Hei fra Norrköping. Akkurat nå bugner det av forskjellige følelser i kroppen min. Jeg er sint, lei meg og fortvila. Det er som om jeg aller mest har lyst til å gråte, samtidig som jeg har lyst til å hyle og skrike.
Æsj.
Jeg har egentlig lyst til å oppdatere dere litt, men jeg må summe meg litt før jeg oppdaterer dere ordentlig. Rett og slett fordi hodet tenker haugevis av tanker, og fordi jeg har lyst til å gjøre ting rett.
Politiet i Norrköping ringte meg forrige uke og spurte om jeg kunne komme inn til de idag morges, noe jeg selvfølgelig sa ja til. Jeg har vært der i dag, og blitt oppdatert på voldssaken der jeg ble overfalt for noen måneder siden. Jeg gikk egentlig ganske tom derfra og når jeg gikk ringte politiet fra Follo, som har trusselsaken. Den telefonsamtalen ga meg egentlig en enda større klump i brystet. Og siden da har jeg egentlig vært ganske fortvila.
Poenget er at ting er vanskelig, og jeg kjenner meg egentlig helt tom. For hver gang jeg snakker om det, og for hver gang jeg må tilbake til hendelsene blir jeg automatisk dratt ned i kjelleren. Og det er kanskje det som irriterer meg mest. Nemlig at det er jeg som offer som går rundt og har det vondt. Og som gang på gang får et slag i trynet.
Jeg skal forsøke å få skrevet et innlegg om situasjonen i morgen, men nå skal jeg logge av, legge meg i badekaret, grine de tårene som trengs og gi C en klem. Og kanskje ha det litt gøy!
Take care.
// Marty
Hei Marty,
Sender over en stooor klem, du er en super dame. Dette ordner seg, og du har mange med deg. Meg inkludert, Mittlivmedasperger passer på deg!
Take care milady, klem Fredrik/Mittlivmedasperger!