Tidligere i dag satt jeg på Oslo S. Jeg satt og betraktet en venninnegjeng som satt og snakket. Egentlig hørte jeg ikke etter, for en eller annen artist jeg hørte på overdøvet latteren og samtaleemnene til gjengen. Jeg satt helt i min egen verden og funderte på hvor gamle de var. 14 år? 16 år? Jentene ventet på toget, og i det de reiste seg opp for å gå så jeg at en av jentene braste ut i hysterisk latter. Nysgjerrig som jeg var stoppet jeg den bråkete musikken for å få med meg hva som skjedde.
Den ene venninnen med lyse rosa bukser hadde blødd gjennom. Sikkelig. Jeg kjente min egen livmor vri seg og at jeg begynte å svette selv. Jenta begynte å gråte, irritert på venninnene som kun sto der og lo. Jeg hørte at hun spurte en av de andre venninne om å låne hettegenseren hun hadde på seg, og motvillig ga venninnen den fra seg, etter å ha kommentert at hun må ha den tilbake hvis det skulle bli kaldt.
Jenta som gråt spurte venninnene om hvorfor de lo, og de svarte at de ikke visste. At det er typisk. At sånt jo skjer, og at det suger å måtte gå rundt sånt. At det er kleint. At det er litt flaut.
#Blodræv.
For ja, sånt skjer. Og ja, det suger. Jeg aner ikke hvem jenta var, men jeg kan trøste med at jeg blødde gjennom i sofaen til God Morgen Norge i dag morges jeg også. Og at det er HELT normalt. Jeg syntes det er så rart at vi jenter har en sånn holdning til noe som er så naturlig, dritt og gjenkjennelig. For nei, mensen er ikke kleint, det er ikke typisk og det er ikke flaut.
Det er blodig, fruktbart og føles sjukt unødvendig.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
Fint innlegg og det er dessverre sånt som kan skje 🙂
E alltid skjipt når sånt skjer men eneste man kan gjøre e bare gi litt f og fortsette som før, for man kan ikke styre kroppen 🙂 Har selv opplevd å blø igjennom ei trang dongeribukse og ikke litt heller, men heldigvis var den mørk!