hits

Jeg kommer ikke!

Det er fare for at jeg trkker noen p trne med skrive dette, men det er faktisk p tide at vi tar en prat om dette en gang for alle. 

Det er sjeldent jeg inviterer til noe. Jeg er ordentlig drlig til feire ting, og grunnen er at jeg er skikkelig redd for at det jeg arrangerer ikke skal bli bra nok, fint nok eller at folk ikke skal komme.

For noen uker siden inviterte jeg til et ganske stort arrangement for feire meg selv. Nr det skjedde sist kan jeg faktisk ikke huske, men denne gangen var jeg fast bestemt p at jeg skulle gjre det - Samme hva. Jeg lagde derfor et Facebook-arangement (for frste gang i hele mitt liv) og inviterte fra vennelisten min. Og jeg skal rlig innrmme at det er sjeldent jeg har sittet med en strre klump i magen. Det ble nemlig s synlig hvem som ikke en gang tok seg tid til svare, hvem som bare s det og gikk videre og hvor mange som ikke kunne. 

Og ja, man skal sette pris p de som kommer, de som forsker bytte bort jobbvakta si og de som sender melding om at de ikke kommer. Men jeg sitter allikevel igjen med en ekkel flelse. En flelse av vre ganske skuffa. Og det jeg lurer p er: 

HVA SKJEDDE? Hva skjedde egentlig med respekten for hverandre? Nr ble det snn at det ble greit ikke si ifra om at man ikke kommer? I GOD tid. Hvorfor tar vi det ikke serist nr det dukker opp en invitasjon i innboksen vr p Facebook? Hvorfor tror vi at det er helt greit trykke "KAN IKKE" en halvtime etter at arrangementet har startet? Hvorfor tar vi det ikke serist nr vi fr en invitasjon? Har vi for mye kult gjre? Spiller det ingen rolle for oss? Eller er vi rett og slett altfor opptatt av oss sjl?  

Hvordan rvva opplegg er det egentlig vi driver med? 

Vi bryter avtaler hele tiden og det virker som at de fleste av oss kun sitter og venter p om det skal dukke opp noe kulere. Noe mer fristende. 

Er det virkelig snn vi vil ha det? Vil vi ha det snn at vi kan bryte avtaler uten st for det? Vil vi ha det snn at vi velger det som er kulest? Vil vi ha det snn at det er akseptert ikke gi beskjed? 

Er det faktisk snn at det ikke lenger er en glede bli invitert? Er det snn at vi har det for kult, til glede oss over en invitasjon? Til ikke ta den serist? 

Nr det dukker opp en invitasjon er det faktisk fordi noen nsker at du skal komme. Noen har stelt i stand, brukt tid, penger og energi p skape noe eller lage noe - Som ogs skal vre fint for deg. Det er lett fle at man selv er problemet, nr mange av de inviterte ikke dukker opp - Til fordel for noe kulere, fordi de ikke gidder eller nr de ikke en gang gir beskjed. 

Det er helt i orden ikke kunne, men for min del handler det om respekt. Det handler om at man faktisk m klare si ifra i god tid, og at man faktisk m forske prioritere dra dit man er invitert. 

Jeg husker da jeg gikk p barneskolen. Da mtte man si ifra innen en viss dato om man kunne eller ikke, og hvis det motformodning skulle dukke opp noe som gjorde at man var forhindret i dra - S ringte man og ga beskjed. I respekt for den som arrangerte og den som nsket ha deg til stede. 

Hva skjedde og nr begynte det bli greit ikke si ifra? Heter det bli voksen, eller heter det rett og slett vre for selvopptatt og ikke ha respekt for andre? 

Jeg er sren ikke sikker, men jeg liker skikkelig drlig det opplegget vi driver med. Og unnskyld meg... Hvor slitsomt er det si: Sorry, jeg kommer ikke? 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

 

 

 

3 kommentarer

Hper du hadde en fin feiring likevel <3

Hvor er genseren fra?😍

Hper feiringen var fin forde 🤗♥️

Jeg vet akkurat hvordan det er. Jeg skal ha bursdagsfeiring til lrdag. 2 dager til. Og enda er det 14 stk som ikke har svart. Ingen takk for invitasjon eller noe.. man vet som regel om man kan eller ikke p dette tidspunktet.

Man fler seg ikke s bra da. 1/3 som ikke har sagt noe liksom..

Skriv en ny kommentar