Av og til hender det at jeg får litt panikk når jeg tenker på at jeg er en blogger. Det kan skje hvis jeg leser en artikkel der jeg er omtalt som blogger eller hvis noen spør meg hva jeg driver med. Hva skal man egentlig svare? Joda, jeg forstår at man sikkert burde stå rakt i ryggen og si: Jeg er blogger jeg! Men hvis du har prøvd, så vet du at man ofte møter relativt mange skeptiske blikk og kritiske holdninger. Blogger du liksom.
Ofte når jeg har svart: Jeg er en blogger. Så får jeg et oppfølgingsspørsmål: Åja, er du en sånn rosablogger?
Ja, du skjønner pakka. Og ja, du hadde kanskje tenkt det samme selv?
Jeg forsøker alltid da å forklare (rimelig innviklet) at jeg IKKE er en sånn rosablogger. Eller ikke forklare, jeg forsøker å forsvare meg sjæl. Akkurat som det å være en rosablogger er det aller verste man kan være. Jeg forsøker å fortelle at jeg har vett mellom øra og at jeg selv mener at jeg har noe å komme med. Egentlig er det jo rimelig teit at jeg i det hele tatt forsøker.
Sannheten er jo at jeg syntes det er litt skummelt, rart og fjernt at jeg er en blogger. Jeg føler meg nemlig så lite bloggete som det går an. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen… Jeg føler meg jo rett og slett som Norges dårligste blogger. Jeg glemmer jo å ta bilde av maten min, jeg har sjeldent en nystrøken leilighet, jeg er sjeldent on fleek og jeg føler selv at jeg ikke er så veldig spesiell.
Jeg er jo bare meg liksom. Men det er kanskje det som gjør at ting funker også… Ikke vet jeg.
Det jeg liker med å blogge er jo det å ha en plattform, det å kunne ta del i diskusjoner, dele ting jeg har på hjertet og kanskje, en sjelden gang inspirere. Jeg liker å kunne nå ut til folk, å kunne gjøre litt som jeg vil og kunne satse litt på meg sjæl. Det er jo egentlig ganske kult! Og egentlig er det litt teit at jeg kan bli flau over jobben min. Når jeg faktisk digger jobben min… Sånn skikkelig!! Jeg tror det handler litt om disse fordommene mange fortsatt har til blogging. At mange tror at blogging fortsatt kun handler om fjas og kjas. For det gjør det jo faktisk ikke! Og det er jeg glad for.
Fysøren. Nå var det mye fjas her du. Jeg tror vi snakkes senere jeg!
// Marty
seriøst?