Abort ble tillatt i Norge i 1964 og den 30. mai 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt. Men fortsatt møter jeg kritiske holdinger når jeg sier at jeg hadde valgt å ta abort hvis jeg ble gravid nå.
Jeg er 19 år gammel, og jeg er på ingen måte i en situasjon der jeg ønsker å få barn nå. Samtidig er en av mine største drømmer å ha mulighet til å stifte en familie en gang i fremtiden. Jeg har lenge drømt om hvordan det vil være, og kjenner at det kribler i kroppen bare av tanken.
Samtidig så vet jeg at jeg ikke er rustet til det nå.
Jeg vet at det er vanskelig å ta stilling til abort når man ikke har stått i situasjonen selv, men når jeg sier høyt til folk at jeg hadde valgt å ta abort hvis jeg hadde blitt gravid på nåværende tidspunkt, så opplever jeg tidvis et enormt sinne. Et så stort sinne at jeg blir sammenliknet med å være en morder. Men i mine øyne handler det kun om at jeg ikke nå hadde vært den moren jeg ønsker å være.
Hvis jeg hadde blitt gravid på nåværende tidspunkt er det fullt mulig at situasjonen hadde blitt løst godt, men den er ikke under noen omstendigheter ideell. Jeg føler heller ikke at jeg nå er i stand til å være den moren jeg håper jeg en gang i fremtiden kan være.
For noen dager siden fikk jeg spørsmål fra en bekjent om jeg og kjæresten min ikke hadde vurdert å få barn snart, og jeg svarte helt ærlig at det ikke er aktuelt nå. Hun spurte deretter hva jeg hadde gjort hvis jeg ble gravid, og det sa jeg at ikke var et tema i mine øyne.
Ingen ønsker å ta abort. Det er ikke sånn at noen tar abort, fordi det er moro eller fordi man ønsker å være et dårlig menneske. Noen har ufrivillig sex, noen glemmer å beskytte seg i fylla, noen glemmer seg og noen ombestemmer seg. Noen ganger fungerer ikke p-pillene slik de skal. Og i mine øyne er ikke grunnen så viktig, for det viktigste er at man har muligheten til å ta det rette valget for seg selv.
For til alle som blir sinte, fordi jeg sier at jeg hadde tatt abort hvis jeg ble gravid nå:
Det er faktisk min kropp, og det er mitt liv. Det å ta abort er ikke, og skal ikke brukes som et prevensjonsmiddel. Men det er en mulighet alle kvinner burde ha rett til å ha. Det handler nemlig ikke i mine øyne om å være egoistisk, faktisk tvert i mot. I mine øyne handler det faktisk om å være så realistisk at jeg skjønner at jeg ikke er godt nok rustet, og at min livssituasjon nå ikke er god nok for et barn.
Det finnes mange viktigere liv å redde, enn et liv som enda ikke har startet.
I mine øyne er det å sette et barn til verden noe av det største man kan gjøre, men ikke til en hver pris. Jeg stiller med fullt og helt bak at alle kvinner skal få lov til å bestemme selv hva de ønsker å gjøre med sin egen kropp og om de selv ønsker å sette et barn til livet.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
Veldig bra og modig skrevet skrevet sak Martine!
Siden du er i gang med liv og død og slikt hadde det vært spennende å høre hva du tenker om abort dersom du hadde fått vite at du fikk et sterkt handikappet barn, og gjerne dine tanker om aktiv dødshjelp dersom noen av foreldrene dine ble veldig syke med smerter.
Selv er jeg så lei av at slike eksistensielle spørsmål overlates til gamlinger som Per Fugelli, eller foreldre som har vært gjennom det after the fact. Du gir slike vanskelige spørsmål et viktig yngre teoretisk perspektiv som ellers mangler i nyhetsbildet.
Veldig modig av deg å si det slik rett ut, men jeg merker allikevel at de er noe som.. Hmm.. stikker litt når jeg leser. Jeg er enig i at det i noen tilfeller er best med abort, men om man har hatt ubeskyttet sex og blir gravid for deretter å ta abort, jeg vet ikke.. det blir litt feil for meg. Det er liv i fra sjette uke, fosteret har noe som likner på hender og tær når det er bare 8 uker gammelt.. Vi bestemmer over våres liv, men bestemmer vi over andres liv? Den lille i magen har jo et liv fra veldig tidlig av , har den ikke rett til å leve? Jeg skriver dette kanskje med et ikke helt nøytralt perspektiv, jeg har spontanabortert en gang, og født to nydelige barn 🙂 Men jeg mener fortsatt at i det tilfelle du beskriver, så skal du gå velge HELT selv, men jeg er fortsatt uenig 🙂 – siden vi er litt ekstra ærlige i dag 🙂
Helt helt enig! Allikevel er jeg nødt til å komme med litt konstruktiv kritikk. Ufrivillig sex finnes ikke. Det er ikke sex, det er voldtekt. Sex er fint og hyggelig og intimt, noe man gjør fordi det er digg og for å komme nærmere partneren sin. Voldekt er det helt motsatte.
