Her om dagen travet jeg gjennom Oslo og ble stående på et gatehjørne. Tvers over gaten sto det en mann og solgte =Oslo. Jeg ble stående og betrakte mannen. Mannen minte meg om pappa, og jeg vil anslå at han var på samme alder. Han så godt ut, var blid og hilste hyggelig på alle som gikk forbi.
Det som fanget oppmerksomheten min var alle menneskene som gikk forbi. Alle menneskene som travet forbi i sine viktige verdener, på vei til møter, toget og for å hente barna i barnehagen. Mannen spurte de fleste om de ville kjøpe et blad av han, og de færreste svarte. De aller fleste gikk faktisk rett forbi, uten å i det hele tatt se på mannen.
I ren nysgjerrighet gikk jeg bort til mannen, mest for å si hei. Jeg klønet litt med ordene mine, mest fordi jeg egentlig ikke visste hva jeg skulle si. Skulle jeg fortelle mannen at jeg syntes synd på han? At han så bra ut til å være narkoman? Skulle jeg spørre om han kjedet seg? Hva sier man egentlig til en “narkis”?
Mannen presenterte seg og lurte på om jeg ville kjøpe et blad. Jeg lot være å kjøpe med min planlagte bolle og kakao, og brukte heller pengene til å kjøpe et blad. Ikke fordi mannen forventet det, men fordi jeg hadde oppriktig lyst.
Mannen var nemlig ikke farlig. Han luktet ikke vondt. Han snakket ikke stygt. Han var ikke rusa. Han var ikke ubrukelig. Han beriket faktisk dagen min.
Mange av oss har latt seg fascinere av TV 2 programmene til Petter Nyquist om Norges uteliggere. Mange av oss har vist empati, støtte og kjærlighet, og mange av oss glemmer som vanlig. Jeg vet ikke grunnen til at vi ikke er hyggelige, ikke kan takke pent nei og grunnen til at vi tillater oss å se ned på disse menneskene. De må jo være nødt til å gjøre noe feil, siden så mange tillater seg å se forbi, og gå ignorant forbi. Hvis argumentet er at de er skumle og at du ikke liker narkomane, så syntes jeg virkelig du skal trå ut av boblen din og stoppe neste gang du ser en som selger et slikt blad.
De er nemlig ikke slemme. De er nemlig ikke stygge. De er nemlig ikke rotter. De er så sinnsykt mye mer enn fordommene vi bærer på, og jeg skammer meg over at man kan stå på et gatehjørne og observere hverdagsmobbing på sitt beste. Ikke fordi man ikke kjøper et blad, men fordi man himler med øynene og ser forbi. Fordi man tror at man er så mye bedre.
// Marty
Utrolig bra skrevet, de kan virke utrolige “farlige”, men så er de bare så utrolig koselig.
En annen ting man kan gjøre er å kjøpe en kaffe og en pølse eller noe til de, for da vet man at pengene går til mat, og ikke andre ting☺
Så enig <3 :*
Lunaen: <3
Enig. Ikke hyggelig å omtale noen sånn. 😏 Nei jeg gjør ikke det men en gang så jeg to stk begynte å knuffe mot/med hverandre. Litt dårlig gjort og jeg skvatt faktisk. Håper det gikk bra med dem.