For noen uker siden sto jeg å snakket med en fyr på en fest. Skravla satt løst og det var en hyggelig tone, helt frem til spørsmålet om hva jeg driver med dukket opp. Jeg presenterte noe, fortalte om kjæresten min og fikk slengt rett i ansiktet at han var nødt til å gå på toalettet, for å så sjekke opp en annen på veien.
Jeg er kanskje en av de dårligste til å feste, eller hvert fall til å komme meg på fest. Samtidig så elsker jeg og danse, være med venninner og ha det gøy! Jeg elsker å svinge meg rundt, være i nuet og treffe nye mennesker. Allikevel har jeg ikke tall på hvor mange samtaler jeg har hatt, som har blitt avbrutt fordi jeg sier at jeg er i et forhold. Litt som at jeg ikke kan ha en samtale, fordi jeg ikke er en del av det ledige kjøttmarkedet, og at jeg derfor ikke er interessant.
Jeg lurer jo litt på hva hensikten til gutta ute på byen, på fest og på vorspiel egentlig er, når samtalen om Donald Trump, hvilket fotballag som er best og hvem vi tror vinner Paradise Hotel blir avbrutt, fordi spørsmålet om jeg er singel kommer og avbryter hele samtalen. Det er faktisk kjedelig når venninnene mine svinger seg rundt blant dansegulvets ulver, mens jeg blir stående fordi jeg ikke er interessert i å kline, stikke inn på nærmeste toalett eller ha en het flørt utover kvelden.
Ja, du har helt rett. Jeg er sinnsykt bitter og sutrer litt. Men mest fordi jeg lurer på om man må være singel for å være på fest? Jeg forstår selvfølgelig at man ikke må det, men må man det for å være interessant, danse fritt og slå ut håret? Jeg har til og med opplevd å ikke bli invitert fordi jeg ikke er ledig, og fordi jeg begrenser de andre med å være i et forhold. Hvor tullete er ikke det a?
For jeg kan selvfølgelig dra på fest, danse og ha det moro selvom jeg er i et forhold.
Du har helt rett at jeg har kjæresten min, men å lure på hvorfor jeg har et behov for å være ute fatter jeg ikke. For jeg har jo et behov for å ha det gøy og treffe andre mennesker også.
Nei, jeg lar ikke være å si at jeg har kjæreste for at du skal sjekke meg opp med god samvittighet.
Nei, jeg sier ikke lovlig sent at jeg har kjæreste fordi du tar meg på rumpa. Jeg pleier nemlig ikke å presentere meg som: “Hei, jeg heter Martine. Jeg er i et forhold”.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
Er så jævlig enig med deg her altså. Opplevd det mange ganger selv og det er så feil at det ikke skal være mulig å snakke med oss selvom vi har kjæreste.. vi vil gjerne møte nye folk og ha interessante samtaler uansett! Haha
d er dem som er idioter. klart du ska gå på fest 🙂 går å bare stå å snakk å man kan faktisk bare danse å 🙂 æ hadd no stått å snaka me dæ æ ja 🙂 å tatt en dans.er jo artig å bli kjent me nye folk:) stå på martine 🙂 alle skulle vørri som dæ 🙂 du er veldig voksen til å hvere 19 år mange som er 10 12 år gamlere som ikke er d 🙂
Bra skrevet! Kjenner meg igjen. Har det akkurat sånn jeg også. Trist at det er sånn! Er heller ikke så lett å vite når det passer seg å nevne at man har kjæreste når du har en samtale med en gutt om noe helt normalt som foreksempel mat eller hva som skjer på nyhetene. De gangene jeg får på følelsen av at nå er det på tide å nevne/putte inn/informere om at «jeg har kjæreste» så får jeg noen ganger spørsmålet “er forholdet seriøst?” “Hvor lenge har dere vært sammen?” “Det var synd” “si ifra hvis du blir ledig” så forsvinner de ganske raskt etter det og jakter på nye damer. Om en gutt jeg prater med på byen sier til meg at han har kjæreste sier jeg bare “Åå så hyggelig. Hvor lenge har dere vært sammen?” Og fortsetter gjerne samtalen. uavhengig om jeg hadde vært singel eller i ett forhold. Hvis han er hyggelig å prate med og samtalen gir mening selvfølgelig. Synes det er veldig ubehagelig og rart at det er sånn
Anniken: <3<3