Det å se terroren i øynene

Categories Tanker 💭


 

Jeg har tatt turen til Stockholm idag. Til tross for at de fleste har anbefalt å holde seg unna Stockholm, har jeg valgt å dra hit. Hvorfor vet jeg egentlig ikke. Akkurat nå kunne jeg dratt til alle andre steder. København, Berlin eller Paris. Nå er jeg glad for at jeg ikke befinner meg i Paris, med tankene på skyteepisoden som har funnet sted der i kveld. Samtidig så har jeg møtt svaret på de grusomme terrorhandlingene idag. Gatene i Stockholm er nemlig fylt med kjærlighet og samhold. Holdningene og verdiene Stockholm utstråler akkurat nå, trumfer faktisk all terror og alt hat. 

Gatene og hendelsesstedet vitner ikke om hat, de vitner om det helt motsatte og det rører meg. Det rører meg hvor sterk godheten er, og hvor mye godt vi mennesker kan skape med å legge alle fordommer og hat til side. Terroren er skremmende, og jeg har personlig valgt å ikke la den begrense meg. Jeg vil ikke være redd, og jeg tror ikke vi tjener på å være redde. Disse handlingene skjer, og det finnes ingen fornuft rundt det. Det er ingenting annet en sårt, vondt og skremmende.

En ung gutt har skrevet et brev til ofrene av Stockholms-terroren, og det fikk meg til å tenke. Det prydet den fargerike veggen fylt av kjærlighet, og nå som det ser ut som det akkurat er begått en ny terrorhandling i Paris, så vil jeg gjerne dele det. Det er nemlig så sant, og så riktig. Når det kommer så nært, forstår jeg faktisk hvor viktig det er å se, elske og leve. 

 

Hvem var dere?

Noens barn?

Noens foreldre?

Noens søsken?

Noens venn?

Noens kollega?

Noens klassekamerat?

Noens slektning?

Noens nabo?

Hadde vi møttes?

Hadde blikkene våre møttes?

Hadde dere nådd deres mål?

Kanskje passerte vi hverandre for opptatt av vår egen hverdag?

Om vi gjorde det, var jeg høflig?

Om jeg ikke var det, kunne dere se at det var stresset som krevde sitt og at det ikke hadde noe med dere å gjøre?

Så dere hva jeg gjorde?

Så jeg hva dere gjorde?

Så jeg dere?

Hverdagsmedborgere

Forrige uke fantes dere i livet mitt

Livet er skjørt som rispapir

– John


 

// Marty

1 kommentar

1 thought on “Det å se terroren i øynene

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *