Jeg er ikke invitert.

09.07.2017 - 12:24 73 kommentarer

Jeg har akkurat bladd gjennom alt av sosiale medier. Jeg gjør som regel det hver eneste morgen, men sjeldent med samme følelse som idag. Mine sosiale medier har vist frem festivaler, solbrune legger og lykkelige vennegjenger. Og jeg sitter og lurer på om jeg er den eneste som ikke var invitert med på festival, på fest og på grilling i parken. 

For noen er julen den tiden der de kjennes aller mest på ensomheten, for noen er det 17.mai og jeg lurer på om den verste tiden for meg er sommeren. Det er ikke nødvendigvis fordi jeg ikke omgås mennesker, ikke har det bra eller har ting jeg kan gjøre. Det handler mer om at jeg sammenlikner alt jeg gjør med hva alle andre gjør og at strekker meg etter hva alle andre gjør. 

Og at jeg dermed føler at alt jeg gjør ikke er bra nok. 

For jeg har vært på jobb, mens alle andre har badet i innsjøer, drukket vin i solveggen og vært på ferie med alle vennene sine. På en måte bryr jeg meg ikke, men på en annen måte sitter jeg igjen med å føle meg ubrukelig og håpløs, og det gjør at jeg får lyst til å logge av, kaste mobilen i veggen og slippe å eksponeres for hvor fint alle andre har det. Jeg forstår at det ikke gjelder alle andre, men det er sånn det føles. 

Det er ikke synd på meg fordi jeg føler det som jeg gjør, men det er et resultat av samfunnet vi lever i, et samfunn som handler om hvor flott alt er, hvor brun man har blitt og hvor mange øl man har drukket. 

Det er heller ikke feil av de som poster disse tingene, men de er også et resultat av samfunnet vi lever i, fordi vi har et konstant behov for å eksponere oss, vise frem hvor bra vi har det og hva vi gjør. Og det er helt lov å ha det fint, bra og være lykkelig - Ingenting er bedre enn det, det som er kjipt er at det påvirker meg så ekstremt. For min sommer er ikke ille, den føles bare ikke så bra ut som alle andre sin. 

Jeg vet at det er noe som heter at man må lage sin egen lykke, og jeg tror ikke nødvendigvis at man må være lykkelig for å ha det bra. Jeg tror heller ikke at alle som forteller om hvor flott alt er, er lykkelige. 

I år igjen føler jeg på ensomheten, den rare ensomheten som kommer fordi jeg ikke har haugevis av folk å henge med eller lage den beste sommeren noen sinne med. Jeg tror kanskje det sitter flere som av og til føler det som meg, og jeg tenkte derfor å si det høyt, selv om det er flaut, sårbart og kanskje en smule rart. Jeg håper ingen strekker seg etter min sommer, sånn som jeg gjør med mange andre. Jeg syntes det er på tide at vi begynner å strekke oss etter våre egne somre, og kanskje logge av litt. Sommeren min blir tross alt hva jeg gjør den til selv, ensom eller ei. 

Og du er ikke alene, hvis du føler det litt som meg. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 



 

// Marty

73 kommentarer

Charlie

09.07.2017 kl.13:10

Fint innlegg!! <3 Det er nettopp som du skriver- vi må skape vår egen glede, og slutte å sammenligne oss med andre. For det blir ikke bedre enn du selv vil at det skal bli!

Litt morsomt, for vi har i dag skrevet om ganske så akkurat det samme!

Klem
Charlie: HElT enig og tusen takk <3 skal sjekke ut!
Dette ranet, av meg, har hele Norgistan sitti og sett på, i alle år.

Så hva kan rettferdiggjøre dette sviket, fra nordmenna, mot meg, lurer jeg.

For noen innavla og svikefulle idioter dere er, hele gjengen.

Lisa

09.07.2017 kl.14:36

Har det akkurat som deg. Så skjønner hvordan du føler det. Har alltid hatt det sånn også, og nå er jeg 26 år. Jeg har aldri hatt en haug med venner heller.

Men det går fint:) det er bare kjipt innimellom! Spesielt på 17.mai, på sommern.. nyttårsaften.. 2.juledag eller andre spesielle dager folk samles 😅
Lisa: <3 enig med deg!

Rikke Rosenberg

09.07.2017 kl.16:35

Jeg kommer virkelig ikke over hvor fantastisk du er. For det første er du jo bare utrolig pen, men du har så fin personlighet også. Vet ikke helt hva jeg kan si, annet enn at du har helt rett. De menneskene som poster er bare livredde for å ikke virke alene. Er ikke sikkert de har det noe bedre enn oss. Men ja, det er ikke vits å sammenligne.

Jeg er hvertfall sykt sjalu på det livet du lever, med kjæreste, venner og en sykt hyggelig blogg. Ikke at jeg har det så fælt, men vil heller vært venn med deg enn uendelig mange andre!

Stor klemm! Og diggeræ
Rikke Rosenberg: Åh, kjære Rikke. Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på dette. Hvert fall tusen takk <3 ønsker deg en god sommer!

Tiril

09.07.2017 kl.17:44

Ikke vær flau over det innlegget. Jeg kjenner meg så godt igjen med alt du sa, og det er deilig å høre at jeg ikke er alene om de tankene.
Tiril: <3<3<3

Thea

09.07.2017 kl.18:50

hei. jeg føler det akkurat som deg, jeg har venner men hver gang de drikker blir ikke jeg invitert. jeg føler meg usynlig når det kommer til invitasjoner og jeg må alltid spørre om å finne på noe med jentene. jeg har ingen bestevenn eller en jentegjeng og jeg har kanskje 5-6 jenter jeg kan spørre om å finne på noe med, det er trist og jeg føler meg ensom i denne store folkemengden.. du er en utrolig flink blogger
Thea: sender deg en stor klem Thea, og tusen takk <3

Belinda Jakobsen

09.07.2017 kl.20:00

Har det HELT likt.
Belinda Jakobsen: klem til deg <3

Andrine

09.07.2017 kl.21:31

Takk❤️
Andrine: <3<3

Amanda

10.07.2017 kl.00:16

Hei. Dette traff meg rett i hjertet.. Jeg har det på akkurat samme måte. Har ikke lyst til å åpne verken instagram eller snapchat om dagen fordi det kryr av mennesker som koser seg med de store vennegjengene sine. Man får en følelse av at man er den eneste som ikke har en stor vennegjeng.. Det stikker i hjertet. Det gjelder ikke bare julen. Det er påskeferie, sommerferie og alle andre tider hvor folk samles. Jeg syns det er så rått av deg å si det høyt! Jeg skulle ønske jeg var like tøff som deg, og hadde jeg hatt en venn som deg hadde du vært en første jeg ville invitert med meg! Takk for at du er du.
Amanda: Takk for kommentar. God sommer og ta vare på deg selv <3

Lotte

10.07.2017 kl.10:24

Jeg har hatt det sånn i mange år..

Jeg jobber i sommer og driver å tar lappen.

Så holder meg der jeg bor pga det i sommer.

Det blir litt ensomt ettersom jeg har så og si ingen venner her jeg bor.

Men planen er at dette blir den siste sommeren hvor jeg bor alene.

Og jeg har tanker og plaber om å få dratt til Australia neste sommer. Og etter det få meg fast jobb. Og flytte sammen med kjæresten iløpet av året nå..

Jeg synes at veldig mange er falske og har sagt at vi burde møtes i sommer, folk i klassen min for eks. Også nå i sommer så kan se ikke når jeg spør og se spør heller ikke meg. Jeg føler at når folk sier det så er det mest for å være høflig..

Men jeg har genuint blitt sykt glad for å høre "begge er her i sommer så vi må jo finne på noe".. Men så merker at det er ikke noe som folk egentlig ikke mener..

Jeg føler at folk ikke er ekte når man prøver å få venner og bli kjent med folk som du synes er hyggelig. Men de har aldri tid da. Selv om de alltid sier at de vil finne på noe.

Jeg mener IKKE SI DET OM DU IKKE MENER DET.

