hits

Hvorfor kommer det ingen i bursdagen?

Nr jeg var liten hoppet jeg av glede nr det tikket inn en bursdagsinvitasjon. Det var alltid et hydepunkt og en sikkelig glede! I invitasjonene sto det alltid at jeg, eller mamma mtte ringe gi beskjed om jeg kom eller ikke, innen en spesifikk dato. Hva skjedde? 

En gang fikk jeg omgangssyken samme dag som jeg skulle i bursdag til en god venninne. Da grt jeg hele kvelden. N er det en unnskyldning for slippe unna. (Stakkars de som faktisk fr det). 

Noen husker bursdagen sin for alltid, og ikke fordi de klarte blse ut alle lysene p kaka, fordi gjestene ble i timesvis eller fordi man fikk en ordentlig fin gave. De husker den fordi godteriet ble tmt tilbake i posen det kom fra, fordi store deler av kaken ble fryst ned og fordi nesten ingen kom. Dette gjelder ikke bare for barn som ferier, for det siste ret har jeg sett det i de fleste bursdagene jeg har vrt invitert i. Ofte er unnskyldningene til at man ikke kan komme at man er sliten, at man har s mye gjre eller at det skjer noe annet kult. For selvom 20 stykker har trykket "SKAL" p Facebook, er det visstnok veldig mange dette ikke gjelder for. Og hvorfor blir bursdager plutselig sett p som et slit og noe som ikke er s hytidelig? 

 

"Det verste er at dette skal vre gode venner av bursdagsbarnet"

 

Jeg merker det p meg selv ogs. Gleden av bli invitert i bursdag er ikke det samme som fr, men jeg vet at gleden og iveren rundt det faktisk invitere er stor. Det er stas henge opp ballonger, lage god mat, stelle i stand og kjenne forventingene til det som skal bli den beste bursdagsfeiringen noen gang. Men det er vondt komme i en bursdag der bursdagsbarnet har brukt flere dager p planlegge og stelle i stand, og se at det er s mange som faktisk ikke nsker ta del i det. Enda verre er det at s mange velger noe annet, men det verste er at dette skal vre gode venner av bursdagsbarnet. 

Jeg vet ikke om bursdag blir sett p som uhytidelig for mange, eller om vi rett og slett har for mye kult gjre. For nr invitasjonen popper opp p Facebook to uker fr feiringen skal finne sted, m de fleste se om de har noe annet gjre, og gjerne til de siste dagene fr feiringen, mens noen aldri sier ifra. Er dette fordi vi m se om vi har noe kulere gjre? Det har nemlig skjedd flere ganger at noen har kommet i en bursdag for spise, for s dra videre til et annet sted. Og hvordan fles egentlig det for bursdagsbarnet?

Jeg vet med meg selv at jeg hadde flt meg liten. Jeg vet at jeg hadde flt meg verdils, ensom og tom. Og det smerter meg at man som venn nsker legge de flelsene i fanget p den man er invitert til. 

Det er helt i orden ikke kunne, men for min del handler det om respekt. Det handler om at man faktisk m klare si ifra i god tid, og at man faktisk m forske prioritere dra dit man er invitert. 

Det er nemlig ikke den som inviterer som er problemet, til tross for at det fles snn. Det er de som velger ikke dukke opp. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

Bildekilde

// Marty 

 

 

17 kommentarer

Super viktig tema!

TAKK! For at nogen tar opp dette , takk for at du sette ting i perspektiv.

Du e en blogger som fr fram viktige ting og ting som gjelde i dagens samfunn! Takk for at du e du!<3

S flott at du tar opp dette. Det er viktig at vi som samfunn ikke blir for ego, og at vi fortsetter gjre ting FOR andre, og det innebrer blant annet g i bursdager og vre engasjert i feiringen (ikke bare stikke videre etter maten...)

Dette er faktisk et viktig tema for folk i alle aldre! Jeg slutta feire bursdagen min da jeg endte opp med sitte alene p 18 rs dagen min. Jeg ga det likevel et forsk i r, men det var virkelig ikke verdt det. Over halvparten dukket ikke opp og ingen av dem ga beskjed om hvofor de ikke kom. Likevel hadde de trykt "skal" p arrangementet. I tilleg var det rar stemning siden vi var s f, og de fleste ikke kjente hverandre s godt.

Som barn kom som regel alle gjestene, men bursdager var alltid gyldne muligheter for leke sammen og spise kake. Det kjipe er at jeg flere ganger ble satt til siden og ikke ble inkluderer enda jeg var bursdagsbarnet. Som barn var det naturligvis kjempesrt, men synes nesten det er verre i voksen alder. Kanskje fordi man kjenner mer p ensomheten og realiteten n enn da man var sm og oftesr godtok:"Hun er syk og kan ikke komme".

Har sjl aldri egentlig feira bursdagen min, mest fordi jeg har bursdag p julaften og da er folk litt opptatte med andre ting, men av og til hadde jeg vel en sammenkomst med noen av mine nrmeste venner en slags kakefest eller noe snt.

Men det kan ikke ha vrt mange av dem opp igjennom rene.

N er jeg spass gammel at jeg husker at det ikke var alle som ble invitert i klassen p bursdager, det var ikke vanlig her hvor jeg bor at det ble gjort, n m alle i klassen bli invitert har jeg forsttt.

