det er vanvittig kult med de som satser på noe, og tør å prøve på noe. Det er så mye kulere og følge drømmen, magefølelsen og stikke nesa frem, enn å sitte med nesa langt nede i et tastatur for å mene noe om alle andre! 

Nå skal jeg gjøre meg i stand for å gå ut og spise middag med gjengen min. 

xxx

// Marty



 

En gladnyhet!

Saltvann i håret, sand mellom tærne (og en god del i trusa) og fregner cirka overalt. Kroppen nyter og jeg merker at jeg begynner å bli motivert igjen. Det er vel så enkelt som at kroppen sakte men sikkert lades opp, og det føles DIIIIGG. Været har faktisk ikke vært helt knall i dag, da det har vært overskyet store deler av dagen, men sånn er det - Og jeg skal virkelig ikke klage. Det er litt ironisk for jeg har haugevis av forskjellige bikinier og badedrakter, men jeg har brukt den på bildet nesten hver eneste dag. Jeg ser forskjellige instababes med masse forskjellig badetøy, men jeg vil for det første ikke få forskjellig skille og med badedrakt så blir jeg jo ikke brun må magen! Haha, livets problemer. 

MEN! I dag fikk jeg en sikkelig gladnyhet, og jeg gleder meg så mye til å fortelle dere det. Jeg vet hvor irriterende det er med teasere som det her, men altså - Jeg ble sikkelig gira, ganske nervøs og fikk egentlig mest lyst til å putte hodet i sanden. Jeg kan meddele at det innebærer Thomas Hayes, trimmings og vonde føtter. WIII!!! Jeg lover å fortelle det så fort som mulig :-) 

Nå skal jeg hive meg rundt og gjøre meg klar til middag ute med fæmmen. 

xxx

// Marty



 

Forsvunnet.

Hei snuppiser og snappiser. Jeg håper dere har det fiiint! Akkurat nå sitter jeg ute på terrassen her nede på Mallorca og jobber litt. Jeg har omtrent akkurat tatt av meg badetøyet etter å ha subbet rundt i det nesten i hele dag. Kvelden forsvant før jeg rakk å blunke, og før jeg visste ordet av det var klokken ni. Jeg har akkurat hivd innpå en pizza og skal snart spille en runde kort med C og lillebroren hans. Som dere ser er lillesøster her nede, og det er også mamma og storebror. Det er super hyggelig! Jeg hadde egentlig ikke trodd at vi skulle få til noe ferie sammen i går, men det gjorde vi jaggu. 

Vi startet dagen på marked, som bugnet av alle slags mennesker, lukter, saker og ting. Det er alltid kult å oppleve sånne ting, og storebror digga å prute, haha! Jeg syntes det er sikkelig ekkelt selv, og føler meg nesten kriminell når jeg gjør det. Jeg kjøpte blant annet en klokke, så vi får se hvor lenge den holder, heheh. Den var hvert fall veldig fin!

Etter markedet duret vi rett ned på stranden og der ble jeg liggende til halv syv. Det var SÅÅÅ digg. Det var faktisk en liten norsk 4 åring som klarte å forville seg bort på stranden idag, så vi fløy rundt og lette etter henne en god stund. Det var skremmende og det sier litt om hvor nøye man må følge med! Foreldrene var selvfølgelig rimelig hysteriske, og jeg var veldig bekymret selv. Heldigvis ble hun funnet i god behold en liten stund senere. Det slo meg hvor like de småttisene er, og det er skummelt hvor fort ting skjer. Jeg er hvert fall veldig glad for at alt gikk fint! 

Nå skal jeg spille litt kort og legge meg litt tidligere enn jeg gjorde i går... Jeg merker at det er veldig deilig å være lenge oppe når man har ferie, og at det er veldig fristende å stå opp tidlig - Noe som er en dårlig kombinasjon i lengden! 

En av sidegatene rett ved markedet! Jeg EELSKET denne gata. 



xxx

// Marty


 

Du får kjøpt den her nede.

Sen update, men hey! Jeg har vært altfor opptatt med å spise is. I følge etter eller annet så var det den internasjonale isdagen for 10 minutter siden, så jeg har brukt det som en unnskyldning til å hive innpå med is i hele dag. Sjukt digg. Nå skal jeg sove, for jeg har forspist meg, men vi blogges mer i morgen. Jeg spiste forresten karamellis på dette bildet her, den får du kjøpt i den ene iskiosken her nede på Mallorca, og den skal jeg drømme om i natt.

xxx

isklem, hehehe

// Marty

Derfor postet Mamma Til Michelle nakenbildene

Jeg har siden Anna Rasmussen postet nakenbildene noen hackere visstnok skal ha fått tak i på bloggen sin, fått flere spørsmål om hva jeg syntes. Jeg lurer egentlig litt på hva jeg skal syntes om saken, og skal helt ærlig innrømme at jeg ikke har engasjert meg så mye. Hvis tilfellet er at disse nakenbildene har kommet på avveie, er det katastrofe og noe jeg ikke unner noen. Anna valgte å håndtere det på sin måte, og jeg har per dags dato aldri opplevd noe liknende - Noe jeg er veldig glad for. Jeg har mange bilder oppbevart på min telefon som jeg heller ikke vil at skal komme på avveie, og det tror jeg de fleste av oss har. 

Egentlig ønsket jeg å innlede hele innlegget mitt med: "Derfor postet Mamma til Michelle nakenbildene, og derfor er ungen din en drittunge". For jeg syntes det har vært sinnsykt mange usaklige og unødvendige kommentarer rundt saken. Jeg tror aldri jeg kommer til å forstå at voksene mennesker nedlater seg til å snakke nedverdigede og nedlatende til andre mennesker, og hvert fall ikke på bakgrunn av saker som dette her.

Hvorfor hun valgte å poste bildene aner selvfølgelig ikke jeg, men jeg syntes det er synd at saken gikk ut av proposjoner, i og med at temaet var så viktig. For dette er noe som skjer med haugevis av mennesker hver eneste dag, og i dette tilfelle så fikk faktisk offeret skylden. Dette er et seriøst og viktig tema, og det skal ikke under noen omstendigheter bli mindre viktig fordi noen setter lys på det eller noen fordi noen ikke tar det alvorlig. 

Mange har spekulert i om alt er iscenesatt, og det har jeg faktisk ingen formening om. Men uansett hvordan denne saken var, så mener jeg at dette er et tema det burde snakkes mye om. For de fleste i kommentarfeltene endte opp med å spørre om hvorfor man har nakenbilder på telefonen sin, i stedet for å spørre om hvorfor noen vil noen andre så vondt at de ønsker å spre nakenbilder av de.

Utover det, så mener jeg ingenting og syntes alle skal nyte denne digge søndagen - Og ikke spre nakenbilder av andre :) 

// Marty 

Hvordan er jeg egentlig?

I dag har jeg også ligget i timesvis på stranden og hørt på podkast. Det er så forbanna inspirerende, interessant og lærerikt. Det finnes ALLE slags typer podkaster, og etter å ha hørt masse forskjellig de siste dagene sitter jeg igjen med at jeg har sikkelig lyst til å lage min egen. Jeg fikk faktisk tilbud om det for noen uker siden, men akkurat her jeg er i livet nå passer det dårlig. Hvis jeg skulle laget podkast ville jeg gått 110 % inn for det, og jeg ville jo gjort det med en annen. Det hadde blitt vanskelig nå som jeg flytter, og akkurat nå har jeg lyst til å jobbe ordentlig med alt som er nå og alt som kommer i fremtiden. MEN! Plutselig sitter jeg der og skravler, raper og hoier i min egen podkast. 

I dag hørte jeg på en podkast som jeg verken vet hva heter, eller hva menneskene som snakket heter. Temaet var hvert fall identitet, og det fikk med til å tenke på hvem og hvordan jeg egentlig er. Jeg føler at jeg ikke helt hvem jeg er selv enda. Jeg prøver fortsatt mye rart og gjør mye forskjellig. Det er jeg på en måte takknemlig for, i og med at jeg bare er 19 år. Jeg føler at jeg tilpasser meg utifra hvordan situasjon jeg er i og hvordan mennesker jeg henger med. I jobb forsøker jeg å fremstå seriøst, men samtidig med et glimt i øyet. Med familien min avhenger derimot ALT av humøret. Med de kan jeg gå fra og være 19 år til 7 år, og det er helt fantastisk, haha. Her er 5 ting du muligens ikke visste om hvordan jeg er:


 

★ Jeg er til tider litt for humørsyk. Samtidig tror jeg det er noe kun de aller nærmeste merker (og får gjennomgå). Jeg tror aldri noen fremmede eller i noen i jobbsammenheng kan merke det. MEN, jeg er jo stort sett veldig blid og fornøyd. 

★ Jeg syntes jeg selv kan være ganske festlig, og jeg elsker å tulle! 

★ Jeg er veldig kosesyk. Det er litt morsomt for det kom først etter at jeg møtte C. Før jeg møtte han ville jeg helst ikke være nær noen andre i det hele tatt, hehehe. 

★ Jeg er kontrollfreak. Dette er noe jeg faktisk jobber ganske mye med. For jeg kan bli super stresset og frustrert hvis jeg ikke vet hva jeg skal spise til middag når jeg er på ferie eller hva som skjer i løpet av en dag. Jeg liker også veldig dårlig når jeg ikke vet hvor tingene mine er! 

★ Jeg finnes ikke sjenert. Jeg kan derimot være veldig ukomfortabel i situasjoner, men jeg har aldri vært redd for å snakke med folk. Jeg kan se et barn på butikken med en kul leke, og dra i gang DEN samtalen! Det hender foreldrene ser rart på meg, men skitt au. 


 

Nå ligger jeg i mørket på rommet og blogger. C har skrudd av lyset for å ta en 10-minutters powernap. Jeg burde egentlig hive meg rundt for å gjøre meg i stand, siden vi skal møte noen for å spise middag om en halvtimes tid. Noen? Hahaha. Det er faktisk så spennende som materialforvalteren til Frisk Asker (gamle laget til C) og kona hans. Familien til C skal også være med, så det blir hyggelig :-) 

Jeg fikk VERDENS FINESTE kjole (per dags dato) i posten samme dag som jeg reiste, og jeg tror jeg skal ta på meg den. Det er veldig lenge siden jeg har følt meg så fin i en kjole som i den. 

(Jeg er forresten rød som en tomat på rompa, og gruer meg til å sitte en hel middag på rumpa)

// Marty

 

 

Det er en kunst å nyte

Sommeren bærer med som enormt mange forventninger, og hvert år tror jeg de fleste setter seg mål det aldri blir noe av. Hvert eneste år skal vi lage den beste sommeren noen sinne, og før vi vet ordet av det er den over. Til tross for at den muligens blir fantastisk, blir den ikke slik vi trodde. Jeg tror det handler om at det er en del av livet, og at livet skjer selvom vi har ferie og selvom det er sommer. 

Jeg vet med meg selv at jeg er altfor dårlig til å sette pris på øyeblikk og nyte livet. Det er ikke fordi jeg ikke bryr meg eller fordi jeg er utakknemlig, det er mer det at jeg alltid ert så fokusert på hva som er det neste. Altfor sjeldent klarer jeg å senke skuldrene og leve i øyeblikket, og det irriterer meg - For jeg vet at de fleste øyeblikk egentlig er ganske fine. 

Jeg tror vi alle syntes at vi fortjener ferie på et eller annet vis, og før vi vet ordet av det er det eksamener, sørpete veier, snufsete neser og trege dager igjen. På min ferie i år har jeg bestemt meg for at jeg skal tenke på det hver morgen, i et forsøk på å gripe dagen enda litt mer. For min del handler det ikke da om å finne på haugevis av ting, men mer det å ikke planlegge noe, senke skuldrene og nyte det at jeg sitter ved havet, med podkast på ørene med menneskene jeg er glad i. Akkurat på samme måte som jeg ville forsøkt å gjort hvis jeg satt hjemme, uten planer og med en god serie på TV. 

Jeg kjenner meg så godt at jeg vet at min lykke kan brase fordi jeg oppfatter at noen andre er enda litt lykkeligere enn meg, eller at noen har det enda litt bedre enn meg. For ikke å snakke om uten meg. Hverdagen min er en evig konkurranse, og jeg blir sliten av å konkurrere om hvem som har det best, hvem som er brunest, hvem som har flest venner og hvem som ser best ut i samme bikini som den jeg har.  

Nå skal jeg klappe sammen macen, sette på en helt ny podkast på ørene og komme meg ned på stranden. Jeg håper dere får en finfinfin dag, hvor enn dere er og hva enn dere gjør! 

// Marty 

Det å prøve noe nytt!

Hey partypeople. Nå er jeg solbrent, nesa flasser og 88 % av huden min brenner, haha. Er det ikke sånn det skal være? Jeg bommer alltid litt på det med solkrem, til tross for at jeg selv syntes at jeg er ganske så flink. I dag prøvde jeg sånn som dere ser på bildet her. Jeg aner ikke hva det heter, eller om man kan kalle det surfebrett når du er så håpløs som meg, men det var hvert fall sinnsykt moro! Det var gøy å prøve noe nytt, og ikke minst teste ferdighetene litt. Sånt ser så enkelt ut på film, men det var det sannelig ikke! 

Utover det har jeg ikke noe spennende å meddele. Uten om litt surfebrettleik har ligget rett ut i hele dag, løftet på rumpa, flyttet solsenga etter sola og tissa litt i havet. Helt prima med andre ord. Jeg har ikke engang skrollet ordentlig nedover Instagram, og det er jo helt sykt til å være meg. Jeg føler at jeg lever litt i min egen boble og det er så deilig å ikke bry seg om hva alle andre gjør hele tiden. Grundis er den eneste jeg har snakka ordentlig med, selvom det ikke ser sånn under her. Jeg spurte han forresten om hvilket bilde han syntes jeg burde velge. Jeg må påpeke at det er første gang, og at han gjør det motsatt stadig vekk. 

 


 

Syntes spørsmålet var veldig festlig, for jeg vil jo selvfølgelig kun vise meg frem ved å poste sånne bilder. Så nå har dere sett hvor digg jeg kan være, hvor fint jeg har det og hvor flink jeg er til å pose tilfeldig. Jeg håper dere også er litt digge idag.

 

// Marty




 

Hele kroppen verker av lengsel

Denne oransje vesken kjøpte jeg på supersalg hos Accessories (som jeg ikke klarer å uttale og måtte google hvordan ble skrevet) og jeg digger den! 

Sand mellom tærne, saltvann i håret, fregner på nesa, et smil om munnen og et hakk roligere hode. Første dag nede på Mallorca og kroppen er glad, hodet er fornøyd og jeg har spist to is. Sjukt digg. Disse dagene med ferie har vært så etterlengtet at hele kroppen fortsatt verker av lengsel. Det er fantastisk med sommer, og i hele dag har jeg trivdes i mitt eget selskap. Jeg har ikke brydd meg om hva de andre har drevet med, jeg har hatt totalkollaps på solsengen, hørt på forskjellige podkaster og bare tittet på mennesker. Jeg har så vidt åpnet sosiale medier utenom litt blogg og et instagrambilde, og jeg aner ikke hva de hjemme driver med. Jeg håper hver dag blir som idag, og at jeg klarer å gi litt faen. 

Nå ligger jeg nydusjet i sengen og skal snart ut for å spise litt middag. Jeg tror jeg kommer til å køye tidlig idag, det kjennes hvert fall sånn på kroppen. 

xx

// Marty
 

I kofferten!

