Nettavisen publiserte tidligere i dag en artikkel der de fortalte om Anne Brith som har lønnet barna sine med over 10 000 kroner for gode karakterer på skolen.
18 prosent av foreldre med barn som er mellom ni og elleve år gir barna penger som belønning for gode resultater eller karakterer og 24 prosent av foreldre til barn mellom 12 og 14 år gjør det samme.
Det viser en undersøkelse gjort av YouGov, på oppdrag fra Nordea.
Selv har jo to søsken. Storebror er ferdig på skolen, mens jeg og lillesøster fortsatt holder på. Vi har alle forskjellige forutsetninger, kvaliteter og egenskaper. Vi er alle gode på forskjellige ting, og vi har alle forskjellige fag der vi har vært, og er best.
Til tross for at mine søsken alltid har vært mer ivrig når det kommer til skolen har jeg alltid fått bedre karakterer jevnt over enn begge to, og jeg lurer derfor på: Burde mamma og pappa betalt mer for mine prestasjoner enn deres?
For mens jeg fikk en 6?er i samfunnsfag kunne broren min få en 4?er. Med samme innsats. Er det da sånn at jeg da burde hatt mer penger å dra på kino for enn han? Eller mer penger å sette på sparekontoen enn han? Eller å shoppe for enn han?
Det er flott å motivere barna sine til å gjøre det godt på skolen. Det er flott å engasjere seg i at de gjør sitt beste. Men jeg er ikke sikker på at en belønning i form av en karakterskala er det rette, faktisk tvert om.
Jeg syntes det er feil å betale for gode karakterer, og grunnen er at presset er stort nok, at motivasjonen burde komme på en annen måte og at verdien og arbeidet verken skal eller burde måles i penger. Ikke før det må.
Jeg er nemlig ikke mer verdt enn broren min fordi jeg har fått bedre karakterer enn han, og vi har faktisk jobbet like hardt.
Kanskje foreldrene heller burde fokusere på å sette seg ned med kidsa sine å snakke om skolen, hjelpe de og bidra, enn å betale for prestasjonene?
Er ikke prosessen viktigere enn resultatet?
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
ENIG !! 😉
Fantastisk skrevet👏🏻👏🏻👏🏻 Kunne ikke vært mer enig! Er selv mor til tre barn, hvor en sliter med skolen. Og det er nettopp han som sliter og får «dårlige» karakterer som jobber mest. Ikke får han belønning i form av toppkarakterer, og hvis resultatet på prøven skulle være måten vi belønnet han på…ja da ville han aldri fått noe da heller!!! Jeg synes heller man skal belønne barna sine når de gjør noe fint for andre, eller når de minst venter det. Tror med hånden på hjertet jeg kan si at vi belønner alle tre barna likt. Og det helt uavhengig av prestasjoner både på skole og idrettsarena😊