Dårlig forbilde fordi jeg trener

Jeg har lenge fulgt fitness-utøvere, bloggere og store Instagram-kontoer. Disse profilene oppdaterer meg med daglig påfyll, påfyll av strenge regimer, polerte kropper og avokadoer til lunsj. Trening har vært en stor del av meg i mange år, mens jeg de siste årene har trent mer fordi jeg har følt at jeg har måttet, fremfor at jeg har hatt lyst. Jeg har kastet meg på tredemølla fordi bikinisesongen har nærmet seg, fordi gårsdagens sammenkomst tilbød litt for mye av det gode og fordi samvittigheten min har fortalt meg at jeg burde.

Dette er ting jeg er bevisst på, og ting jeg jobber med hver eneste dag. Den siste tiden har treningsgleden dukket opp igjen, og tankegangen har endret seg. Det har vært gøy å trene, jeg har fått energi og jeg har følt på mestring. Annen mestring enn at jeg løper litt lenger fordi kaloriene øker, annen mestring enn å droppe den ekstra porsjonen med middag og annen mestring enn  å tråkke opp på badevekten. 

Jeg tror ikke det handler om ærlighet å tørre å si de tingene høyt, men at det handler om å være menneskelig. For jeg tror det er menneskelig å bli påvirket, påvirket til å tro at man må være bedre enn man er, noe som egentlig betyr at man ikke er bra nok. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bra nok – Til hva da?

Jeg tror at uansett hva du bedriver, så tenker du over påvirkningen, eller merker den. På en eller annen måte. Hvis du ikke gjør det, vil jeg gjerne lære meg oppskriften. 

Sammen med min økte treningsglede, har energien økt, og humøret bedret seg. Kroppen min har ikke hatt noen endringer, men akkurat nå har ikke det vært viktig – Det er ikke viktig. 

Her om dagen fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg trente, jeg som var et så godt forbilde. 

Jeg har tenkt mye på dette, mye fordi jeg overhode ikke trener for å være et godt forbilde og fordi jeg aldri har latt være å trene – Fordi jeg har vært redd for å være stemplet som et dårlig et. Jeg har nemlig aldri stått over en treningsøkt fordi jeg har vært redd for hva andre har villet si hvis jeg trener, men fordi sofaen, Netflix og helt andre ting har fristet. 

Jeg håper ikke det å trene handler om å være et dårlig forbilde, for da har vi misforstått. Da har jeg misforstått. 

Personlig tuller jeg ofte med treningen, men mest for å ufarliggjøre det for meg selv og fordi treningen for min del er svært useriøs. Jeg vet at trening er viktig for meg, og jeg vet at balansen er viktig for meg. Det som derimot er uviktig er hva artiklene, Instagram-kontoene og badevekten forteller meg. Jeg tror nemlig at så fort jeg klarer å glemme de at balansen kommer, fordi jeg da styrer selv. Fordi jeg da ikke konstant higer etter noe jeg egentlig ikke ønsker å være. 

Jeg er ikke et dårlig forbilde fordi jeg trener, for de treningsøktene jeg kanskje fullfører i løpet av en uke ikke handler om hvem jeg er – Men om at jeg ønsker å ta vare på meg selv. 

Trening er ikke usunt, trening er det vi gjør det til – Og hvem vi ønsker å sammenlikne oss med. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: Martinehalvs 

// Marty