Okei, la oss snakke litt koffert, hehehee. Neida. Joda. Jeg er så heldig at jeg reiser nedover til Mallorca i morgen og jeg har akkurat pakket ferdig kofferten. For en gangs skyld har jeg klart å tenke litt langt, vært litt smart og ikke tatt med meg haugevis av ting jeg aldri kommer til å bruke. Jeg har en gigantisk koffert som jeg alltid reiser med, og den er langt i fra full. Jeg kan love at jeg fikk poeng fra mamma hvert fall, for hun har alltid syntes at min pakking er håpløs. Så nå er den litt mindre håpløs, men jeg har fortsatt med meg det nødvendige for en dag på stranden, grilling, shopping, en tur ut og en muligens spontan tur ut for å danse! 

♥ Jeg pleier vanligvis å ha med meg HAUGEVIS av bikinier, og jeg ender alltid opp med å få én favoritt. Det kommer som regel av at jeg ikke vil få forskjellige skiller, haha. 

♥ Det jeg har med meg mest av er omslagskjoler og kjoler jeg enkelt kan slenge over. Det som er så fint med disse er at de er like fine på stranden som en middag ute! Jeg har derfor også med meg et av favorittbeltene mine, for det kan fort gjøre kjolene litt mer pyntet. 

♥ GODE sko. Seks par høye heler er for min del bare tull (jeg hadde med det i fjor). I år har jeg med favorittparet mitt, i tilfelle vi finner på noe spesielt. Utover det har jeg med meg slippers til stranden, joggesko til å trene med, et par flate fine sko og birckenstocks. Når jeg skrev dette hørte jeg selv at det var ganske mye, men; Det er en forbedring, hehe.

♥ Solkrem!!! Jeg har blitt ordentlig solbrent en gang tidligere, og det skal aldri skje igjen. Jeg er typen til å tenke at jeg ikke blir brun med solkrem, men det er bare tull og tøys. 

♥ Skjørt og t-skjorter. Det er behagelig, søt, klassisk og slår verken feil på stranden eller på shopping. 

♥ Treningstøy er for min del alltid med uansett hvor jeg reiser. På ferie har jeg både tid og energi til å trene! 

♥ Enkel sminke. Jeg sminker meg nesten aldri på ferie. Men jeg kan like et fint pudder, noe til brynene og noe fint til leppene. 

♥ Aftersun........ 

Nå skal jeg slenge meg ned i sofaen, se en film og glede meg til avreise i morgen! Jeg må forresten takke for alle de fine kommentarene og meldingene til innlegget jeg skrev før i dag. Jeg håper dagen deres har vært finfinfin. 



 

xxx

// Marty

 

 

Jeg er ikke invitert.

Jeg har akkurat bladd gjennom alt av sosiale medier. Jeg gjør som regel det hver eneste morgen, men sjeldent med samme følelse som idag. Mine sosiale medier har vist frem festivaler, solbrune legger og lykkelige vennegjenger. Og jeg sitter og lurer på om jeg er den eneste som ikke var invitert med på festival, på fest og på grilling i parken. 

For noen er julen den tiden der de kjennes aller mest på ensomheten, for noen er det 17.mai og jeg lurer på om den verste tiden for meg er sommeren. Det er ikke nødvendigvis fordi jeg ikke omgås mennesker, ikke har det bra eller har ting jeg kan gjøre. Det handler mer om at jeg sammenlikner alt jeg gjør med hva alle andre gjør og at strekker meg etter hva alle andre gjør. 

Og at jeg dermed føler at alt jeg gjør ikke er bra nok. 

For jeg har vært på jobb, mens alle andre har badet i innsjøer, drukket vin i solveggen og vært på ferie med alle vennene sine. På en måte bryr jeg meg ikke, men på en annen måte sitter jeg igjen med å føle meg ubrukelig og håpløs, og det gjør at jeg får lyst til å logge av, kaste mobilen i veggen og slippe å eksponeres for hvor fint alle andre har det. Jeg forstår at det ikke gjelder alle andre, men det er sånn det føles. 

Det er ikke synd på meg fordi jeg føler det som jeg gjør, men det er et resultat av samfunnet vi lever i, et samfunn som handler om hvor flott alt er, hvor brun man har blitt og hvor mange øl man har drukket. 

Det er heller ikke feil av de som poster disse tingene, men de er også et resultat av samfunnet vi lever i, fordi vi har et konstant behov for å eksponere oss, vise frem hvor bra vi har det og hva vi gjør. Og det er helt lov å ha det fint, bra og være lykkelig - Ingenting er bedre enn det, det som er kjipt er at det påvirker meg så ekstremt. For min sommer er ikke ille, den føles bare ikke så bra ut som alle andre sin. 

Jeg vet at det er noe som heter at man må lage sin egen lykke, og jeg tror ikke nødvendigvis at man må være lykkelig for å ha det bra. Jeg tror heller ikke at alle som forteller om hvor flott alt er, er lykkelige. 

I år igjen føler jeg på ensomheten, den rare ensomheten som kommer fordi jeg ikke har haugevis av folk å henge med eller lage den beste sommeren noen sinne med. Jeg tror kanskje det sitter flere som av og til føler det som meg, og jeg tenkte derfor å si det høyt, selv om det er flaut, sårbart og kanskje en smule rart. Jeg håper ingen strekker seg etter min sommer, sånn som jeg gjør med mange andre. Jeg syntes det er på tide at vi begynner å strekke oss etter våre egne somre, og kanskje logge av litt. Sommeren min blir tross alt hva jeg gjør den til selv, ensom eller ei. 

Og du er ikke alene, hvis du føler det litt som meg. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 



 

// Marty

Det var på tide!


 

Jeg trodde faktisk ALDRI at jeg skulle få den typiske sommerferie-følelsen igjen, men i dag har jeg den sannelig. Jeg har ENDELIG litt sommerferie, og det føles bedre enn noen gang. Det er ironisk nok bare 14 dager, men det er det lengste jeg har hatt ferie det siste året og det føles godt. I morgen skal jeg sove lenge uten noen alarm, selvom jeg vet at jeg antakeligvis kommer til å våkne i åtte-tiden for det. Jeg lever hvert fall i håpet om at jeg klarer å sove litt lenger enn vanlig. Etter det skal jeg antakeligvis inn til Oslo og møte fine Jakob, for så grille med fæmmen. Flyet vårt går ikke før 20:00 på mandag (til min fortvilelse), så jeg har litt tid til å fikse på mandag også. 

I dag kostet jeg på meg og kjøre inn til Bogstadveien i Oslo etter jobb, kun for å titte en times tid. Jeg dro like fort som jeg kom, for det var så mye folk, salgshysteri og en slitenMarty. Uansett så har jeg akkurat ryddet i klesskapet og jeg er fullstendig klar over at jeg ikke behøver noe som helst. Hvis det er noe jeg kunne kjøpt er det noen tilskudd til sminkepungen, men jeg tror faktisk ikke jeg kommer til å bruke et gram sminke på ferie - Og da er det vel like greit å la være.

Nå har jeg akkurat slukt litt pizza og skal se Criminal Minds med søs og C. Jeg lengter etter hvilepuls og håper at den er rundt hjørnet. 

PS: Blåggisen skal SELVFØLGELIG med på ferie:)

// Marty

Er ikke Grunde og jeg venner lenger?

LØRDAG - og snart ferie! Jeg gleder meg enormt, men først så tenkte jeg å svare på noen av spørsmålene som har dukket opp i innboksen den siste uken da det har vært en god del! 

Er ikke du og Grunde venner lenger? Jeg ser dere aldri sammen lenger.

- Dette er det flere som har spurt om! Jeg er Grunde er like gode venner som alltid, det eneste er at jeg har jobbet 24/7 de siste ukene og han har vært høyt og lavt, og overalt. Vi snakker sammen hver eneste dag og han er fortsatt min bestevenn:) 


KUL, hæ?
 

Hvordan blir det å flytte fra vennene dine her hjemme?

- Det er jeg ikke redd for i det hele tatt faktisk. For det første vil jeg tørre å påstå at hvis det er ekte vennskap har ikke distanse noen ting å si. En av mine bestevenninner har bodd i Tsjekkia de to siste årene, og Australia noen år før det, og det går helt fint. Nå kommer jeg til å være mye hjemme grunnet jobb, så det stresser jeg ikke med i det hele tatt. 

Er du venn med de andre bloggerne?

- Det kommer helt an på hvem man snakker om, men jeg tror jeg er venn med alle jeg har møtt, haha:) Digger faktisk miksen av bloggere i Norge, og det er alltid kult å henge med de!

Hvilke blogger leser du?

- OOOI. Jeg leser ingen fast, men klikker meg inn her og der fra tid til annen. Jeg kan finne en blogg med ti lesere og lese den i timesvis! Men i forbindelse med å hente inspirasjon og sånt skroller jeg bare rundt og forsøker å holde meg oppdatert :-) Blogg er jo sinnsykt underholdende! 

Hva irriterer deg mest med bloggbransjen?

- Haha. Bloggbransjen er litt overfladisk, men det er ikke noe som irriterer meg, for sånn er det bare. Jeg vil heller bruke ordet "synd", for jeg syntes det er synd at bloggerne i Norge er for dårlige til å heie hverandre frem. Jeg føler at det er litt om å gjøre og ikke sende trafikk til hverandre eller skryte av andre. Det hender jeg irriterer meg over noe noen har skrevet, men det er ingen jeg ikke liker. Jeg tror hele bloggbransjen i Norge hadde tjent på at man ikke var så gjerrige og at man bygde opp hverandre :-) (pssss: Dette gjelder ikke alle) 

Hvor kjøper du klærne dine?

- Jeg har faktisk ingen favorittbutikk. Jeg har merker jeg digger, men jeg liker å kombinere salgskupp med investeringer. Jeg tror jeg omtrent ser en mulighet i hvert eneste plagg! 


Disse joggeskoene presterte jeg å glemme i Strømstad i Sverige. De var kjøpt på sikkelig salg, men hjertet mitt gråter litt over det. De var så digge!

 

Hvordan redigerer du bildene dine?

- Jeg bruker VSCO. Jeg redigerer kun lys og filter i bildene mine! Jeg publiserer aldri bilder på VSCO og kommer heller ikke til å gjøre det.

Kunne du tenke deg å starte opp en Youtube-kanal?

- Man skal aldri si aldri! Jeg har tidligere kun postet en videoblogg, men tenker faktisk å lage en når jeg er på ferie nå :-) Det siste året har jeg ikke hatt mulighet til å fokusere på noe annet enn de kanalene jeg allerede har, men det hadde vært kult å prøve!

Du svarer sjeldent på kommentarer i kommentarfeltet, hvorfor?

- AAAH, jeg vet. Det er rett og slett fordi jeg altfor sjeldent orker å gå inn i det og eksponere meg for hva som står der. Jeg elsker å diskutere og debattere, men jeg vet at jeg går fort i kjelleren hvis det er mye stygt der. Jeg svarer alltid på private meldinger og på mail :-) Jeg skal også prøve å manne meg opp litt og bli flinkere til å svare, for det er jo stort sett hyggelig. 

Handler du fortsatt på ZARA til tross for de små buksestørrelsene?

- Jeg har ikke vært på Zara siden jeg skrev innlegget. Jeg tenkte faktisk at jeg skulle gå innom idag. Jeg skulle bare så iherdig ønske at noen kleskjeder tok til seg kritikken og utvidet! 

Skal du reise noe i sommer?

- JAAAAAAA!! Jeg tror aldri jeg har lengtet så etter litt ferie. Jeg reiser til Mallorca på mandag og hele kroppen verker av lengsel. 
 

Nå skal jeg fullføre siste dag på jobb før ferie med stil, og håper dere får en amazing lørdag.

xx

// Marty

 

 

 

 

 

Det er IKKE teit å jobbe.

Når jeg sluttet på videregående bestemte jeg meg ganske fort for at jeg måtte fortsette å ha noe fast i livet mitt. For min del har alltid rutiner vært viktig, og jeg liker å ha noe å dra til. Bloggen er en jobb, men jeg syntes både det er viktig og mye læring i det å ha en jobb jeg drar til, og et sted jeg kan gjøre noe helt annet. Jeg elsker å jobbe, og det er stort sett det jeg bruker tiden min på. Den siste tiden har jeg sett flere kommentarer både om meg selv og om andre som har handlet om hvor teit det er å sitte i kassa i forskjellige matbutikker, hvor teit det er å ha "en slik" jobb og generelt hvor teit det er å jobbe. 

For det første - Det er IKKE teit å jobbe. Den dagen du bærer på holdninger om at det er teit å jobbe tror jeg det er lurt å ta en oppvask av dine egne holdninger og verdier. Det å jobbe er faktisk det som gir deg mat på bordet og slik samfunnet vårt går rundt, og det er ikke teit.

For det andre - Jeg er lei av at man gjør narr av diverse yrker. Man er faktisk ikke mindre verdt eller taper fordi man må sitte i kassa på matbutikken? Jeg kan faktisk ikke fatte og begripe hvorfor det skal være så vanvittig feil. Det samme med det å jobbe i barnehage. Hvis du har disse holdningene og tankene lurer jeg iherdig på hvem du skal handle mat av og hvem som skal passe barna dine mens du er på den langt viktigere og finere jobben din? :-) OG: Ser du virkelig ned på disse menneskene? 

For det tredje - Vi tjener enormt på å vise respekt for hverandre sine yrker, fremfor å gjøre narr av de eller tro at vår egen jobb er så mye bedre enn andre sine. 

Det er så synd at man ser ned på hverandre på grunnlag av hvilke jobber man har, og at det trues med at man ender opp i kassa i matbutikken på hjørnet hvis ikke man får til noe eller oppnår noe, som om det er det verste som kan skje. Vi trenger jo folk til å utfylle alle mulige yrker! 

Selv jobber jeg per dags dato i klesbutikk og jeg stor trives med det! Det er givende, lærerikt og jeg får jobbe med klær, noe jeg digger. Jeg forventer respekt for min jobb, på lik linje som jeg respekterer din jobb som lege, lærer, advokat eller som stylist. 

Jobbene våre er kanskje en stor del av oss, men det har ingenting å si som vår verdi som menneske. Det er ikke teit å jobbe, det er teit å se ned på andre! 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Det var sikkelig ekkelt.

FØØØØRST, to digge bilder av meg

Digg hææ?

Er det noe jeg gjør mye, så er det å kjøre bil. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg sitter i bil i uken, men at det er mange - Det er sikkert og visst. I dag kjørte jeg hjem fra jobb, og det er første gang jeg faktisk har trodd at jeg kom til å sovne mens jeg kjørte. Da var så ekkelt! Jeg har aldri skjønt hvordan man kan sovne bak rattet, men i dag fikk jeg virkelig kjenne på det selv. Jeg måtte rett og slett stoppe bilen for å trekke litt luft. I starten tenkte jeg at det gikk helt fint, men jeg har hørt så mange skrekkhistorier så jeg turte rett og slett ikke annet enn å stoppe. Jeg kom meg heldigvis trygt hjem og landa som total slakt på terrassen hjemme hos mamma og pappa. Her har jeg ligget en stund nå, før jeg fikk mannet meg opp til å slå opp macen for å jobbe litt til. Jeg merker at jeg er ekstra flink til å skyve på ting i disse dager, og jeg skylder på været. Det frister liksom så sinnsykt lite å sitte inne og jobbe ekstra, men jeg merker jo at det straffer seg på sikt når jeg skyver på det. SOOOO - Let´s work. 