Først og fremst veldig bra skrevet 🙂
Det kommer nok veldig an på hvem man er med, om hva slags reaksjoner man før. Selv har jeg opplevd utrolig mange ganger når temaet har vært oppe at det har fått motsatt reaksjon. Når jeg sier jeg ikke tror jeg ville tatt abort blir alle sjokkerte. “Du kan ikke ødelegge ungdommen din så tidlig”. Jeg er 22…
Det beste hadde vært om alle kunne respektere hverandre, og deres valg, spesielt når det kommer til et så viktig tema som abort.
Godt å se at flere tenker slik! Jeg trodde at jeg var den eneste :/ stå på!! 🙌🏼
Jeg digger deg, altså – men et foster er et påbegynt liv, bare for å pirke…
Akkurat det sa jeg også, men så ble jeg gravid.. som 17 åring og når man står midt oppi det, så betyr ikke alltid de tankene så mye lenger. Når du får se det lille mennesket på ultralyd, så vekker det en intens kjærlighet, og valget var plutselig veldig enkelt, jeg beholdt.
Min sønn er nå 2 år og jeg angrer ikke et sekund!
Du vet ikke hva du føler om du blir gravid, så kanskje du ikke skal tenke så mye på det nå! Jeg fikk enormt mye pes, spesielt fra ekskjæresten, som stakk fordi han mente jeg løy når jeg valgte å beholde.
Blir du gravid og likevel velger å ta abort, så er det din fulle og hele rett!
Hei! Synes innlegget ditt var veldig bra skrevet og er enig i hva du skriver. Jeg er 22 år og ble for en liten stund tilbake gravid. Jeg har sagt siden jeg var barn selv at familie med unger er noe jeg ikke ønsker meg, alle har sagt «det kommer med årene» eller «du er så ung enda, bare vent», «er noe helt annet når du ser barnet på ultralyden, da vil du føle et sterkt bånd» osv. Helt ærlig, jeg følte absolutt ingen ting på ultralyd, det eneste jeg tenkte var at jeg ønsket barnet bort. Er jo fælt å si det, men det er min mening. Synes det på en måte er synd at alle skal blande seg borti andres meninger om abort, selvom jeg forstår manges synspunkter. Synes også det er skummelt å prate om det tena, da mange kvinner sliter veldig med å bli gravide og bare mister, mens vi andre tar abort pga uønsket graviditet. Tror man kan diskutere temaet til man blir grønn. Point is, jeg har samme tankegang som deg og jeg har vært gravid. Gikk gravid i 3 uker før jeg gjennomførte aborten, mener jeg var 10 uker på vei når det ble fjernet. Helt ærlig så var det en rar opplevelse, for tror noe instinkt førte tankene over på at jeg ville beholde en stund. Men jeg kom hele tiden tilbake til at jeg ville ta det bort. Jeg tror at hvis du blir gravid om et år eller to og fortsatt tenker du egentlig vil ta abort, så klarer du ikke gjennomføre det(tror jeg uten å kjenne deg What so ever). Kun basert på min egen opplevelse om at jeg ville beholde en stund, selvom jeg aldri har ønsket meg barn.
Men hva hvis kjæresten din ønsket å beholde? Han har jo også rett på barnet.. selv om det er kvinnen som går gravid.
Hadde du likevel tatt abort?
Jeg har faktisk vært borti folk som blir gravide kun for å ta abort. Det er helt sykt, men de er så oppmerksomhetssyke at de gjør alt. Så det du skriver om at ingen ønsker å ta abort kun for å være et dårlig menneske er helt feil. Jeg er selvfølgelig for at man skal kunne bestemme selv, men hvis man bevisst velger å ha ubeskyttet, frivillig sex og blir gravid, så burde man ta konsekvensene av det hvis man er på et bra stadium i livet. Jeg blir mer skeptisk når noen «ombestemmer seg».
Er selv ikke i mot abort, og usikker om jeg ville tatt det eller ikke viss jeg ble gravid. Dømmer ikke de som tar det, men syns ikke det er galt av folk å bli sinte for at folk tar det valge, for det er faktisk et barn så blir tatt bort, å skjønner at mangen syns det er en fæl ting å gjøre, og det er forståelig. De må få lov til å få fram sin mening om det, dette er faktisk talt et land med ytringsfrihet. Om du ikke ønsker sinte reaksjoner, så trenger du ikke ta det opp heller.
Jeg er “voksen” og har to barn fra før. Stabilt forhold med barnefar, jobb, hus. Alt ligger liksom “til rette” men jeg vil ikke ha flere. Jeg elsker livet og tilværelsen akkurat slik den er nå! Det hadde absolutt vært vanskelig valg å ta, mulig jeg hadde ombestemt meg. Men dette er en situasjon jeg ikke vil havne i, derfor skal samboeren etter nyttår fikse slik at vi ikke kan få flere barn 🙂 fordi jeg vet jeg ikke vil ha flere men samtidig vet jeg ikke om jeg hadde greid abort og jeg vil ikke sette et barn til verden “bare” fordi jeg ikke greide å ta abort.
