Kjære alle foreldre.
I dag er det ett år siden jeg ble overfalt og slått ned utenfor min egen leilighet av en tilfeldig mann på vei hjem. I dag er det ett år siden en mann valgte å frata meg min trygghet. I dag er det ett år siden en mann valgte å ta fra meg min frihet. I dag er det ett år siden jeg ble redd for å sove, redd for å være alene og redd for mørket. Redd for fremmede menn på gata. Jeg som alltid har vært så tøff. Jeg som aldri har vært redd for noe som helst.
Mannen som slo ned meg er noen sin sønn. Jeg sier ikke at dere foreldre ene og alene skal ta ansvar for handlingene til barna deres, og spesielt ikke når de er voksne – Men jeg håper dere kan lese hva jeg har å si. Dere kan nemlig gjøre en forskjell.
Første gang jeg ble kalt for en hore, var jeg 11 år gammel. En av guttene i klassen kalte meg det fordi jeg taklet han på fotballbanen. Han mente det selvfølgelig ikke, men han sa det. Da det skjedde tenkte jeg ikke så mye på det, men i ettertid har jeg lurt på hvordan en 11 år gammel gutt visste at det var slemt å kalle meg for en hore.
Da jeg var 14 år prøvde sønnen til den ene kompisen til pappa og putte hånda si i trusa mi selv om jeg sa nei. Det har jeg ikke fortalt til pappa, og uansett så tulla han jo bare. Du vet, sånne guttestreker. Det er jo sånn gutter gjør, og de må jo få lov til å flørte! Eller?
For ett år siden ble jeg brutalt slått ned av en tilfeldig mann, og det er langt fra å bli kalt hore til å bli slått ned – Men det aller meste starter i det små. Kanskje med vitser om hun hora som ba om det eller historier om kjerringer som fortjener litt juling fordi de aldri holder kjeft.
Og vet du hvor jeg tror det først og fremst starter? Jo, hos dere. Dere har nemlig et enormt ansvar. Som foreldre har dere et ansvar om å lære sønnene deres om grenser, om hva som er rett og galt og om hva som ikke er lov til å gjøre. Dere har faktisk et ansvar om å lære sønnene deres om å ikke kalle jenter for horer eller å slå ned tilfeldige jenter på gata. Eller, noen i det hele tatt.
Vi snakker jo ofte om det å være en ekte mann, og jeg straffes hver dag for at det ikke var en ekte mann jeg møtte utenfor leiligheten min for 1 år siden. Vet du hvordan jeg vet at han ikke var en ekte mann? Jo, fordi ekte menn ikke slår. Ekte menn kaller ikke jenter for horer, ekte menn voldtar ikke og ekte menn slår ikke.
Jeg vil derfor be dere om en tjeneste. Ikke fordi det gjelder akkurat din sønn (det hadde jo tatt seg ut), men fordi det gjelder noen sine sønner. Noen har nemlig sønner som tråkker over grensa. Hver eneste dag, hver time og hvert eneste sekund. Jeg vil be dere om en tjeneste fordi 35 prosent av alle kvinner vil oppleve voldt i løpet av livet. Fordi 1 av 3 kvinner blir utsatt for fysisk eller psykisk vold verden over. Fordi 150 millioner jenter under 18 år har opplevd voldtekt eller annen seksuell vold. Fordi det er et faktum at menn slår, misbruker og mishandler kvinner.
Vær så snill, på vegne av meg, mine venninner, min mamma, min lillesøster og mine medsøstre: Lær sønnen deres å være en ekte mann. Jeg er nemlig sliten av å være redd, fordi jeg er født kvinne.
Del gjerne.
PS: Saken min ble henlagt i sommer.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
😨
<3 sterkt
Utrolig bra skrevet!
Fryktelig opprørenede å lese det du skriver. Blir så sint. Jeg har en voksen sønn på 36 og et barnebarn på 23. Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver, heldigvis. Det er kanskje fordi jeg oppdratt dem til å respektere jenter. Jeg ble oppdratt av en feminist, og er det selv. Hvem er disse guttene som snakker sånn til jenter og hvem er disse guttene som overfaller jenter på vei hjem? Barnebarnet mitt ble overfalt av en guttegjeng (pakistanere). I fjor ble sønn min og kjæresten overfalt på bussen hjem av 3 jenter (somalere). Jeg har en følelse av at mødrene til disse guttene og jentene ikke snakker med barna sine om kvinnesak. Kanskje stikk motsatt? Nå mener jeg ikke at dette skal høres ut som en rase greie men en kultur greie. Jeg tror mye av problemet ligger der. Vi var på god vei på 60 og 70 tallet. Det gikk fremover med kvinnekampen, men jeg ser i dag at vi har problemer som er ganske nye. Min far og onkler og x man (som kom fra Afrika) kalte ikke jenter for horer. Vi var ikke redde for å bli overfalt på vei hjem fra disko på kvelden. Det er tydelig at det er noe som skjer i dag som ikke blir tatt på alvor. Så lenge vi har fått en kultur som synes det er ok at jenter dekker seg til blir jo de som ikke gjør det kalt for horer.
Er vel litt irrasjonelt og være redd “FORDI DU ER KVINNE” når menn toppe statistikken for alt av voldoffer, spesielt blind vold, med unntak av voldtekt (i Norge) og partnervoldt (uten at det er stort avvik).
Du er så sterk, heier på deg 🙂 har aldri opplevd at en mann har fulgt etter meg hjem, men jeg har opplevd å være i et voldelig og truende forhold i 2 år så kjenner meg igjen i noe av det du skriver.