Hvor heldig er ikke jeg, som kan sitte her, kjenne at solen varmer og puste?
Jeg har alltid hatt en drøm om å bo nære sjøen, bølger og vann. Ikke fordi jeg har hatt et behov for å være på sjøen, for det er egentlig ikke så viktig for meg. Jeg har drømt om det fordi det er en egen ro med det. Det er så vakkert, fint og bråkete – Men samtidig så stille! Og nå er jeg så heldig at jeg kan gå noen meter, sette meg på bryggekanten og bare være. Grine, le, bade, skrive, prate og eksistere. Hadde du fortalt meg det for et halvt år siden så hadde jeg ikke trodd på deg, men wooops – Sånn ble det! Og jeg digger det.
De siste dagene har jeg kjent veldig på at jeg savner å bo i Norrköping. Ikke nødvendigvis på grunn av stedet, men på grunn av menneskene der. De som fortsatt bor der og som gjør det samme som alltid, bare uten meg. Jeg har kjent på savnet, og ja, jeg har faktisk vært ganske trist. Samtidig så har jeg forsøkt å fortelle meg selv at det er sånn her livet er. Det er kanskje ekstra vondt fordi jeg aldri valgte å flytte derfra, og fordi vi snakker på samme måte som før – Forskjellen er bare at jeg ikke lenger er en dør bortenfor, men timesvis unna. I bunn og grunn så sitter jeg egentlig med en takknemlighet for at jeg kan savne noen så mye som jeg gjør, og at jeg kan lengte etter å se dem igjen.
Jeg trives veldig godt her jeg er nå, jeg digger leiligheten min, det går bra med jobben, jeg har havet utenfor døren – Noe jeg alltid har drømt om og jeg har det fint. Alt er egentlig på stell, så jeg klager overhode ikke. Men, jeg hadde byttet havet mot å ha de som nærmeste nabo – DET kan jeg love deg.
Oi, dette ble mye surr, haha!
Vel. Akkurat nå sitter jeg og jobber litt. Jeg skulle være produktiv i dag, men jeg føler at jeg egentlig ikke har fått gjort noe som helst – Men sånn er det!
Jeg skal dra avgårde for å spille kamp snart, og det gleder jeg meg til 💪🏻 Jeg håper dagen deres har vært fin og at dere nyter sola!
// Marty
Så sinnsykt digg ut. Ha en fin kveld❤️
Så fine bilder.
Sommerfølelsen.