Vet dere hva? Til tross for at den siste uken og de siste dagene har vært kanskje mitt livs tøffeste, vondeste og såreste, kom jeg meg jaggu på boksetrening idag. For noen høres det kanskje ikke ut som en milepæl, men akkurat i dag og med tanke på omstendighetene er det er sikkelig personlig seier. For min del symboliserer det egentlig alt. Det symboliserer vilje, mot og respekt. Vilje fordi jeg faktisk har bestemt meg for å komme over dette, uansett hvor lang tid det tar. Mot til å faktisk se livet litt i øya selvom jeg møter mye motgang og respekt til å faktisk ikke sette meg selv til side.
Det er enkelt å grave seg ned, mest fordi det kanskje er behagelig… Men også fordi det føles ut som det eneste rette. Hvert fall for min del! Men, det var godt med en opptur i kveld og jeg er stolt over at jeg faktisk kom meg opp fra søla i noen timer. For ikke å snakke om at det var godt å kjenne litt på hvor jeg faktisk hører hjemme. For det er nemlig ikke nede i kjelleren!
Nå skal jeg hoppe i dusjen, spise litt og benke meg foran TV og få med meg premieren av bloggerne og Jævla Homo. Jeg håper mandagen deres har vært finfinfin.
// Marty
