For min del, er det ingen unnskyldning at motivasjonen til å endre på utseende er usikkerhet eller at man ikke er fornøyd med seg selv. For hvis jeg hadde valgt å forstørre leppene mine, hadde jeg indirekte sagt at jeg syntes det er greit at slike inngrep normaliseres. Jeg hadde altså indirekte sagt at det er greit å ikke være fornøyd med seg selv.
Jeg følger per dags dato 695 mennesker på Instagram. Jeg har ikke tall på hvor mange av disse som faktisk endrer på utseende, og jeg har heller ikke tall på hvor mange ganger i uka jeg blir eksponert for annonser som frister med tilbud på sprøytestikk og fettsuging.
Selv har jeg mange venner og bekjente som velger å endre på utseende. For min del har ikke dette noen ting å si for deres verdi som menneske. For de er like ålreite å se på film med eller shoppe med, selv om de har fylt leppene sine eller hevet kinnbena sine, noe som betyr at de var like ålreite før de gjorde det også. Selv har jeg bestemt meg for at jeg aldri skal rose en venninne som har forandret på utseende sitt, og det kommer mest av alt fordi plastisk kirurgi og medisinske inngrep stort sett er overfladisk og unødvendig.
Men. Jeg har ofte stilt meg selv spørsmålet. Hvilket budskap sender egentlig en person som føler et behov for å fikse på sitt eget utseende?
For en tid tilbake spurte jeg en venninne på 20 år om hvorfor hun valgte å fylle leppene sine og om hvorfor hun hver tredje måned stikker i sinnarynka si. Hun svarte helt enkelt å greit at: “Martine, det er jo helt normalt. Det er jo noe «alle» gjør, det er jo ikke noe stress.”
Men jeg blir faktisk sikkelig lei meg for at det gis utrykk for at det er helt normalt, og ikke minst for at det ikke er noe stress. Hva skjedde med å ta kampen innvendig først?
Hvis jeg hadde valgt å gått for å forstørre, eller for så vidt minske noe med mitt eget utseende hadde jeg indirekte sagt at jeg ønsket å støtte industrien og fokuset. Samtidig hadde jeg bidratt til at min lillesøster, mine kusiner og mine fremtidige barn vokser opp til å tro at det er helt normalt, og ikke minst at det er greit. Aka at det er greit å ikke være fornøyd med seg selv.
Jeg har ofte tenkt på hva jeg ville sagt til mine fremtidige barn hvis jeg hadde endret på utseende mitt. For jeg kunne jo ikke sagt at de er fine som de er, og at de skulle elsket den versjonen som jeg selv ikke hadde klart å elske.
Hver gang dette temaet kommer på banen så er det noen som har utført en, eller flere behandlinger som kommer på banen. De forklarer seg og forsvarer seg, og alle som har gjort det samme trykker “liker” for å støtte opp under dette. Men hvis man virkelig står for at man blir lykkeligere og vakrere av å endre på eget utseende burde man ikke trenge å forsvare seg. Man burde heller ikke ha et behov for å forsvare seg hvis man klarer å støtte opp under at datteren sin en gang kommer å sier at hun vil endre på utseende sitt.
Det er viktig for meg å understreke at man ikke er et dårligere menneske fordi man ønsker å endre på sitt eget utseende. Men, man har heller ikke lov til å fraskrive seg ansvaret man har. For hver gang vi legger oss under kniven sier vi at det er greit. Samtidig gjøres det så generasjonene som kommer etter oss får et enda større press og en enda større usikkerhet.
Det er jo ironisk. For de største ofrene av kropps- og skjønnhetspresset, har blitt idealer. Og i disse dager så ser vi at vi har større problemer enn at leppene våre er litt smale, eller at rumpa vår er litt flat.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
Er forsåvidt enig i det du skriver, men jeg tenkte litt på det du skriver om evt minske. Jeg tenker jo at hvis du faktisk får dårlig helse av noe, hvorfor skal det være dumt å minkse? Veit om flere som har måttet ta brystreduksjon fordi de får dårlig rygg og skuldre. Hva mener du om dette?
Men jeg liker bloggen din, så ingenting vondt! 😀 Ha en flott dag!
Igjen, kjempebra innlegg Martine!! Kjenner jeg deler samle bekymring som deg når det gjelder normalisering av plastiske operasjoner, botox og fillere. Skummelt å høre at enkelte betrakter det som normalt å fylle leppa og ta botox. Hvordan skal samfunnet bli? Føler at vi alle snart vil se like ut, med duckfacelepper, sprettrumpe, silikon, falske vipper og blekede tenner. Hvorfor ikke sette pris på at hver og en sv oss er unike og vakre på hver vår måte! Medisinsk hudklinikk på Hamar tilbyr 20% rabatt til studenter som ønsker å fylle leppa si, hva synes du om dette?? Jeg synes personlig det er helt forkastelig!! Det føler jeg nærmest er en oppfordring til unge jenter om å fylle leppene sine, og det virket for meg kynisk da de tydeligvis kun bryr seg om profitt uten å tenke på hvilket samfunnsansvar de har.
Hilde: <3 <3 <3
annirendauvi: Jaja, helt enig i det! Tenker mer på de som faktisk ikke behøver det og kun gjør det for eget utseende 🙂 Kjenner flere som har tatt brystreduksjon blant annet!
Tusen takk <3
Herregud for et bra innlegg, kunne ikke vært mer enig. Det får være opp til hver enkelt, men det er som du sier hvilke utrykk gir man til omverden og hva skal man si til barna sine når de en dag kommer, og ikke ligner på mor. Det kan virkelig ikke normaliseres. Tenk om alle bare kunne vært fornøyd med seg selv, akkurat som de er 🙂
Du klarer virkelig å sette ord på hver minste og store ting her i verden, så takk for at vi har en som deg i bloggverden.
Maddekk: tusen takk <3<3 du er god.
Dessverre er det blitt slik at alt for mange tyr til operasjon, og legger seg under kniven. Det er helt grusomt. Bare tenk over det. Hvordan vil verden bli om man ikke tar ansvar og setter en stopper for det snart? Hvordan vil menneskene se ut, og hvilken verdier vil de ha, om ca 50 år?
Ønsker man at sin egen datter (eller sønn) som 11-16 år gammel, skal sitte på rommet sitt å tenke stygge ting om seg selv, lete etter sine egne feil og vurdere om det eller det er stygt, og om h*n BURDE gjøre noe med det? For sin mor, far eller annen omsorgsperson har jo gjort det? En som egentlig skal være en god rollemodell for h*n, og som faktisk har som oppgave å blant annet påvirke selvbildet og selvfølelsen til h*n på en positiv måte, faktisk heller er med og ødelegge det.
En liten stund finner h*n noe mer, og noe mer. Aldri blir h*n fornøyd. Og aldri vil h*an bli fornøyd med selv selv heller – ikke med en slik innstilling og holdning.
H*n ser opp til sine foreldre, andre eldre personer og media som indirekte oppfordrer h*n til å endre på utsende sitt, for det er “ikke bra nok”. For det er jo ikke slik et ideal utsende ser ut? Hvorfor skal det være slikt? Hva er et ideal utsende? Er det en fasit på hva som er å være pen eller vakker? Vi har jo alle våres egne meninger og tanker om det. For det finnes ikke kun én mal eller fasit på det. Og hvorfor skal vi alle være så like, uansett?
Problemet ligger nemlig ikke i hvordan vi ser ut, men hvordan vi tenker. Hvordan tankegangen våres er, og hvordan vi velger å se på det. Vi velger også i utgangspunktet selv hva vi skal gjøre med det.
Men vi som er unge og lever under disse forholdene, må prøve å finne en løsning på dette problemet før det går enda mer over stokk og stein. Den høyeste dødsårsaken blant unge jenter etter kreft og ulykker i Norge, er SPISEFORSTYRRELSER. Slike forstyrrelser har nok alltid vært til stedet, men aldri har det vært så mange som sliter med det som nå.
En av årsakene til dette er nettopp de urealistiske forventningene og urealistiske synene som er i det samfunnet vi lever i. Massemedia er en av de som må stå ansvarlig for dette enorme presset og fikseringen, og foreldrene. Hver enkelt av oss må også stå noe ansvarlig, og ikke minst toppbloggerne som er blant annet rollemodeller for SÅ mange unge jenter og gutter der ute.
OG du er IKKE en av dem som påvirker unge jenter og gutter til et usunt og unaturlig syn og holdning til sin egen kropp! Du er det omvendte. Dine ord, din stemme kan utgjøre en stor forskjell for utrolig mange uvitene og usikre personer der ute! Håper fler og fler vil forstå og se verdien i det du skriver etterhvert. Tusen takk skal du ha for det!
Mange gode og kloke refleksjoner du har rundt dette teamet, og mange andre også. Fortsett å stå på! Digger deg!
Sara: oi, tusen takk for en veldig god kommentar <3 Dette var jo nesten en god kronikk i seg selv! Tusen takk. Stor klem til deg Sara :):):) <3