Nå skulle dere sett meg. Ja, jeg skjønner at dere ser meg på bildet. Men dere skulle sett meg i virkeligheten her jeg sitter med babyhår til alle kanter, svett, kald og egentlig ni-stressa. Er egentlig ni-stressa et ord? Jeg har en tendens til å si det, men jeg tror det er første gang jeg har skrevet det og noe sier meg at jeg nettopp skrev det skikkelig feil. To ganger.
Siden det er mandag slo det meg at det er på tide at livet begynner litt igjen. De siste to ukene har jeg levd i koma. Jeg har sovet dårlig, ødelagt døgnrytmen min, spist dårlig mat, vært sinna, ledd av meg selv og nesten konstant tenkt: Skitt Martine, hvem er du akkurat nå? Og det er et godt spørsmål. Akkurat nå er jeg nemlig en temmelig overhysterisk jente (dame, alt ettersom) som har lettere panikk for å ikke ha alt på stell og det bruser av følelser inne i meg. Faktisk brukte jeg hele lørdagskveld og typ hele søndagen min til å rydde, vaske og ordne leiligheten min, og leiligheten min er ikke akkurat SÅ stor. Stort sett er veldig mye gjort på en liten time, men har man indre kaos, så har man indre kaos. Akkurat som at alt løser seg ved å rydde litt. Faktisk ble det litt bedre, hvis du lurte.
Hvert fall. Jeg har et mission om å bli menneske igjen. Jeg trenger å føle meg fin, glad, sterk og kul. Jeg som egentlig er så kul (😂) føler meg klumpete, tragisk og grå. Det orker jeg ikke stort mye lenger. Jeg har derfor ganske nettopp kommet hjem fra en løpetur, og det er grunnen til at jeg sitter her og fryser. Jeg måtte nemlig blogge før jeg dusjer (seff). … Når jeg ser på klokka ser jeg faktisk at det begynner å bli en god stund siden jeg kom hjem fra løpeturen min. Det er rart med det når man setter seg ned foran macen. Og, da er det kanskje ikke så rart jeg fryser heller, haha!
Men. Jeg vil bare føle meg litt fresh, fin og digg. Derfor skal jeg og må jeg ta tak nå. Jeg vil føle at jeg har selvtillit og guts til å ta verden med storm igjen. Sånn som jeg egentlig pleier. Jeg er der snart, jeg lover.
Mamma kom nettopp til meg og hun skal være med meg på en del ærender idag. Det var enda godt at hun kom og så at jeg hadde løpt, sånn at jeg kunne få litt skryt. Det hjelper i “hvordan-bli-menneske-igjen” prosessen min.
Planen i dag er masse ærender og ting som må fikses. I kveld skal jeg møte Emilie og Amanda, to gamle venninner for å spise middag. Sånt hjelper.
Nå skal jeg hive meg inn i dusjen, også snakkes vi 👋🏻
Kick ass.
🖤🖤🖤
// Marty