Men god sommer Martine og kos deg i Syden!
Lotte: <3<3

Benedicte

10.07.2017 kl.15:39

Du er alltid invitert til/hos/med meg. Alltid! <3
Benedicte: <3<3

Maia

10.07.2017 kl.17:28

Dette innlegget trengte jeg! Føler på akkurat det samme i jula, 17. Mai og veldig nå på sommeren.. takk! <3 viktig å vite at man egentlig ikke er alene!
Maia: <3<3

anonym

10.07.2017 kl.17:49

kjære Martine! Jeg føler meg igjen i det du sier, til trosd for at jeg er en av de som kanskje dukker ofte opp på dine sosiale medier. For jeg er ikke den som blir invitert på alt, men det jeg da gjør er at jeg nyter den situasjonen jeg er i. Sitter jeg hjemme alene og alle andre er på fest/syden/festival, bruker jeg tiden på selvpleie i form av trening, lesing eller spakveld. Jeg bruker også tid med min familie noe som også ofte er plaster på såret! Masse klemmer til deg <3<3<3

Kristina

10.07.2017 kl.18:02

Jeg er 38 år, og dette kunne vært skrevet av meg. Det er AKKURAT sånn jeg og føler det - helt på en prikk! Godt jeg ikke er alene, og jeg tror vi er mange mange som har det sånn.
Kristina: <3 klem til deg

Tone

11.07.2017 kl.00:47

Jeg er 41 år, og dette kunne ha vært skrevet av meg også.

En invitasjon en gang i blant hadde vært hyggelig, i steden for at det alltid er jeg som må invitere. En invitasjon tilbake igjen hadde gjort mye. Jeg ønsker meg en vennegjeng og en hverdagsvenn. En som kan tenke seg å drikke vin på en ukedag, gå på kino eller ta en joggetur. En som vil være sammen med meg like mye som jeg vil være sammen med henne. Men alle jeg har spurt opp gjennom årene er så travle, så jeg gidder ikke/tør ikke spørre noen lenger. Og ingen spør tilbake, men jeg ser jo i sosiale medier at de gjør akkurat disse tingene - med andre. Det virker rett og slett som at folk har nok venner og ikke trenger flere?
Tone: <3<3

Christine

12.07.2017 kl.09:06

Ah Martine! Har ikke ord, dette traff meg midt i hjertet!

Ha en fin sommer! Det skal jeg ha, ensom eller ei. Klem <3

Steff

12.07.2017 kl.14:30

Kjære Martine!

Hvis det er sånn det føles, er det ikke best å bare unngå sosiale medier? Spesielt om sommeren, når det er mange andre ting å gjøre. Dette høres litt ut som et luksusproblem for meg. Men jeg skjønner tankene dine, absolutt.

Sett ting i perspektiv; det er så mange andre som ikke har venner, ikke får reist på ferie pga økonomi eller blir invitert med på ting.

Jeg er en sånn person og det er bare enormt befriende å ha nådd et stadie der man ikke bryr seg om slikt lenger. Tror nok dette kan ha med alder å gjøre også (har fylt 30).

Mitt råd; legg fra deg mobil og dropp sosiale medier. Bruk mye mindre tid på det, og lev livet hvor enn du er:-)

God sommer!

Hilde

12.07.2017 kl.14:41

Jeg blir 59 om et par uker. Har venner på face. Men ingen har tid til en treff og ingen invierer meg heller. Sånn har det vært hele mitt liv. I fjor sa 2 stk at de skulle ivitere på lunsj etter ferien. Nå er det vipps ny ferie. Jeg kan gå 3-4 dager uten og snakke m et menneske. Ingen ringer heller. Så mange er ensomme ja.

12.07.2017 kl.15:49

TUSEN TAKK FOR DETTE INNLEGGET!! Blir deprimert hver sommer pga jeg ikke har en "vennegjeng". Vi får tenkte litt positivt vi som ikke har en gjeng, vi slipper hvertfall alt dramaet som oppstår i gjenger, og baksnakkingen!!

Har slutta å være på insta og face nå som det er sommer, er lei av å føle på det presset ved å være sosial. Nå nyter jeg det fine været, selv om det bare er med familie eller bare meg selv.

Sølvi

12.07.2017 kl.16:04

Blitt 32 år nå, og den følelsen har jeg hatt siste 7 årene. Jobbene har tatt myyyyye tid og den ene etter den andre forsvant og fikk sin egen familie. Har funnet ut at NÅ skal jeg ut på tur alene for første gang til den store verden. Selfie sticken og meg skal dra rundt og oppleve eventyr. På veien kan alt skje :)

Josefine Fevang

12.07.2017 kl.16:26

Trur det er mange som føle det slik på sommerne og rundt jul. Men for og være ærlig så trives jeg veldig godt i mitt eget selskap. Men har selv merka når jeg for bilder og snaper at vennene mine eller familien min finer på ting vi aldri hører noe om så blir jeg ganske irritert og forbana. Men jeg har blitt flinkere til og ta det opp med de det gjelder. Jeg har heldig vis venner som jeg kan ta opp ting med når det kommer til og ikke inkludere andre.

Men har lært at ikke alle tar til seg ting. Og så lenge de er i senter av oppmerksomheten og for være med på alt så er det ikke så farlig med den ene som sitter igjen hjemme alene og blir bombandert med bilder og snaper.

Men også lært meg og ikke bry meg så mye om det. I år er min perfekte sommer meg og kubben på bil ferie. Holder mer enn nokk for meg. Bare jeg for senka skuldrene og slappa av litt så er det perfekt ferie for meg. Kanskje jeg gidder en sen kveld med venner... for se hva som skjer!

Maria

12.07.2017 kl.16:37

Jeg tror det er mange som kjenner seg igjen i det du skriver, inkludert meg selv. Har aldri hatt en stor vennegjeng men jeg har forskjellige venner som er i forskjellige gjenger. Jeg er mere den outsideren som aldri kommer helt inn i en gruppe, noe som jeg tror gjør at jeg heller ikke blir invitert til forskjellige festeligheter. Og når jeg selv prøver å fikse en koselig kveld med invitasjoner så er det nesten aldri noen som kan fordi dem skal være med "gjengen". Vi må bli flinkere alle sammen til å inkludere hverandre! Da tror jeg verden blir et bedre sted for veldig mange ♥️ god sommer!
Maria: <3<3 god sommer

12.07.2017 kl.16:53

Helt enig, men litt ironisk at du legger ut et bilde av deg med solbrune legger i syden selv da.

Mathias Folke Nordby

12.07.2017 kl.17:25

Jeg blir aldri invitert noe som helst jeg heller. :( Men det er noe jeg er vant med.

Ønsker deg god sommer :) Gjerne ta en titt på oljebarna sesong 3 Ensomhet Martine :D

12.07.2017 kl.17:48

Ta en sykkeltur 😃 det hjelper.

Otto

12.07.2017 kl.18:23

Det er vel ikke verre enn at det er mer naturlig å vise fram de positive hendelsene og øyeblikkene av livet, enn flyet man ikke rakk, namsmannen kommer og skifter lås pga manglende regning, de dagene av Spaniaferien med gråest skyer osv.

Det er ikke noe spesielt med vår kultur i det eller det minste irrasjonelt heller. Det er helt topp at folk fokuserer på og tar vare på det de bryr seg mest om.

Når det er sagt, jeg har selv kjent meg ensom og med et innholdsløst, utilstrekkelig hverdagsliv fordi jeg scroller gjennom venner og kjentes Best Of bilder/album. Psykisk skummelt i kombinasjon med arbeidsledighet.

Som var grunnen til at jeg holdt meg unna FB en stund. Etter ting stablet seg på beina har jeg ikke engang lyst til å begynne å engasjere med i det. Har konto, men bruker den ikke.

Et nytt problem er jo selvfølgelig at uten instagram, snapchat, facebook og Twitter må jeg selv holde meg oppdatert på sosiale happenings, ellers får jeg ikke vite om noenting! Ikke engang barnebursdager i vag famile eller viktige beskjeder i forbindelse med sånt.

Hilde

12.07.2017 kl.20:12

Ser det er mange her i samme situasjon. Noen som kunne tenke seg og møtes på Grønland på Asylet på Torsdag 20.7 kl 18 for en kaffe,øl eller vin? Jeg drar ditt. Er det fint vær setter jeg meg ute. Det er hun med grått hår til skuldrene dere kan se etter 😆

PerUlv

12.07.2017 kl.20:27

Sommeren er hva man gjør den til selv.

Man glemmer lett de som ligger syke og gamle og skulle gjort hva som helst for å kunne hatt en flott dag i sola som de bare kunne nyte og slappe av på.

Marius

12.07.2017 kl.20:31

Feilen din er å tro at alle andre har sommerfeelingen.

I-landsproblem. Get over it. Verden lider.

Orlando S

12.07.2017 kl.21:28

Hei; Skjønner du har disse følelsene. Men husk; Det er bare hjernen som spiller en et puss. Alle andre har disse negative følelsene i større eller mindre grad og. Facebook, Insta, etc. er en fake fremstilling av virkeligheten. Det er alltid en venn som har det fett til enhver tid, men ikke alle på en gang. Det er faktisk sant som Galantis sier; "They say searching for love is like searching for yourself. When you find yourself, you find love because they are the same."

Therese

12.07.2017 kl.21:31

Føler det på samme måte.

Jente 23, Bergen. Noen i Bergen som vil lage sommerstemning sammen med meg? :)

Ij

12.07.2017 kl.21:31

Samme her, men uten familie da foreldrene mine døde da jeg var 30 og samlivsbrudd nå (er 35). Tøft å finne nye venner i voksen alder.

Tommy

12.07.2017 kl.21:52

Det er et merkelig fenomen dette med sosiale medier, hvor mer eller mindre de aller fleste er fryktelig opptatt av å poste solskinns-sidene ved sine liv for å få mest mulig annerkjennelse. Det minner litt om ett par psykiske lidelser jeg har studert.

Alle som ikke er småbarns-foreldre har det ensom til tider, noen mer enn andre. Ikke bry deg om Facebook, fordi du finner ikke ett falskere virkelighetsbilde av andres liv. Finn deg en venn på Møteplassen eller Match og kom dere ut på tur å se verden. :-)

K

12.07.2017 kl.22:07

Flott at du setter fokus på dette. Jeg er en gutt på 2X år. Jeg har aldri før kommentert på en blogg, ei heller leser jeg blogger. Men dette var treffende, og denne følelsen som du beskriver tærer virkelig på til tider. Jeg synes også det er litt skammelig og "tabu" på samme tid, noe som gjør at jeg aldri tar det opp med noen. Føler da at jeg eksponerer mine svake sider, mens jeg vil virke sterk og selvstendig. Det er liksom ikke slik det "skal være" om sommeren, på en måte - og det er derfor jeg skriver anonymt. Rett og slett for ikke å risikere å bli konfrontert med dette. For meg er sommeren symbolet på en lettere depresjon, og en følelse av å ikke være inkludert.

Jeg har mange venner og en god jobb med gode kolleger, men blir sjeldent invitert ut eller på andre ting. Som oftest må jeg invitere meg selv med, noe som gjør at jeg er med på en del ting, tross alt. Gjør jeg ikke det dukker det ofte opp bilder o.l. om at dem koser seg et eller annet sted - uten at jeg har hørt om det. Man sitter da med en slags rar følelse av "er det noe galt med meg?", "er jeg ikke interessant for folk?", "hva må jeg endre med meg selv for å bli interessant?"

Men jeg har heldigvis innsikten som alltid får meg til å konkludere med at den rosenrøde virkeligheten ikke er slik den blir fremstilt på sosiale medier. Det har blitt viktigere å vise andre gjennom bilder hvor flott man har det, istedet for å leve øyeblikkene selv. Blir man eksponert for slik fra alle kanter hele tiden vil man føle et konstant press for å være på topp! Så vi er nok i en æra hvor en slik "depresjon" som dette er svært vanlig.

Bare aldri la den knekke dere. Ta et skritt tilbake, logg av de sosiale mediene, og la hodene deres hvile litt. Det finnes folk i verden som har det så utrolig mye verre, som hadde gjort alt for at en slik mild "depresjon" var alt de hadde å stri med i hverdagen.

God sommer til dere alle! :)

Knut Olsen

12.07.2017 kl.22:25

Det beste du kan gjøre for deg selv er å melde deg ut av sosiale media.

Christian

12.07.2017 kl.22:32

Muligens folk bør gå litt i seg selv også. Jeg har prøvd med enkelte, også deg Martine å bli kjent, du sa dette i fjor og jeg syntes synd i deg. Jeg har ikke mange venner, men tok en sjanse og du fulgte ikke opp noe særlig...det er i og for seg greit, ikke alt matcher. Men jeg tar meg selv i å tenke etter å ha sett vennesider også hvor folk sier det samme

"personer legger ut om hvor alene de er, men når folk bryr seg siles de vekk med et så finmasket nett at man kan lure."

Eller folk gidder ikke ta seg tiden å følge opp, engasjere seg og forventer andre skal engasjere seg i dem.

Hva forventer en da å sitte igjen med egentlig?

Jeg vet ikke hva din grunn er, men jeg tenker mange av de som sliter med venner bør kanskje også se fra eget ståsted om de tar kontakt selv med andre eller forventer folk skal ta kontakt med dem.

Vennskap er two way street, og det å etablere vennskap er vanskelig...løfter en ikke en finger eller viser interesse - hvorfor skal den andre bry seg da?