Mamma og pappa kommer snart hjem fra Sverige, og har lovt meg grillmat. AAAAH, jeg ELSKER grillmat. Det er så rart, for det er så sjeldent det bare er oss tre! Enten er C her eller så er lillesøs her. Jeg forsøker iherdig å nyte de siste dagene her hjemme før jeg flytter, men jeg merker at jeg ikke helt klarer det. Det går liksom ikke helt opp for meg. Jeg tror kanskje det har noe å gjøre med at jeg ikke syntes at det er noe trist. Det er jo liksom bare begeistring og glede rundt det at C og jeg skal flytte til Sverige, og det er jeg egentlig veldig glad for. Grining og den slags får vi spare til jeg flytter ORDENTLIG langt bort, hehehe. Det er jo overhode ikke noe farvel! 

Nå skal jeg sette meg ned med boken min, nei vent... Først må jeg gjøre meg ferdig med litt jobb, så skal jeg sette meg ned å lese. Kanskje lesegleden har kommet tilbake for fult?

Her er forresten også et bilde fra når jeg luktet hvor vondt jeg selv luktet:



 

// Marty

Når ensomheten inntreffer



Jeg kan ikke helt fatte og begripe hvordan man kan føle seg ensom etter stunder som dette. Stunder der man bare ler, skravler og er tilstede. Jeg lurer litt på om det er fordi jeg plutselig hører min egen pust, mine egne tanker og ingen andre sine føtter på gulvet, ingen andre sine latterkuler eller kommentarer. Egentlig gjør det meg ganske forbanna at jeg kan føle meg ensom sånn som nå. Det er liksom så ironisk og usannsynlig. For jeg sitter plutselig helt alene, med en grandis i ovnen og vurderer om jeg skal robbe butikken for godis og trøstespise eller om jeg skal legge meg - Rett og slett fordi jeg syntes synd på meg selv. Og det har jeg jo faktisk ingen grunn til. 

I dag klarte jeg heldigvis å ta meg sammen når ensomheten inntraff, og det er sjeldent. Grandisen skal jeg spise med god samvittighet, så skal jeg faktisk tappe i et bad og lese i en bok jeg har kjøpt meg. Tenk at jeg fikk ro til å gå inn i en bokhandel å kjøpe meg en bok! Jeg har hatt lyst til å lese den SÅ lenge, og nå skal jeg sannelig putte ensomheten i en skuff og lese boka mi helt til jeg sovner. 

// Marty

ENDELIG



 

ENDELIG fikk jeg satt meg ned og åpnet macen. Denne dagen har gått i ett til nå, og hvem sa noe om ferie? Jeg har akkurat stått en og en halv time i kø for å komme meg hjem, og det var det siste jeg hadde lyst til nå som solen skinner. Men hey, jeg skal ikke klage. Akkurat nå sitter jeg og svarer på noen mailer og oppdaterer meg litt på omverdenen. Jeg har kjørt fra Skien til Oslo og fra Oslo til Nesodden idag, så jeg har ikke fått med meg noe som helst. På en måte er det deilig, men på en annen måte gjør det meg sinnsykt stressa. Jeg påstår iherdig at jeg ikke er avhengig, men jaa.... Jeg tror faktisk aldri jeg har oppdatert bloggen så sent noen gang før, så jeg føler meg unnskyldt. Jeg vurderte å dra opp macen når jeg sto i kø, men det får faktisk være grenser. Bloggen er faktisk ikke viktigere enn sikkerheten. Uansett så underholdt Tusvik & Tønne meg med podkasten sin, så jeg var litt busy, hehe. 

Jeg er alene hjemme på Nesodden til i morgen siden C fortsatt er i Skien og resten av gjengen er i Gøteborg. Jeg burde sikkert elsket å ha huset for meg selv, men rar som jeg er så klarer jeg ikke å være så begeistret. Jeg liker det så mye bedre når det er folk rundt meg! Jeg tenkte å forhåpentligvis komme meg ned til en gammel venninne som bor nede ved vannet snart, jeg må bare overtale kroppen litt. Det er så hyggelig med slike venninner, for uansett hvor lang tid det går mellom vi møtes og snakker sammen - Så er det ALLTID like hyggelig. Kanskje det er det som heter ekte venner?

Forresten! Innlegget mitt om at "Norske jenter fortjener å bli voldtatt" har tatt helt av, og jeg syntes det er SÅ viktig at det blir satt fokus på holdninger som dette. Jeg håper virkelig at noen hører etter og gjør noe med det. For hvem fortjener å bli voldtatt a? Jeg kjenner jeg spyr av bare det å faktisk si noe sånt. Enda verre er det jo faktisk å mene det, og jeg mener at holdninger som dette utgjør en trussel for oss alle, for dette er noe som både må og burde berøre oss alle sammen. Samtidig så er det forbanna synd at det er sånn det skal være. Tusen takk til alle som leser og deler hvert fall, det gir meg troa på at man kan bli hørt sammen!

Nå håper jeg dere nyter sola videre.

xxx

// Marty 

 

 

Q&A


 

Pizza eller taco?

- Pizza 

Serie eller film?

- Det kommer veldig an på. Jeg elsker en god film, men takker ikke nei til en ålreit serie heller. 

Snus eller røyk?

- Ingen av delene. Jeg har heller aldri prøvd :-)

Singlet eller t-skjorte?

- T-skjorte

Shorts eller skjørt?

- Skjørt til pent og shorts i sofaen...

Vin eller øl?

- Nei takk, hehe. Liker ingen av delene!

Sminke på bryn eller huden?

- Bryn

Høyre eller venstre side av senga?

- Venstre

Håret opp eller ned?

- Opp

Sort eller hvitt?

- Kommer sykt an på, men sort slår aldri feil.

Gjenbruk eller design?

- En god kombinasjon er perfekt. 

Neglelakk eller ikke?

- Neglelakk!

Krøllet eller flatt hår?

- Krøller!

Stå opp sent eller tidlig?

- Tidlig

Rosa eller rødt?

- Rødt, men digger kombinasjonen av begge sammen:)

Is eller kake?

- ISSSSSSS <3<3<3

Norgesferie eller utlandet?

- Utlandet

Italia eller Spania?

- AAAH. Veldig vanskelig....

Singel eller forhold?

- Forhold <3 <3 <3

Snapchat eller Instagram?

- Insta. Nei, snap. NEI - Insta!

;)

xxx

// Marty

 

 

 

 

 

Barndom betyr alt.


 

Når jeg var liten elsket jeg å dra på eventyr i skogen med bestefar. Jeg elsket å se på blomstene, trærne og høre på alle lydene fra de forskjellige dyrene. Jeg elsket også sjokoladen bestefar alltid hadde i sekken og alle samtalene vi hadde. Men det beste var pølsene bestefar hadde på termosen, som smakte en blanding av kaffe og pølse. 

Når jeg var liten elsket jeg å sitte på rommet mitt med alle dukkene mine. Jeg elsket å fantasere om at jeg var de, og levde meg inn i alle slags mulige yrker. Jeg elsket å kle de opp i alle rare, morsomme og egenlagde plagg. Men det beste av alt var roen og tryggheten jeg følte når jeg lekte, alene, trygg og god på rommet mitt.

Når jeg var liten elsket jeg å bade i badekaret sammen med broren min. Jeg elsket å leke alle de morsomme lekene vi lekte og drikke saft fra krusene som sto i vinduskarmen. Ofte tok vi så mye skum i badekaret at det rant over, og mamma ble like fortvilet hver gang. Men det beste var når vi var ferdige, når pappa tullet meg inn i et håndkle og vi spiste hjemmelaget pizza. 

Ikke alle barn er like heldige som meg. Barn som flykter fra konflikter og krig får barndommen sin satt på vent. 

De løper gjennom skoger, uten å kunne tenke på hva som befinner seg rundt dem. Det er ingen sjokolade i sekken, eller noen bestefar til å leie dem. De er sultene, og hadde gjort alt for å få en kaffesmakende pølse. 

De sitter i forskjellige rom, men uten noen ting å leke med. De fantaserer om å være noen andre, og de evner ikke å leve seg inn i noen yrker eller drømmer, det eneste som betyr noe er å overleve. De er kalde, de er slitene og redde. 

De trasker gjennom vann, regn og søle, men et badekar med varmt vann, kjærlighet og trygghet eksisterer ikke. De leker ingen morsomme leker. Men de har også fortvilte mammaer, men det er fordi de er livredde og gjør alt for å få barna sine i trygghet. Mange av de har ingen pappa som kan tulle de inn i et håndkle, og det eneste de ønsker seg er å bli mett i magen. 

I Norge er jeg trygg. Jeg har vokst opp i trygge gater, fylt opp av naboer som jeg har laget snøhuler med, som jeg har bakt pepperkaker med og som jeg har sovet over hos. 

Disse barna som flykter fra krig og konflikt får barndommen sin satt på vent, og i Norge må de fortsette å vente. 

Jeg ber norske politikere sørge for at barna får den beskyttelsen de har krav på, under selve flukten og når de kommer til Norge. For barn på flukt er først og fremst barn, på lik linje som det jeg en gang var. Med samme rettigheter. Jeg ønsker meg at de skal få de samme mulighetene som meg. For ingen barn skal få barndommen sin satt på vent! 

#BarndomBetyrAlt

 

// Marty

Det er vanvittig.


 

Hey råckebols. Tenkte bare å stikke innom for å si hei!
Om en måned idag flytter jeg til Sverige. HVOR sinnsykt er ikke det? Om en uke i morgen drar jeg to uker til Spania, så det betyr at jeg faktisk kun har to uker igjen her hjemme før jeg flytter. Det har gått så fort at jeg nesten ikke kan tro det, men jeg kjenner at jeg er veldig klar for det nå. Jeg er ikke like redd som jeg var i starten, og tror at det kan bli veldig bra nå. Nå gleder jeg meg egentlig mest til å få orden på ting, komme på plass og sove i min egen seng. Den siste uken har jeg sovet i fem forskjellige senger, og jeg merker at det tar på. Heldigvis har jeg fått orden på alle klærne mine hjemme hos mamma og pappa, til tross for at jeg bor mye i en bag. Det er godt det er sommer så det ikke trengs så mye som ellers i året, hehe. 

Akkurat nå befinner jeg meg i Skien. C skal være her hele neste uke for å gå på skøyter, og jeg blir her til tirsdag før jeg må hjem å jobbe litt. Denne sommerferien blir nok kun de dagene jeg får i Spania, og det er veldig rart å tenke på. Tidligere har sommerferien vært evig lang, men i år har jeg nesten panikk for at jeg ikke kommer til å rekke noe. Hva med alle avtalene, middagsdatene, dagene på stranda og alt det andre surret som hører til om sommeren? Jeg tror at jeg må være flink til å nyte de øyeblikkene som er og dager som idag, til tross for at det er få av de i år. Dager som i dag med is, sol, grillings, kompiser og kos gir så mye energi og glede! Fregnene på nesa begynner også å komme, så nå begynner det jaggu å bli bra. 

Jeg håper dere nyter dagen, xx

// Marty 

 

Det kribler i magen

Wow som jeg elsker Norge på dager som idag. Finnes det egentlig noe bedre enn norsk sommer, varme, grill og lek? Til tross for en digg sommerdag, så føles det faktisk ut som om denne dagen har vart i all evighet. Det er utrolig hva man rekker når man står opp om morran, hehehe. Dagen startet hos TV 2 og endte akkurat opp i sengen til bestemoren til bestekompisen til C, yes, du hørte rett. Jeg dro videre på jobb rett etter innslaget på TV 2 i dag morges, og rakk det på håret. Jeg jobbet til 17, og hev meg rundt for å rekke litt burgere, sol og volleyball etter jobb og litt ærender, før jeg nå total kollapset her jeg ligger nå. Jeg skal opp veldig tidlig i morgen også, og det er grunnen til at C og jeg sover hos bestemoren til Tobias. C sov der i går også, og det er rett og slett for å få alt til å gå opp disse dagene når han trener, jeg jobber masse og ting skjer. Vi er jo teoretisk sett hjemløse nå, så sånn får det bare bli. I morgen ettermiddag turer vi til Skien og blir der noen dager, før jeg må hjem å jobbe litt til. 

MEN SÅ.... Er det litt ferie! Jeg gleder meg så enormt. Jeg kjenner faktisk at det kribler i magen bare av å tenke på det. AAAAH. 

Er det en ting jeg er sikkelig nedfor for, så er det at jeg ikke får gått i PRIDE-paraden i morgen. Det skulle jeg veldig gjerne gjort, men man kan vel ikke få med seg alt. Jeg håper de som får deltatt får en fantastisk dag, fylt av sol, varme, kjærlighet og glede. Det ser ut som været skal være på riktig side i morgen og det sier vel sitt. 

Det føles nesten grusomt ut å legge seg nå som været er så fantastisk, men jeg vet at morgendagen også blir lang og kroppen skriker litt akkurat nå. Jeg kan garantere at jeg ikke skal legge meg så tidlig i morgen! Jeg håper dere nyter fredagen uansett hvor dere er og hva dere gjør.

// Marty

Min verdi.

Jeg vil snakke om det viktigste forholdet vi har i livet. Nemlig forholdet vi har til oss selv. Hver eneste dag får jeg meldinger av både unge jenter, gutter, voksne damer og en sjelden gang menn som forteller om hvor dårlig forhold de har til seg selv. Og jeg begynner å forstå at den eneste som tar vare på oss, og vårt forhold til oss selv, er oss selv. Jeg har vokst opp med å hate det jeg ser i speilet, fordi samfunnet har fortalt at det har vært feil og at jeg ikke er bra nok. Jeg har vokst opp med å tro at jeg er feil, fordi jeg har vært annerledes enn malen som det har forventet at jeg skal passe inn i. Jeg legger skylden på media og samfunnet, som sammen lager en minimal standar på hva skjønnhet er. Men, jeg ønsker og vet at jeg er den eneste som kan ta tak i problemet. 

Jeg glemmer ofte hvor mye mer jeg er. For den jeg er burde jeg ikke skamme meg over, for den kroppen jeg bærer er mitt skjold, den er mitt våpen, den er mitt hjem og det er den jeg er, og jeg er nødt til å respektere det - Uansett hva samfunnet forteller meg. 

Vi ser alle forskjellige ut, men vi er skapt like. Vi har så mye mer å gi, enn hvordan vi ser ut og hvilke størrelser vi er. For vi er så mye mer enn bare hud. 
 


 

Jeg er ekspert på å fremme min usikkerhet og mine feil. Hver dag snakker jeg med folk som gjør det samme. Og jeg glemmer å se på meg selv med de samme øynene som jeg ser de med, på samme måte som jeg ser alle andre med. Alle de andre som jeg syntes er bra nok. Jeg vurderer med en standar som ikke burde eksistere. Jeg ser på tingene som samfunnet forteller meg at ikke er godt nok, i stedet for å vurdere de tingene jeg vet er bra nok. 

Vi er så mye mer, og vi burde se på oss selv og finne ut hvorfor vi burde sette pris på hverandre og oss selv. For vi må bli flinkere til å se hva kroppen vår gjør for oss, på styrken dens og alt vi har å være takknemlige for. For det er vår oppgave å feire hvem vi er og respektere hvem vi er. Vi kan ikke pålegge noen andre å gjøre oss fornøyde, for det er kun vår oppgave å elske oss selv. 

Vi kan forandre standarene, vi kan forandre måten vi ser på oss selv og vi kan forandre måten vi ser på andre. Vi må la forholdet til oss selv vokse, og vi må la det vokse hele tiden. 

Jeg er lei av at bransjen forteller oss at vi ikke fortjener å akseptere, sette pris på og elske sånn vi er. Vi fortjener å ha selvtillit, god selvfølelse og rocke den personen vi er. Jeg er lei av at motemagasiner gir oss tips om hvordan vi kan gå ned i vekt uten å trene, hvordan vi slanker oss med å kun drikke juice og hvordan vi får større rumpe ved å ta noen øvelser og svelge noen piller. 

For disse tipsene og triksene er ikke det som utgjør meg som menneske - Og det er min oppgave å forstå at min verdi er mye mer enn deres økonomiske interesse. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Skru på skjermen i morgen!

I går skrev jeg et innlegg om artikkelen magasinet ELLE publiserte på søndag, der de delte 11 tips om hvordan man kunne få flat mage uten å trene. Og i morgen gjester jeg TV 2 og nyhetskanalen for å snakke om temaet. Dette er et tema som engasjerer meg enormt, og jeg gleder meg masse. Skru på nyhetskanalen rett før 09.00 for å se på! 

// Marty

Akkurat sånn det skal være

FOR en digg, kul og spesiell dag. Nå sitter jeg med så mange inntrykk, og jeg vet egentlig ikke om jeg skal danse, ta en iskald dusj, sove, døgne, løpe en mil eller stirre i veggen. Jeg er lettet, takknemlig og fornøyd. Litt stressa, men den dagen jeg ikke er litt stressa - Da er det noe galt, hehe. Jeg våknet opp i min nye hjemby Norrköping idag og møtte en jente som er sammen med en på laget til C for å spise frokost. Det var første gangen vi møttes, og det var super hyggelig! Hun gjorde at jeg gruer meg litt mindre, og at jeg faktisk ikke er redd for det sosiale der nede i det hele tatt. Vi spiste frokost på en kul kafé, tuslet rundt, tittet litt i butikker, drakk en smoothie og snakket om alt mulig rart. Jeg DIGGER å henge med mennesker som det føles ut som man kjenner, selvom det er første gangen man er sammen! 


 

Etter daten dro C og jeg for å se på en leilighet, og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli fornøyd med den første leiligheten! Den ligger i et veldig fint, rolig og sentral område i øverste etasje, den er stor, har gjesterom og balkong... Hva mer kan jeg egentlig be om? Den er litt gammel, men det gjør ingen verdens ting. Jeg tror jeg kommer til å stortrives i den! Jeg krysser hvert fall fingrene for det.
Etter visningen satt vi oss i bilen for å kjøre hjem. Jeg tror kanskje jeg kommer til å kalle hjemmet til mamma og pappa hjem for alltid, hvert fall til den dagen jeg får noe helt eget... Det tok haugevis av timer å kjøre hjem, men det gikk samtidig helt greit fordi magefølelsen var så god!

Her hjemme grilla vi, skravla og surra. C har lagt seg og sover for lengst, så jeg tenkte kanskje å prøve på det samme. Akkurat nå føles det som en umulig oppgave, men hey - Det er verdt et forsøk. 

I dag er jeg fornøyd, blid og glad, og det føles godt. Jeg gleder meg til i morgen og det føles sikkelig bra ut. 

Jeg håper dere har hatt en trygg, god og nyttig dag! 

// Marty 

Jeg er så spent!

Endelig har det vært en sommerdag her nede i Norrköping! Det er tredje dagen vi har vært her nå, og de andre dagene har jeg fryst sikkelig. Det har nesten vært sånn at jeg har måtte gått for å kjøpe meg noen varmere klær! Vi turer hjemover i morgen, og da står det litt jobb på agendaen før jeg endelig skal få reist til Spania. Jeg gleder meg SÅÅ masse. Jeg sikler på alle som sender snap av hvor digg de har det, og jeg kjenner faktisk jeg lengter etter ro, varme og kvelder jeg kan legge meg uten å tenke over hva jeg skal i morgen. 

Før vi reiser hjem i morgen skal vi se på en leilighet som vi muligens skal flytte inn i, og jeg er så vanvittig spent. Vi har bodd i en leilighet som tilhører laget til C disse dagene, og det har vært ganske så stusselig. Den er stor og har alt vi egentlig trenger, men den er veldig gammel, og vi har ikke hatt noen ting her. Det har til og med ikke vært lys her, hehe. Sa noen glamlife? Det var krise på søndag, for vi kom såpass sent at alt hadde stengt og vi hadde blant annet ikke dopapir. Heldigvis hadde vi en tørkerull liggende i bilen. Hahaha. Jeg kunne fint bodd i den leiligheten vi er i nå, men ville nok malt noen strøk først. Jeg krysser fingrene for at leiligheten i morgen duger, og jeg må jo ha i bakhodet at det i utgangspunktet er én sesong og at det dermed er ganske midlertidig. Jeg er sååå spent.


Denne restauranten var SYKT kul og hadde masse digg mat, jeg tror absolutt at det vil bli en av mine favorittrestauranter...
 

Nå skal vi se videre på Orange Is the New Black før vi skal legge oss og lade opp til en lang tur hjem i morgen! 

xxx

// Marty 

 

Seriøst Instagram?

Jeg postet dette bildet i dag morges på Instagram Stories, men får beskjed om at det er slettet - På grunn av støtende innhold? 

Jeg prøvde derfor å poste det som vanlig bilde på Instagram, men får igjen beskjed om at bildet er fjernet av Instagram. Og jeg lurer, er det på grunn av at jeg ikke har på meg BH på bildet, og fordi jeg er dame? Fordi man kan skimte en nippel, gjennom en helt uskyldig genser?

Kom igjen a Instagram. 

Det eneste dere gjør med å fjerne bilder som dette er å bremse ytringsfriheten, for ikke å snakke om likestillingen. Dere ber meg som kvinne å dekke meg til, fordi jeg ikke har på meg BH, og dere lager et enormt skille når det kommer til menn og kvinner. Jeg skjemmes over at kjæresten min får legge ut bilde i bar overkropp, mens jeg blir fjernet fordi det ikke går i tråd med deres retningslinjer, og kan inneholde støtende innhold. 

Jeg syntes det er ironisk at det daglig postes bilder på Instagram som er mye mer seksualisert enn mitt bilde, men at det er greit så lenge brystvorten er dekket til. Dere seksualiserer noe vi alle har, men dere tar bare halvparten av oss - Og det mener jeg er å bomme totalt. 

Det er bare en nippel, og hvorfor i alle dager er den støtende, krenkende eller enda verre - Hvorfor mener dere at den lyser sex?

Pupp er pupp Instagram, og jeg håper dere kan bedre enn dette. 

For dette er rævva. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Blond

Sponset behandling


 

Jeg har den siste tiden bare blitt mørkere og mørkere i håret. Jeg har alt for lenge bare satt håret opp i en dott, rett og slett fordi jeg har vært så ukomfortabel med mitt visne, grå og kjipe hår. For to år siden klipte jeg håret mitt kort, og jeg digget det! Jeg klipte det kortere igjen i januar, men følte meg ikke like komfortabel med det som første gangen. Det er fullt mulig at det var fordi jeg så haugevis av bilder av mitt gamle, lange og tjukke hår, men jeg bestemte meg fort for at jeg skulle la det vokse ut igjen. Jeg er på god vei nå, og nå er det bedre enn på lenge. Men det har vært så tungt, kjedelig og rart, så jeg bestemte meg for at jeg var nødt til å gjøre noe med det for å få en liten selvtillitsboost. Jeg dro derfor til Lise som alltid fikser håret mitt på Centrum Frisør Nesodden, og dro derfra like fornøyd som alltid. Forskjellen er at vi nå denne gangen kun gjorde håret lysere og tynnet det ut litt, og jeg er så fornøyd! For min del er det å fikse håret en hverdagsluksus, og det har faktisk ganske mye å si på hvordan man føler seg! 

Centrum Frisør Nesodden søker forresten frisører, så hvis du er en dyktig frisør/lærling, som trenger et godt og spennende miljø å utvikle deg i anbefaler jeg å ta kontakt med de! 


 

Jeg er veldig fornøyd med å være ordentlig blond igjen, og gleder meg til litt sol og varme nå, for ikke å snakke om litt farge på kroppen! 

// Marty
 

Til du som trenger det:

Du vet når håret er feil, neglene knekker, humøret er langt fra på topp, ting skurrer og du føler deg sikkelig kjip? En sånn dag har jeg i dag. Men, det er vel sånn det er av og til! Jeg tok på meg favoritt t-skjorten min, spilte favorittsangen min, danset til den og utrolig nok, så hjalp det. Det er heldigvis ikke så mye som skal til alltid. 

Tenkte å vise dere denne t-skjorten: 



 

Hvis du har en dag som meg så er jeg keen på å fortelle deg at du er forbanna bra, håret er overhode ikke ille og om neglene knekker har du en god grunn til å fikse de på nytt! Det er sommer, det er varmere, lysere og litt lettere dager. Det hender jeg må ta meg sammen og fortelle meg selv at det er litt opp til meg selv, og fortelle meg selv at dagen ikke er ødelagt fordi sminken ikke sitter som jeg føler at den burde. 

Det er digg å være glad, det er sexy å være stolt og det er vakkert med selvtillit! 

Jeg er ferdig med å ha en sånn dag og tenkte å skifte briller til de som forteller meg at jeg er bra nok. 

#LoveIt

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

På vei


 

Jeg aner ikke hvor vi er akkurat nå. Vi kjører og kjører, men jeg finner ikke et eneste landemerke. Jeg har forsøkt å skjønne hvor vi er på GPSen, men blir ikke noe klokere. Vi er hvert fall litt under 2 timer fra Norrköping, mer aner jeg ikke. Været klarer ikke å bestemme seg, og det regner og er sol om hverandre. Gradestokken vingler også opp og ned konstant. Vi kjørte i halv tolv tiden idag, og det går overraskende fint å kjøre. Det har vært litt ulykker på veien og sånt som har gjort at det går gått litt tregt, men det som overrasker meg mest er hvor mange døde dyr som ligger langs de store veiene. Jeg har ikke tall på hvor mange døde dyr vi har kjørt forbi, og flere av de har til og med ligget midt i veien. Det gjør sikkelig vondt i hjertet faktisk, og jeg lurer sånn på hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde kjørt på ett dyr. Det er så synd at de bare blir liggende der og at de kjøres over gang på gang. Sikkelig ugreit faktisk. 

Jeg er forresten SÅÅÅ glad, for en som er sammen med en av de andre på laget til C har spurt om vi skal møtes når jeg er der nede nå. Det er jo superhyggelig! Tenk om folk kunne vært så åpne og gira på og møtes hele tiden. Jeg setter stor pris på at hun kontaktet meg, og er keen på å ta meg så godt i mot ♥

C har kjørt hele veien, og nekter å bytte. Men jeg tror faktisk jeg må tvinge han snart. Jeg tror neppe jeg kommer til å kjøre frem og tilbake alene, for det er laaangt. Men, det går helt fint når vi kjører sammen, synger og spiser is, hehehe.

// Marty  

Alt har en ende


 

Dagene flyr av gårde og jeg føler at jeg henger etter med mye. I går flyttet C og jeg ut fra leiligheten vi har bodd i det siste året, og det føles helt greit. Om en knapp måned begynner sesongen hans i Sverige og jeg syntes det er skummelt, nytt og jeg er vanvittig spent. Det er ikke altfor langt hjemmefra, men det er langt nok, hvert fall sånn i første omgang. Jeg er ekstremt opptatt av rammer og rutiner, men lever et liv som innebærer alt annet enn det, og det er noe jeg velger helt selv. 

Det å leve med en som satser alt på å få til noe er tøft, givende og spennende. Det er et egoistisk, men samtidig så lærer jeg så vanvittig mye av det. Det er egoistisk fordi store deler av hverdagen blir lagt opp for at han skal prestere best mulig, fordi valg blir tatt på grunnlag av han og fordi alt må planlegges på grunn av han. Akkurat nå har han mye fri fordi det er ferie for han sin del, men jeg vet at det vil bli veldig lite fri så fort sesongen hans starter, noe som innebærer at jeg jeg kommer til å være mye alene. Men jeg har jo stor tro på at han kan få det til, og det gjør det litt lettere å støtte han hundre prosent. 

Jeg har jo tatt et valg om å flytte med, fordi magefølelsen sier at det er riktig. Jeg føler at det handler litt om å satse selv, gripe en mulighet jeg ellers aldri hadde fått og begi meg ut på en reise, sammen med personen jeg digger mest. Mange mener at det jeg gjør er å gi opp min egen hverdag og mine drømmer, men jeg ser ikke på det sånn i det hele tatt. For jeg gir ikke opp noen ting med å flytte på meg, jeg tror heller at det kanskje bare vil styrke meg som menneske enda mer. Hverdagen min finnes ikke stabil, og hvor jeg lever trenger ikke å ha noe for min hverdag å si. C er muligens en ungdomsforelskelse, men jeg syntes ikke at man ikke skal tørre å satse litt på hverandre fordi man er unge. Akkurat nå er det han jeg vil dele livet mitt med, og han tilføyer meg så sjukt mye bra. 

Jeg tror det å flytte blir en opplevelse, en reise og et nytt, tøft, lærerikt og fint kapittel. Alt har en ende, men det betyr ikke at det er slutten. 

// Marty

Endelig.



Disse er åpenbart ikke fra idag, hehehehe. 
 

Hey partypeople. Sorry for sen oppdatering idag! Jeg har holdt på å flytte i hele dag, og hvert minutt har blitt brukt til det. MEN! Nå har vi flyttet ut av leiligheten og bor nå den neste måneden på gata. Hehe, neida, ikke helt. Vi flytter ikke til Norrköping før 1.august, så nå skal vi bo litt her og der. Vi skal jo to uker til Spania i juli, så jeg tror det skal gå helt fint. Det er jo helt vanvittig hvor mye jobb det er å flytte. Jeg har kastet vanvittig mye og samlet opp haugevis av poser som jeg skal gi bort til Right To Play. Igjen, HVORFOR samler man på skolisser og dritt haha... I morgen turer vi en tur nedover til vår nye by, da C skal på noen tester og sånn før sesongen begynner. Jeg gleder meg litt til å surre rundt der nede noen dager, og ble enda litt bedre kjent med byen. Jeg har lest en del på nettet og det står at det er Norden sitt svar på Manchester!!!!! Hvis det stemmer er det jo amazing, hehehe. 

Jeg tror faktisk at det er første året på veldig mange år at jeg ikke er på VG-lista. Når jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen var det obligatorisk hvert eneste år. Jeg mener å huske at det var på fredager før (?) ikke det at det er grunnen til at jeg ikke er det i år, haha. Jeg digger opplegget hvert fall, og syntes at det er dødskult. Jeg digger at det kommer flere og flere norske artister! Jeg heier så sjukt på folk som satser hundre prosent på drømmen sin og gjør sin greie. 

Nå skal jeg forhåpentligvis holde meg våken en liten stund til, før jeg skal lade opp til en laaaaaang biltur i morgen. 

Håper dere nyter kvelden!

xxx // Marty

 

 

I kulissene

WHAT A DAY. Akkurat nå føles det ut som at jeg har lagt igjen hode i en av de mange flyttekassene. Er jeg den eneste som ikke hadde fått med meg at det var Sankthans? Haha, er det mulig. Nå sitter jeg i sengen (som nå står i stua) og spiser pizza. Jeg lurer litt på hvorfor vi ikke har satt senga i stua før, for det er jo superdigg. Regnet høljer ned og nyhetene surrer i bakgrunn av litt sen jobbing. Jeg tenkte å snart se gårsdagens Criminal Minds episoder, og jeg gleder meg så sjukt. Jeg ELLLLLSSSKERRR Criminal Minds. 

