Ærlig talt. Hvis det stemmer det som har blitt fortalt om Trond Giske den siste tiden, da må sannelig Arbeiderpartiet få seg et par baller å rydde opp. Og den opprydningen skjer ikke ved å ta en prat på kottet med Giske, den opprydningen skjer ved at han er tøff nok til å si sorry og takker for seg. For godt.
For dette handler ikke om at folk ikke kan bomme, gjøre feil eller misforstå situasjoner – Det handler om at seksuell trakassering ikke er greit og at dette faktisk må slås ned på. Og til Giske sin frustrasjon så blir han den det går utover denne gangen. Jeg må forresten takke til de som faktisk har sagt ifra!
Dagens Næringsliv fortalte nylig en ni år gammel historie om en da 25 år gammel teologistudent, som opplevde at Trond Giske var pågående i eposter for å få kontakt, til tross for at hun selv om var avvisende. Idag er kvinnen prest, og sier i et anonymt intervju at hun opplevde pågåenheten som ekkel og ubehagelig, men at ingenting skjedde. Hun forteller også at hun ikke føler seg som et offer.
Nordlys fortalte også nylig en annen historie. Nemlig historien til en tidligere AUF-er som har varslet Arbeiderpartiet om to episoder med daværende statsråd Trond Giske. – Han la armene rundt meg og begynte å kysse meg. Han ble svært pågående og intens, har denne personen fortalt.
Flere eksempler har også kommet frem.
Jenta som forteller om den gangen Giske skal ha lagt armene rundt henne og begynt å kysse sitter og følte et ansvar for at oppførselen hans ikke skulle bli avdekket. Noe sier med at det også er mange andre som har dekket for Giske sin oppførsel de siste årene og jeg forventer at disse også tar ansvar.
Kvinnen forteller at hun varslet Arbeiderpartiet denne uka og at hun ble kontaktet av sentrale medlemmer i partiet, også av partileder Jonas Gahr Støre. Der fikk hun tilbud om å få en direkte unnskyldning fra Trond Giske. Men, vil vi virkelig ha det sånn at en unnskyldning er nok? Uten konsekvenser? Jeg sier ikke at jeg syntes at Giske skal gå i veggen eller verre, men jeg ønsker meg at han tar ansvar på en annen måte enn å unnskylde seg og si at han syntes det er beklagelig at personene bak historiene har følt det sånn.
Hvis ikke Arbeiderpartiet tar tak i dette, sier de indirekte at at det ikke er noe poeng å si ifra. For da får man kun en ripe i lakken og en klask på lanken – Så kan man fortsette akkurat som før. Det holder nemlig ikke med en kort “utestengelse” hvis påstandene stemmer.
Hvis Arbeiderpartiet ønsker tillit til at de er det rette partiet til å styre Norge er de nødt til å ta tak, og det forventer jeg også at de gjør.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER.
// Marty
Jeg synes ikke AP skal være så tøff å gå etter FRP som om dem er de onde. På tide dem ser seg selv i speilet, og KANSKJE da kan dem vinne neste valg, men bare kanskje. Dette handler om tillit fra det norske folk også, og nå ser det mørkt ut for AP. Når en taper som Jonas Støre er leder for Arbeiderpartiet, ja da er det ille allerede for partiet.
Dersom Giske (så vel som alle andre dette måtte gjelde) har gjort seg skyldig i seksuell trakassering, skal han sef stå til ansvar for dette. -DERSOM!!
Det er ikke tvil om at Alyssa Milano hadde de beste intensjoner da hun startet #MeToo -aksjonen. Heller ikke er det tvil om at aksjonen har ført til en rekke avsløringer av grov seksuell trakassering som det ellers ville vært en reell sjangse for at aldri ble avslørt.
Desverre har disse tilfellene havnet fullstendig i skyggen av denne medaljens bakside..
Når offre for seksuell trakassering oppfordres til å stå frem med sin historie, hvorhen det hele er bygget opp på at de skal bli trodd, -uansett, er dette ensbetydende med at den anklageds/uthengtes rettssikkerhet helt el delvis må settes til side. -Og i mine øyne er dette faktisk jævlig urovekkende! For hvor fjærnt det enn må føles å kunne gjøre noe slikt selv, er det like fullt en kjennsgjerning at det finnes et betydelig antall mennesker hvor det å ødelegge liv ikke koster ei drue. Bare se på alle de som vi daglig er vitne til forsøker å ødelegge forholdene til bloggerne! -For ikke snakke om de hårreisende kommentarene som hagler inn daglig!
Her må vi faktisk innse at denne typen mennesker har fått et ‘utslettelsesvåpen’ servert på sølvfat, da de er garantert å igangsette et helvete ved å oppgi ‘a victim of choice’. -Videre teller disse menneskene et urovekkende høyt antall, så om jeg skulle finne det for godt å ‘ta’ X, som er et kjent ansikt, finnes det alltids en 3-4 til av mitt slag som på ett el annet tidspunkt har hatt en el annen jobbmessig tilknytning til vedkommende; Det være seg vaskehjelp, sekretær, el whatever. -Og voila! Fyren er ødelagt. Det kan være han klarer å unngå å bli straffet, -ja han kan til & men klare å beholde jobben dersom beskyldningene er dårlig nok begrunnet, men han vil ALDRI bli kvitt stigmaet.
Videre har jeg bitt meg merke i en rekke tilfeller som forteller om en uforholdsmessig lav terskel for de handlinger som på¨beropes å være seksuell trakassering. Jeg leste bla.a en sak i Storbritania, hvor en stakkar med stor sannsynlighet ville måtte fratre sitt embete etter en #MeeToo anklage som gikk ut på at han hadde berørt det selvutnevnte offerets kne(!) i 2005!! (Hvilken ubehagelig opptreden vedkommende hadde fått satt en stopper for der & da).
Jeg mener.. Det må da for pokker skilles mellom en klønete sjekker med uønskede tilnærminger & hva som faktisk er en seksuell forbrytelse! -Og denne saken er langt fra enestående, den var bare den første av sitt slag som gjorde meg ordentlig kvalm. Det er så mye skrudd ved denne typen angiveri at jeg ikke en gang tør begynne å liste opp av reell frykt for ikke å klare å stanse igjen..
For all del.. Offre for seksuell trakassering skal overhodet ikke skamme seg, og ikke nøle et sek med å anmelde. -Men de gjeldende rettsprinsipper for rettsstaten Norge (såvel som for andre siviliserte land) er nødt til å gjelde her som for andre kriminalsaker.