Benedicte

12.07.2017 kl.23:17

Heisann Martine:-) Dette er første gang jeg har klikket meg inn på bloggen din , jeg kom over dette innlegget via facebook. Jeg leste ordet ensomhet i forbindelse med sommeren og ønsket å lese mer om hvorfor sommeren fremkalte slike følelser hos deg. Etter å ha klikket innpå innlegget å startet å lese det , innser jeg hvor modig du er som tar opp dette. Det er vanskelig å fremstille livet på en måte som ikke lever opp til alle mystoriene av den samlende vennegjengen som sitter på brygga og nyter solskinnsdagen. Slik livene fremstilles på sosiale medier - som solskinnsdager.

Denne bloggen kommer jeg til å huske og jeg kommer til å lese den ofte , fordi ordene dine trekker leserne inn i den virkelige verden- skyene(hverdagens problemer) som kommer foran solen på "solskinnsdagene"våre.

Etter å ha lest gjennom det givende innlegget ditt ser jeg at mange mennesker kommenterer og skriver at de er enige.. Og de som kommenterer og synes dette er oppstyr rundt ingenting og mener det finnes verre ting har helt rett, det finnes verre ting. Ting kunne vært verre , men samtidig kan ting bli bedre for oss dersom sosiale medier ikke trigger av tanker som deretter fremmer dårlige følelser, de kritiske kommetarene bygger på at sosiale medier ikke fører til situasjonen du og jeg og andre sitter i mener de? Er det ikke tragisk hvordan sosiale medier påvirker oss mener de?...... Vi står sammen og det er godt å vite at når jeg leser inne på denne bloggen sitter flere med samme følelser, vi er ikke alene...

Gleder meg til å følge med videre:-)Hjertelig hilsen en 19 år gammel jente, som håper vi klarer å tenke alternative tanker og ikke la sosiale medier ha kontroll over oss!

Jahn Gorakh

12.07.2017 kl.23:45

Hei du!

Veldig bra blogginnlegg!

Jeg er Facebookvideo-komiker og standupkomiker. Jobber med et show til høsten om sosiale medier som heter "Sosiale Gorakh" og du påminnet meg mye viktig og inspirerte meg, takk for det! Og stå på!

Jahn Gorakh! 🌞

Anonym

12.07.2017 kl.23:53

Viktig tema som blir tatt opp. Skriver her fordi jeg føler helt det samme. Er selv 20 åra og synes generelt at de siste årene har blitt veldig ensomme spes på sommertid. Sommeren er en tid hvor man i prinsippet skal kunne møte andre som man ellers ikke har tid til pga skole, jobb, etc, men som man likevel ikke møter fordi ingen av partene tar kontakt. For min del har det blitt slitsomt å være den som alltid må ta kontakt hvis jeg vil sosialisere, hvis ikke tar ingen kontakt med meg. Og jeg har egentlig ikke noen nære venner som jeg føler jeg kan kontakte for å spørre om de henge sånn random.

Sosiale medier hjelper heller ikke veldig hvis man har mild depresjon.

Men helt ærlig hvis det er en ting som har hjulpet meg litt, så er det å holde seg selv okkupert. Ikke sitt hjemme å kjed deg. Anbefaler å jobbe hvis du kan, trene (selv om jeg gjør lite av det selv), gå turer, prøv å finn en ny interesse/hobby, eller bare lad opp batteriene før skolestart til høsten. Tiden er for knapp til å bry seg hva alle andre gjør med sin tid. Og forhåpentligvis så vil gode venner komme i våres liv fremover sånn at vi slipper å kjede oss :)

13.07.2017 kl.00:15

Har billett til troll rock hvis du hive deg med. Helt gratis segg

stine

13.07.2017 kl.00:29

Men hva med Grunde da? Inviterer ikke han med deg på ting?

anna

13.07.2017 kl.01:35

Du tror ikke nødvendigvis man må være lykkelig for å ha det bra!?

Andreas

13.07.2017 kl.01:56

Martine<3<3 god sommer

Beate

13.07.2017 kl.02:14

Hvor mange har du invitert med deg? ;)

Kvinne40

13.07.2017 kl.11:08

Hei

Veldig bra skrevet. Tror alle føler eller har det sånt i blant. I dag er vi bare mer eksponert via sosiale medier.

Følte meg ofte venneløs i ungdomstiden og i begynnelsen av 20 årene.

