Okei. Det jeg skal ta opp nå har ødelagt mange vennskap, det har ført til mange krangler og det har fått mange til å grine. Inkludert meg sjæl. For, hva er en av de gyllene reglene i et vennskap? Jo, ikke prøv deg på eksen til en av vennene dine – Og hvert fall ikke uten tillatelse.
Jeg har en venninne som ringte meg i går. Hun var helt hysterisk og hjelpesløs. Hun har nemlig falt pladask for sin bestevenninne sin eks, og hun lurer på hva i alle dager hun kan gjøre. De møttes på en fest for noen uker siden og kjemien var enorm – Og følelsene ble fort hete. Både venninnen min og eksen vet at det er en kjip situasjon, men de vil allikevel ikke la det ødelegge det som er mellom de.
Og hva gjør man egentlig i en sånn situasjon?
Jeg har ikke peiling, men jeg har forsøkt å summe hodet litt etter gårsdagens prat…
Snakk med vennen din!
Jeg tror at det beste er å snakke med vennen din. Vær tydelig, vær direkte og vær forberedt på at det nødvendigvis ikke blir tatt godt i mot. Det er selvfølgelig skikkelig kjipt og vanskelig å prate om det, men det er enda kjipere hvis det kommer frem at du ikke har sagt det.
Ikke stol på noen…
Joda, man lager kanskje en avtale om at man ikke skal snakke om det. Kanskje hører man med noen (som meg, hehe) om råd, som plutselig sier det til den det gjelder eller som insisterer på å si det. Ikke hold på sånne hemmeligheter og husk at ærlighet varer lengst. Nesten alltid.
Velg hva som er viktigst!
Er det kjærlighet, så er det kjærlighet. Av og til må man risikere noe og gamble, og vit at du nødvendigvis ikke kan ta vare på begge deler.
Ikke takk ja til en date.
Hvis det ikke er noe mellom dere og det ikke er noen grunn til at det skal oppstå noe mellom dere, ikke si ja til å dra på date med eksen til bestevennen din. Uansett! Jeg ble spurt ut på date av eksen til en venninne en gang, og det viste seg at det kun var for å gjøre venninnen min sjalu. Heldigvis hadde jeg vett til å takke nei. For en dust… (Ikke vær en sånn en)
Hvor seriøst var forholdet deres?
Var det en kortvarig flørt, så er det vel sannsynlig at vennen din ikke er så nøye på det. Var det derimot snakk om kids og forlovelse er muligens saken liiiiitt annerledes.
Har de fortsatt kontakt?
Noen ekser velger (utrolig nok) å fortsette og ha kontakt etter at det er slutt. Er de/dere fortsatt i samme omgangskrets gjør vel det situasjonen ganske mye vanskeligere enn om de ikke har noe med hverandre å gjøre lenger.
Hvor lenge er det siden?
Er det syv år siden de var i et forhold og vennen din både har hatt en, eller ni andre partnere i mellomtiden er det muligens mer akseptert enn om du er den “første” etter bruddet.
Æsj, jeg ANER egentlig ikke hva man burde gjøre i en sånn situasjon jeg altså. Det er faktisk skikkelig kjipt og vanskelig. Og av en eller annen grunn så skjer det ganske ofte. Er det fordi man ofte er ganske lik vennene sine eller er det rett og slett bare skjebnen som er dødskjip?
Uff… Jeg tror hvert fall at ærlighet lønner seg. Men husk: Jeg TROR.
(Venninna mi ville jeg skulle skrive om det og hun tar gjerne i mot tips i kommentarfeltet)
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
Åh jeg er i akkurat den situasjonen bare at jeg er hun exen, mens venninna mi har prøvd seg på exen min! Det er overhode ikke greit, og de har heller ikke vært ærlige om det, de har derimot løyet meg rett opp i trynet og blandt annet endra til fake navn på Snapchat! Det er en utrolig kjip situasjon, men jeg mener at man ikke skal gjøre det uansett hva.