Fint og ærlig innlegg, men jeg er uenig i mye av det du skriver. Jeg mener at har man planer om å en gang stifte familie, har ubeskyttet sex og blir gravid er det helt totalt feil og ta abort. Hvor rettferdig er det egentlig ovenfor det lille fosteret som ikke er bra nok når du er 19, men når du er 24 skal du prøve å bli gravid igjen? Jeg synes ikke et foster skal straffes pga timingen er feil. Hvis du tror at forutsetningene som for eksempel økonomi har noe med hvordan barnet får det i livet har noe spesielt å bety, tror jeg du tar feil. I Norge vil jeg tør å påstå at alle har den økonomiske muligheten til å forsørge et barn. Du vil mest sannsynlig ikke bli noe «bedre» mamma om 5 år til, enn det du ville i dag. Ingen klarer å forberede seg på å få et barn, og jeg tror barnet ville fått en like fin og innholdsrik oppvekst nå, som om 5 år til. Har du derimot planer om å aldri stifte familie, blir gravid med en fremmed, voldtatt eller er 14 kan jeg heller se og respektere de som velger denne løsningen – og når det er sagt synes jeg det er positivt at vi har denne muligheten i Norge for dem som er i en av de posisjonene.
Enig i at det skal være lovlig å ta abort. Men kjære deg, du fremstiller det som et prevensjonsmiddel. Jeg har tatt abort, og jeg har født barn. Og jeg angrer ikke på noen av delene. MEN det er tanker jeg gjøre meg ut i fra situasjonen der og Da, det er ikke forhåndsbestemt og tatt lett på som en form for løsning når du dropper kondomet den ene kvelden. Uansvarlig av deg
Hva med det fosteret og det livet i magen din da?
Livet blir ikke alltid som man drømmer om eller planlegger. For noen kan det bety å bli mor i yngre alder enn man så for seg. Men jeg håper og tror at dersom man skulle komme i en slik situasjon så finnes det hjelp å få. Det være seg i form av økonomisk hjelp fra nav dersom det er økonomien som er problemet. Eller fra helsestasjon og familiekontor dersom man trenger veiledning i foreldrerollen. Eller fra familie/venner/nettverk. Å ta abort på grunnlag av at det passer dårlig nå, synes jeg er en alvorlig degradering av menneskeverdet. Og det mener jeg at vi som enkeltmennesker og samfunn skal være uhyre forsiktige med å ta lett på.
Det finnes viktigere lov å redde? Og ikke et liv som ikke har startet enda? Fosteret som er i magen lever selvom den bare er noen dager gammel.
Kunne ikke vært mere enig! ❤️
Jeg er glad for at vi har valget. Men jeg sto der selv med en uforberedt positiv graviditetstest rett etter fylte 20. Jeg greide ikke gjennomføre det, og ikke hadde jeg mulighet til å ta det heller da jeg var over 12 uker preggers.
Jeg hadde aldri greid å ta abort selv, men jeg er glad for at det finnes en mulighet og at valget er MITT dersom jeg blir gravid og det ikke er planlagt.
Jeg regner med du forventer en del kritikk på dette innlegget 😉 mange som kommenterer at det er et liv i magen, og at alle har mulighet til å oppfostre barn i Norge økonomisk sett, de har ikke stått i en situasjon hvor man ikke kan få barn.
Ble selv gravid som 15 åring og tok abort. Jeg har angra til tider, samtidig ikke. En deprimert 15 åring uten noe skolegang vil ikke ha så mye å tilby et barn slik jeg så det.
Folk må få velge selv, utfra sine egne omstendigheter og muligheter. Ja det er et liv i magen- som man har ansvar for når det kommer ut. Og som man har ansvar for resten av livet. Det er lurt å være klar både følelsesmessig og økonomisk når man skal ta vare på et annet liv. Så mange barn som sitter i fostersystemet i Norge i dag viser oss at vi føder for mange barn vi ikke klarer å ta vare på!
Henriette: <3
Anonym: <3<3
Anonym: Kritikk og kritikk, hehe. Forventet gode diskusjoner hvert fall 😀 Takk for en god kommentar!
blir man gravid (med uhell) så er det en situasjon man bare må ta hånd om. du som velger å ha samleie å da må en ta konsekvensene av det.
abort skulle ikke vert lov, folk må heller bare slutte å ha sex om de ikke kan ta konsekvensene
Greit nok at alle kvinner skal få lov til å bestemme over eget liv. Men livet inni magen er noe helt annet.
Jeg forstår synspunktet ditt, jeg forstår at man vil være den beste moren man vil være og at man vil bestemme over egen kropp.
Men det er så utrolig mye viktigere å vite at fosteret i magen har den største rettigheten her, rettighet på liv og en sjanse. Men det har jo ingenting den skulle sagt.. og uansett hvor langt i utviklingen man har kommet så er det en skjebne, som du velger å ta bort. Jeg er ikke fullstendig i mot abort, det er bra at vi har muligheten til å ta det, f.eks i voldtekt tilfeller. Men jeg synes det er ALT for lett å ta abort i Norge. Hvorfor skal det være så lett å velge bort ett liv..