Sminkefri påske

Oppdatering på “Prosjekt Sminkefri”
 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Jeg skal ha en sminkefri påske”, sa jeg til mine nærmeste rett før høytiden inntraff. De smilte, nikket bekreftende og spurte hva jeg skulle gjøre hvis vi skulle ha gjester, hvis vi skulle på kafe og hva jeg skulle gjøre når jeg skulle jobbe. Jeg stilte også meg selv alle disse spørsmålene, i tillegg til spørsmål som om kjæresten min kom til å slutte og syntes at jeg var fin hvis jeg gikk så mange dager uten. Allikevel hadde jeg ikke noe annet svar enn at jeg skulle gjøre det, uansett. Hvorfor vet jeg ikke. 

Jeg har en stund nå hatt en prosjekt gående. Mitt helt eget “Prosjekt Sminkefri”. Prosjektet har ikke omhandlet noe store forvandlinger eller tiltak. Eller jo, for så vidt. Det har nemlig vært tiltak for meg å stå over det å sminke meg. Flere har lurt på hvorfor jeg har valgt å ha dette prosjektet. Mange har kommentert at sminke er helt greit, og at det ikke er noe jeg burde skamme meg over. Men for min del har nemlig ikke prosjektet handlet om å skamme meg for å bruke sminke, men følelsen jeg har båret når jeg ikke har hatt på meg min daglige maske. 

Jeg er ikke en av de naturlige skjønnhetene. Personlig er jeg glad i det naturlige, og er realistisk. Jeg er finere med en runde sminke, ferdig snakka. Problemet mitt er den klumpen jeg konstant bærer når jeg går uten. Det handler ikke om når jeg støvsuger hjemme, har hjemmekontor eller når jeg er på trening. Det handler om svakheten jeg personlig føler uten. Det handler om at jeg føler at jeg mangler beskyttelsen min. Det handler om sårbarhet, og det å være naken.

Det er nesten ironisk å skrive det, for jeg er fullstendig klar over hvor komisk det høres ut. Det er viktig for meg å påpeke at det ikke handler om å slutte, men å kvitte meg med grunnen til at jeg hver eneste dag sminker meg. For noe som egentlig er gøy, har blitt en tvang. 

Æsj, så sinnsykt håpløst.

Men, i påsken har jeg klart det. Jeg har klart å la være. Selv på jobb! Det er faktisk ingen som har kommentert det heller. Jeg har ikke lagt ut et eneste bilde på Instagram, noe jeg vanligvis gjør hver eneste dag. Sannheten er at jeg ikke har følt meg fin nok til å gjøre det, men, jeg har allikevel tatt et stort steg. Jeg har nemlig tatt meg selv i å stå opp, uten å ofre det en tanke. Jeg har følt meg tilfreds, og av og til fin. 

Jeg har hatt godt av det, klumpen i magen har hatt godt av det og selvtilliten har hatt godt av det. Jeg drar nok på meg maska mi i morgen, men mest fordi jeg vil og fordi målet mitt er å slippe å føle at jeg må. Det tar tid, men jeg skal klare det! 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty