Første gang alene

Akkurat nå har jeg spist litt. Leiligheten er tom, Rihanna synger i bakgrunnen og jeg er egentlig ganske så fornøyd. I dag er det faktisk første gangen siden jeg ble overfalt at jeg er alene hjemme. Jeg har vært alene noen timer her og der, men i dag er jeg på mange måter ordentlig alene. C er og spiller kamp i Malmø og han er ikke hjemme før i natt en gang. Akkurat nå er det ikke noe problem, men jeg må ærlig innrømme at jeg gruer meg litt til jeg skal legge meg. Alt blir liksom så mye større og farligere da. 

Etter at jeg ble overfalt har jeg vært fast bestemt på å ikke bli redd. Jeg har forsøkt å spise opp frykten før den i det hele tatt har tatt grep om meg. På mange måter så har jeg klart det, men det er noen ting jeg ikke tror jeg kommer foruten. For meg er nesten det rareste og tyngste at noen faktisk har tatt fra meg den følelsen av å være 110 % trygg, og spesielt i mitt eget hjem. Akkurat nå virker det faktisk som om det er noe av det verste noen kan gjøre mot noen andre. For følelsen av å ikke føle seg trygg er vond, skummelt og forvirrende.

Samtidig så er jeg ikke interessert i å la noen vinne over meg, og spesielt ikke frykten eller en fremmed person som har gjort meg vondt. Jeg kan faktisk ikke la det skje. 

Så i kveld heier jeg faktisk litt på meg selv og på at jeg faktisk facer det. 

Jeg håper dere har en amazing og trygg kveld ♥

// Marty