Tidlig idag morges var jeg på mitt andre besøk hos en gynekolog. På mange måter var det mitt første ordentlige besøk og jeg var veldig nervøs. I går kveld googlet jeg alt som var å google om besøk hos gynekologen og jeg satt med haugevis av spørsmål. Det største spørsmålet var egentlig hvordan jeg som en kvinne på 20 år faktisk har så lite kunnskap om noe som er så viktig. Hvorfor har jeg ikke lært mer om dette?
Jeg skal ærlig innrømme at jeg var redd for det aller meste før besøket mitt. Som for eksempel: Ser jeg bra nok ut? Gjør det vondt? Er det flaut? Hva om jeg er annerledes? Gjør det noe om man har mensen?
Jeg savnet noen ordentlige svar på mine spørsmål, derfor benyttet jeg muligheten til å spørre gynekologen min noen spørsmål og ikke minst – Lage en liten guide!
Gjør det vondt?
– Det kommer selvfølgelig an på hva du skal gjøre, men gynekologen er jo ikke ute etter å gjøre deg vondt – Noe gynekologen jeg var hos var veldig opptatt av å si. I mitt tilfelle var det helt greit, men det viktigste er faktisk å få tatt en real sjekk!
Er det flaut?
– Det var kanskje det jeg var mest redd for. Jeg tenkte gjennom alt som kunne bli flaut eller gå galt! Heldigvis så er disse gynekologene SÅ dyktige i jobben sin at det hvert fall ikke for min del var (er) noe problem. Det var ukomfortabelt når jeg satt og ventet, men i det jeg kom inn i rommet så gikk det som smurt! Rart er det, men sånn er det jo bare. Faktisk følte jeg det som en liten personlig seier når jeg dro derfra.
Hva sier man?
– Skal man hilse? Skal man bare si hei? Skal man tulle med noe? Skal man fortelle hvordan man føler det? Personlig gikk jeg for hvordan jeg følte det, og gynekologen bekreftet relativt fort at det ikke var så unormalt å grue seg, være spent og usikker på hva man skulle si og gjøre. Faktisk hadde vi en skikkelig god prat som gjorde det hele enklere.
Hva har jeg på meg?
– Dette googlet jeg x-antall ganger før timen min. Det er vel egentlig ikke så viktig, men det er jo greit å gjøre det enklest mulig! Jeg hadde på meg en enkel bukse, som var helt innafor. Jeg vet om en venninne som dro til gynekologen med en body en gang, og det var ikke like heldig. Men, hun fikk sjekka seg for det.
Må jeg barbere meg?
– Jeg føler at det er en forventing til at man skal ta seg godt ut på alle mulige måter, også “down there”. Jeg måtte derfor også google om det var normalt å barbere seg før man dro til gynekologen, men jeg fant ut at det hadde veldig lite med saken å gjøre!
Må jeg vaske meg ekstra godt?
– Jeg må innrømme at jeg gjorde det, men fikk beskjed om at det ikke er nødvendig og at mange av oss kvinner faktisk vasker oss litt for godt.
Hva om jeg ikke er fin nok?
– Dette var det verste, og faktisk noe av det første jeg sa. Nemlig: “Jeg aner ikke jeg altså, men jeg håper at jeg er ganske så normal”. Herregud. Vet du hva gynekologen sa? Hun sa nemlig “Vet du hva? Det finnes faktisk ikke et fasitsvar, så vi damer må slutte å tro at vi ikke er fine nok”.
Jeg har aldri følt meg så letta, noen gang.
Hva om det er en mann?
– Tanken om at jeg skulle legge meg ned å spre bena, ligge der og la en fremmed mann sjekke inn i mitt aller helligste har tidligere føltes helt uaktuelt. Men, etter at jeg har vært der en gang kjennes det ut som at det faktisk kommer til å gå helt fint hvis jeg må til en mannlig gynekolog neste gang! Det har jo på mange måter ingenting å si, for det viktigste er at man får sjekka og at de er dyktige i jobben sin.
Jeg er faktisk glad jeg tok turen, for min del var det jo faktisk nødvendig. Og konklusjonen er:
Gynekologene har en skikkelig viktig jobb og jeg er veldig glad for at de finnes. Og som gynekologen min sa… Tissen er din venn, ikke drit i den.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