Men da hadde vi ikke Facebook , Instagram osv så visst jeg var på hytta med mine foreldre så fikk jeg ikke med meg hva alle de andre gjorde på.

I den tiden ble vi veldig spart for det, jeg trivdes i mitt eget selskap og og brukte mye av tiden til å lese og tegne.

Hadde heldigvis ei hytte venninne og vi gikk ned til sjøen og badet og hadde de beste samtalene uten å tenke på å dele alt vi gjorde på sosiale medier.

Traff mannen min senere i 20 årene. Fikk barn i den tiden Facebook kom. Etter at Facebook kom så har jeg merket at jeg og sammenligner meg mer med alle andre. Både når det gjelder ferier, trening, kosthold, klær , venner , jenteturer osv.

Føler jeg ikke alltid strekker til, har ikke venninne gjeng som jeg kan dra på tur med, ikke har vi så god råd heller at jeg kan gjøre det så ofte heller.

Tanker som surrer i hodet mitt når jeg blar nedover Facebook , Instagram og snap.

Jeg er trener ikke nok

Jeg er ikke så mye med venninner på festligheter

Jeg er ikke så kreativ med barnebursdag , kaker osv

Jeg har ikke de "rette" klærne

Jeg begynner å se gammel ut, men "alle" andre klarer å holde seg unge

"Alle" klarer å trene seg opp til halv maraton, jeg har mistet helt motivasjon til å trene.

Jeg må stadig jobbe med selvfølelsen min for å ikke la dette påvirke meg.

Dette er tanker som dukker opp når jeg har litt tunge dager, de bedre dagene så klarer jeg å glede meg over andres fremgang, ferier, venninne turer osv.

Heldigvis er flere og flere åpne om akkurat dette temaet i dag. Men tenker mye på mine barn som skal vokse opp i dette mer "presset" samfunnet.

Line

13.07.2017 kl.13:38

Gjør noe med det da vel! Logg deg av. Slutt å blogge. Lev livet ditt i stedet! Ikke les hva andre gjør, men skap dine egne minner i stedet. Mens du sitter å surfer og skroller, så går faktisk livet sin gang. Se deg rundt, gå i naturen, reis, oppsøk mennesker i stedet for å observere dem! Og prøv å gjør det uten å dokumentere alt for å dele det på nett. Du sier du er klar over at du må skape din egen lykke. Men så gjør det da! Ser en tendens på umodenhet her, og du vil nok oppdage at jo mer moden/voksen du blir, jo mindre vil du sammenligne deg med andre. Lykken finner du ikke ved å prøve å leve som andre gjør. Og et tips til slutt: Klag mindre, tenk mindre på deg selv og oppsøk folk du kan hjelpe, vær der for andre i stedet, sett pris på hver minste ting. Da vil du kanskje forstå hva lykke er og lære deg og beynne å kjenne på den.

Morten

13.07.2017 kl.13:53

Kanskje ta kontakt med folk, uansett så bare å kontakte meg, alltid hyggelig å bli kjent med nye mennesker.

sina

13.07.2017 kl.15:29

Derfor hater jeg sosiale media og har verken

FB..INSTA OSV..

For oss voksne blir det som å lese jobbmail konstant hele tiden. Topplokket får ikke fred uansett. Det er faktisk en grense for hva topplokket kan lagre på hardisken sin. Ikke rart de unge konstant er trett og utslitt. De får jo aldri fred!

Og det er selvsagt ikke ungdommen sin skyld. De vokser opp med dette og de blir stadig yngre før de får telefon og desverre tilgang til alt dette.

Klart en blir ensom når en stadig blir påminnet om det alle andre gjør. Og uansett om en selv gjør ting så føles det ikke godt nok. Vær stolt av at du jobber...det lærer du svært mye av og vil hjelpe deg senere.

Min jente på 18 jobber og mye i sommer og blir gal av å høre hva alle andre gjør...renner inn med snapper og oppdateringer døgnet rundt! En helt håpløs utvikling som er svært skadelig. Tror det blir mye mer fokus på det i fremtiden for det er så mange unge som sliter!

