For noen dager siden stilte lillesøster meg et spørsmål om hva jeg egentlig syntes om niqab. Hun hadde gått forbi en kvinne på bussholdeplassen som var heldekket, og hun klarte ikke helt å si hva hun syntes. Jeg oppfattet nesten at hun ikke helt skjønte hva greia var. Spørsmålet hennes fikk meg til å tenke, men aller mest på hvor redd jeg egentlig er for å si hva jeg mener. Innerst inne er jeg redd for å bli stempla som rasist. Jeg er redd for å bli stempla som rasist fordi jeg er så forbanna norsk og opphengt i norske tradisjoner og verdier. Fordi jeg ikke syntes noe om at jeg ikke kan møte blikket til alle mennesker jeg møter.
Det diskuteres kraftig rundt bruken av heldekkende plagg og det diskuteres hvorvidt det skal være tillat på skolen og på barn. Mange av de som deltar i debatten er useriøse, sinte og frustrerte, men det ønsker jeg ikke å være. For jeg er ikke sint. Jeg er bare norsk.
Faktumet er at vi i Norge ser hverandre i øynene. I vårt samfunn viser vi ansikt, vi smiler til hverandre og vi får øyekontakt. Det handler nødvendigvis ikke om religion heller, for i bunn og grunn handler det om folkeskikk. Hvert fall for min del.
“I Norge ser vi hverandre i øynene”
Det handler om respekt, fordi samfunnet vårt går rundt fordi vi viser respekt for hverandre.
Det handler om nestekjærlighet, fordi samfunnet vårt tilbyr klemmer fra kollegaer, smil fra fremmede på trikken og noen trygge blikk av læreren på eksamen.
Det handler om folkeskikk, fordi samfunnet vårt er bygd slik at vi ser hverandre i øynene når vi prater sammen og at vi tar hverandre i hånden når vi hilser på hverandre.
Det handler om å være folkelig, fordi samfunnet vårt består av ledere som er folkelige, fordi vi er opptatt av å kjenne hos igjen, skape en kjemi og kjenne hverandre.
Det handler om likestilling, fordi samfunnet vårt har jobbet så hardt for at kvinner og menn skal være likestilt. Nei, jeg drar ikke kortet om at alle som bruker hijab eller niqab er undertrykt. Jeg sier bare at samfunnet vårt til en stor del er likestilt, og at kvinner ikke har oppgaver, fordi de er kvinner.
Det handler om tillit, fordi samfunnet vårt er bygd på tillit og åpenhet. Og fordi disse faktorene henger sammen!
Vi lever i et sammensatt samfunn, og det er takket være punktene over. Men for at samfunnet vårt skal fortsette å være sammensatt er vi nødt til å være enige om noen grunnleggende verdier. Verdier som omhandler at vi viser ansikt og at vi ønsker hverandre godt. Norge er tross alt et av de landene der folk stoler mest på hverandre! Dette er nøkkelen til et demokratisk velferdssamfunn. Nøkkelen til suksess.
Tro på hva du vil, så lenge jeg kan møte blikket ditt og vite at du ser meg.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Fra 2012
// Marty
Åå jeg er så utrolig enig med deg i dette! Jeg føler man får så lett stempel som «rasist». Jeg tar såå stor avstand fra det, og blir kvalm av tanken på at noen mener at de selv er verdt mer enn andre på grunn av hudfargen. Likevel må man få dele synspunkter,for jeg tar også sterk avstand fra kvinneundertrykkelse!
Jeg digger deg!
Men debatten går vel ikke i så stor grad på om man er for eller imot selve plagget? De færreste som har vokst opp slik vi i Norge har vil jo være for å gå med et slikt plagg. Debatten går mer inn på om det skal være et forbud mot det eller ikke. Her åpner det seg helt nye spørsmål, om noen går med det fordi de har blitt fortalt at de må det, så skal det bli bedre at de blir tvunget til å ta det av seg? Nekte de å ta utdanning? En vei som kanskje hadde ført til at de selv så hvilke valgmuligheter man egentlig har som kvinne i Norge anno 2017? Dette er en helt annen debatt. Det handler om å lede veien, ikke tvinge noen til å ta disse valgene. Da er man plutselig ikke særlig mye bedre enn selve konseptet med plagget til syvende og sist.
Vi kan være enige om at Niqab ikke er noe vi har kultur for i Norge. Jeg tror vi vil se mindre og mindre av det i årene fremover da verden går fremover og “moderniseres”. Jeg vil støtte enhver kvinne som vil ta av seg niqaben men jeg vil ikke ha et generelt forbud. Det er ikke løsningen. Ved et forbud vil man risikerer at disse kvinnene å bli avskåret fra samfunnet og det er vel ikke det vi ønsker? Vi må bruke helt andre virkemidler mener heg og en av de tingene er å ha et varmt og inkluderande samfunn! Et forbud vil bare “gjemne” tematikken, den vil ikke løse noe.