(Dette var det eneste treningsbildet jeg fant i farta… Tar altså svært sjeldent treningsbilder av meg selv)
Jeg har fått tilbake treningsmotivasjonen. Den dukket opp fra ingen sted, og jeg stor trives med det. For første gang på lenge er det lystbetont, og det gjøres fordi jeg vil, ikke fordi jeg føler at jeg må. Jeg ønsker å ha et bevisst forhold til både kropp og trening, men jeg skremmes litt når noen gang på gang påpeker at man er et dårlig forbilde fordi man trener. Jeg vil nemlig tørre å påstå at man da har misforstått litt. For konseptet med trening har muligens tatt litt av, for det handler om så vanvittig mye mer enn kropp og utseende.
På en måte skulle jeg ønske at trening kun ga utslag på vår psykiske helse – For den blir faktisk bedre av å trene.
For jeg tror ikke vi kan normalisere holdinger om at sunt kosthold og trening er feil. For det stemmer jo overhode ikke. Det vi må ta tak i er holdingene til hvorfor vi gjør det og finne gleden til å gjøre det. For hvis målet kun er å bli digg, få sprettrumpe og smalere midje, kan det umulig være lystbetont, og det er vel da trening ikke er bra?
For trening har blitt så forbanna glorifisert, og alt handler mest om hvordan du kan trene deg smalere, lettere og større. Det handler ikke om hvordan du kan trene deg mer positiv, gladere og til en bedre psyke. Det å trene har blitt status og prestasjon som mye annet, og jeg nekter å la det bli enda en arena der jeg føler at jeg må prestere for å holde følge, og for å være bra nok.
Jeg vet nemlig at trening er bra for meg, og jeg lyver hvis jeg påstår noe annet. Selv er jeg ekspert på å finne unnskyldninger for å slippe, og jeg ønsker heller å bli flinkere til å akseptere at jeg ikke gidder, orker eller har motivasjon, fremfor å finne alle andre unnskyldinger for å la være.
I vår kamp mot kroppspresset er vi flinke til å bygge opp en rekke gode holdinger, men vi må ikke glemme hva som er bra for oss. Merk at jeg ikke viser til vekt eller størrelse, men at trening på ingen måte er feil, og at vi må slutte og snakke ned trening og gode vaner.
Man aksepterer nemlig ikke kroppen sin noe mer eller mindre hvis man spiser tre kuler is fremfor tre gulrøtter. Så vi må slutte og lage fasiter, og heller forsøke å lage vår egen fasit, og finne en balanse for hva vi syntes er greit. Jeg er ikke et dårlig forbilde om jeg velger å trene eller ei. Samtidig er det ikke min oppgave å lage maler andre kan stå fritt til å sammenlikne seg med.
For vi må ta vare på oss selv, for det er så sinnsykt verdt det.
// Marty
