GOOOD søndag!

Jeg har alltid lekt meg med sminke. Samtidig har jeg aldri forelsket meg totalt i det å sitte i timesvis foran speilet og utforske alle slags mulige produkter. Men jeg har forelsket meg i følelsen av å føle meg sikkelig fin. Følelsen når masken sitter perfekt, og når du ser deg i speilet og tenker at – Idag er jeg sikkelig fin.

Jeg har tidligere hatt et personlig prosjekt i form av “Prosjekt sminkefri”. Der prøvde jeg meg uten sminke i forskjellige settinger som jeg vanligvis aldri hadde turt ellers. For én uke siden bestemte jeg meg for å prøve en hel uke uten sminke. Mest av alt fordi jeg så en kommentar på Facebook der noen kommenterte under en jente sitt bilde at: Åh, du hadde vært så fin hvis…. Altså, HVIS HVA DA, tenkte bare jeg. Samme dagen ble det lagt ut en tråd i en av Facebook-gruppene jeg er en del av, der man utfordret hverandre til å poste naturlige, sminkefri bilder. Det slo meg først at det var kult at så mange hev seg på trenden, men så det slo meg også hvor synlig det ble når noen fikk 50 likes på sitt naturlige utseende, mens andre ikke fikk noen. 

Dag 1: Mandag og hjemmekontor

– Jeg sto opp, dro rett ut på løpetur, og skal innrømme at jeg følte meg ganske så fresh. Når jeg kom hjem hoppet jeg i dusjen, skrubbet fjeset og var ganske fornøyd med de røde rosene jeg hadde tatt med meg fra løpeturen. Jeg følte meg faktisk så fresh at jeg tok på meg det fineste treningstøyet mitt og beholdt det på hele dagen. Håret var jo tross alt nyvasket, huden var renset og jeg følte meg veldig sporty. Nå skal det sies at jeg var hjemme store deler av dagen, i og med at jeg jobbet hjemmefra.

Dag 2: Tirsdag og lunsjdate

– Jeg skulle gjerne stått opp og kommet meg i treningstøyet og i joggeskoa denne morgningen også, men jeg våknet med en dundrende migrene som gjorde at jeg tillot meg å sove 1 time lengre enn planlagt. Når jeg sto opp var alt vondt og jeg hadde fått tidenes kvise på haka. Etter litt jobb hadde jeg avtale om å dra ut å spise lunsj. Jeg fikk nesten panikk av det bleke fjeset mitt, så jeg hastet ned til solariumet på hjørnet og tok 20 minutters sol (svak). Det hjalp INGENTING. Capsen ble rett og slett min siste løsning. 

Dag 3: Onsdag og tur med en venninne

– Migrenen dunka fortsatt på, men jeg kom meg opp for en liten tur med en venninne. Hun kommenterte faktisk at huden min gløda, og jeg skyldte på mensen. Mest fordi jeg tror at man blir litt glødende av å ha mensen (muligens en unnskyldning ovenfor meg selv). Komplimentet fra venninnen min fikk meg gjennom dagen, men når jeg senere på kvelden stakk en tur til det lokale handlesenteret følte jeg at jeg ble nødt til å ha på meg treningstøy for å ha en unnskyldning. “En unnskyldning for å se ufresh ut”. Jeg avlyste til og med vippetimen der planen var å fylle på vippeextensionet mitt. 

Dag 4: Torsdag og intervju

– Jeg startet dagen med et intervju, og dette intervjuet var jeg IKKE klar over. Da skal jeg faktisk ærlig innrømme at jeg muligens hadde skjøvet prosjektet en hel uke fremover. Joggeskoa ble stående på hylla denne morgenen også, og etter jobb dro jeg rett for å kjøpe farge til øyenbrynene. I det jeg skulle ty til mitt svake øyeblikk, sto jeg faktisk over og la fargen ned i skuffen igjen. For ikke søren om jeg skulle gi etter! Den lille soltiden fra tidligere i uken fikk være nok. Jeg smurte heller inn ansiktet med en god krem, og tenkte at huden min hvert fall har godt av det. 

Dag 5: Fredag og filmkveld

– I jobbsetting har det gått overraskende fint uten sminke, litt skypemøter, Facetimedater og surr går liksom helt fint. Samtidig føltes det litt tryggere med en rolig fredagskveld hjemme, enn en tur på byen Jeg snakket nesten en time med mamma på Facetime også, og hun kommenterte sannelig at jeg så sikkelig fresh ut. YES, tenkte jeg med en gang. 

Dag 6: Lørdag og godt selskap

– Jeg satt meg på toget for å dra hjem til Oslo/Nesodden. Jeg følte meg ikke akkurat kjempe fresh med to skikkelig blå ringer under øyene, så jeg tenkte at: Bittelitt foundattion får vel være greit? Men, så dukket tanken om at: NÅR SKAL JEG BLI FORNØYD?! opp. Jeg vasket fjeset, smurte det inn med en god krem, satt opp håret og tenkte at de blå ringene under øyene hvert fall skapte litt liv i det bleke ansiktet. Jeg fikk jo tross alt sovet 15 minutter ekstra fordi jeg lot være å sminke meg… Jeg kom hjem til familien, og alle kommenterte at jeg så SÅÅÅ godt ut. KATSJING! 

Dag 7: Søndag og pysj

– Altså, hvis jeg skal være helt ærlig så syntes jeg det er rarere å sminke meg på en søndag, enn å ikke gjøre det. Dagen i dag har blitt brukt i en håndballhall, foran macen og jeg skal snart se C spille kamp på TV-en. Det betyr at jeg altså ikke har brukt et sekund på å tenke at jeg burde hatt litt farge her eller der. 

Konklusjon

Etter en hel uke uten sminke vet jeg egentlig ikke hvordan jeg føler meg. Huden min har det veldig fint, og jeg tror den har hatt veldig godt av det. Samtidig så gleder jeg meg til å sminke meg i morgen og føle meg sikkelig fresh. 

Livet er for kort til å ikke være fornøyd, og om det er med eller uten sminke er opp til den enkelte. Men jeg tenker at det er kult å klare og være litt fornøyd med det man faktisk klistrer sminke på hver bidige dag. Jeg merker som sagt at huden min har hatt godt av det, men jeg tror jeg er litt for glad i den gløden foundationen min gir meg til å la den bli liggende for alltid. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

4 kommentarer

4 thoughts on “En uke uten

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *