La denne måneden bli fantastisk!

Det er den tiden på året igjen. Den tiden der man skal være pen, pynta og patetisk. Okei, kanskje ikke det siste der – Men det passet av en eller annen god grunn godt inn… Følte jeg. Du vet kanskje ikke hva jeg snakker om? Jeg snakker om mai-måned. Konfirmasjoner, bryllup og 17.mai. Kjoler, bunad, høye heler og gnagsår… Som jeg gleder meg!

(Det er veldig hyggelig og bli invitert altså folkens, men det krever sitt – Det skal jeg være ærlig om)

Heldigvis betyr mai-måned forhåpentligvis enda mer vår, sol og stigende temperaturer. For ikke å snakke om deilige kaker og is-spising. Så, jeg skal ikke bare klage. 

Jeg har egentlig bestemt meg for at jeg har lyst til å bruke kjole i disse anledningene i år. Tanken om at “det er jo så sjeldent jeg får pyntet meg ordentlig” har satt seg i hodet mitt, og jeg bestemte meg derfor for å gå all in. 

Jeg dro med meg mamsen på kjoleshopping i går. Jeg, som var forbredt på at det skulle bli en enkel oppgave, angret stort når vi begynte på vår fjerde time. Jeg husket rett og slett ikke hvilken kamp det er. Det tror jeg ikke mamma gjorde heller, for plutselig forsvant hun, og jeg fant hun på en benk. 

Svette prøverom. Av og på med skoene. Av med buksa. Svette under puppene. Svetteringer. Varmt. Klamt. Vondt. For små størrelser. Trange armer. Klaging. Masing fra de butikkansatte. Litt kort her. Litt lang der. 

Dere kjenner dere kanskje igjen…

Det ble faktisk så ille at jeg bare måtte ta en pause. På do. For å puste ut og hyperventilere litt.

Jeg fant til slutt en kjole, som jeg tror skal bli bra. Men, jeg forsto først etter at jeg hadde kjøpt kjolen at jeg blir nødt til å ha en underkjole under. 15 minutter før stengetid hastet jeg derfor inn i en undertøysbutikk og presenterte problemet. Jeg var fastbestemt på at jeg skulle gjøre unna alt når jeg først var på denne helvettesturen, for tanken om å måtte drasse i butikker enda en gang ga meg og gir meg grøsninger på ryggen. 

Butikkdama dro frem en underkjole. Den var for liten. Jeg prøvde en til og sa “ja, denne tar jeg”. 

Jeg stilte meg så opp i kasse for å betale, da det gikk opp for meg at underkjolen faktisk kostet det samme som den egentlige kjolen. Butikkdama solgte inn at jeg kunne bruke den som nattkjole også, jeg smilte pent, lukket øynene og dro kortet. 

For også begynne å grine. Nesten. 

La denne måneden bli fantastisk. 

HAHAHA, HURRA!