Licensed from: eskymaks / yayimages.com
Jeg kan ofte få spørsmål om når jeg tenker å bli gravid, når jeg har lyst til å stifte familie og ikke minst – Hva jeg hadde gjort hvis jeg ble gravid nå. På mange måter er det enkelt å svare, for fremtiden er så uvisst og det er ingen hemmelighet at jeg en gang i fremtiden ønsker meg barn, familie og stasjonsvogn. Men, ikke akkurat nå. Kanskje heller ikke på fem år. Eller ti?
Faktisk har jeg skrevet lite om graviditet og ønsker om barn, for i mitt hode så har jeg et så glorifisert bilde av hvordan alt det der skal være – At jeg nærmest er redd for å ødelegge det med å skrive for mye.
Her om dagen dro jeg og kjøpte en test. En graviditetstest. Det er lite jeg blir flau av, men det å stå, rett før stengetid og slenge en graviditetstest i fanget på han i kassa føltes lite kult. Spesielt når han lurte på hvordan det gikk med blogginga i samme sleng. Kanskje hadde det vært annerledes hvis det var noe jeg virkelig ville og hvis jeg kjøpte den fordi jeg nesten visste? For visste han at jeg hadde kjæreste? Trodde han at det var etter en Tinderdate? Trodde han at jeg ønsket det? Jeg vet ikke.
Før jeg tok den forsøkte jeg å søke febrilsk rundt på nettet om hva, hvis og hvordan. Nei, ikke hvordan – Det kommer jo ikke akkurat som et sjokk, men alt det andre søkte jeg på. Kanskje jeg har stresset totalt unødvendig? Skal jeg ringe mamma? Skal jeg bare droppe å ta den? Alle disse spørsmålene sto i hodet på meg, og det eneste jeg egentlig ville var jo å ha et svar.
Jeg tok testen i smug og kjæresten min visste ikke en gang om det, for vi er helt enige om at det ikke er et aktuelt tema nå og jeg ville helst at han skulle slippe å føle på de sekundene med et uvisst angst.
Og jeg fikk det svaret jeg aller mest håpte på. Negativ. Samtidig så var det en rar følelse av å sitte og vente. Og en bitteliten del av meg kunne nesten ønske at jeg var eldre, mer klar og forberedt, og at jeg kunne juble hvis den var positiv. Samtidig så var jeg lettet, og kanskje litt flau fordi jeg hadde brukt flere dager på å være nervøs og fordi jeg hadde overreagert. Så innmari!
Det er tredje gang jeg tok en test, kun for å være sikker. Faktisk så savner jeg at vi snakker litt mer om dette, for jeg vet at jeg har haugevis av venninner som har stått i samme situasjon og som gjerne skulle visst hva andre tenkte og følte når de satt der på dolokket og venta. Jeg skulle hvert fall det!
Jeg føler jo litt at de fleste som forteller at de har tatt en graviditetstest er de som jubler og er lykkelige, ikke de som sitter og ber om at den skal være negativ.
Faktisk bestemte jeg meg for å skrive ned dette etter å ha mottatt en melding fra en jente som hadde tatt en test som var positiv, og som ikke hadde peiling på hva hun skulle gjøre. Ikke det at jeg heller hadde det. For man føler seg så alene der man sitter, står eller ligger, uten å egentlig ha peiling på hva man skal gjøre eller hvordan man skal reagere, og jeg savner kunnskap om det. Og hvorfor lærte aldri jeg på skolen hva jeg kunne gjøre i en sånn situasjon?
En situasjon man egentlig ikke har peiling på hvordan man skal takle.
Har du noen tanker?
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
Hadde jeg måtte tatt en graviditettest nå så hadde jeg fått panikk. Jeg er på ingen måte klar for unger og syntes det er godt at vi mennesker er forskjellige 🙂
Åååå dette var såååå deilig å lese, for denne følelsen har jeg hatt selv. Jeg tror vi er flere som har vært i den situasjonen! Viktig å snakke om det, for jeg lærte heller ikke så mye om dette da jeg gikk på skolen. (Jeg regner med at vi er på samme alder?) 🙂
Tok en test i oktober bare for å utelukke at jeg var gravid. Dette var på kvelden, mens mannen var på jobb. Skulle egentlig bare ta den for å ta den egentlig. Så kom det to streker. Jeg begynte å gråte av sorg. Hva skulle jeg gjøre? Holder på med utdanningen min og har ikke tid til dette. Ringte mannen og han kom hjem og måtte trøste meg. Skulle egentlig ta abort, men når jeg kom på kvinneklinikk var det mer fokus på en cyste de fant på eggstokken min. Etter 4 runder med ultralyd fant jeg ut at jeg ikke ville ta abort, jeg var bare letta for cysten ikke var noe farlig for meg eller barnet. Nå er jeg i uke 29 og termin i Juli. Nå gleder jeg meg bare. Det som er bra er at samboeren min skal ta all permisjon, så slipper jeg å stoppe opp utdanningen min. Takk gud for likestilling. Tror for de fleste hvis det har skjedd vil de ha taklet det på sin måte
Jeg tar til tider graviditetstester bare for å avklare at jeg ikke er gravid. Har rett og slett ikke tid til eller er klar for kid nå. Det er selvfølgelig utrolig godt å høre at andre mener det samme! Jeg føler at det er et stort press på akkurat det å få unge. Etter 2mnd sammen med kjæresten fikk jeg spørsmål om vi ikke skulle få kid snart? Kjære vene, la folk nyte forelskelsen, bli ordentlig kjent og leve livet litt før man absolutt skal produsere barn i hytt og pine.
Been there done that! Tror jeg har tatt opptil 5 graviditetstester i mitt liv bare for sikkerhetskyld. Og har vært pga jeg har glemt p-pilla endel ganger i de snart 6 årene jeg har gått på dem. (Hatt type i snart 6 år)
Husk og ta en kontrolltest om en ukes tid. Jeg gjorde ikke det og vel, resultatet er nå snart syv år. Jeg er av typen som fant det ut sent også for jeg hadde ingen symptomer.
Det er fult lov og håpe på negativ test. Det er jo det som er bra med landet vårt også, at dersom det er positiv resultat så kan man velge å avslutte det. Man trenger ikke å gjennomføre. Og det er 100% opp til alle jenter i landet vårt om HVA de velger å gjøre selv, dersom en havner i en uønsket situasjon.
Når du har endometriose ville jeg ikke ventet så lenge med og bli gravid… jo lenger du venter jo vanskeligere kan det bli, desverre..:( Men det har sikkert legen fortalt deg! Lykke til:)