Dagens humør: Veldig opp og ned egentlig. Det skjer litt i kulissene som ikke er så veldig kult, men ellers er humøret bra. Jeg føler meg tilfreds og rolig akkurat nå, og det er deilig. Jeg har vært ganske stressa i det siste, så en kveld i senga (hehe), passer perfekt nå.

Dagens antrekk: Altså, antrekksbilde er overhode ikke prioritert idag. Men jeg hadde på meg en blå dressbukse fra 2NDDAY, birkenstocks og en hvit t-shorte fra Day Birger et Mikkelsen. Sykt comfy og digg.


 

Dagens gjøremål: Jeg har vært på jobb siden i dag morges, og kom hjem ganske sent. Etter det har jeg pakket frem til nå, men jeg føler overhode ikke at jeg kan krysse av check på noen som helst liste. Egentlig henger jeg litt bakpå med det meste, men jeg kan garantere at jeg ikke skal gjøre mer i kveld.

Dagens måltid: Selvfølgelig pizzaen jeg forsøker å spise mens jeg skriver. 

Dagens irritasjon: Hehe. At det kun er en episode igjen av Skam...... Æsj. Jeg vil ha mermermermermermer. 

Dagens klem: Når en av kompisene til C kom på jobb og ga meg en klem. SÅ hyggelig når folk gidder sånt!

Nå skal jeg klappe igjen macen, se CM og drikke PM. Neida, hehe, måtte bare.

Blåggæs.

// Marty

 

Jeg tok feil


Kameraet ligger i en eller annen eske det ikke skal ligge i, så mobilen it is. 

 

Hei sjukt kule folk. Jeg hadde helt glemt hvor stress det er å flytte. Jeg trodde helt ærlig at jeg ikke hadde så mye, men nå blir jeg helt flau over hvor mye jeg har. Det dukker opp ting jeg ikke ante hvor var og ting jeg ikke visste jeg hadde. Jeg kan ikke tro at jeg faktisk har samlet på SÅ mye tull? Hvorfor i alle dager har jeg en boks med silkepapir under sengen? Skolisser i en boks? Og plagg jeg vet at er altfor små? Jeg tenker vel at det er smart, og at jeg kanskje skal få bruk for det en eller annen gang. Noe jeg overhode ikke gjør... Vi har jo kun bodd i denne leiligheten i 1 år, så jeg kan jo bare tenke meg hvor mye rart folk som har bodd i samme hus i alle år har klart å samle opp i kriker og kroker. 

Nå tenker jeg at jeg skal få ordentlig orden i tingene mine frem over, og at jeg skal slutte å samle på alt mulig rart, men det blir vel antakeligvis akkurat som før. Jeg skal hvert fall prøve å bli bittelitt mer orden i tingene mine... Og slutte å samle på ting som overhode ikke er nødvendig. Som sokker som ikke hører sammen med noen andre sokker, buljongterninger og skruer jeg ikke vet hvor kommer fra, haha. 
Det er på en måte deilig å rydde opp i alt mulig rot, men HERREGUD som det tar på. Jeg skjønner faktisk ikke hvordan vi skal få med alt til Sverige, men det går vel til slutt, hehehe. 

Nå skal jeg for en gang skyld huske å spise, så må jeg og mamma dra med ett lass til Nesodden. Etter det må vi en tur på IKEA og så tilbake til Asker. Jeg jobber 24/7 de neste dagene, så vi må fortsette på lørdag, og da må vi nesten bli ferdig. Etter det skal vi nemlig til Norrköping på besøk, det er masse jobb, også reiser vi jo bort til Spania. SOM TIDEN FLYR! 

Jeg håper dere nyter dagen. Vi snakkes! 

// Marty 

I dag begynner det


 

GOOOD MORGEN people. Hvor digg er det ikke å våkne til sol? Jeg elsker det. Det er nesten komisk å tenke på hvor mye gladere jeg er om morgningen nå, sammenliknet med om vinteren. Dagene flyr av gårde og jeg rekker nesten ikke å henge med. Eller, jeg gjør jo det... Selv om det ikke helt føles sånn. Uansett, i dag begynner første prosess av flyttingen! Jeg vet ikke helt om jeg skal glede meg eller grue meg. Jeg gleder meg hvert fall til å rydde ordentlig i klesskapet og få orden på ting jeg føler flyter over. Det jo litt vemodig og rart, men sånn er det vel kanskje alltid? Jeg har jo aldri flyttet ordentlig bort fra familien, venner og Oslo tidligere, så jeg merker at det blir rart. Jeg beroliger jo meg selv mye med at jeg kommer til å være mye hjemme, og det hjelper litt. 
Jeg har vært hos mamma og pappa de siste dagene når C har vært borte, og det sier vel kanskje sitt. Jeg merker at jeg er ganske ferdig med leiligheten egentlig, jeg har jo faktisk vært mer borte fra den enn jeg har vært der de siste ukene. 

Nå tenkte jeg å komme meg ut av døren og på trening, før jeg må starte flytteprosessen. Wish me luck!

// Marty

Da jeg møtte Zlatan


 

Jeg har kun hatt et ordentlig forbilde noen gang, og det er den mannen her. Jeg har lest boken hans titalls-ganger, og jeg kan fortsatt bla opp boken hans for å bare lese - For å la meg inspirere. Det er noe med Zlatan både som spiller og som menneske som jeg digger! Jeg vet ikke om det er pågangsmotet, holdningen eller det at han aldri har gitt seg. Jeg har begynt å gråte når Zlatan har scoret mål og jeg har latt meg inspirere noe enormt. Han er så sårbar, så ekte og så kul. 

For to år siden møtte jeg han, og jeg får enda gåsehud av å tenke på det. FY SØREN for en fyr. 

// Marty

 

Jeg vil ikke se tissen din!

I dag morges satt jeg på bussen og gikk gjennom sosiale medier som vanlig. Jeg skrollet meg gjennom diverse nyheter, sladder og statuser, og når turen var kommet til Snapchat var det første jeg fikk slengt i ansiktet en halvslapp tiss. Fra en fyr jeg kjenner. En fyr med dame. I skam og frykt for at damen som satt bak meg hadde sett det samme som meg, gjorde jeg alt jeg kunne for å ikke gjemme meg under sete på bussen i skam. 

Det er fullt mulig jeg er veldig håpløs som ikke finner det interessant men...

Jeg liker ikke å få peniser slengt uoppfordret i fjeset.

Jeg syntes ikke det er tiltrekkende og attraktivt. 

Jeg kommer ikke til å gjengjelde.

Jeg får ikke lyst på deg.

Jeg vet ikke om det er et behov for å få oppmerksomhet, bekreftelse eller anerkjennelse, men jeg har overhode ikke lyst til å gi noen av delene. Jeg vet heller ikke om det gjøres fordi man føler seg mandig, men jeg vil mye heller hilse på deg enn tissen din. Det finnes så vanvittig mye som er mer tiltrekkende på menn enn penisene deres, så for guds skyld - By på noe annet! By på sjarm, by på en kopp kaffe, by på et smil eller på en hjelpene hånd. Hvis målet er å få en dame til sengs, så bommes det hvert fall totalt. 

Og når du har dame...

Please don´t. 



 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 
 

Les også: "Kjære du som sender datteren min penisbilder"

 

// Marty

 

Til du som gir meg trygghet



 

Til den klokeste, tryggeste, snilleste og varmeste dama jeg kjenner. 

Takk for at du alltid er til stede, stiller opp og tar vare på meg. Takk for alt du alltid backer meg, heier på meg og setter pris på det jeg gjør. 

Du lærer meg så enormt mye, og du gir meg glede og omsorg. Jeg setter stor pris på at du veileder meg og for at du lærer meg forskjellen på rett og galt. Du inspirerer meg og overøser meg med kjærlighet. 

Du er sterk, fin og god. 

Kjære mamma, gratulerer så mye med dagen. Hipp hurra for at du er den du er og for at du er min mamma!

Jeg er enormt glad i deg.

// Marty 

Selvfølgelig er det greit!

Det blir mer og mer populært å vise seg selv naturlig og det blir mer og mer fokus på naturlig skjønnhet. Kvinnebladene hiver seg på trenden og viser frem rollemodeller uten sminke, der de forteller om sine naturlige skjønnhet. Men hver gang dette gjøres syntes jeg man fortsetter å lage uoppnåelige forestillinger om skjønnhet. For skjønnheten hylles, og det gis utrykk for at skjønnhet er betydningsfullt. 

Personlig så har jeg utfordret meg selv på det å ikke bruke sminke i settinger jeg tidligere ikke har turt, men mye fordi jeg har ønsket å bli mer komfortabel i min egen kropp og fordi jeg har ønsket å bli glad i meg selv slik som jeg er. Det har faktisk hjulpet, selv om jeg har en lang vei å gå. 

Vi gjør ikke ting noe bedre ved å normalisere naturlig skjønnhet, vi gjør ting bedre ved å gi mindre oppmerksomhet til skjønnhet. For sminke er ikke en svakhet, og jeg mener at det ikke er der problemet vårt ligger. 

Vi skal ikke oppdras med at det er feil å ville fremme seg fra sin beste side, at det er feil å ville se godt ut eller at det er feil å ville føle seg fin. Selvfølgelig er det greit å være fin, og selvfølgelig er det greit å ville føle seg fin! 

Det er greit å ville sminke seg - Man skal ikke snakke ned dette, for det er helt greit! Jeg mener heller at det kommer an på hvorfor man gjør det, og hvem man gjør det for. 

Det er greit å ville pynte seg - Vi må ikke snakke ned det å ville pynte seg og det å ha et ønske om å ta seg godt ut. 

Det er greit å ville ta vare på seg selv - Det er ikke rett å si at det å ville ta vare på seg selv fysisk og psykisk er feil. Jeg syntes det er godt å vite at det er andre som av og til går for lenge uten å shave leggene, klippe de slitte tuppene eller smøre de tørre armene, men vi skal ikke normalisere det såpass at det er feil å ville gjøre det. 

Vi har en forventing til skjønnhet og utseende, og jeg mener det er viktig å vise frem det ekte. Jeg vrenger meg av reklamer som skal få oss til å fornekte strekkmerker og uren hud, gjennom sin egen økonomiske interesse. Men ønsket om å ville vise frem seg selv fra sin beste side er ikke feil. Det er fantastisk at vi sakte men sikkert kan vise frem det normale, for jeg finner en støtte og trøst i det. Samtidig så syntes ikke jeg at jeg skal skamme meg fordi jeg liker å pynte meg, sminke meg eller freshe meg opp. 

Som sagt handler det om hvorfor vi gjør det, og hvem vi gjør det for. I dag satt jeg på nye vipper, og føler meg sinnsykt fin - Og det syntes jeg er greit. I vår kamp mot et bedre samfunn uten så forbanna mye press trenger vi fjes med mye sminke, lite sminke og null sminke. Det siste vi trenger er enda flere fasiter. Vi trenger mangfoldet!

Og vi trenger at det er greit. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 


Gleder meg til den dagen det blir sjukt sexy å være glad! 

 

// Marty

Uken som gikk


 

Mandag, sol og ett steg nærmere varme dager. Jeg kunne ønske at været kunne være like fint som i går, hele sommeren. 

♥ Ukens go'følelse: Det er at jeg har fått tilbake litt motivasjon på de fleste områder egentlig, men kanskje mest på treningsfronten. Jeg er sikker på at det har noe å gjøre med været, årstiden og at Norge sakte men sikkert går inn i feriemodus... 

♥ Ukens øyeblikk: Det må være gårsdagen. Søndag var desidert ukens beste dag! Vi feiret bursdagen til mamma, grillet, spilte kubb og bare hang. Elsker sånne dager. 

♥ Ukens måltid: Moren til C lagde noe sikkelig digg når vi var innom de på onsdagen. Jeg elsker sikkelig husmanskost, og irriterer meg alltid over at jeg blir så mett. Tante Brit hadde laget verdens beste sjokoladeboller til bursdagen til mamma, og de scorer ganske høyt på listen de også altså...

♥ Ukens innlegg: Det må absolutt bli det jeg skrev om Zara, HER. Det ble jo egentlig mest skrevet i skuffelse og aggresjon, og det viste seg jo fort at jeg ikke er den eneste som hadde bemerket at de opererte med ekstremt små størrelser i enkelte plagg. I går skrev også danske BT om saken! 

♥ Ukens tanke: Denne uken har det vært mye frustrasjon og tanker. Mye fordi jeg den siste tiden har blitt ekstra sliten av at så mange mener noe. Det er tøft når folk kritiserer, "hater" og sjikanerer. Det er ikke hver dag jeg rett og slett syntes at det går like fint. Samtidig så lurer jeg på om man egentlig noen gang kan gjøre  noe annerledes uten at folk skal mene og dømme? Jeg elsker bloggen min, og jeg nekter å gi opp på grunnlag av at noen ikke liker det jeg gjør. Det er utrolig hvordan folk føler seg bedre ved at andre blir trukket ned. 


Denne fine dama kom hjem for å ha sommerferie i går, og jeg gleder meg SÅ til å se henne. 
 

♥ Ukens morsomste: Altså. Hvis ikke du har lest DETTE fra C, så må du bare gjør det. Er det mulig? Hahaha. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte når han ville på enda en hyttetur med gutta. Uff, det er vel sånn det blir etterhvert...... Han satt seg akkurat i bilen og dro, så ja. Han fikk vilja si ;)

♥ Ukens ønske: At døgnet kan få flere timer. Altfor ofte kunne jeg ønske at døgnet var dobbelt så langt. Men det er vel sant at jeg har like mange timer i døgnet som Beyoncé. Forresten, hun har jo blitt mamma igjen!! Aaaah.... Den dama ass. 

♥ Ukens sitat: Hver gang jeg skriver uken som gikk pleier jeg å lete frem et godt sitat. Men, forrige uke fikk jeg spørsmål fra en av de kuleste damene jeg kjenner om jeg kunne bidra med et sitat inn mot et av hennes prosjekter (noe som fikk meg til å grine... FOR en ære). Altså, snakk om å ikke være best når det gjelder... Jeg kommer ikke på et eneste godt akkurat nå! 

Ny uke, nye muligheter eller noe sånt. Jeg håper dere får en super uke, og masse lykke til alle som enda ikke er ferdig med eksamener og sånt. Dere er flinke <3<3

// Marty

Til Marty:

Hei kjæresten min. 

Først må jeg starte med å si at du så ekstra fin ut idag, og beklage at jeg har ligget og sovet til nå (Selvom det var sjukt digg). For det andre så må jeg si at badet er nyvasket og at jeg tenkte meg ut på en ganske så lang løpetur straks. Jeg må dessverre dra før du kommer hjem, og blir nok borte en god stund. Jeg vet at jeg har vært på tre gutteturer den siste måneden, og at jeg lovte å hjelpe deg med å flytte denne uka. Men Fabian inviterte meg akkurat med på en ny guttetur...
I morgen.
Jeg syntes jo det hørtes veldig gøy ut, hva tenker du? Han kalte det forresten golftur, og jeg har jo blitt så veldig glad i å spille golf. 

Jeg har forresten kjøpt disse til den veldig snille og flinke kjæresten min:


 

Jeg har allerede pakka baggen, så hvis du skulle bli ordentlig irritert så er ikke det noe stress altså. Skjønner at du da kanskje trenger noen dager for deg selv uansett. 


 

For jeg takket ja. 

Elsker deg. Hehe.