Jan

13.07.2017 kl.21:08

Noe jeg akseptert er det at jeg liker vær ensom. Kos vær på fester og møte mennesker men ikke noen som kjem skikkelig nær meg. Ikke noe som skjønner når jeg forteller om min verden , og med en gang jeg siger noe som kan såre meg så kan jeg vær sikker de går til angrepp med en gang. Best vær stille, ikke si noe til noen.. Håper du har venner rundt deg, i hvert fall 1 som du kan snakke med. Med dette ønsker jeg deg en fin kveld og håper du koser deg i sommer / Jan

Harald

13.07.2017 kl.22:26

Hei Martine,

Føler på mye av det du skriver.

Det værste for meg er egentlig å se de du trodde var dine venner, kose seg og være på tur. Eller det er ikke det værste, men når de ikke spør eller tar kontakt for å spørre om jeg vil være med. Har ingenting imot at de hygger seg, men de kunne kanskje la være å fortelle hvor enormt hyggelig de har det. Jeg sitter igjen alene, men heller det enn å føle meg ensom sammen med de.

Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen, det er for lite kjærighet i verden idag.. <3

Bjørn-E

14.07.2017 kl.06:43

Å Huff.

14.07.2017 kl.13:05

Likte dette innlegget veldig godt! Føler på mye av det samme.

Ingeborg

14.07.2017 kl.14:45

takk for at du skrev dette!

Camilla

16.07.2017 kl.23:18

Kjenner meg veldig igjen her ❤️ Jeg også har mange venner, men jobber mye og er ikke med på alt og da føler man seg litt utenfor.. dessuten har jeg liksom ikke samme interessene som mange av de rundt meg. Jeg synes også at det er vanskelig å få "nye" venner her i Norge, alle har liksom vennene sine fra barneskolen og er ikkke så interessert i å bli bedre kjent med andre eller invitere dem med på ting.. skal prøve å logge av litt i sommer! :)

Emilie

17.07.2017 kl.18:51

Blir trist av å lese dette, men på en annen side tenker jeg at dersom man opplever det slik ved flere anledninger,hadde jeg prøvd å gjøre noe med det ved å fks høre med bekjente/venner om de vil være med på festival eller lignende istede for å forvente at en blir invitert selv. Er nok flere enn du tror som tenker akkruat som deg.

Birgitte Østby

20.07.2017 kl.02:22

nei, du er ikke alene om det her..
Birgitte Østby: <3

Charlotte N

21.07.2017 kl.19:49

Ramla over bloggen din på Facebook der noen hadde delt innlegget ditt "Jeg er ikke tjukk, jeg er glad" og herregud så glad jeg er fordi jeg fant den! Elsker attituden din og all "body positivity'en"! Endelig fant jeg en blogg som jeg ikke føler meg guilty av å lese og som jeg ikke ender opp å sammenligne meg selv/nedvurdere meg selv, men ler litt av min egen selvopptatthet! Og dette innlegget var som jeg skulle skrevet det selv.. Sosiale media gir meg alltid den rare, litt vonde ensomhetsfølelsen i brystet om sommeren (og jula og 17 mai og nyttårsaften..). Godt å høre at man ikke er alene! Selv om man innerst inne kanskje vet det, og bare syns synd på seg selv. Btw, skulle du lese dette innlegget; kan jeg spørre hvilken strl du har i den nydelige røde "calico" kjolen fra Shein? Er ikke noe kjoleperson, men den så både fin og behagelig ut, og lurer på hvilken strl jeg skal legge meg på!

anne

25.07.2017 kl.21:03

Jeg sier som Harald her " Det værste for meg er egentlig å se de du trodde var dine venner osv".. For akk den føler jeg også på.. Jeg har ikke mange å være med når jeg drar hjem for sommeren, og det er samtidig både den her " jaja dem får bare kose seg, jeg driter i det" og " hva er galt med meg, hvorfor blir ikke jeg invitert".. Det er fryktelig sårende og det stikker spesielt når man faktisk trudde at de man trudde var ens venner gjør ting uten deg... Har lest innlegget ditt før, men valgte å ikke kommentere før nå. For nå gikk jeg faktisk inn på min snapchat for å se på hva andre har sendt til meg og jeg ser på 2 snapper fra to ulike personer, men jeg ser at de er på samme plass og at disse personene er sammen.. og det er to av mine " venner".. og da tenkte jeg på innlegget ditt og tenkte nå må jeg få luftet litt her... Og det verste er at jeg har spurt den ene personen som sendte meg snappen om vi skulle finne på ting, om vi skulle dra å drikke og hele tiden prøvd å få noe til.. og det her er det man får tilbake... Veldig kjedelig..

Skriv en ny kommentar

hits