Genser: Hjemmestrikk – Bukse: Lager 157 – Sko: Zara – Veske: Maria By Valentino
Akkurat nå kjennes det ut som jeg kunne lagt meg, og sovet i hele morgen. Det er helt sprøtt hvor kjørt kroppen faktisk er, og hvor sliten jeg blir av de minste ting. Men, i dag var jeg ute alene for første gang siden overfallet og det føles godt. Det tyder vel på at ting går rett vei, til tross for at det føles ut som det tar litt tid. Jeg merker at det er vanskelig å blogge om hverdagen akkurat nå. Misforstå meg rett, jeg føler kanskje ikke at det er noe å skryte av at jeg spiser is til frokost, kun fordi det er det eneste jeg får i meg, eller at jeg sover mens andre er på jobb. Jeg hører at det er normalt når man har det sånn som jeg har det, men det føles egentlig ikke ut som at det hjelper noe særlig. MEN! Shit samme. Eller, sånn er det.
Egentlig ville jeg bare titte innom å si hei, fortelle at det går greit og si at jeg håper at alle som har klikket seg inn har det fint. Nå skal jeg lage litt tomatsuppe og se litt nyheter. Eller Jævla Homo. Eller Bloggerne. Who knows.
xx
// Marty
Det er absolutt normalt! Ingen kan bestemme hvilke reaksjoner som er feil for deg. Vi mennesker reagerer ulikt på traumer. Ting tar tid. Selv om det ikke alltid er like greit.