(Hehe, C er også glad – Selv om det ikke ser sånn ut 😂)
I dag er det tre dager siden jeg følte at jeg var tidens mest ubrukelige menneske som ikke orket å spise middag en gang. I dag har jeg løpt en (litt for) lang tur, vasket leiligheten, vasket klær, gjort unna jobb og tatt ansiktsmaske. La oss si det sånn: Jeg tror det er det at jeg er glad som gjør at jeg blir et litt supermenneske. Det er nesten litt som å være forelska. I livet. Hvem er jeg egentlig? Jaja, jeg klager ikke. Ikke C heller. Jeg minte han på at han ikke måtte bli vandt til det etter at han kom hjem fra trening og til ferdig mekka lunsj. Plutselig blir jeg meg sjæl igjen.
Nå har vi akkurat satt oss i bilen retning Karlstad og sommerfuglene i magen er nesten ute av kontroll. Vi skal til Karlstad for å feire Midtsommer sammen med alle våre svenske venner og selv kan jeg nesten ikke vente. Jeg har gledet meg til dette siden januar. Faktisk har jeg gledet meg mer til dette enn jeg gjorde til julaften, haha! Herreguuuuud, så spent jeg er. Jeg gleder meg til å klemme alle, grine litt og bare skravle – MASSE. Faktisk får jeg nesten tårer i øynene her jeg sitter og skriver. Heldige meg.
Vi starter feiringen i morgen og ettersom C og jeg har et godt stykke å kjøre, så kommer vi idag. Jeg har aldri feiret Midtsommer i Sverige før, eller Sankthans som vi kaller det, så bare det gleder jeg meg til. Men, mest av alt gleder jeg meg til å se alle som gjorde oppholdet vårt i Norrköping så fint. Nesten alle de som spilte/bodde i Norrköping i fjor når vi var der bor der fortsatt og det er nesten litt sårt. Gjett om jeg x-antall ganger har foreslått å bare flytte tilbake. Men nei, det går ikke. Heldigvis har vi det jo veldig fint her hjemme i Asker også. Men at det blir en del turer ned til Norrköping til høsten, det kan jeg love deg.
Jeg har fått kranglet meg til å ikke kjøre idag. C leser til eksamen i disse dager og jeg har en god del jobb som må forberedes, og begge mente at vi fortjente å få gjøre vårt mens den andre kjører. Jeg har gitt etter de siste gangene så denne gangen ga jeg meg søren ikke. Så, her sitter jeg, leker DJ og gliser fra øre til øre.
Vi snakkes!!
// Marty