Jeg ville gjerne likt å hørre det fra henne selv enn andre. Men selv hadde jeg akseptert det om jeg var fult ferdig med han, alle skal ha rett på den sjansen når kjemien er så pass!
Lykke til!
#heierpåkjærligheten
Kjør på tenker jeg, det er jo en ex for en grunn!
Jeg er enig, man kommer lengst med å være åpen og ærlig. Jeg ville også hørt det fra henne selv, og ikke via andre.
Og hva slags venninne er man om man står i veien for at bestevenninna skal finne kjærligheten?
For all del, det er kjempetøft mens det står på! Men er det venner verdt å ta bare på, takler man det (selv om det kan ta tid)!
Har venninna hatt et kortvarig forhold med eksen, det er lenge siden, og det kanskje ikke var så seriøst, synes jeg det kan være aktuelt å ta det opp med henne for å høre hva hun tenker om det. Er det derimot snakk om et seriøst forhold som har vart i flere år, så synes jeg overhode ikke det er greit å prøve seg. Selv om kjemien mellom de to kan være full klaff, mener jeg venninna (og eksen forøvrig) har ansvar for å sørge for noe ikke utvikler seg – og det helt fra start. Hallo, det er ikke greit å ha et forhold med bestevenninna sin eks. Jeg hadde for eksempel blitt SKIKKELIG skuffa dersom en av mine bestevenninner hadde ønsket å innlede et forhold til min eks som jeg var sammen med i over 3 år.
Min eks prøvde seg på min venninne. Ho vet at jeg ikke er ferdig med han(selv om det er 10 år siden det ble slutt)og sa nei til han for så å fortelle meg det. Noen ekser kommer man ikke over, så ikke ta det for gitt at det går greit selv om det er lenge siden.
Drev på med en fyr av og på i over 1 år… vi hadde vært sammen i noen mnd mange år tidligere, og brukte lang tid på å finne ut at det var oss to. I løpet av det året hvor vi ikke klarte å bli helt enige med oss selv om hva vi ville, ble vi begge kjent med ei jente som jeg klikket med på alle områder. Vi gjorde alt sammen, sov jeg ikke med han, så hadde jeg sleepovers og jentekvelder med henne.. så dro jeg på en klassetur i noen uker, og kom hjem og fant ut at hun hadde prøvd seg på han, hu backet fort unna og vi ordnet opp alle 3 og ting var som før igjen.. sommeren kom, jeg og han bestemte oss for at vi ikke orket mer, at det var for vanskelig.. det tok 3 timer fra da jeg og han hadde den samtalen, til hun prøvde seg igjen… i 3 uker løy hun til meg, mens han var ærlig.. jeg og han er sammen idag. Nylig kjøpt oss hus, og ingen av oss har snakket med henne siden jeg og han fant tilbake til hverandre for godt..
På en måte, så var han ingen nylig eks. Men hun var klar over situasjonen, og den personen jeg snakket med. Det som ødela mest for min del, var at hun løy om det. Og holdt det skjult for meg, samtidig som hun ville være vennen min. Jeg har alltid levd etter “regeln” ikke gå etter gutter som venner har en historie med. Samme hvor “ubetydelig” og kort den historien er, så er det off limits.. den tidligere venninnen min lever klart ikke etter samme regel.. og hu savner meg mer idag enn jeg savner hu..
Hei.
Min bestevennine klina med en jeg nesten var sammen med på fest. De hadde dagen etter avtalt å ikke fortelle meg noe om dette, men måtte grave frem det selv flere uker i ettertid.
Jeg avslutta vennskapet med henne på dagen, etter 15 år som venner. Gutten derrimot klarte jeg ikke å avslutte kontakten og forholdet med og er fortsatt samme i dag. Vet at jeg aldri kommer meg over det, men samtidlig klarer jeg meg ikke uten han. Jeg føler meg dum og svak som ikke klarer å kutte ut han, og enda dummere som klarer å kutte ut bare en av de når begge var med på det.