- Chris 

 

 

 

Hard to get


 

En venninne sendte meg en melding her om dagen. "Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, du MÅ hjelpe meg". Først tenkte jeg at de var noen eksamensnerver, venninnetrøbbel eller annet trouble in paradise. Jeg svarte selvfølgelig ja, og forsto i neste melding at alt dreide seg om et Tindermatch. Hun hadde møtt fyren ute samme helg, og de hadde virkelig funnet tonen. Han hadde med beste lovnad lovet at han skulle ringe henne, men det skjedde aldri. Nå var hun hypp på å ta kontakt, og jeg kunne virkelig ikke forstå problemet.

Det kan jeg ikke nå heller.

Hvis du har vært forelska, betatt eller interessert i noen, noen gang - Så kjenner du antakeligvis følelsen av å overanalysere alt. Venninnen min hadde siden møtet deres analysert alt, til og med antrekket hans. Hun hadde altså begynt å interesse seg for typen som har barisbilde som profilbilde på Tinder, etterfulgt av et bunadsbilde med gutta på 17.mai. Han hadde blunket til henne på byen, og de hadde snakket om alt mulig rart hele kvelden. 

Problemet til venninnen min var at hun ikke visste hvordan hun skulle gå frem, om hun skulle ringe, sende en melding (tinder eller SMS) eller la det gå. Det er for så vidt de tre alternativene som oftest gjelder, og jeg prøvde i herdig og forslå at hun enten bare måtte ringe han eller la det gå. Nå skal det sies at jeg nå har vært i et ganske så godt og stabilt forhold en god stund så det er fullt mulig at jeg har mistet noen av de tankene der - MEN, jeg undrer fortsatt på hva problemet er, og var.

Venninnen min lurte selvfølgelig på om han kunne ha playa henne, og jeg sa at det ikke er å playe noen når man bare snakker sammen ute på byen. Hun lurte på om hun ikke hadde vært så fin som han trodde. Og det beste av alt: At han hadde død, blitt kidnappet eller at en i familien hans hadde blitt alvorlig syk. Da fikk hun et snev av dårlig samvittighet, som for så vidt gikk fort over når hun stalket han på Instagram og så at han hadde vært i bursdag men de såkalte 17.maigutta kvelden før. 

Hovedproblemet til venninnen min var nemlig at hun syntes han som gutt burde ta kontakt, og at det ble feil hvis hun gjorde det. 

HALLO! 

For noe fjas, kjas og bullshit. Konklusjonen hennes ble også dette, at hun ikke kunne ta kontakt fordi det burde være gutta som gjør det. Så hun mista altså den Tindermatchen, til tross for at det hadde blitt såpass at de hadde delt nummer. 

Altså, tenk om barisbunadsmannen var drømmemannen, og at hun lot det gå - Fordi hun mener at det er guttas jobb å ta kontakt. 

Sier bare 2017. 

 

// Marty

 

 

En annerledes sommer


 

Heialleihopa. Lørdag, jobb og C kommer endelig hjem fra en liten hyttetur han har vært på. Jeg vil også på hyttetur.... Haha:( C og jeg har prøvd å komme oss på hans familiehytte nå i snart ett år, og det har enda ikke skjedd. Haha, er det mulig... 

I går skrev jeg om hvorfor jeg valgte å slutte på videregående. Du kan lese det HER. I den forbindelse fikk jeg en kommentar om at jeg burde slette innlegget, fordi det kunne påvirke andre ungdommer dårlig. Min beslutning handler jo verken om at jeg syntes videregående er dumt, eller at jeg ikke syntes at det er viktig. I bunn og grunn handler det jo kun om at for min del, var det den beste løsningen.

Jeg anser ikke meg selv som en drop out, i og med at jeg fullfører videregående. Men jeg oppfatter det som en enorm tabu å gjøre noe annet enn hva som forventes, uten helt å skjønne hvorfor. For videregående er viktig, men det finnes så vanvittig mange måter å gjøre det på - Til tross for at man tror og føler at det kun finnes en eneste fasit. Jeg tror faktisk det hadde vært flere som fullførte videregående hvis man åpnet for flere muligheter å gjøre det på. Jeg syntes også det er synd at man sier at det påvirker dårlig, for det er snakk om forskjellige historier og muligheter. Jeg ser på det som en mulighet å få gjøre det på den måten jeg gjør - Og overhode ikke noe som er negativt. 

Vi er vanvittig heldige som har de utdanningsmulighetene vi har og vi er heldige som har så mye å velge mellom. Det er til en stor grad opp til oss selv om vi ønsker å benytte oss av de eller ikke, men vi burde hvert fall ikke flire det bort eller stresse det bort. 

Den største forskjellen fra i år til tidligere er at jeg ikke har hatt ferie i hele år. Det er rart, uvant og jeg kjenner det på kroppen. Samtidig så trives jeg godt i hverdagen og i mitt forsøk på å ha rutiner. Sommerferien i år er overhode ikke på åtte uker, men på en måte så er det liksom helt greit. 

Jeg syntes altså ikke at det er negativt å fortelle om andre måter å fullføre på, jeg vil heller påstå at det er en styrke, for ikke snakke om en gode vi er så heldige å ha. Til syvende og sist så handler det jo om å veilede oss og gjøre oss klare for voksenlivet, og voksenlivet har jo en haug av forskjellige veivalg. 

 

// Marty

 

Jeg er usikker

Hey dere! Jeg skulle gjerne ropt ut at det endelig er fredag, men jeg har ikke "fredagsfølelsen" i det hele tatt. Jeg savner litt den tiden der det var obligatorisk med taco, Idol og digg på fredagskvelden. Nå skjer det liksom så mye annet, og når jeg jobber så mye som jeg gjør har jeg sjeldent fri på lørdager lenger. Helgen er liksom ikke helt det samme som før, men sånn er det. Kanskje følelsen av helg kommer tilbake når man får barn en gang? Ikke vet jeg. I såfall. Denne uken har vært fin, innholdsrik og hektisk. Det er synd at det har bøttet ned i hele dag, for jeg trodde sommeren var på vei. 

Jeg har lenge tenkt på om jeg skal åpne snappen min. Mye fordi jeg ikke klarer å dukke så altfor dypt inn i mitt eget kommentarfelt og fordi jeg føler at jeg så gjerne skulle være tilgjengelig på en av plattformene. Jeg har bevisst stengt snappen min fordi jeg vet at jeg ikke vil klare å svare på alt, og fordi jeg ikke kan sitte å snappe med forskjellige mennesker om hva som skjer. Og rar som jeg er tar jo samvittigheten over da! Jeg snakket med Anne Brith om det i går, og hun sa det så fint at det var jobben hennes, og at det for henne var en selvfølge å være tilgjengelig på snap. Hmmm... Jeg vurderer det. Hvert fall å prøve kanskje? 

Hva tenker dere?

xxx

// Marty 

Er du stolt av Grunde?

Hey dere! Jeg har svart på en del av spørsmålene deres, check it out: 


 

♥ Hvor henter du inspirasjon til nye innlegg?

- Godt spørsmål! Jeg har mye på hjertet, kanskje? Jeg tenker sånn at det skjer ting i media, i ens eget liv og i verden hele tiden - Og det er alltid noe å skrive om.

 

♥ Når flytter du og Christian?

- 1.august!!! Æh. Det er så nære. Jeg fant ut at jeg skulle hjem allerede 16.august i går da, så jeg kommer hjem en tur, eller til Stavanger ganske fort...

 

♥ Skal du reise noe i sommer?

- Jeg skal innrømme at denne sommerferien kommer til å handle mest om å flytte og jobbe. Det kommer nok til å gå skremmende fort! Men, C og jeg skal en tur til Spania i juli. Etter det er det flytting, før en tur til Stavanger i midten av august. Jeg håper jeg får tid til å reise bort en tur i løpet av høsten også. 

 

♥ Er du redd for å bli sett på som sur og bitter siden du kjefter mye på bloggen?

- HEHEHEHE. Nei. Overhode ikke faktisk. Jeg skriver to til tre innlegg på bloggen hver eneste dag, og de er så varierte og forskjellige at jeg tror de som tenker det må begynne å lese alt det andre også. Jeg tar opp mye jeg har på hjertet, men det betyr overhode ikke at det er kjeft :-) 

 

♥ Er du like mye med Grunde som før?

- Grunde er min bestekompis, og vi har daglig kontakt selvom vi ikke møtes hver eneste dag. Jeg er evig takknemlig for han!


 

♥ Er du stolt av Grunde etter han var med på PH?

- SELVFØLGELIG. Jeg er så stolt at jeg dåner. For en fyr!

 

♥ Kunne du vært med på Paradise selv?

- Haha. Godt spørsmål. I utgangspunktet nei, og hvert fall ikke slik livssituasjonen min er akkurat nå. Samtidig tror jeg det hadde vært SJUKT interessant og sett en som meg der inne, haha. 

 

♥ Skal du gjøre noe mer TV, vil du det?

- Vi får se ;) Men ja. Jeg elsker det.

 

♥ Når fikk du mensen?

- I 7.klasse tror jeg. Ah, husker det så forbanna godt. Må nesten fortelle om det en gang!

 

♥ Er du redd for å være ensom når du flytter?

- Jeg tror jeg blir gal hvis jeg skal være redd for det før jeg flytter. Samtidig så er jeg faktisk ikke engstelig for det overhode! Men det blir en spennende utfordring og jeg vet at mye avhenger av meg selv. Jeg er mer redd for hvordan leilighet vi får fremfor at jeg skal være ensom. Om det er for at jeg vet at det kommer til å ordne seg eller fordi jeg ikke vil tenke på det vet jeg ikke.... Samtidig så mener jo jeg at det er forskjellige måter å være ensom på!

 

♥ Har du noen gang farget håret?

- Nei. Jeg skal faktisk til frisøren og stripe det litt neste uke :-)

 

♥ Leser du noen andre blogger og hvem ser du på som din største konkurrent?

- JA! Men jeg leser ingen daglig. Jeg surrer rundt, klikker meg inn her og der. Det er jo litt for å følge med, hente inspirasjon og lese hva andre skriver. I forhold til klesinspirasjon så henter jeg mest fra utlandet, men jeg er oftere inne på diverse nettaviser enn andre blogger haha. Jeg er min egen største konkurrent. Helt på ekte. I bransjen "konkurrerer" man jo mot alle. MEN!!!!!!!!! Jeg syntes faktisk at altfor mange er dårlige til å omtale hverandre og bruke hverandre positivt. Jeg syntes det er kult når man kan utfordre hverandre litt og diskutere ting man ikke er enige i, men man skal faktisk unne andre suksess. 

 

xoxo

 

// Marty

Jeg vet at trening er bra, jeg lyver om jeg sier noe annet

(Dette var det eneste treningsbildet jeg fant i farta... Tar altså svært sjeldent treningsbilder av meg selv)
 

Jeg har fått tilbake treningsmotivasjonen. Den dukket opp fra ingen sted, og jeg stor trives med det. For første gang på lenge er det lystbetont, og det gjøres fordi jeg vil, ikke fordi jeg føler at jeg må. Jeg ønsker å ha et bevisst forhold til både kropp og trening, men jeg skremmes litt når noen gang på gang påpeker at man er et dårlig forbilde fordi man trener. Jeg vil nemlig tørre å påstå at man da har misforstått litt. For konseptet med trening har muligens tatt litt av, for det handler om så vanvittig mye mer enn kropp og utseende. 

På en måte skulle jeg ønske at trening kun ga utslag på vår psykiske helse - For den blir faktisk bedre av å trene. 

For jeg tror ikke vi kan normalisere holdinger om at sunt kosthold og trening er feil. For det stemmer jo overhode ikke. Det vi må ta tak i er holdingene til hvorfor vi gjør det og finne gleden til å gjøre det. For hvis målet kun er å bli digg, få sprettrumpe og smalere midje, kan det umulig være lystbetont, og det er vel da trening ikke er bra?

For trening har blitt så forbanna glorifisert, og alt handler mest om hvordan du kan trene deg smalere, lettere og større. Det handler ikke om hvordan du kan trene deg mer positiv, gladere og til en bedre psyke. Det å trene har blitt status og prestasjon som mye annet, og jeg nekter å la det bli enda en arena der jeg føler at jeg må prestere for å holde følge, og for å være bra nok. 

Jeg vet nemlig at trening er bra for meg, og jeg lyver hvis jeg påstår noe annet. Selv er jeg ekspert på å finne unnskyldninger for å slippe, og jeg ønsker heller å bli flinkere til å akseptere at jeg ikke gidder, orker eller har motivasjon, fremfor å finne alle andre unnskyldinger for å la være. 

I vår kamp mot kroppspresset er vi flinke til å bygge opp en rekke gode holdinger, men vi må ikke glemme hva som er bra for oss. Merk at jeg ikke viser til vekt eller størrelse, men at trening på ingen måte er feil, og at vi må slutte og snakke ned trening og gode vaner. 

Man aksepterer nemlig ikke kroppen sin noe mer eller mindre hvis man spiser tre kuler is fremfor tre gulrøtter. Så vi må slutte og lage fasiter, og heller forsøke å lage vår egen fasit, og finne en balanse for hva vi syntes er greit. Jeg er ikke et dårlig forbilde om jeg velger å trene eller ei. Samtidig er det ikke min oppgave å lage maler andre kan stå fritt til å sammenlikne seg med. 

For vi må ta vare på oss selv, for det er så sinnsykt verdt det. 

// Marty 

 

 

Ny motivasjon


 

Hey people! Jeg er i Skien akkurat nå. Solen tittet akkurat frem og det er SÅÅÅ deilig. Vi turet hit i dag morges i og med at C skulle trene på is idag. Vi må hjemover i kveld alt, men det er hyggelig å være en svipptur innom. 

Jeg har fått sikkelig treningsmotivasjon i det siste. Jeg vet ikke helt hva som skjer, for det er altfor lenge siden sist. Jeg tror kanskje det henger litt sammen med at temperaturene er litt deiligere, at dagene går litt smidigere og at livet er fint. Det er deilig, for jeg merker hvor mye det gir meg. Jeg er så flink til å nedprioritere det å trene når dagene er fulle av alt annet, til tross for at jeg vet hvor godt jeg har av det. 

Jeg har alltid trent og likt å bevege meg, og det gjør jeg fortsatt. Samtidig så har jeg til tider følt at jeg har trent for å trene, uten noe som helst glede. For min del har det blitt totalt kræsj, for hodet har ikke hengt med og tankene har vært på alt annet enn det positive. Jeg syntes derfor at det er ekstra deilig at motivasjonen og gleden sakte men sikkert kommer tilbake. Jeg har faktisk allerede begynt å lete etter en treningssenter i Sverige, så jeg håper at motivasjonen holder seg gjennom sommeren! Jeg skal jo innrømme at det hjelper litt å være sammen med C, som egentlig lever av å trene. Han drar på trening hver morgen, og det gjør at jeg ofte får et lite spark bak. 

Så, jeg tror treningsgarderoben min må ryddes litt i, kanskje jeg også skal kjøpe meg ett par nye joggesko. WOHO! 

xxx

// Marty

Zara, vi må ta en prat


Den hvite buksen er en størrelse 42, den rosa er 44. 

Kjære Zara.

Dere er en av mine favorittbutikker. Dere er rimelig, dere har mye å by på og dere henger med på alle trender. 
Jeg pleier å få det meste hos dere, alt fra kjoler til fest og t-skjorter å sove med. Jeg anser meg selv som helt normal, og jeg forsøker i herdig å akseptere meg selv. Dessverre, så gjør dere det ofte litt vanskelig for meg. Dere gjør det vanskelig for meg fordi mye av det dere har å by på ikke passer. Det passer ikke til tross for at jeg bruker de størrelsene dere i utgangspunktet byr på. Jeg blir lei, jeg blir sint og jeg blir fortvilet. 

