“Seriøst pappa, selvfølgelig gjør jeg ikke sånn”

Nesten hver gang jeg er på en fest, kommer tilbudet om jeg ønsker noen sterkere saker. Om jeg vil ha hasj, kan det skaffes på et blunk. Hvis jeg vil ha noe annet kan det også skaffes. Jeg har aldri prøvd, men holdningene rundt disse stoffene hos mine jevnaldrende skremmer meg. Det skremmer meg fordi “hasj ikke er så farlig”, fordi “det ikke skader å prøve” og fordi “man bare gjør det på fest”.  

Ungdomskulturen er en helt annen i dag, enn det har vært tidligere. Jeg forstår at generasjonen som har oppfostret min generasjon også tok seg en fest, og jeg forstår at det var folk som røyka da også. Jeg forstår at folk ble fulle da også, at folk prøvde sterkere saker, at folk hadde grøftesex og tunge dager. Men det handler ikke om det, og det forsvarer ikke det faktumet av dagens begrep av festing. For jeg kjenner altfor mange som i utgangspunktet bare benytter seg av disse stoffene på fest, men som sakte men sikkert begynner å arrangere fester, for å kunne benytte seg av disse stoffene.

Jeg har full forståelse for at de fleste fra min generasjon kommer til å klare seg utmerket. Jeg skjønner at de fleste kommer til å nå målene om å bli leger, ingeniører, advokater og politi. Og antakeligvis møter man som forelder kun fasaden og arbeidet mot drømmejobben. I form av karakterkort, våkne netter og stress-anfall. Men. Hva med de som aldri gir seg? De som aldri slutter? De som aldri slutter å feste?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Seriøst pappa, selvfølgelig gjør jeg ikke sånn”

For terskelen for å bruke narkotiske stoffer er lav. Skremmende lav. Med holdninger og forklaringer som: “Det er noe alle gjør”, “Som politi er det jo greit å ha prøvd da”, “Alkohol er mer farlig enn mange narkotiske stoffer”.  For vi hører kun om de som ikke merker noe, de som fikk det sinnsykt fett. Vi hører sjeldent om de som bæsjet på seg, som begynte å gråte, som ble sinte og som ble avhengig, når de bare skulle prøve.

Det finnes ingen aldergrense på dagens og gatas festing, og alt er tilgjengelig. Det finnes ikke behov for legitimasjon på gata, og det er der det bugner av alt. For er du redd for å legge på deg av alkoholen, kan du ta deg en pille for samme effekt. Vil du har sterkere saker er det rett rundt hjørnet. Smuglerspriten eller barskapet til pappa er også lett tilgjengelig. Og brukerne har ikke nødvendigvis fylt 18 år. Ikke alle har begynt på videregående en gang. 

Jeg vet ikke hva som er årsaken til våre holdninger og får såkalte festing. For dagens festing består av så enormt mye mer enn noen drinker og et dansegulv. 

Og hvem har egentlig ansvaret for 15 åringene som jeg møter på gata? Som gir gutta fri entre inn i barnerumpa du nettopp føler du har sluttet å tørke? Som verken husker sitt eget navn, eller hvor de bor? Fordi de er høye som fjell? 

Jeg forstår at det er behagelig å slenge ut en lapp fra designer-sofaen, med vinglasset i hånden når de er på vei ut av døren. For dine barn er selvfølgelig ikke en del av det man hører om. Som man egentlig ikke vil høre om. Og de forteller det jo selv, gjerne i form av at “Seriøst pappa, selvfølgelig gjør jeg ikke sånn”. Samtidig som de allerede før du har fullført din egen vinkartong glemmer fatning, drømmejobben og at de selvfølgelig ikke gjør sånn. 

Jeg er kanskje tidens største sladrehank, men jeg blir skremt. For det handler ikke om at man ikke skal få ta seg en fest, at man skal drikke mer enn man tåler i løpet av ungdomsårene eller at man skal utforske. Det handler om måten det gjøres på. Det handler om mindreårige og dårlige unnskyldninger. Det handler om foreldre som ikke har peiling og stoffer som skader deg.

Det er klart man skal få ha dårlige one nights-stands i ungdomsårene, at man skal løsrive seg fra foreldrene, teste grenser og utforske. For ja, min generasjon er bedre enn på lenge. Vi presterer bedre enn noen gang og vi sliter mer psykisk enn tidligere. 

Jeg vil tørre å påstå at alt henger sammen, og at de som unnskylder seg med at hasjen gjør de roligere, at de trenger å drikke og at de bare skal ta én pille, sliter med noe større enn lysten til å feste. Og det er der man som forelder burde komme inn fra siden, dra ut kjøkkenstolen og se ungdommen sin i øynene. 

For syntes egentlig dere foreldre det er helt i orden at barna deres røyker hasj? At barna deres ligger seg inn i sosiale settinger? At barna deres bruker deres lønninger på å “passe inn”? 

Hvis svaret er ja, har jeg ingenting med det. Men hvis svaret er nei ville jeg tatt praten. For det er stor sannsynlighet at det gjelder barnet ditt. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

Foto: Annie Hyrefeldt
 

// Marty