Kjærlighetssorg

Categories Hverdagskaos 🏃🏼‍♀️

Einar Gelius sier at “kjærlighetssorg er sorgen det ikke sendes blomster til. Den rammer tusenvis, men vi snakker lite eller ingenting om den. Vi må begynne å ta kjærlighetssorgen mye mer på alvor.”

Og jeg syntes han treffer spikeren på hodet. For det er helt sant at kjærlighetssorg rammer tusenvis, at det er vanskelig å prate om den og at vi ikke vet nok om den. Kjærlighetssorg er jo en sorg der man mister et menneske man har hatt tett og sterk tilknytning til, men som ikke forsvinner. 

Jeg har tenkt mye på dette de siste ukene, spesielt etter at jeg har tenkt mye på mine egne relasjoner. For akkurat nå står jeg selv på et stup der jeg leter etter hvem jeg er, hva jeg ønsker og hva jeg vil i fremtiden. For kjærlighetssorg er så sårt, så vondt og så tøft, det er som en brennende klump i halsen og som femti kilo ekstra på skuldrene. Det er som en angst som ikke vil slippe taket i brystet og en knapp som kan utløse en foss av tårer. 

Og hvorfor snakker vi ikke mer om disse følelsene? Jeg trenger at vi snakker mer om disse følelsene. Vi leser stadig vekk om kjendiser både her hjemme og i utlandet som har skilt seg og som har gått gjennom brudd, og det verste er at vi tidvis kan fryde oss over det. At vi kan tagge venninner i kommentarfeltene med beskjed om at “nå kan du ta han” og lage sladder ut av det. En sorg som kun disse to menneskene vet hva er, en sorg som er så vond at man nesten glemmer hvem man selv er. 

For etter å ha vært i et forhold så glemmer man hvem man selv er. Ikke i den form av at man ikke tar egne valg eller er seg selv, men at man tilpasser seg og skaper et liv med plass for to, i stedet for en. Man glemmer hvem man var før, hvem man ønsker å være og hva man er uten. Hvordan man sover alene, hvordan man lager middag for en person og hvor tomme søndager kan være. Og det er ikke bare, bare. 

Jeg har forsøkt å kjenne på disse følelsene for min egen del de siste ukene. Bare for å prøve. For hvordan klarer jeg meg egentlig alene? Vil jeg være alene? Vil jeg bli med tilfeldige mennesker hjem fra byen? Er ting sånn jeg vil at det skal være? Hvordan er det å ikke ha noen å komme hjem til? Ikke ha noen å lengte etter? En venninne sa til meg for en stund siden at det ikke er noe stress om jeg blir singel en gang, for jeg hadde funnet med en ny en kjapt. Og jeg har enda ikke forstått hva hun mente. For jeg vil da ikke ha en ny en! Kjærligheten er jo ikke som å plukke epler på trærne, og når man er inne i den så kjennes det ut som at det knapt finnes noen andre. 

Jeg kan av og til lese tips og triks til hvordan man kan komme seg gjennom kjærlighetssorg, som blant annet å gjøre meditasjon og spise favorittmiddagen sin. Men i mine øyne er dette bare hverdagslige ting – Ikke reelle tips til hvordan du kan bli kvitt smerten som legger seg som to poser under øynene. Det eneste som hjelper er jo å være sterk, se fremover, tillate seg å se bakover, gråte hvis man vil, le når man kan, danse fordi kroppen har godt av det, være sint fordi man er det og leve når det er klart for det. 

Det skumleste vi gjør i livet er å elske. Men hvem er vi egentlig hvis vi ikke gjør det? 
 

Facebook HER – Instagram HER – YouTube HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

6 kommentarer

6 thoughts on “Kjærlighetssorg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *