hits

Er jeg bedre enn noen andre?


 

I dag er jeg i sndagsavisen til VG. Jeg snakker om forventingene til sommeren, flelsen av at alle har det s mye kulere og flelsen av fle seg alene. Jeg kunne sagt enormt mye om temaet, og jeg vet at temaet omhandler MANGE. Denne gangen snakket jeg like mye for andre, som jeg snakket for meg selv. Det ble kanskje ikke lagt s mye trykk p det, men det er slik det er ment. 

Etter intervjuet sa mamma til meg at det kom til komme reaksjoner. Det gjr det alltid, og jeg var fullt klar over det. "Du har jo et ansvar selv ogs". "Du har jo blitt invitert med av oss". "Du sa jo nei nr vi inviterte deg". Det er rart enkelte fler seg "angrepet" nr man snakker om temaer som dette. Min ensomhet er jo overhode ingen andre sitt ansvar, til tross for at andre kan pvirke den og til tider minske den. Jeg tror ensomhet er en flelse og en blanding av mye. Det betyr ikke ndvendigvis at du ikke har noen venner eller aldri omgs andre. Flelsen handler like mye om det fle at man gjerne skulle vrt med, fle at man ikke har noen ringe og fle at man ikke har det like "kult" som alle andre. 

Jeg har snakket mye om ensomhet det siste ret, og jeg blir mer og mer bevisst p ansvaret som jeg selv har. Jeg kan skape min egen glede, men det betyr ikke at det ikke gjr vondt nr man fr slengt i trynet p Snapchat at man ikke er invitert. Jeg tror ogs at ensomheten blir forsterket av at vi hele tiden vet hva andre gjr. 

Det er tabu vre ensom, og det er ingen svakhet. For min del betyr det ikke at jeg ikke har det bra, og at jeg er kronisk ensom. Men jeg har tro p at det hjelper snakke om det, og at noen kan kjenne seg igjen i flelsene. 

Jeg er p ingen mte bedre enn noen andre, og det er jeg glad for. Jeg hper heller ingen andre fler seg bedre enn meg, eller noen andre. Det aller viktigste er jo faktisk at vi fler oss bra nok til vre oss selv! 

Du kan lese saken HER

xxx

// Marty

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar