hits

Hvordan har jeg det egentlig?

For fem dager siden i dag ble jeg overfalt utenfor min egen leilighet i Sverige. Flere har lurt p hvordan jeg har det, og flere har lurt p hvorfor jeg ikke forteller hvordan jeg har det. Jeg tenkte derfor jeg skulle gjre et forsk p forklare.

Sannheten er at jeg ikke vet hvordan det gr. Det gr opp og ned, og det er ekstremt mange blandede flelser som er ute og gr. Kroppen er vond, sr og sliten og hodet er forvirra, bekymra og skremt. Jeg sitter p enormt mange sprsml, og det plager meg at det finnes s f svar. Det finnes nemlig ingen svar p hvorfor, hvordan eller hvem, og det i seg selv er en faktor som gjr dette tft. For det er tft, det er rett og slett beintft. 

Jeg har ftt mange sprsml om hvordan det gr, og rent praktisk s gr det fint. Heldigvis. For jeg fungerer, jeg lever og jeg slapp antakeligvis f noen alvorlig ytre skader. Men uten om det, s gr det ikke bra. For til tross for at srene mine har begynt gro, og til tross for at blmerkene mine sakte men sikkert blir bedre, er det fortsatt store, pne og vonde sr innvendig. Jeg tror ogs at det er disse srene som kommer til gjre noen dager tyngre enn andre i en god stund fremover. 

I dag fler jeg p en skam, i gr flte jeg p en skam og jeg hper at jeg vil fle litt mindre p denne skammen i morgen. Jeg vet at det ikke er jeg som skal skamme meg, men jeg gjr det allikevel. Jeg fler p en skam for hvordan jeg ser ut og jeg fler p en skam for at jeg klarte bli utsatt for noe snt. Det er muligens ironisk, og kanskje tpelig, men sannheten er at det er snn det fles. En flelse av nakenhet, brutalitet og angst. 

Jeg er veldig usikker p mye, og forelpig tar jeg minutt for minutt og time for time. Jeg tror ogs at det kommer til vre snn den neste tiden. Snart er det bare om gjre og forske ha flere gode timer, enn drlig timer. 

Noen lurer antakeligvis p hvorfor jeg velger vre s pen om dette. For min del var det nemlig ikke et sprsml, men en selvflge at dette skulle snakkes om. Jeg er nemlig redd det fort kunne blitt min vonde, lille hemmelighet som ingen skulle f greie p - Og snn burde det ikke vre. For det er et faktum at dette har skjedd, og det er ikke noe jeg kan fornekte. Jeg har tro p penhet, og velger derfor tro at min penhet kanskje gjr at noen andre i en liknende situasjon fr det litt bedre. For ikke snakke om at en som kanskje vurderer sl, lar vre, fordi den faktisk vet konsekvensene av det. 

 - For et blmerke gr over, og det er jeg ikke helt sikker p at de andre skadene gjr. 

For uansett hvor lang tid dette kommer til ta, og hvor mange oppgjr jeg m ta med meg selv, s er det en ting jeg har bestemt meg for... Jeg har nemlig bestemt meg for at jeg SKAL gjennom dette. For jeg nekter la en person som dette ta knekken p meg, mine drmmer og min selvtillit. Det kommer faktisk ikke p tale. S p ett eller annet tidspunkt kommer jeg sterkere tilbake, det kommer bare til ta litt tid. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

Samme jente, med en litt annen innpakning. 

// Marty

7 kommentarer

Hei Martine

Denne lesingen gjr meg vondt. Jeg sitter her og undrer meg nok en gang over hvilken verden vi lever i, og hva slags verdier og holdninger enkelte lever med.... Hva slags smerte vi bevisst pfrer andre med vre handlinger...

Dette er rett og slett ikke greit..... Det virker som om du har bein i nesa, og ut ifra det du skriver vil du klare gjennvinne den frykten du n brer med deg. nsker deg en fortsatt fin dag, med nsker om at du bare kan bli sterkere.

Jeg er opptatt av mye rart, men akkurat slike saker fr meg til tenke p hvor viktig blant annet vr rolle som foreldre og familie er. At vi gir barna vre de beste forutsetningene for vokse opp med sunne og gode verdier i livet. Vi vil ikke ha et samfunn hvor vi er redde for hva som venter oss rundt neste sving... Flg gjerne min blogg

<3 <3 <3

www.charlottetunes.no

Frste gang jeg er innom bloggen din og jeg m bare si at du er en sterk person! Det som har skjedd med deg er bde urettferdig og skummelt. Ta den tiden du trenger! <3

Uff, jeg fler s med deg! Kjenner meg s godt igjen i det du skriver. Jeg ble ogs overfalt og utsatt for blind vold for snart ett r siden. Og wow, ja, det er litt av en pkjenning. Gikk i mnedsvis rundt og "lette" etter gjerningsmannen p gata. Var s redd for at han skulle finne meg igjen, selv om jeg var et tilfeldig offer. Redd for g i mrket. Gr aldri med repropper. Har alltid telefonen i hnda, klar for ringe noen eller bruke den til sl med.

Men! Det blir bedre<3 den attituden du har kommer du til komme s langt med! For fy faen for en taper han er, han som gjorde dette mot deg. Du skylder han ingenting. Han skal ikke f ta mer fra deg. Og den skammen du snakker om - jeg husker det s godt selv. Jeg endte opp med kaste favorittskjrtet mitt som jeg hadde p meg, fordi bare se p det ga meg skam. Selv om man innerst inne vet at det ikke har noe med en selv gjre.

Men s blir det bedre! Jeg tenker ikke lenger p det hver dag, og fler meg nesten tilbake til normalen nr det gjelder det fle seg trygg. Og det tror jeg en s flott jente som deg selv, ogs vil f tilbake.

Det er en trst og en forbannelse at du ikke kunne gjort noe annerledes. Og jeg hper denne slemme mannen aldri klarer se seg selv i speilet. Jeg nsker deg masse lykke til, og god bedring!! Takk for penheten din. Den ER vanvittig viktig. Du er som sagt ikke alene <3

Hei! Jeg kan ikke si at jeg vet hvordan du har det, men Fyf jeg synes du er sterk! <3 jeg heier p deg guurl, ikke la NOEN stoppe deg fra vre den du er! Much loveee

Nydelig bilde. liker det jeg ser.

St p ditt! Dette er selvflgelig ikke greit.

Skriv en ny kommentar