Da jeg var barn inviterte vi vre venner og vi var ikke venner med alle i klassen (jeg ble mobbet av 3 i klassen, ingen m komme og si at jeg skal invitere snne ?), det samme kan faktisk vre tilfelle idag ... noen blir mobbet av noen i klassen og du m invitere dem p bursdag ?

Det er kjipt at man inviterer til bursdag og s kommer det ikke noen, utestengelse som mobbing er et stort problem og ogs et gammelt problem dessverre.

"Godt" se at det ikke bare er jeg som har hvert hoveddeltaker i min egen bursdag. Fint at dette tas opp, et srt tema... Sluttet feire for litt over 8 r siden.

Ble ikke s gy lenger med bursdager nr man har hvert med arrangere 20-rs-party til nesten alle i "vennegjengen", s nr det er ens egen tur til fylle r... sitter man der helt alene med fem gratulasjoner p tlf... fra mamma, pappa, sster, sster og bror.... Hipp Hipp Hurra!

Veldig godt tema. Problemet er ALENEMDRE!

Huff, kjenner til flelsen.. ingen av mine nre venner kunne komme. Bare bekjente, s jeg flte meg liten i fjor. Skal ikke feire nr jeg blir 28. Ingen kan jo😜👎 bursdags middag pleier vre mer populrt:) jeg inviterte til det i fjor og da kom det mange😊

Jeg fyller 60 neste r. Regner ikke med at noen kommer s dropper all invitasjon. Prvde da jeg var 30 og 50. Nope. S veit godt ssen dette fles.

Viktig tema!

Selv har jeg hatt gjester som kom og gikk etter en halvtime, gjester som ikke kommer, fordi de har andre planer. Gruer meg alltid til min bursdag. Takk for at du skriver om det!

Sjukt bra skrevet!!! Det er akkurat snn det er.

Jaaaaa, akkurat snn fler jeg meg! Jeg skal feire bursdagen min i dag, og vet at det er flere p "skal" som aldri kommer til dukke opp. I tillegg har folk meldt avbud serist frem til i gr liksom. Er det mulig! Hper like hel p en fin feiring.

Men s gjelder det jo tidligere bursdager ogs. Faktisk s er jeg vanst til at halve gjengen "ikke kan". Derfor ber jeg alltid mange. Dette er det frste ret jeg faktisk fr mesteparten av de inviterte p besk.... ja, hvis de dukker opp da.

Skjnner poenget ditt,og er enig i at det kan vre bde irriterende og srende nr folk ikke dukker opp. Men veldig ofte handler det ikke om at folk ikke vil eller orker,men at de faktisk ikke har tid. Alle i jentegjengen min har jobber,og det er rent umulig arrangere noe hvor tidspunktet passer for alle. Snn var det ikke da vi var sm. Da hadde vi fri i helgene. Men si ifra om at man ikke kan kommer er jeg selvflgelig enig om at man burde.

Likte dette innlegget godt! Da jeg frst leste overskriften tenkte jeg at du skulle skrive om hvordan barn er ekle mot hverandre og ikke dukker opp i bursdager. Det har faktisk ikke gtt opp for meg fr n at dette ogs skjer blant voksne. Personlig tror jeg dette handler om at folk ser p bursdager som en gylden mulighet til ha fest, og at andre behandler arrangementet p lik linje med andre fester.

Jeg skal ogs innrmme at dette traff meg til en viss grad. Jeg har en stor jentegjeng hjemme som har hengt sammen siden russetiden. Nr jeg ser tilbake p det, s hang jeg egentlig mest med de bare for ha venner i det hele tatt. Vi var og er nemlig veldig ulike. Selv den dag i dag skraper de pengene sammen for feste torsdag, fredag, lrdag, og sndagene blir brukt til fortelle hvem som pulte eller sugde den og den. Jeg, p den andre siden, har leilighet, samboer, hund, studier og jobb som opptar mye av tiden min, og konomien m disponeres med omhu. Nr det kommer opp et bursdagsarrangement p Facebook s VET jeg at de egentlig "driter" i at de selv har bursdag, de ser svidt p pakkene. De skal bare helle i seg mest mulig sprit og kunne ha en unnskyldning overfor foreldrene, for ha gjester i huset deres. For min del takker jeg derfor ofte nei. Jeg har verken tid, behov eller penger til skulle drikke meg dritings hver gang en venninne har bursdag. Hvis jeg blir invitert til middag, vinkveld eller noe lignende takker jeg selvflgelig ja(s lenge jeg kan selvflgelig). Da vet jeg at de ikke bare utnytter situasjonen for feste, det blir s upersonlig. I stedet kan man sitte sammen og feire bursdagsbarnet, ha ordentlige samtaler og nyte hverandres selskap. Jeg vet at det ikke er noe fasit p hvordan man skal feire, men er det ikke det bursdagsfeiringer skal handle om?

Kjempeviktig tema og godt skrevet! St p😊

Tusen takk for utrolig bra tema! Dessverre har det blitt mer og mer vanlig.. Tror ikke det handler om at folk ikke har "tid", men at man ikke gidder prioritere. Har man noen gode venner som fyller r kan man alltids legge inn tid og energi p feire. Kan man ikke komme p en fest, kan man mtes p en cafe for ha en hyggelig samtale sammen, verre er det ikke.. :) Selv gidder jeg heller ikke feire lenger, bygge opp masse forhpninger, planlegge, for s bli skuffa.. Derfor er det heller bedre heller tenke p noe man selv har veldig lyst gjre alene, som g p spa, det er trossalt DIN DAG :D

Utrolig godt skrevet!

Skriv en ny kommentar