Jeg har forsøkt å tenke litt på hvem som er mine forbilder. Hvem som inspirerer meg, hvem som motiverer meg og hvem jeg sammenlikner meg med. Jeg har i mange år sammenliknet med med mannlige fotballspillere, fordi jeg har hatt lyst til å bli like gode som dem. Men nå så vet jeg egentlig ikke.
Det er på mange måter så enkelt å være et forbilde om dagen. I mine øyne er det både bra og dårlig, for det er fint at forbildene er mer tilgjengelig og at det kanskje finnes flere forbilder enn det har gjort tidligere. For forbilder nå trenger nødvendigvis ikke å være en person som har oppnådd noe stort, brutt noen barrierer eller vunnet en pokal. Det kan like godt være en jente på 17 år som syntes det er gøy å legge ut filmer på nett, det kan være gutten som en gang i måneden skriver ett innlegg i Aftenposten og det kan være en realitydeltaker.
Og jeg lurer av og til om alle passer til å være forbilder. For ingen har vel egentlig noen gang sagt at et forbilde må være et godt et. Eller?
Vi bloggere har stor påvirkning, på lik linje som artister, skuespillere og storebrødre. Vi har stor påvirkning fordi vi når ut til noen, kanskje få eller kanskje mange, men uansett hvor mange vi når ut til så mener jeg at det er viktig å tenke gjennom hvordan forbilde man ønsker å være. Noe av det dummeste jeg ser er personer som fraskriver seg rollen om å være et forbilde, for det å være et forbilde er ikke noe du velger selv. Hvis man er en idrettsutøver, så velger man ikke selv at mennesker ønsker å sammenlikne seg med deg, bli som deg eller å gjøre som deg. Det samme gjelder når man er skuespiller eller når man blogger.
Og alle som er forbilder har et ansvar.
Jeg sier ikke at forbilder alltid må ta rette og gode valg, for det er umulig. Men jeg sier at man som forbilde er nødt til å være bevisst og faktisk tenke gjennom at man kanskje tar valg som omhandler flere enn seg selv. For jeg syntes det vitner om uvitenhet når man sier at man ikke har valgt å være et forbilde, at man må få gjøre som man vil og at man ikke kan noe for at noen ser opp til deg.
I mine øyne er det å være et forbilde noe man skal bære med stolthet, og man skal faktisk gjøre seg litt fortjent til det. Det betyr ikke at man må ha oppnådd noe stort for å være et forbilde, for den dagen man fungerer som et forbilde for en eller annen så er det nok.
For som forbilde så bestemmer man hva andre skal ha på seg. Hvilke produkter andre skal bruke. Hvor andre skal dra på ferie. Hvilken serie andre skal se på. Hvilken farge noen skal ha på håret. Hvilken leppestift noen skal ha på leppene. Om man vil eller ei.
Det finnes vanvittig mange gode forbilder, og jeg ønsker meg så inderlig at alle kunne vært litt stolte over det å faktisk være et forbilde. At alle kunne være litt bevisste og vite hvilket ansvar man selv har. Og igjen, jeg sier ikke at man må leve eller være perfekt for å være et forbilde – Men man kan ikke fraskrive seg ansvaret det medfører. Om det er som blogger, artist eller mamma.
Jeg heier hvert fall på forbilder, og ikke minst på de som ser opp til forbildene. For vi må huske at vi selv er viktigere enn et menneske vi kanskje aldri har møtt.
Og by the way… Man kan faktisk ikke alltid gjøre som man vil, tenk hvordan verden hadde sett ut da a 🙂
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
Er jo litt fristende å sette blogger = skuespiller da. Jeg er neppe noe forbilde takk og lov.
Skrev akkurat om det samme! Kanskje inspirert av samme sak? Uansett, veldig enig med deg i det du skriver 🙂