Jeg liker vanligvis ikke å snakke høyt om størrelsen min, men jeg tenkte jeg skulle sette det litt i perspektiv. Jeg er 180 cm høy og er vanligvis en størrelse 40, av og til en 42, og en sjelden gang en 38. Størrelsesrepertoaret deres går så høyt, men allikevel passer det ikke. Når dere går opp til størrelse 44 i noen plagg, og de fortsatt ikke passer, så vil jeg tørre å påstå at det er noe veldig galt. 

Jeg vet ikke hva dere forslår som løsning, at jeg slanker meg eller at dere utvider? For dette gjelder ikke bare meg, dette gjelder enormt mange også. Jeg syntes det er synd at dere ekskluderer en så stor gruppe mennesker, for det er akkurat det som gjøres. Jeg forstår at dere følger internasjonale standarer, at dere ikke har noe behov for å utvide og at folk handler uansett. Men jeg vil ikke høre argumentet med at jeg bare kan gå å finne meg klær et annet sted - For jeg kan ikke alltid se bort, og finne noe annet. 

Jeg forstår at alt ikke kan passe alle, men dette skjer gang på gang. For en stund siden postet dere denne reklameplakaten: 



Jeg velger å la plakaten tale for seg selv. Men jeg sliter litt med å elske kurvene mine etter besøket hos dere. 

Så, jeg hadde satt pris på om dere kunne svart meg. Er det meg eller dere det er noe feil med? 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

Hvordan er egentlig hverdagen min?

Hei dere! Jeg håper dere har det bra, trygt, godt og at dere smiler, ler og trallala. Jeg er på jobb nå, og flyr rundt, hehe. Jeg får stadig spørsmål av folk som lurer på hvordan hverdagen min ser ut, hva jeg gjør og hva jeg ønsker i fremtiden. Per dags dato tar jeg jo siste rest av videregående som privatist, men jeg har planer om å ikke lese noe i juli, etter som jeg har lyst på litt sommerferie. Det er klart at det tar tid, men det er jo ikke noe jeg bruker hele dagen på lenger. Bloggen er det jeg elsker å drive med. Samtidig så gjør jeg jo mye ved siden av!

Jeg har siden oktober jobbet for Day Birger et Mikkelsen, en jobb jeg ELSKER. Jeg trives så godt og jeg liker veldig godt å ha noe annet ved siden av bloggen. Der er jeg på en måte "bare" Martine og der er jeg nødt til å være til stede. Der er jeg både i butikk og har ansvar for sosiale medier, noe som passer meg midt i blinken. Dette er en jobb jeg har lyst til å prøve og holde på selv om jeg flytter til Sverige. Logistikken har jeg ikke helt klar enda, men vi får se... I tillegg til dette er jeg Social Media Manager som det så fint heter, hos Norwegian Fashion House. Dette er noe som ikke er fast, men som er nå og da. Det går rett og slett ut på å hjelpe norske designere med sosiale medie profiler og utvikle de. Dette er en liten jobb, men som jeg setter pris på. 

Som du hører så går hverdagen rundt. Jeg trodde at jeg skulle få litt bedre tid etter at jeg sluttet på skolen, men det er tvert i mot. Forskjellen nå er at ting er veldig lystbetont og fint. Dagene er travle, men bra!

Selvom man blogger så får man ikke hundrevis av mails om dagen og man er ikke i møter 24/7 slik det kanskje virker. Men jeg elsker det å ha denne bloggen, og jeg håper den bare kan bli bedre og bedre. Jeg tenker hele tiden på hva jeg kan gjøre for å utvikle den, og gleder meg til tiden fremover.

xxx


 

// Marty

 

12 ting som gjør meg glad



 

Det er mye som gjør meg glad, og her er 12 av de tingene:

 

♥ Når jeg kommer hjem til middag. Aaaah, det er så deilig når man er skrubbsulten også står middagen allerede på bordet... Skjer dessverre ikke oftere enn det må, hehe...

♥ Når jeg tror jeg har mer penger på brukskonto enn jeg egentlig trodde. Det er ekstra kjipt motsatt da, haha!

♥ Hvis noen holder opp døren for meg eller er sikkelig gentleman. Det er så sjeldent det skjer, og da er det ekstra hyggelig når noen gjør noe sånt. 

♥ Når noen gir et kompliment! 

♥ Når noen hjelper noen fremmede uoppfordret. Sånn som å følge noen som trenger hjelp over veien, med bilen eller med å bære poser.

♥ Når noen smiler og sprer positiv energi. Jeg elsker hvis fremmede spøker i kassen på butikken for eksempel!

♥ Når det kommer nye episoder eller sesonger av mine favorittserier.........

♥ Ferske bakevarer. Det er så sjeldent jeg kjøper bakevarer, og mye av det kommer av at jeg ofte blir så sinnsykt skuffa. MEN! Hvis jeg er inne i en butikk eller på en kafe med ferske bakevarer... ALTSÅ nam!!

♥ Når folk faktisk klarer å heie på hverandre. Jeg mener jo at man skal kunne være uenige og diskutere seriøst, men da føler jeg at man på en måte bygger hverandre opp og at man på en måte heier på hverandre. Det er så mange som ikke unner andre å få det til, så når noen backer andre blir jeg sikkelig inspirert og glad. 

♥ Når jeg har en sikkelig god dag på trening og føler meg sikkelig bra!

♥ Når jeg klarer å bake en perfekt brownie....

♥ Når jeg får blomster! Jeg ELSKER å få blomster.

Ble nesten glad av å tenke på alt dette jeg altså. 

xxx

// Marty

Uken som gikk

Hey alle i hopa. Håper dere hadde en fin uke forrige uke, og at dere er klare for en nyyy! Jeg har akkurat spist litt og skal snart hive meg rundt for å trene litt. 

Ukens happening: Det må ha vært Årets Stylista 2017-festen som ble holdt på onsdagen. Det var veldig hyggelig og ikke minst gøy. Jeg møtte flere av de jentene det alltid er hyggelig å møte, og da blir det automatisk hyggelig. Grunde gjorde også kvelden ekstra bra!

 


 

Ukens tanke: Jeg har tenkt mye på at jeg må komme inn i litt mer faste rammer. Siden jul har hverdagen vært som en karusell, og jeg håper jeg kan få litt mer struktur i tiden fremover. Jeg vet at sommeren kanskje ikke er den årstiden der det er enklest å ha faste rutiner, men jeg skal allikevel forsøke. 

Ukens ønske: Trening gir meg energi, det gir meg en god følelse og det gir meg en følelse av mestring. Det har alltid vært en stor del av livet mitt, og noe av det beste jeg vet er følelsen av å oppnå noe og ikke minst få utløp når jeg trener. Derfor har jeg bestemt meg for å bli enda litt flinkere til å faktisk prioritere det. Jeg vet hvor bra det er for meg, og da er det faktisk opp til meg selv å prioritere det og gjennomføre det. 

Ukens måltid: Altså, i går slo jeg på en eller annen stortromme som jeg aldri slår på haha! Jeg har lovet C hjemmelagd middag altfor lenge, og fant ut at i går var dagen. Ytrefilet, poteter, masse digge grønnsaker og saus, altså... Det var altså SÅ digg. Vi spiser jo alltid middag, men lager ofte noe kjapt som salater, kylling og den slags. Det blir fort sånn når jeg ofte er hjemme veldig sent og han trener hele tiden. Ah, jeg skulle ønske at jeg hadde litt mer glede rundt det å tilbringe tid på kjøkkenet, for det er jo egentlig ganske ålreit og det er jo så mye digg man kan lage. Tips mottas med glede!

Ukens overraskelse: Jeg må le litt. En av bestekompisene til C hadde bursdag i går, og i ellevetiden i går kveld sto han plutselig på døren og skulle sove her, haha. Det er for så vidt ikke noe nytt, men da hadde han jo kjørt i 90 minutter for å komme. Da kom det en annen kompis også, og jeg smalt sammen en bursdagsbrownie. De satt  oppe til langt på natt og så på hockey, mens jeg køya mye tidligere. 

Ukens frustrasjon: Jeg må innrømme at jeg var veldig frustrert i går da jeg ble gjort oppmerksom på at det er en profil som har skrevet og gjort ting i "mitt navn". Brukeren har kalt seg Cecilie Skaug, men den har delt ting og også sendt meg diverse meldinger. Heldigvis er den fjernet nå etter at jeg hadde sendt x-antall meldinger. 

Ukens sang: Jeg henger jo litt etter alle på musikkfronten føler jeg, men jeg har virkelig crushet på "Malibu - Miley Cyrus". Jeg har stor respekt for Miley, og jeg liker så godt historien hennes. Kul dame!

Ukens "jeg må bare få det ut": Haha, ny kategori. Jeg har vært inne på flere forumer i helgen, mest av nysgjerrighet. Disse forumene er ganske nye og har hengt ut bloggere herfra og til månen. Jeg skjønner at man som blogger må regne med mye, men noen er ordentlig fæle. Det har stått mye om Kristine Ullebø blant annet, og jeg syntes faktisk det er noen som burde skamme seg. Folk glemmer at de faktisk snakker om mennesker som virkelig prøver og som faktisk også har følelser. Muligens litt klisje, men tenk om det var en selv da. De som skriver sånt er jo nødt til å gjøre det for å føle seg bedre. 

Vær greie med hverandre...

xxx

// Marty

 

 

Verdens verste


 

Nå har jeg akkurat vasket leiligheten, ryddet, trent, vasket klær og middagen står i ovnen. Haha. Kødda. Jeg har faktisk akkurat støvsugd over leiligheten, for jeg tør ikke tenke på når det ble gjort sist. Jeg har blitt så giddelaus nå som jeg vet at det ikke er altfor lenge igjen til vi flytter. Samtidig så skal jeg innrømme at jeg hjalp litt, for vi skal jo faktisk trives her de neste ukene også. Jeg har prestert å love C steik til middag i over to uker, så idag var jeg faktisk bare nødt. Haha. De siste ukene har vært så hektiske så det har gått fryktelig mye i kyllingvinger og lettvint mat, så det skal bli digg med noe ordentlig tross alt. 

Denne søndagen har vært veldig avslappende og fin, samtidig så har hodet mitt gått veldig på høygir. Det har skjedd mye og jeg skal innrømme at jeg til tider har følt meg som verdens verste menneske idag. Jeg vet ikke om dere har lest innlegget jeg skrev før idag om bloggere som velger å ikke skrive under på Sunn Fornuft plakaten? Hvert fall. Det har selvfølgelig skapt mye reaksjoner, og jeg er ikke alltid like flink til å skyve det unna. Jeg står på mitt og jeg kunne diskutert det herfra og til månen, men det er aldri kult når kommentarfeltene blir useriøse og angriper meg som person. Jeg tror folk ofte glemmer menneskene i saken, for utad så er vi "bare" bloggere. Hvis dere skjønner? Jeg tråkker av og til utenfor, og det hender jeg setter ting jeg tenker på spissen. Dette gjør jeg mye fordi jeg ønsker at det skal bli debatt, fordi jeg mener det er viktig å snakke om. Men i dette tilfelle så var jo ikke dette et person angrep, overhode. 

Uansett. Nå skal jeg drukne meg, grave meg til Kina eller spise en giftig blomst. Neida, men det var et lite øyeblikk det fristet aller mest. Æsj, hater at jeg tar meg nær av det. 

Vi snakkes.

xxx

// Marty

Cecilie Skaug

Hey dere. 

Jeg har blitt gjort oppmerksom på at det er en person som skriver og sender ting "på vegne" av meg på Facebook og Snapchat. Dette er et navn jeg kjenner til da jeg selv har fått flere ubehagelige meldinger fra denne personen selv. Jeg har rapportert inn kontoen og forsøkt å kontakte personen. Jeg har ikke helt klart å skjønne om denne personen vil meg godt eller vondt, men jeg syntes det er veldig ubehagelig. 

Når mamma og jeg var i Stockholm for en stund siden fikk jeg melding på Snapchat fra en person med dette navnet med et bilde av rumpa til Christian, som for to år siden ble sendt til noen venner på tull. I meldingen sto det hils og si takk for lånet, noe som jeg overhode ikke syntes er greit. C og jeg har opplevd dette flere ganger, da det også har skjedd at noen har opprettet falske profiler i hans navn på blant annet Tinder. I fjor opplevde jeg å få en fremmed jente på døren som trodde hun skulle på besøk til C, i og med at hun trodde de hadde kommunisert på Tinder. 

 



 

Jeg syntes dette er helt ugreit og forsøker iherdig å ta tak i problemet. 

Takk til dere som sa i fra :)

 

// Marty

Når du ikke får vitnemål.


 

I disse dager avslutter de fleste av mine jevngamle sine siste eksamener og siste dager på videregående. Jeg valgte i år og slutte, følge magefølelsen og gå min egen vei. Jeg skjønte fort at det å slutte på videregående var det som var riktig for meg. Jeg gikk mange runder meg meg selv og menneskene rundt meg, og til syvende og sist så ble det et enkelt valg. 

Det er selvfølgelig rart at de jeg har gått i klasse med fullfører og er ferdige nå, samtidig så vet jeg så godt meg meg selv at jeg reddet meg selv dette året med å ta det valget som jeg gjorde. Dette året har jeg vokst, jeg har forsøkt å finne en ro og jeg har blitt tryggere på meg selv. Allerede til nå har jeg tatt flere eksamener som privatist enn jeg kanskje trodde at jeg ville klare, og jeg er godt i gang med å fullføre videregående på egenhånd. Jeg skulle selvfølgelig ønsket at jeg var ferdig nå, samtidig så gjelder jo det alt mulig annet også. Jeg skulle ønske at jeg hadde oppnådd alle drømmene mine allerede, og for min del så beroliger det meg. Skole er, og har alltid vært ekstremt viktig for meg. Til tider har det kanskje vært litt for viktig, og jeg har kanskje lagt litt for mye av meg selv i det. 

Det har vært rart å gi slipp på det å være ungdom, og være litt mer voksen enn de jeg har gått i klasse med og tidligere vokst sammen med. På en måte er jeg nå glad for å kunne gi ordentlig slipp på videregående, ikke med tanke på menneskene, men med tanke på det å bli voksen. Det å bestemme selv. På en måte er det veldig skummelt, men på en annen måte føler jeg at jeg nå må prestere og levere for min egen del - Og ikke for alle andre. 

Jeg er fast bestemt på å bli ferdig med videregående, og jeg er stolt av at jeg faktisk klarte å ta det valget som var best for meg. Jeg vil ikke anbefale noe som helst, for jeg tror man må gjøre det som føles rett, vel vitende om at ingen av delene er lett. 

// Marty

 

Når du feiler totalt.

Du vet den følelsen når det dukker opp en ekstremt enkel og fin look du tenker at du får til? Når du skroller ned over Instagram og en av de hundre inspirasjonskontoene du følger gir deg ett lite håp om å kunne herme?

Ja, så bra. Jeg også. 



Eller ikke. Man kan ikke være god til alt eller få til alt. Har skjønt det nå. Jeg ser ut som en eller annen popstjerne da, på 80-tallet, eller noe. 
Shit happens. 

 

// Marty

 

Paradisedeltakerne fortjener ikke plasseringen sin.


 

Jeg har fått mange spørsmål den siste tiden om både hva jeg mener om de som deltok på årets Paradise Hotel, hva jeg mener om valgene deres og hva de velger å gjøre i etterkant. Jeg har egentlig distansert meg fra de fleste spørsmålene, for jeg tror veldig mange glemmer at de er mer enn bare Paradise-deltakere. Disse menneskene har eksponert seg selv noe enormt, og deltakerne har en enorm mulighet til å skape seg noe under perioden. Det dukker stadig opp kommentarer av folk som mener at de som velger å starte blogg blant annet ikke fortjener den plasseringen de får. Men dette er noe som skjer hvert eneste år, og det er jo genialt av de å starte opp når de allerede er så i vinden som de er når programmet går på TV. 

Men som med alt annet så kommer det en tid etter. Det kommer en hverdag, og hverdagen kommer hardt, fort og den blir brutal. For plutselig så står man på bar bakke, og det vil de fleste merke. Jeg liker ikke å si at man ikke fortjener plassen sin eller at man får mye gratis, for det legges ned et stykke arbeid uansett. Samtidig så vil man på et tidspunkt måtte finne på noe annet, for deltakelsen slutter på et tidspunkt å være spennende for folk, og det er da man må begynne å skape. Det handler nemlig ikke om å ikke fortjene, for det gjør alle som jobber for å oppnå noe. Alle må på en måte skape seg noe annet, for det kommer nye deltakere og kaprer den såkalte "Paradise-tittelen" neste år. Men bransjen trenger nye fjes, og ingen fortjener ikke noe mer eller mindre. 

Jeg håper bare alle nye bloggere velger å signere Sunn Fornuft-plakaten.

// Marty

#Postitgeriljaen

I fjor skrev jeg under på Sunn Fornuft-plakaten med den største selvfølge. For min del falt det seg helt naturlig å ha noen enkle retningslinjer å følge, noen enkle tanker å tenke og noen enkle tiltak å ta. Dette er et valg jeg og hele 226 andre bloggere og influencere har valgt å bli en del av. 

I dag har vi satt i gang en #Postitsgerilja. Målet er å få folk over hele landet til å bli med i en gerilja-aksjon mot kroppshat. Med post-its som våpen. For vi bestemmer ikke at vi ikke er bra nok, fine nok eller gode nok. Dette er noe vi tror. 

Vår kropp skal ikke være et hatsobjekt. Kroppen vår er mer enn ord som deilig, fin, tjukk, brei og tung. Kroppen vår bærer oss opp trapper, gjennom eksamen, hjem sene kvelder, opp av sengen, gjennom motgang og med gang. Nå som sommeren er rett rundt hjørnet er fokuset på sommerkroppen og bikinikroppen i gang. 

Her ser dere min bikinikropp: 



Den er klar - Akkurat sånn som den er. 

På min lapp idag står det:

DU er bra nok.

DU er bra nok.

DU er bra nok. 


 

For det er ingen grunn til at vi ikke skal være bra nok, og det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne fortelle oss selv at vi er bra nok. Hvis du ser min, eller noen andre sin lapp idag - Så ta det til deg. 

Sommerkroppen kommer når solen skinner og temperaturene øker. Bikinikroppen er klar når du tar på deg en bikini. 

 

// Marty

 

 

Til deg fra meg

Samarbeid

Det beste jeg vet er å føle meg fresh. Jeg trenger ikke nødvendigvis har stylet meg eller fikset meg noe særlig for å føle meg fin og tilfreds. Jeg kan føle meg fin og fresh etter trening, etter en god dusj, med ett nytt antrekk eller hvis solen skinner om morgenen. De siste årene har jeg satt på vipper fast. Det startet med at kjæresten til broren min skulle gjøre det før vi skulle på ferie, og at jeg kastet meg på. Jeg falt pladask, og har omtrent hatt vipper siden da. Jeg er opptatt av at det skal være naturlig, rent og passe mitt ansikt. Til tross for at jeg har satt på vipper i mange har har jeg byttet salonger altfor ofte. Mye kommer av at jeg rett og slett ikke har funnet en jeg er fornøyd nok med. Jeg har gjort den typiske feilen der jeg har tenkt pris fremfor kvalitet, noe som har ødelagt vippene mine betraktelig. 

Etter jul gikk jeg ikke til noe fast sted og jeg kom i kontakt med @Neglhuset helt tilfeldig. Jeg dro dit og ble tatt i mot med åpne armer, og jeg er strålende fornøyd. Jeg får akkurat det resultatet jeg ønsker meg, samtidig som jeg vet at arbeidet blir gjort ordentlig. Det å gjøre slike behandlinger er en investering, og noe man må prioritere. Man kan ikke gjøre det halvveis, for man har faktisk ikke råd til å tukle med øynene. 

Jeg har nå inngått et samarbeid med de, noe jeg håper blir langsiktig og bra. De har gitt et tilbud til mine lesere, så hvis du ønsker å gjøre noe ekstra, freshe deg opp litt eller rett og slett vurderer å bytte salong anbefaler jeg @Neglhuset på det sterkeste. 

- 200 kr. avslag på nytt sett klassiske vipper og volumvipper.

- Shellac + full manikyr 450 kr.

- Shellac + mini pedikyr 500 kr. 

Dette gjelder ut juni! Kontakt de på Facebook HER eller på 45833166. 






 

Enjoy.

// Marty 

 

Jeg gjør det for meg selv


 

For en stund siden startet jeg opp med mitt eget "Prosjekt Sminkefri". Mest av alt fordi jeg ville gå litt ut av min egen komfortsone, og ikke alltid lene meg på masken min. Jeg har aldri vært opphengt av sminke, eller vært spesielt dyktig. Samtidig har jeg alltid følt at jeg må bruke det for å opprettholde min egen fasade. For noen år siden retusjerte jeg og fikset absolutt alle bildene mine. Jeg fikset blekere tenner, smalere nese og glattere hud. Hvis noen konfronterte meg med det, fikk jeg panikk. Det var som om mitt skjold av skjønnhet kunne bli brutt ned, og det kunne ingen vite om. Hvis noen spurte var jeg redd for at de ikke skulle syntes at jeg var pen nok, eller at de skulle tro at jeg ikke var pen i det hele tatt. 

Herregud, så sinnsykt latterlig.

For min del har prosessen med "Prosjekt Sminkefri" gått fint. Jeg har blitt mer komfortabel og akseptert enda litt til. Samtidig så har det gjort ekstra vondt hvis noen har spurt om jeg er sliten eller syk, fordi de har møtt meg uten sminke. 

Jeg vet at mange mener at sminke er totalt unødvendig, men jeg syntes ikke det. Jeg syntes heller det er viktigere å stille seg selv spørsmålet om hvorfor man bruker det og hvorfor man legger så mye tid i det som mange av oss gjør. For jeg vil tørre å si at hvis man gjør det for seg selv, så skal man fortsette med det. Men, hvis man kommer til det punktet at man gjør det på grunnlag av andre, så må man ta ett oppgjør. For det finnes en skjønnhetsfelle, og den gjør sinnsykt vondt å tråkke langt, og dypt inn i. Jeg har prøvd, samtidig så vet jeg at man kan tråkke enda dypere inn i den enn jeg gjør. 

For det er en forventing til hvordan man skal se ut, men jeg tror det er viktigere å legge disse forventingene selv. Forrige uke stilte jeg opp på jobb sminkefri, og jeg følte at det var en personlig seier. 

Jeg har blitt mer komfortabel på mitt eget utseende, og det kjennes godt. Jeg vet det kommer grå dager, men da skal jeg se på bildet under her - Og huske hvor digg det trøtte ansiktet her kan bli. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty



 

 

Vi hadde mye å snakke om

Hey partypeople. Lørdag og kollaps på sofaen. AAAH, livet. Kroppen sa litt stopp i dag, og en kveld på sofaen har virkelig vært etterlengtet. Jeg var på debatt med en haug av fine folk på Chateau Neuf tidligere idag, og det var veldig interessant. Temaet var Sosiale Medier og selvbilde, noe jeg egentlig ikke tror vi får snakket nok om. Det er alltid spennende å diskutere med folk som har forskjellige synspunkter. Jeg blir alltid supergira, og digger det! 

På onsdag møtte jeg noen av jentene jeg fra Top Model, og det var veldig hyggelig. Vi presterte å sitte på Olivia på Aker Brygge i seks timer, hahaha! Er det mulig? Vi hadde hvert fall mye å prate om. Det er alltid hyggelig å møte de, og jeg tror det alltid vil være et helt spesielt bånd mellom oss. 

Den siste tiden har jeg tenkt mye på hvem jeg velger å bruke tid på. Jeg velger ofte å please andre, fremfor å tenke over hvem som faktisk tilføyer meg noe positivt. Jeg elsker forhold der jeg kan møte mennesker igjen etter en god stund og ha det like hyggelig som alltid. Det er så betryggende og vite at jeg har noen sånne som jeg alltid kan ringe, og som alltid vil stille opp. Det er kanskje ikke de som fyller tomheten og ensomheten når den slår til, men samtidig så er de villige til å gjøre det. Hvis du skjønner? 

xxx

// Marty





 

Hva syntes jeg?

Blazer: Zara
Bukse: Selected Femme
Sko: Din sko
Makeup: @Charlotte_sb1

I går var det duket for finalefest for Paradise Hotel. Jeg dro på meg denne sinnsykt kule dressen og kost meg masse. Jeg vet ikke hvilket ord som kan beskrive gårsdagen totalt sett. Den varte lenger enn jeg egentlig holdt ut, var stressende og hektisk. Hvis det er mulig å ha makspuls uten å trene, så hadde jeg det i går, HAHA. 

Jeg har fått mange spørsmål om hva jeg syntes om årets deltakere og selve sesongen. Skal jeg være helt ærlig så har jeg ikke satt meg mer inn i det enn nødvendig. Jeg har sett det meste og mener jo mitt om både det ene og det andre. Samtidig så vet jeg jo selv hvordan det er å være med på noe sånt, ta valg og hvor sinnsykt intenst det er. Jeg har til en stor grad sluttet å dømme folk jeg ser på TV, for jeg vet at det man får se er en brøkdel av hvordan de er som menneske. Flere har spurt meg om hva jeg syntes om valget til Grunde og ikke minst til Sofie. Jeg har latt være å mene noe gjennom hele sesongen, og det har jeg tenkt til å fortsette med. Nå er det kapittelet over og de er snart ferdige med å være Paradise-deltakere. Det blir spennende å se hvor veien går for de videre, og ikke minst for Grunde! Maser litt på at han skal få seg youtubekanal..... 

Akkurat nå jobber jeg, og hører på den nye sangen til Michelle Aavitsland. Den heter Replay og er SÅÅÅ fin. Det er ganske morsomt, for Michelle og jeg kommer fra samme sted, og jeg digger at noen jobber knallhardt for å få til noe. For ikke snakke om å følge drømmen sin! Den har gått på replay, hehehe, de siste dagene. Jeg anbefaler dere å høre den HER. Jeg tror det er en sang de fleste kan kjenne seg igjen i, hvert fall jeg:):) 

Xoxo

// Marty

 





 

Jeg føler meg FIN!


Makeup by: @charlotte_sb1

Den beste følelsen i verden er å føle seg fin. Følelsen av at man har tatt på seg en god porsjon selvtillit, og noe man virkelig føler seg fin i slår nesten alt! 
Jeg skal snart hive meg rundt og komme meg på finalefesten til Paradise og jeg er sikkelig stolt - For jeg føler meg KANON FIN! Yessssss. Vi jenter er altfor dårlige til å fremsnakke oss selv, og hvorfor skal det ikke være lov til å føle seg fin? Vi må bli flinkere til å si at vi føler oss fine når vi gjør det og heie på oss selv - Og selvtilliten vår. Det er nok av dager med dårlige hårdager, håpløse følelser og dårlig selvfølelse. 

I dag er føler jeg meg fin. Ferdig snakka! 

// Marty 

Er Christian og Grunde brødre?



 

Er det et spørsmål jeg har fått mye de siste ukene er det om Christian, kjæresten min, og Grunde er brødre. C ble til og med spurt i svømmehallen her om dagen om han var Grunde. Jeg klarer faktisk ikke å skjønne hvorfor, haha. Er de SÅ like?? Grunde selv nekter for det. Jeg vet ikke om han blir skremt eller hva det nå er, men han rister klart på hodet hver gang, hahaha. Det er flere som har konkludert i diverse kommentarfelt med at grunnen til at jeg er så mye med Grunde, er fordi han er broren til C. Men nei, jeg må dessverre skuffe dere. 

C og Grunde har et veldig godt forhold, men noe kjøtt og blod er det ikke. Tanken har aldri slått meg, men den siste tiden er det haugevis av folk som har spurt. Jeg har oppriktig prøvd å finne likheter, men klarer faktisk ikke å finne noen andre likheter enn at de har samme farge på håret...
Det er også veldig mange som lurer på hva C syntes om at jeg og Grunde har et så godt forhold. Han er bare takknemlig og glad på mine vegne! De er veldig forskjellige. C gjør aldri noe nummer ut av seg og vil helst sitte lengst unna der det skjer, mens Grunde er det motsatte. Derfor digger C at han slipper å være med meg på diverse ting, for da stepper alltid Grunde inn! De kjente hverandre faktisk før jeg ble kjent med Grunde, og Grunde inkluderer seg også i livet til C. Jeg tror verken jeg eller C ser på Grunde som i veien for noe som helst. Jeg tror faktisk det handler om å bli litt voksen :-) 

// Marty

 

Når kjæresten skal på guttetur

Kjæresten min satt seg akkurat på flyet på vei på guttetur. I hele helgen. Destinasjon dåse, alkohol, baris og høy prompefraktor. Jeg burde antakeligvis kjent svetta renne og holdt haugevis av taler om hvorfor han ikke skal få dra på guttetur. Han har lagt igjen lapp med at han elsker meg og gikk på tå-hev i hele går kveld. For min del var det helt supert, for da ble hele leiligheten støvsugd og badet vasket!

Han spurte pent om jeg kunne pakke baggen hans, med argumentet om at jeg var så mye flinkere enn han. Om det var fordi han var lat, eller fordi han ville gi meg følelsen av kontroll vet jeg ikke. Og etter at de to shortsene og fire trusene var puttet i baggen spurte jeg hvor mange kondomer jeg skulle legge nederst. 

Muligens dårlig hersketeknikk. Uansett.

Jeg kunne faktisk ikke vært mer rolig enn jeg er. Samtidig er jeg veldig glad for at han satte seg ned å spurte om det var greit. For det er vel ikke min oppgave å si nei? For selvfølgelig skal han få dra på guttetur, synge, danse og gjør hva gutter gjør på guttetur. For jeg kan godt være redd for andre damer, strippeklubber og dårlige horehus, men hva er egentlig forholdet basert på da? Hvis ikke jeg kan stole på han, så er det vel ikke liv laget uansett?

Uansett så er jeg egentlig mer redd for at han skal bli solbrent. 

Jeg prøver å tenke motsatt. For jeg hadde blitt forbanna hvis han forhindret meg i å dra på jentetur, og hvorfor skulle det egentlig vært noe bedre? Jeg er overhode ikke keen på å være hun som sitter sur og grinete hjemme, mens han er å "testosteronerer" rundt. Han skal jo selvfølgelig få dra på guttetur!

Det kan jo umulig være sexy med en som bare kjefter og er nervøs. Jeg tenkte meg ut i kveld selv, og jeg skal garantert danse med god samvittighet. Og tenk hvor glad, sliten og fornøyd gutt jeg får hjem da. 

(med gave fra tax-free'n)

 

// Marty