En stund før dette var jeg forelsket i kompisen til denne gutten, men dette avslutta jeg for å ikke såre vedkommende. Er sint på meg selv for at jeg ga slipp på den store kjærligheten og får dette i stedet.
Utrolig kjip situasjon dette her. Jeg mener i bunn og grunn at når venner og noen man dater går bak ryggen din, lyver og ikke forteller, så bør man kutte se ut på dagen. Da fortjener man noe bedre. Dette mener jeg men klarer ikke gjennomføre..
Lykke til hos venninen din, håper det ordner seg til slutt! Vær ærlig, ikke lyg og gå bak ryggen til noen- løgn sårer så mye mer enn sannheten.
Jeg har faktisk vært i en lignende situasjon, bortsett fra at jeg var den dumme venninna som var sammen med eksen til venninna.
De hadde et relativt seriøst forhold, og vi var som firkløver, de to og meg og min daværende kjæreste. Vi gjorde seriøst alt sammen. Etter ca 2. År blir det slutt mellom de to, uten spesielt mye drama. 6 måneder senere blir det slutt mellom meg og min kjæreste. I og med at vi hadde tilbragt så utrolig mye tid sammen så forble jeg ganske god venn med min venninnes eks (han var forøvrig en av de beste kameratene til min eks også). Vi fant på ting fra tid til annen, både alene og sammen med andre men da kun som venner.
Jeg flyttet til andre siden av landet og kontakten dabbet av. Helt til vi tilfeldigvis møttes helt random, nesten 1 år senere på en festival hvor ingen av oss egentlig kjente så mange. Derfor hadde vi det sinnsykt gøy og med alt for mye alkohol endte det i teltet. Vi bestemte oss for å aldri snakke om det som skjedde igjen.
Etter det var vi helt tilfeldig på mange av de samme plassene og vennskapet blomstret opp igjen, og plutselig satt vi begge der PG hadde hatt jevnlig sex i 8 måneder. Det var aldri noe annet enn vennskap og vi var begge enige om at vi ikke ville noe mer. I og med at han fortsatt var så god venn med min eks og at han var eksen til min venninne var det aldri noen som fikk vite det.
Forøvrig hadde både min venninne og min eks kommet seg i nye seriøse forhold.
Vi fortsatte i et stykke tid, helt til det naturlig dabbet av fordi jeg sjeldnere var hjemme.
I dag 4 år senere er venninnen min, min aller beste venn. Og jeg er fortsatt god venn med hennes eks. Hun vet alle detaljer rundt meg og ham, da vi valgte å være ærlige.
I dag har jeg barn og hus med en annen, men er glad for at situasjonen endte som den gjorde.
Dog vil jeg anbefale å være ærlig fra starten. Først og fremst var det ikke lett å so det etter så lang tid, og det var en stor byrde å gå med. Hun ble naturligvis litt sur – ikke fordi det var han, men nettopp fordi jeg ikke hadde sagt noe.
Jeg var sammen med en mann i fire år. Han dumpet meg stadig vekk og jeg tok han stadig vekk tilbake. Etter fire så dumpet han meg via epost og da hadde jeg fått nok. Bestekameraten hans og jeg hadde vært venner hele tiden fordi vi hadde veldig mye felles interesser… en dag fant vi ut at det var noe mer. Vi falt pladask begge to. Vi prøvde å stritte imot noe helt vanvittig og på alle måter, men det var umulig. Det skulle visst være oss. I dag har vi vært sammen i syv år og er samboere . Bestekompisen sa at det var helt greit og vi har treffes alle sammen i ettertid. Så det er mulig, men jeg hadde aldri gjort det om det ikke føltes ut som om han var den rette. Han var ekstremt motvillig selv også men hvem kan vel fornekte ekte kjærlighet når den banker på.